Page 1


NORSK 8 Marte Blikstad-Balas Christoffer Beyer-Olsen Mette Haustreis Kapittel 3 - Midt imellom Introduksjon og læringsmål for kapitlet Inn i temaet: Ungdomstid i tall

3 Resultater fra undersøkelse

Å lese en novelle Hans Henrik Nielsen: «Ulykker skjer»

Novelle

Å forstå en fagtekst Mariann Youmans: «Livet som bra nok»

9 23

Fagtekst

Å skrive et debattinnlegg Jørgen Lied Gullbekk: «Ikke urimelig, bare uvant!»

4 6

24 30

Debattinnlegg

Skriv ditt eget debattinnlegg

33 40

Å se flere tekster i sammenheng

42

Inn i språket

44

Sidemål: Å lese eit dikt (og eit første møte med verb)

48

Finn Øglænd: «Dikt om jenter»

Dikt

49

M untlig norsk

Fagsamtale

54


KAPITTEL 3

2

NORSK FRA CAPPELEN DAMM


3

Midt imellom Ungdomstiden kan være en tid fylt av motsetninger. Den er spennende og vanskelig, morsom og utfordrende. På noen områder føler du deg nesten voksen, mens på andre områder er du fortsatt ganske liten. Ofte blir følelsene dine sterkere, og du kjenner kanskje ikke deg selv helt igjen. Hvem er du egentlig? I dette kapitlet vil du lære … om kriser og vennskap, om selvfølelse, press og krav, og litt om det å ønske seg en kjæreste … å vurdere resultater fra en spørreundersøkelse … å lese og tolke en novelle … å forstå og reflektere over en fagtekst … å skrive et debattinnlegg … å sammenlikne tekster … nye ord, tekstbindere, adjektiv og skildringer … sidemålet ditt: å lese eit dikt og bli kjend med verb … å ha en fagsamtale i norsk

F Studer illustrasjonen:

Hvor er jenta? Hvor er hun på vei? Passer denne illustrasjonen til tittelen på kapitlet? Hva kan den ha med temaet ungdomstid å gjøre?

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

3


KAPITTEL 3

Ungdomstid i tall Ungdata er lokale ungdomsundersøkelser som gjennomføres av Velferdsforskningsinstituttet NOVA. I perioden 2015-2017 svarte 145 900 ungdomsskoleelever fra hele landet på spørsmål fra Ungdata. Her er litt av det de fant ut om ungdom på din alder.

Foreldre

88 %

av ungdom på 8. trinn er fornøyde med foreldrene sine.

Gutter og jenter er omtrent like fornøyd.

Hva tror du avgjør om ungdom er fornøyd med foreldrene sine?

Vennskap

91 %

av både gutter og jenter på 8. trinn har minst én venn som de kan stole fullstendig på og betro seg til om alt mulig.

46 %

Må du kunne betro deg til noen om alt mulig for å kalle dem en venn?

42 %

av guttene og av jentene på 8. trinn har minst én nær venn som de bare har kontakt med gjennom nettet.

Ville du kalle noen en nær venn hvis dere bare hadde kontakt gjennom nettet? Hvorfor? / Hvorfor ikke?

Sammen med andre

-15 %

Andelen av ungdomsskoleelever som har hatt besøk av venner hjemme minst to ganger i løpet av en uke, har gått ned med over 15 % fra 2011 til 2016.

Hvorfor tror du ungdom tilbringer stadig mindre tid fysisk sammen med venner?

4

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

Er dette en negativ utvikling, eller er det naturlig?


KAPITTEL 3

Skole og trivsel Hva avgjør om du trives på skolen?

95 %

94 %

av guttene og av jentene på 8. trinn trives stort sett på skolen.

16 % av guttene og 18 %

Skolearbeid

24 %

Spill

39 %

av guttene og av jentene på 8. trinn blir ofte eller svært ofte stresset av skolearbeidet.

Syns du det er for mye lekser på ungdomsskolen? Hvor mye lekser er for mye?

Skjermbruk

49 %

Hva kan gjøre at noen gruer seg til å gå på skolen?

av jentene på 8. trinn gruer seg ofte til å gå på skolen.

68 %

35 %

av guttene og av jentene på 8. trinn bruker minst én time hver dag på elektroniske spill.

Hvor mye spiller du? Hvorfor tror du det er så stor forskjell mellom jenter og gutter?

Sosiale medier

44 %

av guttene og av jentene på 8. trinn bruker minst tre timer foran en skjerm hver dag. Denne prosentandelen øker betydelig på 9. og 10. trinn.

Hvor mye tid foran en skjerm hver dag er for mye, syns du?

34 % av guttene og 64 % av jentene på

8. trinn bruker minst én time på sosiale medier hver dag. Denne prosentandelen øker betydelig på 9. og 10. trinn, både for gutter og jenter.

Hvorfor bruker ungdom tid på sosiale medier? Hvorfor tror du det er så stor forskjell mellom jenter og gutter?

Hvilke av disse tallene overrasker deg mest? Hvilke tall tror du har endret seg siden 2017? Hvorfor? Hvilke tall tror du vil endre seg mest i årene som kommer? Hvorfor?

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

5


KAPITTEL 3

Å lese en novelle Må det skje et mord for at du skal bli interessert? Må en katastrofe inntreffe eller et mysterium bli løst? Eller liker du best at handlingen dreier seg om mennesker, følelser og forhold? Uansett hva du fortrekker å lese om, kan du finne en novelle du liker. En novelle er en ganske kort tekst som har mye til felles med en fortelling. Enhver kort, oppdiktet tekst som har en forteller og en handling, kan kalles en fortelling. Men for at en tekst skal kunne kalles en novelle, må den også ha kjennetegn som er typiske for novellesjangeren. tema – det emnet en forfatter ønsker å si noe om, det en tekst handler om på et dypere plan budskap – meningen bak teksten, det forfatteren ønsker å formidle åpen slutt – en slutt som ikke forteller alt, hvor leseren selv må tenke seg hva som skjer videre

Noen viktige kjennetegn på en novelle: O En novelle har et tema, og gjerne et budskap som forfatteren ønsker å formidle. O Handlingen foregår vanligvis over en kort tidsperiode. O Det er som regel få personer med i handlingen. O En konflikt står sentralt i handlingen. Det kan for eksempel være en hindring som må overkommes, eller et problem som må løses. O Det er ofte ett eller flere høydepunkter, altså spenningstopper i handlingen. O Avslutningen er kort, og det er gjerne en overraskende eller åpen slutt.

Når en forfatter skriver en novelle, ønsker han eller hun at leseren skal bli underholdt. Dette betyr ikke at novellen må være morsom, men at leseren skal bli engasjert. Når du leser en novelle, skal du leve deg inn i det som skjer, og engasjere deg i personene det handler om. Du skal se for deg omgivelsene og kjenne stemningene, la deg rive med av konflikten og føle spenningen. Å lese en novelle skal være en opplevelse, og ofte har den en slutt som overrasker oss og får oss til å tenke.

På side 9-17 kan du lese novellen «Ulykker skjer». Novellen er skrevet av Jan Henrik Nielsen og er hentet fra antologien Tapt og funnet, som ble utgitt i 2013.

6

NORSK FRA CAPPELEN DAMM


KAPITTEL 3

Før du leser «Ulykker skjer» Tittelen på novellen du skal lese, er «Ulykker skjer». Denne ordskyen er laget av ord som fins i teksten. Jo flere ganger ordet fins i teksten, jo større er ordet i ordskyen.

Studer ordskyen. Hva kan den fortelle om novellen? Tenkeskriv i to minutter om hva du tror novellen handler om. Skriv stikkord eller korte setninger. Ikke stopp før det har gått to minutter.

tenkeskriving – å skrive alt du kommer på, helt fritt, uten å tenke på ordvalg, rettskriving og grammatikk

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

7


KAPITTEL 3

8

NORSK FRA CAPPELEN DAMM


KAPITTEL 3

Ulykker skjer AV JAN HENRIK NIELSEN

Ulykker skjer, tenker Thomas og legger øyet inntil stjernekikkerten. Himmelen er fortsatt blå, noen få skyer svever høyt over horisonten og skinner blankt. Havet ligger stille, og Thomas vrir på søkeren så fokuset blir større. Badeplassen er full av gutter og jenter som ligger på svabergene. På stupebrettet løper en gutt i rød shorts ut og tar baklengs salto. Han henger lenge i luften, og det ser nesten ut som om han skal treffe overflaten med hele kroppen, før han vrir seg og forsvinner ned i det grønne vannet. Thomas snur teleskopet opp mot himmelen igjen. De første meteorittene skal treffe atmosfæren klokken ni. Alle avisene og tv har vært fulle av bilder av svermen på vei mot jorden, og tidligere i uken hadde de hatt besøk av en fra sivilforsvaret som fortalte at de kunne gjemme seg i kjelleren eller under et tykt spisebord hvis meteorittene skulle treffe. Thomas løfter hodet og ser ned på skjulet nederst i hagen. Det grå betongtaket er dekket av blader og en stabel med planker. Det tåler en atombombe, det var det bestefar hadde sagt. At alle bygde atombombeskjul i hagen sin den gangen pappa var liten. Det lå fortsatt noen gamle ulltepper og et brannslukningsapparat på de gamle køyesengene. Utenfor stod den rustne grillen som bestefar hadde laget av en oljetønne. Den tykke jernristen var seig av gammelt fett. 1 Fra vinduet i huset på den andre siden av hekken hører Thomas musikk, og han løfter hodet fra teleskopet. Villvinen har nesten dekket til vinduet, men døra ut til gangen er fortsatt synlig. Anne kommer inn med et håndkle rundt seg. Thomas blir stående og se på henne, på hvordan det lyse håret og den brune huden og det snille ansiktet passer sammen. Så fin hun er, tenker han. Og så ser han på det hvite arret på underarmen hennes. Det var det eneste såret hun hadde fått etter bilulykken. Han kan huske den kalde luften som seg inn i bilen da han våknet, og hvordan hun hadde stått med den blødende armen og sett på ham utenfra, og hvordan beinet satt helt fast da han prøvde å komme seg løs. – Thomas, står du der med kikkerten? roper hun og ler. – Ser du på meg? Thomas reiser seg opp og dunker hodet i pappmodellen av Saturn som henger i taket, så ringene løsner.

teleskop – astronomisk kikkert, stjernekikkert meteoritt – stein eller sandkorn som kommer fra verdensrommet inn i jordatmosfæren, blir glødende og faller ned på jordoverflaten atmosfæren – luftlaget som omgir jorden sverm – flokk, mylder, vrimmel villvin – klatreplante

LESESTOPP 1 Hva slags informasjon eller hint syns du at du får i de to første avsnittene, om hva som kommer til å skje videre?

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

9


KAPITTEL 3

LESESTOPP 2 Hva slags inntrykk får du av forholdet mellom Thomas og Anne? Hvor godt kjenner de hverandre?

LESESTOPP 3 Hva slags ny informasjon får du i dette avsnittet? Kan du knytte denne informasjonen til noe som har skjedd tidligere?

10

– Nei. Jeg ser på himmelen. Etter meteorittene. – Er ikke det litt tidlig? Skulle de ikke komme i kveld? – Jo. Men det kan komme noen tidligere. – Det blir sikkert fint. Nå lukker jeg vinduet, sier Anne og drar gardinene for. 2 Thomas snur seg og går bort til skapet. Tursekken ligger nederst sammen med soveposen. Han legger dem opp på sengen ved siden av ullgenseren og vannflasken. Kneet svikter litt, og han støtter seg til vinduskarmen. På hylla over sengen ligger lommelykten, kikkerten og kompasset. Han legger alt sammen i sekken og løfter den opp på ryggen. På nattbordet ligger det noen Donald-blader som han tar i hånden. Trappeoppgangen er mørk, og Thomas stanser foran trappen og griper hardt tak i gelenderet. Malingen en slitt bort og overflaten er glatt. Han kan huske at han og Anne skled ned på rekkverket en jul helt til de laget så mye bråk at de ikke fikk lov mer. Han setter det ene beinet foran seg og vrir hoften så beinet senker seg ned. Lyden av den kunstige foten er hard mot trappetrinnet. 3 Mor kommer opp fra kjelleren med en hvit skjorte på en kleshenger. Håret er tullet inn i et håndkle. – Der er du, sier hun. – Vi drar snart. Jeg måtte selvfølgelig vaske en skjorte til din far. Han hadde ingen rene. – Hvor er han? spør Thomas. – Han sitter på kjøkkenet og hører på radioen. – Er det noe nytt? – Jeg vet ikke. Hva skal du med ryggsekken? spør mor. – Jeg skal ligge i skjulet i natt. I tilfelle. Mor senker hånden så skjorten nesten treffer bakken. – Du trenger ikke være redd, sier hun. – Det er sånn en fin kveld. – Ulykker skjer, sier Thomas. – Men de har jo sagt at meteorittene kommer til å brenne opp før de treffer jorden. Øyvind, kan du komme inn hit? Far kommer inn døra med radioen i hånda. Han har bar overkropp og sort dressbukse. – Hva er det? – Thomas tror at meteorittene kommer til å treffe oss, sier mor. Far setter radioen fra seg på kommoden. – De tror kanskje noen kommer til å treffe ute i havet, sier far. – Der ser du, sier Thomas.

NORSK FRA CAPPELEN DAMM


KAPITTEL 3

– Det er ingen som kommer til å treffe her, sier far. – Da hadde de begynt å evakuere. Hvorfor har du en ryggsekk? – Fordi han skal sove i skjulet, sier mor. Far sier ikke noe. Han rekker ut armen som for å ta skjorten. – Du kan være hos mormor og morfar. Vi kan kjøre innom på vei til bryllupet, sier mor. – Jeg vet det, sier Thomas. – Hadde ikke det vært hyggelig? Jeg ringer dem. – Du trenger ikke det, sier Thomas. – Jeg har tenkt å spørre Anne om noe. – Om hva da? spør mor. – Om hun vil sove i skjulet. Sånn som før. Når alle dere er borte, så er det tryggest. Mor ser bort på far. Han holder fortsatt hånden ut mot skjorten. – Skal du det? spør mor. – Tror du hun vil det? Er ikke dere for store til det nå? – Nei. Jeg vet ikke. Men hvis meteorittene treffer, så er det tryggest. Thomas ser bort på far. – Det er verdt å prøve, sier far og smiler. – Det er verdt et forsøk. Thomas tenker på hvor flaut det vil bli når hun sier nei, og hvor fint det kunne blitt hvis hun sier ja. At de to sitter sammen i skjulet mens hele verden går under og det er den siste kvelden på jorda. – Kan jeg få låne radioen? sier Thomas og løfter den opp. – Ja. Bare ta den, sier far. – Har du mat, da? spør mor. – Jeg har kjøpt inn boksemat for tre dager, sier Thomas. – Etter det må vi finne noe annet. Mor ser på far som rister på hodet og smiler. – Verden skal jo gå under, sier han. – Jeg kommer ned med litt pizza og potetgull før vi går, sier mor. Thomas tar radioen og går ut. Det har begynt å blåse, og den varme luften kjennes mild mot huden. Thomas ser opp på hustakene. Flammene kan spre seg mer når det blåser. Han drar ut vannslangen i gresset og går ned til skjulet. Gulvet er fullt av hageredskaper og et gammelt plaskebasseng i

evakuere – flytte fra et truet område

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

11


KAPITTEL 3

horisonten – synsrand, der en ser himmelen møte jorda i det fjerne fyr – fyrtårn, anlegg til å sende ut lys for å veilede skipstrafikken

LESESTOPP 4 I disse avsnittene får du vite mye om hva Thomas tror kommer til å skje denne kvelden/natten. Men hva med foreldrene hans – hva tror de kommer til å skje?

12

blå plast. Innerst står køyesengene som bestefar bygget. De er fulle av syltetøyglass og krokket-stenger. Thomas rydder alt inn i et hjørne og henger parafinlykten som står på kommoden sammen med gamle malingsspann, opp i en krok i taket. Så slår han opp to blomstrete campingstoler og et lite campingbord utenfor døra til skjulet. Han ser seg rundt. Her går det an å bo i lang tid, tenker han. Alt er her hvis det skulle bli langvarig. Mellom trærne kan han se horisonten og fyret. Det kommer til å bli ildkuler over hele himmelen. Lange fresende haler, og havet kommer til å koke. Og i nabolaget kommer bilene til å starte opp selv om det er natt, og alle kommer til å flykte ut av byen. Og så kommer det til å bli stille, og han blir nødt til å vente før han kan gå for å finne mor og far. Og Anne, hvis hun ikke allerede er i skjulet. 4 Han ser på klokka. Hun kommer snart. Etter middag halv fire pleier hun å gå ned og bade i bukta. Før pleide de å bade helt til de ble ropt inn. Noen ganger sovnet hun på de varme svabergene, og han kunne sitte og se på brystet som hevet og senket seg, og på tangen og fiskene som beveget seg nede mot den hvite sandbunnen. Og gli forsiktig ut i det grønne vannet uten å vekke henne. Han går inn og bretter ut soveposen og prøver å få tiden til å gå helt til han hører stemmer oppe ved huset. Anne er på vei ned stien som går forbi skjulet og ned til bukta.

NORSK FRA CAPPELEN DAMM


KAPITTEL 3

Thomas tar parafinlampen og går ut og setter seg på campingstolen. Den gir litt etter i det knuste betongdekket utenfor skjulet. Han skrur på den rustne regulatoren på lampen og hører skrittene som nærmer seg. De kommer nærmere og nærmere, og Thomas prøver å vente så lenge som mulig med å se opp. – Hva er det du holder på med? spør Anne. – Jeg gjør i stand til i natt, sier Thomas. – Til hva da? Thomas ser opp. – Til meteorittstormen. Jeg skal sove i skjulet i natt. Det er laget av betong. – Tror du de kommer til å treffe? – Ja, sier Thomas og legger seg fra seg parafinlampen. – Hva skal du gjøre? – Jeg skal være nede i bukta. Det er masse ungdommer som skal ha fest der og se på himmelen. – Å, sier Thomas. – Jeg tror ikke det er trygt. Det er ingenting å skjule seg under der nede. Det er et farlig sted. – Da får jeg løpe opp hit og redde meg, da, sier Anne. – Mellom meteorittene. De kan ikke treffe meg.

regulator – her: innretning som regulerer flammen på en parafinlampe

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

13


KAPITTEL 3

LESESTOPP 5 Anne virker ikke så bekymret for kvelden. Hva er det som får oss til å skjønne det?

skumring – mørkning, periode med halvlys etter solnedgang

14

Thomas nøler litt, og så ser han opp på henne. På håret og de brune skuldrene. – Er du sikker på det er trygt? – Er du gal? sier Anne og begynner å gå nedover stien. – Ingen meteoritter kan treffe meg. Mor og far skal ut, og det skal være fest i bukta. 5 Thomas ser ikke opp før hun er forsvunnet mellom de høye buskene. Han snur seg og ser inn i skjulet. Alt er skittent, og køyesengene ser ikke noe bedre ut selv om han har børstet bort støvet. På gulvet ligger det fortsatt hauger med skrot og hageredskaper. På undersiden av grillen er det rustet et stort hull, og den fettete risten er full av insekter og støv. Han setter seg i campingstolen og kikker rundt seg. Det er ennå en stund til det skal begynne, og mens mor og far kommer ned med mat og sier ha det, så sprer den blå skumringen seg mellom buskene, og solen synker ned mot horisonten og sollyset blir rundt og gult før det forsvinner. Den lyseblå himmelen mørkner og månen skinner gjennomsiktig høyt oppe. Fra bukta er det stille. Ingen rop og plask fra stupebrettet. Thomas slår på radioen og lytter til musikken mens han venter på nyhetene. Han støkker når han hører den alvorlige stemmen. Alle må holde seg innendørs. Svermen treffer atmosfæren i en litt annen vinkel enn forventet, og noen meteoritter vil ikke brenne helt opp. Etter nyhetene blir det stille. Den svake duren fra byen på den andre siden av elven stilner, rytmen fra høyttalerne på tivoliet ved marinetomta slutter, og i nabolaget hører han at vinduene og dørene blir lukket. Det er som om han er den eneste som er igjen ute. Og Anne. Thomas reiser seg opp fra campingstolen og prøver å se ned i bukta. Svabergene er nakne og det sorte stupebrettet er tomt. Ingen er kommet til festen. Anne må jo snart komme opp. Han går rundt foran skjulet og ser opp på huset mellom kirsebærtrærne. Det virker uendelig langt opp dit, som om det er umulig å gå tilbake. Han ser opp på vinduet til rommet sitt og ser stjernekikkerten stikke ut mellom gardinene. Alle timene han har stirret opp på de blanke stjernene, galaksene og månen. Og alle bøkene om

NORSK FRA CAPPELEN DAMM


KAPITTEL 3

astronauter som er styrtet. Det er nå det skjer, tenker han. Nå skjer det. Og jeg er klar. 6 Han ser ned mot bukta igjen. Hun må ha sovnet. Hun må ha lagt seg på den flate steinen helt nede ved vannet hvor hun liker å ligge. Og sovnet. Han ser opp mot himmelen. Den er fortsatt blå, men mørkere nå, og noen få stjerner lyser svakt. Klokken er snart åtte, og de første meteorittene kan komme når som helst. Han snur seg og går inn i skjulet, ser opp mot betongtaket. Det kommer til å holde, tenker han. Utenfra hører han en svak lyd, som om noen kaster en pinne gjennom trærne. Han går ut og ser nedover mot bukta. Buskene svaier sakte i vinden, men stien er tom. Så kommer det et høyt smell fra det gamle kirsebærtreet like foran skjulet. Midt på den tykke, vridde stammen lyser det et hvitt sår, og flisene spriker ut i luften. På bakken foran Thomas ligger det en liten sort stein mellom den sprukne betongen og gresstråene. Han strekker hånden forsiktig mot den. Den er kald. Thomas løfter den opp og ser på den. Så smeller det i betongen like bak ham, og han mister steinen i bakken. Den mørkeblå himmelen lyses opp av lange ildtunger med røyk etter seg. Og så begynner smellene å drønne. Lyden av takstein som knuses minner om hagl. Små steiner spruter ut på gressplenen. Nede i bukta farer vannet opp i høye plask, og han hører stemmen til Anne. Nå kommer hun snart, tenker Thomas. Nå kommer hun snart. Meteorittene farer gjennom trærne og slår ned i bakken. Fra byen hører han sirener, og røyk har begynt å stige opp fra noen av bygningene. Nå må hun komme snart. Om en, to, tre, fire kommer hun løpende, fem, hun kommer ikke. Han ser ned på svabergene. Den flate steinen er ikke stor, og hun kommer ikke til å få plass til å gjemme seg under den. Store ildkuler faller ned i havet, og det er nesten som om sjøen koker av hvitt skum. Små meteoritter faller på grillristen og spretter opp i luften igjen. Så roer det seg litt, som en regnskur som blåser forbi. Noen store meteoritter faller ned i havet. Nå må hun komme. En, to, tre. Thomas ser ned på foten. Den stive, unaturlige vinkelen og skoen som er perfekt knyttet. Det kommer ikke til å gå. Han kommer til å falle på stien. Så er det som om det begynner å falle store regndråper, som når tordenværet begynner i august. Hun kommer ikke, tenker Thomas. Hun kan være død eller skadet. Da er det bedre å være her, så ikke to blir skadet. Meteorittene faller raskere. Kanskje hun er truffet? Han løfter vekten over på den kunstige foten og tar et skritt mot grillen. De små steinene treffer ham på hodet og skuldrene som skudd. Han river opp grillristen

LESESTOPP 6 Thomas tenker at «det er nå det skjer», og at han «er klar». Hva er det han er klar for?

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

15


KAPITTEL 3

LESESTOPP 7 Thomas må ta et vanskelig valg i avsnittet over og på forrige side. Hvilket valg tar han, og hvorfor tror du han er så usikker på hva han skal gjøre?

16

og holder den over hodet. Den gir etter der hvor meteorittene treffer. Han løper nedover stien og kjenner det kunstige beinet slå imot røttene på stien. Så mye kortere stien virker, tenker han. Da de var små, var skogholtet som en mørk jungel, og nå er han allerede ute på svabergene. Himmelen er blitt sort, og bare ildtungene lyser den opp. Det røde og gule lyset flakker over det grå fjellet. 7 – Anne, roper han. – Er du her? Stupebrettet blir knust, og en stor bit faller i vannet. – Thomas, er det deg? Jeg er under steinen. Thomas humper nedover fjellet og bort til pynten. Han stanser ved den smale sprekken i fjellet hvor bølgene skyller inn. Anne ligger sammenkrøpet innunder den flate steinen. – Kom, roper Thomas og løfter grillristen mot henne så langt han kan. Anne reiser seg forsiktig og kryper på alle fire mot han. Hun griper tak i risten og drar den mot seg. Thomas mister balansen og setter den kunstige foten i sprekken. Anne kryper mot ham og inn under risten. – Så lur du er, sier hun. –Nå løper vi. Thomas kjenner det harde draget i låret med en gang. Han vrir på seg og kjenner at den kunstige foten gnir mot beinstumpen. – Jeg sitter fast, sier han og ser ned på det vridde beinet. – Gjør det vondt? spør Anne.

NORSK FRA CAPPELEN DAMM


KAPITTEL 3

– Nei. Steinene som faller rundt dem blir større, og det blir tyngre å holde risten stødig. Thomas rykker til alt han kan. Beinet vrir seg enda mer. Han ser på Anne. – Ta det av deg, sier hun. – Du trenger det ikke. Thomas ser på henne og nikker. – Hold risten, sier han og bøyer seg ned. Han river opp festene og støtter seg mot henne. – Kom igjen, sier han. – Vi må dra på likt. En, to, tre. Thomas hinker, og Anne løfter opp grillristen. De hopper mot stien. – Går det bra? spør hun. – Jeg tror det, sier Thomas. De balanserer opp stien, og idet de når døråpningen til skjulet, faller Thomas inn på gulvet. Anne kaster fra seg grillristen. Det trommer på taket, og det singler i vinduene på huset. Thomas ruller seg rundt og trekker seg opp langs en gressklipper som står lent inntil veggen. Han tar fyrstikkene fra vinduskarmen og tenner parafinlampen. Det varme lyset sprer seg langs veggene. Anne ser seg rundt. – Så fint du har gjort det. – Ja, sier Thomas. – Jeg var redd for at vi måtte bli her i mange uker. – Kanskje vi må det, sier Anne og setter seg på sengen. – Jeg vet ikke, sier Thomas og setter seg ved siden av. – Det skal gå over om noen timer. Men det var like før du ble truffet! – Nei, sier Anne og smiler. – Det var som jeg sa. De kunne ikke treffe meg. – Men … sier Thomas. – Jeg trodde du ikke ville komme, sier Anne. Thomas ser ned. – Du sier alltid at ulykker skjer, sier hun. Thomas løfter hodet og ser på henne. – De gjør det, men det gjør ikke noe, sier han og smiler. – Hvorfor det? spør Anne. – Fordi ulykker er forskjellige hver gang. – Hvordan da? – Jeg har mistet beinet to ganger, sier Thomas og ler litt. – Ja, jeg vet det, sier Anne og stryker han over armen. Thomas ser ned og smiler. – Men denne gangen fant jeg deg. 8

LESESTOPP 8 På slutten ler og spøker Thomas om det som har skjedd. Hvorfor er ikke Thomas redd lenger, tror du?

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

17


KAPITTEL 3

OPPGAVER Hva legger du merke til?

1

Å lese en novelle er en personlig opplevelse. Det du legger merke til og husker godt, kan være noe helt annet enn det en annen leser legger merke til.

2=

Hva var det første du la merke til i teksten?

Hva husker du best fra teksten? Skriv ned svaret på begge disse spørsmålene. TIPS! Du kan for eksempel starte slik: Det første jeg la merke til, var … Det jeg husker best, er …

Referer fra en handling Et handlingsreferat er et kort sammendrag av hva en tekst handler om. I et referat må du velge ut kun det viktigste fra teksten. Likevel må det være nok informasjon til at den som leser eller hører referatet, får et godt overblikk over handlingen.

Skildre en person Anne er en viktig person i novellen. Hun blir skildret flere ganger i løpet av handlingen. For eksempel kan vi lese: Thomas blir stående og se på henne, på hvordan det lyse håret og den brune huden og det snille ansiktet passer sammen. Så fin hun er, tenker han. Og så ser han på det hvite arret på underarmen hennes. Det var det eneste såret hun hadde fått etter bilulykken.

18

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

3 Hva er det viktigste å fortelle om handlingen i denne novellen? Skriv et kort handlingsreferat på ett til to avsnitt. TIPS! Det kan være nyttig å lage en liste over de viktigste hendelsene i novellen før du begynner å skrive. Du kan også bestemme deg for at du bare kan skrive én eller to setninger fra hver side i teksten.

4 Gjennom denne skildringen får vi et inntrykk av både Anne og hvordan Thomas ser på Anne. Men hvordan ser Anne på Thomas? Skriv en skildring av Thomas sett gjennom Annes øyne. TIPS! Du kan gjerne starte på samme måte som i utdraget: Anne blir stående og se på ham, …


KAPITTEL 3

OPPGAVER Utvid øyeblikket I noveller ser vi ofte at viktige øyeblikk får mye plass. De blir skildret nøye, slik at leseren kan se for seg det som skjer. Å skildre et øyeblikk på denne måten kaller vi «å utvide øyeblikket». I «Ulykker skjer» får vi vite at Thomas og Anne tidligere har vært med i en bilulykke. Vi får ikke vite mye om ulykken, men det er litt informasjon i teksten: O Thomas

satt fast inne i bilen. var utenfor, og det var hun som fant Thomas. O Det var sannsynligvis i denne ulykken Thomas mistet beinet sitt. O Anne fikk kun et sår på underarmen i ulykken.

5 Skriv en skildring av ulykken slik du ser den for deg. Du kan velge om du vil beskrive det fra Thomas eller Anne sitt perspektiv. Bruk alle sansene dine, og utvid øyeblikket. Gi leseren følelsen av å se, høre, lukte og føle det samme som Thomas eller Anne. TIPS! Du kan for eksempel starte slik: Thomas/Anne satt i baksetet i sine egne tanker, da han/hun plutselig …

O Anne

Men det er også mange spørsmål vi ikke får svar på: Satt Anne og Thomas i samme bil eller i to forskjellige biler? Hvordan skjedde ulykken? Krasjet de med hverandre, eller var det noe annet som skjedde? Hva gjorde Anne da hun fant Thomas?

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

19


KAPITTEL 3

OPPGAVER Gjenkjenn høydepunkter Høydepunkter er deler av en tekst som er spesielt spennende, dramatiske eller morsomme. En novelle kan ha flere høydepunkter.

6 Finn én situasjon du mener er et høydepunkt i novellen «Ulykker skjer», og beskriv situasjonen. Forklar hvorfor du mener denne situasjonen er et høydepunkt. TIPS! Du kan for eksempel skrive slik: Et av høydepunktene er når … Jeg mener dette er et høydepunkt fordi …

Bytt synsvinkel

7

I en novelle er det alltid en forteller. Det er fortelleren som avgjør hva leserne får vite, og hvordan de får vite det. Hvem som forteller, og hvordan, kaller vi novellens synsvinkel.

O Anne

I «Ulykker skjer» blir handlingen fortalt fra Thomas’ synsvinkel. Men hva om handlingen ble fortalt fra Annes synsvinkel?

Velg én av disse situasjonene fra novellen: går hjem til Thomas og finner ham i skjulet der han forbereder seg på katastrofen. O Anne er på stranda da de første meteorittene slår ned. O Anne gjemmer seg under steinen og ser etter hvert at Thomas kommer løpende. Skriv et avsnitt der du forteller hva som skjer, sett gjennom Annes øyne. La leseren få vite hva hun tenker og føler om det som skjer. TIPS! Du kan for eksempel starte slik: Anne er på vei bort til huset da hun hører noe i skjulet. Hun … Anne er på vei ned til vannet. Da hører hun plutselig … Anne krøker seg sammen under den flate steinen. Hun ...

20

NORSK FRA CAPPELEN DAMM


KAPITTEL 3

OPPGAVER Lag en ny slutt En novelle har som regel en overraskende eller åpen slutt, og ofte vil forfatteren gi leseren noe å tenke videre på. åpen slutt – en slutt som ikke forteller alt, hvor leseren selv må tenke seg hva som skjer videre

Forklar et tema i novellen «Ulykker skjer» handler om en gutt som opplever en naturkatastrofe – meteoritter regner bokstavelig talt ned fra himmelen. Men det betyr ikke at naturkatastrofer er temaet i novellen. En tekst kan ha flere tema, og det har også denne novellen. tema – det emnet en forfatter ønsker å si noe om, det en tekst handler om på et dypere plan

8 Skriv en ny slutt på denne novellen, slik du hadde ønsket at det endte for hovedpersonen. Det bør være en slutt som passer til en novelle. TIPS! Du kan for eksempel starte her: – Jeg trodde du ikke ville komme, sier Anne. Thomas ser ned. – Du sier alltid at ulykker skjer, sier hun. Thomas løfter hodet og ser på henne. …

9 Skriv et kort avsnitt om hva du mener novellen sier om temaet vennskap. TIPS! Eksempel på hvordan du kan skrive om et tema: Å gå fra barn til ungdom er et tema i denne novellen. Novellen handler mye om å takle livet og å ta egne valg, noe vi alle må gjøre etter hvert som vi vokser opp.

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

21


KAPITTEL 3

22

NORSK FRA CAPPELEN DAMM


KAPITTEL 3

Å forstå en fagtekst Når du leser en fagtekst, får du informasjon om et tema. Forfatteren ønsker at du skal få kunnskap om og gjerne reflektere over det du leser. Fagtekster er en del av det vi kaller sakprosa, altså tekster som ikke er oppdiktet. Fagtekster finner du mange steder, for eksempel i ulike typer faktabøker, som fagartikler eller i faglitterære bøker som norskboka di. Det du leser akkurat nå, er en fagtekst. En kortere fagtekst har som regel en tittel og består av en innledning, en hoveddel og en avslutning. Den kan i tillegg ha en ingress, og en del fagtekster har også mellomtitler. Fagtekster er ofte sammensatte tekster, noe som betyr at de består av mer enn bare skrift. De kan for eksempel også inneholde illustrasjoner, faktabokser eller grafer og tabeller.

På side 24-27 kan du lese teksten «Livet som bra nok». Den er hentet fra boka Fjortis. Alt du lurer på av Mariann Youmans, som er en faglitterær bok for gutter og jenter mellom 11 og 15 år. Boka inneholder mange forskjellige tekster om ungdom og ungdomstid.

sakprosa – tekster som mottakeren vil oppfatte som informasjon, meninger eller tanker om virkeligheten ingress – en liten forsmak på hva teksten vil handle om. Står før innledningen. Uthever gjerne gode poenger eller oppsummerer det viktigste i teksten. sammensatte tekster – tekster som består av mer enn skrift, f.eks. bildebøker, tegneserier, avistekster, reklamer og nettsider

Før du leser «Livet som bra nok» Studer tittel, mellomtitler og bilder og les ingressen før du leser teksten. Hva forteller tittel og mellomtitler deg om det du skal lese? Hva kan bildene fortelle deg om innholdet? Hva forteller ingressen? Noter ned tankene dine. TIPS! Du kan for eksempel skrive slik: Overskriftene forteller meg … Bildene forteller meg … Ingressen forteller meg …

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

23


KAPITTEL 3

Livet som bra nok AV MARIANN YOUMANS

komplekser – ting ved en selv som en ikke er fornøyd med og kanskje syns er flaut

elskbar – mulig å elske

Plastgom – tannbeskytter

24

Kroppen forandrer seg under puberteten. Det er bare sånn det er. Hvordan får du tankene og følelsene til å henge med? Hvordan kan du unngå å henge deg opp i kompleksene – tanken på alt som er galt med deg – og heller heie på alt som er bra? I’m hot! Kviser, regulering og fett hår Du har kanskje gjettet det allerede? Forandringene får du jo ikke gjort noe med, unntatt det fete håret da, som kan vaskes. Resten må skje i hodet. Du må si til deg selv hver eneste dag at du er mer enn bra nok, tross kviser og alt det andre du hater, og du må fortelle deg selv at du er elskbar. Folk blir nemlig forelsket i folk – med og uten kviser, tynne bein og regulering. Og du vet jo hvordan det er når DU er forelsket: ALT ved den utvalgte er helt OK, og søtt til og med. Plastgom? Ikke noe å bry seg om. Fyrtårnnese? Ser den nesten ikke! Jeg sier det igjen: Din sterkeste kritiker er nesten alltid deg selv. Så be deg selv holde kjeft neste gang du skal til å si noe negativt.

NORSK FRA CAPPELEN DAMM


KAPITTEL 3

Forventninger Ikke nok med at du må leve med små og store kroppslige forandringer, mange sliter også med at andre har store forventninger til dem, eller de stiller høye krav til seg selv. Det gjelder å være flink på skolen, populær blant venner, høflig mot lærere, foreldre og resten av familien, gjerne god i sport, god på et instrument eller til å synge, danse og skrive, passe romantisk interessert, veltrent, engasjert, slank og nystelt, alltid med en morsom kommentar på leppene, blid og fornøyd, ivrig og positiv. Hvordan kan du rekke alt sammen? Klare å leve opp til alle drømmene om alt du skal bli, alt du skal gjøre, og alt du skal være? Noen foreldre presser så hardt at barna deres gruer seg til å bli voksne. Og noen presser seg selv: Tenk om jeg ikke gjør suksess? Tenk om jeg ikke lever ut drømmen? Det går an å snu på det: Må du være på topp for å ha det godt? Må du være best for å være bra? Holder det ikke bare å være deg, akkurat som du er? Kanskje det rett og slett er så enkelt at du er mer enn bra nok?

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

25


KAPITTEL 3

skavank – feil, mangel

Perfekt er kjedelig Ingen er flink til alt, og alle gjør feil, er sure og gretne innimellom. De fleste tviler på seg selv og hva de kan få til. De har skavanker, uvaner, ser ut som vrak i morgenlyset og synes ikke livet smiler hele tiden. Lykken er sjelden avhengig av om du er god eller dårlig. Den har mer å gjøre med hvordan du føler deg, og hvordan du tenker om deg selv. Ikke kritiser deg selv hele tiden. Ikke tillat å tenke at du er dårligere, styggere eller mindre verdt enn andre. Perfekt er nemlig ikke perfekt i det hele tatt. DET ER KJEDELIG! Finne en stil Fjortiser bruker masse tid foran speilet. Mange bruker lang tid om morgenen også. Hva skal jeg ha på meg? Ingenting blir bra, og alt som

26

NORSK FRA CAPPELEN DAMM


KAPITTEL 3

så fint ut i går, er feil i dag. Etter tretten skift ender du opp med det du startet med, og kommer inn på kjøkkenet i jeans og genser. Men ikke hvilken som helst jeans og genser! Å finne sin egen stil er en del av det å bli mer selvstendig. Hva liker du? Hva føler du deg vel i? Hva stemmer med din personlighet? Å finne en stil handler for noen om mote. For andre dreier det seg om en måte å tenke og oppføre seg på. Liker du rock? Eller fotball? Engasjerer du deg i miljøvern? Eller filmlaging? Er du på fjellet så mye du kan? Eller i stallen? Alt sammen påvirker antagelig måten du oppfører deg på, og hvordan du kler deg og snakker. Skifter du miljø, er sjansene store for at du også skifter klesstil. Alle ungdommer er ikke opptatt av utseende, men de fleste bruker mye tid på å finne ut hvem de er, og hvordan de skal uttrykke akkurat det.

antagelig – sannsynligvis

Selvtillit og selvfølelse Selvtillit handler om det vi får til eller ikke, om det vi er gode eller dårlige til. Den kan være for høy eller for lav i forhold til det du egentlig klarer, som når du tror du klarer det høye hoppet med cross-sykkelen, men tryner. Altfor mye selvtillit er ikke alltid bra, og for lite kan gjøre deg redd og tilbakeholden, selv på det du er god til. Fordelen med en passe høy selvtillit er at du tryner mindre (du tar ikke det høye hoppet), men tør å være med på nye ting (du øver bare på et litt mindre hopp først!) Selvfølelse er ikke det samme som selvtillit. Selvfølelse er vår opplevelse av hvem vi er, og hva vi er verdt. Det er bra å ha mye selvfølelse. Det bygger vi fra vi er små, og den skapes i oss i møte med andre. Den sier noe om vi føler oss elsket og verdifulle, trygge i oss selv og hva vi betyr for de rundt oss. Har du lav selvfølelse, er det lett å baktale andre for å føle deg mer betydningsfull selv, å gjøre tøffe ting for å imponere selv om du egentlig ikke har lyst, å bevise at du klarer noe selv om du er redd, å skamme deg eller aldri føle deg god nok uansett hvor flink, pen, smart eller snill du er.

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

27


KAPITTEL 3

OPPGAVER Finn opplysninger i teksten Puberteten kommer til alle. Hvilke råd gir forfatteren om hvordan du kommer gjennom denne perioden på best mulig måte?

Finn og vurder spørsmål Forfatteren ønsker å skape refleksjon hos leseren. Hun vil at leseren skal tenke selv og finne sine egne svar. Derfor stiller hun mange spørsmål i teksten.

1 Finn minst tre råd som forfatteren gir ungdom i denne teksten. Skriv ned rådene..

2 Finn et spørsmål du mener er spesielt nyttig eller viktig for ungdom å tenke over. Skriv ned spørsmålet, og skriv hvorfor du syns dette spørsmålet er nyttig eller viktig. TIPS! Du kan for eksempel skrive slik: Mitt spørsmål: … Jeg syns dette spørsmålet er viktig/nyttig fordi …

Forstå og forklar ord

3

Forfatteren sier det er forskjell på selvfølelse og selvtillit. I teksten forklarer hun hva forskjellen er.

Tenk deg at du skal forklare forskjellen til en tiåring. Skriv definisjoner av begge ordene på en måte som gjør det tydelig hva forskjellen er.

definisjon – forklaring av et ord eller et uttrykk

28

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

TIPS! Let etter forfatterens forklaringer i teksten. Bruk disse forklaringene til å formulere en kort og enkel definisjon med dine egne ord.


KAPITTEL 3

OPPGAVER Vurder bildene Foto eller illustrasjoner i en tekst er en del av selve teksten. De er ikke til pynt. De skal passe til det teksten handler om, og helst skal de tilføre teksten noe. De kan for eksempel gjøre innholdet tydeligere eller budskapet sterkere.

Reflekter over innholdet Forfatteren nevner mange krav ungdom må forholde seg til. Hun sier blant annet at en ungdom gjerne syns han eller hun må være: O flink

på skolen blant venner O høflig mot lærere, foreldre og resten av familien O god i sport O god på et instrument eller til å synge, danse og skrive O passe romantisk interessert O veltrent O engasjert O slank og nystelt O alltid med en morsom kommentar på leppene O blid og fornøyd O ivrig og positiv O populær

Lag en tipsliste Hvordan er tenåringer annerledes enn barn eller voksne? Kan det være vanskelig for andre å forstå hvordan de skal behandle ungdom?

4 Hvilket av bildene i denne teksten liker du best? Passer det til teksten? Tilfører det teksten noe ekstra? Prøv å forklare hvorfor du liker akkurat dette bildet godt. TIPS! Du kan begynne med å fortelle hvilken side bildet står på og hva vi ser i bildet. Så kan du forklare: Jeg liker dette bildet best fordi …

5 Velg fem av disse punktene som du selv mener er krav ungdom møter. Hvem stiller disse kravene? Lærere? Foreldre? Venner? Du selv? Noter de kravene du har valgt, og skriv hvem som stiller dette kravet til ungdom. TIPS! Eksempel: blid og fornøyd – foreldre

6 Skriv en liste med gode tips til foreldrene dine, læreren din eller småsøsken. Kall teksten «Fem tips til deg som lever med en tenåring». TIPS! Skriv lista som punkter satt opp under hverandre. Nummerer gjerne punktene 1-5, og skriv det du mener er viktigst, først.

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

29


KAPITTEL 3

Å skrive et debattinnlegg Er du en tøff type som tør å skille deg ut, som har sterke meninger og gjerne deler dem? Eller ser du på deg selv som mer forsiktig, en som sjelden hever stemmen? Uansett har du helt sikkert meninger om mye, og det er både viktig og nyttig å kunne uttrykke dem. Én måte å dele meningene sine på er gjennom debattinnlegg. Når du skriver et debattinnlegg, vil du gjerne nå fram med meningene dine og overbevise andre om at det du mener, er fornuftig og riktig. Hvordan skriver du et debattinnlegg? De fleste debattinnlegg starter med en tittel som sier noe om hva teksten handler om. Debattinnlegget har gjerne en kort innledning som presenterer et problem eller stiller et spørsmål. Det må komme fort fram hvilken sak eller hvilket tema debattinnlegget handler om. Hoveddelen i et debattinnlegg er bygd opp av argumenter. Du vil ikke overbevise noen om noe hvis du ikke har gode argumenter som støtter din mening. For å lage et argument trenger du to ting som du setter sammen: noe du mener (en påstand) og en begrunnelse. Begrunnelsen

30

NORSK FRA CAPPELEN DAMM


KAPITTEL 3

er svært viktig, for hvis meningene dine ikke er begrunnet, har du ingen argumenter. Å begrunne innebærer at du må komme med grunner til eller «bevis» for at påstanden din er riktig eller sannsynlig. Til slutt i debattinnlegget bør det være en konklusjon som gjentar hovedpoenget i teksten. Du kan også komme med en oppfordring, eller du kan avslutte med et spørsmål. Det kan være et åpent spørsmål eller et retorisk spørsmål. Du kan for eksempel gjøre det slik: «Burde ikke alle kunne skrive gode debattinnlegg slik at de kan dele meningene sine med andre på en overbevisende måte?»

Debattinnlegget «Ikke urimelig, bare uvant!», som du kan lese på side 32-35, ble skrevet av ungdomsskoleeleven Jørgen Lied Gullbekk da han gikk i 8. klasse i 2018.

konklusjon – her: avsluttende og oppsummerende del av tekst oppfordring – et sterkt ønske om at andre skal ta handling / gjøre noe åpent spørsmål – spørsmål som skal skape undring/ refleksjon, kan besvares på flere måter retorisk spørsmål – spørsmål som ikke åpner for mer enn ett godt svar

Før du leser «Ikke urimelig, bare uvant!» Se på tittelen og bildet til teksten på neste side. Les det første avsnittet. Hva tror du teksten kommer til å handle om? Skriv en setning.

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

31


KAPITTEL 3

32

NORSK FRA CAPPELEN DAMM


KAPITTEL 3

Eksempeltekst: Debattinnlegg

Ikke urimelig, bare uvant! JØRGEN LIED GULLBEKK , 14 ÅR

Det å vokse opp og være ungdom i Norge har aldri vært lettere enn det er i dag. Vi har et godt utviklet velferds- og skolesystem med mange tilbud for barn og ungdom. Ikke bare har vi lærere, men vi har også et godt nettverk av helsesøstre, spesialpedagoger og miljøarbeidere. Vi har et stort utvalg av fritidsaktiviteter og andre tilbud. Likevel hører vi oftere enn noen gang før at det er kjempevanskelig å være ungdom. Alle snakker om urimelig press og det tunge jaget etter å være perfekt. Hvorfor er det sånn, og er det virkelig så vanskelig? Ungdomstiden er en endringsfase hvor vi går fra å være barn til å etter hvert bli voksne. Denne endringen fører helt klart med seg fordeler, som mer frihet, men den har også sine ulemper, som større ansvar. Mer frihet og mer ansvar fører til økte krav og forventninger fra dem rundt oss. Mitt synspunkt i denne saken er at kravene, eller presset som vi opplever, ikke er urimelig. Det er bare uvant. Foreldre Foreldre stiller ofte krav til barna sine. Etter hvert som barna blir eldre, handler ikke disse kravene bare om oppdragelse og folkeskikk lenger. Plutselig er det også krav om å utføre arbeid og plikter hjemme, gjøre lekser, krav om fornuftig pengebruk og krav om å overholde innetider. Selv om mange mener at dette er urimelig mye, er det også viktig å huske at kravene skal forberede oss på voksenlivet, og at grensene skal beskytte oss fordi vi ikke er voksne helt ennå. Skole Press kommer ikke bare fra foreldre. Presset ungdom føler, kan også komme fra skolen. Mange ungdommer opplever at krav om å gjøre lekser, stå opp tidlig, jobbe fokusert, øve på prøver og få

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

33


KAPITTEL 3

selvdisiplin – det å ikke la følelsene styre fritt

gode karakterer forsterker presset i ungdomstiden. Overgangen fra barneskole til ungdomsskole kan absolutt være tøff, men det er også en slags øvelse i å bli mer selvstendig og lære litt selvdisiplin. Venner Vi kan ofte føle at press kommer fra venner og andre ungdommer. Konkrete eksempler på press som kan komme fra venner eller andre ungdommer i nærmiljøet, er klespress og jaget etter å være perfekt. Denne typen press er definitivt det som aller mest skiller ungdomstiden fra både barndom og fra voksenlivet. I ungdomstiden er det aller viktigste å få til det sosiale livet. Hver dag går vi på skolen, vi er med venner, og vi er hele tiden i konstant kontakt med andre. Dette skaper en kultur hvor det å være populær og ha mange venner betyr makt. Ofte kan hvordan dagen din er, komme an på hva slags klær du har på deg. Selv om noen mener at dette presset er umulig å slippe unna, mener jeg at å bry seg litt mindre om hva andre mener om deg, kan gjøre hverdagen mye lettere. Det er viktig å ikke la seg styre av hva andre mener om deg.

34

NORSK FRA CAPPELEN DAMM


KAPITTEL 3

Deg selv Press fra deg selv er det få som snakker om, men det er det som gjør størst forskjell. Dette er nøkkelen til problemet, mener jeg. Vi må prioritere riktig, ta vare på oss selv. Er det krise om du ikke får topp karakterer på alt? Er det egentlig slik at akkurat den jakka eller den mobiltelefonen er det som vil redde livet ditt? Må alt være så perfekt hele tiden? Nei! Jeg mener at hvis vi klarer å tenke positivt og godt om oss selv og andre, senke skuldrene og bare leve litt, blir ikke ungdomstiden like vanskelig. Et kjent ordtak sier at «det er i motbakke det går oppover», og det er absolutt mye sannhet i det. Min konklusjon er derfor at det meste av presset er positivt fordi det hjelper til med å utvikle deg og forbereder deg på voksenlivet. Det negative presset, det som kan ødelegge for oss, er det som regel vi selv som står for. Jeg vil derfor oppfordre til at vi tenker oss om før vi klager på hvordan press fra andre gjør ungdomstiden vanskelig. Det er mer konstruktivt å gå inn i seg selv og prøve å gjøre livet lettere ved å sette ned kravene vi har til oss selv.

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

35


KAPITTEL 3

OPPGAVER Oppsummer hovedpoengene Når du skal oppsummere innholdet i en argumenterende tekst, er det viktig å få med hovedpoengene til forfatteren.

Identifiser påstander I et debattinnlegg presenterer forfatteren ofte egne meninger som fakta eller sannhet. Dette kaller vi påstander.

1 Skriv et avsnitt der du oppsummerer hovedpoengene i dette debattinnlegget. TIPS! Forfatteren bruker mellomtitler for å strukturere teksten sin. Det kan være lurt å notere ned «innledning» og alle mellomtitlene, samt skrive stikkord for det du mener er viktigst under hver av disse delene.

2 Lag en liste over tre–fem påstander som forfatteren kommer med i denne teksten.

påstand – noe du hevder er en sannhet uten å begrunne det

Finn argumenter Et argument består av en mening eller en påstand og en begrunnelse. Uten en begrunnelse har du ingen argumenter. Å begrunne betyr å forklare hvordan eller hvorfor en mening eller påstand er riktig, fornuftig eller sannsynlig. argument – en mening eller en påstand + en begrunnelse

36

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

3 Lag en liste med det du mener er forfatterens argumenter i denne teksten. TIPS! Start med å lete etter begrunnelser for meningene forfatteren uttrykker.


KAPITTEL 3

OPPGAVER Lag et argument Du har sikkert også noen meninger om temaet i denne teksten. Syns du det stilles urimelig mange krav til ungdom? Og er ungdom utsatt for mye press?

4 Lag et argument med utgangspunkt i noe du selv mener. Formuler en påstand eller mening som handler om ungdom, press og krav. Begrunn meningen eller påstanden på en måte som viser at den er fornuftig eller riktig. TIPS! Du kan for eksempel starte slik: Jeg mener at … Det er definitivt ikke slik at … Ungdom er uten tvil …

Argumenter mot noe

5

Jørgen har mange meninger om temaet i teksten, og han kommer med en del påstander. Han skriver blant annet at

Skriv minst ett argument mot noe Jørgen mener. Velg helst noe du faktisk er uenig i. Du kan velge noe fra lista til venstre eller finne noe annet han skriver i teksten.

• kravene og presset som ungdom opplever, ikke er urimelige, bare uvant • kravene og grensene fra foreldre forbereder ungdom på voksenlivet og beskytter dem • økte krav på ungdomsskolen gjør ungdom mer selvstendige og lærer dem selvdisiplin • det blir lettere å takle press fra venner hvis man bryr seg litt mindre om hva andre mener • presset ungdommen legger på seg selv, er det største problemet

TIPS! Du kan for eksempel skrive slik: Jørgen skriver/mener/påstår at … Det er jeg uenig i. Tvert imot mener jeg … fordi … Husk at du må begrunne meningene dine.

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

37


KAPITTEL 3

OPPGAVER Gi teksten en god tittel Jørgen har gitt teksten sin tittelen «Ikke urimelig, bare uvant!». Tittelen gir lite informasjon om hva teksten egentlig handler om.

6 Lag minst to forslag til andre titler som du mener ville passe til denne teksten, og som sier mer om hva teksten handler om. TIPS! Du kan for eksempel formulere tittelen som et spørsmål, komme med en påstand som viser hva du mener, eller komme med en oppfordring til ungdom allerede i tittelen.

Bruk språklige forsterkere I debattinnlegg brukes det ofte språklige forsterkere. Dette er ord og uttrykk som understreker og forsterker meningen i et utsagn. Her er noen eksempler: sikkert, aldri, virkelig, helt klart, definitivt, utvilsomt, uten tvil, særdeles, garantert, alltid, soleklart, absolutt, udiskutabelt

7 Finn minst tre setninger i teksten der Jørgen bruker språklige forsterkere. Skriv ned setningene.

8 Plukk ut minst tre setninger fra teksten der Jørgen ikke bruker språklige forsterkere, men der du syns det ville passe. Skriv hver av setningene på nytt med en språklig forsterker som du velger selv. Du kan velge noen fra lista til venstre, eller bruke andre. TIPS! Språklige forsterkere egner seg best til å forsterke en mening eller en påstand.

38

NORSK FRA CAPPELEN DAMM


KAPITTEL 3

OPPGAVER Still spørsmål Det er vanlig å stille spørsmål i debattinnlegg. Det kan være åpne spørsmål som får leseren til å tenke og reflektere, eller retoriske spørsmål som egentlig bare har ett godt svar. Jørgen stiller noen spørsmål i sin tekst: O Er det krise om du ikke får topp karakterer på alt? O Er det egentlig slik at akkurat den jakka eller den mobiltelefonen er det som vil redde livet ditt? O Må alt være så perfekt hele tiden? Dette er retoriske spørsmål, som forfatteren mener bare har ett godt svar. I teksten besvarer han dem selv med et stort «nei!».

Gi råd I avslutningen av dette debattinnlegget oppfordrer forfatteren ungdom til å senke kravene til seg selv. Han kommer ikke med konkrete råd til hvordan dette kan gjøres.

Gi tilbakemelding på teksten Når du leser en tekst, bør du alltid tenke over hva du syns om det du leser. Tenk deg at du skulle gitt forfatteren tilbakemelding på denne teksten.

9 Det kan også være fint å stille noen åpne spørsmål i et debattinnlegg. Dette kan være spørsmål som leseren kan gruble litt på. Formuler noen spørsmål som du mener er viktige i et debattinnlegg om ungdom, press og krav. TIPS! Spørsmålene kan for eksempel handle om press og krav fra foreldre, fra skolen, fra venner eller fra deg selv.

 Skriv en ny avslutning der du gir minst ett godt råd om hvilke krav man kan senke for å få en bedre ungdomstid. Skriv noe du selv syns er viktig. TIPS! Du kan for eksempel starte slik: Alt i alt syns jeg ungdom burde senke kravene de har til seg selv. De kan for eksempel …

 Tegn/lag et skjema som det under, og svar på spørsmålene. Hva er bra?

Hvorfor er det bra?

Hva kan bli bedre?

Hvordan kan det bli bedre?

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

39


KAPITTEL 3

Skriv ditt eget debattinnlegg

Nå har du har lært litt om hva et debattinnlegg er, og du har lest og arbeidet med et debattinnlegg skrevet av en gutt på din egen alder. I «Ikke urimelig, bare uvant» på side 32–35 skriver Jørgen Lied Gullbekk om å være ungdom i Norge i dag. Bruk det du har lært og skriv ditt eget debattinnlegg om temaet ungdomstid.

Ungdomstid

Oppgave

Ungdomstiden er en spennende tid, men mange ungdommer forteller at de også opplever denne tiden som fylt av press og høye krav. Hvorfor opplever de det slik? Ungdommene selv sier at noen av årsakene er

Mener du at ungdomstiden er preget av press og høye krav? Eller mener du at dette er overdrevet – at helt normale krav og vanlig usikkerhet blir blåst opp til et stort problem? Skriv et debattinnlegg der du argumenterer for ditt syn på ungdomstid, krav og press. Lag din egen tittel.

O bekymring

og press på skolen: mange arbeidsoppgaver, lekser, bekymring rundt karakterer, framtid og muligheter O bekymring og press rundt uoppnåelige idealer for å være «vellykket»: handler både om utseende, kropp og trening, mote og klesmerker og å ha de riktige tingene O bekymring og press knyttet til mobilbruk og sosiale medier: å framstå som kul og vellykket, jag etter «likes» og «streaks» og frykt for å gå glipp av noe Kilde: NOVA-rapport nr. 6/17 «Stress og press blant ungdom»

ideal – som er et mål, noe å se opp til argumentere – påstå eller mene noe, med en begrunnelse formål – tanke, hensikt, plan

40

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

Formålet med teksten din er å overbevise leseren om at dine synspunkter er fornuftige.


KAPITTEL 3

TIPS! Hvis du vil, kan du strukturere teksten din slik: Innledning: Stilles det for mange og urimelige krav til ungdom i dag? Få fram hva du mener om temaet generelt. Hoveddel: Skriv ett avsnitt om hvert av de områdene du velger å trekke fram: press og krav fra skolen, fra foreldre, fra venner og andre ungdommer, innenfor sport eller andre fritidsaktiviteter, fra deg selv. Er presset og/eller kravene rimelige eller urimelige? Avslutning: Oppsummer hovedpoengene dine. Helt til slutt: still et spørsmål som får leseren til å tenke, kom med en oppfordring til ungdom, eller si hva du syns bør gjøres for å løse problemet. oppfordring – et sterkt ønske / råd til andre om å handle / gjøre noe

Nyttige ord og uttrykk i et debattinnlegg SETNINGSSTARTERE

SETNINGSBINDERE

Mitt synspunkt i denne saken er … Et eksempel som viser dette, er … Selv om noen mener …, er det viktig å huske … Jeg vil hevde ..., fordi ... Alt dette tatt i betraktning … Avslutningsvis vil jeg oppfordre til …

i tillegg, dessuten, videre, på samme vis, for eksempel, derimot, likevel, imidlertid, selv om, til tross for, derfor, på denne måten, sett i sammenheng med dette, altså, slik

Vurdering Dette vil læreren din vurdere: O om du skriver om det temaet oppgaven ber om O om teksten har en tittel som passer til temaet og som kan skape interesse O om teksten har en innledning, en hoveddel og en avslutning O om innledningen får fram hva teksten handler om O om hoveddelen gir leseren innsikt i temaet og inneholder gode argumenter O om avslutningen passer sjangeren og skaper en naturlig avrunding O om teksten er inndelt i naturlige og logiske avsnitt O om du begrunner meninger og påstander, og klarer å komme med konkrete eksempler O om tekstbinding, rettskriving og grammatikk bidrar til god kommunikasjon med leseren

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

41


KAPITTEL 3

Å se flere tekster i sammenheng Å lese flere tekster og deretter se dem i sammenheng med hverandre kan gi deg noe annet eller mer enn tekstene gjorde hver for seg. Når du skal sammenlikne tekster, må du vite hva du skal se etter. Du ser gjerne etter likheter og forskjeller. Når du skal sammenlikne tekster det er en liten stund siden du har lest, er det lurt å se på tekstene på nytt. Da er det nyttig å skumlese. Skumlesing Skumlesing bruker du når du raskt vil ha en oversikt over hva teksten handler om, eller når du raskt vil friske opp minnet om noe du har lest før. Når du skumleser, flytter du blikket så raskt over linjene i en tekst at du bare oppfatter noen av ordene. Men du må lese mange nok av ordene til at du får med deg hovedinnholdet. Hvis du øver mye på skumlesing, kan du skumlese en side på rundt ti sekunder. Selv på så kort tid kan du få god oversikt over teksten.

42

NORSK FRA CAPPELEN DAMM


KAPITTEL 3

OPPGAVER Finn likheter mellom forskjellige tekster Teksten «Ulykker skjer» på side 9-17 er en novelle, mens teksten «Ikke urimelig, bare uvant!» på side 32-35 er et debattinnlegg. Dette er altså to helt forskjellige teksttyper. Men kan de likevel ha noe til felles? tema – emne, det en tekst handler om på et dypere plan

Bruk informasjon fra flere tekster I teksten «Livet som bra nok» på side 24-27 gir forfatteren mange råd til ungdom. Rådene handler mye om selvfølelse. Hovedpersonen i novellen «Ulykker skjer», Thomas, framstår i starten som en ganske engstelig og usikker gutt.

Vurder avsender og mottaker Forfatteren av «Livet som bra nok» er en voksen dame. Forfatteren av «Ikke urimelig, bare uvant!» er en 14 år gammel gutt. Begge henvender seg til samme målgruppe: deg.

1 Finn minst to ting som du mener disse to tekstene har til felles. Det kan for eksempel være hva eller hvem de handler om, hvem de er skrevet for, et tema de tar opp, eller en følelse de beskriver. Du bør komme med eksempler fra tekstene som viser at svaret ditt er fornuftig. TIPS! Du kan for eksempel skrive slik: Begge disse tekstene handler om / tar opp temaet / beskriver … I novellen ser vi dette når … I debattinnlegget skriver forfatteren at …

2 Hvilke råd fra «Livet som bra nok» ville du gitt Thomas? TIPS! Du kan for eksempel skrive slik: De beste rådene til Thomas fra «Livet som bra nok» syns jeg er …

3 Hvem av disse forfatterne lykkes best i å beskrive hvordan det er å være tenåring? Begrunn svaret ditt.

4 Hvilken av forfatterne engasjerer deg mest når du leser tekstene? Begrunn svaret ditt.

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

43


KAPITTEL 3

Inn i språket Du bør alltid lære nye ord slik at språket ditt utvikler seg. Derfor vil du alltid møte oppgaver i «Inn i språket» som handler om nye ord og fagbegreper. Du vil også arbeide med mange andre språklige temaer. I dette kapitlet handler det om skildring, adjektiv og tekstbindere.

Lær nye ord Under finner du ti ord eller uttrykk som du har møtt tidligere i kapitlet. Noen av dem kjenner du kanskje, og noen er sikkert nye for deg. O skumring O urimelig

O tankesett O evakuere

O komplekser O selvtillit O kritiker

O selvfølelse O suksess

O skavank

44

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

1 Velg fem av ordene til venstre, og finn ut hva de betyr. Du kan letelese i kapitlet eller slå opp i en ordliste. Skriv en kort definisjon av ordene du har valgt. letelese – å la øynene gli raskt over teksten helt til du finner ordet du leter etter definisjon – forklaring av et ord eller uttrykk


Lær nye norskfaglige ord Under finner du sju ord du har møtt tidligere i kapitlet. Dette er ord du skal forstå og gjerne kunne bruke når du snakker om tekster. Vi kaller disse ordene norskfaglige ord fordi de har med norskfaget å gjøre. O novelle

2 Bruk dine egne ord og skriv en definisjon av disse sju ordene. Du kan letelese i kapitlet eller bruke en ordbok. Medelevene dine skal forstå definisjonene, så du må bruke et språk som passer mottakeren.

3

O budskap

Sett deg sammen med en partner. Forklar ordene du har valgt, uten å si selve ordet. Partneren din skal prøve å forstå hvilket ord du forklarer. Bytt slik at dere forklarer annenhver gang.

O reflektere

4

O debattinnlegg O fagtekst O tema

O argument

Skriv en setning med hvert av ordene du valgte. Ordene må brukes på en måte som passer og gir mening.

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

45


KAPITTEL 3

Bruk adjektiv for å skildre

5

Når du skal skildre et øyeblikk, vil du gjerne bruke adjektiv. Ulike adjektiv skaper ulik stemning.

Skriv utdraget på nytt, men legg til dine egne adjektiv der du syns det passer. Målet er å få leseren til å kjenne den dramatiske stemningen.

Utdraget under er fra novellen «Ulykker skjer» på side 9-17, og beskriver øyeblikket når de første meteorittene slår ned. Her har vi tatt bort nesten alle adjektivene som forfatteren brukte: Så kommer det et smell fra kirsebærtreet like foran skjulet. Midt på stammen lyser det et sår, og flisene spriker ut i luften. På bakken foran Thomas ligger det en stein mellom betongen og gresstråene. Han strekker hånden mot den. Den er kald. Thomas løfter den opp og ser på den. Så smeller det i betongen like bak ham, og han mister steinen i bakken. Himmelen lyses opp av ildtunger med røyk etter seg. Og så begynner smellene å drønne. Lyden av takstein som knuses minner om hagl. Steiner spruter ut på gressplenen. Nede i bukta farer vannet opp i plask, og han hører stemmen til Anne.

46

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

TIPS! Adjektiv beskriver substantiv. Let etter substantivene i teksten og vurder hvilke du vil beskrive med adjektiv. HUSK: Det kan bli for mange adjektiv.


KAPITTEL 3

Bruk tekstbindere som viser tillegg Den lange setningen under er hentet fra teksten «Livet som bra nok» på side 24-27. Forfatteren lister opp veldig mye informasjon og bruker kun komma før hun kommer med tilleggsinformasjon. Det gjelder å være flink på skolen, populær blant venner, høflig mot lærere, foreldre og resten av familien, gjerne god i sport, god på et instrument eller til å synge, danse og skrive, passe romantisk interessert, veltrent, engasjert, slank og nystelt, alltid med en morsom kommentar på leppene, blid og fornøyd, ivrig og positiv. tekstbinder – ord og uttrykk som knytter setninger sammen

6 Del opp den lange setningen og skriv den som flere kortere setninger. Bruk tekstbinderne under for å innlede de nye setningene. Du kan endre på ord, rekkefølge, tegnsetting og annet i setningene, der du mener det er nødvendig. TEKSTBINDERE: både, i tillegg, og, ellers, for øvrig, videre, forresten, samt, dessuten, pluss, for det første, for det andre, for eksempel EKSEMPEL: For det første gjelder det å være både flink på skolen … For det andre skal du … Videre bør du … Dessuten … I tillegg er … For øvrig …

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

47


KAPITTEL 3

SIDEMÅLET DITT Å lese eit dikt Har du høyrt ein songtekst som treffer deg i magen eller hjartet og blir verande ei stund? Har du lese eit dikt som kjennest ut som det var skrive akkurat for deg? Då har du opplevd lyrikk slik han skal opplevast. Gjennom dikt eller songtekstar ønskjer ein diktar å skape kjensler i deg som les. Eller han vil gi deg nye ord som rører ved kjensler du har eller har hatt. Eit dikt er ofte ein ganske kort tekst, og diktaren må velje orda sine nøye. Kva for ord uttrykkjer best akkurat den stemninga, den kjensla, det biletet han vil skape? Når du les eit dikt, er det opp til deg å avgjere kva det handlar om, og tenkje på kva det kan bety. Det finst ikkje noko fasitsvar. Vi kan seie at diktet blir skapt når det møter deg som les. Det er du som skal gi diktet meining.

Dikta om jenter som du kan lese på neste side, er skrivne av Finn Øglænd. Dei er henta frå boka Dei penaste jentene på TV. Dikt og tekster for unge som blei gitt ut i 2000.

Før du les «Dikt om jenter» Leseoppdrag: Mens du les dikta, sjå for deg personen som eig stemma. Kven er denne personen som deler sine tankar og kjensler med oss?

48

NORSK FRA CAPPELEN DAMM


KAPITTEL 3

Dikt om jenter Dei vanlege jentene Dei vanlege jentene skjemst av og til over å vere vanlege. Men gutane likar dei godt, kan dei merke. Dei treng ikkje overanstrenge seg. Det er nok at dei er søte og alminnelege. Så skjer det med dei også, det som skal skje. Dei kule jentene Dei kule jentene er alt for sikre på at dei har draget. At dei kjem til å imponere nokon. Når du berre går forbi dei heilt likeglad, blir dei ikkje så skuffa som du hadde trudd. Dei går berre vidare, sikre på at dei kjem til å ha draget på nokon. Og brått står dei ein stad og er uimotståelege for nokon, akkurat som dei har trudd. Dei heilt ålreite jentene Dei heilt ålreite jentene er greie å snakke med. Det ville vore lettare om det var dei ein var forelska i. Dei heilt ålreite jentene er blide, og likar guteting, slik som fotball. Dei likar å sitte i baksetet på bilar, utan at det betyr noko spesielt. Til slutt blir dei også forelska, i ein eller annan. Og då ser du ikkje så mykje til dei lenger. Ein kan ofte sakne dei heilt ålreite jentene. Måtte dei få seg kjærastar, alle saman? Kunne ikkje iallfall ei blitt igjen i baksetet, blitt med heile den lange vegen?

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

49


KAPITTEL 3

50

NORSK FRA CAPPELEN DAMM


KAPITTEL 3

OPPGÅVER Beskriv personen bak stemma Sjølv om du kjenner namnet på forfattaren av eit dikt du les, veit du ofte ikkje så mykje meir enn berre namnet. Likevel kan du ofte få eit ganske tydeleg bilete av kven den stemma høyrer til, fordi dikt er ein så personleg sjanger. Men den personen du ser for deg, treng slett ikkje å likne forfattaren. Kanskje tilhøyrer stemma nokon som liknar deg sjølv? Kanskje ser du for deg nokon som verken liknar forfattaren eller deg?

Lag bilete av beskrivingar Mange dikt beskriv situasjonar eller personar på levande måtar, slik at lesaren lett kan sjå dei for seg. Men dei bileta du får inni hovudet når du les eit dikt, kan vere annleis enn det ein annan ser for seg.

Lag ei ny strofe Ofte er det lettare å skrive noko sjølv dersom ein blir inspirert av andre tekstar. Finn Øglænd skriv om dei vanlege, dei kule og dei heilt ålreite jentene.

1 I dikta om jenter er det ei forteljarstemme som deler tankane sine om jenter med oss som les. Kven ser du for deg at denne forteljaren er? Korleis ville du beskrive denne personen? Kan du seie noko om alder, kjønn og utsjånad? Kan du seie noko om personlegdom og erfaringar i livet (til dømes med jenter)? Beskriv kort personen bak stemma, slik du ser han/ ho for deg. TIPS! Du kan til dømes starte slik: Eg ser for meg at forteljarstemma i dikta om jenter er …

2 Vel ei av strofene i diktet, og prøv å teikne ein slik situasjon eller ei slik jente som blir beskriven. Finn ein partnar som skal gjette kva for ei strofe du har teikna frå. TIPS! Du kan godt teikne strekpersonar. Det viktige er at partnaren din kan klare å gjette ut frå ting du tek med i teikninga di.

3 Vel kva du vil skrive: Du kan skrive ei ny strofe til diktet om jenter, kanskje om ein annan type jenter? Eller du kan skrive ei strofe til eit liknande dikt om gutar. Kva kan du seie om dei vanlege, dei kule og dei heilt ålreite gutane? TIPS! Det finst mange ord som beskriv personlege eigenskapar, som til dømes glad, morosam, kjip, sur, flink, vennleg, populær, trist.

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

51


KAPITTEL 3

OPPGÅVER Finn og bøy verb Eit dikt har ofte ikkje ei handling på same måten som for eksempel ei novelle. Likevel kan det skje mykje i eit dikt, anten det dreier seg om handlingar eller kjensler. Verb er den ordklassen som viser kva som skjer. Nokre verb blir skrivne på den same måten på bokmål og nynorsk, medan andre verb er ulike på dei to målformene.

4 Finn minst ti ulike verb frå dikta om jenter, og skriv dei ned.

5 Lag eit slikt skjema, plasser alle verba du fann, og bøy dei i alle tider og former. Vi har bøygd eitt verb, slik at du ser korleis du skal gjere det. infinitiv

presens

preteritum

presens perfektum

å ha

har

hadde

har hatt

TIPS! Bruk ei ordliste for å finne ut korleis verba skal bøyast, viss du ikkje kan dei frå før.

Samanlikn verb på bokmål og nynorsk Mykje er likt på bokmål og nynorsk, men noko er ulikt òg. Det er lurt å bruke det du kan frå før, og det er lurt å øve på det som er annleis.

6 Lag eit slikt skjema, og sorter alle verba frå oppgåve 5 i desse tre kategoriane: bøygde likt som bokmål

bøygde ganske likt bokmål

bøygde heilt annleis enn bokmål

Du må sjølv vurdere kva du reknar som ganske likt, og kva du synest er heilt ulikt bokmål.

52

NORSK FRA CAPPELEN DAMM


KAPITTEL 3

OPPGÅVER Samanlikn verb på nynorsk og dialekt Uansett kvar du bur og kvar du kjem frå, snakkar du ei dialekt. Men kor mykje liknar dialekta di på nynorsk?

7 Skriv ned alle verba frå oppgåve 4 slik du ville sagt dei på di eiga dialekt.

8 Lag det same skjemaet som i oppgåve 5, og bøy verba slik du ville sagt dei på di dialekt: infinitiv

presens

preteritum

presens perfektum

9 Samanlikn verba på nynorsk med verba på di eiga dialekt. Kor mykje nytte vil du ha av dialekta di når du skal lære verb på nynorsk? Skriv kort kva du meiner om dette. TIPS! Du kan til dømes skrive slik: Eg vil ha … lite / noko / ein del / ganske mykje / stor … nytte av dialekta mi når eg skal lære verb på nynorsk.

Å gjere er å hugse! Du hugsar alltid noko betre når du skriv det, enn om du berre les det. Når du må tenkje og arbeide med noko, festar det seg lettare til minnet.

 Vel fem av verba frå oppgåve 4, og bruk dei i eigne setningar. Du skal skrive éi setning i presens og éi setning i preteritum med kvart av verba. TIPS! Vel dei verba som du meiner det er viktigast å øve på. Vurder: Vel du dei som er veldig ulike på bokmål og nynorsk? Vel du dei som du meiner er vanlegast, og som du kjem til å måtte bruke ofte?

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

53


KAPITTEL 3

Fagsamtale

Nå skal du ha en fagsamtale med noen av medelevene dine og sammen med læreren din. En fagsamtale i norsk er en samtale som handler om et tema i norskfaget. Dette kapitlet handler om temaet ungdomstid, og du har lest flere tekster som sier noe om dette temaet. Du har også lært en del nye ord du kan bruke for å snakke om temaet og om tekstene.

Oppgaver du må gjøre før fagsamtalen 1

2

Velg én av tekstene du har lest i dette kapitlet, og forbered deg på å snakke om hva denne teksten sier om temaet ungdomstid. Du bør også kunne si noe om hva slags tekst det er, hva som er formålet med teksten, og hva som er typisk for denne teksttypen.

Snakk med en voksen (for eksempel en forelder eller besteforelder) om hva de mener er annerledes med å være ungdom i dag, sammenliknet med da de var ungdom. TIPS! Ta notater under samtalen, slik at du husker det som ble sagt.

Spørsmål dere skal snakke om i samtalen 2. Hva handler teksten du har valgt om, og hva sier den om temaet ungdomstid?

1. Hva slags tekst er det du har valgt å snakke om, og hva kan du om denne teksttypen?

3. Hva sier teksten om ungdomstid som er interessant eller nyttig, og hvorfor syns du dette?

4. Hva har den du har snakket med, sagt om temaet ungdomstid?

5. Hva syns du var interessant eller nyttig med det personen sa, og hvorfor syns du dette?

54

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

6. Ser du noen likheter eller forskjeller mellom det teksten sier om ungdomstid, og det den du har snakket med, sier om ungdomstid?


KAPITTEL 3

Forbered fagsamtalen O Forbered

notater til hvert av spørsmålene på forrige side. Bruk stikkord og nøkkelsetninger, ikke skriv en lang sammenhengende tekst. O Merk deg noen utdrag fra teksten du har valgt, som du kan bruke som eksempler. O Noter noen norskfaglige ord som du kan bruke når du snakker om teksten du har valgt. O Lag et tokolonne-notat med stikkord til spørsmål 6. Eksempel: LIKHETER

FORSKJELLER

Både teksten og personen sier at …

I teksten står det at …, mens personen sier at …

Vurdering I løpet av samtalen vil læreren din gjerne høre hva du har fått ut av både teksten du har lest og samtalen du har hatt. Pass på å få sagt det du ønsker. Dette vil læreren din vurdere: O om du har forstått innholdet i teksten du har valgt O om du kan si hvilken sjanger teksten er og hva som kjennetegner denne sjangeren O om du kan si noe om tema og budskap i teksten O om du kan bruke eksempler fra teksten når du snakker om den O om du kan referere fra samtalen du har hatt med en voksen O om du kan bruke viktige fagbegreper O om du kan bruke teksten og samtalen til å si noe om ungdomstid før og nå. Hva er likt, og hva er forskjellig?

NORSK FRA CAPPELEN DAMM

55


Tekster: «Ulykker skjer» av Jan Henrik Nielsen, fra Tapt og funnet, Cappelen Damm 2013 «Livet som bra nok» av Marian Youmans, fra Fjortis – Alt du lurer på, Gyldendal Forlag, 2013 «Dikt om jenter» av Finn Øglænd, fra Dei penaste jentene på tv, Samlaget, 2000 Foto/illustrasjoner: Illustrasjoner av Jenny Yu: s. 2, 8, 11, 12–13, 14, 16, 19, 20, 21, 48 Bokomslag: Cappelen Damm s. 6, Gyldendal s. 23, Samlaget s. 46 Foto: GlobalP/iStock/Getty Images Plus s. 22, James Pond/Unsplash s. 24, TommL/E+ s. 25, Oneinchpunch/ IStock/Getty Images Plus s. 26–27, PeopleImages/E+ s. 28, enviromantic/ iStock/Getty Images Plus s. 30–31, Xijian/iStock/Getty Images Plus s. 32, Hero Images/ Getty Images s. 34, 101dalmatians/E+, Ryan King 999/iStock/Getty Images Plus s. 35, LightFieldStudios / iStock / Getty Images Plus s. 40, CIAO!/iStock/Getty Images Plus s. 42, Tarasov_vvl/IStock/Getty Images Plus s. 47, Alexander McFeron/Unsplash s. 50, IStock/Getty Images Plus s. 53, Stígur Már Karlsson/Heimsmyndir / E+ s. 55

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2019 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov og tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Forfattere: Marte Blikstad-Balas, Christoffer Beyer-Olsen, Mette Haustreis Grafisk formgiving/design: Rune Mortensen Omslagsdesign: Tank Design AS Trykk/innbinding: AiT Bjerch AS Forlagsredaktør: Hege Rødahl Scarpellino Omslagsillustrasjon: Jenny Yu ISBN 978-82-02-62013-4

Profile for Cappelen Damm

Norsk 8 fra Cappelen Damm (utdrag)  

Grunnbok

Norsk 8 fra Cappelen Damm (utdrag)  

Grunnbok