Page 1


Innhold

1. Teknologi endrer samfunn...................................................... 11 Teknologi som drivkraft.......................................................... 13 Ny teknologi endrer arbeidsprosesser.......................................... 15 Fra søkemotorer til big data. . .................................................... 18 Fra bits til fysiske ting og fra mennesker til maskiner...................... 22 Konklusjon.......................................................................... 24 2. Fra industrisamfunn til digitalt nettsamfunn............................... 26 Fra informasjonsøkonomi til digital økonomi............................... 29 Fra bøker til digitale tjenester. . .................................................. 33 Konklusjon.......................................................................... 38 3. Den immaterielle økonomiens røtter og utfordringer.................... 39 Tingenes industrielle økonomi.................................................. 41 Ut å stjele hester, eller tekster.................................................... 42 Hva oppleves som rimelig?....................................................... 43 Konklusjon.......................................................................... 46 4. Kollektive, private og nettverksgoder......................................... 47 Allmenningens tragedie – om forvaltningen av kollektive goder........ 50 Samarbeid som økonomisk strategi............................................ 53 Nettverksgoder.. .................................................................... 54 Konklusjon.......................................................................... 56 5. Oppmerksomhetsøkonomi. . .................................................... 57 Oppmerksomhet som økonomisk gode....................................... 60 Oppmerksomhet er det nye knapphetsgodet. . ............................... 63 Opplevelser og underholdning.................................................. 65 Konklusjon.......................................................................... 66 6. Transaksjons- og koordineringskostnader................................... 68 Koordineringsmodeller........................................................... 70 6 typer transaksjonskostnader................................................... 71 7

103456 GRMAT Nettverksokonomi 130101 v04.indd 7

28.06.13 12:23


Innhold

Søkekostnader.................................................................. 72 Informasjonskostnader....................................................... 75 Forhandlingskostnader....................................................... 76 Beslutningskostnader......................................................... 77 Evalueringskostnader......................................................... 78 Tvangskostnader............................................................... 79 Når de ansatte blir produksjonsmidlene.. ..................................... 80 Relasjonskostnader. . ............................................................... 81 Asymmetrisk informasjon........................................................ 82 Konklusjon.......................................................................... 84 7. Rasjonalitet.. ........................................................................ 86 Vanens makt. . ....................................................................... 86 Bestselgereffekten.................................................................. 88 Rasjonelle valg...................................................................... 88 Avveininger mellom individets og kollektivets nytte....................... 89 Filterboblen.. ........................................................................ 91 Konklusjon.......................................................................... 92 8. Digitale commoditytjenester.. .................................................. 94 Hva særpreger commodities?.................................................... 94 Typer og grader av commodities................................................ 97 Hvordan unngå at noe blir commodities?.................................... 98 Merkevareegenskaper......................................................... 99 Bundling. . ....................................................................... 100 Opplevelser..................................................................... 101 Innovasjon og produktutvikling. . .......................................... 102 Digitale tjenester som commodities. . .......................................... 103 Bedre enn gratis.................................................................... 104 Konklusjon.......................................................................... 106 9. Nettverkseffekter og increasing returns.. ..................................... 108 Increasing returns eller loven om økende utbytte........................... 110 Metcalfs lov. . ........................................................................ 112 Selvforsterkende vekst............................................................. 116 Vekststrategier.. ..................................................................... 116 Plugginn-vekst...................................................................... 117 Digitale dugnader.................................................................. 119 Den lange halen.................................................................... 120 Organisatoriske konsekvenser av nettverksøkonomien.................... 123 Konklusjon.......................................................................... 124

8

103456 GRMAT Nettverksokonomi 130101 v04.indd 8

28.06.13 12:23


Innhold

10. Delingsøkonomi................................................................... 126 Tingenes verdi...................................................................... 127 Marked, offentlig tjeneste eller digital selvhjelp?............................ 127 Offentlig versus privat økonomi................................................ 129 Nye fellesgoder og kollektivt forbruk.......................................... 131 Tillit som grunnlag for deling................................................... 135 Forretningsmodeller for delingstjenester...................................... 137 Deling og takknemlighet......................................................... 139 Delingsøkonomi i mikro- og makroperspektiv.............................. 140 Konklusjon.......................................................................... 141 11. Digital økonomi i kontekst – bøker og sosiale medier. . .................. 143 Fra bok til digital tjeneste.. ....................................................... 144 Sosiale mediers digitale økonomi............................................... 149 Konklusjon.......................................................................... 152 Litteraturliste............................................................................. 155 Sluttnoter.................................................................................. 160 Stikkord.................................................................................... 171

9

103456 GRMAT Nettverksokonomi 130101 v04.indd 9

28.06.13 12:23


Kapit tel 10

Delingsøkonomi

Å dele noe vil si at vi gjør ressurser vi selv eier eller disponerer tilgjengelig for andre i en eller annen form eller kontekst. Den enkleste formen for deling finner sted når vi deler en enkel ressurs, for eksempel en kake. Når vi deler fysiske ting, frasier vi oss hele eller deler av bruksretten til tingen, noe som er forskjellig fra deling av digitale tjenester. Når vi deler digitale ressurser, mister vi ingen ting selv om vi deler. Om jeg deler en avis med deg, kan vi ta hver vår del og så bytte når vi har lest dem, eller vi kan lese etter tur. Om jeg deler min digitale avis, kan vi ha hvert vårt eksemplar på hver vår leseplate om nå utgiverne tillater dette, og vi kan benytte dem uavhengig av hverandre. Det skyldes at papiravisen er et privatgode, mens den digitale er et kollektivt eller et klubbgode som også kan skape nettverkseffekter. Spørsmålet aktualiserer hva det vil si å eie en digital tjeneste, og om vi i det hele tatt kan eie noe som ikke er konkret. Eller kjøper vi bare tilgang til tjenesten når vi kjøper den? Bøkene jeg har i bokhyllene mine har jeg en ubetinget eiendomsrett til. Jeg kan selge dem, eller jeg kan gi dem bort om jeg vil. Men hva med e-bøkene mine? Kan jeg også gi bort eller selge dem? Og hva skjer med bøkene mine når jeg selv blir borte? Hvem skal arve bestefars Kindle når han dør, slik spørsmålet ble adressert i en avisartikkel104? Den dagen jeg skrev denne teksten, skulle jeg ta i bruk en ny iPad der en av tjenestene jeg bruker er Amazones Kindle, slik at jeg kan lese e-bøker. Da fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne ha bøkene mine på flere «dingser». Fra før var de på to PC-er, en mobiltelefon og en eldre iPad. Skal selgeren bestemme hvordan og hvor jeg skal kunne lese bøkene mine? Hvordan skal vi ordne oss for å dele ressurser i det digitale nettsamfunnet? Og hva er de større samfunnsøkonomiske konsekvensene av at vi begynner å dele ressurser i større skala, slik nye digitale tjenester lar oss gjøre? Før vi går inn på noen av disse spørsmålene, skal vi se nærmere på tingene og tingenes verdi, på det som faktisk deles. 126

103456 GRMAT Nettverksokonomi 130101 v04.indd 126

28.06.13 12:23


Delingsøkonomi

Tingenes verdi Før industrialiseringen tok til, var det liten forskjell på arbeid og fritid for folk flest, og penger eller ressurser til å kjøpe noe hadde de fleste lite av. På slutten av 1800-tallet var rundt 40 % av alle yrkesaktive kvinner i Oslo hushjelper, og selv om de arbeidet fra tidlig morgen til sent på kveld hver eneste dag gjennom hele uka, var lønna under 2000 kroner i året, omregnet til dagens pengeverdi105. Med industrisamfunnet vokste ikke bare masseproduksjonen fram som produksjonsmåte, men også fenomenet massekonsum. Det som i starten var produksjon av nødvendighetsvarer, ble til produksjon av overflodsvarer, og etter hvert eide en stadig større gruppe flere ting enn de kunne bruke. Barna fikk flere leker, de voksne kjøpte flere klær og sko enn de kunne bruke, og i dag bytter mange mobiltelefon så snart det kommer en modell som er nyere eller litt bedre enn den gamle, selv om denne er helt i orden. Tingene i seg selv blir utsatt for en psykologisk snarere enn en teknologisk eller funksjonell foreldelse. I en tid der det er overflod av ting, vil tingene i seg selv også få mindre verdi og mindre personlig betydning, noe som åpner for at vi kan bruke dem på andre måter enn tidligere. En slik måte kan være å dele dem med andre. Når transaksjonskostnadene ved å dele i tillegg blir svært lave fordi digitale tjenester tar hånd om alt det praktiske, blir de praktiske mulighetene for å dele større. Nettverkseffekter kan bidra til at delte tjenester spres raskt, samtidig som en skaper nye fordeler for brukerne, noe en tjeneste som TripAdvisor er et eksempel på. Der kan vi dele opplevelser av reisemål på en måte som gjør at vi selv senere kan nyte godt av andre reisendes erfaringer når vi selv skal ut og reise. Slik vokser det fram nye markeder for digitale tjenester der forretningsmodellene ofte er forskjellige fra dem vi kjenner fra industrisamfunnet.

Marked, offentlig tjeneste eller digital selvhjelp? Men ikke alle oppgaver kan løses av et marked. Derfor har vi organisert noen av dem som fellestjenester og tjenester som ytes av det offentlige. Dette er spesielt gjort i tilfeller der det kan skapes eksterne negative effekter hvis slike tjenester ikke finnes, slik en kanskje ville fått uten et godt fungerende brannvesen. I tillegg løses også oppgaver der det skapes positive eksterne effekter i en del tilfeller av det offentlige, noe som er årsaken til at vi har et godt utbygd offentlig helsevesen og utdanningssystem, siden utdanning ofte betraktes som nøkkel til vekst og velstand. 127

103456 GRMAT Nettverksokonomi 130101 v04.indd 127

28.06.13 12:23


Kapit tel 10

I tillegg til skoler og universiteter holder vi oss som samfunn også med kulturaktiviteter, med aviser, bøker og biblioteker – alle aktiviteter som er sterkt subsidiert fordi de i utgangspunktet skapte positive eksterne effekter. De er nyttige for flere enn dem som tok utdanning eller nådde en slags dannelse gjennom at de bruker tid på kunst og kultur. Biblioteksystemet fant sin form i en tid da det var knapphet på bøker. Bøker ble ansett som positive goder, og det var mye som tydet på at det var samfunnsøkonomisk gunstig å gjøre litteratur tilgjengelig for flere enn dem som hadde råd til å betale selv, fordi det ble skapt positive eksterne effekter gjennom det offentlige innkjøpet av bøker og den påfølgende lesingen. På mange måter er «et opplyst folk» en betingelse for utviklingen av en demokratisk samfunnsform, og derfor var det også bra at folk leste. Og alle som har lært å lese, vet at det tar lang tid å bli en god leser. Så bare den samfunnsmessige gevinsten av at mange ble gode til å lese, var grunn god nok til å bygge ut et offentlig finansiert bibliotektilbud i en tid da bøker var knapphetsvarer. I det digitale nettsamfunnet er det ikke lenger knapphet på noe å lese, heller ikke på tilgangen til bøker. Bøker er blitt billige industriprodukter som ofte ikke koster mer enn noen få aviser, og som blir lagd som «engangsprodukter», hvilket vil si at vi skal kunne kaste dem når vi har mistet interessen for dem. I et slikt lys må bibliotekenes rolle i samfunnet kanskje vurderes på nytt, for det er ikke opplagt at institusjoner vi trengte for 100 år siden, har like stor samfunnsøkonomisk betydning i dag, i alle fall ikke på samme måte som tidligere. Med teknologier som både fjerner transaksjonskostnader og skaper nettverkseffekter, kan vi lage nye tjenester til erstatning for de gamle. Om vi ser på utbredelsen av bøker i dag, er det liten tvil om at de fleste av dem står hjemme hos «noen» snarere enn i et bibliotek. Slik var det ikke tidligere. Tenk om vi kunne sette disse bøkene i sirkulasjon, slik at vi kunne låne eller kanskje kjøpe bøker fra andre gjennom et åpent biblioteksystem. En slik modell finnes i Sutton Bookshare106 – en tjeneste der du kan låne bøker av naboene dine. Denne modellen kan også utvikles til å omfatte større geografiske områder der bøker blir sendt i posten mellom dem som bor for langt fra hverandre til at de kan levere dem direkte. Eller hva med en plugginmodul i Facebook, slik at dine venner også kan se hva du låner eller låner ut? En slik åpenhet om hvilke tilgjengelige ressurser vi har og hva vi kan tenke oss å dele med andre, er i ferd med å få fotfeste i samfunnet. Kanskje er det slik at vi går i retningen av det som er kalt Mark Zuckerbergs lov om infor128

103456 GRMAT Nettverksokonomi 130101 v04.indd 128

28.06.13 12:23


Delingsøkonomi

masjonsdeling107, som sier at mengden av informasjon vi deler med andre vil dobles fra år til år. Nye teknologier skaper også markeder for deling av ressurser, der innsatsen kan være ting vi eier eller disponerer. Nøkkelen til å ville dele er at vi har tillit til dem som får tilgang til våre ressurser. Slik tillit kan skapes gjennom økt åpenhet om tidligere transaksjoner, der en persons rykte eller renommé kan forvaltes av tredjeparter i nettverkstjenester, slik en rekke nye tjenester nå viser. Couchsurfing108 er eksempel på en tjeneste som vinner popularitet i delingsøkonomien. Couchsurfing gjør det mulig å reise verden rundt og overnatte gratis, som oftest med enkel standard, hos verter som er del av nettverket. Som i andre sosiale nettverkstjenester må både utleiere og gjester opprette profiler der de evaluerer hverandre langs ulike dimensjoner. Gjennom praksis som utleier eller bruker av tjenestene aggregeres evalueringene slik at de også kan overføres til nye situasjoner og til nye personer. På den måten overføres tillit fra én relasjon til en annen. Systemets viktigste funksjoner er at det synliggjør ressurser, og at det bidrar til å bygge et system for «trust management», eller tillitsforvaltning. I tillegg til bare å stille en seng i egen bolig til disposisjon bidrar gjerne vertene også til å skape gode opplevelser for dem som kommer. Slik stilles ikke bare enkle ressurser til rådighet, men det etableres nye bekjentskaper. På denne måten kan tjenester som Couchsurfing også bidra til å utvikle økt kulturell forståelse og kanskje til å skape en verden med økt respekt for dem som er forskjellige fra oss selv, noe som i sin tur kan gi færre framtidige konflikter i samfunnet. Forskere ved Institutt for fredsforskning109 har i alle fall vist at det er færre væpnede konflikter mellom land som har en godt utviklet handel seg imellom, enn mellom land som ikke har særlig mye omgang med hverandre. Slik kan også digital selvhjelp gjennom nettverk ta over tjenester som tidligere ble skapt i markedet eller som en del av offentlig tjenesteyting.

Offentlig versus privat økonomi Å utvikle samfunn som skaper gode livsbetingelser for innbyggerne, innebærer blant annet å skape organisasjoner og institusjoner som kan ta hånd om oppgaver vi trenger å få utført og som er for store eller spesialiserte til at vi kan gjøre dem selv. Noen oppgaver, særlig de som det er vanskelig å finne godt fungerende markeder for, eller de som skaper store eksterne effekter, velger vi å løse ved at det offentlige tar hånd om dem. Dette gjelder blant annet på 129

103456 GRMAT Nettverksokonomi 130101 v04.indd 129

28.06.13 12:23


Kapit tel 10

utdanningsområdet, som ifølge OECD omfatter 22 % av BNP i Norge110, mesteparten av helsesektoren og en rekke andre tjenester der markedet ikke er utviklet eller egnet for å ivareta oppgavene. I de mest regulerte markedene kreves også ofte en form for konsesjon fra myndighetene for å få tillatelse til å drive tjenesten, noe som er svært vanlig for eksempel i transportsektoren. For å drive passasjertransport må du ha løyve111: Et løyve er en godkjenning fra myndighetene på at man oppfyller kravene til å drive transportvirksomhet i en eller annen form. Et løyve gir dermed markedsadgang. Når man etter søknad får tildelt løyve, får man samtidig utstedt ett eller flere løyvedokument som bekrefter at man har løyve. (Kilde: norge.no)

Løyvets funksjon er blant annet å bidra til at det skapes et godt trafikktilbud, at det blir rettferdig konkurranse i markedet og at transport foregår på sikre og kvalitativt gode måter. Ordningen med løyve er opprettet for å sikre publikum et godt og sikkert transporttilbud også i områder der det ikke er markedsmessig grunnlag for å etablere slikt. Dette kan skje gjennom direkte subsidiering eller gjennom kryssubsidiering, som når et selskap får konsesjon på en attraktiv rute mot også å ta på seg ansvaret for en mindre attraktiv rute. Gjennom en blandingsøkonomi der både markeds- og planøkonomiske elementer spiller inn, driver det offentlige en stor del av samfunnet. Slik har en i samarbeid med private aktører som flyselskaper, båt- og ferjeselskaper, busselskaper og drosjesentraler bygd en infrastruktur som gjør det mulig å reise mellom de fleste større steder i Norge uten at en disponerer eget transportmiddel. Rent formelt må en ha løyve for all transport utenom det som er kalt «rent sporadisk». «Det vil si at du som privatperson eller et idrettslag kan gjennomføre et transportoppdrag uten løyve når det kun er et enkeltstående tilfelle», som det står i beskrivelsen av løyve. Videre står det at «vederlagsbegrepet favner vidt og omfatter enhver form for godtgjørelse man selv eller andre mottar som følge av at transportoppdraget blir utført. Det omfatter vederlag i form av penger eller naturalytelser, og uavhengig av om dette gir fortjeneste»112. Hva hvis to naboer som arbeider på samme sted og deler på å kjøre til og fra jobb, kjører annenhver uke, samt at «betalingen» er i naturalia, hvilket vil si samme transport neste uke? Eller hva om jeg kjørte hver dag og naboen delte driftskostnadene for turen med meg, som han betalte meg hver måned? Må jeg ha løyve også for å samkjøre med naboen på en slik måte? I praksis vil det være grensetilfeller der en ifølge regelverket vil være omfattet av samfunnets reguleringer på området, men der en likevel vil si at dette er 130

103456 GRMAT Nettverksokonomi 130101 v04.indd 130

28.06.13 12:23


Delingsøkonomi

en vennetjeneste, en deling av ressurser og noe som ikke skal reguleres av det offentlige. Det samme ville en si dersom jeg lånte naboens vinkelsliper og ga ham en flaske vin som takk for lånet. Jeg slipper også å betale moms som jeg måtte ha betalt for å leie den samme maskinen fra et utleiefirma. Og kanskje betraktes vinflasken mer som en gave gitt i takknemlighet for at jeg fikk låne vinkelsliperen, enn som leie av den? Gaver er dessuten både avgifts- og skattefrie innen visse grenser. Ut fra eksempelet over kan en lett se at skillene mellom å dele ressurser og å leie dem kan være illusoriske. Og om vi blander bytte- og gaveøkonomiene inn i det hele, blir det enda vanskeligere å skille mellom ulike typer transaksjoner. Hittil har slike reguleringer bare omfattet tjenester som ytes av profesjonelle aktører, det vil si aktører som har en vesentlig del av sin inntekt som følge av aktiviteten, mens enkelttransaksjoner mellom private har vært unntatt fra reguleringen – alle fall i praksis. Men hva vil skje dersom hele infrastrukturen for å kunne dele tilgangen til fysiske goder blir endret, og det ikke lenger bare blir de profesjonelle som kan yte tjenester knyttet til transport, reiser, utdanning og så videre? Hvordan skal vi forstå slike tjenester? Og hvordan skal vi behandle dem når det gjelder spørsmål om løyve, skatt og avgifter? Hva skjer når private ressurser koordineres gjennom digitale nettverk og overtar oppgaver fra mer tradisjonell offentlig eller privat tjenesteyting?

Nye fellesgoder og kollektivt forbruk Getaround 113 er et amerikansk selskap som gjør det enkelt for deg å leie ut bilen din i perioder du ikke har bruk for den. Getaround installerer teknologi i bilen som gjør at den kan spores geografisk, at en kan se hvor mye den er kjørt, om dørene er lukket og lignende. Et slikt «carkit» gjør også at eventuelle leietakere kan se hvor det finnes tilgjengelige biler. Med en app og en smarttelefon kan bilen leies like enkelt som en handler på Amazon, ifølge firmaet som startet dette. Getaround startet opp høsten 2012114. Da hadde de fått kjendisgründere fra hotels.com, Netflix og Wordpress og ikke minst Googles tidligere styreformann Erik Smith med på investor- og styresiden. Teknologien som installeres i bilene er patentert og utgjør sammen med appene grunnlaget for bedriftens framtidige forretningsmodeller. Getaround er eksempel på det som er kalt collaborative consumption – kollektivt forbruk. Og Getaround er utvilsomt en utfordrer for den tradisjonelle 131

103456 GRMAT Nettverksokonomi 130101 v04.indd 131

28.06.13 12:23


Kapit tel 10

bilutleiebransjen. Hva da med krav til løyve for utleie? Og hva med skatter og avgifter som utleiebransjen ellers må betale? Selskapet sier selv115 at de utbetaler utleieinntektene til bileieren en gang i måneden, og at utleieren må betale skatt av inntekten dersom denne overskrider 600 dollar. Utleieren må imidlertid selv sørge for å betale denne skatten. Utleieren bestemmer også selv hvor mye det skal koste å leie bilen, og mottar 60 % av leieinntektene. De siste 40 % dekker Getarounds kostnader, inkludert forsikring og 24/7 veihjelp om det skulle være behøvelig. Slike typer samarbeidsforbruk vokser blant annet fordi de bygger på den digitale økonomiens grunnleggende prinsipper der transaksjonskostnader senkes og nettverkseffekter skapes. I tillegg blir slike p2p-tjenester over tid commodities, hvilket fører til at det videre forretningsgrunnlaget i lengden ikke vil være knyttet til eierskap til selve teknologien eller tjenesten, men at det er etablert en kritisk masse av brukere som finner tjenesten så nyttig at de vil fortsette å bruke den og dele bruken med andre inntil det kommer nye tjenester som byr på andre og mer vesentlige fordeler. Dernest er det gjennom flere års bruk av sosiale medier for både konsum av tjenester, handel og kommunikasjon skapt en bevissthet om hvordan oppgaver kan løses på andre måter enn tidligere. Dette appellerer til dem som er opptatt av bedre og billigere tjenester og ikke minst muligheten til å tjene penger på de ressursene de selv er i besittelse av. Delingsøkonomien får også større aktualitet i finansielle nedgangstider, da flere personer blir avhengige av å tjene penger på andre måter enn tidligere, for eksempel ved å leie ut ressurser som ikke er i kontinuerlig bruk. En nødvendig forutsetning for å få dette til å virke er at det er etablert en viss grad av tillit mellom partene. Denne tilliten etableres og forvaltes gjennom tiltrodde tredjepersoner, gjennom institusjoner som har som del av sin forretningsmodell å holde oversikter over hvem det er greit å ha tillit til og hvem det ikke er greit å ha det til. I tillegg tilbyr disse selskapene en backupmekanisme i tilfelle tillit misbrukes, ved at de også forsikrer de godene som stilles til rådighet gjennom delingsøkonomien. Gjennom sosiale medier er det utviklet både tro på og tillit til at vi kan forvalte fellesgoder på andre måter enn tidligere. Tradisjonelt har slike goder blitt forvaltet ved at de har vært gjenstand for regulering, eller ved at de er blitt privatisert. Misbruk av tillit som er gitt i forvaltningen av goder, har gjort det nødvendig å regulere tilgangen til visse typer fellesgoder på denne måten, slik vi så i eksempelet med «the tragedy of the commons» i et tidligere kapittel. Fordi 132

103456 GRMAT Nettverksokonomi 130101 v04.indd 132

28.06.13 12:23


Delingsøkonomi

vi har nye og bedre mekanismer for å forvalte tillit, kan vi ikke bare forvalte etablerte fellesgoder på bedre måter slik Elinor Ostrom (1990) har vist, men også etablere nye fellesgoder, som for eksempel en bildelingstjeneste à la Zipcar116 eller det norske Bilkollektivet117. En av forutsetningene for at slike tjenester skal fungere godt i praksis, er at det er nok kapasitet til å yte tjenester for alle som trenger det, i den situasjonen de er i når de trenger det. Det må være en kritisk masse av både brukere og tilbydere eller produkter/tjenester som deles for at slike tjenester skal fungere godt i praksis. Ved å la folk selv leie ut sine kapitalvarer trenger heller ikke de nye «utleieselskapene» kapital for å investere i det materielle grunnlaget for tjenesten. Når disse forholdene er på plass, skapes det dermed ulike typer delingsfellesskap. Produkt-tjeneste-systemer er tjenester der det etableres en felles ressurspool som disponeres av kollektivets eller systemets medlemmer etter bestemte kriterier. På sett og vis skapes det en ny type fellesgoder i samfunnet. Eksempel på dette kan være Zipcar som er en medlemstjeneste, et bilkollektiv som finnes over størstedelen av USA og i England, og som i begynnelsen av 2013 hadde 10 000 biler og 760 000 medlemmer. Når du er medlem, får du et kort. Så reserverer du den ønskede bilen, som kan stå på en av flere parkeringsplasser i den byen du befinner deg, åpner bilen med kortet ditt og kjører. Systemet finnes i en rekke amerikanske byer. Du betaler en fast sum per time for bruk av bilen, inkludert alle utgifter. Om du trenger å fylle bensin, gjøres dette ved å bruke et kort som ligger i bilen. Det eneste du betaler er bruk per time eller dag. Slik reduseres transaksjonskostnadene og kostnadene ved å ha tilgang til en bil gjennom digitale tjenester. Og ved at bilen brukes betydelig mer enn om den var i privat eie, reduseres også kapitalkostnadene. En annen type fellesforbruk finner vi i systemer som omfordeler tilgangen til goder. Slike systemer kan vi kalle omfordelingsmarkeder eller redistribution markets. Her gir den som eier godet andre personer tilgang til det, vanligvis mot en eller annen form for kompensasjon. Airbnb.com gjør det enkelt for den som eier eller disponerer eiendom eller overnattingsmuligheter å leie ut ledig kapasitet til reisende. Airbnb tilbyr som andre sosiale medier å opprette en profil, i dette tilfellet både av deg og av utleieobjektet ditt. En av de viktige forutsetningene for at slike tjenester skal bli tatt i bruk, er at brukerne har tillit til dem. Slik tillit etableres gjennom åpenhet og deling av ressurser og erfaringer. Utleier evaluerer og gir karakter til leie­takere og omvendt, og i kampen om oppmerksomhet gjelder det å framstå som en attraktiv utleier som bidrar til å gjøre oppholdet enkelt og hyggelig for leie­takerne. 133

103456 GRMAT Nettverksokonomi 130101 v04.indd 133

28.06.13 12:23


Kapit tel 10

Her leies alle mulige overnattingssteder ut. Du finner rom i leiligheter, hele leiligheter, telt, igloer, hytter i trærne, båter, slott og antakelig også mye annet, bortsett fra tradisjonelle hotellrom. Airbnb118 tar mellom 6 og 12 % av summen som leietaker betaler, pluss 3 % ekstra fra utleier. Etter hendelser der hele leiligheter er blitt vandalisert av leietakere119, har de opprettet «hjelpesentre» og vakttelefoner for utleiere som mistenker at deres utleieobjekter blir misbrukt. De har også innført en garantert erstatningssum i tilfelle et utleieobjekt blir ødelagt. Det handler med andre ord om å forvalte tillit og sørge for god sikkerhet for de objektene som blir utleid på denne måten, hvilket er det også tradisjonelle aktører som eBay nå gjør, gjennom noen av de samme mekanismene. Airbnb er da også blitt kalt leilighetenes eBay.120 Collaborative lifestyle121 er den tredje typen digitale nettverksressurser som vokser fram. Dette er tjenester der flere mennesker koordinerer opplevelser og livsstil gjennom for eksempel Improveverywhere, som beskrives som «a New York City-based prank collective that couses scenes of chaos and joy in public places»122. Det er dette Howard Rheingold (2004) kalte smart mobs. Fordi transaksjons- og koordineringskostnadene blir så lave, er det mulig å skape nye fenomener i samfunnet basert på at en vil skape en opplevelse for andre, slik smart mobs gjør, eller en opplevelse for seg selv, slik Meetups123 bidrar til. Meetups er «naboer som kommer sammen for å lære noe, gjøre noe eller dele noe …», og du finner tematiske og interessebaserte meetups over det meste av verden. En fjerde kategori av sosiale delesystemer tar utgangspunkt i fenomenet felles skjebne. Et typisk eksempel på dette er Patients Like Me124 som har som mål å gjøre helsetjenester bedre gjennom deling, støtte og forskning. Et annet eksempel er Sparkpeople125 som har som mål å få folk til å endre matvaner og øke det fysiske aktivitetsnivået slik at de på sikt kan få bedre helse. Slike tjenester brukes av mennesker som har kroniske sykdommer, blant annet for å sjekke at informasjon som de finner gjennom fagbaserte systemer, er korrekt og fullstendig126. Clay Shirky (2010) ser slike tjenester som skapere av bridging og bonding sosial kapital, en distinksjon som er gjort kjent av Putnam (2000), men som Putnam krediterer Gittel og Vidal (1998). Bridging vil si at en etablerer forbindelser mellom ulike grupper, og at medlemmer av en gruppe kommer i kontakt med en annen gruppe127. Bonding beskriver mekanismen der det etableres en dypere forståelse og gjensidighet, for eksempel i et nabolag der en lærer hverandre å kjenne over tid. For at det skal kunne etableres kollek134

103456 GRMAT Nettverksokonomi 130101 v04.indd 134

28.06.13 12:23


Delingsøkonomi

tive handlinger, er en avhengig av begge typene sosial kapital; en må ha tillit både til dem en står nær i sakens anledning, og til dem som kan bidra med kunnskap og andre ressurser for å kunne gjennomføre det ønskede oppdraget. «Bonding social capital occurs within a community of individuals, such as a neighborhood, but the relationships and trust formed by bonding social capital may not precipitate action in addressing a neighborhood problem. Bonding social capital is a necessary antecedent for the development of the more powerful form of bridging social capital.» (Ferguson and Dickens 1999; Warren, Thompson, and Saegert 2001)128

Rachel Botsman (2010) mener slike tjenester er «not a niche trend, and it’s not a reactionary blip to the recession. It’s a socioeconomic groundswell that will transform the way companies think about their value propositions – and the way people fulfill their needs.»129 Det vi ser er med andre ord utviklingen av en ny samfunnsmessig infrastruktur for sosial samhandling, som gjør at vi løser oppgaver vi tradisjonelt har løst gjennom markedet eller ved at offentlig sektor har tatt hånd om dem, på nye måter. Dette skjer fordi koordineringskostnadene blir minimale, og fordi det etableres systemer som forvalter tillit mellom mennesker som ikke har noen særlig felles forhistorie. Tillit til mennesker erstattes av tillit til systemer og institusjoner som garanterer for tilliten mellom mennesker. Og mekanismer og forklaringsmodeller hentet fra vår forståelse av sosiale nettverk kan bidra til at vi forstår både grunnlaget for at nye sosiale samhandlingstjenester etableres, og hvordan vi kan bruke den digitale økonomiens mekanismer for selv å etablere denne typen tjenester.

Tillit som grunnlag for deling Tillit er på mange måter selve limet i samfunnsdannelsen, fordi det handler om hvordan vi forholder oss til andre personers handlinger i situasjoner som innebærer elementer av risiko. Hvis du gir en fremmed person 1000 kroner som han skal handle mat for og bringe til deg, har du tillit til vedkommende. Risikoen i en slik situasjon er blant annet knyttet til at personen handler i egeninteresse i stedet for på vegne av deg og stikker av med pengene, eller at han kjøper noe du ikke vil ha. Rent prinsipielt blir alle organisasjoner i utgangspunktet til fordi vi som enkeltpersoner ikke har kapasitet eller kompetanse til å utføre alle arbeidsoppgaver alene. Vi kan heller ikke være på flere geografiske steder samtidig. Derfor deler vi oppgavene mellom flere personer for siden å koordinere de ulike bidragene. 135

103456 GRMAT Nettverksokonomi 130101 v04.indd 135

28.06.13 12:23


Kapit tel 10

Tillit kan opparbeides gjennom erfaring ved at vi lærer at personer vi har med å gjøre er rasjonelle, og at det er samsvar mellom hva de sier og hva de gjør. Med tillit senker vi dermed transaksjonskostnadene. Dersom det var din venn du sendte av gårde med 1000 kroner, er du antakelig rimelig sikker på at han handler til ditt beste, men om det var en helt ukjent person, kan det være fornuftig å forsøke å redusere risikoen for opportunistisk atferd. Opportunistisk atferd kan føre til at den som får pengene handler ut fra sitt eget og ikke ditt beste, selv om det er dine penger eller ressurser hun bruker. I industrisamfunnet ble tillit vanligvis opparbeidet gjennom personlige relasjoner, noe som krevde at partene samhandlet over tid og lærte hverandre å kjenne på den måten. Om en slik tillit ikke finnes, må det som oftest inngås kontrakter om arbeidet. Kontrakter kan imidlertid bare brukes i situasjoner og samfunn der det finnes sanksjonsmuligheter dersom avtalene ikke holdes. Kontrakter skaper også transaksjons- og koordineringskostnader og vil derfor alltid være dyrere løsninger enn avtaler som bygger på tillit. Tillit forvaltes i mange sammenhenger best gjennom organisasjoner. Slik institusjonell tillit kan fungere som erstatning for personlig tillit. I samfunnet er bankene kjente forvaltere av institusjonell tillit. Vi stoler mer på at vi får igjen pengene våre ved å låne dem til banken enn ved å låne dem direkte til ukjente privatpersoner. Så er det bankens ansvar å være en tiltrodd tredjepart med ansvar for ressursene den forvalter på våre vegne. I Foundations of Social Theory analyserer Coleman (1990) ulike sider av tillit og viser blant annet hvordan og hvorfor vi bruker lengre tid på å bygge opp tillit til venner enn til ulike institusjoner. Årsakene til dette finner Coleman blant annet i at risikoen for at tillit misbrukes til å utnytte vår sårbarhet, er større jo mer personlig relasjonen er. Derfor er det en logisk forklaring på at det kan være lettere å stole på det han kaller «a confidence man»130. Mens tillit i industrisamfunnet var et personlig anliggende og det var så å si umulig å overføre tillit fra et forhold til et annet fordi transaksjonskostnadene var så store, kan tillit i dag også forvaltes gjennom tiltrodde tredjeparter som kan synliggjøre hvordan andre partnere har opplevd deg som for eksempel handelspartner. eBay har et system for «trust management» og til og med en direktør med ansvar for trust management131, for systemer som eBay er helt avhengig av at aktørene har tillit til hverandre. Uten denne tilliten havner en i det klassiske dilemmaet der den som selger vil ha pengene først, og den som kjøper vil ha varene først. Med eBays tillitsindikator basert på hvilke erfaringer andre kjø136

103456 GRMAT Nettverksokonomi 130101 v04.indd 136

28.06.13 12:23


Delingsøkonomi

pere har med selger, kan tillit overføres fra en situasjon til en annen. Det vil si at en reduserer risikoen for opportunistisk atferd ved at en blir «sertifisert» i eBays handelssystem ved at informasjon fra tidligere transaksjoner brukes til å gi råd for framtidige transaksjoner. På denne måten reduseres risikoen i transaksjonen, selv om den gjennomføres på arenaer der sanksjonsmulighetene for dem som bryter kontraktene er små. Hvordan skal jeg få pengene mine tilbake fra en som selger varer fra en liten by i Kina eller kanskje i Vietnam, i tilfelle jeg blir lurt? Det er sikkert mulig, men det er også godt mulig at transaksjonskostnadene ved å få dem tilbake blir høyere enn tapet, hvilket innebærer at vi heller tar tapet enn kampen for rettferdighet. Paul Resnick ved University of Michigan har studert eBays «reputation system» og funnet ut at selgere med et positivt omdømme i gjennomsnitt oppnådde 8 % høyere pris på produktene de solgte enn hva nykommerne i systemet gjorde132. Vi er med andre ord villige til å betale mer for å handle med noen vi har tillit til, og betrakter det som en slags forsikringspremie for å unngå usikkerheten knyttet til mulig opportunistisk atferd. På denne måten kan vi også si at tillit har en konkret pengeverdi. For at vi skal få tillit til slike systemer, til en type digital confidence man, må visse krav til systemene være oppfylt. Det viktigste kravet er koblet til åpenhet og transparens om tidligere transaksjoner, samt til tryggheten om at du faktisk handler med den du tror du handler med. For nye brukere kan det være problematisk med mange av de digitale tjenestene, og det viser seg da også at vi er villig til å betale mer for å handle med noen vi vet vi kan stole på.

Forretningsmodeller for delingstjenester Den store økningen i bruk av sosiale medier skaper liten tvil om at tiden er moden for deling av alt fra ideer, opplevelser og kunnskap til fysiske ting og tjenester. Det viser også den store floraen av tjenester som bidrar til å skape en infrastruktur for deling. Airbnb, der vi kan dele bolig når vi er på reise, kan være eksempel på en delingstjeneste som er utviklet og markedsført i den nye økonomien, med vekst stimulert av angel investors og venture capital. Angel investors er personer som investerer egne penger i prosjekter der de får eierandeler i selskaper i en tidlig fase. Dette kan være en risikofylt strategi fordi svært mange nystartede virksomheter ikke overlever i det lange løp. Samtidig kan det også være ekstremt lønnsomt fordi investorene får relativt store eierandeler i selskapene på tidlige tidspunkter, og i de tilfellene der det skapes stor vekst, kan avkast137

103456 GRMAT Nettverksokonomi 130101 v04.indd 137

28.06.13 12:23


Kapit tel 10

ningen være formidabel. Fra Instagram ble etablert som selskap i 2010 til det ble solgt til Facebook for en milliard dollar i april 2012 gikk det ikke mange månedene, og investorene tjente sammen med gründerne enorme pengesummer133. Airbnb ble finansiert av den digitale økonomiens eliteutøvere. I den andre enden av skalaen finner vi freecycle.org hvis mål er å unngå at så mange godt brukbare ting blir kastet i vårt moderne samfunn. Freecycle er en grasrotbevegelse og nonprofit virksomhet som består av mennesker som gir bort og tar imot ting som ellers ville havnet på søppelfyllingen. The Freecycle Network™ er organisert i grupper som ledes av lokale entusiaster, og høsten 2012 var det mer enn 9 millioner brukere av tjenesten. Gruppen i Oslo hadde over 500 medlemmer, og det var organisert grupper også i flere av de andre største norske byene. Mellom det kommersielle og det ideelle finner vi Couchsurfing som er en «for benefit»-tjeneste basert på forventninger om gjensidige tjenester og med en klar sosial profil. Couchsurfing ble startet i 2004 av en ung it-student som hadde bodd på sofaen hos venner mens han studerte på Island. Han syntes opplevelsen ved å bo slik burde deles med flere, og startet å utvikle en tjeneste som skulle få utbredelse over hele verden. Mange så Couchsurfing mer som et samfunn enn som en tjeneste, og for mange ble det sosiale aspektet av tjenesten, å møte venner en ennå ikke hadde truffet, slik det het i omtalen, viktigere enn å skaffe seg gratis overnatting. En av utfordringene for Couchsurfing var at de møtte konkurranse fra kommersielle aktører som Airbnb, som var finansiert for vekst, for å skape oppmerksomhet og for å skape en kritisk masse av brukere som betalte for tjenestene. Couchsurfing var tuftet på at alt skulle være gratis både for dem som reiste og for vertene, og inntektene kom fra donasjoner, noe som gjorde det vanskelig å utvikle tjenester, teknologi og nettverk raskt nok til å kunne konkurrere med andre tjenester som var finansiert for å skape hypervekst. Gjennom en lengre prosess134 ble organisasjonen profesjonalisert. De fikk inn en «profesjonell» toppleder med erfaring fra å utvikle og drive digitale tjenester, og det gjorde det mulig å øke vekstraten for å kunne holde tritt med mulige konkurrenter. Disse tre eksemplene viser mangfoldet og noen av dilemmaene som oppstår når en utvikler sosiale tjenester. Vil vi kjøpe en tjeneste, eller vil vi skape en opplevelse sammen med andre? Det er forskjell på forretningslogikk, forventninger og kanskje også opplevelser i de to situasjonene, der den ene er en ren handelssituasjon og den andre del av et organisert bytte. I dagens samfunn er det rom for mange modeller og mange tjenester, men det spørs om det er 138

103456 GRMAT Nettverksokonomi 130101 v04.indd 138

28.06.13 12:23


Delingsøkonomi

rom for veldig mange på hvert felt. Her vil nettverksøkonomiens overordnede prinsipp lett slå til: «the winner takes it all». Det er dette eksponentiell vekst handler om, og hva increasing returns fører til. Når kostnaden ved å få flere brukere i digitale tjenester er null eller veldig nær null, er hele verden ens marked. Det har både Airbnb og Couchsurfing vist.

Deling og takknemlighet For at vi skal kunne dele ressurser som vi råder over med andre, må vi selvsagt ha nødvendig tillit til dem vi deler med, men også en annen sosial mekanisme kan vise seg å ha betydning for å forstå hvordan vi best kan utvikle nye digitale tjenester. Ved University of California i Berkeley startet de høsten 2012 et prosjekt om takknemlighet. Hensikten med prosjektet er både å bidra til økt forståelse av det vitenskapelige grunnlaget for takknemlighet og å forske på hvordan takknemlighet oppstår og uttrykkes i praksis. Forskerne er særlig opptatt av sammenhengene mellom takknemlighet, helse og livskvalitet. De fant at personer som uttrykker og verdsetter takknemlighet, blant annet har bedre immunsystem og lavere blodtrykk enn andre, de er mer positivt innstilt, og de føler seg mindre ensomme og alene135. Når noen deler noe uten andre motiver enn å dele, fører dette ofte til en følelse av takknemlighet hos mottakeren. På denne måten styrker takknemligheten de sosiale båndene mellom aktørene. I tillegg motiverer takknemligheten oss til å gjøre gjengjeld, til å bidra tilbake. Fenomenet takknemlighet aktualiserer også spørsmålet om forholdet mellom deling av ressurser og veldedighet (charity) og i et videre perspektiv donorfenomenet. Hva vil vi gi bort etter vår død? Takknemlighetens avsender er sjenerøsitet. Og sjenerøsitet kan kobles til ulike sosiale mekanismer, fra altruisme og ren egennytte til genetisk styrt atferd. I Det generøse mennesket skriver Tor Nørretranders (2004) innsiktsfullt om hva som skaper fenomenet sjenerøsitet, og svaret ser ut til å være en blanding av genetiske disposisjoner for å handle på måter som opprettholder en viss samfunnsstruktur, og psykologiske mekanismer som ser ut til å være kulturelt betingede. Ultimatumspillet136 som han viser til, går ut på at en spiller blir tilbudt en pengesum under forutsetning av at han deler den med den andre spilleren på en måte som denne aksepterer. Hvis tilbudet er for gjerrig, vil medspilleren oppfatte det som urettferdig, og ingen av deltakerne får noen penger. I vestlige 139

103456 GRMAT Nettverksokonomi 130101 v04.indd 139

28.06.13 12:23


Kapit tel 10

land oppfattes en lik deling som rettferdig, og tilbud som omfatter en sum som er under 20 % av totalen, blir avvist i de fleste tilfeller137. Dette har skjedd til og med i situasjoner der det foreslåtte byttet hadde gitt den som ville motta pengene en inntekt tilsvarende to ukers arbeidsinnsats138, hvilket indikerer at vi har et slags «dele-gen», og at vi er villige til personlige forsakelser i jakten på samfunnsmessig rettferdighet. En slik forklaring understøttes av forskere som har gjennomført MR-scanning av spillere som spilte ultimatumspillet139. De fant at spillernes hjerner aktiviserte områder som var relatert både til følelser og til det rasjonelle, noe som understøtter at vi ikke fatter beslutninger basert på økonomisk rasjonalitet alene. I likhet med tillit er takknemlighet en viktig sosial mekanisme i dannelsen av gode samfunn, noe som også er framhevet av sosiologen Georg Simmel. Han fant at takknemlighet er «the moral memory of mankind», og at «if every grateful action were suddenly eliminated, society would crumble»140. Så kanskje må vi forstå delingsøkonomien også i takknemlighetens lys? Kanskje er det slik at en ved å vise takknemlighet stimulerer til økt deling og økt sosial samhandling?

Delingsøkonomi i mikro- og makroperspektiv I Cognitive Surplus: Creativity and Generosity in a Connected Age skriver Clay Shirky (2010) at vi handler ut fra både private og sosiale motiver, og at «social motivations can drive far more participation than personal motivation alone»141. Shirky fant at nye digitale tjenester også har ført til at ordet dele har fått nye betydninger, og at det han kaller organisert deling, antar ulike former. Personlig deling innebærer at selvstendige enkeltindivider også kan dele enkle ressurser, noe norske Easybring legger til rette for. Easybring142 er et selskap som koordinerer behov for transport med transportkapasitet, der det er folk som «likevel skal samme veg» som tar på seg å ta med en pakke i bilen. Slik personlig deling innebærer at all verdi går til de involverte aktørene. En enda enklere form for individuell deling finner sted når vi deler digitale ressurser, slik som lenker til nettsider som deles gjennom bruk av kollektive bokmerker som Diigo og Delicious, eller når vi deler bilder gjennom Facebook, Flickr eller andre mer spesialiserte tjenester. Den store verdien av slike delte digitale ressurser er at de er tilgjengelige også for framtiden, og at aggregerte delte ressurser, som Shirky omtaler som «frozen sharing», dermed skaper grunnlag for framtidig nytte. 140

103456 GRMAT Nettverksokonomi 130101 v04.indd 140

28.06.13 12:23


Delingsøkonomi

Kollektiv deling eller gruppedeling skapes ved at en gruppe mennesker samarbeider om spesielle oppgaver. På denne måten får ikke bare hver enkelt deltaker glede av resultatet, slik som ved personlig deling, men alle deltakerne får nytte av det. En klubb som deler informasjon er eksempel på dette, eller en samtalegruppe, en litteraturklubb eller noe annet som kan organiseres gjennom Meetup. Offentlig deling krever like mye involvering som kollektiv deling gjør, men er til forskjell fra denne helt åpen. Et eksempel på slik deling finner vi i måten åpen kildekode utvikles på i forskjellige datamiljøer. Alle som vil kan delta, og resultatene er tilgjengelig også for dem som ikke deltar. I samfunnsdeling er målet eksplisitt å skape et bedre samfunn. En ønsker å forbedre situasjonen også for dem som ikke deltar i prosjektet. Shirky mener at vi bør bry oss mer om kollektiv deling og samfunnsdeling enn om personlig og gruppebasert deling, fordi samfunnet får mer igjen for denne typen aktiviteter, og fordi tjenester som skaper nytte på denne måten, er vanskeligere å etablere. Tidligere ble mange oppgaver i samfunnet utført enten av ubetalte frivillige, slik som når en bygde klubbhus til idrettslagene, eller av betalte offentlig ansatte personer. Nå har vi fått teknologi og digitale tjenester som gjør at vi kan utvikle nye fellesgoder, nye digitale allmenninger slik som Wikipedia, uten at det er styrt av det offentlige. På denne måten kan vi også ifølge Clay Shirky (2010) utnytte samfunnets enorme kognitive overskudd. Det er et tankekors at alt innholdet i Wikipedia ble skapt på mindre tid enn det amerikanerne brukte på å se reklame på TV i løpet av ett år. Slik framstår nye sosiale medier som inkluderende teknologier, som gjør det mulig å løse samfunnsoppgaver som ellers ikke ville blitt løst fordi de var for kostnadskrevende.

Konklusjon Sosiale medier og sosiale tjenester har skapt en ny infrastruktur for sosial samhandling. Denne er åpen, global og lett å bruke, og den når ut til stadig flere av våre livs- og leveområder. Fordi sosiale tjenester fjerner transaksjonskostnader og skaper nettverkseffekter, lar de oss koordinere oppgaver og personer på måter som tidligere ikke var mulige. Siden sosiale medier bygges rundt åpne plattformer, slik Facebook er, der det er lett å lage tjenester som plugger inn i og kan utnytte de etablerte nettverkenes sosiale grafer143, er det også lettere å skape nye digitale tjenester. Van141

103456 GRMAT Nettverksokonomi 130101 v04.indd 141

28.06.13 12:23


Kapit tel 10

skeligheten med å lage tjenester som Easybring er ikke lenger å få teknologien til å virke, men å greie å skape en kritisk masse av brukere, slik at tjenesten blir enkel å bruke i praksis. Når vi kobler ulike mennesker sammen og overlater verdier i fremmede personers varetekt, er vi avhengig av å stole på vedkommende. Vi må ha tillit til dem. Forvaltning av tillit, eller trust management, er en side av de digitale tjenestene som vies stadig mer oppmerksomhet. Mens den tradisjonelle måten å gjøre dette på er gjennom å bygge personlige relasjoner, utnytter det digitale nettsamfunnet mulighetene for å gjøre transaksjoner åpne og transparente. På den måten kan vi lære av andres erfaringer og overføre tillit opparbeidet i en situasjon, til andre lignende situasjoner. Når slik tillit er etablert, kan vi skape et vell av tjenester som i praksis vil konkurrere med både offentlig og privat tjenesteyting. Et spørsmål som oppstår når dette gjøres i stor skala, er hvordan samfunnet skal håndtere det. Skal de samme reglene gjelde som for profesjonelle tjenesteleverandører? Eller skal det være mulig å ta med passasjerer i bilen uten at en må ha løyve til persontransport eller betale moms slik de profesjonelle aktørene må gjøre. Og hvordan skal en kunne kontrollere at samfunnets regler på området følges? Som vanlig når det er snakk om ny teknologi, endrer vi først måten vi løser en rekke arbeidsoppgaver på. Deretter kommer forsøkene på å regulere sektoren ut fra de nye praksisformene. Samtidig utfordres også forståelsen av hva vi egentlig gjør. Hva gjør jeg egentlig når jeg låner drillen til naboen? Og hva er forskjellen på å låne den fra naboen og å leie den fra et byggvarehus? Og gjør det noen forskjell om jeg koordinerer lånet via sosiale medier? Tillitsøkonomien skaper en rekke muligheter for å løse tradisjonelle oppgaver på nyere og enklere måter, men samtidig utfordres etablerte institusjoner og infrastruktur. Hvordan skal vi håndtere den utfordringen?

142

103456 GRMAT Nettverksokonomi 130101 v04.indd 142

28.06.13 12:23

Nettverksøkonomi: Utdrag  
Nettverksøkonomi: Utdrag  

Innholdsfortegnelse samt kapittel 10 «Delingsøkonomi».