Page 1

Olav Fossbakken

MONITOR 1 ANTALL SYSSELSATTE I PRIMÆRNÆRINGER

Geografi GRUNNBOK BOKMÅL


Olav Fossbakken

MONITOR 1 Geografi GRUNNBOK BOKMÅL


© J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2006 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med J.W. Cappelens Forlag AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Monitor følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget geografi og er laget til bruk på grunnskolens ungdomstrinn. Illustrasjoner: Atle Lillehovde Logoer og symboler: Faktaillustrasjon, Eigill Tangen Kart og grafikk: Kart&grafikk, Gerd Eng Kielland Omslagsdesign: Kristine Steen, PDC Tangen Grafisk formgiving: Kristine Steen, PDC Tangen Bilderedaktør: Kjersti Laake Forlagsredaktør: Ingar Ebbestad Trykking/innbinding: PDC Tangen, 2006 Utgave 1 Opplag 1 ISBN-13: 978-82-02-23368-6 ISBN-10: 82-02-23368-2 www.cappelen.no http://monitor.cappelen.no

Forsidebilde: Dietrich Rose/Zefa/Corbis/Scanpix FOTOGRAFIER Alamy.no: Bernie Epstein s. 17ø, Viennaphoto s. 17n, Travelog Picture Library s. 18ø, Maciej Woitkowiak s. 18mø, Peter Usbeck s. 21mn, Viennaphoto s. 21n, mediacolor’s s. 22n, Tibor Bognar 23, 24ø, Andre Jenny s. 24mø, Steve Allen Travel Photography s. 25ø, Tibor Bognar s. 25mø, SIMI s. 25mn, Chris Ballentine/Paul Thompson Images s. 25n, Michael Schindel/FAN travel stock s. 26ø, Branislav Strugar/Diomedia s. 26mø, Bill Bachmann s. 26mn, Peter Treanor s. 26n, Harry Papas s. 27ø, Werner Otto s. 27m, Look Galeria s. 28m, eye35.com s. 28n, Viennaphoto s. 30ø, Rochaphoto s. 30n, Cro Magnon s. 36ø, Melvyn Longhurst s. 36nv, Nikola Djurakovic/Diomedia s. 36nh, Dorothy Burrows/Sylvia Cordaiy Photo Library Ltd. s. 37, Anders Ryman s. 38v, Mark Baynes s. 38m, Reino Hanninen s. 44, Werner Otto s. 48v, Joe Cornish/Arcaid s. 49, Werner Otto s. 54v, Nigel Cattlin s. 70h, Markus Bassler/Bildarchiv Monheim GmbH s. 92v, Vincent Lowe s. 96, Aldo Castellani/Syliva Cordaiy Photo Library Ltd. s. 97, Schütze/Rodemann/Bildarchiv Monheim GmbH s. 98 AllOverPress: Tomasz Rytych/East News s. 10, Ian Jones /Gamma s. 11, Francis Dean/Rex Features s. 17mø, Richard Sowersby/Rex Features s. 17mn, Oleg Konin/Rex Features s. 18mn, Sylvain Grandadam s. 18n, Richard Gardner/Rex Features s. 19, Anders Good/IBL Bildbyrå s. 20m, Guido Ohlenbostel/Action Press s. 20n, Eye Ubiquitous/Rex Features s. 21ø, The Travel Library/Rex Features s. 21mø, Gaillarde Raphael/Gamma s. 22ø, Dave Penman/Rex Features s. 24mn, Anticoli-Nusca/Gamma s. 24n, Rex Features s. 29ø, Julian Nieman/Digital Vision/Getty s. 29mø, Ray Tang/Rex Features s. 29n, Sean Longden/Rex Features s. 30m, Zavrazhin Konstantin/Gamma s. 31

©fotofil.no: Eli Berge s. 38h, 66 Getty Images: Arthur Tilley/Taxi s. 48h, Hans Petter Merten/Stone s. 62, Gianluigi Guercia/AFP s. 75v, Timur Grib/AFP s. 75h GV-Press: Science Photo Library s. 93, Walter Bibikow/age fotostock s. 102 Samfoto: Espen Bratlie s. 32, Trym Ivar Bergsmo s. 46n, Bård Løken/NN s. 92h, Øystein Søbye/NN s. 94n, Asgeir Helgestad/NN s. 108, Svein Grønvold/NN s. 109ø Scanpix: Seppo Sirkka s. 12v, Plinio Lepri s. 12h, Erik Roxfelt s. 13, Jay Dickman/Corbis s. 15, Berit Roald s. 16, Michael Nicholson/Corbis s. 22m, Ian Rutherford/Camera Press s. 29mn, Richard Klune/Corbis s. 34, Amet Jean Pierre/Corbis Sygma s. 40, Owen Franken/Corbis s. 41v, Erlend Aas s. 41m, Jacques Langevin/Corbis Sygma s. 41h, Images.com/Corbis s. 42, M etter avtale Campell Laird/Corbis s 44, Jean-Christophe Verhagen/AFP s. 45, Thomas Bjørnflaten s. 46ø, Arnd Wiegmann/Reuters s. 47, Ole Kristian Strøm s. 50, Wolfgang Flamisch/Zefa s. 51, Jørgen Schytte/Scanpix Denmark s. 54m, Owen Franken/Corbis s. 54h, Thomas Nykrog/Scanpix Denmark s. 55, Erling Svensen/Scanpix Denmark s. 56, Terje Mortensen/VG s. 57, Hulton-Deutsch Collection/Corbis s. 58, Walter Geiersperger/Corbis s. 60, Milan Knize/EPA/Corbis s. 63, Bjørn Thunæs/VG s. 64, EPA s. 68, Bjørn Thunæs/VG s. 70v, Jan-Morten Bjørnbakk s. 71, Lars Bahl/Scanpix Denmark s. 73, Jørgen Schytte/ Scanpix Denmark s. 74v, Denis Doyle/AP s. 74h, Arne Nævra s. 77, Sevmorneftegaz s. 80, Christophe Karaba /EPA s. 82, Leguerre /EPA s. 84ø, Heidi B. Nilsen s. 84n, Jan-Morten Bjørnbakk s. 87ø, Semyon Maisterman/AP s. 87n, Dietrich Rose/Zefa/Corbis s. 88, Niall Benvie/Corbis s. 94ø, Jorma Jämsen/Zefa/Corbis s. 99, Robert Harding World Imagery/Corbis s. 109n Science Photo Library/PLI: s. 6, 8, W.T. Sullivan III & Hansen Planetarium s. 59


Innhold 1

Demokrati. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Europa. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Europas ytre grenser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Regioner i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Styreformer i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Monarki og republikker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Demokrati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Hovedstad og sentralmakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Land og folk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Flateinnhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Befolkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Befolkningstetthet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Land i Nord-Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Land i Vest-Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Land i Sør-Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Land i Øst-Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Europas befolkning blir eldre og krymper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Eldrebølgen kommer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Befolkningen blir mindre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Innvandring og utvandring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33

2

Nasjoner og kulturer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Jugoslavia – landet med mange folkegrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Nasjoner og nasjonale minoriteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Urfolk, nasjonale minoriteter, innvandrere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Urfolk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Nasjonale minoriteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Innvandrere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Nasjoner med indre selvstyre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Språk og religion er deler av kulturen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Språk i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Germanske språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Romanske språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Slaviske språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Religioner i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43

3

Utvikling og teknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Primær-, sekundær- og tertiærnæringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Primærnæringene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Sekundærnæringene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Tertiærnæringene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Urbanisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 En reise gjennom landskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Jordbruk i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Modernisering av jordbruket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Må effektivisere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Jordbruksareal. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Jordbruksvekster. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Korn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55

Geografi

3


4

Monitor

3

Oljevekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Frukt og bær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Dyrefôr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Husdyrhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Fiske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Hvem fisker mest?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Fiskeoppdrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Kraftforsyning og energiressurser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Forbruk av elektrisk kraft per person . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Vannkraft og elektrisk kraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Fossilt brensel og varmekraftverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Kullets historie. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Uran og kjernekraftverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Total produksjon av elektrisk kraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64

4

Miljø og forbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Forbruk og ressurser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Forbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Ressurser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Bærekraftig utvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Bærekraftig utvikling og miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Bærekraftig utvikling og fattigdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Bruk og misbruk av ressurser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Utpining av jorda . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Jorderosjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Overforbruk av vann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Overfiske. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Nye arter kan forstyrre økosystemet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Forurensing – en følge av forbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Forurensing fra jordbruk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Forurensing fra varmekraftverk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Forurensing fra kjernekraftverk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Forurensing fra industri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Miljøgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Bruk av krom, kvikksølv og PCB . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Baksiden av medaljen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Forurensing av vann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Forurensing av drikkevann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Forurensing av hav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Østersjøen – forbedringer synes ikke alltid like raskt . . . . . . . . . . . . . . . 80 Golfstrømmen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Næringspyramider og miljøgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80

5

Internasjonalt samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 EU – Den europeiske unionen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 EØS – Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet . . . . . . . . . . . . 86 Norges handel med Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Regionale samarbeid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Barentssamarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Å sikre økosystemet i havet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Radioaktiv forurensing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Annen forurensing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89

Geografi


6

Land, vann og luft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Jordas indre krefter skaper landskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Ytre krefter former landskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Forvitring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Erosjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Elva danner landformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 V-dal og elvegjel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Forgrenet elveløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Meandrerende elv og kroksjø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Delta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Fjellkjeder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Det atlantiske høylandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Pyreneene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Alpene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Appenninene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Balkanfjellene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Karpatane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Kaukasus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Uralfjellene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Sletter og høyland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Det baltiske skjoldet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Den nordeuropeiske sletten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Sentralmassivet i Frankrike . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Meseta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Den store ungarske sletten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Vannets kretsløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Elver og hav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 På jakt etter Donau «4. dag» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Elver som renner ut i Svartehavet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Elver som renner ut i Kaspihavet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Elver som renner ut i Middelhavet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Elver som renner ut i Nordsjøen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Elver som renner ut i Østersjøen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Nedbør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Fire luftige regler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Konvektiv nedbør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Orografisk nedbør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Frontnedbør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Nedbør i Europa. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Klima. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Vær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Klimasoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Kystklima og innlandsklima . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Klimasoner og vegetasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110

Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112

Geografi

5


1 Demokrati

EUROPAS REGIONER Nord-Europa

Vest-Europa

Sør-Europa

Øst-Europa

Alle Europas 44 land har i dag en demokratisk styreform, enten det er kongen eller presidenten som er statsoverhode. Her blir du kjent med disse landene og lærer å plassere dem riktig på kartet. Ligger Malta i Middelhavet? Har Vatikanstaten mer enn 1000 innbyggere? Hva heter Europas største land? Er Belgia et monarki? Hvor holder parlamentene og regjeringene til? Er Chisinau navnet på en hovedstad i Europa, eller er det navnet på et lite pelskledd dyr? DETTE SKAL DU LÆRE OM • bruk av trykte og digitale kart • lokalisering av land, hovedsteder og styresett • flateinnhold, innbyggertall og befolkningstetthet • flytting og befolkningsvekst • sammenlikning av land og regioner

Demokrati

7


Europa Tenk over Hvilke hjelpemidler trenger du for å kunne fortelle om et land og hvor det ligger? Ord du vil møte kontinent, verdensdel, fjellkjede, fastland, moh., geografisk område, region, FN

I skinnet fra sola ser jordkloden lyseblå ut på avstand. Kommer du nærmere, ser du hvite skyer som helt eller delvis dekker hav- og landområder. 71 prosent av jordas overflate er hav, og 29 prosent er land. Tar du deg tid, og det har du sikkert mer enn nok av der ute i ditt lille romskip, ser du fem store landområder. Vi kaller dem kontinenter. Det største kontinentet heter Eurasia. Det er delt i to verdensdeler av Uralfjellene, som strekker seg fra nord til sør. På vestsiden av fjellkjeden ligger Europa, og på østsiden ligger Asia. Europa utgjør bare 25 prosent av hele Eurasia, men fra sola står opp i øst over Uralfjellene, tar det fire og en halv time før sola står opp i vest over Portugal.

8

Demokrati

Oseania 6%

Nord-Amerika 16 %

Asia 33 %

Latin-Amerika 15 %

Europa 8% Afrika 22 %

VERDENSDELER OG AREAL


Barentshavet

U

r

al

Atlanterhavet

fj el

len

e

Svartehavet

Kaukasus

Kaspihavet

Middelhavet EUROPAS GRENSER EUROPAS GRENSER

Europas ytre grenser I sør, vest og nord ser du at Europa grenser mot hav. Europas fastland grenser mot Middelhavet i sør, mot Atlanterhavet i vest og mot Barentshavet i nord. I øst trekker du grensen fra Barentshavet og sørover langs Uralfjellene. Fra sørenden av fjellkjeden følger du elva Ural som ender i Kaspihavet. Fra midten av Kaspihavet trekker du grensen vestover mellom fjellkjeder i Kaukasus. Der går grensen rett sør for Elbrus, Europas høyeste fjelltopp, 5642 moh. Grensen fortsetter ut i Svartehavet, gjennom Bosporusstredet og ut i Middelhavet. Her tas Kypros med som en del av Europa.

G.1.2 G.1.3 G.1.4 G.1.5 G.1.6

Bruk av kart Bruk av satellittbilder Bruk av digitale oppslagsverk Europas grenser Europas ekstrempunkter

Demokrati

9


Regioner i Europa Det er vanlig å dele et geografisk område opp i mindre områder eller regioner. Hvordan denne inndelingen er foretatt, varierer. Her bruker du FNs inndeling av Europa i fire regioner. Det er Nord-Europa, Vest-Europa, SørEuropa og Øst-Europa. I oversikten ser du hvilke land FN har tatt med i de forskjellige regionene. Unntaket er Kypros, som FN legger til Asia. Her tas Kypros med som en del av Sør-Europa.

Region

Land

Nord-Europa

Danmark, Estland, Finland, Irland, Island, Latvia, Litauen, Norge, Storbritannia og Sverige

10

Vest-Europa

Belgia, Frankrike, Liechtenstein, Luxembourg, Monaco, Nederland, Sveits, Tyskland og Østerrike

9

Sør-Europa

Albania, Andorra, Bosnia-Hercegovina, Hellas, Italia, Kroatia, Kypros, Makedonia, Malta, Portugal, Serbia og Montenegro, San Marino, Slovenia, Spania og Vatikanstaten

15

Øst-Europa

Bulgaria, Moldova, Hviterussland, Polen, Romania, Russland, Slovakia, Tsjekkia, Ukraina og Ungarn

10

Europa

10

Demokrati

Antall land

44

EUROPAS REGIONER Nord-Europa

Vest-Europa

Sør-Europa

Øst-Europa

EUROPAS MIDTPUNKT Europas midtpunkt kan sies å ligge i land X. Gjennom dette landet går lengdegraden som ligger midt mellom lengdegraden som berører Europas fastland lengst vest (Kapp Roca: 9º 30’V), og lengdegraden som berører Europas østligste grense (Uralfjellene: 65º 0’Ø). I land X krysses denne midtre lengdegraden av breddegraden som ligger midt mellom breddegraden som berører Europas fastland lengst sør (Kapp Tarifa: 36º 01’N), og breddegraden som berører Europas fastland lengst nord (Nordkinn: 71º 10’N). I skjæringspunktet til disse to geografiske koordinatene er det mulig å se gjenlevende europeiske bisonokser. Kan du finne denne posisjonen på kartet? Hvilket land er dette som ligger midt i Europa?

G.1.7

Regioner i Europa


Styreformer i Europa Tenk over Hvilke land i Europa har konge eller dronning? Ord du vil møte monarki, enestyre, monark, statsoverhode, konstitusjonelt monarki, regjering, parlament, Stortinget, styreform, republikk, president, statsminister

Island Sverige Norge

Storbritannia Irland

Finland Estland Latvia Litauen

Danmark Nederland Tyskland

Polen

Russland

Hviterussland

Belgia Ukraina Luxemburg Liechtenstein Tsjekkia Slovakia Moldova Østerrike Ungarn Sveits Romania Slovenia Frankrike Italia Kroatia Serbia-Montenegro San Andorra Monaco Marino Bosnia-Hercegovina Bulgaria Makedonia Vatikanstaten Spania Albania Portugal Hellas Malta Kypros LAND OG STYREFORMER Monarki

Dronning Elizabeth 2. var 26 år da hun besteg tronen i 1952 etter at faren, kong Georg 6., døde. Hun ble samtidig formelt statsoverhode for de fleste landene i Det britiske samveldet.

Republikk

Monarkier og republikker «Det var en gang en konge …» Slik begynner mange eventyr, men virkeligheten var også slik. Landene i Europa ble styrt av mer eller mindre egenrådige keisere, konger, fyrster, grever og hertuger, eller så var de en keiserinne, dronning, fyrstinne, grevinne eller hertuginne. Et land som blir styrt av en slik person, kaller vi et monarki. Monarki betyr enestyre, og den som styrer, er en monark. Det er fortsatt monarken

som er statsoverhodet i et monarki, men hun eller han sitter igjen med svært liten makt. Det er lenge siden kongen kunne gi bort prinsessen og halve kongeriket. Monarkiene i Europa i dag kaller vi konstitusjonelle monarkier. Det betyr at monarken må rette seg etter hva regjeringen og parlamentet bestemmer. I Norge kaller vi parlamentet for Stortinget. Sjefen for regjeringen er statsministeren. Demokrati

11


Tarja Halonen var 56 år da hun i 2000 ble valgt til Finlands president for en seksårsperiode. I 2006 ble hun gjenvalgt. Hun har vært sosial- og helseminister, justisminister og utenriksminister.

Joseph Ratzinger var 78 år da han i 2005 ble valgt til pave og skiftet navn til Benedikt 16. Den katolske kirken har nå hatt til sammen 265 paver. Paven er Vatikanstatens statsoverhode. Den nye paven har tidligere vært professor ved tyske universiteter, erkebiskop og kardinal.

Det er bare tolv land i Europa som holder på tradisjonen med monarki som styreform. De 32 andre landene er republikker. En republikk er et land hvor statsoverhodet er en valgt president. Det varierer hvor stor makt

presidenten har. Av de tolv monarkiene i Europa er sju kongedømmer, tre fyrstedømmer, ett storhertugdømme og ett pavedømme. I Andorra og Vatikanstaten velges monarken. I de ti andre landene går tittelen i arv.

MONARKIER I EUROPA Region

Land

Type monarki

Statshoverhode (2006)

Nord-Europa

Danmark

Kongedømme

Dronning Margrethe II

2

Norge

Kongedømme

Kong Harald V

3

Storbritannia

Kongedømme

Dronning Elizabeth II

4

Sverige

Kongedømme

Kong Carl XVI Gustaf

Belgia

Kongedømme

Kong Albert II

6

Liechtenstein

Fyrstedømme

Fyrst Hans Adam II

7

Luxembourg

Storhertugdømme

Storhertug Henri

8

Nederland

Kongedømme

Dronning Beatrix

9

Monaco

Fyrstedømme

Fyrst Albert II av Monaco

Andorra

Fyrstedømme

Katalansk fyrste, Joan Enric Vives i Sicilia

1

5

10

Vest-Europa

Sør-Europa

Fransk fyrste, Jacques Chirac

12

11

Spania

Kongedømme

Kong Juan Carlos I

12

Vatikanstaten

Pavedømme

Pave Benedict XVI

Demokrati


Demokrati Tenk over Er det ungdom i andre land som ikke har de samme rettighetene som deg? Ord du vil møte demokrati, demokratisk styreform, representant, stemmerett, rettsvesen, dømmer rettferdig, organisasjon, politisk parti

I dag har alle monarkiene og republikkene i Europa en form for demokrati. Det betyr at det er mer enn ett parti som stiller til valg når det skal velges representanter til parlamentet. Alle over 18 år har stemmerett, og alle med stemmerett har flere partier å velge mellom. Det hører også med i et demokrati at rettsvesenet dømmer rettferdig, at det er lov til å være med i organisasjoner, at en kan si hva en mener, og at en kan danne politiske partier. Det er ikke demokrati i alle verdens land, og det er ikke lenge siden flere land i Europa hadde en eller annen form for diktatur. Det er diktatur når et monarki eller en republikk bare tilbyr velgerne ett parti å stemme på. Et diktatur tjener som regel bare en liten gruppe av befolkningen. Fram til begynnelsen av 1990 var Jugoslavia, Albania og de fleste landene i Øst-Europa fortsatt kommunistiske ettpartistater. Fram til midten av 1970-årene hadde det vært noen tiår med diktatur i Portugal, Spania og Hellas. Under den andre verdenskrigen var det nazistisk diktatur i Tyskland og Østerrike og fascistisk diktatur i Italia.

Hovedstad og sentralmakt Hovedstaden er byen hvor regjeringen og parlamentet holder til. Her bor også monarken eller presidenten. Unntaket i Europa er Nederland. Hovedstaden er Amsterdam, men regjeringen og parlamentet holder til i Haag. Hoved-

Russlands hovedstad Moskva. I forgrunnen ligger Kreml med de imponerende gullforgylte løkkuplene. Russlands regjering holder til her.

stadens rolle som maktens sentrum kommer til uttrykk i bybildet med storslagne regjeringsbygg, parlamentsbygninger, slott og palasser. Bygningene er en del av landets ansikt utad. De viser rikdom og makt. Vanligvis er hovedstaden den største byen i landet. En grunn til at hovedstaden ofte har mange innbyggere, er at sentraladministrasjonen og departementene ligger der. Det fører direkte og indirekte til mange arbeidsplasser. G.1.8

Hvordan styres landet?

Demokrati

13


Land og folk Tenk over Er det grunner til at befolkningstettheten er forskjellig fra land til land? Ord du vil møte flateinnhold, innbygger, gjennomsnitt, befolkningstetthet, prosent

LAND OG FOLK I EUROPA Flateinnhold av Europa

Antall innbyggere i millioner

Prosent av Europas befolkning

Innbyggere/ km2

Prosent bosatt i byer og tettsteder

Nord-Europa

17

96

14

55

84

Vest-Europa

11

186

27

168

82

Sør-Europa

13

147

21

111

66

Øst-Europa

59

267

38

45

67

100

696

100

Beregninger for 2005. Kilde: SSB og United Nation Population Division 2004

Flateinnhold Det norske fastlandet, som også blir kalt hovedlandet, er 323 802 km2 stort. Dette flateinnholdet kan du bruke når du sammenlikner andre land med Norge. Russland er det største landet i Europa. Den europeiske delen av Russland er tolv ganger større enn Norge. De andre landene som har et større flateinnhold enn Norge, er: Ukraina, Frankrike, Spania, Sverige, Tyskland og Finland.

Befolkning Det bor omtrent 700 millioner mennesker i Europa. Det er bare 11 prosent av jordas befolkning, men det er likevel ufattelig mange. Du kan prøve å telle fra null til 700 millioner. Begynner du å telle nå og teller åtte

14

Demokrati

timer hver dag, bruker du resten av livet på denne tellingen. I gjennomsnitt bor det 15 millioner mennesker i hvert av Europas 44 land, men antal-

Latin-Amerika 9% Afrika 14 %

Nord-Amerika 5% Oseania 1%

Europa 11 %

Asia 60 %

VERDENS BEFOLKNING


let varierer fra Russlands 111 millioner europeiske innbyggere til Vatikanstatens 850 innbyggere. Norge er på 26. plass med 4,6 millioner innbyggere.

Befolkningstetthet Island er landet i Europa med lavest befolkningstetthet. Landet har bare tre innbyggere per km2. I Norge er befolkningstettheten på fastlandet 15 innbyggere per km2. I Europa bor det gjennomsnittlig 69 innbyggere per km2. Monaco har den høyeste befolkningstettheten i verden. Denne lille fyrstestaten har 23 660 innbyggere per km2. Per person tilsvarer det ett undervisningsrom på skolen din. Når vi ser bort fra de aller minste landene, er det Nederland, Belgia, Storbritannia og Tyskland som har størst befolkningstetthet. Nederland er på topp med 385 innbyggere per km2.

G.1.9

På Island bor det gjennomsnittlig bare tre personer per km2, men 60 prosent av befolkningen bor i hovedstaden Reykjavik. Det er derfor langt mellom mange av gårdene.

Land – selvstendig nasjon For å gjøre det enklere for deg bruker vi ordet land i stedet for en selvstendig nasjon. En selvstendig nasjon er et land som bestemmer både over sin egen innenrikspolitikk og utenrikspolitikk. En selvstendig nasjon kan være like stor som Russland eller like liten som Vatikanstaten. Det er 44 selvstendige nasjoner i Europa.

Areal, innbyggere og befolkningstetthet

% 60 50 40 30 20 10 0

BEFOLKNINGSTETTHET < 55 innb/km innb/k 2

55 –110 innb/km 2 110–220 220 innb/km innb/k 2

Kilde: Verdensbanken 2006

Nord-Europa

Vest-Europa

Sør-Europa

Øst-Europa

PROSENTVIS LAND OG BEFOLKNING I NORD-EUROPA, VEST-EUROPA, SØR-EUROPA OG ØST-EUROPA Befolkning Areal

> 220 innb/k innb/km 2

Demokrati

15


Land i Nord-Europa Tenk over Hvilke land i Nord-Europa har færre innbyggere enn Norge? Ord du vil møte halvøy, kyst, varm kilde, aktiv vulkan, småkupert, slettelandskap, delrike, havneområde, ås, myr, land

Kart Nord-Europa Nord-Europa består her av ti land. Det er Danmark, Estland, Finland, Irland, Island, Latvia, Litauen, Norge, Storbritannia og Sverige. Kan du finne disse landene på kartet og fortelle etterpå hva hovedstaden i hvert av disse landene heter?

NORD-EUROPA

Norge Norge ligger på den skandinaviske halvøya sammen med Sverige. Norge grenser mot Sverige i øst. I nordøst grenser Norge også mot Finland og Russland. Norge har 4,6 millioner innbyggere. Hovedstaden Oslo ligger sørøst i landet, innerst i Oslofjorden. Det norske fastlandet, som også blir kalt hovedlandet, er 323 802 km2. Når Svalbard og Jan Mayen tas med, får vi det totale arealet til kongeriket Norge, som er 385 199 km2.

DANMARK Parlamentsbygningen i Oslo hvor det norske parlamentet, Stortinget, holder til.

Oslo

DANMARK

16

Demokrati


Sverige Sverige har en lang vestgrense mot landet vårt. Flateinnholdet er en og en halv gang større enn Norge, og landet har nærmere 9 millioner innbyggere. Hovedstaden Stockholm ligger sørøst i landet, ved Østersjøen.

DANMARK

Parlamentsbygningen i Stockholm hvor det svenske parlamentet, Riksdagen, holder til.

København

Amalienborg slott i København. Her bor dronning Margrethe.

Stockholm

DANMARK

Danmark Danmark består av en halvøy som strekker seg nordover fra grensen mot Tyskland i sør. I tillegg er det 100 bebodde øyer og 400 mindre, ubebodde øyer. I flateinnhold er Danmark det minste landet i NordEuropa og det flateste i hele Europa. Det høyeste punktet er 173 moh. Danmarks flateinnhold er 1/8 av Norges, men landet har 5,4 millioner innbyggere. Hovedstaden København ligger på Danmarks største øy, Sjælland, ved Øresund.

Island Island er ei øy med varme kilder og 30 aktive vulkaner, omgitt av Atlanterhavet. Flateinnholdet er 1/3 av Norges, men landet har bare 0,3 millioner innbyggere. Hovedstaden Reykjavik ligger sørvest i landet, Reykjavík ute ved kysten.

Parlamentsbygningen i Reykjavik hvor det islandske parlamentet, Alltinget, holder til.

Finland Finland, «de tusen sjøers land», er preget av småkupert landskap med 55 000 innsjøer. Landet grenser mot Norge i nord. Flateinnholdet er litt større enn Norge, og landet har 5,3 millioner innbyggere. Hovedstaden Helsinki (Helsingfors) ligger helt sør i landet, Helsinki ved Finskebukta.

Den finske parlamentsbygningen i Helsinki.

Demokrati

17


Estland Estland er preget av et småkupert slettelandskap. Det er det nordligste landet av de tre baltiske statene. Flateinnholdet er 1/7 av Norges. Estland har 1,3 millioner innbyggere. Hovedstaden Tallinn ligger nordvest i landet, ved Østersjøen. Tallinn

Det estlandske regjeringsbygget i Tallinn.

Latvia Latvia er det midterste landet av de tre baltiske statene og består hovedsakelig av et lavtliggende slettelandskap. Flateinnholdet er 1/5 av Norges. Latvia har 2,3 millioner innbyggere. Hovedstaden Riga ligger ved elva Daugava, som har sitt utløp i Rigabukta. Riga

Den latviske parlamentsbygningen i Riga.

Litauen Litauen er det sørligste landet av de tre baltiske statene. Flateinnholdet er 1/5 av Norges. Litauen har 3,4 millioner innbyggere. Hovedstaden Vilnius ligger øst i landet, nær grensen til Hviterussland. Vilnius

Den litauiske parlamentsbygningen i Vilnius.

Storbritannia Storbritannias flateinnhold er 3/4 av Norges, men landet har 59,7 millioner innbyggere og er det fjerde folkerikeste landet i Europa. Storbritannia består av flere øyer. På den største øya ligger delrikene England, Wales og Skottland. Nord-Irland er også en del av Storbritannia og ligger nord på øya Irland. Øya Irland er den nest største av De britiske øyene. Hovedstaden i Storbritannia heter London. Den ligger sørøst i England, ved elva Themsen.

18

Demokrati

Storbritannias parlamentsbygning i London.

London


Irland Irland utgjør den midtre og sørlige delen av øya Irland. I nord ligger Nord-Irland, som er en del av Storbritannia. Fjell og åser langs kysten danner en ramme rundt sletter, myrer og innsjøer som ligger midt i landet. Flateinnholdet er 1/5 av Norges, og landet har 4,2 millioner innbyggere. Hovedstaden Dublin ligger helt øst i landet, ved Irskesjøen.

Den irske parlamentsbygningen i Dublin.

Dublin

Regioner i Nord-Europa • • • •

Norden består av Island, Danmark, Norge, Sverige og Finland. Skandinavia består av Danmark, Norge og Sverige. De baltiske statene består av Estland, Latvia og Litauen. Tidligere sovjetrepublikker i Nord-Europa: Estland, Latvia og Litauen var en del av Sovjetunionen fram til 1991.

G.1.10 Land i Nord-Europa G.1.11 Areal og befolkning i Nord-Europa G.1.12 Hovedsteder i Nord-Europa

Demokrati

19


Land i Vest-Europa Tenk over Hva heter de tre folkerikeste landene i Vest-Europa? Ord du vil møte dike, sentralt område, fjelland, dominere, sletteland

Kart Vest-Europa Vest-Europa består her av ni land. Det er Belgia, Frankrike, Liechtenstein, Luxembourg, Monaco, Nederland, Sveits, Tyskland og Østerrike. Kan du finne disse landene på kartet og fortelle etterpå hva hovedstaden i hvert av disse landene heter? VEST-EUROPA

Monaco Monaco med et flateinnhold på bare 1,8 km2 er det nest minste landet i Europa. Landet har 35 000 innbyggere, og befolkningstettheten er 23 660 innbyggere per km2. Hovedstaden heter også Monaco. Monaco

VESTEUROPA

VESTEUROPA

Fyrstepalasset i Monaco.

Belgia

VESTEUROPA

20

Belgias flateinnhold er 1/10 av Norges, men landet har 10,4 millioner innbyggere. Hovedstaden Brussel ligger ved elva Senne. Hovedkvarterene til både EU og NATO ligger i Brussel. Brussel

Demokrati

VESTEUROPA

Det kongelige palasset i Brussel.


Luxembourg

VESTEUROPA

Luxembourgs flateinnhold er én prosent av Norges, og landet har 0,5 millioner innbyggere. Hovedstaden heter også Luxembourg. Luxembourg

VESTEUROPA

Luxembourg i Luxembourg.

Nederland

VESTEUROPA

Nederland er det eneste landet i Europa som har en hovedstad uten regjering og parlament. Både regjeringen og parlamentet holder til i byen Haag. Hovedstaden heter Amsterdam. Nederlands flateinnhold er 1/8 av Norges. Landet har 16,3 millioner innbyggere. 27 prosent av landet ligger under havets nivå og blir beskyttet av diker. Amsterdam

VESTEUROPA

Det kongelige palasset i Amsterdam.

Liechtenstein Liechtenstein er det fjerde minste landet i Europa. Flateinnholdet er 0,05 prosent av Norges. Landet har 35 000 innbyggere og ligger mellom fjellandene Sveits og ØsterVaduz rike. Hovedstaden heter Vaduz. VESTEUROPA

VESTEUROPA

Vaduz slott.

Østerrike

VESTEUROPA

Alpene dominerer 60 prosent av landskapet i Østerrike, men i nordøst, langs elva Donau, er det et lavereliggende sletteland. Her ligger hovedstaden Wien. Flateinnholdet er 1/4 av Norges, og landet har 8,2 millioner innbyggere. Wien

VESTEUROPA

Den østerrikske parlamentsbygningen i Wien.

Demokrati

21


Frankrike Frankrike er det tredje største landet i Europa, både i flateinnhold og folketall. Flateinnholdet er en og en halv gang større enn Norge, og landet har 60,5 millioner innbyggere. Hovedstaden Paris ligger ved elva Seinen. Paris

STEUROPA

VESTEUROPA

Bygningen til bydelsadministrasjonen i bydel 5 i Paris.

VESTEUROPA

Parlamentsbygningen (Riksdagen) i Berlin hvor det tyske parlamentet, Forbundsdagen (Bundestag), holder til.

Tyskland Tysklands flateinnhold er litt større enn Norges, og landet har 82,7 millioner innbyggere. Etter å ha vært delt i to siden 1949, ble Vest-Tyskland og Øst-Tyskland gjenforent i 1990. I denne perioden var ØstTyskland en kommunistisk ettpartistat, mens Vest-Tyskland var en demokratisk republikk. Hovedstaden heter Berlin. Berlin

VESTEUROPA

Sveits

VESTEUROPA

De sentrale områdene av Sveits ligger på et platå 600 moh. Platået er omgitt av Alpene i sør og Jurafjellene i nordvest. Flateinnholdet er 1/8 av Norges. Landet har 7,3 millioner innbyggere. Hovedstaden heter Bern. Bern

VESTEUROPA

Den sveitsiske parlamentsbygningen i Bern.

Regioner i Vest-Europa • Benelux er en fellesbetegnelse for landene Belgia, Nederland og Luxembourg.

G.1.13 Land i Vest-Europa G.1.14 Areal og befolkning i Vest-Europa G.1.15 Hovedsteder i Vest-Europa

22

Demokrati


Land i Sør-Europa Tenk over Hva heter de fem landene med størst flateinnhold i Sør-Europa? Ord du vil møte omslutte, kyststripe, kalkfjell, geologisk tilhørighet, kulturell tilhørighet

Kart Sør-Europa Sør-Europa består her av 15 land. Det er Albania, Andorra, BosniaHercegovina, Italia, Hellas, Kroatia, Kypros, Makedonia, Malta, Portugal, San Marino, Serbia og Montenegro, Slovenia, Spania og Vatikanstaten. Kan du finne disse landene på kartet og fortelle etterpå hva hovedstedene i de 14 første av disse landene heter? Er Serbia og Montenegro fortsatt ett land?

SØR-EUROPA

Portugal Portugal er det vestligste landet i Sør-Europa og vender ut mot Atlanterhavet. Portugals flateinnhold er 3/10 av Norges, og landet har 10,5 millioner innbyggere. Hovedstaden Lisboa ligger ved utløpet av elva Tejo ved Atlanterhavet.

Lisboa

Den portugisiske parlamentsbygningen i Lisboa.

Demokrati

23


Spania Spania er i flateinnhold det største i Europa. Landet har kyst både mot Atlanterhavet og Middelhavet. Spanias flateinnhold er en og en halv gang større enn Norges, og har 43,1 millioner innbyggere. Hovedstaden heter Madrid og ligger midt i landet. Madrid

Den spanske parlamentsbygningen i Madrid.

Andorra Andorra ligger øst på grensen mellom Spania og Frankrike. Andorra er i areal det sjette minste landet i Europa, og landet har bare 65 000 innbyggere. Flateinnholdet tilsvarer 0,15 prosent av Norge. Hovedstaden heter også Andorra.

Andorra la Vella

Andorra i Andorra.

Malta Malta er det femte minste landet i Europa. Øya, som ligger sør for Italia i Middelhavet, har 0,4 millioner innbyggere. Hovedstaden heter Valletta.

Valletta Presidentpalasset i Valletta på Malta.

Italia Italia er det folkerikeste landet i Sør-Europa. Det er et fjellrikt land, med Alpene i nord og fjellkjeden Appenninene som strekker seg sørover gjennom hele landet. Sør for Alpene ligger Po-sletta. Italias flateinnhold er 9/10 av Norges, og landet har 58,1 millioner innbyggere. Hovedstaden heter Roma. Vulkanene Vesuv, Etna og Stromboli ligger i Italia.

Roma Det italienske presidentpalasset i Roma.

24

Demokrati


Vatikanstaten Vatikanstaten er verdens minste land, både i flateinnhold og befolkning. Landet ligger i et område av Roma, hovedstaden i Italia. Vatikanstatens areal er 0,44 km2 og innbyggertallet er 850. Her ligger Peterskirken. Vatikanstaten

Peterskirken i Vatikanstaten er den største kirken i verden.

San Marino

Klokketårnet San Marino har stor symbolsk verdi fordi det har varslet innbyggerne siden midten av 1500-tallet når de måtte forsvare landet sitt.

San Marino San Marinos flateinnhold er 62 km2, og landet har 28 000 innbyggere. Flateinnholdet er det tredje minste i Europa, og landet kommer på en nest sisteplass med sitt befolkningstall. Dette lille landet er omsluttet av Italia. Hovedstaden heter også San Marino.

Slovenia Slovenias flateinnhold er 1/17 av Norges, og landet har 2,0 millioner innbyggere. Hovedstaden heter Ljubljana.

Ljubljana

Inngangen til kirkegården «Alle helgeners hage» i Ljubljana.

Kroatia Kroatias flateinnhold er 1/6 av Norges, og landet har 4,6 millioner innbyggere. Hovedstaden heter Zagreb.

Zagreb Den kroatiske parlamentsbygningen i Zagreb.

Demokrati

25


BosniaHercegovina Bosnia-Hercegovinas flateinnhold er 1/6 av Norges, og landet har 3,9 millioner innbyggere. Hovedstaden heter Sarajevo. Landets kystlinje langs Adriaterhavet er bare 23 kilometer lang og er uten havner.

Sarajevo

Rådhuset i Sarajevo.

Beograd

Den serbiske parlamentsbygningen i Beograd.

Skopje

Det makedoniske regjeringsbygget i Skopje.

Serbia og Montenegro Serbia og Montenegros flateinnhold er 1/3 av Norges. Landet har 10,5 millioner innbyggere. Hovedstaden heter Beograd. Våren 2006 viste en folkeavstemming i Montenegro et flertall for selvstendighet. Serbia vil etter dette bare bestå av Serbia, Kosovo og Vojvodina.

Makedonia Makedonias flateinnhold er 1/12 av Norges, og landet har 2 millioner innbyggere. Hovedstaden heter Skopje. For ikke å bli forvekslet med et område nord i Hellas, omtales ofte Makedonia som FYROM – Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia.

Albania Albania ligger på vestkysten av Balkanhalvøya. Landskapet er preget av De dinariske alpene, som strekker seg inn i landet fra nord med høye, bratte kalkfjell. Flateinnholdet er 1/11 av Norges, og landet har 3,1 millioner innbyggere. Hovedstaden heter Tirana.

Tirana Klokketårnet i Tirana ved siden av en moské med minaret.

26

Demokrati


Hellas Hellas er kjent som demokratiets vugge. Landet består av den sørlige delen av Balkanhalvøya og øygrupper med til sammen to tusen øyer. Flateinnholdet er 2/5 av Norges, og landet har 11,1 millioner innbyggere. Hovedstaden heter Aten.

Aten

Den greske parlamentsbygningen i Aten.

Kypros Øya Kypros ligger i Middelhavet, sør for Tyrkia. Flateinnholdet er 3 prosent av Norges, og det bor 0,7 millioner innbyggere der. I 1974 ble Kypros delt i to – også hovedstaden Nikosia. Republikken Kypros ligger på den sørlige delen av øya. Dette sørlige greskkypriotiske området har 3/4 av befolkningen og 2/3 av øyas areal. Det nordlige området er under tyrkisk kontroll og heter Den tyrkiske republikken av Nord-Kypros. Denne nordlige republikken er ikke godkjent av FN. Det er ulike meninger om Kypros skal regnes til Europa eller Asia. Geologisk hører Kypros til Lilleasia, men kulturelt hører flertallet av befolkningen til Europa.

Nikosia

Frihetsskulpturen i Nikosia.

Regioner i Sør-Europa • De tidligere jugoslaviske republikker er i dag Makedonia, Serbia og Montenegro, Bosnia-Hercegovina, Kroatia og Slovenia. • Balkanhalvøya består av Bulgaria, Albania, Kroatia, Slovenia, Serbia og Montenegro, Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Hellas, Romania og deler av Tyrkia.

G.1.16 Land i Sør-Europa G.1.17 Areal og befolkning i Sør-Europa G.1.18 Hovedsteder i Sør-Europa

Demokrati

27


Land i Øst-Europa Tenk over Hva heter det nest største landet i Øst-Europa?

Kart Øst-Europa Øst-Europa består her av ti land. Det er Bulgaria, Hviterussland, Moldova, Polen, Romania, Russland, Slovakia, Tsjekkia, Ukraina og Ungarn. Kan du finne disse landene på kartet og fortelle etterpå hva hovedstaden i hvert av disse landene heter?

ØST-EUROPA

Polen Polens flateinnhold er litt mindre enn Norges, og landet har 38,5 millioner innbyggere. Hovedstaden Warszawa ligger ved elva Wisla.

Warszawa

Den polske parlamentsbygningen i Warszawa.

Tsjekkia I 1993 ble landet Tsjekkoslovakia delt i to og ble til Tsjekkia og Slovakia. Tsjekkias hovedstad heter Praha og ligger ved en sideelv til Elben. Praha var også hovedstad i det tidligere Tsjekkoslovakia. Tsjekkias flateinnhold er 1/4 av Norges, og landet har 10,2 millioner Praha innbyggere.

28

Demokrati

Den tsjekkiske parlamentsbygningen og St. Vitus-katedralen i Praha.


Slovakia Slovakia var en del av Tsjekkoslovakia fram til 1993. Etter splittelsen ble Bratislava hovedstad i Slovakia. Bratislava ligger sør i landet, ved elva Donau. Slovakias flateinnhold er 1/7 av Norges, og landet har 5,4 millioner innbyggere. Bratislava

Den slovakiske parlamentsbygningen i Bratislava.

Ungarn Ungarns flateinnhold er 3/10 av Norges, og landet har 10,1 million innbyggere. Elva Donau renner gjennom hovedstaden Budapest.

Budapest

Den ungarske parlamentsbygningen i Budapest, med elva Donau i forgrunnen.

Hviterussland Hviterusslands flateinnhold er 2/3 av Norges, og landet har 9,8 millioner innbyggere. Hovedstaden heter Minsk. Landskapet er flatt og har store skog- og myrområder. Her går det fortsatt flokker med europeiske bisonokser.

Minsk

En statue av Lenin foran den hviterussiske parlamentsbygningen i Minsk.

Ukraina Ukrainas flateinnhold er nesten det doble av Norge, og landet har 46,5 millioner innbyggere. Hovedstaden Kiev ligger ved elva Dnepr. Ukraina har store områder med næringsrik svartjord. Fram til 1991 sto landet for tjue prosent av SovjetKiev unionens kornproduksjon.

Den ukrainske parlamentsbygningen i Kiev.

Demokrati

29


Moldova Moldovas flateinnhold er 1/9 av Norges. Landet har 4,2 millioner innbyggere. I flateinnhold er Moldova det minste landet i Øst-Europa. Hovedstaden heter Chisin˘au.

Chisinau ˘

I sentrum av Chisinau står Moldovas triumfbue som ble bygd i 1846. Den er sterkt inspirert av Triumfbuen i Paris som ble ferdig ti år før.

Romania Romanias flateinnhold er 3/4 av Norges, og landet har 21,7 millioner innbyggere. Hovedstaden Bucuresti ligger ved en sideelv til Donau.

Bucuresti

Ceausescu-palasset i Bucuresti.

Bulgaria Bulgarias flateinnhold er 1/3 av Norges, og landet har 7,7 millioner innbyggere. Hovedstaden heter Sofia. I nord danner elva Donau grense mellom Bulgaria og Romania.

Sofia

30

Demokrati

Den bulgarske parlamentsbygningen i Sofia.


Russland Russland har totalt 143 millioner innbyggere, og 78 prosent bor på den europeiske siden av Uralfjellene. Det tilsvarer 111 millioner innbyggere. Flateinnholdet av den europeiske delen er 25 prosent av hele Russlands flateinnhold. Befolkningstettheten er følgelig størst i den europeiske delen. Her bor det 27 innbyggere per km2, mens det bare bor 3 innbyggere per km2 i den asiatiske delen. Selv om den asiatiske delen av Russland ikke regnes med, er likevel Russland det største landet i Øst-Europa, både i flateinnhold og folketall. Arealet av den europeiske delen av Russland er 12 ganger større enn Norge, mens hele Russland er 52 ganger større. Landområdet Kaliningrad, som ligger ved Østersjøen, mellom Polen og Litauen, tilhører også Russland. Hovedstaden Moskva ligger i midten av det europeiske området, ved elva Moskva, som er en sideelv til Oka, som igjen er en sideelv til Volga.

Moskva Hester og soldater opptrer i Kreml i Moskva.

Regioner i Øst-Europa • De tidligere sovjetrepublikkene i Øst-Europa, Hviterussland, Moldova, Russland og Ukraina, var en del av Sovjetunionen fram til 1991.

G.1.19 Land i Øst-Europa G.1.20 Areal og befolkning i Øst-Europa G.1.21 Hovedsteder i Øst-Europa

Demokrati

31


Europas befolkning blir eldre og krymper Tenk over Eldrebølgen kommer. Hvor gammel er du i år 2050? Ord du vil møte eldrebølge, utviklingsland, negativ befolkningsvekst, innvandring, utvandring, netto innvandring, netto utvandring

Eldrebølgen kommer

befolkningen stadig større. I flere utviklingsland er over 50 prosent av befolkningen under 15 år. I Europa er det sjelden at aldersgruppa under 15 år er større enn 20 prosent. Dette fører til ulike behov. Utviklingslandene trenger stadig flere skoler, mens i Europa øker behovet for eldreomsorg.

Andelen unge blir stadig mindre i forhold til andelen eldre. I 2005 var 21 prosent av Europas befolkning over 60 år. I 2050 antas denne andelen å ha økt til 35 prosent. I utviklingslandene er det omvendt. Der blir andelen unge i Prosent av befolkningen over 60 år

Hvor gammel er du i 2050?

35

30

25

20

15

10

5

0 1950 ELDREBØLGEN I EUROPA

32

Demokrati

2000

2050 Kilde: United Nation Population Division. 2004


Antall innbyggere Millioner

1950 2000 2050

180 150 140 120 100 80 60 40 20 0

NordEuropa

VestEuropa

Øst-Europa SørHele Europa minus Russland Russland

Befolkningsvekst fra 2005 til 2050 er beregnet Kilde: United Nation Population Division 2004

BEFOLKNINGSVEKST I DE EUROPEISKE REGIONENE 1950–2050 195 –2050

Befolkningen blir mindre Verdens befolkning er i dag 6,4 milliarder mennesker, men FN tror den vil vokse til 9 milliarder innen år 2050. Beregninger viser at 96 prosent av framtidens befolkningsvekst vil komme i utviklingsland. Men den europeiske befolkningen vil bli mindre. I år 2000 var det 728 millioner innbyggere i Europa, medregnet hele Russlands befolkning. FN tror at denne befolkningen er redusert til 654 millioner innbyggere i 2050. Det er en nedgang på 10 prosent i løpet av 50 år. Det er Øst-Europa som ser ut til å få den største nedgangen i folketallet i løpet av disse årene. I år 2000 var det 304 millioner innbyggere i ØstEuropa, medregnet hele Russlands befolkning. En antar at denne befolkningen blir redusert med over 25 prosent fram mot 2050.

rolle. Når innvandringen til et land er større enn utvandringen, kan det føre til at befolkningen blir større. Dette kaller vi netto innvandring. Kartet viser at landene i den østlige delen av Europa har en netto utvandring, mens landene i den vestre delen av Europa stort sett har en netto innvandring. De fleste som flytter, er yngre mennesker. Utvandring gjør derfor sitt til at andelen eldre i befolkningen blir større, mens innvandring medvirker til at andelen eldre blir mindre. Den yngre befolkningen bidrar ikke bare med sin alder til statistikken, de unge får jo også barn. Innvandring demper dermed eldrebølgen.

• Netto innvandring kan øke innbyggertallet. • Netto utvandring kan minske innbyggertallet.

NETTO INNVANDRING PER 1000 INNBYGGERE ÅR 2000 0–5 Mer enn 5 Netto utvandring

Kilde: SSB 2004

Innvandring og utvandring Forholdet mellom antall mennesker som fødes og antall mennesker som dør, har stor betydning for om befolkningen i et land øker eller minker. Det er nedgang i antall fødsler som er den viktigste grunnen til at folketallet går ned i Europa, men innvandring og utvandring spiller også en

G.1.22 Befolkningsvekst i Europa G.1.23 Land og hovedsteder i Europa G.1.1 Fortelle – Granske – Gruble

Demokrati

33

Monitor Geografi 1  

Monitor Geografi 1

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you