Page 1

Fredrik Fagertun

MONITOR 1 Bosto New York Baltimore shington DC

Philadelphia

Historie DE ENGELSKE KOLONIENE SOM BLE USA s 13 FØRSTE STATER

GRUNNBOK BOKMÅL


Fredrik Fagertun

MONITOR 1 Historie GRUNNBOK BOKMÅL


Innhold

2

Monitor

1

Demokrati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Revolusjon, demokrati og menneskerettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Hva er demokrati? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Opplysningstiden i Frankrike . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Hva er en revolusjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Den amerikanske revolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Revolusjon i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Det franske samfunnet før revolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Den franske revolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Hvorfor revolusjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Revolusjonen bryter løs. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Folkets revolusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Bøndenes opprør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Menneskerettighetserklæringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Kvinnene og den franske revolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Kvinnerettighetene som forsvant . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

2

Nasjoner og kulturer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Nasjonalismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Nye stater i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Italia. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Tyskland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Når nasjonalismen blir farlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Adolf Hitler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Jødehat og rasisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Hitler kommer til makten i Tyskland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Hitlers Tyskland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Den andre verdenskrigen bryter ut . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Slaget om Storbritannia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Fra europeisk krig til verdenskrig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Holocaust – en fryktelig ugjerning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Romfolkets (sigøynernes) holocaust . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Hva har vi lært av holocaust? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Den russiske revolusjonen, Sovjetunionen og Josef Stalin . . . . . . . . . . . . . 40 Den russiske revolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Bolsjevikpartiet gjør revolusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Borgerkrig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Josef Stalin får makten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Stalinismens redsler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Diktatur og folkemord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43

3

Utvikling og teknologi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Den industrielle revolusjonen – hva og hvorfor? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Når var den industrielle revolusjonen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Industriell revolusjon i England . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Befolkningsvekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Byvekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49

Historie


Omlegging i jordbruket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Nye transportmetoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Økonomisk fundament. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Teknologisk utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Det nye industrisamfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Et bedre liv for folk flest? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Barnearbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Boforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Den industrielle revolusjonen i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Ideer og ideologier under industrialismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Liberalismen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Sosialismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61

4

Miljø og forbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Den skitne revolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 «The Year of the Great Stink» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Europa og forurensninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Svarte elver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Starten på forbrukersamfunnet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Industrisamfunnet – framskritt eller undergang? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Tidlig miljøbevegelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Europas skoger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Bevare eller forvalte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Bevarere og forvaltere i dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Den moderne miljøbevegelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70

5

Internasjonalt samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Samarbeid i krig og fred . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Den første mediekrigen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Internasjonale regler i krig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Internasjonal konfliktløsning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Folkeforbundet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Folkeforbund med problemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Samarbeid i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Seierherrene styrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Tyskland blir delt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Den kalde krigen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Aldri mer krig i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Vest-Europa og USA. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Europatanken slår rot . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Det europeiske fellesskapet blir til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Noen står utenfor. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Det europeiske fellesmarkedet vokser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Det europeiske fellesskapet blir politisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Fellesskapet blir union . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Europa under og etter den kalde krigen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Kommunismens fall. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Tragedien i Jugoslavia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90

Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Historie

3


1 Demokrati Boston New York Baltimore

Philadelphia

I dette kapitlet skal vi lære mer om hvilke ideer og behov som styrer et samfunn. Til alle tider har menneskene hatt meninger, ideer og krav til hvordan ting bør være i samfunnet de lever i. Her leter vi etter begynnelsen til det vi i dag vil

DE ENGELSKE KOLONIENE SOM BLE USA s 13 FØRSTE STATER

kalle demokrati og menneskerettigheter. Nye tanker om frihet og demokrati kom fram under den amerikanske frihetskrigen og den franske revolusjonen. De ble senere veldig viktige i Europa og etter hvert i hele verden.

DETTE SKAL DU LÆRE OM • Hva er demokrati? • Den amerikanske frihetskrigen • Den franske revolusjonen • Menneskerettigheter • Rettigheter for kvinner

Demokrati

5


Revolusjon, demokrati og menneskerettigheter Tenk over Hva vil det si å bo i et demokratisk land? Ord du vil møte demokrati, representativt demokrati, opplysningstiden, revolusjon, grunnlov, koloni, Boston-massakren

Hva er demokrati? I Norge har vi demokrati. Det betyr at vi alle har rett til å være med og bestemme hvordan vi vil ha det her i landet. Selv om hver og en av oss ikke alltid kan få det slik vi helst vil,

så har vi i Norge rett til å si hva vi mener. Vi kan forsøke å påvirke, f.eks. når det er valg, slik at våre meninger kan bli hørt. Og kanskje blir det vi ønsker til virkelighet dersom det blir vedtatt i Stortinget eller i kommunestyrer. Som ungdomsskoleelev kan du ikke stemme i valg til Storting eller kommunestyre, men du kan påvirke din egen hverdag gjennom å ta del i elevdemokratiet på skolen, eller være med og bestemme i fritidsklubben eller i idrettslaget. Selv om vi i Norge har et virksomt demokrati, er det ikke slik alle steder i verden. I mange land står ikke demokratiet like sterkt. Og går vi 200–300 år tilbake i tid, var verken demokrati eller menneskerettigheter noe de som styrte, tok særlig hensyn til. Slik var det i Norge, slik var det i Europa, og slik var det i resten av verden.

De gamle grekerne som levde for 2500 år siden diskuterte grundig før de tok en beslutning. Dette er det første demokratiet vi kjenner til. Kvinner og ufrie menn hadde ikke stemmerett.

1700 ca. 1690 Voltaire og Montesquieu blir født

6

Demokrati

1710 1712 Rousseau blir født

O P P L Y S N I N G S T I D E N 1760 1750 1770 1754 1762 Kong Rousseau skriver Ludvig 16. Emilé blir født

1780

1790

1776 1783 1789 Den Den franske amerikanske revolusjonen revolusjonen USA blir 1792 Kong selvstendig Ludvig 16. fra England avsettes

1800 1793 Kong Ludvig 16. og dronning Marie Antoinette henrettes

1810 1814 Den norske grunnloven


De tre store opplysningsfilosofene Voltaire, Rousseau og Montesquieu.

Opplysningstiden i Frankrike Røttene til vårt demokrati og ideene om at hvert enkelt menneske har spesielle rettigheter, må vi tilbake til 1700-tallet for å finne. Datidens forfattere og filosofer hadde en helt ny forståelse av hvordan forholdet burde være mellom folket og dem som styrer. Noen steder tok folk disse ideene særlig på alvor og brukte dem som grunnlag for å opprette helt nye stater eller endre samfunnet. Det var særlig i Frankrike at ideene om frihet, likhet og rettigheter for alle slo rot i løpet av 1700-tallet. Dette hundreåret kaller vi gjerne opplysningstiden fordi nye, moderne måter å se på forholdet mellom stat og folk kom fram på denne tiden. Filosofer og forfattere som Voltaire, Rousseau og Montesquieu hevdet at mennesker har individuelle rettigheter. Staten må styres på en måte som gir alle mennesker muligheter til et godt liv og hindrer at all

makt samles hos bare noen få personer. Disse nye ideene forkastet den gamle ordningen med en eneveldig konge som kunne bestemme alt. Derfor var disse tenkerne slett ikke populære hos fyrster og konger i Europa. Noen ganger ble tenkerne forfulgt. Andre ganger kunne de oppleve at bøkene deres ble brent eller inndratt av myndighetene. Opplysningsfilosofenes ideer fikk betydning for styreformen i flere land. De var også årsak til at det vi i dag kaller menneskerettigheter, sakte fikk plass i lovverket til mange land. Viktige hendelser her er den amerikanske revolusjonen i 1776 og særlig den franske revolusjonen i 1789. H.1.2 Rousseau og barneoppdragelse H.1.3 Opplysningstidens tenkere H.1.4 Hva mente Rousseau om kvinnene?

Demokrati

7


Concord Boston New York Baltimore Washington DC

Philadelphia

AT L A N T E R H AV E T

Blant de første kolonistene var «The Pilgrim Fathers» som kom til USA med skuta «Mayflower» i 1620. 0 km

200

400

600 km

DE ENGELSKE KOLONIENE SOM BLE US USA s 13 FØRSTE STATER

Hva er en revolusjon? Ordet revolusjon bruker vi gjerne om at noe forandrer seg veldig mye og veldig fort. Det er en revolusjon dersom et land eller et samfunn plutselig endres ved at folket, eller noen som mener at de representerer folket, fjerner kongen eller regjeringen og overtar makten selv. Ofte skjer dette ved bruk av vold eller militær makt. Etter en revolusjon blir landet gjerne styrt av helt andre personer og grupper enn tidligere. Noen ganger fører en revolusjon til demokrati og frihet for mange, men ikke nødvendigvis for alle. Om en revolusjon fører til demokrati, avhenger helt av om de nye som overtar makten, virkelig vil at folket skal være med å styre og bestemme i landet.

Den amerikanske revolusjonen Mange mennesker i Europa var fattige eller følte seg forfulgt fordi de hadde en annen religion eller andre oppfatninger enn dem som satt med makten. Noen av disse søkte nye

8

Demokrati

muligheter utenfor Europa, og for de fleste var det Amerika som fristet mest. Fra begynnelsen av 1600-tallet ble det opprettet 13 engelske kolonier på Nord-Amerikas østkyst. Befolkningen i disse koloniene kom fra mange europeiske land, men de fleste kom fra England, Skottland og Irland. Lenge aksepterte folkene i koloniene at de ble styrt fra England. Men ut på 1700tallet ble også de amerikanske kolonistene påvirket av tanker om frihet, innflytelse og menneskerettigheter. Innbyggerne i de amerikanske koloniene syntes det var urettferdig at de skulle styres av parlamentet i London, når de selv ikke hadde en eneste representant i dette parlamentet. De ønsket en form for representativt demokrati. (Se Samfunnskunnskap Grunnbok kap. 1) Samtidig forsøkte det engelske parlamentet å lage lover som skulle tvinge kolonistene til å betale skatter og avgifter. Engelskmennene innførte ekstra skatter på f.eks. te, papir og aviser. Fra 1760-årene ble forholdet mellom England og kolonibefolkningen i Nord-Amerika dårligere og dårligere. I 1770 kom det til uroligheter i Boston, og engelske soldater skjøt


Engelskmennene overgir seg etter et slag ved Yorktown, Virginia i 1781. Legg merke til hvordan kunstneren framstiller de seierrike amerikanerne og de slagne engelskmennene.

Demokrati

9


George Washington (1732–1799), den første presidenten i USA.

inn i folkemengden. Tre kolonister ble drept. Denne hendelsen fikk senere betegnelsen Boston-massakren og var en av årsakene til at den amerikanske uavhengighetskrigen brøt ut. I 1776 erklært kolonistene at de 13 koloniene var selvstendige og uavhengige av England. Dermed var republikken USA, United States of America, født. Dette kunne den engelske kongen og parlamentet i London ikke akseptere, og krigen fortsatte. Når det gjaldt soldater, våpen og andre forsyninger, var engelskmennene ganske overlegne. Men de amerikanske styrkene var raske, bevegelige og i stand til å greie seg i vanskelige situasjoner. De kunne til stadighet angripe engelskmennene i små, men effektive angrep. H.1.5 Paul Revere – kunstner og revolusjonshelt H.1.6 Hva er en «Minuttmann»?

10

Demokrati

Det er likevel vanskelig å tenke seg at amerikanerne kunne ha vunnet dersom de ikke hadde fått hjelp. Og hjelpen kom fra Englands erkefiende, Frankrike. Franskmennene skjønte at ved å støtte de amerikanske opprørerne, kunne de påføre England og det britiske imperiet et stort nederlag. Både våpen og forsyninger til de amerikanske styrkene og det at franske soldater ble satt direkte inn i krigen mot engelskmennene, førte til at England måtte gi seg i 1783. De måtte godta at de tidligere kolonistene hadde revet seg løs fra det store engelske riket og var blitt en selvstendig stat.

H.1.7 Koloniene som ble de første amerikanske statene


Revolusjon i Europa Tenk over Hva er en adelsmann? Ord du vil møte standssamfunn, adel, enevelde, nasjonalforsamling, parlament, borger, stemmerett, menneskerettigheter, kvinnerettigheter

Den amerikanske frihetskrigen og uavhengighetserklæringen ble en viktig inspirasjonskilde for mange i Europa som ønsket politiske forandringer i sine land. Da er det litt rart at det landet som hjalp amerikanerne mest til å få frihet, faktisk var det landet i Europa som først skulle oppleve en revolusjon. Det var Frankrike. Den franske kongen hadde vært en aktiv pådriver for at amerikanerne skulle få sin uavhengighet og sitt demokrati. Selv mistet han både makten og hodet fordi han ikke ville godta at hans eget folk skulle få den samme friheten.

Det franske samfunnet før revolusjonen I det gamle franske samfunnet var det store ulikheter mellom folk. Noen grupper var svært rike og mektige og hadde mange fordeler i samfunnet. Andre kunne være rike, men hadde liten politisk makt. Den aller største gruppa hadde få fordeler, ingen politisk makt og var fattige eller hadde iallfall ofte vanskeligheter med å forsørge familien sin. En slik gruppe kaller vi gjerne en stand. Et slikt samfunn kaller vi

Slottet i Versailles. Et av datidens flotteste byggverk. Slik det så ut i 1668.

Demokrati

11


et standssamfunn. Det er altså et samfunn som er delt opp i grupper. Det fantes tre hovedgrupper i det franske samfunnet. Det var kirken med sine biskoper og prester, det var adelen, og det var den såkalte tredjestanden. Tredjestanden var den aller største gruppa. Den bestod av alt fra rike byfolk eller borgere til advokater og leger, fra arbeidere og landarbeidere til jordløse og mer eller mindre fattige bønder på landsbygda. På toppen satt kongen og kunne bestemme alt. Vi sier at kongen var eneveldig. Midtpunktet for kongens makt var det storslagne slottet i Versailles. Her bodde kongen og hans hoff som bestod av adel og de aller mektigste av kirkens menn, slike som kardinaler og biskoper. H.1.8 Hva var et standssamfunn? H.1.9 Hvordan levde adelen?

Den franske revolusjonen Den franske revolusjonen handlet om at denne gamle måten å ordne samfunnet på ble kraftig forandret. Det skjedde ikke uten krig og voldsbruk. De som hadde hatt makten i samfunnet, mistet den, og nye grupper overtok politiske posisjoner og stillinger med makt. For den vanlige bonde, arbeider eller borger var det mye bra med revolusjonen, men slett ikke alt førte til et bedre liv for alle, iallfall ikke på kort sikt. Ute i Europa fulgte man også nøye med på det som skjedde i Frankrike. Konger, fyrster og adelsmenn var redde for at den franske revolusjonen skulle spre seg til andre land slik at de selv skulle miste makten. Andre hadde store forhåpninger til utviklingen i Frankrike. Det europeiske borgerskapet – rike kjøpmenn, finansfolk, leger, advokater, forfattere – håpet på mer demokrati og politisk makt til dem selv. Men også bønder, arbeidere og fattigfolk fikk høre om det som skjedde i Frankrike, og det gav dem et visst håp om en bedre framtid.

12

Demokrati

Hvorfor revolusjon? Det var mye uro i det franske samfunnet før revolusjonen brøt ut i 1789. Det var uenighet mellom kongen og adelen. Årsaken til det var penger. Adelen syntes kongen, Ludvig 16., hadde brukt for mye penger på kriger. Den franske staten skyldte masse penger. Kongen hadde lånt penger både hos rike borgere i Frankrike og i utlandet. Nå hadde han problemer med å betale lånene tilbake, og da fikk han slett ikke nye lån. Så på slutten av 1700-tallet var statskassen ganske tom. Kongen ville gjerne at adel og kirke skulle betale skatt for å skaffe penger til de franske statsutgiftene. Kirken mente at staten ikke hadde rett til å skattlegge den, og adelen syntes det var en fornærmelse å skulle betale skatt. Det var bare vanlige mennesker som skulle betale skatt, mente de. Dermed ble skatten en tung byrde for den alminnelige franskmann. Særlig bøndene betalte skatt både til kongen og til lokale adelsmenn. Noen ganger kunne skatten utgjøre godt over halvparten av det bøndene tjente på et år. Det var mye når bøndene ofte var svært fattige. Men også i byene var folk misfornøyd. Fattigfolk led fordi prisene på mat var stigende. Borgerne klarte seg nok bedre rent økonomisk. Men de var til gjengjeld lite fornøyd med at de hadde så lite makt og innflytelse i samfunnet. De ville ha den samme politiske innflytelsen som adelsmenn og kirkens folk hadde. Presset på kongen ble etter hvert så stort at han måtte innkalle generalstenderforsamlingen. Denne forsamlingen var ikke en demokratisk nasjonalforsamling. Kongen bestemte når den skulle innkalles, og de franske kongene hadde hatt liten sans for denne forsamlingen. Derfor hadde den ikke vært innkalt på over 150 år. Men nå trengte kongen støtte fra de store samfunnsgruppene, og han håpet på å få til en løsning på denne måten. Generalstenderforsamlingen samlet seg i mai 1789.


STANDSSAMFUNNET

Kongen

Førstestanden Kirken

Andrestanden Adelen

Tredjestanden Borgere, bønder, arbeidsfolk og fattigfolk

Demokrati

13


En nasjonalforsamling og et parlament er det samme. Vi bruker ofte ordene om hverandre. Hvor ligger disse tre nasjonalforsamlingene?

14

Revolusjonen bryter løs

Folkets revolusjon

Lite gikk slik som kongen hadde tenkt seg. Tredjestanden i forsamlingen forlangte at de skulle ha mye mer å si i avstemningene. De representerte jo faktisk den aller største gruppa av franskmenn. De fikk også støtte fra noen av kirkens menn. Det skyldtes at det var blitt valgt inn mange prester, og flere av dem hadde stor forståelse for problemene som alminnelige mennesker hadde. Et flertall av borgerne og noen av kirkens menn tvang kongen, adelen og biskopene til å akseptere at forsamlingen nå skulle være en nasjonalforsamling. Og det nasjonalforsamlingen først skulle gjøre, var å lage en grunnlov. Kongen og den gamle adelen hadde mistet kontrollen. De skjønte at dette kunne føre til at de mistet makt og rettigheter. Men var det ikke en måte de kunne hindre det på? Kunne ikke kongen kalle ut soldatene sine og skape ro?

Det var det franske folket, og særlig befolkningen i Paris, som hindret at kongen brukte soldater mot den nye grunnlovsforsamlingen. Folket overtok gatene. Det var ikke første gangen at folk i Paris hadde gått ut på gatene for å protestere. Det hadde skjedd flere ganger før når det var mangel på mat eller brødprisene var blitt for høye. Våren og sommeren 1789 var det igjen høye matpriser og manglende forsyninger. Folkemassene gikk ut på gatene i protest mot statens matpolitikk og forlangte at kongen og regjeringen skulle ordne opp. Egentlig var den vanlige pariser ikke så veldig opptatt av det som foregikk i nasjonalforsamlingen. Opptøyene i Paris, som endte med at folket den 14. juli stormet det forhatte borgfengslet Bastillen, gjorde at kongen ikke torde å bruke soldatene sine – fordi mange av soldatene heller holdt med folket i Paris. Det samme skjedde i mange andre byer i Frankrike. Hvis kongen hadde brukt soldatene mot folkemassene, kunne det ha ført til et langt blodigere opprør, og det kunne han ha tapt.

Demokrati


I 1789 stormet folket i Paris det forhatte fengslet som ble kalt Bastillen.

På denne måten var det folkets opprør som sikret at grunnlovsforsamlingen fikk lov til å arbeide videre uten at kongen grep inn for å stanse den. Samtidig førte dette opprøret til at mange byer i Frankrike fikk en mer moderne og demokratisk styreform. Borgerne overtok styre og stell. Politi og domstoler fikk nye bestemmelser å arbeide etter. H.1.10 Stormen på Bastillen

Bøndenes opprør Mens byene ble rystet av folkelige opptøyer, spredte urolighetene seg også til landsbygda. Her brøt det ut bondeopprør. Opprøret rettet seg mot systemet med at jordeiere og adel kunne kreve store skatter og avgifter fra bøndene. Bøndene var ikke mest sinte på konge og regjering, men heller på de lokale jordeierne som vanligvis også var adelsmenn.

Noen steder grep bøndene til våpen og gikk til direkte angrep på adelens herregårder og slott. Ofte gikk de løs på herregårdsarkivene fordi det der var gamle dokumenter som gav adelsmennene rett til å kreve skatter av bøndene. Når slike papirer ikke lenger fantes, kunne heller ikke adelsmannen kreve slike avgifter av bonden. Andre steder gikk det roligere for seg, men resultatet var det samme. Adelsmenn og godseiere måtte akseptere at det nå var slutt på de gamle rettighetene til å kreve inn skatt og avgifter fra fattige bønder. Nasjonalforsamlingen i Paris, der borgerne bestemte, hadde egentlig ikke tenkt å gå så langt som å ta bort alle disse adelsfordelene. Men de torde ikke la være. De var redde for at bøndene skulle drive revolusjonen så langt at også borgerne i byene ville bli tapere. Særlig var de redde for at bøndene skulle forsøke å ta fra dem eiendomsretten. Derfor, i august 1789, vedtok nasjonalforsamlingen at alle gamle adelsrettigheter skulle falle bort. Revolusjonen var nå så godt som fullført.

Demokrati

15


Menneskerettighetserklæringen Omtrent samtidig vedtok også den franske nasjonalforsamlingen det som vi i dag kjenner som erklæringen om menneskerettigheter. I denne erklæringen finner vi viktige ord som frihet og likhet. Med frihet ble det siktet til at alle mennesker har rett til å mene hva de vil. De har rett til å uttrykke åpent hva de mener. Ingen skal ha rett til å sette noen i fengsel fordi de har andre meninger enn andre. Og alle har rett til å ha den religionen de vil. Menneskerettighetserklæringen la også vekt på likhet. Det betydde at alle mennesker skulle ha rett til å være med og styre landet. Lovene skulle også være de samme for alle. Og ingen skulle kunne settes i fengsel uten å være dømt etter landets lover og av en lovlig domstol. Det skulle heller ikke være slik at noen kunne være fritatt fra å betale skatt. H.1.11 Menneskerettighetserklæringen 1789

Kvinnene og den franske revolusjonen De kravene som folk stilte under den franske revolusjonen, er for oss i dag ganske selvfølgelige. Folket ville ha rett til å være med

og bestemme. De ville ha stemmerett og den samme likhet for loven enten de var rike eller fattige. Men ikke alle disse rettighetene var like selvfølgelige for kvinner. Ved noen franske valg etter revolusjonen var det alminnelig stemmerett. Men betydde det at alle fikk stemme? Nei, bare halvparten av folket fikk stemme. Det var mennene! Bare en måte kunne en kvinne få stemmerett på: Det var dersom mannen døde, og enken overtok en rimelig stor eiendom. Da fikk hun stemmerett, ikke fordi hun var kvinne, men fordi hun eide et stort hus eller en forretning. Likevel var det ofte kvinner som bidrog til begivenhetene under den franske revolusjonen. Ikke sjelden finner vi kvinner fremst i demonstrasjonstog der kravet gjerne var at folket måtte skaffes nok brød. Kvinnenes krav ble ofte knyttet til det å skaffe familien mat. For eksempel var det arbeiderkvinnene fra Paris som i oktober 1789 drog til Versailles og tvang kongefamilien til å følge med tilbake til Paris. Her mente de at de bedre kunne kontrollere kongen og håpet at det ville føre til at maten ble fordelt til alle som trengte det. De franske kvinnene hadde mye ansvar for familien sin. Hvis mannen ble arbeidsløs, syk eller døde, var det bare kvinnen familien kunne stole på. Ved å ta seg ulike jobber måtte hun forsøke å tjene såpass at familien kunne leve. I verste fall måtte hun og barna hennes tigge på gaten, eller hun kunne ende som

Kvinnene førte kongefamilien tilbake til Paris mens de ropte at her kom de med «bakeren, bakermadammen og den lille bakergutten». De håpet at kongefamilien skulle skaffe brød til folket.

16

Demokrati


prostituert. Kvinnene så ofte det urettferdige i samfunnet, og de hadde klare oppfatninger av hva som var galt.

Kvinnerettighetene som forsvant

Olympe de Gouges kjempet for kvinnenes rettigheter og måtte bøte med livet for det.

Skafottet var stedet der henrettelser fant sted. I Frankrike benyttet de giljotinen til å halshugge de dødsdømte.

For noen kvinner ble det mer og mer tydelig at de fikk lite igjen for å støtte mennenes revolusjon. Mange opplevde det slik at kvinner var gode å ha når det gamle regimet skulle fjernes. Men når det ble snakk om virkelige rettigheter i samfunnet, da ble kvinnene glemt. Flere kvinner stod fram som forfattere og talere etter revolusjonen i 1789. De fleste av dem hørte nok borgerskapet til. Det var helst de som kunne lese og skrive, og som var flinkest til å snakke for seg. Den kanskje fremste av disse var Olympe de Gouges. Hun stilte krav om alminnelig stemmerett for kvinner. Hun utgav til og med sin egen kvinnerettighetserklæring. Her krevde hun at de rettighetene som lå i menneskerettighetserklæringen av 1789, også måtte gjelde for kvinner. For det var åpenbart at menneskerettighetserklæringen var skrevet av menn, og at det slett ikke var selvfølgelig at alle rettigheter gjaldt kvinner. Spesielt pekte hun på at kvinner ikke kunne skaffe seg eiendom. Hvis en kvinne gjorde det, ble denne eiendommen automatisk mannens. Kvinnen hadde heller ikke noe hun skulle ha sagt over mannen sin. Tvert imot hadde han rett til å «tukte» henne dersom hun var «ulydig», og han hadde til og med langt på vei rett til å drepe henne dersom hun var utro. Olympe ble fort oppfattet både som brysom og farlig av mange. Hun ble til slutt henrettet ved halshugging. H.1.12 Mer om Olympe de Gouges H.1.13 Flere navn i revolusjonen H.1.1 Fortelle – Granske – Gruble

Demokrati

17


2 FINLAND (svensk)

A R K-

NORGE

Nasjoner og kulturer RUSSLAND

NM

SVERIGE

DA

SKOTLAND IRLAND

ENGLAND ND

DE FORENTE PREUSSEN NEDERLANDENE HANNOVER DE ØSTERRIKSKE NEDERLANDENE

ØSTPREUSSEN POLEN

DET TYSKROMERSKE RIKET ØSTERRIKE

FRANKRIKE

SVEITS

UNGARN (østerriksk) KIRKESTATEN NAPOLI

PORTUGAL

DET

T YR

KIS

KE

SPANIA

RIK

ET

Nå skal vi se nærmere på hvordan uttrykket nasjon ble til, og hvordan nasjoner og nasjonalisme førte til at nye land og EUROPA PÅ 1700-TALLET stater oppstod i Europa. For mange land betydde det frihet og uavhengighet av andre, undertrykkende stater. Men enkelte av disse nye nasjonene ble også en trussel mot andre europeiske stater. Det direkte resultatet av det var to ødeleggende verdenskriger og mord på store folkegrupper. DETTE SKAL DU LÆRE OM • Hva er en nasjon? • Nye nasjoner i Europa • Nasjonalismen • Hitler og den andre verdenskrigen • Stalins Sovjetunionen

Nasjoner og kulturer

19


Nasjonalismen Tenk over Hva er en nasjon? Ord du vil møte stat, fyrstedømme, imperium, monarki, kultur, nasjon, nasjonalisme

1790

1800

1810

1799 Napoleon Bonaparte overtar makten i Frankrike

20

Nasjoner og kulturer

1820 1815 Napoleonskrigene slutt

1830

1840

1830/31 Hellas og Belgia selvstendige stater

A R K-

NORGE

FINLAND (svensk)

RUSSLAND

SVERIGE

NM

SKOTLAND SKOTTLAND

DA

Når vi leser om nasjonalisme, skjønner vi at det har noe med nasjon å gjøre. Med nasjon forstår vi ofte et land der det gjerne bor ett folk – for eksempel at i Tyskland bor det tyskere som snakker tysk, og som har en ganske lik måte å leve på. Vi sier at de som kaller seg tyskere, har en tysk kultur. Samtidig tenker vi gjerne at nasjoner må være noe gammelt som har vært der lenge. Siden tidenes morgen har det jo bodd italienere i Italia, grekere i Hellas og franskmenn i Frankrike. Likevel er det slik at inntil for bare et par hundre år siden var det ikke så viktig for folk om de var tyskere, italienere eller for den saks skyld nordmenn. Det var kanskje viktigere å være fra en bestemt by eller et bestemt landområde. Og de bodde i stater der det var kongen eller keiseren som var det symbolet alle samlet seg om. Ordet nasjon fantes ikke. Derfor sier vi gjerne at nasjoner ikke fantes før på 1800-tallet. De første som var opptatt av dette med nasjoner, pekte spesielt på felles språk, kultur, religion og historie. I Europa var det slett ikke slik at ethvert folkeslag var samlet i hvert sitt land. I områder der for eksempel de fleste snakket italiensk og levde i en italiensk kultur, kunne godt kongen være fransk eller

IRLAND

DE FORENTE PREUSSEN NEDERLANDENE HANNOVER

ENGLAND

DET TYSKROMERSKE RIKET

DE ØSTERRIKSKE NEDERLANDENE

ØSTPREUSSEN POLEN

ØSTERRIKE FRANKRIKE

SVEITS

UNGARN (østerriksk) KIRKESTATEN NAPOLI

PORTUGAL

DET

T YR KIS KE

SPANIA

RIK ET

EUROPA PÅ 1700-TALLET Grense for Det tysk-romerske riket

tysk. I andre områder kunne en keiser eller konge herske over en mengde folk og folkeslag, ofte kalt et imperium. Nasjonalismen oppstod først i det området som nå er Tyskland, men som den gang var en rekke små tyske stater. Mange tyske filosofer og forfattere var opptatt av at det fantes store folkegrupper som snakket samme språk, kledde seg likt, oppførte seg

1850

1860 1861 Italia samles

1870 1871 Tyskland samles

1880

1890

1900


Tidemann og Gudes kjente maleri, «Brudeferden i Hardanger». Dette er et av høydepunktene i norsk nasjonalromantisk kunst. 1800 1799

1815

likt, hadde samme religion og den samme historien. Slike folkegrupper mente de måtte samles i en stat. Ikke minst gjaldt dette alle de tyske statene og områdene der det bodde folk som snakket tysk. Disse måtte samles i en nasjon – Tyskland. Det var ikke bare i de tyske statene at mange tenkte slik. Det samme skjedde i Italia, på Balkan og ikke minst i Skandinavia. Utover

1910 1917 1914 1. verdenskrig bryter ut Den russiske revolusjonen

1861

1830/31

1918–22 Borgerkrig i Russland

1871

på 1800-tallet ble en rekke europeiske stater samlet i nye nasjoner. De største var Tyskland og Italia. Før det var Hellas blitt selvstendig i 1830 og Belgia i 1831. Norge ble uavhengig av Sverige i 1905. Også norsk nasjonalisme blomstret utover på 1800-tallet, selv om Norge fortsatt var i union med Sverige. Historikerne skrev om den ærerike norske historien, om vikinger og om

1940

1930

1920 1924 Stalin kommer til makten i Sovjetunionen

1900

1933 Hitler kommer til makten i Tyskland

1938 Münchenavtalen 1939 2. verdenskrig starter

1942 1945 Stalingrad Hitler dør 2. verdenskrig slutt

Nasjoner og kulturer

21


NORGE SVERIGE DANMARK STORBRITANNIA

RUSSLAND

NEDERLAND

TYSKLAND

BELGIA LUXEMBURG

SVEITS

ØSTERRIKEUNGARN ROMANIA

FRANKRIKE ITALIA PORTUGAL SPANIA

SERBIA BULGARIA MONTENEGRO

HELLAS

DET TYRKISKE RIKET

EUROPA ETTER 1870

trauste norske bønder. Andre samlet på norsk folkemusikk og norske eventyr. Andre igjen var opptatt av å skape et nytt norsk språk, grunnlagt på det gamle norske språket. I store deler av Europa stod denne nasjonalistiske bevegelsen sterkt på 1800-tallet. Diktere, komponister, malere og historikere gravde fram alt det stolte og sterke som kunne finnes tilbake i historien. Det som ble skrevet, malt eller spilt, var ikke nødvendigvis basert på en riktig versjon av nasjonens historie. Det viktige var at folk ble bevisst sin nasjonale kultur og ble stolt av den og ville kjempe for den. I malerkunsten og musikken snakker vi gjerne om nasjonalromantikken. H.2.2 Hva betyr nasjonalromantikk?

I stor grad var nasjonalismen av det gode. I mange land bidrog den til at folk ble stolte og trygge på sin egen kultur og identitet, og dette ble utgangspunktet for å bygge gode demokratier. Det var slik det hovedsaklig foregikk i Norge og de andre skandinaviske landene. I noen land ble likevel denne vektleggingen av nasjon, styrke, stolthet og makt et utgangspunkt for tvilsomme politiske ideologier. Særlig den tyske og italienske nasjonalismen stod for en undertrykkende, fordomsfull og lite tolerant politisk tenkning. Det fikk vi se på

22

Nasjoner og kulturer

1900-tallet. Da var den tyske nazismen og den italienske fascismen årsaken til at mange titalls millioner mennesker led og døde under den andre verdenskrigen. Det som skilte nazismen og fascismen fra det vi kan kalle «god» nasjonalisme, var at nazistene og fascistene mente at deres egen nasjon og kultur var bedre enn andres. Her er et tydelig skille mellom «oss» og «de andre». «De andre» er ikke like gode som «oss». Spesielt Adolf Hitler og de tyske nazistene hevdet at den tyske nasjonen og det tyske folket var sterkere, bedre og viktigere enn andre nasjoner og folkeslag. Derfor mente nazistene at Tyskland hadde rett til å angripe og underlegge seg andre land og stater. På denne måten ble den nasjonalismen som nazistene stod for i Tyskland, både krigersk og menneskefiendtlig.

Nye stater i Europa I mellomtiden skjedde det mye på kartet i Europa. To nye, sterke stater oppstod på 1800-tallet. Italia ble samlet til én stat i 1861, og alle de små tyske statene ble til ett Tyskland i 1871. En årsak til dette var uten tvil nasjonalismen og nasjonalromantikken som gav folk en ny opplevelse av å høre sammen med andre som hadde felles kjennetegn, slik som språk, kultur og historie. Musikk, malerkunst og litteratur knyttet folk sammen i en opplevelse av å tilhøre en nasjon.

Italia I Italia oppstod det på begynnelsen av 1800tallet en sterk bevegelse for samling av de italienske småstatene til ett Italia. Denne bevegelsen hadde støtte i store deler av folket. Men folks opplevelse av å høre til samme nasjon og kultur, kan ikke alene forklare hvordan en av Europas største stater i moderne tid ble til.


Giuseppe Garibaldi leder sine Rødskjorter i kamp for et samlet Italia.

Den italienske halvøya var oppdelt i mange små stater og fyrstedømmer. Ganske upraktisk, mente mange. I Nord-Italia bygde staten Sardinia seg opp som den sterkeste under ledelse av kong Viktor Emanuel og hans kloke og lure statsminister, grev Cavour. Disse to ville gjerne skaffe seg makt og kontroll over alle de italienske småstatene. Sardinia var dessuten i ferd med å bli en moderne stat i Europa, og mange mente det fulgte økonomiske fordeler med et samlet Italia. Fordi de italienske statene var så små, syntes rikfolk, handelsfolk og fabrikkeiere at de bare skapte problemer for handel og økonomi. Med god hjelp av frigjøringshelten Giuseppe Garibaldi ble Italia i 1861 samlet under ledelse av kongen av Sardinia. Kong Viktor Emanuel ble dermed Italias første konge. På denne måten fikk vi i Sør-Europa en ny sterk stat, Italia, i stedet for mange små fyrstestater.

H.2.3 Om Garibaldi og «Rødskjortene».

Tyskland I Tyskland stod drømmen om en samlet tysk nasjon sterkt fra begynnelsen av 1800-tallet. Det tyske området bestod av 39 selvstendige, mindre stater. Særlig en stat, Preussen, var den sterkeste. I tillegg kom også Østerrike, som så på seg selv som en tysk stat, og som gjerne ville skape et samlet Tyskland under kontroll av den østerrikske keiseren. Preussen ble sterkere utover på 1800-tallet. Landet ble kraftig industrialisert og framstod som et av de mest moderne industrisamfunn Nasjoner og kulturer

23


De prøyssiske militære styrkene var kjent for sin strenge disiplin og organisering. Her vinner de ved Saarbrücken i den fransk-tyske krig i august 1871.

i Europa. I tillegg hadde Preussen utviklet en sterk militærmakt. Den prøyssiske hæren var kjent og fryktet i Europa for sin strenge disiplin, effektivitet og militære slagkraft. Preussen var et monarki, og kongen hadde mye makt. Kong Vilhelm 1. var opptatt av makt, og han var svært interessert i alt som hadde med det militære å gjøre. Han var ikke noen veldig lur politiker, så av den grunn fikk en annen sterk mann mye makt i Preussen. Han het Otto von Bismarck og var statsminister, også kalt kansler. Bismarck ble veldig viktig for det som skjedde da Tyskland ble samlet til en stat. H.2.4 Hvem var Otto von Bismarck?

Bismarck gikk til flere kriger mot nabostatene. Her viste han seg som en både dyktig og slu statsmann, samtidig som han brukte

24

Nasjoner og kulturer

den prøyssiske militærmakten til å tvinge de andre tyske statene til å akseptere Preussen som den ledende tyske staten. Likevel var det noen stater i Sør-Tyskland som ikke ville være med i et stort Tyskland. Bismarck selv var slett ingen glødende nasjonalist, men her så han sjansen til å spille på nasjonalismen i de tyske statene. Han visste at den beste måten å samle et land på, var å skaffe en ytre fiende. Han ertet på seg Frankrike så mye at de tyske småstatene ble redde for fransk angrep. Dermed måtte de be Bismarck om hjelp. Så slo han til mot Frankrike med den sterke og velorganiserte prøyssiske hæren og vant etter kort tid krigen. På denne måten ble alle de 39 tyske statene samlet under prøyssisk ledelse, og i 1871 ble Vilhelm 1. av Preussen kronet til tysk keiser. Kroningen foregikk i den berømte speilsalen i slottet Versailles utenfor Paris; det skulle understreke hvor sterkt det nye Tyskland var.


Otto von Bismarck var født i Øst-Prøyssen i 1815. Det blir sagt at han hadde all sin dyktighet og skaperkraft fra moren. Hans far var en dyster og kjedelig landadelsmann. Bismarck tilbrakte sine ungdomsdager ved universitetet i Göttingen der han drakk alt for mye, brukte for mye penger og kjempet utallige dueller. Etter at han omsider fikk sin eksamen, tilbrakte han fire kjedelige år som offentlig tjenestemann og ble seinere diplomat i Russland og i Frankrike. I 1862 ble han hentet hjem for å bli sjef for den prøyssiske regjeringen.

Den prøyssiske – seinere tyske – hæren var svært effektiv og utstyrt med de mest moderne våpen.

Nasjoner og kulturer

25


Keiser Vilhelm 1. blir kronet i Versailles i 1871.

Otto von Bismarck får ofte æren av å være den som samlet Tyskland. Og det er langt på vei riktig. Det var hans klokskap, hans diplomati og hans politikk som seiret. Samtidig ville denne samlingen vært umulig dersom ikke det tyske folket lenge hadde levd med en sterk nasjonalistisk tradisjon i litteratur, malerkunst, musikk og historieskrivning. Slik var på en måte tyskerne klare for samling. Det var også viktig at det nye moderne, industrialiserte samfunnet i de tidligere tyske

26

Nasjoner og kulturer

statene trengte et samlet Tyskland for å få et større marked og bedre muligheter for økonomisk utvikling. På denne måten var samlingen av Tyskland nærmest en nødvendighet i et Europa som ble mer og mer preget av den industrielle revolusjonen. H.2.5 Samlingen av Tyskland


Når nasjonalismen blir farlig Tenk over Går det an å bli for patriotisk? Ord du vil møte nazisme, jødehat, romfolket, raseteorier, førerprinsipp

I mange land ble den nasjonale oppvåkningen på 1800-tallet utnyttet på en måte som ble positiv for både landet og folket som bodde der. Likevel var det et problem at det i noen land fantes folk som ble så opptatt av fortellinger om kriger og bragder i gammel tid at de begynte å tro at deres egen kultur og deres eget land stod høyt over andre land og nasjoner. Det oppstod nasjonalistiske grupper som ville bruke sin gamle kultur og historie til å framstille seg som bedre og sterkere enn andre land og folk. De kunne også true andre nasjoner med militær makt og krig. H 2.6 Nasjon og nasjonalisme – hva hører sammen?

Et av de verste eksemplene på dette som verden noen gang har sett, var den tyske nazistiske staten under diktatoren Adolf Hitler. Hitler og hans nazistiske Tyskland var årsaken til den andre verdenskrigen der omtrent 50 millioner menneskeliv gikk tapt. Nazistene stod også bak det største systematiske folkemordet vi kjenner til. 6 millioner jøder og opptil kanskje 1,5 millioner av romfolket (sigøynere) ble myrdet. Homofile ble forfulgt, og mange ble drept eller døde. Mennesker med fysiske eller psykiske funksjonshemninger ble sett på som svake «ikke-mennesker» og ble ofte tatt av dage.

Nasjonalistene romantiserte gjerne gamle sagn og historier, og dyrket krigerske helter.

H.2.7 Nazismen og psykisk utviklingshemmede

Nasjoner og kulturer

27


ham selv og for det nye Tyskland han ønsket seg. Og når han ikke fikk alt som han ville, da var det lett å skylde på andre.

Jødehat og rasisme

Adolf Hitler hadde et godt grep på folkemassene og greide å få det tyske folket med seg. Her er han avbildet på en grammofonplate med propaganda fra 1934.

Adolf Hitler Adolf Hitler ble født i Østerrike i 1889. Faren var toller, og unge Adolf fikk en bra skolegang. Han hadde mest lyst til å bli kunstner og forsøkte seg som maler uten å lykkes med det. I 1913 flyttet han til München, og under den første verdenskrigen var han soldat i den tyske hæren. Hitlers videre liv ble formet av mange ting. Han mente at Tyskland var blitt urettferdig behandlet etter den første verdenskrigen. Landet hadde fått skylden for krigen og var blitt ydmyket av seierherrene etter krigen. Hitler leste samtidig mange bøker av de tyske nasjonalistiske forfatterne og også historiske bøker om tysk storhetstid og om gamle helter. Herfra utviklet han drømmen om et tysk tusenårsrike. Her skulle den tyske nasjon herske over hele Europa, ja kanskje hele verden. Det kunne være en passe hevn for behandlingen Tyskland hadde fått etter den første verdenskrigen. Hitler skjønte at en slik drøm ikke ville være lett å oppfylle. Mye stod i veien både for

28

Nasjoner og kulturer

Hitler fant derfor snart fram til noen syndebukker. Sosialistene og kommunistene var to av syndebukkene. Hitler fryktet sosialistene og kommunistene som politiske motstandere. De hadde mye støtte blant tyskere flest. Derfor påstod han gjerne at det var disse som var skyld i at Tyskland tapte krigen. En annen stor syndebukk var jødene. Denne folkegruppa var ifølge Hitler skyldig i det aller meste som hadde gått galt både for Tyskland og for Hitler personlig. Hitler kunne her utnytte en gammel og inngrodd mistro til jødene som fantes hos vanlige mennesker i mange land i Europa. Gjennom hundreårene var jøder blitt forfulgt og beskyldt for å være årsak til alt som ikke var bra. Dette brukte Hitler til å skape et hat mot jødene som folkegruppe. H.2.8 Jødene i Europa

I tillegg bygde Adolf Hitler på en tenkning omkring menneskeverd og rase som på denne tiden ikke var uvanlig selv blant vitenskapsmenn. Både professorer og forskere kunne komme med teorier om at enkelte folkeslag – eller raser, som man da gjerne snakket om – var mindre verdt enn andre. Dette grep Hitler fatt i. Han mente at det gikk an å rangere folkegrupper fra de mest «høytstående» til de mest «lavtstående». Høytstående folkeslag var etter Hitlers oppfatning hvite mennesker av europeisk opprinnelse, det han kalte den ariske rase. Nederst på rangstigen blant de europeiske folkeslagene stod jødene og en annen stor folkegruppe, sigøynerne, som vi i dag kaller romfolket. Det var på denne bak-


En jødisk familie blir jaget bort. De uniformerte nazistene i bakgrunnen passer på at jødene drar.

grunnen at Hitler og nazistene før og under den andre verdenskrigen gjennomførte det verste folkemordet verden har sett, nemlig massedrapene på jøder og romfolket. Dette forsøket på å utrydde hele folkegrupper kaller vi i dag holocaust. H.2.9 Hva er raseteorier?

Hitler kommer til makten i Tyskland I begynnelsen av 1930-årene var det stor økonomisk krise i de fleste land i Europa. I Tyskland var det særlig ille. Det var stor arbeidsledighet, og pengene var nesten ikke noe verdt. Selv de som hadde arbeid og tjente

Nazistene forsøkte å framstille jødene verst mulig i tegninger og karikaturer. Her forsøker de å vise hvordan jødene står bak og truer Europa.

litt penger, fikk veldig lite for pengene når de gikk i butikkene for å kjøpe brød, melk og andre nødvendige matvarer. Det fins bilder fra denne tiden som viser tyskere som går på handletur med en trillebår full av penger. Mer verdt var ikke pengene. Politikerne klarte ikke å gjøre mye med problemene. Det gjorde Nasjoner og kulturer

29


lite, men så begynte oppslutningen om partiet å stige. I 1932 fikk partiet 1/3 av stemmene til Riksdagen og ble det største partiet i Tyskland. I 1933 ble Hitler utnevnt til rikskansler. H.2.10 Det tyske folkets oppslutning om Hitler

Kø av tyske arbeidsledige søker jobb i Hannover 1930.

det ikke lettere at Tyskland hadde fått skylden for den første verdenskrigen og var nødt til å betale store krigserstatninger til andre land, for eksempel til Frankrike. I en slik situasjon er det naturlig at mange mennesker ser seg om etter noe annet. De ser etter nye politikere som har nye løsninger. Allerede tidlig i 1920-årene hadde Adolf Hitler stiftet Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderpartiet, eller nazipartiet, som det også ble kalt. I slutten av 1920-årene var partiet hans ennå

Det tyske nasjonale fellesskapet

Med en slik oppslutning blant velgerne, og fordi de demokratiske partiene var maktesløse, kunne Hitler gjøre nesten hva han ville. Han forbød fagforeninger og sosialistiske partier, og i 1934 utnevnte han seg selv til fører (Führer). Han var da blitt diktator med all makt samlet i sine og nazipartiets hender.

Hitlers Tyskland Hva var det Adolf Hitler hadde å tilby som fant slik støtte blant veldig mange tyskere? Hitler hadde en del hovedsaker som han var veldig dyktig til å få fram når han møtte folk. Partimedlemmene brukte uniform, og nazistene arrangerte gjerne store parader og møter med masse faner og flagg. Møtene ble storslagne, og mange tyskere syntes dette var flott. I talene sine hadde Hitler gjerne noen hovedtemaer som han stadig kom tilbake til:

Fram med den sterke – den svake må bort

Den ariske, hvite rase er overlegen

Land til det nye Stor-Tyskland

Demokrati er et svakhetstegn

Vold og militær makt er en god ting

30

Nasjoner og kulturer

Den sterke mann – førerprinsippet


H.2.11 Hitler og hans synspunkter

Hitler og hans naziparti bygde opp et Tyskland i 1930-årene som gav arbeid og inntekt til mange. Tyskland ble igjen en økonomisk sterkt stat. Det var en viktig grunn til at mange tyskere godtok å bli styrt av en diktatorisk fører, og at nazipartiet fikk bestemme over det meste i samfunnet. Den nazistiske tenkningen ble gjennomført i alle deler av samfunnet, også i skoleverket. Elevene ble lært opp til å elske føreren og fedrelandet. Ungdommen måtte også venne seg til tanken på at de kunne måtte gå til krig

Noen av de viktigste nazilederne i Tyskland i 1930årene. SS-lederen Heinrich Himmler til venstre, Hitler og riksmarskalk Hermann Göring til høyre.

Partidagene i Nürnberg var en storslagen mønstring av mennesker, uniformer, faner og flagg. Alt for å bygge opp under Hitler og nazipartiet.

Nasjoner og kulturer

31


Hitler mente at ungdommen var viktig: «Jeg begynner med de unge. Vi gamle er brukt opp. … Se på disse unge menn og gutter! Hvilket materiale? Med dem kan jeg skape en ny verden!» Mange tyske ungdommer lot seg begeistre og forføre av Hitler og budskapet hans.

for Tyskland og Hitler. De nazistiske ungdomsorganisasjonene fikk vokse seg sterke, og barn og ungdom ble satt under sterkt press for å bli med i slike organisasjoner. I disse organisasjonene fikk medlemmene uniformer og ble oppdratt til å bli gode nazister. Nazistenes ungdomsforbund terroriserte også andre foreninger og ungdomsorganisasjoner slik at det ikke lenger var mange som torde å være medlemmer i disse. Slik forsøkte nazistene å få makt over alle tyske ungdommer. H.2.12 De nazistiske ungdomsorganisasjonene

Av bildekunst, musikk og litteratur var det bare det nazistene syntes var bra, som folk fikk lov å se, lytte til eller lese. Det hemmelige politiet, Gestapo, og andre organiserte avdelinger av nazipartiet passet på at folk ikke drev med noe som nazistene ikke likte. Tyskland var blitt et sterkt kontrollert land der den nazistiske staten passet nøye på både enkeltmennesker, familier og organisasjoner.

32

Nasjoner og kulturer

Radioen var en av nazistenes viktigste propagandakanaler. Gjennom radioen nådde det nazistiske budskapet helt inn i hjemmene til barn og voksne. Denne plakaten oppfordrer familiene til å lytte på radio. Kan noen hjelpe deg med å oversette?


Den andre verdenskrigen bryter ut Tenk over 50 millioner mennesker mistet livet under den andre verdenskrigen! Hvor mange bor det i Norge? Ord du vil møte Münchenavtalen, livsrom, lynkrig, Pearl Harbor, holocaust, den endelige løsningen, folkemord

Noe av det første Hitler gjorde da han kom til makten, var å bygge opp igjen de tyske militære styrkene. Han ville skape et nytt, militært sterkt Tyskland. Ut over i 1930-årene var det mange som advarte mot Hitler og mente at han planla en ny stor krig i Europa. Det var lett å se at Hitler bygde opp en stor og effektiv hær, en sterk marine og et moderne flyvåpen. Samtidig opptrådte han ofte truende for å oppnå det han ønsket. Lederne i de europeiske stormaktene, spesielt Storbritannia og Frankrike, ville helst unngå krig. Selv da Tyskland i 1938 okku-

perte deler av den selvstendige staten Tsjekkoslovakia, inngikk de en avtale med Hitler – den såkalte Münchenavtalen. Etter denne avtalen fikk Tyskland beholde deler av Tsjekkoslovakia. De franske og engelske lederne trodde at det ville få Hitler til å roe seg ned. Men Hitler og det nazistiske Tyskland hadde andre planer for Europa. Hitler ville ha Lebensraum eller livsrom, som vi kan kalle det på norsk. Det betydde at han ønsket å legge under seg store deler av Europa. Slik kunne Tyskland bli Europas sterkeste stat. For å få det til ville Hitler gå til krig.

Hitler møter den britiske statsministeren Chamberlain og andre europeiske ledere i 1938.

Nasjoner og kulturer

33


-Norge Danmark april 1940

S Sto laget om rbritannia Ne

de m Fr rl

n ste Hø 940 1

Polen 9 ember 193 p se t an uni 19 S j o vjetunionen TYSKLAND aijuni 1941

, , Belgia NAZIand rike k 40

s lla He a, 1 av i osl 194 Jug april

Under verdenskrigene var kvinnene viktig arbeidskraft i fabrikkene. Dette er en britisk plakat som vil verve kvinner som arbeidere til fabrikker som bygger fly til krigen mot tyskerne.

HITLERS ANGREP I EUROPA, SEPTEMBER 1939 193 –JUNI 1941

I september 1939 angrep tyske militære styrker Polen. Da kunne ikke de andre europeiske stormaktene stå og se på lenger. Dette ble starten på den andre verdenskrigen. I begynnelsen av krigen hadde Tyskland stor framgang. Natten til 9. april 1940 invaderte tyskerne Danmark og Norge. Bare Norge forsvarte seg med sine militære styrker, men greide ikke å stå imot. Resultatet var en fem år lang tysk okkupasjon. I mai 1940 angrep Hitler vestover i det som senere er blitt kalt «lynkrigen». De tyske styrkene var overlegne i sin kraft og effektivitet. Med velorganiserte militæravdelinger, tanks og fly nedkjempet tyskerne etter kort tid all motstand, og Nederland, Belgia og Frankrike ble okkupert av tyskerne. Deretter vendte Hitler seg mot Storbritannia. Fram til oktober 1940 utkjempet tyskerne og engelskmennene det som gjerne blir kalt slaget om Storbritannia. Dette var ikke et vanlig militært slag med soldater på landjorda. Det var et slag som i hovedsak foregikk i luften.

34

Nasjoner og kulturer

Slaget om Storbritannia Tyskland hadde bygd opp Europas sterkeste og mest moderne flyvåpen. Dette flyvåpenet mente Hitler skulle være sterkt nok til å ødelegge mesteparten av det britiske flyvåpenet og også mye av marinen. Da kunne nemlig tyske styrker uhindret strømme over den engelske kanalen og okkupere Storbritannia. Tyskerne hadde allerede begynt å samle store styrker langs kysten. Disse skulle krysse kanalen og angripe England. Sommeren 1940 angrep tyskerne Storbritannia. De hadde fire ganger så mange fly som britene. Disse var svært moderne og effektive. Likevel forsvarte det britiske flyvåpenet seg godt. Begge sider led store tap. På tross av den tyske overlegenheten greide britene å produsere nye fly og lære opp piloter til å fly dem. Etter hvert begynte også tyskerne å bombe sivile mål. London og andre store engelske byer ble bombet, og titusener av mennesker ble drept. Kanskje bidrog dette til å styrke den britiske motstandsviljen. Det tyske flyvåpenet led så store tap under disse bombeangrepene at Hitlers ønske om en rask og effektiv invasjon av Storbritannia ikke var mulig å gjennomføre. I oktober 1940 gav tyskerne opp ideen om å angripe Storbritannia direkte.


Under bombingen av Storbritannia i 1940 fryktet man at tyskerne skulle bruke giftgass. Derfor ble mange skolebarn utstyrt med gassmasker. Her trener en engelsk skoleklasse på å bruke gassmaske.

Fra europeisk krig til verdenskrig I august 1939 hadde Tyskland og Sovjetunionen overraskende inngått en avtale, også kalt Hitler-Stalin-pakten, der de lovet ikke å angripe hverandre. De to stormaktene var slett ikke gode venner, men med denne avtalen fikk de begge mer tid på seg. Hitler behøvde ikke å frykte Sovjetunionen i første omgang, og sovjeterne benyttet anledningen til å angripe Finland. H.2.13 Hitler-Stalin-pakten og Finland

I 1941 var imidlertid Hitler klar til å gå løs på Sovjetunionen. I juni dette året angrep store tyske styrker østover. I begynnelsen hadde Tyskland stor framgang i krigen mot sovjeterne, og på et tidspunkt stod de tyske styrkene bare noen få mil fra hovedstaden Moskva. Men så begynte tyskerne å møte problemer. De var ikke godt nok forberedt på den harde russiske vinteren. Etter hvert fikk sovjeterne orden på sine militære styrker, og sakte men sikkert drev de tyskerne tilbake. Vendepunktet under den andre verdenskrigen var slaget om Stalingrad. Etter vold-

Store tyske styrker måtte overgi seg ved Stalingrad i 1943.

somme kamper i gatene og fra hus til hus snudde sovjetiske militære styrker det som først så ut som en klar tysk seier, til et alvorlig nederlag for tyskerne. I februar 1943 måtte restene av den seierrike tyske 6. arme overgi seg til sovjetiske soldater. Rundt 100 000 tyske soldater ble tatt til fange. Også mange tyske generaler måtte gå i fangenskap. Denne seieren var viktig for de sovjetiske soldatenes tro på at krigen kunne vinnes. På samme måten mistet mange tyske soldater troen på seier etter nederlaget i Stalingrad. Nasjoner og kulturer

35


Lederne for de tre store statene som kjempet mot Hitler møttes flere ganger under krigen for å diskutere hvordan krigen skulle føres og hvordan Europa skulle se ut etter krigen. Her ser du fra venstre den britiske statsministeren Winston Churchill, den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt og Sovjets leder Josef Stalin. Dette bildet er tatt på Jalta i januar 1945. President Roosevelt er her en svært syk mann. Vel to måneder seinere døde han.

Nå kom også USA med i krigen. I desember 1941 angrep Japan den amerikanske marinebasen Pearl Harbor på Hawaii. Tyskland og Japan var fra før av venner og allierte. Det førte til at amerikanerne ikke bare kom i krig med japanerne, men også at de erklærte krig mot Tyskland. Dermed var krigen blitt en verdenskrig. For tyskerne betydde det at de måtte kjempe en krig på to fronter, både mot Storbritannia og Storbritannias allierte i vest og mot Sovjet i øst. Samtidig fikk Sovjetunionen mye hjelp i form av våpen, kjøretøyer og utstyr fra Storbritannia og USA. Fra 1942 ble tyskerne drevet tilbake på alle fronter, og på vårparten 1945 nærmet de sovjetiske styrkene seg Berlin. Tyske militæravdelinger kjempet desperat mot den sovjetiske overmakten. Hitler forlangte at soldatene skulle kjempe til siste slutt og ikke overgi seg. Mange unge tyske gutter mistet her livet på grunn av Hitlers manglende evne til å se at Tyskland ikke kunne vinne denne krigen. Likevel, i april 1945, skjønte Hitler at slaget var tapt. Han og mange av hans nærmeste

36

Nasjoner og kulturer

nazikolleger tok sitt eget liv, og 8. mai 1945 kapitulerte Tyskland. Verdenskrigen varte likevel helt til august 1945. Da hadde USA utslettet to japanske byer, Hiroshima og Nagasaki, med atombomber. Dette gjorde at Japan gav opp.

Japanske ungdommer i Hiroshima minnes alle som døde av atombombene i 1945. Restene av bygningen i bakgrunnen har blitt et symbol på hendelsene.


Stutthof Ravensbrück P O L EN Treblinka BergenChelmno Sibibor Belsen Sachsenhausen Gross-Rosen Maidanek T Y SKL AND Theresienstadt Auschwitz Belzec Buchenwald TSJE K KOSL Flossenburg O VAK Mauthausen IA Natzweiler Dachau ØSTERRIKE

Neuengamme

OVERSIKT OVER KONSENTRASJONSLEIRE

Disse overlevde fangenskapet i den tyske konsentrasjonsleiren Buchenwald, men de er bare så vidt i stand til å glede seg over det.

Holocaust – en fryktelig ugjerning Allerede før krigen var det mange som fryktet at Hitler og nazistene hadde satt i gang en forfølgelse av jøder som ville få alvorlige følger for folkegruppa. Da krigen var over, fikk verden se at nazistenes forbrytelser mot jødene var mye verre enn det noen på forhånd hadde kunnet forestille seg. Da sovjetiske og allierte tropper befridde fangene i en lang rekke tyske utryddelsesleirer, oppdaget de at nazistene hadde myrdet jøder i et kolossalt antall og på en svært systematisk og brutal måte. De store leirene var utstyrt med spesialbygde brakker der jødene ble drevet inn. Så ble det brukt gass til å drepe dem med, unge som gamle. I tillegg fantes det store krematorieanlegg der likene ble brent. De som kunne arbeide, ble ofte brukt som slavearbeidere. Noen ble også brukt i medisinske eksperimenter. Resultatet var likevel som oftest at både barn, unge, voksne og gamle ble drept i gasskamrene eller på andre måter. Ikke alle jøder døde i slike utryddelsesleirer. Særlig i de østlige delene av Europa, i Polen, Ungarn, Tsjekkoslovakia og Sovjetunionen, bodde det mange jøder. Her hadde tyskerne spesielle SS-avdelinger, såkalte «innsatskommandoer», som hadde som spesiell oppgave å samle jøder og drepe dem.

H.2.14 Utryddelsesleirene

Nazistene kalte disse jødeforfølgelsene for den endelige løsningen. På denne måten ville de endelig bli kvitt jødene, ikke bare i Tyskland, men i alle de deler av Europa som tyskerne ønsket å skaffe seg kontroll over. Resultatet var at omtrent seks millioner jøder mistet livet på grunn av nazistenes forfølgelser.

Ungdommer tenner lys for ofrene for holocaust ved utryddelsesleiren Auschwitz.

Nasjoner og kulturer

37


Romfolket, eller sigøynerne som vi sa før, er kjent for sine fargerike drakter, sang, musikk og dans.

Romfolkets (sigøynernes) holocaust En annen folkegruppe ble også mål for nazistene. Det var sigøynerne, som de ble kalt på den tiden. I dag kaller vi dem rom eller romfolket. Romfolket har ikke noe egentlig hjemland, og i mange hundre år har de vært spredt rundt i mange europeiske land. I likhet med jødene var de en folkegruppe som i lang tid var mistrodd og ofte forfulgt. Folkegruppa kommer opprinnelig fra India og har levd i Europa i over 700 år. De er kjent for sine fargerike drakter og sin livfulle musikk og dans. Språket deres kalles romanes. For 400–500 år siden kom romfolket også til Norden. Her fikk de betegnelsen tatere. I dag ønsker de ikke selv å bruke denne betegnelsen. De vil heller bli kalt romani eller reisende. Da romanifolket kom til Norden, ble de ikke bare godt behandlet. Mange av romanifolket i Norge har opplevd å bli forfulgt og plaget av nordmenn. Selv om romani-

38

Nasjoner og kulturer

folket i Norden opprinnelig er samme folkegruppe som romfolket lenger sør i Europa, har de utviklet et ulikt språk, romani, og en egen kultur. Romfolket eller sigøynerne i Europa levde et omflakkende liv. Derfor er de også blitt kalt for «reisende». De reiste mye fra sted til sted og tjente penger på ulike typer småjobber, eller de kunne selge varer av forskjellig slag. I øynene til de tyske nazistene var det veldig galt ikke å ha et fast hjemsted. Ethvert folk måtte ha en hjemplass der de hadde sine røtter, mente de. Det hadde ikke romfolket. De var ikke fastboende, de hadde ikke fast jobb, og de reiste mye. Derfor så nazistene på denne folkegruppa som et mindreverdig folkeslag. Dermed ble også romfolket ofre for nazistenes «endelige løsning». De ble samlet i utryddelsesleirer og myrdet på samme måte som jødene. Og de kunne bli forfulgt og drept av tyske spesialavdelinger. Ikke minst fordi dette var et folk som flyttet mye og ikke bodde fast noe sted, har det i ettertid vært vanskelig å slå fast hvor mange som ble ofre for nazistenes forfølgelser. Etter krigen ble det tatt et alvorlig oppgjør med tyskernes behandling av jødene. Det tok imidlertid lang tid før romfolkets skjebne ble like godt kjent. Det har ikke vært lett for folkegruppas talsmenn å bli hørt, ettersom det sær-

I mange land i Europa har ikke romfolket det bra i dag. Mange lever i fattigdom og blir jaget fra sted til sted.


I Nürnbergdomstolen ble mange av topp-nazistene dømt etter krigen.

lig har vært jødenes skjebne de fleste har vært opptatt av. Forskerne regner med at et sted mellom 500 000 og 1,5 millioner av romfolket ble drept av nazistene. I dag lever det fortsatt mange av romfolket i Europa. Dessverre er det slik at de i mange land fremdeles har det vanskelig. Spesielt noen land i Øst-Europa har dårlig ord på seg når det gjelder behandlingen av denne folkegruppa. H.2.15 Romfolket og deres holocaust

Hva har vi lært av holocaust? Holocaust var et systematisk og planlagt folkemord på jødene og romfolket. I tillegg ble også andre minoritetsgrupper rammet. Det kunne være homofile, psykisk syke og mennesker med ulike typer utviklingshemminger. Disse ble av nazistene betraktet som undermennesker som ikke fortjente å leve.

Hva lærer vi av dette i dag? Den viktigste lærdommen for de fleste av oss må være at det er galt å rangere mennesker etter seksuell legning og rase. Ordet «rase» bruker vi helst ikke lenger i Norge. Ordet antyder at mennesker kan graderes etter ytre kjennetegn, slik som utseende eller hudfarge. Det er derfor vi i dag legger så stor vekt på å bekjempe rasisme i samfunnet. Etter krigen ble det avholdt en stor rettssak i den tyske byen Nürnberg. Her ble det slått fast at selv om du får ordrer fra din leder eller regjering, så har du som enkeltmenneske plikt til å nekte å utføre handlinger som åpenbart er i strid med menneskerettighetene. I denne rettssaken ble mange nazister dømt for krigsforbrytelser og folkemord. Holocaust lærte oss også at alle mennesker i alle land har plikt til å følge med, slik at enkeltmennesker eller folkegrupper ikke blir forfulgt, plaget eller drept, selv i land langt unna. H.2.16 Mer om domstoler i folkerett

Nasjoner og kulturer

39

Profile for Cappelen Damm

Monitor 1 Historie Elevbok  

Monitor 1 Historie Elevbok

Monitor 1 Historie Elevbok  

Monitor 1 Historie Elevbok