Moment vg3 (LK20) utdrag

Page 1



Lars August Fodstad | May Lånke | Audhild Norendal Jostein Saxegaard | Martin Minken | Marte Blikstad-Balas Tor Ivar Østmoe | Ole Hjortland | Pål Antonsen

VG3 Norsk for studieforberedende


© Cappelen Damm AS 2022 Moment vg3 er en del av læreverket Moment og dekker målene i LK20, ­fagfornyelsen, i norsk for studieforberedende ­utdanningsprogram på vg3 Forlagsredaktør: Kirsten Kalleberg Grafisk formgiver: Anders Bergesen / Superultraplus Designstudio Omslagsdesign: Anders Bergesen / Superultraplus Designstudio Omslagsfoto: Commercial Eye / The Image Bank / Getty Images Bilderedaktører: Kirsten Kalleberg og May Lånke Moment vg3 er en fellesspråklig utgave med noen kapitler på bokmål og noen på nynorsk Oversettelse til nynorsk: Dag Kristian Ellingsen Sats: Bøk Oslo AS Boka er satt med: Calluna og Source Sans Pro Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2022 Repro: Narayana Press, Danmark 2022 www.cdu.no moment.cdu.no ISBN: 978–82–02-59735–1 2. utgave / 1. opplag Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til ­åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og ­inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.


Forord Å gå på skole kan sammenliknes med å begi seg ut på en lang fjelltur. Av og til er det bratt og tungt å gå. Du bli usikker på veien, og målet kan virke langt borte. Men til slutt kan du glede deg over å ha nådd toppen og se hvor langt du har kommet. Da kan du også se nye topper og sette deg nye mål. For du er sannsynligvis ikke ferdig med utdanningen ennå, og i alle fall ikke med å lære noe nytt. Ifølge fjellvettreglene skal man ikke legge ut på langtur uten trening og skikkelig utstyr. Heldigvis har norskfaget utstyrt deg godt. I høyere utdanning trengs gode leseferdigheter, skriveferdigheter og muntlige ferdigheter. Og i norskfaget har du trent på alt dette: å lese tekster med variert tematikk og vanskelighets­grad, å skrive tekster med tydelig struktur, saklig argumentasjon og kritisk kildebruk og å holde presentasjoner og delta i faglige samtaler. Norskfaget har også forberedt deg på å bli en aktiv medborger i tekstsamfunnet vårt. I det daglige støter du på alle slags tekster: reklameplakater, instruksjonsmanualer, nyhetsartikler, kommentarfelt, offentlige dokumenter og romaner, for å nevne noe. Du kommer til å måtte skrive forskjellige tekster: e-poster i jobbsammenheng, akademiske tekster, formelle brev til offentlige instanser, møtereferater i frivillige lag og organisasjoner, og kanskje taler. Alt dette har du også trent på i norskfaget, enten direkte eller indirekte. Erfaring med litteratur er en viktig del av turutstyret ditt. Kanskje har du spurt deg selv hvor viktig litteraturen egentlig vil være for deg i framtida. Du er isåfall ikke den eneste, for flere har kritisert norskfaget for å bruke for mye tid på litteratur. Er virkelig diktanalyse matnyttig for de fleste? Hensikten med litteraturundervisningen er ikke bare å lære om de tekstene du leser. Når du jobber med å analysere et dikt, trener du også på å analysere ved hjelp av fagbegreper og på å tolke og sette det du finner, inn i en sammenheng. Du øver på å formidle tankene dine på en oversiktlig, presis og velformulert måte. Diktanalyse gir deg altså ferdigheter du har bruk for i alle fag, uansett om det dreier seg om juss, sosiologi, fysikk, geografi, historie eller litteratur­ vitenskap. Men å lese litteratur handler om mer enn å lære generelle ferdigheter. Vi sier ofte at norskfaget er et dannelsesfag. Dannelse handler om at du skal tilegne deg kunnskaper og tenkemåter som setter deg i stand til å reflektere over hvem du er, hvordan du formes av omgivelsene, og hvilke større sammenhenger du inngår i. Gjennom å lese kan du leve deg inn i andres liv og se både deg selv og verden fra deres perspektiv. Dette skal du ikke nødvendigvis «bruke til noe», men det er meningsfullt i seg selv.

3


4

MOMENT

På vg2 leste du mye eldre litteratur, og også i år skal du lese tekster som ble skrevet før du ble født. Det heter seg at man bør lytte til erfarne fjellfolk, og vi som lever i dag, kan lære mye av menneskene som levde før oss. Tankene deres har påvirket og formet oss, og selv om vi ofte har andre verdier enn dem, kan deres syn på verden og tilværelsen gjøre oss mer bevisste våre egne valg og ­verdier. Kanskje er de heller ikke så forskjellige fra oss? I dagens samfunn bombarderes vi av tekster, og i løpet av en dag leser vi masse. De fleste tekstene vi møter i hverdagen er korte, og vi leser dem ofte raskt. Selv om vi også leser lengre tekster på videregående, er det ingen hemmelighet at de fleste tekstene du vil møte i høyere utdanning, er lengre og mer komplekse enn dem du kjenner fra tidligere. Dermed kan overgangen fra videregående bli stor. For å forberede deg til videre studier kan du lese i fritiden. Mange savner å kunne være konsentrerte og oppslukte av det de holder på med i hverdagen. Å lese bøker er god trening i nettopp det. Når vi leser, utvikler også språket vårt seg, for vi påvirkes både bevisst og ubevisst av alt vi omgås – både mennesker og tekster. Sist, men ikke minst, er lesing på fritiden god trening i selvstendighet og initiativ. For å mestre høyere utdanning er det ofte nødvendig å foreta seg ting på egen hånd, som å lese uten at noen har bedt deg om å gjøre det. Derfor er det lurt å begynne å lese mer allerede nå. Kanskje lurer du på hvordan du skal få tid til det. Det siste året på videregående er travelt for mange, med standpunktkarakterer, avsluttende eksamener, jobbing og russefeiring. Men litt lesing regelmessig er mye bedre enn noen få skippertak. Kanskje kan du lage en rutine med å lese tjue minutter på bussen hver morgen? Eller hva med å starte hver søndag morgen i senga med ei god bok? «Hvordan gå på beina til Nepal? Et skritt av gangen», synger rappgruppa ­K lovner i kamp i låten «Langt å gå». La det første skrittet være en tur på biblioteket. Lykke til med norskfaget på vg3! Hilsen Jostein, Audhild, Lars, May, Marte, Martin, Tor Ivar, Ole og Pål


Innhold

Innhold

1

Litteratur og kultur 1850–1890

15

Å oppdra seg selv................................................................................................

15

Samfunn, politikk og skriftkultur....................................................................

18

Overgangen fra romantikken til realismen..................................................

20

Camilla Collett.....................................................................................................

21

Amtmannens døtre.......................................................................................

21

Collett som sakprosaforfatter..................................................................

22

Henrik Ibsens tidlige skuespill.........................................................................

23

Peer Gynt.........................................................................................................

25

Hva vil det si å være seg selv?...................................................................

25

Det moderne gjennombruddet.......................................................................

26

Brandes: revolusjon i kjole og hvitt.........................................................

26

De fire store....................................................................................................

28

Henrik Ibsens realistiske samtidsdramaer..................................................

29

Gjengangere...................................................................................................

30

En folkefiende................................................................................................

31

Dagens folkefiender: varslerne?...............................................................

32

Fra samfunnsproblemer til psykologi....................................................

34

Alexander Kielland..............................................................................................

35

Noveller...........................................................................................................

36

Grupperomaner............................................................................................

37

Arne Garborg........................................................................................................

37

Den moderne dannelsesromanen..........................................................

38

Arne og Hulda Garborg i 1890-årene......................................................

39

Amalie Skram.......................................................................................................

40

Ekteskapsromaner.......................................................................................

40

Slektsromanen..............................................................................................

41

Karen og Emily..............................................................................................

42

Kristiania-bohemen...........................................................................................

44

Svenske og danske forfattere..........................................................................

45

Kurs: Realisme og naturalisme........................................................................

46

Hvordan bruker vi begrepet «realisme»?...............................................

46

Realisme som politisk og moralsk kunst...............................................

46

Realisme som kunstnerisk form..............................................................

47

Miljøskildringer.............................................................................................

48

Personskildringer.........................................................................................

49

Detaljer som sier noe om helheten.........................................................

50

5


6

2

3

4

MOMENT

Realismen utfordres av naturalismen....................................................

51

Sammenlikning av realisme og naturalisme........................................

51

Naturalismen som idéhistorisk trend.....................................................

52

Kritikk av naturalismen..............................................................................

52

Litteratur og kultur i 1890-årene

57

Et kremmerhus fullt av penger........................................................................

57

Knut Hamsun: et nytt opprør i litteraturen..................................................

58

Nyromantikk og vitalisme­................................................................................

60

Tidlig modernisme..............................................................................................

61

Knut Hamsun.......................................................................................................

62

Nobelprisvinner og nazist..........................................................................

62

Hamsuns forfatterskap...............................................................................

63

Lyrikken i 1890-årene.........................................................................................

66

Sigbjørn Obstfelder.....................................................................................

66

Ragnhild Jølsen...................................................................................................

67

Romantiske trekk hos Karl Ove Knausgård.................................................

69

Å analysere ­samansette tekstar

75

Eksempel: teikneserieversjonen av Sult.......................................................

76

Innleiande spørsmål...................................................................................

76

Beskriving og tolking...................................................................................

78

Samspelet mellom bilde og verbaltekst................................................

79

Konklusjon.....................................................................................................

80

Eksempel: When Harry met Santa..................................................................

81

Å elske kven ein vil.......................................................................................

82

Ein provoserande reklame?.......................................................................

83

Konklusjon.....................................................................................................

84

Litteratur og kultur 1900–1940

89

Krigens knitrande fane......................................................................................

89

Samfunnet på byrjinga av 1900-talet............................................................

90

Kurs: Modernisme...............................................................................................

92

Kriseerfaring..................................................................................................

92

Modernisme i litteraturen..........................................................................

93


Innhold

5

6

Realisme på nytt..................................................................................................

96

Dei historiske romanane til Sigrid Undset............................................

96

Oskar Braatens austkantdikting..............................................................

98

Nye former for prosa..........................................................................................

100

Den psykologiske diktinga til Cora Sandel............................................

100

Tradisjonell lyrikk................................................................................................

101

Herman Wildenvey......................................................................................

102

Arnulf Øverland.............................................................................................

103

Rudolf Nilsen.................................................................................................

104

Gå i djupna: Arbeidarlitteratur og ­sosiale klasser før og nå....................

106

Romantiske og naturalistiske ­skildringar av fattigdom....................

106

Sosiale klassar i litteraturen......................................................................

107

Revolusjonær dikting..................................................................................

108

Klassereisene på 1900-talet......................................................................

108

Klasse og klassereiser i dag.......................................................................

108

Modernistisk lyrikk..............................................................................................

110

Rolf Jacobsen................................................................................................

110

Å skrive essay 117 Kva er eit essay?...................................................................................................

118

Innhald............................................................................................................

118

Form.................................................................................................................

120

Språk................................................................................................................

122

Tips til deg som skal skrive essay...................................................................

126

Litteratur og kultur 1940–1980 135 Samfunnet frå 1940–1980.................................................................................

136

Krigslyrikk..............................................................................................................

138

Nordahl Grieg................................................................................................

139

Inger Hagerup...............................................................................................

140

Halldis Moren Vesaas..................................................................................

141

«Atomkatastrofedikta»...............................................................................

142

Dikt og diktarar etter 1950................................................................................

142

1950-åra: Tungetaledebatten...................................................................

143

Olav H. Hauge................................................................................................

143

Alf Prøysen.....................................................................................................

145

Jan Erik Vold..................................................................................................

147

Eldrid Lunden................................................................................................

148

7


8

7

8

9

MOMENT

Prosa etter den andre verdskrigen.................................................................

150

Tarjei Vesaas..................................................................................................

150

Torborg Nedreaas........................................................................................

152

Jens Bjørneboe.............................................................................................

152

Gå i djupna: Bøker om den andre verdskrigen...........................................

155

Forteljingar om vondskap..........................................................................

155

Forteljingane til nye generasjonar..........................................................

155

Nye ­problemstillingar.................................................................................

156

Å lese kritisk 161 Ulike framstillinger.............................................................................................

162

Å tverrlese..............................................................................................................

163

Hvor går grensen mellom ulike framstillinger og løgn?...........................

165

Framstillinger av den andre verdenskrigen.................................................

166

Ida Jackson: Morfar, Hitler og jeg.............................................................

166

En tysk framstilling av krigen....................................................................

169

De hvite flekkene..........................................................................................

171

Litteratur og kultur frå 1980 til vår eiga tid 175 AIG love miner rektangl-robots.......................................................................

175

Å lese litteratur nær vår eiga tid......................................................................

176

Historieforteljaren Lars Saabye Christensen...............................................

178

Erlend Loe og dei små forteljingane..............................................................

180

Hanne Ørstaviks familieromanar...................................................................

182

Jon Fosse: Ibsens arvtakar?.............................................................................

184

Mangfald i lyrikken..............................................................................................

185

Naturen som forsvinn........................................................................................

188

Litteratur i den digitale kvardagen.................................................................

190

«Du skal skrive ditt eget liv!»............................................................................

192

Styrken i dei personlege erfaringane.............................................................

193

Litteraturen som framtidslaboratorium?.....................................................

194

Å tolke sakprosa 199 Hva vil det si å tolke sakprosatekster?..........................................................

199

Verktøykassa vår..................................................................................................

200

Retorisk analyse og tolkning............................................................................

201


Innhold

10

Tolkning av et debattinnlegg...........................................................................

203

Presentasjon, retorisk situasjon og formål...........................................

203

Disposisjon, innhold og argumenter......................................................

205

Språklig stil og virkemidler........................................................................

207

Helhetlig tolkning av teksten....................................................................

210

Kunsten å begrense seg.....................................................................................

211

Argumentasjonsanalyse....................................................................................

212

Finn standpunktet........................................................................................

212

Finn argumentene.......................................................................................

212

Vurder argumentene...................................................................................

214

Usaklighet og a ­ rgumentasjonsknep.......................................................

215

Talemål i endring 219 Språka våre og språket ditt..............................................................................

219

Kvifor endrar språket seg?................................................................................

220

Dialektar................................................................................................................

221

Kjenneteikn på norske dialektar.....................................................................

222

Austnorsk........................................................................................................

223

Vestnorsk........................................................................................................

223

Trøndersk.......................................................................................................

224

Nordnorsk......................................................................................................

224

Endringar i dei norske dialektane...................................................................

225

Kløyvd infinitiv på retur..............................................................................

225

Dialektnivellering.........................................................................................

227

Sosial variasjon....................................................................................................

228

Kvar høyrer du til?...............................................................................................

230

Språk og makt......................................................................................................

231

Å krysse språklege grenser...............................................................................

233

Dialektblanding og dialektveksling........................................................

233

Aksent og multietnolektar.........................................................................

234

Kodeveksling.................................................................................................

235

Påverknad frå engelsk................................................................................

236

Språk og kjønn..............................................................................................

237

Kva vil skje med talemåla våre?......................................................................

238

9


10

11

12

MOMENT

Å skrive en norskfaglig a­ rtikkel 243 Skrivefasene.........................................................................................................

243

Første fase: forberedelser.................................................................................

245

Forstå og tolke oppgaveteksten...............................................................

245

Å greie ut om..................................................................................................

246

Å drøfte............................................................................................................

246

Å reflektere.....................................................................................................

248

Orientere seg i faglitteratur.......................................................................

249

Vurdere kilder kritisk...................................................................................

251

ETOS-modellen.............................................................................................

252

Andre fase: førsteutkast eller en disposisjon..............................................

253

Mottakerbevissthet......................................................................................

253

Struktur...........................................................................................................

254

Tekstordnere.................................................................................................

255

Tredje fase: revidering.......................................................................................

257

Tekstrespons.................................................................................................

257

Presist og nyansert språk...........................................................................

257

Fjerde fase: ferdigstille teksten.......................................................................

260

Eksamen 263 Å forberede seg til norskeksamen..................................................................

264

Oppgaver om skjønnlitteratur..................................................................

265

Oppgaver om sakprosatekster.................................................................

266

Oppgaver om språk.....................................................................................

266

Norskfaglig kompetanse............................................................................

267

Skriftlig eksamen.................................................................................................

269

Førskrivingsfasen.........................................................................................

269

Skrivefasen.....................................................................................................

270

Revisjonsfasen..............................................................................................

271

Sluttføringsfasen..........................................................................................

271

Muntlig eksamen.................................................................................................

272

Før eksamen..................................................................................................

272

Under eksamen............................................................................................

272

Etter eksamen...............................................................................................

273

Tips til muntlig eksamen............................................................................

273

Instruksjonsverb..................................................................................................

275


Innhold

11

Tekstsamling 281

episke tekster 281 Camilla Collett: Amtmannens døtre (utdrag)...............................................

281

Alexander Kielland: En god samvittighet.....................................................

283

Amalie Skram: Karens jul..................................................................................

292

Knut Hamsun: Livets røst .................................................................................

298

Ragnhild Jølsen: Rikka Gan (utdrag)..............................................................

302

Oskar Braaten: Mens hjula står........................................................................

304

Sigrid Undset: Kransen (utdrag)......................................................................

308

Cora Sandel: Kunsten å myrde........................................................................

312

Agnar Mykle: Apollon og Jahve.......................................................................

317

Tarjei Vesaas: Naken...........................................................................................

323

Gerd Brantenberg: Egalias døtre (utdrag)....................................................

325

Karl Ove Knausgård: Morgenstjernen (utdrag)............................................

327

Gunnhild Øyehaug: Fuglar................................................................................

333

Erlend Skjetne: Eit anna blikk (utdrag)..........................................................

338

lyrikk 342 Emily Dickinson: dikt uten tittel......................................................................

342

Charles Baudelaire: Berus dere!......................................................................

343

Sigbjørn Obstfelder: Jeg ser.............................................................................

344

Arne Garborg: Elsk (utdrag)..............................................................................

346

Rudolf Nilsen: Nr. 13...........................................................................................

347

Karin Boye: Ja visst gör det ont.......................................................................

351

Nordahl Grieg: Sprinterne.................................................................................

352

Arnulf Øverland: Du må ikke sove...................................................................

354

Piet Hein: Lillekat................................................................................................

358

Inger Hagerup: Aust-Vågøy...............................................................................

359

Tarjei Vesaas: Regn i Hiroshima.......................................................................

360

Halldis Moren Vesaas: No plantar kvinna –..................................................

361

Astrid Hjertenæs Andersen: Hestene står i regnet.....................................

363

Tor Jonsson og Lise Myhre: Eg er sorg og glede.........................................

364

Rolf Jacobsen: Landskap med gravemaskiner...........................................

368

Paal Brekke: Der alle stier taper seg...............................................................

370

Olav H. Hauge: Du var vinden..........................................................................

372

Olav H. Hauge: Det er den draumen..............................................................

373

Alf Prøysen: Jørgen Hattemaker.....................................................................

374

Jens Bjørneboe: Vise om byen Hiroshima....................................................

376

Jan Erik Vold: Funny...........................................................................................

377


12

MOMENT

Marie Takvam: Berlin..........................................................................................

379

Eldrid Lunden: Gjenkjennelsen (utdrag)........................................................

380

Harald Sverdrup: Stemmeseddel...................................................................

383

Bertrand Besigye: Bakgården, et fall..............................................................

385

Øyvind Rimbereid: Solaris korrigert (utdrag)...............................................

388

Ruth Lillegraven: Dette er andre dagar (utdrag).........................................

390

Ole-Petter Vaaten: dikt uten tittel..................................................................

392

Kari Anne Bye: Stropp........................................................................................

394

dramatikk 395 Henrik Ibsen: Peer Gynt (utdrag).....................................................................

395

Henrik Ibsen: En folkefiende (utdrag).............................................................

400

Jon Fosse: Namnet (utdrag).............................................................................

408

Camara Lundestad Joof: De må føde oss eller pule oss for å elske oss (utdrag).................................................................................................

419

sakprosa 424 Bjørnstjerne Bjørnson: Om å være i sannhet (utdrag)..............................

424

Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Jonas Lie og ­Alexander Kielland: Skrivelse fra Digterne Bjørnson, Ibsen, Lie og Kielland angående gifte Kvinders Særeje.....................................................................

427

Arnulf Øverland: Kristendommen – den tiende landeplage (utdrag)....

429

Karl Ove Knausgård: Øyne................................................................................

431

Ole Bjørn Rekdal: Twitter-melding 26. november 2015...........................

434

Jenny Jordahl og miljøorganisasjonen Sabima: kampanjetekst..........

435

Jan Grue: Jeg lever et liv som ligner deres (utdrag)....................................

437

Mímir Kristjánsson: Mamma er trygda (utdrag)..........................................

440

Trine Skei Grande og Sofie Høgestøl: Stemmerett til 16-åringer er en viktig utvidelse av ­demokratiet............................................................

443

Markus Midtlien Sigurdsen: Om fasader.......................................................

446

Rose Louise O’Sullivan: Dødsredd: før og nå...............................................

449

Anne Sverdrup-Thygeson: På naturens skuldre (utdrag)..........................

454

Edward Snowden: Løgn og sannhet i demokratiet (utdrag)...................

457

Ella Marie Hætta Isaksen: Derfor må du vite at jeg er same (utdrag).....

460

Lise Klaveness: Tale på FIFAs kongress 31. mars 2022..............................

465


Innhold

13

Oppslagsdel 468 Tipslister til ulike sjangre..................................................................................

468

Tolking av noveller og andre episke tekstar.........................................

468

Tolking av dikt og songtekstar.................................................................

470

Samanlikning av tekstar............................................................................

471

Fagartikkel......................................................................................................

472

Essay................................................................................................................

473

Retorisk analyse og tolkning av sakprosatekster...............................

474

Reklameanalyse...........................................................................................

476

Tolkning av tegneserie eller annen skjønnlitterær ­ sammensatt tekst........................................................................................

477

Oversikt over språklige virkemidler...............................................................

478

Bildeliste 480 Stikkordsregister 482 Navneregister 485 verksregister 487



1

1

Litteratur og kultur 1850–1890 Når du har arbeidet med dette kapittelet, skal du kunne •

gjøre rede for noen sentrale forfatterskap og tolke noen tekster fra perioden 1850–1890

vise hvordan de samme tekstene kommenterer eller forholder seg til samfunnet de ble til i, og drøfte hvordan de kan være relevante for oss i dag

fortelle om den gradvise overgangen fra romantikk til realisme i kulturhistorien og nevne noen mulige årsaker til denne endringen

gjenkjenne realistiske og naturalistiske trekk i tekster fra ulike tider

FØR DU LESER Hva liker du best å lese: bøker som handler om noe som kunne ha skjedd i samfunnet rundt deg, eller litteratur som tar deg med til en fantastisk og usannsynlig verden? Hvorfor liker du disse best?

Å oppdra seg selv Tenk deg at du har en hemmelighet: Du har forfalsket en underskrift for å redde livet til kjæresten din. På grunn av dette har du en stor gjeld som du ikke kan fortelle noen om. Når andre mennesker tror du har fri, jobber du hardt for å betale tilbake det du skylder. Kjæresten din vet ingenting om dette og behandler deg som et leketøy og et vakkert trofé. Lenge fyller du rollen som den perfekte kjæresten. Så står hemmeligheten din i fare for å bli avslørt. Blir du redd, eller blir du lettet? Hva håper du kjæresten din vil si? ← Forfatter og maler Christian Krogh var en av de som tok opp politiske spørsmål i kunsten sin på annen halvdel av 1800-tallet. Maleriet Kampen for tilværelsen skildrer fattigdom. Det er fra 1889.

trofé: pyntegjenstand som noen vinner i en konkurranse


16

MOMENT

Kanskje tenker du som Nora i Henrik Ibsens skuespill Et dukkehjem fra 1879. Hun håper at ektemannen Torvald vil bli takknemlig og støtte henne. Men Torvald reagerer helt annerledes. Han kaller henne løgner og forbryter, og han frykter at noen skal tro at han har visst om handlingene hennes. Ingen ofrer æren sin for den man elsker, sier Torvald. Det har hundre tusener kvinner gjort, svarer Nora ham. Slik snakker de to ektefellene med hverandre den siste kvelden de er sammen:

HELMER. Nora, hvor urimelig og utakknemlig du er! Har du ikke vært lykkelig her? NORA. Nei, det har jeg aldri vært. Jeg trodde det, men jeg har aldri vært det. HELMER. Ikke – ikke lykkelig! NORA. Nei, bare lystig. Og du har alltid vært så snill imot meg. Men vårt hjem har ikke vært annet enn en lekestue. Her har jeg vært din dukkehustru, liksom jeg hjemme var pappas dukkebarn. Og barna, de har igjen vært mine dukker. Jeg syntes det var fornøyelig når du tok og lekte med meg, liksom de syntes det var fornøyelig når jeg tok og lekte med dem. Det har vært vårt ekteskap, Torvald.

Nora har aldri vært lykkelig, sier hun. Bare lystig. Hun har vært ei dokke som menn har lekt med. Hun har også hatt sine egne dokker, nemlig de tre barna hun har med ektemannen. Videre i samtalen sier Torvald at nå er lekens tid forbi, og at det er tid for oppdragelse. Nora svarer da at Torvald ikke kan oppdra henne, og at hun heller ikke kan oppdra barna:

NORA. (…) Jeg makter ikke den oppgaven. Det er en annen oppgave som må løses først. Jeg må se å oppdra meg selv. Det er du ikke mann for å hjelpe meg med. Det må jeg være alene om. Og derfor reiser jeg nå fra deg. Fra Et dukkehjem, Vigmostad & Bjørke, 2004. Utgaven er språklig tilrettelagt.


Kapittel 1: Litteratur og kultur 1850–1890

17

1

I dag er det ganske ­vanlig at ektefeller forlater hverandre. Men hva ville du tenkt om en mor eller en far som ikke bare går fra ektefellen sin, men også barna sine? Ville du tenkt det samme om en mor som forlot barna sine, og en far som gjorde det samme?

Nora forlater altså både ektemannen og barna for å «oppdra seg selv», for å ta ansvar for sitt eget liv og finne ut hvem hun er, når hun ikke er en annens dokke. Da Henrik Ibsen levde, var tanken på at kvinnen skulle bryte ekteskapet, sjokkerende. Folk opplevde det som sosialt uakseptabelt og i strid både med kvinnens natur og Guds vilje. Samtidig som skuespillet ble en suksess, ble det derfor heftig kritisert. Ved flere tyske teatre ble slutten endret slik at Nora likevel blir hos familien av hensyn til barna. For at de tyske teatrene ikke skulle ødelegge stykket helt, lagde Ibsen selv en alternativ slutt der Nora blir. Men seinere angret han på det valget. Sluttscenen var jo hovedpoenget med stykket. Skuespillet om Nora og Torvald skiller seg på mange måter fra litteraturen vi leste på slutten av vg2. I romantikken skildret litteraturen ofte bondestanden. Torvald er bankmann, og han og Nora tilhører det vi kaller borgerskapet, altså overklassen i byene på 1800-tallet. I de romantiske bondefortellingene kunne hovedpersonene møte store utfordringer, men de utviklet seg gjerne til å bli bedre mennesker, og fortellingene hadde som oftest en lykkelig slutt. Et dukkehjem ender ikke lykkelig. Nora forlater ikke bare Torvald, men også barna sine, som sannsynligvis må vokse opp uten moren. Som enslig kvinne på siste halvdel av 1800-tallet kan hun gå en usikker tid i møte. Når Henrik Ibsen skriver om Nora og Torvald, tar han opp et problem i samfunnet, nemlig kvinnens ufrie og underordnede stilling i ekteskapet. Dette er typisk for den litterære tradisjonen vi kaller realisme. Når vi sier at noe er ­realistisk,

Du kan lese den alternative slutten på nettstedet til Moment.

Borgerskapet var den samfunnsklassen som eide fabrikker eller andre bedrifter, og som kunne tjene penger på andres arbeid. Ofte r­egner man akademikere, som leger, advokater og prester, til borgerskapet.


18

I kursdelen i slutten av dette kapittelet lærer du mer om innhold og form i realistiske tekster.

MOMENT

mener vi at det kan skje eller kunne ha skjedd. Historien om Nora og Torvald kunne ha skjedd i Norge på slutten av 1800-tallet, og det gjør innholdet i stykket realistisk. I tillegg er realisme en måte å skrive, male eller lage annen kunst på der en prøver å gi inntrykk av at en beskriver verden akkurat slik den er. I 1870- og 1880-årene dominerte denne formen i kunsten og litteraturen. Vi bruker derfor realismen som navn på den kulturhistoriske perioden på denne tiden. Vi kan også bruke begrepet realisme om en måte forfattere skriver på, uansett hvilken tid de lever i. For eksempel kan vi hevde at mange populære bøker i dag er realistiske, selv om ingen vil kalle vår egen tid for realismen.

Samfunn, politikk og skriftkultur

embetsmann: en person som har blitt utnevnt til en høy stilling i staten av kongen (i dag: av ­regjeringen)

Grunnloven av 1814 slo fast at Stortinget skulle være lovgivende makt i Norge, og at representantene til Stortinget skulle velges av folket. De første tiårene etter 1814 var Norge likevel ikke et demokrati slik vi kjenner det i dag. Kvinnene hadde ikke stemmerett. Det hadde heller ikke menn under 25 år. I tillegg var stemmeretten begrenset til embetsmenn og andre som hadde en viss inntekt eller formue. I tillegg til at stemmeretten var begrenset, var makten i stor grad konsentrert hos ei lita gruppe mennesker, nemlig embetsmennene. På 1800-tallet besto embetsstanden blant annet av prester og biskoper, professorer og offiserer, og av jurister i administrative stillinger. De høye stillingene gjorde at embetsmennene var tett på det daglige arbeidet med å styre landet. De som satt i regjeringen, var også embetsmenn utnevnt direkte av kongen. I tillegg ble ofte personer fra embetsstanden valgt inn på Stortinget. Dermed vedtok embetsmennene selv lovene de skulle styre landet etter i embetene sine, og dette ga dem mye makt. I andre halvdel av 1800-tallet skjedde det store endringer i Norge. Befolkningen økte, og både landbruket og fabrikkene i byene ble gradvis modernisert. Bøndene krevde mer makt, og flere bønder kom inn på Stortinget. I 1884 ble de første politiske partiene dannet, og parlamentarismen ble innført. Med parla­mentarismen kunne ikke embetsmennene i regjeringen styre uten støtte fra Stortinget. Selv om embetsmennene fortsatt hadde mye makt, endret det politiske systemet seg altså gradvis i en mer demokratisk retning. Også utenfor politikken skjedde det endringer som hadde betydning for demokratiet. Skolegangen handlet ikke lenger bare om å forberede seg til den kristne konfirmasjonen, men om å lære å lese ukjente tekster, skrive selv og regne. Mot slutten av 1800-tallet kan vi regne med at de fleste i Norge kunne lese og skrive ganske godt. Mange av avisene vi kjenner i dag, som Dagbladet og Aftenposten, ble etablert i 1860-årene. Særlig én oppfinnelse ble viktig for folks tilgang til informasjon, nemlig parafinlampen. Den ga folk leselys.


Kapittel 1: Litteratur og kultur 1850–1890

19

1

Studenter som leser på New York Public Library. Bildet er fra januar 2020.

TENK DEG OM Hvorfor var oppfinnelsen av parafinlampen kanskje enda viktigere for folks tilgang til informasjon her i Norden enn lenger sør i Europa?

I tillegg til at folk flest fikk bedre tilgang på informasjon og dermed også kunne engasjere seg mer i politikken, ble noen grupper særlig aktive. Ei av disse g­ ruppene lærte du om allerede på vg2, nemlig de som kjempet for lands­målet (nynorsk). Ei annen gruppe som vokste seg sterk, var kvinnebevegelsen. På midten av 1800-­tallet hadde ikke kvinner stemmerett i Norge. Kvinner som ­arbeidet, fikk dårligere betalt enn menn i samme yrke. Gifte kvinner var umyndige, og ekte­mennene bestemte over dem i alle spørsmål. På siste halvdel av 1800-tallet begynte mange kvinnelige forfattere å skrive om kvinnenes stilling, og det vokste fram organisasjoner som kjempet for kvinners rettigheter. I 1913, nesten ett h ­ undre år etter at Norge fikk sin egen grunnlov, fikk også kvinner endelig stemmerett.

FIKK DU MED DEG DETTE? Gi noen eksempler på endringer som gjør at Norge gradvis blir et mer demokratisk land i perioden mellom 1850 og 1900.


20

MOMENT

Overgangen fra romantikken til realismen Når vi nå skal bli kjent med forfatterne som skrev i dette samfunnet, må vi huske et viktig poeng fra litteraturhistorien i fjor: Skillene mellom de litterære epokene er ikke absolutte. Ingen forfattere la seg til å sove i barokken og våknet i opplysningstiden. På samme måte våknet ikke Henrik Ibsen en morgen og tenkte at nå var det på tide å bruke litteraturen til å ta opp kontroversielle temaer og skape debatt, slik han gjorde med Et dukkehjem. Ibsen og forfatterne i hans samtid levde i et samfunn der nye grupper kjempet om å få makt, hvor flere og flere kunne lese og skrive, og hvor avisene skrev om alt som skjedde i samfunnet. Sannsynligvis føltes det også naturlig å bruke litteraturen til å diskutere samfunnsforhold. Da Ibsen skrev sine første realistiske skuespill, hadde både han og andre allerede begynt å fjerne seg fra de romantiske idealene gjennom flere tiår. Når vi skal se på realismen, kan det derfor være en god idé å gå litt tilbake i tid og se på de forfatterne som står med ett bein i romantikken og ett i realismen. Den første vi skal bli kjent med, er Camilla Collett.

Camilla Colletts grav på Vår ­Frelsers Gravlund i Oslo. Hva kan teksten på gravstøtten fortelle oss om Camilla Colletts liv og om tiden hun levde i?


Kapittel 1: Litteratur og kultur 1850–1890

21

1

Camilla Collett Camilla Collett (1818–1895) kjempet for respekt og likeverd for kvinner gjennom hele livet. Hun var datter av presten og eidsvollsmannen Nicolay W ­ ergeland, og familien var dermed en del av borgerskapet på 1800-tallet. Hun gikk bare tre år på skole, men i tillegg fulgte hun med på hjemmeundervisningen som brødrene fikk i prestegården. Hun reiste også mer enn de fleste kvinner gjorde på denne tiden. Før hun fylte 20 år, hadde hun hatt lange opphold i Paris og Hamburg og blitt kjent med andre europeiske kunstnere og forfattere. Hun giftet seg med dikteren Peter Jonas Collett, og da han døde, fortsatte hun å reise. Samtidig skrev hun artikler og essay, fortellinger og brev og romanen Amtmannens døtre.

eidsvollsmann: en av dem som var med på å skrive Grunnloven på Eidsvoll i 1814

TENK DEG OM Dersom du har hørt om Camilla Collett, vet du kanskje at hun var søsteren til dikteren Henrik Wergeland, og at hun var forelsket i brorens rival Welhaven da hun var ung. Hvorfor vet mange akkurat dette om henne, tror du? Kan du komme på andre eksempler der det vi vet om en kvinne, først og fremst handler om forholdene hennes til menn?

Amtmannens døtre Camilla Colletts eneste roman kom ut i to bind, ett i 1854 og ett i 1855. Allerede tittelen forteller oss mye om hva den handler om. Et amt er det samme som et fylke, og amtmannen var kongens representant i amtet. Amtmannen var dermed en del av embetsstanden. Legg merke til at tittelen ikke forteller hva døtrene heter, og den røper ikke noe om personligheten deres. Alt vi får vite om dem, er farens yrke, og dermed hvilken status de har i samfunnet. Likevel er en av dem, Sofie, hovedpersonen i romanen. Sofie har opplevd hvordan store­ søstrene og andre kvinner hun kjenner, har blitt tvunget eller manipulert til å gifte seg med menn de ikke har følelser for. I romanen står særlig mødrene for oppdragelsen av døtrene og styrer disse giftemålene. De som selv er blitt giftet bort mot sin vilje, fører altså tradisjonen videre. Sofie er forelsket i læreren sin, Georg Kold, og kjærligheten er gjensidig. Samtidig er begge preget av normene i samfunnet, og de holder følelsene sine skjult for andre. Når en venn likevel avslører dem, sier Georg derfor at han bare leker med henne. Dette overhører Sofie. Sofie trekker seg unna Georg, og går med på å gifte seg med den mannen familien vil hun skal ha. Selv om e­ ktefellen, prost Rein, blir framstilt som en sympatisk mann, blir Sofie ulykkelig i ekteskapet.

bind: ei enkelt bok i et verk som består av flere bøker

sympatisk: noen man kan forstå og like


22

MOMENT

TENK DEG OM Hvorfor blir Sofie ulykkelig selv om ektemannen ikke er slem? Hvorfor valgte ­Collett å framstille ham på en sympatisk måte, tror du?

Det første bindet av Amtmannens døtre ble godt mottatt. Da den andre boka kom ut og publikum fikk vite hvordan det gikk med Sofie, møtte romanen imidlertid mer kritikk. Anmelderne mente at slutten var for dyster, og at det ikke var troverdig at en tilfeldighet skulle ødelegge for Sofie og Georg Kold. Seinere svarte Collett på denne kritikken. Tilfeldigheter ødelegger ikke for kvinners kjærlighet, skriver hun, det er den ekte kjærligheten som er en tilfeldighet eller et lykketreff:

Du som spør, hvis du krever et alvorlig svar, spør virkeligheten, dette eneste pålitelige, bevende: dirrende, skjelvende besegle: avgjøre, avslutte

ubestikkelige vitne. (…) Den kan fortelle deg at selv hvor det hender at lykkens store lodd kommer ut, selv hvor det vidunderligste hender at din følelse besvares og et av disse stille, bevende forhold inntrer, som ordet ennå ikke har beseglet eller tilliten gjort uangripelig – selv der vil dette samfunn ha tusen midler til å gripe ødeleggende inn. Collett: Forord til Amtmannens døtre (3. ­utgave). Her fra Vigmostad & Bjørke, 2006.

Amtmannens døtre er både nyskapende og gammeldags. Det gammeldagse finner vi i fortellemåten. Som vi ser i utdraget i tekstsamlingen, bruker Collett mye plass på å skildre tankene og følelsene til de ulike karakterene. I utdraget ser vi også at fortelleren henvender seg direkte til leseren med utbrudd og kommentarer. «Ubegripelig!», utbryter Sofie når hun har fått kritikk for å ikke danse i et selskap hun har vært i, som om hun snakker direkte til oss. Både tankereferatene og de følelsesmessige utbruddene er typiske for romantisk litteratur. Det nyskapende ligger i innholdet. Amtmannens døtre er den første såkalte problemromanen i Norge, altså en roman som behandler et samfunnsproblem litterært. Dette peker framover mot den realistiske romanen, som dominerte norsk litteratur i 1870- og 1880-årene.

Collett som sakprosaforfatter I tillegg til å skrive Norges første problemroman var Camilla Collett også en skarp og kritisk sakprosaforfatter. Hun skrev blant annet flere samlinger med artikler og essay, og mange av saktekstene hennes handler om hvordan kvinner blir umyndiggjort og brakt til taushet i samfunnet.


Kapittel 1: Litteratur og kultur 1850–1890

23

Collett var særlig opptatt av hvordan kvinnene ble framstilt i litteraturen. Hun syntes litteraturen i den tiden hun levde i, var nedslående lesning. Mens mennene i romanene tenker, samtaler og handler, har kvinnene ofte en mer passiv rolle. Når kvinner leste om seg selv på denne måten, ville de lære og tro at dette var den eneste måten å være kvinne på, mente Collett. Full likestilling mellom kjønnene var likevel ikke hennes prosjekt. Målet hennes var først og fremst en anerkjennelse av kvinnelige følelser og retten til innflytelse over eget liv.

1

FIKK DU MED DEG DETTE? 1 Hva er en problemroman, og hva gjør Amtmannens døtre til en slik roman? 2 Hva var Collett opptatt av når hun skrev artikler og essay om kvinne­rollen?

Henrik Ibsens tidlige skuespill Ryktet vil ha det til at det siste Henrik Ibsen (1828–1906) sa på dødsleiet, var: «Tvert imot!» Noen mente han var på bedringens vei, men Ibsen reiste seg halvveis opp i senga og protesterte, før han sank død sammen. Dette er sannsynligvis

Henrik Ibsen på sitt stamsted Grand kafé i Oslo. Maleri av Edvard Munch datert 1909–1910.


24

MOMENT

Nå er her stellet til pinsekveld. Kjære gUtten min, langt borte, kommer dU vel? Har dU tUngt å hente, så Unn deg frist – jeg skal nok vente; jeg lovet så sist.

En som har hUsket, og en som har glemt. En som har mistet og en som har gjemt.

O, alvor! Og aldri kan det leges om! O, angst! Her var mitt keiserdom!

Geir Moen og David Mairowitz har laget tegneserieromanen Peer Gynt. Dette bildet viser Solveig som 110 venter trofast på sin Peer. Hva slags stemning er det i bildet?


Kapittel 1: Litteratur og kultur 1850–1890

en vandrehistorie, men ordene «tvert imot» kan likevel være et passende motto for den kanskje viktigste forfatteren i norsk litteratur. Noe av Ibsens storhet som dikter ligger nettopp i hans evne til alltid å si imot, bryte forventningene og aldri lande på en endelig konklusjon. Mange vil også si at dette er kunstens fremste funksjon – å yte motstand mot vaner, fordommer og tanker vi tror er «naturlige». Ibsen er kanskje aller mest kjent for de skuespillene vi kaller samfunnsdramaer, som han skrev i 1870- og 1880-årene. Et dukkehjem, som vi åpnet dette kapittelet med, er et av disse. De første tekstene hans er imidlertid inspirert av romantikere som Wergeland og Welhaven. Noen av disse er historiske dramaer, og et annet er det stykket vi skal konsentrere oss om her: Peer Gynt.

Peer Gynt Peer Gynt (1867) er et skuespill skrevet på vers, altså inndelt i verselinjer med rim og fast rytmemønster. «Peer, du lyver!» er den første replikken i Peer Gynt, og påstanden forteller oss noe viktig om både stykket og hovedpersonen. Kort fortalt handler stykket om Peer, som vokser opp hos mor Åse, og som stadig havner i trøbbel fordi han gjør så mange rampestreker. I et bryllup hvor han er gjest, forelsker han seg i Solveig, en av de andre gjestene. Men i stedet for å bli bedre kjent med Solveig, drikker han seg full, stikker av med bruden og tilbringer natta med henne. På grunn av dette blir han fredløs i hjembygda. Solveig flytter hjemmefra for å være sammen med Peer, men han rømmer også fra henne. Deretter lever han et ensomt liv i skog og fjell der han møter diverse merkelige skapninger: den ubestemmelige Bøygen, de lokkende seterjentene, den lekre grønnkledde, som viser seg å være trolldatter, og selve trollfaren, Dovregubben. Etter de tre første aktene gjør handlingen et sprang i tid. Peer er godt voksen, og vi møter ham i Nord-Afrika etter diverse eventyr og påfunn. Her prøver han seg som både profet og vitenskapsmann, men ender opp i et galehus. I femte og siste akt er den aldrende Peer på vei hjem til Norge, og han prøver å finne seg selv. Til slutt reddes han av Solveig, som har ventet hele livet på at han skulle vende tilbake.

Hva vil det si å være seg selv? Gjennom hele stykket møter vi dette spørsmålet: Hva vil det si å være seg selv? Peer vil aldri knytte seg til noen eller ta et valg uten å ha mulighet til å ombestemme seg. I tekstsamlingen kan du lese et utdrag fra stykket der kongen over alle trollene, Dovregubben, oppsummerer forskjellen mellom troll og mennesker slik: Mens menneskenes motto er at man skal være seg selv, er trollenes motto at man skal være seg selv nok. Å være seg selv er å velge seg en identitet.

25

1


26

satire: tekst eller annen ytring som kritiserer samfunnsforhold eller mennesker gjennom å gjøre narr av dem

MOMENT

Å være seg selv nok er å ikke bry seg om noen andre enn seg selv. En enkel måte å tolke Peer på er at han ikke er seg selv, bare seg selv nok, og at han derfor er mer troll enn menneske. Men når karakteren Peer Gynt har fascinert lesere og publikum i over ett hundre og femti år, er det nok først og fremst på grunn av at vi kjenner oss igjen i det menneskelige i ham, også når han «er seg selv nok». Peer Gynt ble en suksess i samtiden. Enkelte kritikere var likevel skeptiske og skjønte seg ikke helt på stykket. Noen mislikte at Ibsen drev gjøn med det norske. Han benytter mange av nasjonalromantikkens motiver, som bondebryllup, fjell og troll, men han bruker dem på en måte som ofte er satirisk. Dette peker fram mot en mer moderne forståelse av hva identitet og nasjonalitet er.

FIKK DU MED DEG DETTE? 1 Ut fra det du har lest: Hvordan vil du beskrive karakteren Peer Gynt? 2 Hvordan skiller Ibsens stykke Peer Gynt seg fra andre nasjonalromantiske tekster?

Det moderne gjennombruddet Som vi har sett, skjedde det store endringer i Norge siste halvdel av 1800-tallet. Samlet sett sier vi at det moderne eller moderniteten får sitt gjennombrudd de siste tiårene av 1800-tallet. Ordet moderne betyr rett og slett noe nytt. Når vi bruker begrepet modernitet om samfunnet på 1800-tallet, knytter vi begrepet til utviklingen av et samfunn preget av økonomisk vekst, teknologisk utvikling, befolkningsvekst og tilflytning til byene. Dette får konsekvenser også i litteraturen og i resten av kulturlivet.

Brandes: revolusjon i kjole og hvitt kjole og hvitt: formelt antrekk for menn

En novemberdag i 1871 strømmet folk til Københavns Universitet. Ryktet hadde gått om at noe skandaløst var på ferde. I hovedbygningen stilte litteratur­kritikeren Georg Brandes seg opp på en talerstol. 29-åringen så ikke akkurat ut som noen bråkmaker der han sto, velfrisert og kledd i kjole og hvitt. Men bråk ble det. Temaet for forelesningsrekken til Georg Brandes var fransk, tysk og engelsk litteratur fra 1789 til 1848. Men egentlig var det samtidens litteratur i Danmark han ville si noe om. Problemet med den danske litteraturen rundt 1870 var at den ikke holdt følge med samfunnsutviklingen, mente Brandes. Han hevdet at danskene hadde fortsatt å være romantikere altfor lenge, og at litteraturen i Danmark lå førti år etter den europeiske utviklingen. Denne påstanden ­provoserte.


Kapittel 1: Litteratur og kultur 1850–1890

27

1

Georg Brandes på talerstolen på Københavns Universitet. Oljemaleri fra 1889 av den danske maleren Harald Slott-Møller.

­ anskene trodde de sto for noe av det beste i Europa, og så kom det en jypling og D rakket ned på alt de satte høyt! Selv hadde Brandes også ment at den danske litteraturen var god, men på en reise i Frankrike, England og Italia fant han litteratur som tok pulsen på samtiden. I stedet for å dikte om hvordan verden kunne ha vært, diktet de europeiske forfatterne om hvordan den var – om politiske kamper, sosiale problemer, urettferdighet og undertrykkelse. Dermed ble litteraturen også en del av den politiske debatten. Med utgangspunkt i dette formulerte Brandes et krav om at litteraturen skulle være aktuell. Den første setningen i sitatet på neste side er nok fortsatt det mest siterte utsagnet i norsk litteraturhistorie:

jypling: ung mann med lite erfaring (brukes nedsettende)


28

MOMENT

Det at en litteratur i våre dager lever, viser seg gjennom at den setter problemer under debatt. […] At en litteratur ikke setter noe under debatt, er det samme som at den er i ferd med å miste all betydning. Det folket som frambringer den, kan da lenge nok tro at all verdens frelse vil komme fra det, men det vil bli skuffet i sin forventning. Det blir ikke mer et slikt folk som styrer utviklingen og framskrittet, enn flua gjorde det da den trodde den drev vogna framover fordi den nå og da ga dens fire hester et ubetydelig stikk.» Georg Brandes. Hentet fra Hovedstrømninger i det nittende Århundedes Litteratur, ­Jespersen og Pios Forlag, 1966. Oversatt til norsk av lærebokforfatterne.

I ettertid er det klart at Brandes’ foredrag innleder en ny litterær epoke i Norden, nemlig den vi kaller for realismen. De norske forfatterne fulgte godt med på hva som skjedde i Danmark, der de fleste fikk utgitt bøkene sine. Den norske litteraturen ble derfor like preget som den danske av Brandes’ litterære program.

FIKK DU MED DEG DETTE? 1 Hva mente Georg Brandes om litteraturen i Danmark i 1870-årene? 2 Hvilke endringer ville Brandes ha i litteraturen?

De fire store Du har kanskje hørt om «de fire store» i norsk litteratur. Uttrykket ble etablert av Gyldendal Forlag for å markedsføre fire menn som var sentrale innenfor den realistiske litteraturen omtrent samtidig: Bjørnstjerne Bjørnson, Jonas Lie, Henrik Ibsen og Alexander Kielland. Bjørnstjerne Bjørnson lærte du om i forbindelse med nasjonalromantikken på vg2. I 1870- og 1880-årene skrev han blant annet realistiske skuespill, slik Henrik Ibsen også gjorde. I samtiden var han mer populær enn Ibsen, og i 1903 ble han tildelt Nobels litteraturpris. I tillegg var Bjørnson en svært viktig samfunnsdebattant, og han holdt utallige foredrag og taler. I tekstsamlingen kan du lese utdrag fra talen «Om å være i sannhet», der Bjørnson blant annet kritiserer skolen for å oppdra mennesker til å snakke usant. Jonas Lie var også en svært produktiv forfatter. Han skrev over tjue romaner i tillegg til fortellinger, eventyr, skuespill og dikt. Også han var i en periode


Kapittel 1: Litteratur og kultur 1850–1890

29

inspirert av Brandes’ syn på litteraturen. Noen av bøkene hans handler om familieliv og ekteskap, i likhet med Camilla Colletts Amtmannens døtre. I denne boka har vi valgt å legge mest vekt på de to andre av de fire store: Henrik Ibsen og Alexander Kielland. De to er tydelige representanter for det vi kan kalle kritisk realisme, men som vi ofte bare kaller realisme. Deretter skal vi bli kjent med to nye forfattere som også skriver realistisk litteratur, men på en litt annen måte, nemlig Arne Garborg og Amalie Skram. Vi bruker ofte ­betegnelsen naturalisme om litteraturen Garborg og Skram skrev. Men nå skal vi tilbake til Henrik Ibsen og se hva han drev på med i tiden etter at Brandes holdt de berømte foredragene sine.

1

Henrik Ibsens realistiske samtidsdramaer Peer Gynt var det siste skuespillet Ibsen skrev på rim. Deretter kom tolv skuespill som seinere skulle bli kalt Ibsens realistiske samtidsdramaer. I disse skuespillene skrev Ibsen om samfunnsproblemer i sin egen samtid, og han skildret disse problemene så virkelighetsnært som han klarte. Et dukkehjem, som vi innledet dette kapittelet med, er ett av disse. I Ibsens samtidsdramaer ser vi alltid inn i hjemmene til borgerskapet, den samfunnsklassen Ibsen selv tilhørte, og som også gikk mest i teateret. Ibsen skrev svært nøyaktige beskrivelser av disse hjemmene i sceneanvisningene sine, og publikum i salen kjente sannsynligvis igjen sine egne og naboens stuer. Selve teaterscenen liknet et hus der den ene veggen var tatt bort. Av og til kaller vi publikum «den fjerde veggen» i Ibsens samtidsdramaer og andre realistiske teaterstykker. Dette publikummet skulle kjenne seg igjen i omgivelsene, i karakterene og i samfunnsproblemene som ble tatt opp. Det er ikke tilfeldig at vi ser inn i borgerskapets stuer når vi ser et av Ibsens dramaer. Borgerskapet var den dominerende samfunnsklassen på 1800-tallet. Ibsen var opptatt av dobbeltmoralen i denne samfunnsklassen. Bak de ryddige hjemmene og de gode verdiene som borgerskapet ville representere, skjulte det seg ofte ødeleggende hemmeligheter. Disse hemmelighetene skulle avsløres i teateret. Dersom publikummet, som selv tilhørte borgerskapet, skulle tro på det de så, måtte teateret være så realistisk som mulig. Ikke bare måtte de kjenne igjen stuene sine, de måtte også møte karakterer som så ut som og snakket som dem selv. Derfor ble Ibsens stykker skrevet på dansk, men språket i replikkene ble tilpasset «den dannede dagligtalen» som borgerskapet i Norge snakket på den tiden.

Begrepet «den dannede dagligtalen» husker du kanskje fra språkhistorien i vg2. Dette var et talemål som i stor grad hadde dansk ordforråd og grammatikk, men med noen typisk norske ord og norsk uttale.


30

MOMENT

Fru Alving og Osvald i en oppsetning av ­Gjengangere på Duchess Theatre i London i 2010.

Gjengangere

Liberal betyr fri. I denne sammenhengen er liberale ideer ulike tanker om at mennesket må tenke selv i stedet for å la seg styre av religion eller gamle vaner.

Ibsens skuespill Gjengangere (1881) vakte minst like mye oppstyr som Et dukkehjem. En gjenganger er et spøkelse, og i stykket fungerer dette som en metafor både for gamle synder og for gamle tenkemåter det er vanskelig å kvitte seg med. I Gjengangere møter vi fru Alving, en mor som har levd i et svært ulykkelig ekteskap med en mann som var utro og drakk for mye. Ektemannen har vært død lenge, men fru Alving har alltid holdt alt det gale han gjorde, skjult for sønnen Osvald. Farens liv har likevel påvirket sønnen. Han ble tidlig sendt hjemmefra fordi moren ville beskytte ham fra faren. Når vi møter ham som ung voksen, er han også svært syk. Sannsynligvis lider han av kjønnssykdommen syfilis, som man på den tiden trodde kunne arves fra foreldrene. Siden Osvald tror faren var en trofast og skikkelig mann, forstår han ikke at han har arvet sykdommen, men tror det er hans egen feil at han har blitt smittet. Fru Alving har lenge vært opptatt av å holde fasaden, men hun har også fått nye og liberale ideer fra bøker hun har lest. Nå tviler hun på om det har vært riktig å holde herr Alvings liv skjult for sønnen. Kanskje er det å frykte og skjule sannheten også et spøkelse fra fortiden? Konflikten tilspisser seg når Osvald flørter med tjenestepiken Regine. Fru Alving vet nemlig at Regine er Osvalds halvsøster. Hun bestemmer seg for å fortelle de to unge menneskene om ektemannens utroskap, og denne avsløringen fører til nye tragiske hendelser.

TENK DEG OM Hva tror du er vanlig at voksne holder skjult for barna sine, eller for folk utenfor familien, i dag? Hvorfor finnes slike familiehemmeligheter, og hva kan de føre til?


Kapittel 1: Litteratur og kultur 1850–1890

31

I ettertid regnes Gjengangere for å være blant Ibsens beste skuespill. Stykket kan dessuten illustrere det vi kaller hans retrospektive teknikk. Retrospektiv betyr tilbakeskuende, altså det å se seg tilbake, og akkurat det gjør karakterene i Ibsens stykker. Hemmeligheter fra fortiden blir avslørt både for publikum og hovedpersonene gjennom dialogen, og dette driver handlingen framover. I Et dukkehjem blir Noras hemmelighet om de forfalskede papirene avslørt gjennom denne teknikken. I Gjengangere avsløres sannheten om farens utroskap og livsførsel.

1

En folkefiende Ibsens neste skuespill, En folkefiende (1882), kan leses som en kritikk av medie­ samfunnet som vokste fram på 1800-tallet, og som vi fortsatt er en del av. Samtidig handler det om miljøforurensning, om vitenskapelig og uvitenskapelig argumentasjon og om hvor vanskelig det er å nå fram med et budskap ingen ønsker å høre. Kort sagt handler det om mange ting vi kan kjenne igjen fra dagens offentlighet. Hovedpersonen Thomas Stockmann er lege ved et helsebad i en sørlandsk småby. Livet i småbyen er dominert av storebroren hans, Peter Stockmann, som er byfogd, politimester og styreleder for helsebadet. Vannet i dette badeanlegget skal ha helsebringende effekt, og det tiltrekker seg mange betalende gjester. Peter Stockmann er en konservativ mann. Han er vant til å få det som han vil, men han argumenterer gjerne med at hans vilje er byens beste. Samtidig finnes det mer moderne krefter i det lille samfunnet representert ved avisa Folke­budet. Redaktør Hovstad og journalist Billing lar seg provosere av byfogdens makt, og de er alltid på jakt etter stoff som kan brukes mot ham i avisa. Konflikten settes i gang da doktor Stockmann, altså byfogdens bror, oppdager at vannkilden til helsebadet er forurenset, slik at badegjestene blir syke. Han vet hva som må gjøres: Vannrørene må legges om, slik at de unngår forurensningskilden. Stockmann regner med å bli hyllet av både storebroren og befolkningen i byen. Men de nødvendige tiltakene vil koste mye, så byfogden bestemmer seg for å fortsette den helsefarlige driften og late som ingenting. Han truer også lillebroren med å ta fra ham jobben. Uten å ta hensyn til truslene står doktor Stockmann knallhardt på at sannheten må ut til folket. Folkene i avisa er klare til å hjelpe ham, men på få timer snur stemningen fullstendig. Byfogden klarer å overbevise redaksjonen om at sannheten vil ramme både dem og hele byen økonomisk. Dermed nektes legen spalteplass i avisa, og de vitenskapelige funnene blir avvist som løgn. ­Stockmann arrangerer et folkemøte, men broren bruker møtet til å snu hele befolkningen mot ham. Da han endelig får ordet, f­ ornærmer han alle de frammøtte ved å kalle dem dumme og sammenlikne dem med dyr. Forsamlingen blir

byfogd: juridisk embets­mann som også ­fungerte som dommer konservativ: opptatt av å bevare det gamle


32

Pressen: en fellesbetegnelse for alle aviser som formidler nyheter. Nå brukes ordet gjerne om alle nyhetsmedier.

elitisme: å dyrke de ­flinkeste, elitetenkning

MOMENT

til en opphisset mobb som jager Stockmann og sørger for at livet blir ulevelig for ham i hjembyen. Han blir erklært en fiende av folket og samfunnet. En folkefiende viser oss noe som er typisk for litteraturen i realismen, nemlig at personer, steder og handlinger bare er eksempler på noe mer allment i samfunnet. Det er ganske klart at handlingen i stykket ikke skal forstås som én enkelt fortelling om én liten by. Småbyen representerer samfunnet som helhet, og Folkebudet representerer pressen. Thomas Stockmann representerer den moderne natur­ vitenskapen, mens Peter Stockmann representerer den konservative makteliten. En folkefiende er interessant for oss i dag fordi det viser oss hvordan mediene kan være i stand til å manipulere folkemengden. Stykket forteller oss også noe om hva folk kan mene, si og gjøre så lenge de er en del av et anonymt fellesskap. I tillegg handler stykket om forholdet mellom miljøvern og økonomi. Hva er vi villige til å betale for rent vann? Er det greit med litt gift så lenge vi får arbeidsplasser og økonomisk overskudd? Dessuten viser stykket hvor lett pressen kan påvirke folks oppfatning av hva som er vitenskapelige bevis. En folkefiende skapte uro og debatt i samtiden, og synspunktene til doktor Stockmann er kontroversielle også i dag. Legen ser hvor lettpåvirkelig ­folkemassen er, og dette gjør at han mister all respekt for dem. Resultatet er en udemokratisk elitisme: Flertallet har aldri rett! I et demokratisk perspektiv er dette provoserende, men kanskje har han likevel et poeng?

TENK DEG OM Dersom flertallet tar feil, bør det likevel få bestemme? Hvem skal bestemme om flertallet ikke skal det?

Dagens folkefiender: varslerne? Også i virkeligheten har leger kjempet for sannheten med vitenskapelige bevis, og de har ikke alltid blitt hørt. Den ungarske legen Ignaz Semmelweis, som levde på begynnelsen av 1800-tallet, var en slik mann. Du kan lese mer om ham på side 154. Det finnes også eksempler fra vår tid på at folk som varsler om store samfunnsproblemer, blir gjort narr av eller oversett. Selv om den ­svenske miljø­ aktivisten Greta Thunberg er et forbilde for mange unge, har hun også blitt latter­liggjort i kommentarfeltene i media og hengt ut av mektige statsledere, som USAs tidligere president Donald Trump. Det er også visse likheter mellom Ibsens doktor Stockmann og mennesker som varsler om ulovlige eller kritikkverdige forhold i dag. Et eksempel på en slik varsler er den amerikanske IT-teknikeren Edward Snowden, som jobbet for den


Kapittel 1: Litteratur og kultur 1850–1890

33

Demonstranter holder opp plakater til støtte for Edward Snowden på en markering i Berlin i 2013.

amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA. Han ble verdenskjent da han gikk ut i pressen og fortalte at amerikanske myndigheter samlet informasjon fra folks datamaskiner og telefoner over hele verden. Snowden hevdet at myndighetene fulgte med på statsborgere i land som USA ikke er i konflikt med, og at Tysklands regjeringssjef Angela Merkel var blant dem som ble overvåket. USA svarte med å sikte ham for spionasje, altså for å utlevere hemmelige opplysninger til fremmede makter. De mente at avsløringene til Snowden kunne sette USA i fare. Snowden flyktet og bosatte seg i Russland, der han i 2020 fikk permanent opphold.

TENK DEG OM Vil du kalle Edward Snowden en folkefiende? Begrunn svaret ditt.

I tekstsamlingen kan du lese et utdrag fra en kronikk der Edward Snowden skriver om konspirasjoner og konspirasjonsteorier. I kronikken hevder Snowden at falske konspirasjonsteorier ofte blir til for å dekke over de virkelige konspirasjonene, altså det at folk med makt faktisk går sammen for å skjule sannheten. I En folkefiende blir doktor Stockmann beskyldt for å ville ødelegge for badet fordi han selv kan tjene penger på det. I dag ville vi kanskje sagt at doktoren blir utsatt for konspirasjonsteorier, eller i alle fall utspekulerte løgner som skal få ham til å tie. Kanskje er det doktor Stockmann opplever, ikke så ulikt det varsleren Edward Snowden advarte mot nesten ett hundre og førti år seinere?

etterretningsorganisasjon: organisasjon som arbeider med å samle opplysninger om en stats fiender

1


34

MOMENT

Kunstverket Anything to say? er laget av er laget av den italienske kunstneren Davide Dormino (til ­venstre). Verket består av bronseskulpturer i naturlig størrelse av tre varslere som står oppreist på hver sin stol: Edward Snowden, Julian Assange og Chelsea Manning. Kunstverket ble første gang avdekket på Alexanderplatz i Berlin i 2015, og har siden vært utplassert i mange byer.

FIKK DU MED DEG DETTE? Skriv en kort tekst om to av de tre samtidsdramaene du har lært om: Et dukkehjem, Gjengangere og En folkefiende. Hva har de to tekstene du har valgt, til felles?

Fra samfunnsproblemer til psykologi Ibsen fortsatte å skrive om borgerskapet i samtiden sin, men etter En folkefiende rettet han søkelyset mindre mot problemene i samfunnet og mer mot det indre i menneskene. Selv om vi får vite mye om karakterenes tanker og følelser gjennom hele Ibsens forfatterskap, ble dette enda tydeligere i de siste skuespillene hans. Det første av disse mer psykologiske stykkene, Villanden (1884), er nok det mest kjente. Også Villanden handler om hemmeligheter og løgner, og også her er spørsmålet om sannhet viktig. Men en av de sentrale karakterene i Villanden, doktor Relling, har et ganske annet syn på saken enn doktor Stockmann i En folkefiende. Doktor Relling mener at sannheten kan gjøre oss ulykkelige. Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra det med det samme, sier doktor Relling. Forskjellen mellom de to legene viser at Ibsen stadig endret seg som forfatter. Men den minner oss også på at vi aldri kan lese et verk og vite nøyaktig hva forfatteren har ment. Dersom Ibsen kunne holdt en tale om temaet sannhet og


Kapittel 1: Litteratur og kultur 1850–1890

35

løgn, ville han sannsynligvis verken vært helt enig med doktor Stockmann eller doktor Relling. Alle de forskjellige personene vi møter i forfatterskapet hans, viser ulike sider av det å være menneske og ulike sider av samfunnet vi lever i.

1

Alexander Kielland Alexander Kielland (1849–1906) kom fra en av de mest innflytelsesrike familiene i borgerskapet i hjembyen Stavanger. Likevel kritiserte han overklassen i bøkene sine. Alexander Kielland var stolt over å kalle seg «en ærlig tilhenger av nytte­poesien». Å skrive nyttig litteratur innebærer at man ikke ser på litteraturen som et mål i seg selv, men som et middel for å oppnå noe annet. For eksempel kan litteraturen påvirke den offentlige debatten og dermed i ytterste konsekvens også de politiske vedtakene. Kielland så på Georg Brandes som en litterær hærfører, og han så på dikterne som troppen som skulle kjempe for det nye samfunnet. Kielland skrev om de fleste aktuelle saker i samtidslitteraturen: økonomiske skjevheter, ekteskapet og forholdet mellom kjønnene, skole og oppdragelse, kirke og religion, statlig byråkrati og ulike former for maktmisbruk. Han så på det han skrev, som en vekker for dem som ikke ønsket å se all urettferdigheten i samfunnet. For å lykkes med dette måtte han skrive skarpt nok til å vekke leserne, men samtidig elegant, engasjerende og underholdende nok til å fange og holde på interessen deres. Resultatet ble noveller og romaner basert på realistisk fortelleteknikk, men med korte personskildringer, gjerne med innslag av karikerende overdrivelser.

Sitatet er fra et brev til Edvard Brandes, Georg Brandes’ lillebror.

Les mer om realistisk fortelleteknikk på side 47–51.

Torvmyr på Jæren (1901) av Kitty Kielland. Jæren er et stort kyst­landskap sør for Bokna­fjorden i Rogaland. Kitty ­Kielland (1843–1914) var maler og aktiv i kvinne­ bevegelsen. Hun var store­søsteren til forfatter Alexander Kielland.


36

MOMENT

Noveller Det første Kielland fikk utgitt, var en samling noveller. Den ble øyeblikkelig en suksess, og noe av grunnen var at han klarte å være samfunnskritisk på en ironisk og språklig elegant måte som mange likte. Vi skal bruke novellen «En god samvittighet» som eksempel for å demonstrere noen typiske trekk ved Kiellands fortellinger. Du finner novellen i tekstsamlingen. I «En god samvittighet» møter vi fru Warden, en rik kvinne som får dårlig samvittighet for de fattige idet hun skal kjøpe seg en ny kjole. Hun bestemmer seg for å oppsøke de fattige for å se om hun kan hjelpe dem. I byens fattigstrøk blir hun imidlertid sjokkert over å treffe det hun mener er umoralske og skitne mennesker som både stjeler og lyver. Novellen ender med at hun drar hjem og kjøper kjolen hun ønsket seg, men nå med god samvittighet. Hun har riktignok ikke hjulpet noen, men hun har sett med sine egne øyne at de fattige ikke fortjener pengene hennes. I tråd med sjangerforventningene har novellen en konsentrert handling, få personer og korte miljøskildringer. Personskildringene er som små karikaturer – noen få egenskaper eller replikker er nok til å etablere typene vi har med å gjøre. Fru Vardens venninne, Fru Abel, har stirrende og store øyne som får henne til å virke dum, mens ansiktet til fattigforstanderen er «meget fyldig og av en egen tørr blekhet, som om han spiste mel». Dette er på ingen måte realistiske detaljskildringer, men de er vanlige hos både Kielland og andre realister. I «En god samvittighet» finner vi to trekk som er typiske for hvordan Kielland ofte komponerer tekstene sine, nemlig parallellmotiver og sirkelkomposisjon. Parallelt med at fru Warden snur som hjelpearbeider, foretar kusken hennes en imponerende snuoperasjon med hest og vogn i de trange gatene i fattigstrøket. Dette motivet fungerer som en komisk parallell til den mer alvorlige hovedhandlingen. Novellen har også en sirkelkomposisjon, det vil si at slutten viser tilbake til starten, men her med en ironisk vri. «En god samvittighet» starter med at fru Warden ikke kan kjøpe ny kjole med god samvittighet, men slutter med at hun likevel kan gjøre det, siden de fattige viste seg å være uverdige mottakere av hjelpen hennes. Samfunnskritikken ligger i denne ironien: De rike skjønner ikke at fattigdommen gjør folk desperate, men forventer at de skal dele de rikes verdier og vise takknemlighet.

TENK DEG OM Noen mener at man ikke skal gi penger til rusmisbrukere som tigger på gata, fordi pengene kan bli brukt til rusmidler. Hvilke likheter og forskjeller er det mellom dette argumentet og måten fru Warden tenker på?


Kapittel 1: Litteratur og kultur 1850–1890

Grupperomaner I løpet av elleve år ga Kielland ut ni romaner. I de fleste foregår handlingen i en liten, anonym vestlandsby som minner mye om samtidens Stavanger. Den mest kjente – og de fleste mener nok beste – av disse romanene er den som kom først, nemlig Garman & Worse (1880). Kielland kalte selv romandebuten sin for en grupperoman. Med det mente han at den ikke hadde en klar hovedperson, men handlet om grupper av mennesker fra ulike miljøer i samme by. Du kan lese mer om Kiellands grupperomaner på nettstedet.

FIKK DU MED DEG DETTE? 1 Hvem og hva gjør Alexander Kielland narr av og kritiserer i novellen «En god samvittighet»? 2 Hva gjør Kielland til en typisk realistisk forfatter?

Arne Garborg Ibsen og Kielland brukte et skriftspråk som i all hovedsak var dansk. Men allerede midt i 1850-årene hadde både Ivar Aasen og Aasmund Olavsson Vinje skrevet litteratur på varianter av landsmål, det som seinere ble nynorsk. I det moderne gjennombruddet skulle dette nye målet få sin aller fremste kunstneriske representant, nemlig Arne Garborg (1851–1924). Arne Garborg var odelsgutt, men han ble aldri bonde. Allerede som 16-åring begynte han å jobbe som lærer, seinere tok han også lærerutdanning. Han jobbet også som journalist. I 1877 grunnla Garborg ukeavisa Fedraheimen, der alle tekstene var skrevet på landsmål. Til å begynne med var avisa samlende for mange som var opptatt av landsmålet, men etter hvert ble både Garborg og Fedraheimen mer radikale og kom med skarpe angrep på det etablerte samfunnet. Et eksempel på dette finner du på nettstedet. Her kan du lese Arne Garborgs «Anarkistsong», som sto på trykk i Fedraheimen i 1886.

37

Kitty Kielland: Arne Garborg i kunstnerens atelier i Paris (1887).

1


38

teolog: person med presteutdanning

MOMENT

Som forfatter debuterte Garborg med Ein fritenkjar (1878, utgitt 1881). Romanen handler om en teolog som slutter å tro på Gud, og med dette etablerer Garborg seg som en samfunnskritisk, moderne landsmålsdikter. I fortsettelsen skulle han bli en av de fremste romanforfatterne på 1800-tallet.

Den moderne dannelsesromanen I romantikken var den såkalte dannelsesromanen en av de viktigste skjønnlitterære sjangrene. I denne romanformen følger vi hovedpersonen fra barndom, via en opprørsk ungdomstid, til et modent og harmonisk voksenliv. I virkeligheten er det imidlertid ikke slik at vi alle blir modne og selvstendige individer i møte med samfunnet. Siden realistene var opptatt av å vise fram de mer problematiske sidene ved samfunnet, ble det vanlig å snu om på utviklingen, slik at hovedpersonen ikke ender opp som et harmonisk og dannet menneske. I mengden av slike moderne dannelsesromaner er Garborgs Bondestudentar (1883) blant de fremste. Hovedpersonen Daniel Braut går fra å være bondesønn til å bli embetsmann, men på veien mister han alle idealer om kunnskap og dannelse. Når alt kommer til alt, er Daniels viktigste mål å bryte ut av bondekulturen han kommer fra. For å klare dette er han avhengig av pengestøtte. Og alle som støtter ham, forventer at han mener det samme som dem. Daniel blir etter hvert en identitetsløs person som alltid er enig med siste taler. Romanen Bondestudentar er full av det vi kaller fortellerironi. Denne formen for ironi innebærer at fortelleren lar lesere vite og forstå mer enn de litterære personene selv gjør. Alle de ulike støttespillerne tror at Daniel er tro mot nettopp deres idealer, mens vi vet at det ikke stemmer. Daniel tror at bare han får økonomien på plass, skal han være tro mot idealene sine. Vi skjønner at det aldri kommer til å skje. Fortellerironien i Bondestudentar kommer fram gjennom en blanding av fortellerens og den litterære personens stemme. Her er et eksempel:

Den som kunne ha vori modig! Det beste ville vera å ta opp sine meiningar frå før; vera «folkeleg» som i gamle dagar, og forsvara sine meiningar med nebb og klo, både proprietær: eier av stor landeiendom lagnad: skjebne

mot proprietæren og mot dei andre. Men slikt var ikkje tenkjande på no. Han var ikkje sin eigen mann; andre hadde makta over hans liv og hans lagnad; ville ikkje dei hjelpe han fram, så stod han der. Sistpå såg han ikkje meir enn ein utveg. Han fekk tru på sine gamle meiningar så fast han kunne, men teia med dei til dess han kom vel herifrå. Det kunne aldri bera til å gå her og vera 24 års kar og kandidat i filosofien og ikkje vita kva ein meinte! –


Kapittel 1: Litteratur og kultur 1850–1890

39

1 – Ein ting kunne han gjera som ville hjelpe’n til å kjenne seg meir vaksen, og det gjorde han, han lét skjegget gro. Det meinte han kunne hjelpe ikkje så lite; og så slapp han au det bryet å raka seg.

raka: barbere

Fra Bondestudentar, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), 1974. ­Språket i utgaven er ­tilrettelagt.

I utdraget er det helt tydelig at vi får innsikt i Daniels tanker, men samtidig er teksten skrevet i tredjeperson («han») og i preteritum (fortid). Dette skaper en viss distanse til Daniel. Fortellerironien oppstår i spenningen mellom usikkerheten Daniel røper i tankene sine, og hvordan han framstår i møte med andre romanfigurer. Det siste lille avsnittet er også et godt eksempel på fortellerironien til Garborg. Her skapes ironien av at Daniel løser det alvorlige identitetsproblemet sitt på en lettvint og praktisk måte: Han lar skjegget gro.

TENK DEG OM Hvorfor er ikke ungdom som ønsker å studere i dag, like avhengige av andre mennesker som det Daniel er? Tror du noen likevel kan oppleve problemer knyttet til identitet eller selvbilde dersom de flytter til et nytt sted for å studere?

La oss se litt nærmere på tittelen på boka. Hvorfor heter ikke romanen for eksempel Daniel Braut eller Bondestudenten, men Bondestudentar, altså flertall? Den realistiske litteraturen kjennetegnes ved at den gjerne bruker enkeltpersoner til å si noe om hvordan det er å være menneske. Flertallstittelen oppfordrer til å lese fortellingen om Daniel Braut som fortellingen om ei hel gruppe mennesker. Både arven, den kulturelle bakgrunnen og miljøet spiller en rolle for den utviklingen Daniel går gjennom i romanen. Dette er typisk for den retningen av realistisk litteratur som vi kaller naturalisme. Den naturalistiske litteraturen handler ofte om personer som er styrt av arv og miljø, og som derfor har få muligheter til å bestemme over sin egen framtid. Til slutt i dette kapittelet lærer du mer om hva som er typisk for den naturalistiske litteraturen.

Arne og Hulda Garborg i 1890-årene I 1890-årene endret forfatterskapet til Arne Garborg seg gradvis i tråd med nye ideer og skrivemåter. Et av de viktigste verkene hans fra dette tiåret er dikt­


40

Du kan lese tre strofer fra diktet «Elsk» fra Haugtussa i tekstsamlingen.

MOMENT

syklusen Haugtussa (1895). Den består av dikt som kan leses hver for seg, men sammen danner de en fortelling om den synske jenta Veslemøy. Diktene om Veslemøy er fulle av drauger, troll og andre underjordiske skapninger. Disse kan tolkes som symboler på krefter som finnes inni Veslemøy. I neste kapittel skal du lære at å skrive om de psykologiske sidene av menneskelivet på denne måten ble typisk for diktningen i 1890-årene. Også Arne Garborgs kone, Hulda Garborg (1862–1934), var en viktig forfatter og kulturpersonlighet på slutten av 1800-tallet. Den mest kjente romanen hennes heter Et fritt forhold (1892). Her må vi forstå tittelen ironisk, for i likhet med mange av de realistiske dikterne vi allerede har møtt, skriver hun om en kvinne som lever i et ufritt forhold. Hulda Garborg bidrar imidlertid til et nytt perspektiv fordi hovedpersonen hennes har et forhold til sin egen arbeidsgiver. De to kommer altså fra ulike samfunnsklasser. Selv om hovedpersonen tilsynelatende har valgt å gå inn i dette forholdet selv, gjør maktforskjellen mellom de to at kvinnen er ufri. I tillegg til romaner skrev Hulda Garborg skuespill, dikt, artikler og flere sakprosabøker. I 1917 var hun med på å starte nynorskteateret Det N ­ orske Teatret, som fortsatt er et stort og levende teaterhus i Oslo.

Amalie Skram Amalie Skram kom fra Bergen og opplevde en tøff oppvekst etter at faren havnet i økonomisk trøbbel. Allerede atten år gammel giftet hun seg med en ni år eldre skipskaptein, og hun ble med ham på lange sjøreiser rundt hele kloden. Ekteskapet var vanskelig, og de ble skilt året etter at hun hadde hatt et psykisk sammenbrudd. Deretter giftet hun seg på nytt og flyttet til København. Skram debuterte midt i 1880-årene, og på de tjue årene hun var aktiv forfatter, rakk hun å fullføre ti romaner, noen noveller og fortellinger samt ett skuespill. De siste par årene av livet mottok hun dansk dikterlønn, og hun regnet seg selv som en dansk forfatter.

Ekteskapsromaner Flere av bøkene til Amalie Skram (1846–1905) blir omtalt som ekteskaps­romaner. Problemene i ekteskapene Skram skildrer, oppstår blant annet fordi det tas for gitt at mennene har seksuelle erfaringer før ekteskapet, mens kvinnene skal være helt uerfarne. Dermed kommer samlivet som et sjokk på kvinnene. Dette ser vi tydelig i romanen Forrådt (1892), der den unge jenta Ory blir giftet bort til en mye eldre skipskaptein. Samtidig som hun føler sterk avsky og skam knyttet til det seksuelle, tiltrekkes hun også av det, og hun får for seg at hun må vite alt om


Kapittel 1: Litteratur og kultur 1850–1890

41

1

Amalie Skram malt av den norske maleren Leis Schjeldrup i 1882.

mannens tidligere forhold. Hun spør og graver, men for hver ny detalj m ­ annen forteller, forakter hun ham enda mer. Kapteinen, som er oppriktig ­forelsket i Ory, blir til slutt psykisk syk av dette destruktive forholdet og tar sitt eget liv. Romanen viser at de ulike normene knyttet til seksualitet fører til en håpløs ­situasjon både for kvinner og menn.

Slektsromanen Firebindsverket Hellemyrsfolket er kanskje Amalie Skrams hovedverk. I romanene blir vi kjent med fire generasjoner av ei slekt fra det lille stedet Hellemyren. Gjennom å følge utviklingen gjennom generasjoner kan Skram vise hvordan arv og miljø påvirker personene. Personene kjemper en hvileløs kamp for å komme opp og fram, eller bare for å overleve, men det går galt med de fleste. De ser ut til å være forutbestemte til å mislykkes. For Amalie Skram holder det ikke å fortelle om det ene menneskets liv dersom en skal forstå en menneskeskjebne. Det må også forstås som en konsekvens av forfedrenes liv. Gjennom innsikt i flere generasjoner får leseren mulighet til å forstå de sammensatte mekanismene som styrer livet vårt.

firebindsverk: serie på fire bøker som henger tett sammen


42

MOMENT

TENK DEG OM På hvilken måte er livet ditt formet av foreldrene og besteforeldrene dine? Har du noen gang gjort noe som bryter helt med tidligere generasjoner? Var det lett eller vanskelig?

Karen og Emily

allusjon: det at en tekst hinter om eller viser til noe i en annen tekst

Du kan lese mer om naturalismen på side 51–52.

Novellen «Karens jul», som du kan lese i tekstsamlingen, er Amalie Skrams mest leste tekst. Novellen handler om en kvinne som bor i et kaldt skur med et nyfødt barn like før jul. Det er ikke vanskelig å tolke dette som en allusjon til fortellingen om Maria og Jesusbarnet i Bibelen. Når forfatteren så lar den unge moren og barnet dø fordi de er fattige, kan dette forstås som en klar samfunnskritikk. Her settes fattigdomsproblemet under debatt i tråd med Brandes’ krav til litteraturen. Samtidig er teksten typisk for det vi kaller naturalisme. Teksten tar for seg en av samfunnets mest utsatte, nemlig en fattig, enslig mor, mens realister som Ibsen og Kielland oftest skrev om problemer i borgerskapet. Skrivemåten er også typisk for naturalismen, blant annet med svært detaljerte skildringer og muntlig talespråk i replikkene. Unge jenter som får barn de ikke har planlagt, er et litterært motiv hos mange forfattere i den realistiske tradisjonen. I 2021 kom Maria Navarro Skarangers roman Emily forever. Emily er nitten år og gravid. Barnefaren, Pablo, er en kriminell og upålitelig fyr som stikker av når han ikke klarer å overtale Emily til å ta abort. Emily har en jobb på Kiwi med hyggelige kollegaer, men hun har likevel lite penger. Hun føler seg ofte trist og ensom, og hun har ingen plan for hvordan hun skal få det bedre. Moren hennes gjør så godt hun kan for å forberede henne på at barnet skal komme, men også hun har vært alenemor med få ressurser. Både Emily og moren føler seg fremmede i møtet med helsevesenet og andre autoritetspersoner, og de frykter barnevernet. Her er et utdrag fra romanen når gravide Emily får hjemmebesøk av en helsesøster. Moren hennes er med på møtet.

– Jeg hadde henne også aleine, sier mora, faren hennes var aldri inne i bildet. – Jeg skjønner, sier helsesøstera. – Og han betalte aldri barnebidrag, sier mora. – Så det skal nok gå fint, sier mora. Og jeg er her også. – Det er bra hun har en så sterk mor som deg, sier helsesøstera. Helsesøstera sier det akkurat som om ikke Em skulle vært der. Så skifter hun tema til hele situasjonen med Pablo.


Kapittel 1: Litteratur og kultur 1850–1890

43

Engelske prins Harry av England giftet seg med Meghan Markle 19. mai 2018. Her ser vi paret på ­bryllupsdagen.

– Har du snakket med barnefar, spør helsesøstera. – Nei, vi snakker ikke sammen, sier Em. Han tar ikke telefonen. (…) Men det er fort gjort å ta til takke med det nest nest beste, det man har fra før, slik mora har gjort med faren, og slik bestemora også hadde gjort med bestefaren, og slik Em gjør nå, slik kvinner som regel gjør, fordi man vet ikke hva man har og hva man ikke har, før man er vitne til noe annet. Ikke før Em denne onsdags morgen er vitne til Harry og Meghan sitt prinsessebryllup på tv, skal hun bli konfrontert med de store spørsmålene: Kan man få dette her, et prinsessebryllup? Har noen det sånn? For Harry våkner tidligere enn Meghan hver eneste dag for å lage morgen-te til henne med kardemomme og melk. Og Harry kaller Meghan bestevennen sin. Maria Navarro Skaranger: Emily forever (2021), ­Forlaget Oktober, s. 81 og 82–83.

«Karens jul» og Emily forever handler begge om unge jenter som ikke har mulighet til eller ikke klarer å gjøre noe med situasjonen de befinner seg i. Begge ­tekstene skildrer livet og omgivelsene til jentene på en detaljert måte som kan vekke ubehag hos leseren. Det er likevel noen viktige forskjeller mellom de to framstillingene. Mens Karen skildres utenfra eller gjennom en politimanns øyne, gir Emily forever oss innblikk i hva fortelleren tror Emily tenker og føler. I noen situasjoner ser vi hvor naiv og sårbar Emily er, men vi ser også at hun er omsorgsfull, og at hun har ressurser hun kanskje kan bruke til å ta vare på barnet som skal komme. Boka ender heller ikke like dystert som Skrams novelle gjør.

Du kan jobbe mer med Skarangers roman på nettstedet.

1


44

MOMENT

FIKK DU MED DEG DETTE? 1 Hva er Amalie Skram opptatt av i ekteskapsromanene sine? 2 Hvorfor nøyde ikke Skram seg med å skrive om én generasjon når hun skulle dikte om livet på Hellemyren? 3 Hva handler «Karens jul» om?

Kristiania-bohemen

blasfemiforbud: forbud mot å spotte gud bluferdighetsvern: vern mot usømmelige s­eksuelle skildringer

Det kunne være tøft å drive med kunst i 1880-årene, særlig hvis du brøt med det samfunnet så på som akseptabel oppførsel. Det fikk forfatterne tilknyttet den såkalte Kristiania-bohemen oppleve. Disse forfatterne levde et fritt liv som brøt med alle normer for borgerskapet på denne tiden. Enkelte av dem snakket for eksempel åpent og positivt om fri kjærlighet både før og under ekteskapet. De provoserte også gjennom kunsten sin. Da forfatteren Hans Jæger (1854–1910) ga ut den selvbiografiske boka Fra Kristiania-Bohêmen (1885), ble han tiltalt for å ha brutt både blasfemiforbudet og bluferdighetsvernet. Rettssaken endte dårlig for Jæger, han fikk både fengselsstraff og en høy bot, og han mistet jobben. Du kan lese mer om Kristiania-bohemen på nettstedet. En annen som fikk trøbbel med myndighetene for det han skrev, var Christian Krohg (1852–1925). Romanen Albertine (1886) handler om en fattig ung kvinne som blir voldtatt av en politifullmektig. Christian Krohg var også maler, og på bildet på neste side har han malt Albertine idet hun skal inn på politi­ legens kontor for å gjennomgå en gynekologisk undersøkelse. Dette var vanlig praksis for alle prostituerte på den tiden, men for Albertine er det første gang. Hun er innkalt av politimannen som voldtok henne, og han har gjort det for å gi henne et stempel som prostituert, slik at han skal slippe unna med overgrepet.

TENK DEG OM Hvilken av kvinnene på bildet tror du er Albertine? Hvordan skiller hun seg ut fra de andre? Hvordan oppfatter du kroppsspråket til de ulike personene på bildet?

I åpningen til dette kapittelet kan du se et annet av de mest kjente bildene til Christian Krohg, Kampen for tilværelsen. Her er motivet ei gruppe mennesker som står i kø utenfor et bakeri for å få gratis brød. I likhet med Amalie Skram var Christian Krohg mest opptatt av de aller fattigste og mest utsatte i samfunnet. Verken Skram eller Krohg ville gi leseren eller tilskueren noe håp om at


Kapittel 1: Litteratur og kultur 1850–1890

45

1

Albertine i politilegens venteværelse (1887) av Christian Krogh.

disse menneskene kunne ta skjebnen i egne hender og forandre livene sine til noe bedre. Alt menneskene i Kampen for tilværelsen kan håpe på, er å kjempe til seg en bit brød, slik at de klarer seg en dag eller to til.

Svenske og danske forfattere Forestillingen om et moderne gjennombrudd i litteraturen var ikke begrenset til norsk litteratur. Selve betegnelsen kom fra Danmark, og den danske og norske litteraturen var tett sammenknyttet. Forfatterne utvekslet meninger og ideer, og de skrev i aviser og tidsskrifter på tvers av landegrensene. Den svenske litteraturen stod litt mer på siden, men også den var en del av en felles nordisk litteratur. På nettsidene kan du lese om noen av de mest sentrale forfatterne i Sverige og Danmark på denne tiden: de svenske forfatterne August Strindberg og Victoria Benedictsson og danskene J.P. Jacobsen og Herman Bang.


46

MOMENT

KURS

Realisme og naturalisme Nå har du møtt en rekke forfattere fra de to tiårene etter at Brandes holdt sitt berømte foredrag, og du har dannet deg et visst inntrykk av hva som kjennetegner litteraturen på denne tiden. Vi skal nå samle noen av de viktigste trekkene i denne oppslagsdelen. Det kan være nyttig å bruke denne delen dersom du får en oppgave der du skal plassere litteratur fra perioden i en kulturhistorisk kontekst, eller dersom du skal peke på realistiske og naturalistiske trekk i en tekst. Du kan også bruke oppslagsdelen for å forstå litteraturen du leser, bedre. Vi begynner gjennomgangen med den realistiske litteraturen. Deretter sier vi noe om hvordan den naturalistiske litteraturen skiller seg fra denne. De fleste forfatterne du har møtt, har både realistiske og naturalistiske trekk i forfatterskapet sitt. Dersom vi skal sortere dem, kan vi likevel si at Henrik Ibsen og ­Alexander Kielland har flest realistiske trekk, mens Arne Garborg har flere naturalistiske trekk. Den forfatteren som er mest rendyrket naturalist, er nok Amalie Skram.

Hvordan bruker vi begrepet «realisme»? Når vi bruker ordet realisme om en epoke innenfor kunst- og litteratur, bruker vi bestemt form: realismen. Slik Georg Brandes påpekte, kom realismen seinere til Norden enn til mange andre land i Europa, og vi forbinder begrepet særlig med 1870- og 1880-årene. Vi bruker imidlertid også begrepene realistisk og realisme til å beskrive visse typer kunst og litteratur helt fram til vår egen tid. Du skal for eksempel lære om den såkalte nyrealismen i kapittel 4.

Realisme som politisk og moralsk kunst Georg Brandes mente at litteraturen skulle sette samfunnsproblemer under debatt. Dette har blitt stående som et viktig kjennetegn på realistisk litteratur i Norden. Når Alexander Kielland skriver «En god samvittighet», vil han si oss noe om hvordan rike ser på fattige. Når Henrik Ibsen lar oss bli kjent med Nora og Torvald i Et dukkehjem, vil han si oss noe om kvinnens rolle i ekteskapet. Hovedkarakterene i den realistiske litteraturen tilhører som oftest borger­skapet. De er gjerne prester, lærere, handelsmenn, leger, studenter og hjemmeværende kvinner. Realistiske diktere som Ibsen og Kielland ville avsløre hvilke problemer som gjemmer seg bak fasaden i denne samfunnsklassen. De er særlig opptatt av å avsløre dobbeltmoralen i borgerskapet, altså at m ­ enneskene


Litteratur og kultur 1850–1890

47

sier én ting, men gjør noe annet, eller at de lager regler for andre som ikke gjelder dem selv. Hos Ibsen så vi at det særlig er gjennom den retrospektive metoden at dobbeltmoralen i samfunnet blir avslørt. Denne metoden går ut på å avsløre hemmeligheter i fortiden gjennom dialogen i stykket, og avsløringene får konsekvenser for handlingen i nåtiden. Når personene i stykket reagerer på hverandres hemmeligheter, kommer det fram hvilke holdninger de virkelig har. Dette blir tydelig blant annet i Et dukkehjem, der Torvald avslører at han er langt mer opptatt av sin egen ære enn av å vise kjærlighet til Nora.

1

Realisme som kunstnerisk form Realisme handler ikke bare om å kritisere samfunnet. Det er også en bestemt kunstnerisk form. På slutten av 1800-tallet gjorde denne formen seg gjeldende i billedkunst og i litteratur, men i ettertiden kan vi også snakke om realisme i andre medier, for eksempel fotografier, filmer og dataspill. En enkel måte å definere realismen på er å si at den framstiller virkeligheten slik den faktisk er. Dette er imidlertid unøyaktig, for det finnes ingen nøytral måte å framstille virkeligheten på. Selv på fotografier og i TV-dokumentarer påvirker lyssettingen, kameravinkelen eller andre kunstneriske grep hvordan vi oppfatter virkeligheten. Likevel får realismen oss til å oppleve litteraturen som sann. Hvordan gjør den det? I romaner og noveller har illusjonen av virkelighet blant annet med fortellerstemmen å gjøre. Den realistiske fortelleren er som oftest autoral og tilbake-

autoral forteller: en forteller som ikke selv er med i historien som fortelles, og som omtaler karakterene i tredjeperson

Fra Ibsenmuseet i Oslo. Ett av rommene i Ibsens leilighet er rekonstruert og kan tittes inn i.


48

Les mer om den fjerde veggs prinsipp på side 29.

MOMENT

trukket. Fortelleren står utenfor handlingen, bruker ikke pronomenet «jeg» om seg selv og lar være å kommentere handlingen eller vurdere personene. Dette gir inntrykk av at handlingen bare foregår foran øynene på oss. Realistiske skuespill benytter seg ofte av en form som kalles titteskapsteater eller den «fjerde veggs prinsipp». Denne teaterformen innebærer kort sagt at scenen likner på et virkelig rom, for eksempel ei stue, der den ene veggen er byttet ut med teatersalen. På scenen oppfører skuespillerne seg som om teatersalen med publikum ikke eksisterer. Slik blir det realistiske teateret som et stykke virkelighet som publikum kan observere.

Miljøskildringer I realismen er forfatterne opptatt av å beskrive tingene og alt annet rundt oss slik at leseren kan se for seg det som skildres. Realistiske tekster har derfor ofte beskrivende partier. I Jonas Lies roman Familien på Gilje (1883) begynner fortelleren med et overblikk:

rosentinter: rosa ­fargeskjær sneskavl: haug av snø stetse: stadig

Det var en klar, kold eftermiddag oppe i fjellbygden. Luften lå frostblå med lette rosentinter over alle de skarpe kanter, skar og topper, der som en rekke gigantiske sneskavler tårn i tårn svimlet opp imot horisonten. Nedenunder klappet bakker og lier bygden til med hvite vegger, stetse trangere og trangere, nærmere og nærmere, alltid mere stengende. Dette og de følgende sitatene er hentet fra Jonas Lies Familien på Gilje, ­Gyldendal, 1987. Først utgitt i 1883.

Her får vi ikke noe stedsnavn, men vi kan likevel se for oss vinterlandskapet og bygda. For det første brukes navn på formasjoner vi kan regne med at norske lesere har sett: kanter, skar, topper, snøskavler, bakker og lier. For det andre brukes adjektiv som i stor grad er forbundet med synssansen: klar, frostblå, skarp, gigantisk, hvit og trang. For det tredje krydres det med et par metaforer, som også er visuelle: Snøskavlene er svimlende tårn, og snøen er hvite vegger. Fra dette fugleperspektivet zoomer fortelleren inn mot en bestemt bygning. Først skildres utsiden av huset. Deretter følger vi vinden inn gjennom de trekkfulle veggene, og der fortsetter skildringen av vegger, gulv, tak, møbler og gjenstander. Vedovnen i stua er blant de tingene som trekkes fram:


Litteratur og kultur 1850–1890

49

1 Midt på den indre vegg, foran den store, hvite brannmur, raget den gammeldagse ovn med Næs jernverks stempel og de knastede vedkubber under frem i værelset som en veldig jette.

jette: kjempe

Den store, gamle ovnen er et eksempel på det vi kan kalle en realistisk detalj. Næs jernverk eksisterte faktisk utenfor Tvedestrand, og vi kan regne med at mange av 1880-årenes lesere kjente til jernverket – noen av dem hadde kanskje selv en ovn derfra. Når forfatteren bruker navn på steder og personer som leseren kjenner fra virkeligheten, gir dette oss en illusjon av at den fiktive og den faktiske verden henger sammen. Dette kan vi kalle en virkelighetseffekt.

TENK DEG OM Hvilke detaljer ville du lagt vekt på dersom du skulle beskrive klasserommet ditt så virkelighetsnært som mulig?

Personskildringer Realismeforfatterne bruker teknikken med visuelle detaljer også i person­ skildringene. Vi får en opplevelse av at de skildrer virkelige mennesker, basert på beskrivelser av kropp, klær, ansikt, mimikk og stemme. Her er den første personskildringen i Familien på Gilje:

Nede i stuen på en plass mellom sofaen og ovnen satt kapteinsfruen i en gammel brun verkenskjole og sydde. Det var en høy, stiv skikkelse med et utpreget, men magert, fortørket ansikt.

Legg merke til hvordan personskildringen tar utgangspunkt i ytre kjennetegn: stoff og farge på kjolen, høyde, kroppsholdning og ansiktstrekk. I tillegg får vi vite at kapteinsfruen syr, og litt seinere får vi også spesifisert at hun syr lapper på buksene til en gutt. Beskrivelsene av utseendet og handlingene gjør at vi kan se henne for oss. Men de ytre beskrivelsene brukes også for å si noe om sosial status og indre kvaliteter. Det at hun har på seg en verkenskjole, altså en kjole

verken: grovt tøy av ull og bomull


50

MOMENT

Erik Werenskiold: En bondebegravelse (1883–1885). Hvilke realistiske trekk finner du i dette maleriet?

av grovt tøy, forteller oss at hun ikke er så velstående som tittelen «kapteinsfrue» kanskje skulle tyde på. At hun sitter og lapper bukser, tyder på det samme. Beskrivelsen av kropp og ansikt forteller oss også noe om personligheten hennes. Hun er høy og stiv, noe som kan tyde på stolthet og stahet. At ansiktet er «utpreget», signaliserer at hun ikke er en som glir inn i mengden, mens «fortørket» kanskje forteller oss at hun har lite livsglede.

TENK DEG OM Tenk på en voksen du kjenner. Hvilke personlige egenskaper har denne ­personen? Dersom du skulle skrive en realistisk skildring av vedkommende, hvordan kunne du brukt ytre trekk til å si noe om de indre kvalitetene denne personen har?

Detaljer som sier noe om helheten I realismen kan altså detaljene røpe noe for oss og gi oss et større bilde av helheten. Det skjer når vi leser om kapteinfruens uttørkede ansikt. Det får oss til å lure på hvilke hendelser og opplevelser som har gjort ansiktet hennes slik. På samme måte bygger realismen på en teknikk der enkeltpersoner skal si noe om samfunnet som helhet. På mange måter minner det om retorikken vi finner både i politiske debatter og i journalistikken: Kompliserte samfunnspro-


Litteratur og kultur 1850–1890

51

blemer blir gjort forståelige og menneskelige ved at et konkret eksempel trekkes fram. På dette punktet er det en sammenheng mellom realisme som kunstnerisk form og som samfunnskritisk kunst. Alle tingene, detaljene og enkeltpersonene bygger opp en fiksjonsverden som gir inntrykk av å ha med levende mennesker å gjøre. Når disse enkeltpersonene får livet sitt ødelagt av maktmisbruk, urettferdighet eller gamle tradisjoner, får vi som lesere medfølelse med dem.

1

FIKK DU MED DEG DETTE? 1 Hva legger den realistiske diktningen vekt på når den beskriver samfunnet? 2 Hva er typisk for skrivemåten i den realistiske litteraturen? Bruk ordene forteller, detaljer, virkelighetseffekt, personskildringer og enkeltmennesker i svaret ditt. 3 Lag ei liste over minst fem serier eller filmer du har sett. Hvilke av disse mener du er realistiske, og hvilke er mindre realistiske? Begrunn svarene dine.

Realismen utfordres av naturalismen Den realistiske litteraturen som slo gjennom i Norge i 1870-årene, ble gradvis avløst av det vi kaller naturalisme. I praksis er det ikke alltid så lett å skille mellom realistiske og naturalistiske tekster. Likevel kan vi sette opp en del kjennetegn som vi forbinder spesielt med naturalistisk litteratur.

Sammenlikning av realisme og naturalisme De naturalistiske forfatterne ønsket å overgå realistene i kunsten å gjøre litteraturen så virkelighetstro som mulig. Forfatterne lot seg inspirere av natur- og samfunnsvitenskapene, som var på frammarsj i samtiden. Vi kan si at realismen er mest opptatt av tanker, følelser, ideer og relasjoner, mens naturalismen er opptatt av det fysiologiske og biologiske ved mennesket. Dermed er det ofte innslag av sykdom, kroppslig forfall og seksualitet i naturalistisk litteratur. Henrik Ibsens Gjengangere er et eksempel på dette. Naturalistene mente at språket i skildringene skulle være mest mulig nøytralt, med få innslag av språklige virkemidler, som metaforer og sammenlikninger. Også i replikkene søkte naturalistene det virkelighetsnære. I realistiske romaner og skuespill snakkes det stort sett et korrekt og velformulert skriftspråk, mens de naturalistiske forfatterne lar personene sine bruke ulike typer av språklig lavstil: dialekt, gatespråk, bannskap, feil uttale av fremmedord, ufullstendige setninger og liknende. Dette henger sammen med hvem som skildres i bøkene. Realismen var en litteratur for og om borgerskapet. Med den natura-

Et godt eksempel på bruk av språklig lavstil finner du i Amalie Skrams «Karens jul», som du finner i tekstsamlingen.


52

MOMENT

listiske litteraturen utvides persongalleriet kraftig. Vi blir kjent med arbeidere, småkriminelle, tiggere, prostituerte og andre som ikke utgjør en del av eliten i samfunnet.

Naturalismen som idéhistorisk trend Naturalismen var ikke bare en litterær form, den var også det vi kan kalle en idéhistorisk trend. Den viktigste forutsetningen for naturalismen var den naturvitenskapelige utviklingen i andre halvdel av 1800-tallet. Særlig viktig var den britiske naturvitenskapsmannen Charles Darwins (1809–1882) lære om hvordan det enkelte individet påvirkes av arv. Darwin viste hvordan alt liv på jorda var i slekt med hverandre og hadde utviklet seg over millioner av år. At mennesket på denne måten var en del av naturen på linje med dyr, var en revolusjonerende og ny måte å forstå mennesket på. Vi sier gjerne at det naturalistiske menneskesynet er deterministisk. Det innebærer at menneskets liv i stor grad er styrt av arv og miljø, og at vi derfor har få muligheter til å bestemme over vår egen framtid. Dette preget også hvordan naturalistene beskrev mennesker. Det ble lagt vekt på at både dårlige moralske egenskaper og sykdommer gikk i arv gjennom generasjonene, og ofte førte dette til at det gikk svært dårlig med de litterære karakterene.

Kritikk av naturalismen tabubelagt: skamfullt, nærmest forbudt etikk: læren om det som er riktig og moralsk estetikk: læren om det som er vakkert

I samtiden ble naturalismen kritisert for å være både amoralsk og ekkel. Den framstilte tabubelagte områder av livet og samfunnet som man helst ikke ville vite av, og den gjorde det på en direkte måte. Denne kritikken kan knyttes til et helt prinsipielt spørsmål: Skal kunst og litteratur ha en etisk verdi, eller bare en estetisk? Naturalistene mente at de måtte gjøre publikum oppmerksom på all fattigdommen og elendigheten som de ellers lukket øynene for. De som kritiserte naturalismen, mente derimot at kunsten skulle være vakker og tilby et alternativ til virkelighetens hverdagsliv og sorger.

FIKK DU MED DEG DETTE? 1 Hva har realister og naturalister til felles? 2 Hva skiller de to retningene? 3 Forklar hvordan Charles Darwins lære fikk betydning for den naturalistiske litteraturen.


Litteratur og kultur 1850–1890

OPPSUMMERING

I siste halvdel av 1800-tallet hadde embetsmennene fortsatt stor makt, men det ­politiske systemet endret seg gradvis i en mer demokratisk retning. Mange av ­avisene vi kjenner i dag, ble til i dette tidsrommet.

Forfatterne var ofte engasjert i politikk og samfunnsliv og ønsket at litteraturen skulle ha betydning i samfunnet.

I Norden fikk den samfunnsengasjerte litteraturen et gjennombrudd med Georg Brandes’ tanker om at forfattere ikke skal dikte om verden slik den kunne ha vært, men slik den faktisk er, med sosiale problemer, undertrykkelse og urettferdighet.

Brandes’ tanker fikk betydning for det vi kaller realisme og naturalisme i litteraturen. Begge disse retningene hadde til felles at de tok samfunnsproblemer opp til debatt, og forfatterne brukte ulike teknikker for å gi oss en opplevelse av at det de skrev om, var sant.

Forfattere som Camilla Collett, Henrik Ibsen og Aleksander Kielland var særlig opptatt av å avsløre dobbeltmoralen i borgerskapet. Et eksempel på dette ser vi i Kiellands novelle «En god samvittighet», der en rik kvinne er mer opptatt av sin egen samvittighet enn av å hjelpe de fattige.

Et annet eksempel finner vi i En folkefiende av Ibsen, der en lege i en liten by avslører ubehagelige sannheter som vil føre til økonomiske tap for mange av byens borgere. Dette fører til at legen blir stemplet som en fiende av folket. Også i dag ser vi eksempler på at mennesker som varsler om kritikkverdige forhold, kan møte sterke negative reaksjoner fra mennesker med makt.

Forfattere som Amalie Skram og Christian Krohg ville skildre livet til de fattigste i samfunnet, eller mennesker som på andre måter falt utenfor «det gode selskapet». Et eksempel på dette er Amalie Skrams novelle «Karens jul», hvor ei ung jente blir overlatt til seg selv når hun blir gravid, noe som fører til at både hun og barnet fryser i hjel.

Også i dag kan det være vanskelig for unge å bli foreldre, særlig dersom om de er ­fattige eller har få trygge mennesker rundt seg. Maria Navarro Skarangers roman Emily forever fra 2021 tar opp dette.

53

1


54

MOMENT

OPPGAVER Mindre oppgaver 1 I Camilla Colletts roman Amtmannens døtre møter vi flere unge kvinner som blir ulykkelige fordi de ikke selv får velge hvem de skal gifte seg med. Hvilke årsaker kan det være til at folk blir kjærester eller gifter seg i dag? Vil du si at noen forhold baserer seg mest på fornuft, mens andre baserer seg mer på følelser? I hvilke forhold tror du man har størst sjanse for å bli lykkelig? 2 Les om Greta Thunberg på internett. Hvilke likheter og ulikheter er det ­mellom Thunberg og doktor Stockmann i Ibsens En folkefiende? Hvorfor kan folk med makt bli provosert av en ung miljøaktivist som Thunberg, tror du? 3 I ekteskapsromanene sine skildrer Amalie Skram hvordan det på 1800-­tallet var forventet at unge menn skulle ha seksuelle erfaringer før ekteskapet, mens jentene skulle være helt uerfarne. Hvordan er dette i ditt miljø i dag? Gjelder de samme normene for seksualitet uansett kjønn, eller er det forskjell på forventningene til jenter og gutter? 4 Studer bildet fra Geir Moen og David Mairowitz’ tegneserieversjon av Peer Gynt på side 24. a) I Ibsens Peer Gynt venter Solveig trofast på Peer. Hva forteller tegne­serie­ versjonen oss om hvordan ventetiden kan ha vært for Solveig? b) Camilla Collett var venn med Henrik Ibsen. I et brev kritiserte Collett måten Ibsen framstiller Solveig på. Ut fra det du har lært om Collett: Hva tror du kritikken gikk ut på? Større oppgaver 5 Les utdragene fra Henrik Ibsens skuespill En folkefiende og Edward S ­ nowdens kronikk «Løgn og sannhet i demokratiet» i tekstsamlingen. a) Hvordan kan vi bruke Snowdens begreper konspirasjonspraksis (en sann konspirasjon) og konspirasjonsteori (en falsk eller usann konspirasjon) for å forklare det som skjer i En folkefiende? b) Snowden hevder at konspirasjonsteorier av og til brukes for å dekke over konspirasjonspraksiser. På hvilken måte kan dette være relevant for handlingen i En folkefiende? c) Diskuter påstanden: Konspirasjonspraksiser er like farlige for samfunnet vårt som konspirasjonsteorier.


Kapittel 1: Litteratur og kultur 1850–1890

6 Finn romanen Emily forever på biblioteket og les hele eller deler av romanen. Snakk sammen om noen av spørsmålene nedenfor: •

Opplever dere at dette er en roman om samfunnsproblemer? Hvilke samfunns­problemer tar den i så fall opp?

Hva kan dere si om fortelleren og synsvinkelen i boka? Hvordan påvirker dette fortellingen om Emily?

Hva får dere vite om Emily ut fra hvordan hun forholder seg til de andre personene i boka?

Finner dere trekk i romanen som minner om det dere har lært om realisme og/eller naturalisme? Finner dere trekk som bryter med disse tradisjonene?

Hvis dere leser hele romanen: Hvordan tror dere det går videre med Emily? Hva får dere til å tenke som dere gjør?

Skriveoppgaver 7 Bruk det du har lært om realisme som kunstnerisk form (s. 47–51). Skriv en kort fortelling der du bruker det du har lært. Velg en av følgende titler: «­Kampen for tilværelsen», «På rektors kontor» eller «Den natta ingen sov». 8 Les novellen «Karens jul» av Amalie Skram og hele eller deler av Maria Navarro Skarangers roman Emily forever. Skriv en tekst der du sammenlikner de to tekstene. Det kan være nyttig å bruke tipslista på side 471.

Kilder til dette kapittelet Andersen, Per Thomas (2012). Norsk litteraturhistorie (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Beyer, Edvard (1975). Norges litteraturhistorie: Bind 3. Fra Ibsen til Garborg. [Oslo:] J. W. Cappelens forlag.​ Brandes, Georg (1966). Hovedstrømninger i det nittende Århundredes Litteratur. Bind I: Emigrantlitteraturen. København: Jespersen og Pios. digi.no (2020, 23. oktober). Snowden får permanent opphold i Russland. Hentet fra https://www.digi. no/artikler/edward-snowden-far-permanentopphold-i-russland/501440 Engelstad, Irene (2016, 11. april). Forrådt. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Forrådt Haarberg, Jon, Aarset, Hans Erik & Selboe, Tone (2007). Verdenslitteratur. Den vestlige tradisjonen. Oslo: Universitetsforlaget. Hertel, Hans (Red.) (2004) Det stadig moderne gennembrud. Georg Brandes og hans tid, set fra det 21. århundrede. København: Gyldendal. Hommerstad, Marthe (2015, 25. november). Valgsystemet fra 1814. Hentet fra https://www.

norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/1338valgsystemet-fra-1814.html Lothe, Jakob, Refsum, Christian & Solberg, Unni (1997). Litteraturvitenskapelig leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. Lønnå, Elisabeth (2021, 8. juli). Kvinnebevegelsens historie. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/kvinnebevegelsens_historie Ørjasæter, Kristin (2019, 3. juli). Amtmannens Døttre. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/ Camilla_Collett Ørjasæter, Kristin (2020, 23. juni). Camilla Collett. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/ Camilla_Collett Aaslestad, Petter (1998). Realisme – et operativt begrep? I A. Dvergsdal (Red.), Nye tilbakeblikk – artikler om litteraturhistoriske hovedbegreper. Oslo: LNU/Cappelen.

55

1



5

Å skrive essay 5

Når du har arbeidd med dette kapittelet, skal du kunne •

kjenne igjen essayistiske trekk i ein tekst

reflektere over innhaldet i ulike essay

skrive essay der du utforskar og reflekterer over tematikken i ulike tekstar

FØR DU LES Les «Øyne» av Karl Ove Knausgård i tekstsamlinga og diskuter: 1 Kva handlar teksten om? 2 Knausgård vekslar mellom å fortelje og å reflektere. Kvar i teksten skjer desse vekslingane? 3 Er denne teksten sakprosa eller skjønnlitteratur?

I Moment vg2 lærte du at essaysjangeren blei skapt av renessanseforfattaren ­Michel de Montaigne (1533–1592). Det finst riktignok eldre tekstar som liknar på det han skreiv, men Montaigne meinte sjølv at han skapte noko som var så originalt at det fortente ei heilt eiga sjangernemning. Han valde å kalle sjangeren «essay» basert på det franske verbet «essaier», som betyr «forsøke» eller «prøve». Kva slags tekstar skreiv Montaigne? Essaya hans er først og fremst tekstar som grublar og filosoferer over stort og smått. Men det er ikkje tunge tekstar med vanskelege faguttrykk og avansert argumentasjon. Dei liknar meir på dagbok­oppføringar eller brev, for Montaigne skriv i eg-form og bruker gjerne små historier om seg sjølv eller andre for å forklare eller utdjupe tankane sine. I tillegg flettar han inn mange sitat frå andre forfattarar, særleg når han synest dei formulerer seg betre enn han gjer. ← Bildet The Best is Yet to Come (2021) er laget av fotograf Erlend Mikael Sæverud.


118

MOMENT

Det er stor variasjon i temaa Montaigne behandlar. Han skriv om alt frå alvorlege ting, som døden, sanninga og tida, til kvardagslege ting, som søvn, bøker og tommelfingrar. Ingenting er for stort eller for lite. Montaigne skriv ikkje først og fremst for å imponere andre, men for å bli betre kjent med seg sjølv. Essaya til Montaigne blei raskt svært populære, og dei har inspirert mange andre forfattarar. Ein av dei var engelskmannen Francis Bacon (1561–1626), som også gav ut tekstar som han kalla essay. Bacon reflekterer også over stort og smått, men tekstane hans er mindre personlege enn tekstane til Montaigne. Han skriv blant anna lite om eigne erfaringar, og han bruker aldri eg-form. Sjølv om Bacon var inspirert av Montaigne, er det likevel vanleg å seie at essaysjangeren blei grunnlagt av dei begge, men at dei skapte to forskjellige tradisjonar. Tradisjonen etter Montaigne blir kalla «personleg essay», mens tradisjonen etter Bacon blir kalla «sakessay» eller «formalt essay». Dette er ein av grunnane til at ordet «essay» har ei litt anna betydning på engelsk enn på norsk. Når vi bruker ordet «essay» i dette kapittelet, meiner vi først og fremst det personlege essayet. Viss du samanliknar essaya til Montaigne med eit moderne essay, ser du fort at sjangeren har forandra seg ein god del. Moderne essay kan framleis handle om nesten kva som helst, og dagens essayistar bruker også eigne erfaringar som utgangspunkt for refleksjon. Men i motsetning til tekstane til Montaigne handlar mange moderne essay om kunst og litteratur. Denne utviklinga begynte da dei første tidsskrifta dukka opp på 1700-talet. Det personlege essayet blei tidleg populært fordi det gav kritikarar moglegheit til å bruke eigne kunsterfaringar og leseopplevingar når dei reflekterte over kunst og litteratur generelt.

Kva er eit essay?

kunstferdig språk: ­g jennomtenkt språk, ofte med mange ­litterære verkemiddel

Det finst fleire moglege definisjonar på essay, men den typen essay vi skriv i norskfaget, vil vi definere slik: Essay er sakprosa med assosierande struktur, eit kunstferdig utforma språk og innhald som vekslar mellom erfaring, kunnskap og refleksjon. Essay har altså 1) ein særeigen struktur, 2) ein bestemt type språkbruk og 3) ein viss type innhald. La oss begynne med å sjå nærmare på innhaldet.

Innhald Eit essay startar ofte med at forfattaren fortel om ei personleg erfaring, for eksempel om noko han eller ho har opplevd, lese eller sett. Erfaringa blir brukt som springbrett til å reflektere. Dette ser ein tydeleg i Knausgård sitt essay «Øyne»:


Kapittel 5: Å skrive essay

Knausgård startar med å fortelje om ein gong han var på dyrehagebesøk i Berlin med familien. I dyrehagen ser dei forskjellige dyr, og Knausgård blir særleg fascinert av nokre store rovfiskar som liknar primitive urtidsskapningar. Når dei blir mata, oppdagar han dessutan til si overrasking at dei er nesten blinde. Så endrar teksten karakter, for opplevinga med urfiskane utløyser nemleg ei rekke tankar hos Knausgård: Kvifor har desse fiskane så dårleg syn? Er dei degenererte, eller har utviklinga av synssansen deira stoppa opp på eit tidleg stadium i evolusjonen? Kva for nytte har levande vesen av synssansen? Kvifor er det slik at fiskeauge verkar tomme, mens auga til kattar og hundar utstråler ein personlegdom? Kva er det eigentleg ein ser når ein møter blikket til eit dyr eller eit anna menneske? Kva er det auge stråler ut? Teksten starta som ei forteljing om ein tur i dyrehagen og endar opp som ein refleksjon over auge og synssans. Som du ser, går forteljing og refleksjon hand i hand. Forteljinga er starthjelp for refleksjonane. Men forteljinga fungerer ikkje berre som introduksjon til refleksjon. Det er jo gjerne gjennom levande og ­engasjerande forteljing at essayistane begeistrar lesarane og trekker dei inn i teksten. Når essayistane fortel, kan dei bruke alle slags skjønnlitterære verkemiddel og forteljeteknikkar, som skildringar, dialogar eller tankereferat. I «Øyne»

119

5


120

lærd: kunnskapsrik

MOMENT

bruker Knausgård god plass på å skildre korleis fiskane beveger seg, og korleis dei liknar på eirgrøne bronsestatuar frå barokken. Eit essay er altså ein slags mellomting mellom skjønnlitteratur og sakprosa. Ein kan kanskje seie at essayet nærmar seg skjønnlitteratur når det er forteljande, og sakprosa når det er ­reflekterande. Essayet har tradisjonelt blitt oppfatta som ein «lærd» sjanger. Forfattarane flettar gjerne inn faktakunnskap for å vise fram kunnskapen sin og for å informere lesarane. Essayistar bruker dessutan ofte kunnskap frå mange forskjellige fagområde og leitar særleg etter overraskande likskapar og samanhengar. I teksten til Knausgård ser vi at han både har kunnskap om kunsthistorie (barokk­ statuar) og biologi (evolusjon). Essay er altså ofte ein tverrfagleg sjanger.

Form Mange essay har tilsynelatande ein uklar struktur, noko som blir særleg tydeleg når ein samanliknar essay og fagartiklar. For det første har ikkje essay ei avgrensa innleiing med problemstilling, formulering av formålet med teksten eller beskriving av gangen vidare. Overgangen mellom innleiinga og hovuddelen kan også vere ganske glidande. Essay har heller ingen overordna argumenterande struktur der alle momenta leier fram mot ein konklusjon. Essay er snarare ein mosaikk av forteljing, kunnskap og refleksjon der alt heng meir eller mindre laust saman med hovudtemaet. Essay manglar dessutan konklusjon og oppsummering, og ein del essay har til og med ganske brå og ufullstendig slutt. Det vanlegaste er likevel ei eller anna form for avrunding, for eksempel i form av ein sirkelkomposisjon eller ei oppsummering. Rammeforteljing

assosiasjon: ein tanke som blir utløyst av ein annan tanke på grunn av ein likskap eller felles­nemnar

I Moment vg1 lærte du å gjere fagtekstar oversiktlege ved å dele inn teksten i avsnitt som legg vekt på eitt poeng eller éin idé. Du lærte også å skape samanheng i teksten ved å passe på at nye avsnitt utdjupar eller problematiserer innhaldet i det førre avsnittet. Avsnitta er altså bundne saman i ein logisk struktur. Dette er også generelt gode råd når ein skriv essay, men i essay kan avsnitta også vere bundne saman gjennom assosiasjon. Det betyr at eit nytt avsnitt ikkje nødvendigvis er ei logisk fortsetting av det førre avsnittet, men kan vere ei avsporing som følge av eit innfall («dette minner meg forresten om …»). Slike avsporingar er ikkje berre tillatne i essay, men ønskelege, for hensikta med essay er jo å prøve ut tankar og forfølge idear. Men da er det viktig å passe på at teksten ikkje blir usamanhengande. For å skape heilskap og samanheng kan essayisten bruke ei rammeforteljing, det vil seie ei samanhengande forteljing som blir brukt til å feste refleksjonar,


Kapittel 5: Å skrive essay

121

5

Mosaikk frå romerske ruinar i byen Sbeitla i Tunisia.

erfaringar og kunnskap på. Rammeforteljinga blir ein slags raud tråd i essayet. Eit eksempel på dette finn vi i elevteksten «Fasader», som du kan lese i tekstsamlinga. Her bruker forfattaren ein gåtur gjennom gatene i Oslo som ei rammeforteljing. Eit anna eksempel er Marit Eikemo sitt essay «Norway in a Nutshell», som du kan lese på nettstaden. Her er rammeforteljinga ei vandring i Harastølen sanatorium, eit gammalt, nedlagt sjukehus som fungerte som asylmottak for bosniske krigsflyktningar i 1990-åra, men som har stått tomt og forfalle sidan asylmottaket stengde. Essayet opnar med at Eikemo fortel om turen til Harastølen og skildrar korleis ho begynner å vandre rundt i den forfalne bygningen. Mens ho går omkring, får ho stadig auge på gjenstandar som utløyser tankar: eit øydelagt kjøkken får henne til å tenke på krigsflyktningane sitt opprør mot uverdige forhold, nokre døde fuglar minner henne om ein gammal skrekkfilm, og bilde på ein soveromsvegg utløyser undring over kven som budde i akkurat dette rommet. Undervegs flettar ho også inn opplysningar om kva som skjedde med dei bosniske krigsflyktningane. Heile vegen vekslar ho mellom å fortelje om vandringa, tankane som oppstår undervegs, og informasjon om det som har føregått i sanatoriet. Sjølv om innhaldet er variert, blir det heile halde godt saman av rammeforteljinga. Rammeforteljingar handlar ofte om å vere i ein slags bevegelse, for eksempel ei byvandring, eit museumsbesøk eller ei reise. Men essayisten kan også bruke ei oppleving eller ei hending som rammeforteljing. Da blir essayet nesten som ein dagdraum der bevisstheita til essayisten stadig glir fram og tilbake mellom opplevinga og forskjellige tankar.


122

MOMENT

Sjølv om rammeforteljing er ein effektiv teknikk for å skape ein heilskapleg tekst av ulike delar, et det viktig å hugse at dette berre er eitt av mange moglege grep for å strukturere eit essay. Andre moglegheiter er for eksempel sirkelkomposisjon, det å binde saman fleire liknande erfaringar eller å gjenta eit motiv på ulike måtar. Essaysjangeren gir deg store moglegheiter til å eksperimentere med form.

Språk Essaysjangeren har alltid hatt som ideal å vere leiken og vise språkleg eleganse. Essayet gir derfor større moglegheiter til å eksperimentere med språk enn andre fagtekstar. I eit essay kan du bruke alle verkemiddel du kjenner frå litteraturen, som metaforar, symbol, kontrastar, gjentakingar, allusjonar, overdriving, underdriving og ironi. Metaforar

I Moment 1 lærte du at metaforar blir laga ved å stille saman to ord slik at det oppstår ei slags samanlikning, og slik at eigenskapane til det eine ordet blir overførte på det andre. Faktisk liknar det som skjer i ein metafor, på det som skjer når ein vaskar ei kvit T-skjorte saman med ein raud sokk: T-skjorta blir rosa (påverknad) av raudfargen til sokken (eigenskap). Den vanlegaste forma for metafor har forma A = B («du er ein gris»). Men det finst også mange andre moglegheiter, og her følger ei lita oversikt. Orda som er markerte med raudt, blir påverka. Legg elles merke til at det ordet som blir påverka, ikkje alltid står framfor ordet som påverkar.

Metaforar som består av eit substantiv og eit verb, er ofte besjelingar eller personifikasjonar.

A = B:

«Ho er ein skikkeleg reddhare», «... som den grisen han er»

Samansett substantiv: «rosemunn», «dritjobb», «saganatt», «diktarhøvding» Substantiv og verb:

«himmelen smiler», «trea kviskrar», «tida flyr»

Substantiv og adjektiv: «eit steinhardt hjarte», «eit frose sinn», «eit boblande humør»

Det finst mange gode grunnar til å bruke metaforar. Dei gjer det mogleg å seie mykje med få ord, dessutan er metaforar nyttige for å forklare noko (eit eksempel er jo korleis vi nettopp samanlikna metaforar med klesvask). Metaforar gjer også språket «visuelt», dei gir oss indre bilde, noko som er grunnen til at metaforar også blir kalla «språkbilde». Når vi overfører eigenskapar frå eit ord til eit anna, kan det ofte gi det vi beskriv, ei utvida betydning. Dersom vi kallar ein forfattar ein «diktarhøvding», gir vi han fleire eigenskapar enn berre å kunne skrive: Han står fram som ein mektig person som har, eller bør ha, ei viktig


Kapittel 5: Å skrive essay

123

rolle i samfunnet vårt. Slik kan metaforar få oss til å sjå på eit fenomen på ein ny måte eller å stille spørsmål ved korleis vi til vanleg ser på verda. Er forfattarar mektige som høvdingar? Burde dei vere det? God bruk av metaforar kan altså gjere ein tekst meir forståeleg, levande eller tankevekkande. Kontrastar

I bilde blir kontrastar gjerne brukte til å framheve eigenskapane ved ein gjenstand: Dersom gjenstanden står ved sida av noko mykje større eller mindre, blir ein meir oppmerksam på størrelsen. Fargen til ein gjenstand blir enda tydelegare dersom han står framfor ein bakgrunn i kontrasterande farge (for eksempel ein oransje gjenstand mot blå bakgrunn). På same måte kan ein framheve element i ein tekst gjennom bruk av kontrastar som gammalt/nytt, stort/lite, vakkert/hesleg. I «Øyne» står fiskeauga som ein tydeleg kontrast til auga til menneska, som kanskje er det Knausgård ønsker å seie noko om. I «Norway in a Nutshell» blir det triste tilværet til flyktningane enda grellare når det blir kontrastert mot idyllisk framstilling av vestlandsnatur frå ein reklamebrosjyre. Språklege kontrastar kan også brukast til å framheve viktige poeng. Ei kort setning som står heilt aleine i ein tekst som elles består av lengre setningar eller avsnitt, kan få lesaren til å stoppe opp og tenke seg litt ekstra om.

Kintsugi er ein japansk teknikk der ein reparerer noko som er øydelagd, med kostbart og synleg lim. Kan du tenke deg noko du kan bruke kintsugi-teknikken som ein metafor for?

5


124

MOMENT

Gjentakingar

Gjentaking kan skape mange slags effektar, og både ord, setningar, argument og motiv kan gjentakast. Repetisjonar av ord kan gi teksten eit musikalsk og rytmisk preg, som gjentakinga av formuleringa «de som» i dette eksempelet frå «Øyne»:

Synet tilhører det primitive, det alle levende skapninger nå har del i, bortsett fra de som ikke trenger det, de som lever i absolutt mørke, og de som lever i absolutt ubevegelighet, som planter og trær.

Eller som gjentakinga av ordet «haust» i «Norway in a nutshell»:

Det var haust den gongen — og det er haust no. Det er haust, har eg sagt, haust og regn og skodde. Det er alltid regn og skodde om hausten på Vestlandet.

Gjentaking av formuleringar eller sitat kan dessutan understreke viktige poeng eller skape form. Dersom du vil understreke at ein tekst har tre hovuddelar eller tre viktige eksempel, kan du gi teksten form ved å innleie dei tre delane på same måte. Variasjon i lengde

For å skape god rytme i teksten er variasjon viktig, og ein kan variere lengda på både setningar og avsnitt.

Skriv musikk! Denne setningen har fem ord. Her er fem ord til. Fem-ords setninger er bra. Men mange samtidig er kjedelig. Hør etter hva som skjer. Teksten blir ganske enkelt kjedelig. Lyden blir forutsigbar og søvndyssende. Som en plate med hakk. Ørene våre krever litt variasjon.


Kapittel 5: Å skrive essay

125

Så hør her. Når jeg varierer lengden på setningene, lager jeg musikk. Musikk. Skriften synger. Den har en behagelig rytme, et tonefall, en harmoni. Jeg bruker korte setninger. Og jeg bruker setninger med middels lengde. Og noen ganger, når jeg er trygg på at leseren er uthvilt, tar jeg ham med på en setning av betydelig lengde, en setning som brenner med energi og bygger seg med en fremdrift av et crescendo, en trommevirvel, et symbalkrasj – lyder som sier hør på dette, det er viktig! Så bruk en kombinasjon av korte, middels og lange setninger. Lag en lyd som behager leserens øre. Skriv ikke bare ord. Skriv musikk. Gary Provost: 100 Ways to Improve Your Writing (Berkeley / Penguin, 1972) (s. 58). ­Omsett av Jostein Saxegaard.

Heller originalt innhald enn stilig språk

Språkleg stil og kreativitet er viktig når ein skriv essay. Men innhald er likevel viktigare enn stil. Essay er først og fremst ein reflekterande sjanger, og da den norske forfattaren Agnes Ravatn blei intervjua om kva eit godt essay er, svarte ho at eit essay heller bør innehalde «originale observasjonar enn originale seiemåtar». Vidare sa ho:

Lesaren må få vite noko nytt – aller helst om seg sjølv (samstundes som essayisten forsøker å finne ut noko nytt om seg sjølv), eller ein må få vite noko ein visste frå før, på ein ny måte. Har ikkje Anders Johansen sagt at å skrive essay er å tenke seg om skriftleg? Det er ein grei definisjon på verdas mest diffuse sjanger. «Hva er et godt essay?», Vinduet nr. 1, 2009, s. 88.

5


126

MOMENT

KURS

Tips til deg som skal skrive essay Les essay. Før du går i gang med å skrive, er det lurt å ha lese nokre essay sjølv. Du finn fleire essay i denne boka, men spør også gjerne læraren din om tips. Når du les som førebuing til eiga skriving, bør du vere særleg oppmerksam på korleis essayet vekslar mellom erfaring, kunnskap og refleksjon og bind det heile saman: Korleis er overgangane? Blir det brukt rammeforteljing eller andre grep for å gi teksten form? Legg også merke til språklege verkemiddel i teksten. Finn du for eksempel metaforar, gjentakingar og kontrastar? Merk deg kva du liker, og la deg inspirere! Lag tankekart. Assosiasjonar er viktige både for forma og innhaldet i essayet, og eit tankekart kan hjelpe deg både med å finne idear til innhald og å sjå samanhengar. Prøv å «opne opp» temaet ditt mest mogleg allereie frå starten av. Det er betre å ha for mange enn for få idear!

fragment: brotstykke, mindre del av eit arbeid

Samle stoff. På Montaigne si tid var det vanleg å ha ei eiga notatbok der ein samla gode sitat, argument, tankar om det ein las og andre idear – ei slags intellektuell «scrap book». Lag deg eit dokument, ein «materialbank», der du samlar interessante ting du kjem over når du les. Hugs å skrive ned kvar du fann materialet, og skriv gjerne ein kommentar om kvifor dette er interessant. Ein materialbank kan også gjerne innehalde tekstfragment du har skrive sjølv: refleksjonar, observasjonar, erfaringar og idéar. Finn relevant erfaring. Tenk gjennom kva for opplevingar og erfaringar du har som kan vere relevante for temaet ditt. Hugs at leseopplevingar også er erfaring! Viss du skal skrive eit essay med tittel «Om det framande», kan du skrive ein liten tekst om ein gong du følte deg framand, eller om kva for følelsar du får av ein songtekst som handlar om det å vere framand. Skriv gjerne ned fleire erfaringar. Kanskje kan du bruke ei av skissene som innleiing eller rammeforteljing? Still spørsmål. Tenk gjennom kva du vil reflektere over, og forsøk å formulere det som fire–fem spørsmål. Legg litt arbeid i dette, for gode spørsmål inviterer til gode svar. Spørsmåla kan du enten legge inn i materialbanken og trekke inn når du skriv, eller du kan bruke dei som utgangspunkt for presskriving. Presskriving går ut på å svare på spørsmål skriftleg under tidspress. Bruk tre– fire minutt per spørsmål (bruk stoppeklokke!). Ikkje bry deg om rettskriving


Å skrive essay

127

5

eller teiknsetting. Det er berre éin regel: Skriv alltid setningar (berre stikkord er ikkje lov!). Presskriving handlar nemleg om å skrive heilt fritt utan å sensurere seg sjølv, og derfor er det viktigaste å la fingrane gå. Det er faktisk ikkje så viktig om du svarer heilt på spørsmåla, heller. Poenget er å gå dit tankane og fingrane dine leier deg. Presskriving er fint fordi det ofte skaper ein snøballeffekt: Plutseleg, mens du skriv, dukkar det opp tankar og kunnskapar du ikkje eingong visste du hadde (dette er faktisk eit velkjent fenomen blant forfattarar). Men presskriving kan også gjere det lettare å komme i gang med skriveprosessen. For dersom du allereie har ein del småtekstar, kan du rett og slett starte med å lime dei inn i eit dokument, stokke rundt på dei eller flette dei inn i ei rammeforteljing, utvide dei og lage gode overgangar. Og dermed er du i gang. Lag ei rammeforteljing. Planlegg kvar du skal bevege deg, kva for gjenstandar du ser, og kva for refleksjonar dette utløyser. Men pass på at du ikkje markerer alle overgangar mellom rammeforteljing og refleksjon med: «Dette fekk meg til å tenke på …» Da blir essayet lite variert. Varier perspektivet. Montaigne stilte spørsmål ved det meste, også ting ein tar for gitt: «Når eg leiker med katten, kan eg da vere sikker på at det ikkje er han som leiker med meg?» skriv han i essayet «Forsvarstale for Raymond Sebond». Faktisk pleidde han å øve på å forsvare det motsette standpunktet av det han


128

MOMENT

sjølv eigentleg meinte, for å bli betre til å sjå ei sak frå fleire sider. Så gjer som Montaigne: Når du har skrive ut eit argument, kan du forsøke å argumentere for det motsette på ein overbevisande måte. Hald på tanken. Eit essay inneheld mange tankar av forskjellige lengde, frå korte, innskotne kommentarar til lange tankerekker over fleire avsnitt. Det er særleg dei lange tankerekkene som gjer at ein kjem i djupna på eit tema. Men å lage slike resonnement kan vere vanskeleg. Eit godt råd er å ikkje sleppe ein tanke for tidleg. Tenk deg at resonnementet er ei kjede som stadig kan forlengast med fleire ledd. Ein refleksjon startar gjerne med eit spørsmål eller ein påstand som blir grunngitt (… fordi). Men ikkje gi deg her! For grunngivinga kan alltid utvidast (… dessutan) eller problematiserast (… men), utfordrast (… på den andre sida) eller samanliknast (… noko som liknar på) og så vidare. Tenk dialog. Å skrive essay er å føre ein slags dialog med seg sjølv. For å trene på dette kan du skrive eit argument ut som ei replikkveksling (ein dialog) mellom to personar, altså som eit skodespel. Start med å la den første personen stille eit spørsmål som den andre svarer på, og la samtalen utvikle seg derfrå. Men ein god samtale består ikkje berre av spørsmål og svar – da blir det fort meir eit forhøyr enn ein samtale. I gode samtalar førekjem også for eksempel anerkjenning («Ja, det er eg heilt einig i, fordi ...»), avvising («Nei, det kan jo ikkje stemme fordi …»), oppklaring («Det skjønte eg ikkje heilt. Meiner du at …?»), utdjuping («Det eg eigentleg meinte, var …»), forklaring med eksempel («Det kan ein for eksempel tydeleg sjå når ...»), utfordring («Det er jo eit bra poeng, men korleis tenker du at …?») eller assosiasjon («Det du sa, minner meg forresten om ...»). Når dialogen er ferdig, kan du kan fjerne «rollene» og justere replikkane slik at det blir ein monolog, ein samtale med deg sjølv. Fordelen med å skrive slik er at du gir lesaren tydeleg innblikk i korleis tanken din blir utvikla. Ver undrande og open. Å skrive essay handlar om å undersøke og utforske, om å «prøve ut» idear. Derfor bør stilen ikkje vere for skråsikker. Samtidig skal du ikkje vere redd for å meine noko eller vise kva du meiner. Kunsten er å finne ein gyllen middelveg. Så unngå bastante formuleringar som: «Derfor kan vi konkludere med …» eller: «Ut frå dette kan vi sjå at …» Bruk heller ei undrande tilnærming som: «Ein kan kanskje seie at ...» eller: «Er det ikkje også slik at …?»


Å skrive essay

Retoriske spørsmål er eit godt grep for å gjere stilen meir open og imøtekommande. Men det kan også gi teksten eit litt «masete» og overflatisk preg, sidan det er meir uforpliktande å stille spørsmål enn å svare på dei. Så bruk dei med måte. Lag ei god overskrift. Tradisjonelt har essay ofte titlar som «Om lukter», «Om bøker» eller «Om einsemd». Både Montaigne og Bacon brukte slike «Om»-titlar, og mange essayistar bruker dette framleis for å vise at dei høyrer til ein del av ein essaytradisjon. Det er nyttig å ha ein slik arbeidstittel for ikkje å miste fokus på kva du eigentleg undersøker. Men du kan gjerne lage ein meir kreativ tittel for å pirre interessa til lesaren. Her er nokre forslag: 1 Bruk eit kjent sitat eller delar av det (for eksempel «Den som søv, syndar ikkje»). 2 Bruk eit symbol eller eit ord som kan tolkast på ulike måtar (for eksempel «Fasadar»). 3 Leik med enderim og allitterasjonar (for eksempel «Norway in a Nutshell»). 4 Bruk ein songtittel eller ei verselinje frå ein song (for eksempel «Mitt lille land»). Bruk tekstar. Å skrive essay er på ein måte å tenke med hjelp av tekstar, enten som startpunkt for undring og refleksjon («Kva for tankar får eg av denne teksten?»), eller som eksempel for å illustrere poeng («Dette er akkurat det same som skjer i ei bok eg har lese ...»). Til dette kan du både bruke tekstar du har lese på skolen og i fritida. Det beste er å bruke begge delar. Og klarer du å finne forbindelsar mellom dei – både forskjellar og likskapar – viser du at du kan tenke sjølvstendig. På eksamen har essayoppgåver alltid krav om å bruke tekstvedlegga som høyrer til oppgåva. Men det er ikkje krav til korleis du skal bruke dei. Du kan for eksempel – sitere frå tekstvedlegget, enten direkte eller omskrive med eigne ord – bruke idear eller motiv frå tekstvedlegget – drøfte argument i tekstvedlegget – etterlikne forma til tekstvedlegget – parodiere tekstvedlegget – særleg viss teksten er kjent Her set berre kreativiteten grenser. Det viktigaste er at det er synleg for lesaren at du har nytta tekstvedlegga, og at du viser korleis tekstane er relevante for deg. Bruk sitat. Essayistar bruker gjerne sitat for å vise at dei har lese mykje og er kunnskapsrike, slik at dei kan verke truverdige og overbevise lesaren. Men mange bruker også sitat for å uttrykke det dei vil seie, på ein meir slagkraftig måte.

129

retorisk spørsmål: spørsmål der svaret er opplagt, men som blir brukt for å understreke eit poeng. ­

5


130

MOMENT

Husfasader i Trondheim.

Du kan flette inn sitat på mange forskjellige måtar. Du kan bruke direkte sitat. Da gir du att ordrett det ein annan har sagt, og set hermeteikn rundt sitatet, slik som dette: «Som det står i dei ti boda: “Du skal ikkje bryta ekteskapet”, og du skal heller ikkje “trå etter kona til nesten din”». Ein annan måte å sitere på, er å gi att det ein annan har sagt, men ikkje ordrett. Dette kallar vi å sitere indirekte. Då skal du ikkje ha hermeteikn rundt sitatet: «I dei ti boda står det at du ikkje skal bryte ekteskapet, men ikkje berre det: Du skal heller ikkje lengte etter eller ha lyst på ein annan sin ektefelle». Når du siterer frå ein tekst, bør du oppgi kjelda i parentes, slik du har lært å gjere i artiklar. Eit anna grep er allusjonar, ein type «skjulte» sitat eller tilvising til ein annan tekst eller hending. I boka Jeg lever et liv som ligner deres (sjå side 438) skriv Jan Grue: «Jeg har en kone, et barn? Jeg tenker, jeg føler? Jeg blør når jeg blir stukket?» Dette er ein allusjon til en kjent monolog i skodespelet Kjøpmannen i Venedig av W ­ illiam Shakespeare. Når Marit Eikemo skriv: «Dette er eit lite stykke humanitært Norge», alluderer det til slagordet for Freia Melkesjokolade («Et lite stykke Norge»). For å lykkast med allusjonar er det viktig at lesaren kjenner teksten du alluderer til, slik at ho forstår referansen. Finn gode formuleringar. Formuleringar som er særleg tankevekkande og godt formulerte, blir kalla «aforismar». For å få ein god idé om kva dette er, kan du bla i eit sitatleksikon, for eksempel Den store sitatboken eller All verdens


Å skrive essay

131

­sitater, som begge er gratis tilgjengelege på nb.no. Essayistar bruker gjerne andre sine ­aforismar, men forsøker gjerne å lage «sitatvennlege» formuleringar sjølv. ­Aforismar kan førekomme kvar som helst i teksten, men dukkar ofte opp som ei slagkraftig avslutning på ei lengre tankerekke. Bruk språklege verkemiddel. På side 122–124 kan du lese om korleis essayistar bruker språklege verkemiddel som metaforar, kontrastar og gjentakingar, og korleis dei varierer lengda på setningane for å skape rytme i språket. Dette er tips du også kan bruke for å skrive ein engasjerande og tankevekkande tekst. Tenk tverrfagleg. Sjølv om du først og fremst skriv personlege essay i norskfaget, er det smart å gjere det til ein vane å tenke etter om du kan trekke inn kunnskap frå andre fag. Å skrive essay gir deg gode moglegheiter til å bruke det du har lært i alle fag. Rediger teksten. Ifølge klassisk retorikk finst det fire grep for å redigere ein tekst – dei såkalla «endringskategoriane»: ein kan enten legge til, ta bort, byte ut eller byte om på noko. Tenk over følgande når du redigerer: – Setningar: Blir setninga betre viss du legg til eller tar bort nokre ord? Blir ho tydelegare eller meir velklingande om du byter ut nokre ord med meir treffande synonym, eller stokkar om på rekkefølga? – Avsnitt: Blir avsnittet betre dersom du legg til eller fjernar nokre setningar? Bør du flytte rundt på eller formulere noko i avsnittet på nytt? – Heile teksten: Har du behandla temaet grundig nok? Blir teksten betre viss du legg til eller fjernar nokre avsnitt? Bør du skrive noko på ein annan måte eller flytte rundt på momenta i teksten? Før kjelder. Montaigne førte ikkje kjelder i essaya sine, men i dag oppgir essayistar alltid kjelder. Dei fleste moderne essay bruker ikkje parentesreferansar undervegs, men fotnotar og ei kjeldeliste til slutt. I skolesamanheng, særleg på eksamen, er det likevel best å føre kjelder slik du har lært, for å vise at du har eit bevisst forhold til kjeldebruk, og at du beherskar kjeldeføring.

5


132

MOMENT

OPPGÅVER Mindre oppgåver 1 Ei rammeforteljing bør passe til temaet i essayet. Om du for eksempel skriv eit essay med tittelen «Om tru og tvil», kan det passe med ei rammeforteljing om vandring i ein katedral eller ein moské. Kva kan vere ei passande rammeforteljing for eit essay om desse temaa? a) skam og ære b) ytringsfridom c) grenser d) teknologi og natur e) fasadar f) det framande Større oppgåver 2 Ta ein kopi av elevteksten «Om fasader» av Markus Midtlien Sigurdsen. a) Marker med farga penn der det er ei rammeforteljing. b) Skriv eit stikkord i margen for innhaldet til kvart avsnitt. Gå deretter gjennom teksten avsnitt for avsnitt og undersøk korleis avsnittet heng saman med avsnittet før. Er dei bundne saman gjennom logikk (utdjuping, innvending) eller assosiasjon? c) Kva for kontrastar kan du finne i essayet? d) Lag ei liste over ulike typar fasadar som blir nemnde i essayet. e) Fasade er eit ord med fleire betydningar. Tenk deg at du skulle skrive essayet «Om grenser». Kva for ulike betydningar kan dette ordet ha? Kva for assosiasjonar får du av ordet? 3 Ta ein kopi av essayet «Øyne» av Karl Ove Knausgård. a) Bruk pennar i forskjellige fargar og gå over teksten: Marker forteljing med éin farge, observasjonar med ein annan og refleksjon med ein tredje farge. b) Strek under spørsmåla i teksten. Kva for nokre av desse opplever du som retoriske spørsmål, og kva for nokre er spørsmål som ikkje har noko klart svar? c) Kva opplever du at dette essayet vil ha deg til å tenke over? d) Tenk deg essay med titlane «Hender», «Øyre» eller «Kneskåler». Kva for nokre spørsmål kunne desse essaya utforske?


Kapittel 5: Å skrive essay

133

Skriveoppgåver 4 Skriv eit essay der du reflekterer over i kva grad pengar og andre materielle gode er med på å bestemme korleis liva våre blir. Hent eksempel, idear eller sitat frå minst to tekstar i tekstsamlinga, for eksempel: •

Alexander Kielland: «En god samvittighet» (novelle, 1880)

Oskar Braathen: «Mens hjula står» (novelle, 1916)

Rudolf Nilsen: «Nr. 13» (dikt, 1926)

Cora Sandel: «Kunsten å myrde» (novelle, 1935)

Alf Prøysen «Jørgen Hattemaker» (vise, 1967)

Jan Grue: Jeg lever et liv som likner deres (utdrag fra essayistisk bok, 2018)

Mímir Kristjánsson: Mamma er trygda (utdrag frå essayistisk bok, 2019)

5 Skriv eit essay om kjærleik. Du bestemmer sjølv innfallsvinkel. Hent eksempel, idear eller sitat frå minst to tekstar i tekstsamlinga, for eksempel: •

Henrik Ibsen: Peer Gynt (utdrag frå skodespel, 1867)

Arne Garborg: «Elsk» (utdrag frå dikt, 1895)

Knut Hamsun: «Livets røst» (novelle, 1903)

Karin Boye «Ja visst gör det ont» (dikt, 1935)

Agnar Mykle: «Apollon og Jahve» (novelle, 1948)

Olav H. Hauge: «Du var vinden» (dikt, 1966)

Kari Anne Bye: «Stropp» (dikt, 2021)

Vel gjerne eit sitat frå ein av tekstane som overskrift.

Kjelder til dette kapittelet Bacon, Francis (2008). The Major Works. Oxford: Oxford University Press. Bech-Karlsen, Jo (2003). Gode fagtekster. Essay­ skriving for begynnere. Oslo: Universitetsforlaget. Claudi, Mads Breckan (2010). Sakprosa. I Litterære grunn­begreper. Oslo: Fagbokforlaget. Eikemo, Marit (2015). Samtidsruinar. Oslo: Samlaget. Knausgård, Karl Ove (2014). Sjelens Amerika. Oslo: Oktober.

Melberg, Arne (Red.). (2013). Essayet. Oslo: Universitets­forlaget. Montaigne, Michel de (2013). Essays. (B. Vibe, Omset.) Oslo: Achehoug. Saxegaard, Jostein (2019). Essay i klasserommet. Norsklæreren(3), ss. 40–47. Vinduet. (2009). Hva er et godt essay? Vinduet(1), ss. 86–93.

5


468

MOMENT

Tipslister til ulike sjangre Tolking av noveller og andre episke tekstar Innleiing: tekstpresentasjon

I innleiinga bør du alltid presentere teksten du skal skrive om. Oppgi tittel, forfattar, sjanger og når og kvar teksten stod på trykk. Sei gjerne noko om kva epoke teksten høyrer til, eller kva som er konteksten til teksten. Det er særleg viktig dersom han er kopla til ei spesiell hending. Presenter gjerne kort kva konflikten går ut på, eller antyd kva for viktige tema teksten tar opp. Hovuddel: analyse og tolking

Her bør du velje ut dei punkta som passar best for oppgåva og tolkinga di. Du skal ikkje ha med alt! Punktet om tematikk bør likevel alltid vere med. Dersom du har dårleg tid, bør du skrive dette tidleg og heller redigere det før du leverer inn. • Handling og konflikt: Kva for nokre konfliktar finn du i teksten? Er det indre eller ytre konfliktar? Korleis utviklar handlinga seg? Gi eit kort handlings­ referat dersom det vil hjelpe lesaren vidare. • Tittel og byrjing: Korleis forstår du tittelen på teksten? Korleis begynner teks­ ten? Kjem vi rett inn i handlinga (in medias res), eller startar teksten med å introdusere miljøet eller personane? Kva effekt har byrjinga? • Forteljar og synsvinkel: Har teksten autoral eller personal forteljar? Er synsvinkelen ekstern eller intern? Dersom han er intern: Ligg synsvinkelen hos same person gjennom heile forteljinga, eller vekslar han? Korleis påverkar forteljaren og synsvinkelen det vi får vite – og ikkje vite? • Personskildring: Kva får du vite om dei litterære personane i teksten, og korleis får du vite dette? Beskriv forteljaren personane, beskriv dei seg sjølv, eller må vi tolke kva dei tenker og føler gjennom det dei seier og gjer? Blir personane framstilte som enkle typar eller samansette individ? Kva effekt har dette? • Miljøskildring: Kvar føregår handlinga, og korleis er det fysiske og sosiale miljøet framstilt? Er miljøet viktig for handlinga? Er måten miljøet blir skildra på, viktig for korleis du forstår det som skjer? Kan noko i miljøet tolkast ­symbolsk? • Komposisjon og rekkefølge: Blir hendingane fortalde kronologisk, eller finst det tydelege frampeik eller tilbakeblikk? Kva får vi vite gjennom desse? Er det brukt sirkelkomposisjon, parallelle handlingar eller ei rammeforteljing? Finn du noko tydeleg vendepunkt i forteljinga? Kva utløyser i så fall vendepunktet?


Sakprosa

• Språk og språklege verkemiddel: Er språket i teksten høgtideleg, poetisk, munnleg eller kvardagsleg, eller har det nokon andre særtrekk? Skil språket seg ut i nokon bestemte delar av teksten? Finn du språklege verkemiddel som metaforar, samanlikningar, symbol, kontrastar eller gjentakingar? Korleis tolkar du verkemidla? • Slutten: Korleis sluttar teksten? Har han ein open eller lukka slutt? Kva for nokre spørsmål sit du igjen med, og kva for nokre svar har du fått? • Kulturhistorisk kontekst: Dersom oppgåva ber om det, bør du gjere greie for trekk ved form og innhald som er relevante for tida teksten blei skriven i. Iblant kan det også vere relevant å sjå på det som ikkje er så typisk for perioden. • Tematikk: Kva idear, store spørsmål eller dilemma tar teksten opp? Seier han noko om det å vere menneske, om forholdet mellom menneska eller om forholdet mellom menneske og natur? Finn «bevis» for tolkinga di tidlegare i analysen. Dersom du har to moglege tolkingar av teksten som heilskap, bør du presentere begge. Avslutning: konklusjon eller avrunding

Her oppsummerer du det viktigaste du har fått ut av å analysere teksten. Kanskje du kan gå tilbake til tittelen på teksten og seie meir om korleis du forstår han no? Dersom du har to tolkingar, er kanskje den eine viktigast for deg? Fortel kvifor! Du kan også fortelje kva som gjer teksten relevant for samfunnet i dag eller for ditt eige liv, men du skal ikkje vurdere om teksten er god eller dårleg. Kjelder

Dersom du har brukt kjelder undervegs i analysen, skal du gi opp dei på same måte som i ein fagartikkel. Bruk gjerne kjeldekurset frå vg1. Det er tilgjengeleg som PDF-fil på nettstaden.

469


470

MOMENT

Tolking av dikt og songtekstar Innleiing: tekstpresentasjon

I innleiinga bør du presentere tekstane slik du gjer når du tolkar noveller. Den einaste forskjellen er at eit dikt ikkje har ein hovudkonflikt, men ofte eit hovudmotiv (sjå også nedanfor). Hovuddel: analyse og tolking

Her bør du velje ut dei punkta som passar best for oppgåva og tolkinga di. Punktet om tematikk bør likevel alltid vere med. • Motiv: Kva er innhaldet i diktet? Dersom det har ei handling: Kva skjer? Dersom det skildrar ein gjenstand, eit augeblikk eller ein relasjon: kva for eit / ein? Dersom det er vanskeleg å seie noko konkret om motivet: Kvifor er det vanskeleg? • Tittel: Korleis forstår du tittelen? Kan han tolkast på fleire måtar? • Det lyriske eget: Har diktet eit «eg» (eller eit «vi»)? Er det i tilfelle eit menneske, eit dyr eller noko anna? Kan vi seie noko om følelsane eller sinns­ stemninga til vedkommande? Taler diktet direkte til nokon? • Utforming: Korleis er diktet delt opp i strofer eller verselinjer? Finn du nokon samanheng mellom måten det er sett opp på, og innhaldet? Skil nokon s­ trofer eller verselinjer seg frå dei andre? På kva måte? Gir dette nokon s­ pesiell effekt? • Rim og rytme: Har diktet eit fast rytmemønster? Har det rim? Er det andre typar gjentakingar, for eksempel av ord eller verselinjer, som skaper rytme? Finn du nokon tydelege brot med rytmen? Kva stemning gir rima og rytmen, slik du les diktet? Dersom du analyserer ein songtekst, kan du også velje å skrive om melodien og måten teksten blir framført på. • Språklege verkemiddel: Skil enkelte ord eller uttrykk seg ut? Leit etter sentrale kontrastar og språklege bilde (metaforar, samanlikningar, besjelingar, personifisering, symbol), og tolk desse. Finn du allusjonar til andre tekstar? Kan dei hjelpe deg med å tolke diktet? • Kulturhistorisk kontekst: Sjå tilsvarande punkt under tolking av noveller. • Tematikk: Sjå tilsvarande punkt under tolking av noveller. Avslutning: konklusjon eller avrunding

Også her kan du bruke dei same råda som du får under tolking av noveller. Hugs å oppgi kjelder.


Sakprosa

Samanlikning av tekstar Innleiing: Tekstpresentasjon

Presenter begge tekstane slik du gjer i andre tolkingar. Peik gjerne på nokre likskapar og forskjellar allereie her. Kanskje tilhøyrer tekstane same sjanger, men er skrivne til forskjellige tider? Kanskje har dei ulik handling eller ulikt motiv, men likevel nokre tematiske likskapar? Hovuddel: analyse, tolking og samanlikning

Også her vel du ut det som er mest relevant for tekstane du har valt. Punktet om tematikk bør likevel alltid vere med. • Konflikt, handling eller motiv: Samanlikn innhaldet i begge tekstane. Kva skjer, eller kva viser tekstane fram? • Tittel: Kva kan titlane antyde om likskapar og forskjellar mellom tekstane? • Forteljar og synsvinkel (episke tekstar) eller det lyriske eget (dikt og songar): Samanlikn kva stemme vi høyrer i tekstane, og kven vi får sjå inn i. Korleis påverkar vala forfattaren har tatt, informasjonen vi får? • Person- og miljøskildringar (mest relevant for noveller og andre episke tekstar): Vis fram likskapar og forskjellar mellom personane og stadene vi møter. Samanlikn gjerne også måten vi får tilgang til informasjon om personane på. • Komposisjon, rekkefølge, utforming, rim og rytme: Her må du velje ut dei stikkorda som passar til akkurat dine tekstar. Sjå dei to førre listene for utdjuping. • Språklege verkemiddel: Vel ut dei verkemidla som tydelegast får fram likskapane og forskjellane mellom tekstane. Hugs at du kan tolke det same, for eksempel ein kontrast mellom lys og mørke, på ulikt vis i to forskjellige tekstar. • Kulturhistorisk samanheng: Dersom oppgåva ber om dette, peiker du på trekk ved tekstane som seier noko om tida dei blei til i. Kanskje har tekstane likskapar trass i at dei er skrivne til ulike tider, eller ulikskapar sjølv om dei blei til på same tid? • Tematikk: Tar tekstane opp same eller forskjellige tema? Uttrykker dei ulike synspunkt om same tematikk? Forklar. Bruk gjerne støttespørsmåla under tipslista for noveller. Avslutning: konklusjon eller avrunding

Oppsummer dei viktigaste likskapane og forskjellane mellom tekstane. Hugs å oppgi kjelder.

471


472

MOMENT

Fagartikkel Innledning: forberedelse og interessevekker

I innledningen bør du forberede leseren på hva artikkelen handler om. Dersom du har lagd en problemstilling selv, presenterer du denne. Svarer du på en oppgavetekst som kan oppfattes på flere måter, bør du presisere hvordan du tolker den. Ellers står du fritt til å formulere innledningen slik du selv vil. Du kan gjerne starte med et sitat, et viktig spørsmål eller en påstand som du vil drøfte videre. Hoveddel: et grundig og relevant svar på oppgaven

I hoveddelen skal du gi leseren kunnskap om temaet du skriver om. Bruk spørsmålene nedenfor underveis og til slutt for å sjekke at du har gjort det du skal: • Svarer du på alle delene av oppgaven? • Gjør du det instruksjonsverbene (se side 275–278) sier du skal gjøre? • Har du vist til kilder underveis i teksten der du siterer noen direkte, refererer andres meninger i en sak eller kommer med faktaopplysninger som ikke er allment kjent? • Har du brukt relevante og troverdige kilder? • Er teksten delt inn i gode avsnitt? Hovedregelen er at hvert avsnitt skal ta for seg ett undertema eller ett moment i drøftingen. • Har hvert avsnitt en temasetning som sier noe om hva resten av avsnittet handler om? • Har du brukt tekstordnere (se side 255) for å skape sammenheng og struktur? • Er setningene fullstendige? Inneholder de passe med informasjon, eller bør du heller dele dem opp? • Bruker du fagbegreper der de er mer presise enn dagligspråk, og ellers et enkelt og tydelig språk uten for mange unødige fremmedord? Avslutning: konklusjon eller avrunding

Avslutningen skal ikke inneholde ny informasjon eller nye argumenter, men samle trådene fra hoveddelen. Dersom du har en problemstilling eller stiller spørsmål i innledningen din, bør du besvare problemstillingen eller spørsmålene kort i avslutningen. Dersom du har drøftet noe, oppsummerer du de viktigste argumentene avslutningsvis. Du kan i tillegg gjøre en vurdering av argumentene og konkludere med å nevne hvilket synspunkt du selv støtter. Det er også mulig å se framover og si noe om hvordan du tror det du skriver om, kommer til å utvikle seg. Husk å oppgi kilder.


Sakprosa

Essay Innledning: sett leseren på sporet av temaet

Finn en kreativ måte å sette leseren på sporet av temaet eller spørsmålet essayet skal reflektere over. Du kan ta utgangspunkt i et sitat, en fortelling, et dilemma, en samtale eller et spørsmål. Du trenger ikke presentere tekster som du skal bruke underveis, slik du bør gjøre i en analyse. Overgangen fra innledning til hoveddel trenger heller ikke være like markert. Kanskje fortsetter du bare tanke­ rekka eller det du forteller om? Hoveddel: et grundig og relevant svar på oppgaven

I hoveddelen skal du reflektere over temaet du har antydet innledningsvis. Du skal utforske et tema selv og samtidig gi leseren noe nytt å tenke på. I kapittelet om essayskriving får du flere råd, men her er noen viktige sjekkpunkter: • Veksler du mellom å beskrive eller fortelle og å reflektere? • Kretser refleksjonene dine om temaet eller spørsmålene for essayet? Det er lov med sidesprang, men ikke la dem bli for lange. • Bruker du kunnskap, gjerne fra andre fag, som kan belyse tematikken? • Bruker du sitater, eksempler eller ideer fra ulike tekster? • Leker du med språklige virkemidler uten at det ødelegger innholdet i teksten? • Har du vist til kilder underveis der du siterer noen direkte eller gjengir noe som navngitte personer har sagt? • Har du skrevet fullstendige setninger som henger sammen til gode avsnitt? (Du kan gjøre unntak dersom du bruker ufullstendige setninger eller korte eller lange avsnitt som et virkemiddel.) • Har du gått gjennom teksten med tanke på om ord, setninger eller avsnitt bør strykes, byttes ut eller flyttes på? Avslutning: konklusjon eller avrunding

Avslutningen skal runde av teksten, men et essay konkluderer sjelden på noen entydig måte. Å si noe om hvilke nye tanker du har gjort deg, kan være fint. Dersom du fortsatt sitter igjen med store spørsmål, kan du gjerne stille dem til leseren. Dersom du har en rammefortelling, bør du avslutte denne. Om du begynte med et sitat, vil du kanskje si noe om dette igjen til slutt? Husk å oppgi kilder.

473


474

MOMENT

Retorisk analyse og tolkning av sakprosatekster Innledning: tekstpresentasjon

I innledningen bør du presentere teksten du skal analysere. Har den en tittel? Hvem er avsenderen? Hvor og når har den vært publisert? Hvilken sjanger er teksten? Dersom det er en sammensatt tekst, må du forklare hvilke modaliteter (verbaltekst, bilder, grafikk, lyd, film) den består av. Du kan også kort si noe om hva teksten handler om, eller presentere den retoriske situasjonen, men dette kan også vente til hoveddelen. Dersom du har valgt å fokusere på noe spesielt i analysen din, bør du gjøre rede for det i innledningen. Hoveddel: analyse og tolkning

Her bør du velge ut de punktene som passer best for oppgaveteksten og teksten du skal analysere. Noe om den retoriske situasjonen bør likevel være med, og du bør komme inn på de tre appellformene. Du kan bytte om på rekkefølgen på momentene. Alle typer tekster: • Standpunkt og/eller formål med teksten: Dersom teksten argumenterer for et spesielt standpunkt: Hvilket? Hvilket formål tenker du avsenderen har med teksten? Kan vedkommende ha flere formål? Er alle like tydelige i teksten? • Retorisk situasjon: Fortell om den retoriske situasjonen dersom du ikke gjorde det i innledningen, eller utdyp dersom du har behov for det. Kommenterer teksten en avgjørelse som noen skal ta? Svarer den på en annen tekst? Er den et innlegg i en viktig debatt i samfunnet? • Avsender: Hvem er avsenderen av teksten? Hvilken etos har avsenderen i denne sammenhengen? Er det flere måter å se dette på? • Disposisjon: Hvordan har avsenderen organisert teksten? Hvordan innledes og avsluttes teksten? Hva kan disse valgene skyldes, tror du? • Innhold og argumenter: Hvilke poenger framhever avsenderen i teksten, hvilke verdier støtter avsenderen seg på, og hvilke argumenter har vedkommende? Dersom teksten domineres av saklig argumentasjon, kan du kommentere hvordan dette er en del av tekstens logosappell. Vurder gjerne også om argumentene er gode (se side 214). Verbaltekster (skrift): • Språklig stil: Beskriv tonen i språket, for eksempel om den er høytidelig, humoristisk, vitenskapelig, hverdagslig, muntlig eller poetisk. Vurder gjerne om den språklige stilen er en del av tekstens logos- eller patosappell, og om den styrker eller svekker avsenderens etos. Du kan også kommentere om det er


Sakprosa

sammenheng mellom stilen og formålet eller formålene med teksten, eller du kan vurdere tekstens aptum (om stilen er passende i den retoriske situasjonen). • Språklige virkemidler: Finn, siter og tolk noen sentrale virkemidler, som kontraster, metaforer, gjentakelser, allusjoner, ironi, overdrivelser, underdrivelser, retoriske spørsmål, ordspill eller positivt eller negativt ladde ord. Gjør noen av de samme vurderingene som under språklig stil. Her kan det være særlig relevant å skrive om patos, men alle appellformene er aktuelle. • Andre trekk ved språket: Pek på andre trekk ved ordvalget i teksten som har betydning for hvordan du oppfatter teksten, for eksempel bruk av adjektiv, pronomen (jeg, du, vi, dem, dere) eller passive former av verbene. Gjør noen av de samme vurderingene som under språklig stil. Andre modaliteter i sammensatte tekster: • Bilder og film: Beskriv og tolk motivet og virkemidler som komposisjon, bilde­ utsnitt, perspektiv, farger og lys. Vurder gjerne hvilke appellformer bildene spiller på, hvordan bildene bygger opp under formålet eller formålene med teksten, og/eller om bildene passer i den retoriske situasjonen. • Grafikk (statistikk, enkle illustrasjoner): Fortell hvilken informasjon som kommer fram gjennom grafikken. Kommenter stilen eller uttrykket i grafikken hvis du har noe spesielt å si om dette. Gjør noen av de samme vurderingene som under bilder og film. Her kan det ofte være relevant å snakke om logos. • Musikk: Kommenter sjanger og stemningen i musikken. Gjør noen av de samme vurderingene som under bilder og film. Her kan det ofte være relevant å skrive om patos. • Muntlig tale: Kommenter stemmebruk og kroppsspråk. Gjør noen av de samme vurderingene som under bilder og film. Her kan det ofte være relevant å skrive om etos. Samspillet mellom ulike modaliteter: • I sammensatte tekster: Undersøk hvordan de ulike modalitetene virker sammen. Uttrykker de nesten det samme, slik at de utdyper hverandre? Uttrykker de det motsatte av hverandre, slik at de motsier hverandre? Oppstår det ny mening i møtet mellom dem, slik at de utvider hverandre? Avslutning: helhetlig tolkning

Tolk teksten som helhet, gjerne ved å svare på noen av disse spørsmålene: Hvilken mening har teksten i den retoriske situasjonen? Vil ulike mottakere kunne oppfatte den ulikt? Hvilket eller hvilke formål er de viktigste i teksten? Husk å oppgi kilder.

475


476

MOMENT

Reklameanalyse Innledning: presenter reklamen.

Når du presenterer en reklame, er det vanlig å ha med tittelen eller slagordet til reklamen, hvilket selskap eller hvilken organisasjon som står bak, og hvilket produkt eller hvilken tjeneste det reklameres for. Si også noe om hva budskapet i reklamen er, og hvem målgruppa eller målgruppene for reklamen kan være. Hoveddel: analyse av reklamen

Beskriv reklamen som helhet: • Hvilke elementer består reklamen av (overskrift, bilde, verbaltekst, logo, annen grafikk)? • Hvordan er de ulike elementene plassert i forhold til hverandre? Beskriv og tolk visuelle elementer som bilder, grafikk og logoer: • Hva er motivet? • Hvordan er komposisjonen, bildeutsnittet, perspektivet, fargene og lyset? • Hva uttrykker bildet gjennom motivet og de ulike visuelle virkemidlene? • Hvilke følelser kan bildet vekke? Beskriv og tolk verbaltekstene: • Hva er tittelen eller slagordet i reklamen, og hvilken funksjon har denne? • Hva er hovedinnholdet i den skrevne teksten? • Hvilke argumenter finner du i teksten? Er disse relevante og riktige? • Hvilke språklige virkemidler finner du i teksten, og hvordan kan disse påvirke leseren? • Får verbalteksten avsenderen til å framstå som troverdig? Beskriv og tolk samspillet mellom bilder og tekst: • Hvordan er samspillet mellom bildene og den skrevne teksten? Utdyper, utvider eller motsier de ulike elementene hverandre? Avslutning: vurdering av reklamen som helhet

I avslutningen skal du vurdere reklamen som helhet. Svar gjerne på noen av disse spørsmålene: Hvilken eller hvilke appellformer dominerer i reklamen, og hvilken effekt gir dette? Tror du reklamen vil kunne overbevise målgruppa eller målgruppene? Hvilke verdier uttrykker reklamen? Er det flere måter å se dette på? Er det noe kritikkverdig med måten reklamen fremmer budskapet sitt på? Husk å oppgi kilder.


Sakprosa

Tolkning av tegneserier og lignende tekster Innledning: tekstpresentasjon

Presenter teksten med tittel, forfatter/tegner og utgivelsesår. Presenter gjerne kort hva teksten handler om, eller hva den viser fram. Dersom du har valgt å fokusere på noe spesielt i analysen din, kan du gjøre rede for det i innledningen. Hoveddel: analyse og tolkning

Hoveddelen kan du løse på mange måter. Noen ganger er det naturlig å skrive om én modalitet om gangen (for eksempel bilder og verbaltekst hver for seg). Andre ganger kan det være lurere å ta for seg én og én rute i en tegneserie. Finn din egen struktur, og bruk spørsmålene nedenfor for å sjekke om du har tatt opp det viktigste. • Hvilke modaliteter, for eksempel bilder, verbaltekst, film og musikk, består teksten av? • Hvordan vil du beskrive bildene ved hjelp av ­begreper som komposisjon, bilde­ utsnitt, perspektiv, farger eller lys? Hvordan vil du tolke disse virkemidlene? • Dersom teksten har verbaltekst (ord): Hvilken type tekst er det (replikker, tankereferat, et dikt eller noe annet)? Hva handler teksten om? Brukes det noen spesielle språklige virkemidler? Hvordan vil du tolke teksten? • Dersom teksten har musikk: Hvilken type musikk er det, og hvilken s­ temning skaper musikken? • Dersom vi møter mennesker i teksten: Hva karakteriserer menneskene, og hvilke virkemidler bruker serieskaperen for å få fram personligheten deres? • Hvordan virker de ulike modalitetene sammen? Uttrykker de nesten det samme, slik at de utdyper hverandre? Uttrykker de det motsatte av hverandre, slik at de motsier hverandre? Oppstår det ny mening i møtet mellom dem, slik at de utvider hverandre? • Hvilke temaer (ideer, store spørsmål eller dilemmaer) tar teksten opp? Se tilsvarende punkt under tolkning av noveller. Avslutning: konklusjon eller avrunding

Her oppsummerer du det viktigste du har fått ut av å analysere teksten. Dersom du har fokusert på et spesielt spørsmål eller avgrenset oppgaven på en annen måte innledningsvis, bør du følge opp dette. Dersom du har to tolkninger, er kanskje den ene viktigst for deg? Fortell hvorfor! Du kan også fortelle hva som gjør teksten relevant for samfunnet i dag eller for ditt eget liv, men du skal ikke vurdere om den er god eller dårlig. Husk å oppgi kilder.

477


478

MOMENT

Oversikt over språklige virkemidler Språklige virkemidler er ord vi bruker på en spesiell måte, bevisst eller ubevisst, for å oppnå en ønsket effekt. BEGREP

DEFINISJON

EKSEMPEL

Metafor (alle typer tekster)

Å bruke et ord eller et uttrykk i en annen sammenheng enn det opprinnelig hører til, slik at det får ny mening og blir et bilde på noe annet.

«Du er en kylling.» «Livet er en liten dings.» «Han er en dikterhøvding.» «Hun har et hjerte av stein.»

Sammenlikning (alle typer tekster)

Å sammenlikne med bruk av ordene «som», «lik», «liksom» eller «som om».

«Du er feig som en kylling.» «Hun likner en sytråd.» «Han løp som om Djevelen fulgte etter ham.»

Personifikasjon (alle typer tekster)

Å gi abstrakte begreper menneskelige egenskaper.

«Kjærligheten tåler alt.» «Livet smiler til meg.»

Besjeling (alle typer tekster)

Å gi livløse gjenstander menneskelige egenskaper.

«Huset klamret seg fast til skråningen.» «Datamaskinen våknet til liv.»

Allegori (alle typer tekster, men særlig r­ omaner og noveller)

Å lage en utvidet metafor, en hel historie som kan leses som et bilde på noe annet.

En roman om en reise kan være en allegori over livet. Livet i en dyrehage kan være en allegori på livet i et menneskelig samfunn.

Symbol (alle typer tekster)

Å bruke noe konkret for å representere noe abstrakt. Ofte går symboler igjen innenfor en kultur, slik at den danner en felles referanse for mange.

Været eller årstidene kan symbolisere følelsene til en karakter. En due kan symbolisere fred. En rose kan symbolisere kjærlighet.

Kontrast (alle typer tekster)

Å sette motsetninger opp mot hverandre.

Lys/mørke, godt/ondt, ung/gammel, feig/modig, elske/hate.

Overdrivelse (særlig i dagligtale og i sakprosa)

Å bruke en formulering som er så sterk at den ikke kan forsås bokstavelig.

«Jeg ler meg i hjel!» «Han var så mett at han holdt på å sprekke.»

Underdrivelse (særlig i saga­ litteraturen, i daglig­ tale og i sakprosa)

Å bruke et svakt eller nedtonet uttrykk, det motsatte av overdrivelse.

«Det var ikke det vakreste jeg har hørt» (når noen synger skjærende falskt).

Gjentakelse (alle typer tekster, men særlig i lyrikk og taler)

Å gjenta ord, fraser eller setninger på en slik måte at det får en spesiell effekt.

«Hun ville skåre ett mål, to mål, tre mål. Hun ville skåre hattrick!»


Sakprosa

BEGREP

DEFINISJON

EKSEMPEL

Anafor (alle typer tekster, men særlig lyrikk)

Å gjenta ett eller flere ord i begynnelsen av to eller flere etterfølgende setninger eller linjer.

«Jeg ser på den hvide himmel / Jeg ser på de gråblå skyer / Jeg ser på den blodige sol.» (Obstfelder)

Enderim (særlig i ­tradisjonell lyrikk, men også i andre tekster)

Å bruke to ord som har samme lyd etter den siste trykksterke vokalen, for eksempel på slutten av to verselinjer.

«Sommer kommer!» «Smått og godt» «Gud, hvis du ennå ser: / det er ingen hverdag mer»

Bokstavrim/­ allitterasjon (alle typer tekster, men særlig lyrikk)

Å gjenta samme konsonant eller konsonant­forbindelse i trykksterke stavelser eller trykksterke ord nær hverandre.

«Klar som ei klokke» «La våre hjerter hugge / med harde vonde slag»

Allusjon (alle typer tekster)

Å referere til en tekst, et kunstverk, en historisk hendelse eller en kjent person.

«Rødbete og ulven» (allusjon til eventyret «Rødhette og ulven») «På den første dagen skapte vi verdens beste flass-sjampo» (allusjon til Bibelens skapelsesberetning)

Ironi (alle typer tekster, men særlig sakprosa)

Å si det motsatte av det en mener, eller vri på forholdet mellom det man sier, og det man egentlig mener, på en annen måte.

«Det var smart å miste telefonen i do». «Takk for søppel og drittbleier som ligger på stranda og i grillen.»

Negativt eller ­ ositivt ladde ord p (særlig sakprosa)

Å velge ord med positive eller negative konnotasjoner i stedet for et mer nøytralt ord.

Økonomisk (positivt ladd ord) ­eller gjerrig (negativt ladd ord) om det å bruke lite penger.

Eufemisme (alle typer tekster, men særlig sakprosa)

Å velge et positivt ladd ord for å dekke over noe ubehagelig, flaut eller noe annet man ikke vil snakke om.

«Militær operasjon» i stedet for krig, «sovnet stille inn» i stedet for døde, «tante rød» i stedet for menstruasjon

Ordspill (særlig humo­ ristiske tekster, reklame og annen sakprosa)

Å lage et poeng ut av to ulike ord som høres like ut, eller et ord som har to eller flere betydninger.

«Har justisministeren rent Mehl i posen?» (Spiller på Norges justisminister Emilie Eger Mehl og uttrykket «å ha rent mel i posen», som betyr å ikke ha noe å skjule.)

Retoriske s­ pørsmål (særlig sakprosa)

Å komme med en påstand formulert som et spørsmål der du forventer at publikum er enig med deg, for å understreke hvor opplagt svaret er.

«Er oljeinntekter viktigere enn klima?» «Vil dere ikke rekke toget?»

479


Articles inside

Eksempel: When Harry met Santa

1min
page 83

Konklusjon

3min
pages 86-90

Ein provoserande reklame?

1min
page 85

Å elske kven ein vil

1min
page 84

Konklusjon

1min
page 82

Samspelet mellom bilde og verbaltekst

1min
page 81

Hamsuns forfatterskap

3min
pages 65-67

Romantiske trekk hos Karl Ove Knausgård

11min
pages 71-77

Beskriving og tolking

1min
page 80

Tidlig modernisme

1min
page 63

Ragnhild Jølsen

3min
pages 69-70

Nyromantikk og vitalisme

2min
page 62

Knut Hamsun: et nytt opprør i litteraturen

3min
pages 60-61

Et kremmerhus fullt av penger

1min
page 59

Personskildringer

1min
page 51

Detaljer som sier noe om helheten

1min
page 52

Miljøskildringer

1min
page 50

Realisme som kunstnerisk form

1min
page 49

Svenske og danske forfattere

1min
page 47

Kristiania-bohemen

1min
page 46

Karen og Emily

3min
pages 44-45

Slektsromanen

1min
page 43

Alexander Kielland

1min
page 37

Den moderne dannelsesromanen

2min
page 40

Arne og Hulda Garborg i 1890-årene

1min
page 41

Noveller

2min
page 38

Dagens folkefiender: varslerne?

3min
pages 34-35

Fra samfunnsproblemer til psykologi

1min
page 36

En folkefiende

2min
page 33

Samfunn, politikk og skriftkultur

3min
pages 20-21

Å oppdra seg selv

4min
pages 17-19

Collett som sakprosaforfatter

1min
page 24

Gjengangere

1min
page 32

De fire store

1min
page 30

Henrik Ibsens realistiske samtidsdramaer

2min
page 31

Henrik Ibsens tidlige skuespill

1min
pages 25-26

Overgangen fra romantikken til realismen

1min
page 22
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.