__MAIN_TEXT__

Page 1


lars August Fodstad | Magnhild Glende | Martin Minken Audhild Norendal | Tor Ivar Ă˜stmoe

VG2 Norsk for studieforberedende


© CAPPELEN DAMM AS, 2015 Moment Vg2 er en del av læreverket Moment. Verket følger revidert læreplan i norsk fra 2013 for studiespesialiserende utdanningsprogram. Grafisk formgiver: Anders Bergesen / Superultraplus Designstudio Omslagsdesign: Anders Bergesen / Superultraplus Designstudio Omslagsfoto: Ole Marius Jørgensen (fra serien Kampf am Berg) Bilderedaktør: Hilde Hodnefjeld, ILLUSTRATØRENE Forlagsredaktør: Kirsten Kalleberg Moment Vg2 er en språklig fellesutgave med noen kapitler på bokmål og noen på nynorsk. Oversettelse til nynorsk: Dag Kristian Ellingsen Lars August Fodstad har mottatt støtte fra Det faglitterære fond Tor Ivar Østmoe har skrevet kapittel 11 Anne Lene Berge har skrevet del IV Sats: Brødr. Fossum AS Repro: Narayana Press Trykkeri: Livonia Print, Latvia 2015 www.cdu.no moment.cdu.no

ISBN: 978-82-02-45637-5 1. utgave, 1. opplag 2015 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og ­ tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.


Forord til eleven

Forord til eleven Det er ingen hemmelighet, så vi sier det med en gang: Vg2 er kjent for å være det vanskeligste året i norskfaget. Hvorfor er det slik? Hva er annerledes enn i fjor? Utfordringene med Vg2-norsken har med tid å gjøre. I fjor leste du tekster fra din egen levetid, skrevet i den virkeligheten du kjenner og forstår. I år vil de eldste tekstene være nesten 1000 år gamle. Disse ble skrevet for et samfunn helt forskjellig fra vårt, og er derfor krevende å forstå. Tekster fra 1800-tallet er ikke nødvendigvis så mye enklere, for også disse har noe fremmed over seg i dag. Denne boka vil hjelpe deg med å åpne disse tekstene. Hva er vitsen med å lese all den gamle litteraturen, lurer du kanskje på. Det prøver vi å svare på underveis i boka, men ett svar skal du få allerede her: Tekstene er spor etter oss mennesker opp gjennom historien, av hvordan vi har tenkt, og hvordan vi har blitt slik vi er i dag. Tekstene er som et svært lager av fortid – av ulike forestillinger om verden og oppfatninger av hva som er verdifullt, viktig og riktig. Dermed er det også tette forbindelser mellom norsk- og historiefaget i det skoleåret du har foran deg. Det kan derfor være lurt å lese deler av norskboka parallelt med historieboka. Norskfaget i Vg2 handler også om de tekstene du selv skal skrive. Etter elleve år på skolen vet du at gode tekster ikke blir til av seg selv. Du må komme i gang, vite hvorfor du skriver, hva du skal skrive om, og til hvem. Underveis stryker du ut, skriver på nytt, flytter rundt på setninger og avsnitt, får respons fra andre – og så skriver du om igjen. Skriving er en prosess, og jo mer du orker å bearbeide og perfeksjonere tekstene dine, jo bedre blir resultatet. Lesing er en prosess på samme måte som skriving. Vi prøver oss fram, står fast, skjønner ikke helt, leser om igjen et avsnitt, får en idé om hva det betyr, leser videre, finner ut at vi tok feil, prøver på ny, henger oss opp i et vanskelig ord, repeterer en setning flere ganger, tror kanskje vi forstår, diskuterer med andre, finner ut at de har forstått det annerledes, leser på nytt, ombestemmer oss, eller holder på vårt. Om du lærer deg å takle denne prosessen, omfavne forvirringen uten å gi opp, da blir du en sterk leser. Vi vet ikke akkurat hvilke tekster og medier du vil møte i framtida. Det vi vet, er at kravene til skriftkyndighet stadig øker, på alle livets områder, og i alle typer yrker. Samtidig er lesing og skriving noe du aldri blir ferdig utlært i. Det handler om mye mer enn å knekke lesekoden og unngå skrivefeil. Ved å skrive tekster for ulike formål, til ulike lesere og i ulike sjangre bygger du opp ditt personlige repertoar for framtidas tekstsamfunn. Det samme gjør du ved å lese tekster som har oppstått til ulike tider, i ulike samfunn, med ulike verdenssyn. Hva du vil bruke kompetansen til, er opp til deg. Uansett gir den deg tilgang til å forstå og delta aktivt i den verdenen du lever i – i jobbsammenheng og privatliv. Lykke til med norskfaget i Vg2!

3


4

MOMENT VG2

Forord til læreren I Vg2 preges norskfaget av gamle tekster, litteraturhistoriske epoker og språkhistorisk utvikling. I møtet med gamle tekster blir lesekyndighet og evne til å arbeide med systematisk og utholdende med tekster enda viktigere enn i Vg1 da det først og fremst var samtidstekster som sto på planen. Skriftkyndighet (på engelsk brukes ordet literacy) har i senere år blitt sentralt også i norsk skolespråk, og gjeldende læreplan i norsk omtales gjerne som en literacy-plan. Tradisjonelt har ordet rett og slett betydd å kunne lese, men i våre dager viser det til en mer sammensatt tekstkompetanse. Vi kan si at skriftkyndighet betegner evnen til å forstå, bruke og reflektere over skriftlige tekster, for å bli i stand til å utvikle kunnskap og delta i et arbeids- og samfunnsliv. Skriftkompetanse gir oss tilgang til en tekstbasert verden. Skriftkyndighet gjør oss myndige. Det historiske spennet i norskfaget i Vg2 er stort, fra middelalder til sent 1800tall, i tillegg til vår egen samtid. Mange av tekstene kan virke både fremmede og vanskelige. De er skrevet i en annen tid, for helt andre lesere, og å lese dem flere hundre år senere kan by på store utfordringer. Hvorfor leser vi disse gamle tekstene? Hva kan vi lære av dem? Hvordan kan de være relevante for oss i dag? Disse spørsmålene er det viktig for oss som lærere å reflektere aktivt over med jevne mellomrom. Det vanligste er å se på de gamle tekstene som kulturarv – altså fortidens spor av hva vi mennesker har vært, og hvordan vi har blitt slik vi er. Kultur kan forstås som et lager, et depot av kunnskap og mening. Fortidens tekster er da et forråd av forestillinger om virkeligheten og oppfatninger av hva som er verdifullt, viktig og riktig. Vi forsyner oss alle av dette forrådet, om enn på forskjellige måter og med ulik grad av bevissthet. Vi leser de gamle tekstene for å få tilgang til kulturens forråd, for å gjøre det til vårt eget. Gjennom fortidens tekster kan vi både bygge opp og forstå vår kulturelle identitet, og mye av denne identiteten er knyttet til språket og nasjonen. Samtidig åpner det fremmede ved tekstene for mange spørsmål. Hvorfor er nettopp disse tekstene så viktige? Hvem har valgt dem ut for oss? Hvordan forstår vi dem i dag? Litteraturhistorien er ikke bare en uangripelig rekke store verk. Like mye er den en spore til å skjerpe vår evne til å lese og tenke kritisk. Den historiske profilen til norskfaget i Vg2 åpner dermed opp for to ulike dimensjoner av literacy-begrepet, såkalt cultural literacy og critical literacy. Sammen innebærer disse to dimensjonene mye av det vi forbinder med det mer tradisjonelle begrepet danning. Det handler om to like viktige prosesser: å dannes inn i et fellesskap og å dannes som et selvstendig tenkende individ. Det overordnede målet med Moment Vg2 er å bidra til denne danningsprosessen.


Forord til læreren

Bokas oppbygging

Del 1 av boka er den mest omfattende. Her presenteres kultur-, litteratur- og språkhistorie fra middelalderen til 1870. Målet vårt er at de enkelte kapitlene ikke bare skal presentere ferdig fordøyde kunnskaper om epoker, forfatterskap og kjente verk. Vi ønsker hele tiden å forstå historie og samtid i lys av hverandre. Epokeinndelinger og tekstutvalg tas aldri for gitt, men forklares, drøftes og nyanseres. Slik håper vi denne delen formidler kulturarv samtidig som den bidrar til å øke lesekompetansen og utvikle evnen til kritisk tenkning og refleksjon. For å understreke denne tilnærmingen åpner vi med å drøfte hva det vil si å lese historiske tekster. I del 2 blir forholdet mellom samtid og fortid enda tydeligere. Her anlegger vi tematiske perspektiver på ulike tekster fra ulike tider, og det dreier seg særlig om nasjon, kultur og verdier. Slike perspektiver åpner ikke bare opp for å se hvordan kultur og verdier endrer seg over tid, men hvordan de er basert på forestillinger, kommer til uttrykk gjennom symboler og næres av følelser. Målet er å utvikle viktige dimensjoner ved kritisk tenkning: evnen til å se vårt eget på avstand, og forståelse for hvordan kultur og verdier er konstruert. I et slikt sammenlignende perspektiv blir vi både kjent med og kritisk innstilt til våre egne forestillinger og verdier. Mens del 1 og 2 utvikler kulturforståelse, lesekompetanse og kritisk tenkning, retter del 3 seg særlig mot elevenes egen tekstproduksjon – både muntlig og skriftlig. Også i denne delen er refleksjon over forholdet mellom tekst, kontekst og funksjon en viktig komponent. Kompetente lesere kan trenge inn i den enkelte teksten og forstå den på egne premisser, men også ta et skritt tilbake og se den utenfra og vurdere kontekst, formål og funksjon. På samme måte finner vi vår egen stemme i samspillet mellom personlighet, tradisjon, normer og kommunikasjonssituasjon. Ved hjelp av retorikken og detaljerte innføringer i ulike teksttyper og sjangre ønsker vi å hjelpe hver enkelt elev med å finne sin stemme og bli en myndig språkbruker. Del 4 inngår i det samme prosjektet, men på et mer detaljert og instrumentelt nivå. Språklig myndiggjøring krever også at man behersker formverket. Derfor tilbyr vi en grundig innføring i språk og grammatikk, skrevet av Anne Lene Berge. Denne delen tar for seg de ulike grammatiske komponentene, og det tar også for seg de vanligste feilene man gjør i skriftlig norsk – på bokmål og nynorsk. I tekstsamlingen er de eldre tekstene organisert kronolgisk, mens samtidstekstene er sortert etter forfatters etternavn. Enkelte forfattere og tekster nevnes i flere forskjellige kapitler. Innholdsfortegnelsen og registrene over navn og stikkord er derfor nyttige hjelpemidler underveis. Vi ønsker lykke til med norskfaget dette året!

5


6

MOMENT VG2

Innhold Forord til eleven....................................................................................................... 3 Forord til læreren..................................................................................................... 4

Del I

KULTUR, LITTERATUR OG SPRÅK FRA MIDDELALDEREN TIL 1870

1

Å forstå tekster i en kulturhistorisk sammenheng

18

Hva er kultur?............................................................................................................ 18 Vg1: Å drøfte kulturmøter i samtidstekster ................................................. 19 Vg2: Å forstå tekster kulturhistorisk............................................................... 19 Hvordan kan kulturhistorie hjelpe oss med å beskrive og forstå en gammel tekst bedre?.................................................................................. 20 Møte med det fremmede................................................................................ 22 Hvorfor skal vi lese gamle tekster, og hva kan vi lære av det?........................ 25 Lesetrening......................................................................................................... 25 Tekster som kulturhistorisk kilde.......................................................................... 26 Å dele kulturhistorien inn i epoker....................................................................... 27 Fordeler og ulemper med kulturhistoriske epoker.................................... 28

2

Middelalder (500–1500)

32

En fascinerende epoke........................................................................................... 32 Hva var middelalderen?.......................................................................................... 33 Samfunn, religion og politikk i Norge i vikingtid og middelalder ................. 34 Ættesamfunnet ................................................................................................. 34 Ære og maskulinitet......................................................................................... 35 Kvinnenes stilling.............................................................................................. 35 Religion og skriftkultur..................................................................................... 35 Kunst og arkitektur.................................................................................................. 37 Tekster og medier.................................................................................................... 38 Muntlige og skriftlige tradisjoner.......................................................................... 38 Skaldekvad ............................................................................................................... 39 Hvor gamle er skaldekvadene?............................................................................. 41 Den yngre Edda......................................................................................................... 42 Eddadikt – Den eldre Edda (Codex Regius)........................................................... 43


Innhold

Guedikt................................................................................................................ 44 Heltedikt.............................................................................................................. 46 Islendingesagaer...................................................................................................... 47 Handlingen i islendingesagaene................................................................... 48 Eksposisjonen.................................................................................................... 48 Konflikten trappes opp.................................................................................... 48 Klimaks og gjenoppretting av likevekt......................................................... 49 Moral i ættesagaene......................................................................................... 49 Hvordan er skrivemåten i islendingesagaene?........................................... 50 Hvem skrev islendingesagaene?................................................................... 51 Middelalder i Europa............................................................................................... 52 Kultur og arkitektur.................................................................................................. 52 Tekster ...................................................................................................................... 54 Ny litteratur vokser fram......................................................................................... 55 Heltediktning..................................................................................................... 55 Visjonen............................................................................................................... 55 Høvisk diktning / ridderdiktning.................................................................... 57 Noveller............................................................................................................... 58

3

norrønt språk og Moderne norsk

62

Hadde du forstått vikingane?................................................................................ 62 Kva er norrønt språk?.............................................................................................. 64 Kvifor er ikkje norrønt lenger språket i Noreg? .................................................. 64 Korleis var skrivemåten i norrønt?........................................................................ 64 Likna orda i norrønt på orda i moderne norsk?................................................ 65 Har vi mange ord i moderne norsk som ikkje stammar frå norrønt?..... 66 Korleis blei norrønt språk uttalt?.......................................................................... 69 Korleis var norrøn grammatikk?........................................................................... 70 Verbbøying – samsvar mellom subjekt og verbal............................................. 71 Kvifor treng eit språk grammatikk?............................................................... 72 Kasussystemet i norrønt......................................................................................... 74 Kva er eigentleg kasus?.................................................................................... 74 Har vi framleis kasus i moderne norsk?....................................................... 76 Skriftteikn (runer, futharken)................................................................................. 76

4

Renessansen (1400–1600)

82

Kva, kvar og når?...................................................................................................... 83 Religion, politikk og samfunn................................................................................ 84 Kunst og arkitektur.................................................................................................. 87

7


8

MOMENT VG2

Tekstar og medium.................................................................................................. 88 Trykkekunst........................................................................................................ 88 Montaigne og essayet...................................................................................... 90 Norsk skriftkultur i renessansen..................................................................... 92 Diktekunst.................................................................................................................. 94 Den moderne romanen blir til....................................................................... 94 Shakespeare: Det moderne mennesket p책 scenen................................... 97

5

Barokken (1600-talet)

104

Kva, kvar og n책r?...................................................................................................... 105 Barokken i litteraturhistoria............................................................................ 106 Tvil og skepsis ................................................................................................... 106 Rene Descartes.................................................................................................. 106 Ei hard tid............................................................................................................ 107 Religion, politikk og samfunn................................................................................ 107 Tida for dei store motsetningane.................................................................. 109 Kunst og arkitektur.................................................................................................. 109 Tekstar og medium.................................................................................................. 110 Diktekunst.................................................................................................................. 111 Thomas Kingo.................................................................................................... 111 Dorothe Engelbretsdatter............................................................................... 115 Petter Dass ......................................................................................................... 117

6

Opplysningstid (1700-tallet)

126

Hva, hvor og n책r?..................................................................................................... 127 Religion, politikk og samfunn................................................................................ 128 Kunst og arkitektur.................................................................................................. 128 Klassisisme......................................................................................................... 128 Arkitektur............................................................................................................ 129 Tekster og medier.................................................................................................... 130 Encyklopedien................................................................................................... 130 Vitenskapen........................................................................................................ 130 Offentligheten.................................................................................................... 131 Diktekunst.................................................................................................................. 133 Ludvig Holberg ................................................................................................. 136 Norske Selskab og Johan Herman Wessel.................................................. 140 Carl Michael Bellman....................................................................................... 141


Innhold

7

Romantikken (1800–1870)

146

Hva, hvor og når?..................................................................................................... 147 Romantikken som epoke................................................................................ 147 Romantikken som idéhistorisk begrep........................................................ 147 Romantikken som estetisk kategori............................................................. 149 Ordet romantikk................................................................................................ 150 Sanselig kunst.................................................................................................... 150 Nytt syn på kunstneren.................................................................................... 153 Universalromantikk og nasjonalromantikk................................................ 154 Religion, politikk og samfunn................................................................................ 154 Religion............................................................................................................... 154 Politikk og samfunn.......................................................................................... 155 Frankenstein ...................................................................................................... 156 Samfunnet i Norge ........................................................................................... 157 Kunst og arkitektur.................................................................................................. 157 Norsk malerkunst.............................................................................................. 157 Norsk arkitektur................................................................................................. 159 Tekster og medier.................................................................................................... 160 Romaner og føljetonger................................................................................... 160 Lesing i skolen.................................................................................................... 161 Norsk universitet............................................................................................... 161 Diktekunst.................................................................................................................. 162 Johann Wolfgang von Goethe........................................................................ 163 Maurits Hansen.................................................................................................. 165 Romantikk og kulturkamp.............................................................................. 165 Johan Sebastian Welhaven............................................................................ 166 Henrik Wergeland............................................................................................. 168 Folkediktning..................................................................................................... 171 Camilla Collett................................................................................................... 175 Bjørnstjerne Bjørnson...................................................................................... 177 Henrik Ibsen....................................................................................................... 178

8

Norsk språkdebatt og språkpolitikk på 1800-talet 184 Språk er makt............................................................................................................ 184 Språkdilemmaet frå 1814....................................................................................... 185 Kvifor blei det gamle norske skriftspråket borte?.............................................. 185 Svartedauden.................................................................................................... 186 Store endringar i talemålet påverkar skriftspråket.................................... 187 Noreg under dansk styre................................................................................. 187

9


10

MOMENT VG2

Reformasjonen.................................................................................................. 188 Ei løysing på språkdilemmaet............................................................................... 189 1.  Å halde på det danske skriftspråket (men kalle det norsk) ............... 190 2.  Å ta utgangspunkt i ein «spesielt norsk» dialekt................................... 191 3.  Gradvis fornorsking av skriftspråket........................................................ 192 4.  Eit nytt norsk skriftspråk basert på fellestrekk i norske dialektar...... 199 Ivar Aasen................................................................................................................... 199 Planen til Aasen................................................................................................. 199 Metoden til Aasen............................................................................................. 200 Den høge statusen til dialektane – ein arv frå Aasen................................ 201 Landsmålet tar form......................................................................................... 201 Frå språkdebatt til praktisk språkpolitikk........................................................... 204 Språkproblem i skolen..................................................................................... 204 Landsmålet får vind i segla............................................................................. 205 Det endelege gjennombrotet – ­«jamstillingsvedtaket»............................ 206 Tidslinje – språkhistorie på 1800-talet......................................................... 207

Del II

TEMATISKE PERSPEKTIVER PÅ ELDRE OG NYERE LITTERATUR

9

Førestillingar om det norske

212

Historiske hovudlinjer i nasjonsbygginga frå 1770 til 1870............................. 213 Tematiske hovudlinjer i nasjonsbygginga 1770–1870..................................... 214 Finst det norske i historia til forfedrane?...................................................... 214 Finst det norske i bondekulturen?................................................................. 218 Finst det norske i Grunnloven?...................................................................... 220 Finst det norske i folkekulturen?.................................................................... 222 Debattar om det norske................................................................................... 223 Førestillingar om det norske i nokre samtidstekstar........................................ 224 Gamle tekstar i ny drakt................................................................................... 225 Det norske og synet på naturen..................................................................... 227 Det fleirkulturelle norske................................................................................. 229 Førestillingar om det norske........................................................................... 231

10

Å sammenligne fortellemåter og v­ erdier i myter, folkediktning og ­samtidslitteratur

234

Fortellermåter i tekster........................................................................................... 235 Verdier i tekster ........................................................................................................ 235


Innhold

Fortellemåter og verdier i tre tekster om kjærlighet ........................................... 237

1.  Myten om Amor og Psyke ......................................................................... 237 2.  Kvitebjørn kong Valemon.......................................................................... 239

3.  Før du sovner................................................................................................. 242

Del III

KOMMUNIKASJONSHANDLINGER: SKRIFTLIG OG MUNTLIG TEKSTPRODUKSJON

11

Retorikk 248 Retorikk er læren om effektiv og god kommunikasjon................................... 248 Tekster som handlinger................................................................................... 248 Alle tekster er historiske hendelser............................................................... 249 Retorikk som hjelpemiddel............................................................................. 249 REPETISJON: Hva er retorikk?......................................................................................................... 250 Hva er en retorisk tekst?.......................................................................................... 250 Grunnmodell i tre trinn for retorisk kommunikasjon....................................... 250 De retoriske appellformene................................................................................... 250 De retoriske arbeidsfasene.................................................................................... 251 KURS: Retorisk produksjon: å forberede og holde en tale.......................................... 251 Hjelp til å velge talens innhold: læren om topos........................................ 251 Å finne argumenter for og imot et forslag – et eksempel................................ 253 Å finne argumenter for og imot et lovforslag – nok et eksempel.................. 253 Talens form: aptum.......................................................................................... 256 Anledningen for talen: kairos eller retorisk situasjon................................ 259 Retorisk tekstforståelse: å gjøre en retorisk analyse........................................ 260 Momenter i en retorisk analyse:..................................................................... 262

12

Skriving 266 Tenkeskriving............................................................................................................ 266 Presentasjonsskriving............................................................................................. 267 Øvelse gjør mester................................................................................................... 267 Før skrivingen............................................................................................................ 269 Å ha noe å skrive om............................................................................................... 269 Formålet med teksten............................................................................................. 270 Formålene krever handling................................................................................... 270

11


12

MOMENT VG2

De seks kommunikasjonshandlingene............................................................... 272 1.  Å samhandle ................................................................................................ 272 2.  Å reflektere ................................................................................................... 273 3.  Å beskrive...................................................................................................... 273 4.  Å utforske....................................................................................................... 274 5.  Å se for seg.................................................................................................... 280 6.  Å overbevise.................................................................................................. 281 Oppsummering................................................................................................. 283 Sjanger ...................................................................................................................... 283 Skriving etter modelltekster........................................................................... 285 Fordypning: Å skrive om skjønnlitterære tekster i norskfaget ....................... 310 Analyse og tolkning.......................................................................................... 310 Litterær tolkning som sjanger........................................................................ 311 Før du leverer fra deg teksten din ................................................................. 315

Del IV

SKRIV RIKTIG PÅ BOKMÅL OG NYNORSK

Skriv riktig på bokmål og nynorsk

318

Hvorfor er grammatikkunnskaper nyttige?........................................................ 318 Morfologi.................................................................................................................... 319 Verb ..................................................................................................................... 319 Substantiv........................................................................................................... 320 Adjektiv................................................................................................................ 320 Pronomen........................................................................................................... 321 Determinativer................................................................................................... 322 Adverb................................................................................................................. 323 Konjunksjoner................................................................................................... 323 Subjunksjoner.................................................................................................... 323 Preposisjoner..................................................................................................... 324 Interjeksjoner..................................................................................................... 324 Syntaks ...................................................................................................................... 324 Setningsledd og setningsanalyse.................................................................. 324 Ytringer................................................................................................................ 326 Setninger............................................................................................................. 326 Språkregler: unngå de vanligste feilene.............................................................. 327 Tegnsetting......................................................................................................... 327

Punktum..................................................................................................... 327

Tre punktum (…)....................................................................................... 328


Innhold

Spørsmålstegn.......................................................................................... 328

Utropstegn................................................................................................. 328

Komma ...................................................................................................... 329

Semikolon ................................................................................................. 330

Kolon .......................................................................................................... 330

Anførselstegn ............................................................................................ 330

Apostrof ..................................................................................................... 331

Bindestrek ................................................................................................. 331

Noen regler for ordvalg.................................................................................... 332

Og eller å? .................................................................................................. 332

Lengre eller lenger?.................................................................................. 332

Da eller når?............................................................................................... 333

Sin/sitt/sine eller hans/hennes/deres?................................................. 333

Ovenfor eller overfor? .............................................................................. 333

Særskriving eller sammenskriving?.............................................................. 333

Særskrivingssyke ..................................................................................... 334

Tekstsamling SKJØNNLITTERATUR

Episke tekster

338

Eldre tekster Soga om Gisle Sursson (utdrag)........................................................................... 338 Soga om Gunnlaug Ormstunge (utdrag)............................................................ 340 Soga om Tristram og Isond (utdrag).................................................................... 343 Just Knud Qvigstad: Bjørkene på gravene til de to som hadde elsket hverandre­............................................................................................................ 346 François Rabelais: Pantagruel (utdrag)............................................................... 348 Miguel de Cervantes Saavedra: Don Quijote (utdrag) ..................................... 350 Ludvig Holberg: Nils Klims reise til den underjordiske verden (utdrag)....... 356 Maurits Hansen: Luren............................................................................................ 362 Carl Jonas Love Almqvist: Drottningens juvelsmycke (utdrag)..................... 367 Camilla Collet: Amtmannens døtre (utdrag) ..................................................... 369 Bjørnstjerne Bjørnson: Faderen............................................................................ 371 Hans Christian Andersen: Det er ganske vist!.................................................... 373 Peder Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe: Kvitebjørn kong Valemon........ 375

Hvorfor reven er stubbrumpet....................................................................... 380

Askeladden som kappåt med trollet............................................................ 381

13


14

MOMENT VG2

Samtidstekster Nils-Øivind Haagensen: De rare, de skjeve, de små......................................... 383 Geir Moen og Kristine Tofte: Song for Eirabu (utdrag) ..................................... 386 Linn Ullmann: Før du sovner (utdrag)................................................................. 389 Gunnhild Øyehaug: Liten knute............................................................................ 392

Lyrikk 397 Eldre tekster Håvamål (utdrag)..................................................................................................... 397 Trymskvadet (utdrag).............................................................................................. 398 Bendik & Årolilja (utdrag)....................................................................................... 402 William Shakespeare: The Tragedy of Romeo and Juliet (utdrag)................ 403

Romeo og Julie (utdrag).................................................................................. 404

Romeo og Julie (utdrag).....................................................................................404

Dorothe Engelbretsdatter: Naar du O! Herre tucter mig ................................ 406 Petter Dass: Nordlands Trompet (utdrag).......................................................... 408 Johan Nordahl Brun: Norges Skaal...................................................................... 411 Claus Frimann: En Birkebeener-Sang.................................................................. 412 Henrik Wergeland: For Trykkefriheden................................................................ 413

Til Foraaret.......................................................................................................... 414

Til min Gyldenlak.............................................................................................. 415

Johan Sebastian Welhaven: Lokkende toner.................................................... 416 Aasmund Olavsson Vinje: Vaaren......................................................................... 418 Bjørnstjerne Bjørnson: Ja, vi elsker dette landet.............................................. 419 Ivar Aasen: Nordmannen........................................................................................ 421 Samtidstekster Karpe Diem: Påfugl.................................................................................................. 423 OnklP og de fjerne slektningene: Styggen på ryggen....................................... 425

Dramatikk 428 William Shakespeare: Hamlet (utdrag)............................................................... 428

As You Like It (utdrag)....................................................................................... 429

Ludvig Holberg: Erasmus Montanus (utdrag).................................................... 431 Henrik Ibsen: Peer Gynt (utdrag).......................................................................... 434


Innhold

SAKPROSA Eldre tekster Den eldre Gulatingsloven (utdrag): En mann skal ha én kone....................... 438 Brev fra 1348.............................................................................................................. 440 Absalon Pedersson Beyer: Om Norgis Rige (utdrag) ....................................... 442 Niccolò Machiavelli: Fyrsten (utdrag).................................................................. 444 Michel de Montaigne: Om lukter........................................................................... 445 Immanuel Kant: Svar på spørsmålet: Hva er opplysning? (utdrag).............. 448 Mary Wollstonecraft: Et forsvar for kvinnens rettigheter (utdrag) ................. 449 Ivar Aasen: Om skriftspråket vårt.......................................................................... 451 Samtidstekster Kristine Banggren: «Bare» elektriker.................................................................... 455 Tor Åge Bringsværd: Forord til Hvem er hvem i Vår gamle gudelære?.......... 457 Pedro Carmona-Alvarez: Roy Jacobsen – De usynlige..................................... 463 Birger Emanuelsen: Takketale ved mottakelsen av Aust Agders ­ kulturstipend for 2014...................................................................................... 466 Thomas Hylland Eriksen: God tid og dårlig tid.................................................. 468 Det norske forsvaret: Reklameannonse ............................................................. 470 John Færseth: KonspiraNorge (utdrag)............................................................... 472 Inger-Ma Gabrielsen: Er ordbøker ferskvare?..................................................... 476 Hege Gjessing og Even Holth Rustad: Norge lider av spesialistmangel....... 478 Trygve Riiser Gundersen: Norge for nordmenn (utdrag)................................. 481 Nina Terese Hammer: Forsvaret og dets beskyttelse av norske verdier...... 483 Nina Terese Hammer: Roser, torner, trær og anemoner................................. 487 Gudmund Hernes: God og dårlig latin................................................................ 491 Karl Ove Knausgård: Norge, mitt Norge.............................................................. 493 Oliver Madland: Naivistisk med fargelegging..................................................... 497 Sofie Mohn: Hva er egentlig typisk norsk?.......................................................... 499 Kjell Terje Ringdal: Furet, værbitt innovasjon.................................................... 501 Elisar Sayegh: Hva er jeg egentlig?....................................................................... 503 Store norske leksikon: Amor og Psyke.................................................................. 505

Bildeliste 506 Navneregister 508 Stikkordregister 510

15


Kapittel

1

Å forstå tekster i en kulturhistorisk sammenheng Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne: • diskutere hva kultur er • forklare hva kulturhistorie er • reflektere over hvordan tekster blir preget av de ­kulturhistoriske sammenhengene de er en del av • reflektere over på hvilke måter det kan være lærerikt å lese eldre tekster • kjenne til noen strategier for å lese eldre tekster og ha testet noen av disse i praksis


18

MOMENT VG2

Å FORSTÅ TEKSTER I EN KULTURHISTORISK SAMMENHENG

FØR DU LESER: Tenk over spørsmålene under i et par minutter, og noter ned noen stikkord. Del svarene med hverandre i grupper på fire. 1. Hva er den eldste teksten du har hørt om? Hvor gammel er den, tror du? 2. Hva er den eldste teksten du selv har lest? Hvor gammel er den?

I Vg1 ble det lagt vekt på samtidslitteratur, i norskfaget vil det som oftest si tekster skrevet i din egen levetid. I Vg2 skal du lese eldre tekster – fra middelalderen og fram til andre halvdel av 1800-tallet – og lære om tiden disse tekstene ble skrevet i. Du skal kunne peke på sentrale trekk når det gjelder både form (hvordan tekstene er skrevet) og innhold (hvilke temaer som tas opp i tekstene). I tillegg skal du lære å diskutere tekstene i en kulturhistorisk sammenheng, det vil si å knytte både skrivemåter og temaer som tas opp i tekstene til den historiske tiden de ble til i.

Hva er kultur? Kulturhistorie handler om kulturen i tidligere historiske perioder. Men hva er ­kultur? Begrepet brukes om flere forskjellige fenomener og har dermed flere, litt forskjellige, betydninger. Betydningene er beslektet og de overlapper til dels hverandre, men det er nyttig å definere hva man legger i ordet i alle tekster og debatter om kultur. Slik er det også innenfor de ulike temaområdene i norskfaget. I Moment Vg1 definerte vi kultur slik i kapitlet som handlet om kulturmøter: Omgrepet «kultur» har ulike betydningar og blir brukt i forskjellige samanhengar. […] Omgrepet blir ofte brukt om ulike typar kunst (film, teater, biletkunst, litteratur osv.), men det blir også brukt i ein annan og vidare forstand om dei verdiane, vanane og tenkemåtane som pregar ei bestemt folkegruppe. Fodstad mfl.: Moment Vg1. Norsk for studieforberedende (2014). Oslo: Cappelen Damm, s. 316.

Kultur defineres ofte som en kontrast til natur. Kultur er menneskeskapt virkelighet. At den er menneskeskapt vil si at den i prinsippet kunne vært annerledes. Det vil også si at den kan endres av mennesker. Vi kan ikke endre planetenes stilling


Kapittel 1: Å forstå tekster i en kulturhistorisk sammenheng

eller andre fenomener i naturen, men store deler av den virkeligheten som omgir oss er skapt av mennesker. Hva er byggesteinene i en kultur? En kultur blir blant annet preget av det politiske systemet, institusjonene og lovene i et samfunn. Den preges også av store kunnskapsinstitusjoner som skoleverket og høyere utdanningsinstitusjoner som universitet og høyskoler og av religiøse institusjoner. Det er lett å legge merke til at mennesker er preget av sin kultur, når vi ­besøker andre land. Vi kan se at mennesker i kulturer vi ikke tilhører har sine verdier, regler og handlemåter som er både like og annerledes enn våre egne. Men vi opplever også kulturforskjeller i hverdagen – mellom mennesker i ulike miljøer og i ulike samfunnslag. Det er jo ikke slik at alle som bor i Norge, er like. Kulturen preger oss, men den detaljstyrer ikke hvem vi er, og hva vi gjør. Vi tar en rekke bevisste og ubevisste valg som er med på å bestemme hvilke deler av vår kultur som påvirker oss meset.

Vg1: Å drøfte kulturmøter i samtidstekster I diskusjonene om kulturmøter i Vg1 var det først og fremst andre halvdel av definisjonen, «verdiane, vanane og tenkemåtane som pregar ei bestemt folkegruppe», vi tok utgangspunkt i når vi det var snakk om å drøfte hvordan møter og konflikter mellom mennesker fra ulike kulturer skildres i forskjellige samtidstekster. Her så vi på tekster i ulike sjangre som handlet om nettopp slike møter, og brukte disse som utgangspunkt for diskusjoner både om konkrete tekster og om ulike meninger som kommer til uttrykk i disse tekstene.

Vg2: Å forstå tekster kulturhistorisk I Vg2 skal vi nå i gang med å forstå og tolke tekster i et kulturhistorisk perspektiv. Å tolke tekster kulturhistorisk er å se dem som en del av tiden de ble til i, og ideene og kulturen som preget denne tiden. Her er det altså snakk om å se på tekster som ikke handler om kultur eller kulturmøter, men som likevel kan forstås som uttrykk for – og som en dialog med den tiden de ble til i, og kulturen eller delkulturen forfatteren tilhørte. Tekstene vi skal lese, er også i dialog med eller forholder seg til andre tekster og andre typer kunst, som teater, billedkunst, film, musikk, arkitektur og så videre. For eksempel er et verk som den spanske forfatteren Miguel de Cervantes’ kjente roman Don Quijote fra 1605, om en mann som innbiller seg at han er en ridder, en parodi på fortellinger om heltemodige riddere som redder jomfruer i nød. Slike historier hadde vært populære i mange hundre år. Når vi vet dette, forstår vi Cervantes’ roman bedre. Hvis vi skal knytte temaet i boka til kulturhistorie, kan vi også forstå romanen som en humoristisk kommentar til at flere og flere mennesker hadde begynt å lese oppdiktede fortellinger som underholdning på Cervantes’ tid. Don Quijote kan da forstås som en «advarsel» om hvordan

19


20

MOMENT VG2

man kan bli av overdreven lesing av historier som virkelighetsflukt. For å forstå ­tekster i en kulturhistorisk kontekst må vi altså lese tekstene i lys av hva slags kunst og kultur som ble laget i perioden, og hvilke ideer, verdier og vaner som preget miljøet ­tekstene ble til i. Slik er begge de to delene av kulturdefinisjonen relevant i Vg2.

Hvordan kan kulturhistorie hjelpe oss med å beskrive og forstå en gammel tekst bedre?

Dorothe Engelbretsdatter levde fra 1634 til 1716. Du kan lese mer om henne i kapittel 5 om barokken. Hele salmen det siteres fra her, kan du lese i tekstsamlingen.

Gotisk skrift ble utviklet i Frankrike fra 1000-tallet og ble tatt i bruk mange steder i Europa, blant annet i Norge.

Hvorfor er det noen ganger vanskelig å lese gamle tekster? Hvordan kan vi gjøre det lettere? Hva vil det egentlig si å sette tekster inn i en kulturhistorisk sammenheng? Og hva kan vi lære av å lese gammel litteratur? Vi skal se nærmere på alle disse temaene. Når vi leser eldre tekster, leser vi tekster fra en kultur vi ikke tilhører selv. Vi starter med et konkret eksempel, som for det første kan bidra til å vise hva slags utfordringer vi kan møte når det gjelder eldre tekster, og for det andre hvordan kulturhistorie kan hjelpe oss å forstå og beskrive disse tekstene bedre. Nedenfor viser vi tre ulike versjoner av de to første strofene i en salme skrevet på 1600-tallet av den norske forfatteren Dorothe Engelbretsdatter. Salmen heter: «NAar du O! HErre tucter mig». I første eksempel er utdraget satt med gotisk skrift, omtrent slik salmen opprinnelig ble trykt i 1678. I det andre eksemplet er skrifttypen endret, men rettskrivingen beholdt. I det tredje eksemplet er rettskrivingen endret i tråd med vår egen tids skriveregler – til moderne norsk. EKSEMPEL 1:

«NAar du O! HErre tucter mig». Fra Siælens Sang-Offer, utgitt i 1684, sannsynligvis i København. Bildet er hentet fra Nasjonal­ bibliotekets digitale forråd (nb.no), der du kan bla i hele boka.


Kapittel 1: Å forstå tekster i en kulturhistorisk sammenheng

21

EKSEMPEL 2:

1. NAar du O! Herre tucter mig,   Da Riset vil jeg kyße, Og verge mig med Bøn og skrig,   Saa ingen skal mig tyße.

2. Aff Vanart jeg saa offte tør,   Til vrede dig opegge, Og Synden, som sig icke bør,   Er som min kiæle Degge.

EKSEMPEL 3:

1 Når du, å Herre, tukter meg,   da riset vil jeg kysse, og verge meg med bønn og skrik,   så ingen skal meg tysse

2 Av vanart jeg så ofte tør,   til vrede deg oppegge, og synden, som seg ikke bør,   er som min kjæledegge.

Senere i kapitlet (s. 24) vil du se en modernisert versjon av disse to versene.

OPPGAVE UNDERVEIS: 1. Se på de tre versjonene av de første strofene i salmen, og tenkeskriv et par minutter om hvilke elementer som kan stå i veien for din forståelse av

Les om tenkeskriving i kapittel 12.

teksten i de tre versjonene. 2. Diskuter i grupper på tre hva dere forstår og ikke forstår i teksten etter å ha lest alle tre versjoner. Skriv så en liste med punkter over hva dere forstår, og ikke forstår. 3. Kikk på listen deres og diskuter om det som er vanskelig å forstå, først og fremst er elementer som har med tekstens form, tekstens innhold eller begge deler å gjøre. 4. Oppsummer til slutt i hele klassen:hvor mange fikk økt forståelse etter ­gruppesamtalen? Diskuter hvorfor forståelsen økte, eventuelt ikke økte. Diskuter også hva som gjør teksten vanskelig å forstå.

Oppgavene vi startet med her, viser den mest grunnleggende utfordringen ved å lese gamle tekster, nemlig å forstå hva de betyr – ord for ord og linje for linje. Den gotiske versjonen er ekstra vanskelig, siden vi må dekode hver enkelt bokstav. Med den moderniserte skrifttypen i eksempel 2 har vi ikke det problemet, men den gamle, danske ortografien fra 1600-tallet gjør at diktet fortsatt virker fremmed og vanskelig. Her er for eksempel mange store bokstaver, dobbel a, tysk dobbel s og en annen bruk av dobbel konsonant enn vi er vant til. I den siste versjonen, eksempel 3, har vi ikke problemer med verken skrifttype og ortografi, men teksten byr likevel på utfordringer: Hva betyr for eksempel «tukte», «tysse» og «vanart»? Og selv om vi får hjelp til å forstå ordene hver for seg, kan meningen være vanskelig å få tak i:

Dekode/avkode: omforme fra kunstig til naturlig språk. Ortografi = rettskriving, av gresk orthos, som betyr «rett», og grafè, som betyr «skrift».


22

Syntaks: setningslære, av gresk syn, som betyr «sammen», og taxis, som betyr «ordne». Du kan lese mer om syntaks i språk- og grammatikkdelen i del 4 av boka.

MOMENT VG2

Hva betyr «da riset vil jeg kysse»? Dessuten er syntaksen uvant for oss i denne ­setningen – ordene kommer ikke i den rekkefølgen vi er vant til.

Møte med det fremmede Å lese gamle tekster kan sammenlignes med å møte fremmede mennesker fra land vi aldri har vært i, og som snakker språk vi ikke helt forstår. Om vi skal kommunisere, må vi oversette språket. Oversetter vi ord for ord, er det likevel ikke sikkert vi skjønner hva setningene betyr. Ved å oversette setning for setning vil vi forstå mer, men fortsatt kan det være mye som går tapt. Det fremmede språket refererer til en virkelighet vi ikke kjenner, en kultur vi ikke forstår, et syn på verden vi ikke deler, og noen ganger en humor vi ikke kan oversette. Dersom vi virkelig skal forstå det den fremmede sier, er det ikke nok å lære ordene og grammatikken, vi må også kjenne det samfunnet, den kulturen, den religiøse tradisjonen og det språket teksten har oppstått i og viser til. Den beste måten å gjøre det på er ved å reise til det aktuelle landet og oppleve det. Når vi leser en gammel tekst, har vi ikke mulighet til å besøke tiden den ble skrevet i. Dermed må vi finne andre måter å lære om den kulturen teksten oppsto i

Levende rollespill eller Iaiv er en form for improvisert teater, uten manus. Deltakerne her har skapt roller og kostymer fra middelalderen, tiden handlingen skal utspille seg i. Er disse deltakerne i en viss forstand på en tidsreise?


Kapittel 1: Å forstå tekster i en kulturhistorisk sammenheng

og viser til. Vi kan for eksempel lese om den kulturhistoriske perioden, sammenligne med andre tekster fra samme periode eller med tekster fra andre perioder. Vi kan også se teksten i forhold til andre kulturuttrykk, som billedkunst, skulptur, arkitektur og musikk. Jo flere tekster og andre uttrykk vi kjenner fra en periode, jo lettere vil det være å forstå den enkelte teksten. Gamle tekster kan inneholde ukjente ord og uttrykk, og språkstilen og sjangeren kan virke fremmed for oss. I tillegg kan det være vanskelig å kjenne seg igjen i de menneskene og den virkeligheten de framstiller. Kanskje mangler vi helt kunnskap og erfaring for å skjønne hvilken funksjon tekstene opprinnelig hadde, siden hverdagen er en helt annen for oss enn den var for dikteren og samtidens lesere. Vi kan bruke salmen av Engelbretsdatter som eksempel på dette fremmede. Selv om vi oversetter alle ordene og forenkler setningene, er teksten fortsatt fremmed for oss. Hvorfor er det slik? Det er kanskje først og fremst fordi den holdningen det lyriske jeget uttrykker, virker så fjern for oss. Dette å ta imot straff uten å klage, og nærmest nyte det, er noe de fleste i dag vil synes er sært, ja nesten sykt. Men den som vet litt om menneskesyn og religiøse forestillinger og verdensbilde på 1600-tallet, vil nikke gjenkjennende til denne selvplagingen. Den er et tidstypisk uttrykk og er ofte å finne i en viss type salmer. En sammenligning med andre salmer fra samme periode kunne vist oss det samme. Selvplaging var ikke noe man nødvendigvis drev med, rent bokstavelig; å uttrykke seg slik var en måte å vise sin kjærlighet til Gud på. For Dorothe Engelbretsdatter og hennes samtidige var gudstroen selvfølgelig og overordnet alt annet i livet, derfor tjente både diktning og annen kunst først og fremst en religiøs funksjon. I vårt sekulariserte samfunn, som ikke er så sterkt preget av religion, er det vanskelig å sette seg inn i det tankesettet og de religiøse forestillingene som ligger til grunn for Engelbretsdatters salme, men om teksten i det hele tatt skal gi mening for oss, må vi i hvert fall forsøke å forstå hvordan hun og andre som levde på denne tiden så på verden.

OPPGAVE UNDERVEIS: Kan du komme på dikt, sangtekster, filmer eller billedkunst som sammenligner kjærlighet til noe eller noen med smerte, selvplaging eller tortur?

23

Lyrisk jeg: den stemmen som «snakker til» leseren i diktet. I Engelbretsdatters salme er det den stemmen som kaller seg «jeg».

Sekularisert: ikke basert på religion.


24

MOMENT VG2

Selvplaging forekommer også i dag i flere religioner. Her ser vi er en burmesisk sjiamuslim som pisker seg selv med kjetting og barberblader i solidaritet med profeten Muhammeds barnebarn, Hussein ibn Ali. Lignende ritualer ser vi blant katolikker i enkelte land på langfredag i påsken for å minnes Jesu lidelser og død.

Å skrive om gamle tekster til moderne språk er én god metode for å forsøke å forstå dem bedre. Her er et sammendrag på moderne norsk av de to versene fra salmen av ­Dorothe Engelbretsdatter som vi så på tidligere: Gud, jeg liker det når du straffer meg, jeg beskytter meg med bønn og rop og lar meg ikke kneble, ofte er jeg dum og hisser deg opp, da gjør jeg det onde jeg burde holde meg unna. Du kommer til å se eksempler på denne metoden for å forstå gamle tekster bedre også i andre kapitler i boka. Vi anbefaler at du bruker den selv også. På nettstedet (i tilknytning til kapittel 5) er et dikt av P ­ etter Dass (som levde på samme tid som Engelbretsdatter) oversatt – strofe for strofe – til moderne norsk. Her kan du se hvordan denne «oversettelsen» gjør forståelsen lettere.


Kapittel 1: Å forstå tekster i en kulturhistorisk sammenheng

Hvorfor skal vi lese gamle tekster, og hva kan vi lære av det? Den mest opplagte grunnen til å lese gamle tekster er at de gir oss kunnskap om tidligere tider. Tekstene er en slags tidsmaskin som viser oss hvordan mennesker fra flere hundre og noen ganger over tusen år siden levde. Tekstene kan også fortelle oss om hvordan litteratur og kultur har utviklet seg gjennom tidene, og vise oss endringer i synet på dikteren, hva som er litteraturens funksjon, og hva slags temaer og sjangre som har vært populære. Vi kan også oppdage at noe vi holder på med i vår egen tid, har røtter langt tilbake. Slik skapes det et bånd mellom fortid og nåtid. Også lesningen vår er en historisk hendelse. Hvordan vi leser og forstår en tekst, påvirkes av den historiske sammenhengen vi leser i. Når vi leser gamle ­tekster, aktiverer vi egne erfaringer, forestillinger og meninger. Dermed forstår vi teksten ikke bare i lys av epoken den oppsto i, men også i lys av av hvem vi selv er, og av tiden vi lever i. Å lese tekster historisk innebærer derfor alltid en dialog mellom nåtid og fortid. Det er dette som menes når det i læreplanen i norsk sies at kulturarven er «en levende tradisjon som forandres og skapes på nytt», og at ­elevene skal bli «aktive bidragsytere i denne prosessen». Over tid vil lesningen av den samme teksten forandre seg, og dermed også forstå­elsen av den. Slik oppstår det vi kaller en virkningshistorie – det vil si historien om hvordan en tekst har blitt lest, og hvilken virkning den har hatt til ulike tider. De fleste tekster glemmes nesten like fort som de skrives og leses, men mange av de tekstene vi leser på skolen, er slike som har overlevd, og som derfor har en lang ­virkningshistorie. Å lese historisk vil også innebære å reflektere over dette – hvorfor enkelte tekster overlever, mens andre ikke gjør det. Det at vi arbeider med ­tekster fra tidligere tider i norskfaget, bidrar til å holde disse tekstene levende.

Lesetrening En mindre opplagt, men likevel viktig, grunn til å lese gamle tekster er at det kan gjøre oss til bedre lesere. Som vi har sett, tvinger gamle tekster oss til å lese særlig grundig. Dette kan vi ha nytte av når vi leser nye tekster også. Aller helst bør vi lese alle tekster som om de var fremmede og vanskelige å forstå. Vi bør stoppe opp ved de enkelte detaljene: ord, setninger og språklige virkemidler. Men å bli bedre lesere handler, som vi også har sett, ikke bare om å lese den enkelte teksten grundig, i tillegg må vi forstå den i lys av det samfunnet og den tiden den er en del av. Når vi leser gamle tekster, tvinges vi til å reflektere over den historiske sammenhengen. Noe av det samme bør vi gjøre når vi leser tekster fra vår egen tid. Hvis vi vet mer om situasjonen da teksten sto på trykk, hvem den ble skrevet for (målgruppe), og hva som sannsynligvis var formålet til forfatteren, kan vi forstå teksten bedre. Vi kan sammenligne denne lesemåten med å se gjennom en kikkert. Vanligvis

25


26

MOMENT VG2

I november 2014 sendte NRK en 60 timer lang salmemaraton. 200 kor fra ulike steder i Norge sang til sammen salmebokas 899 salmer. 2,2 millioner seere var innom sendingen i løpet av de tre dagene mara­ tonen varte. Det tyder på at interessen for salmene er levende fremdeles. Her ser vi medlemmer av koret «Busserullgjengen» og Bergstadkoret på TV-skjermen. De synger salme nr. 343 «Hvilken venn vi har i Jesus».

Du kan lese i Norsk salmebok på Nasjonalbibliotekets sider: nb.no.

­ ruker vi den til å forstørre det som ligger langt borte, slik at vi kan se det bedre. b Men det er også mulig å snu kikkerten for å skape avstand til det som ligger for nært, slik at vi kan overskue det. På samme måte kan vi prøve å forstå tekster i en historisk sammenheng: Vi kan forsøke å minske avstanden til det gamle og fremmede, og vi kan forsøke å øke avstanden litt til det nye og kjente, slik at vi kan se det i perspektiv. I begge tilfeller kan vi for å bli bedre lesere lære oss alltid å spørre: Hvem har skrevet dette? Hvorfor er det skrevet? Hvem er det skrevet til? Hvorfor er det skrevet i denne sjangeren og trykt i dette mediet? Hvilke historiske hendelser kan ­teksten forstås i lys av? Hvordan ble teksten forstått i sin samtid, hvordan blir den forstått i dag, og hvordan vil den kunne forstås i framtiden? Hva sier teksten oss om den tiden den ble til i, og hva sier den ikke noe om? Hva sier vår egen lesning om oss selv og den tiden vi lever i?

Tekster som kulturhistorisk kilde Vi har allerede sett hvor vanskelig det er å forstå en salme fra 1600-tallet uten å vite noe om menneskesyn og religion i tiden den ble skrevet i. Samtidig kan vi lære noe om barokkens kunst og samfunn (kulturhistorisk kunnskap) ved å studere slike salmer. Et annet, lignende eksempel har vi i den norrøne sagalitteraturen fra 1200-tallet. Dersom vi skal forstå hvorfor konflikter oppstår og personer handler slik de gjør i en islendingesaga, må vi vite litt om familiens rolle i det norrøne samfunnet og hvor


Kapittel 1: Å forstå tekster i en kulturhistorisk sammenheng

27

viktig forestillingen om ære var. Samtidig vil det å lese sagalitteraturen lære oss mye om nettopp dette. Dette kan du lese mer om i kapittel 2 om middel­alderen. Selv om vi kan lære mye om andre tider ved å lese gamle tekster, er det viktig å minne om at de ikke gir oss det hele og fulle bildet av tiden de ble skrevet i. ­Sagaene oppsto i og handler om det norrøne samfunnet. Samtidig er de fortel­ linger som inneholder fiktive (oppdiktede) elementer, og handlingen skal også fungere som en god historie. Poenget blir kanskje tydeligere om vi tenker oss fram­ tidens blikk på vår egen tid. Hvilket syn framtidige lesere vil ha på oss, vil i stor grad avhenge av hvilke tekster de leser fra vår tid.

OPPGAVER UNDERVEIS: 1. Forestill deg at noen Vg2-elever om 100 år bruker en norsktime til å se en episode av serien Hotel Cæsar i en norsktime som handler om den kulturhistoriske epoken 2000–2050. Hva kan episoden lære dem om tiden vi lever i? Noen stikkord kan være menneskesyn, hvordan samfunnet er organisert, hvordan forholdet er mellom sjefer og ansatte i en bedrift, hva slags syn på kjærlighet og ekteskap som er vanlig, og om forskjeller mellom menn og kvinner. Gå sammen to og to, eller jobb alene. Lag en liste på fem til ti punkter der du beskriver Norge tidlig på 2000-tallet, med utgangspunkt i episoden. 2. Oppsummer fordeler og ulemper med å bruke en oppdiktet serie som ­historisk kilde. 3. Hva slags skriftlige og muntlige kilder kan være gode å bruke for framtidens mennesker for å forstå Norge i den tiden vi lever i her og nå?

Å dele kulturhistorien inn i epoker Kapittel 2–9 i denne boka handler om kulturhistoriske epoker fra middelalderen (som starter cirka år 500) til romantikken (som i Norge slutter cirka 1870). I norskfaget deles litteraturhistorien inn i epoker, altså i historiske perioder med noen fellestrekk som kjennetegner hver av dem. I Vg2 skal du lære om følgende fem e­ poker: middelalderen, renessansen, barokken, opplysningstiden og romantikken. I de neste kapitlene vil du bli kjent med tekster som ble til i løpet av denne lange tidsperioden. I tillegg til de enkelte tekstene får du kjennskap til noen forfattere og den tiden de levde og skrev i. Alle kapitlene er strukturert på noenlunde samme måte, ved at de gir deg noen hovedpunkter om hvordan politikk, religion, samfunn, kunst, arkitektur, medier og tekster har endret seg over tid, i tillegg til at du får en innføring i noen forfatterskap og tekster. Dette gjør vi for at det skal være lettere å se noen linjer gjennom historien, og for å gi grunnlag for å sammenligne både samfunnsforhold og tekster fra ulike epoker.

Hotel Cæsar vises på TV2. Første episode ble sendt i slutten av 1998. Serien er ifølge Wikipedia Skandinavias lengstlevende serie. Hotel Cæsar har en egen YouTube-kanal der du kan se scener og episoder fra serien.


28

MOMENT VG2

Fordeler og ulemper med kulturhistoriske epoker En kulturhistorisk oversikt som deler inn historien i epoker, har den fordelen at det viktigste og mest typiske blir framhevet. Men det er viktig å understreke at alle historiske innføringer vil være forenklinger, og det gjelder også denne. For det første får det typiske overskygge unntakene og det utypiske. For det andre er det vanskelig å lage en oversikt som viser utviklingen både i Norge og i resten av Europa. Nye trender oppsto til ulike tider, i ulike områder. De kunne starte ett sted, mens det kunne ta lang tid før de fikk innflytelse andre steder. For det tredje er det viktig å understreke at vi deler tiden inn i historiske epoker for lettere å forstå og forklare fortiden. Verken årstallene vi bruker som grenser, eller navnene på de ulike epokene har oppstått av seg selv. Om du selv hadde levd rundt 1800, ville du neppe hatt noen bevissthet om hvilken epoke du befant deg i, og du ville garantert ikke våknet opp en morgen og merket at i dag er det sannelig en ny tid: i går levde jeg i opplysningstiden, men i dag råder romantikken. Historiske epoker er altså verken naturlige eller nøytrale, men konstruerte forenklinger som gjør det lettere for oss å ha en oversikt, samtidig som det alltid er mulig å nyansere og problematisere. Å reflektere over dette er også sentralt når man jobber med tekster i en kultur­ historisk sammenheng.

Tips til å forstå gamle tekster

• Les sakte, og les flere ganger. • Skaff deg bakgrunnsinformasjon om teksten du leser, og perioden den ble ­skrevet i. • Jobb med enkeltord du ikke forstår: o Se om de minner om ord du kjenner fra før. o Bruk oppslagsverk. • Samarbeid med andre. o Spør læreren din. • Jobb med tunge setninger: o Prøv å forenkle dem ved å stokke om på rekkefølgen av ordene, fjerne ord, eller dele opp i flere setninger. • Les en modernisert utgave av teksten (om det finnes en slik), eller forsøk å skrive den om selv, ved å bruke egne formuleringer. • Tenk over hvilket formål teksten sannsynligvis skulle ha i sin tid, og se om det gjør elementer i teksten lettere å forstå. • Vurder hvilken virkning teksten hadde i sin tid, og hvilken virkning den har i dag.


Kapittel 1: Å forstå tekster i en kulturhistorisk sammenheng

OPPGAVER: 1. Gå sammen i grupper på fire. En av gruppemedlemmene leser høyt blogginnlegget skrevet av ordbokredaktør Inger-Ma Gabrielsen («Er ordbøker ferskvare?») fra tekstsamlingen. 2. Lag en ordliste over ord dere selv ikke bruker, men som dere har hørt lærere, foresatte, besteforeldre eller andre som er eldre enn dere bruke. Tror dere disse ordene tas ut ut av ordbøkene etter hvert som nye utgaver kommer og nye ord skal inn? Hvorfor bør gamle ord ut? Bør noen eldre ord beholdes? Diskuter i ti minutter, alle skal holde minst ett innlegg. 3. Studer bildet laget av Chino Otsuka på kapittelåpningssiden og det som står om bildet og kunstneren nederst på denne siden. Hva slags effekt gir det for hvordan du oppfatter bildet å vite at de to som er avbildet er samme person? Tenkeskriv noen minutter om ditt inntrykk av bildet hvis du ikke vet dette, og skriv så om dine inntrykk av bildet når du vet det.

Kilder til dette kapitlet: Asdal, Kristin m.fl. (2008). Tekst og historie. Å lese tekster historisk. Oslo: ­Universitets­forlaget Kjeldstadli, Knut (1992). Fortida er ikke hva den en gang var. En innføring i historie­faget. Oslo: Universitetsforlaget

Bildet som åpner dette kapitlet, er laget av den japanske kunstneren og forfatteren Chino Otsuka. Tittelen er Imagine finding me. 1985 and 2005 Paris, France. Bildet er en del av en serie der Otsuka har manipulert inn et bilde av seg selv som voksen i et foto av henne selv som barn. Les mer om kunstneren på hjemme­ siden hennes: chino.co.uk.

29


Kapittel

2

Middelalder (500–1500) Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne: • tidfeste middelalderen som kulturhistorisk epoke i Norge og Europa • nyansere tidfestingen, og forklare hvorfor epoken ­kalles middelalderen • forklare hva som kjennetegner middelalderkulturen i Norge og Europa • greie ut om form og innhold i norrøn middelalder­ litteratur med vekt på sjangrene skaldekvad, ­eddadikt, islendingesagaer og kongesagaer • forklare sentrale trekk ved den europeiske ­middelalderlitteraturen og kjenne noen sentrale verk fra perioden


32

MOMENT VG2

MIDDELALDER (500–1500)

FØR DU LESER: Hva forbinder du med middelalderen? Når tror du middelalderen var? Kjenner du til noen hendelser, personer eller tekster fra middelalderen? Vet du om TV-serier, filmer, bøker eller spill som handler om eller er inspirert av denne perioden? Noter ned stikkord for deg selv. Deretter går du sammen med en klassekamerat og sammenligner. Til slutt kan klassen summere opp i fellesskap.

  Fra diktet «Trymskvida» i Den eldre Edda skrevet ned cirka 1275, opprinnelsesår ukjent. Eddadikt, oversatt av Ludvig Holm Olsen, De norske bok­klubbene, 2002 side 102.

Vred var Vingtor(1). da han vaknet og hammeren sin han brått saknet, ristet på skjegget, slengte med håret, Jords (2) sønn famlet. fåfengt rundt seg. (1) Vingtor: Tor (2) Jords sønn: Tor I filmen Avengers 2 Age of Ultron fra 2015 møter vi den norrøne guden Tor (til høyre).

En fascinerende epoke Ovenfor ser du to svært ulike tekster. Den ene er et dikt skrevet ned på Island i middelalderen. Den andre er et stillbilde fra en moderne amerikansk film. Man skulle kanskje tro at fortellinger knapt kunne bli mer ulike enn disse to, men de handler om den samme hovedpersonen, nemlig den norrøne tordenguden Tor (engelsk Thor). Hvordan kan det ha seg at innholdet i et norrønt middelalderdikt har ­havnet i en amerikansk superhelt-film? Det er nesten tusen år siden folk sluttet å tro på de norrøne gudene. Når den gamle tordenguden likevel dukker opp i moderne tegneserier og filmer, er det et bevis på at de norrøne fortellingene fortsatt engasjerer. Vi trenger heller ikke lete lenge for å finne andre fortellinger som er inspirert av middelalderen. Tenk bare på bøker og filmer som Hobbiten og Ringenes herre, TV-serier som Game of Thrones og Vikings og spill som Assassin’s Creed. De har alle skapt spennende verdener og engasjerende fortellinger ved å la seg inspirere av middelalderens samfunnsforhold og


Kapittel 2: Middelalder (500–1500)

33

myter. Hva er det som gjør middelalderen så fascinerende for oss moderne mennesker? I dette kapitlet skal du lære mer om middelalderkulturen i Norge og Europa. Spesielt viktig er den litteraturen som fascinerte menneskene i middelalderen, og som fortsatt fascinerer i dag. Målet er at du skal få bedre forståelse for denne peri­ oden, som ofte har blitt sett på som en nedgangstid i Europa, men som en gullalder i Norge.

Hva var middelalderen? Middelalderen er navnet på en periode som i europeisk historie vanligvis tidfestes til mellom år 500 og 1500. Opprinnelig viste betegnelsen middelalder til at perioden lå mellom antikken og moderne tid. Ordet signaliserer at perioden ble sett på som en mellomfase, en mindre viktig periode, som var klemt inne mellom to viktigere historiske perioder. Dette skinner enda tydeligere igjennom i begrepet mellomalderen, som er den nynorske betegnelsen på middelalderen. Middelalderen blir gjerne tidfestet litt annerledes i norsk historie enn i europeisk historie for øvrig. Årsaken er at utviklingen var annerledes i Norge enn i sørligere deler av Europa. For eksempel gikk ikke Norge inn i det vi kaller historisk tid før rundt år 800. (Historisk tid vil si den tiden vi kan granske gjennom samtidige skriftlige kilder.) Til sammenlikning var romerne og grekerne var mye tidligere ute. Fra Romerriket og det antikke Hellas har vi omfattende skriftlige kilder fra flere hundre år før vår tidsregning. Det samme mønsteret går igjen når det gjelder overgang til kristendommen. Allerede mot slutten av antikken, altså før år 500, var store deler av Europa på vei over i kristendommen. I Norge ble ikke den kristne religionen dominerende før etter år 1000. I norsk historie har det vært vanlig å regne vikingtiden (ca. 800–1050) som en egen periode. Deretter følger middelalderen, som deles inn i høymiddelalderen (ca. 1050–1350) Peter Dinklage som Tyrion Lannister i TV-serien Game of ­Thrones. og senmiddelalderen (1350–1550). Hvilke likheter med middelalderen finner du på bildet?


34

MOMENT VG2

Et religionsskifte er ikke en rask prosess og det er lange «overgangsfaser». Former til anheng med både Tors hammer og kors kan tolkes som et eksempel på dette. Disse er fra Nasjonalmuseet i København.

Samfunn, religion og politikk i Norge i vikingtid og middelalder Ættesamfunnet Hørte du i Hafrsfjord hvor hardt de sloss der, storættet konge og Kjøtve den rike. Knarrer(1) kom østfra, lystne på kappleik, med gapende kjefter og krot(2) på stavnen(3). Kilde: Sturlason, Snorre: ­Norges kongesagaer. Den norske bokklubben, 1997, s. 66.

Fra «Harald Hårfagres saga» i Norges kongesagaer av Snorre Sturlason (1) Knarr: Den vanligste typen vikingskip, egnet for tung last. (2) Krot: Utskjæringer, utsmykning. (3) Stavn: Enden av et skip.

Kvad: betegnelse på en type dikt som var vanlige i norrøn litteratur. Skald: en som dikter kvad og fortellinger.

Diktet ovenfor skal være laget av en person ved navn Torbjørn Hornklove, en dikter som levde i Norge for rundt 1150 år siden. I norrøn litteratur kalles diktene kvad. Dikteren blir kalt skald. Kvadet gir en beskrivelse av det berømte slaget ved Hafrsfjord. Ifølge historike-


Kapittel 2: Middelalder (500–1500)

ren Snorre Sturlason og flere andre ble Norge samlet til ett rike etter at kong Harald Hårfagre slo fiendene sine i dette slaget. Etter slaget ved Hafrsfjord ble de ulike områdene av landet bundet tettere sammen, men Norge ble på ingen måte en moderne stat slik vi er vant med. Kongene hadde et begrenset apparat til å styre landet de la under seg. Det fantes ikke noe politi eller ordensmakt som kunne gripe inn og rydde opp i vold og konflikter. I tillegg var krig mellom ulike utfordrere til kongetronen vanlig i hundreårene som fulgte etter slaget ved Hafrsfjord. I et slikt samfunn var mennesker avhengige av slekten, eller ætten, for beskyttelse. En sterk ætt kunne beskytte medlemmene mot angrep fra andre. Dersom en person i ætten ble angrepet, ble det regnet som et angrep på hele ætten. Blodhevn var utbredt. Det vil si at om en person i én ætt ble drept eller angrepet av en fra en annen ætt, svarte ætten til den som var angrepet, med samme mynt. Derfor var det uklokt å angripe en person fra en sterk ætt. Konflikter mellom enkeltpersoner og ætter er ofte beskrevet i litteraturen, spesielt i kongesagaene og i de islandske ætte­sagaene.

Ære og maskulinitet Ære var viktig. En manns ære var avhengig av at han kunne forsvare familien. Uten ære var en mann verdiløs som menneske. Derfor var det viktig å forsvare æren. Fornærmelser, såkalt nid, måtte hevnes, hvis ikke ble man ansett som feig og æreløs. Flere av fortellingene fra norrøn tid handler om menn som må reagere fordi de selv eller noen i ætten er blitt krenket eller fornærmet.

Kvinnenes stilling I et samfunn der styrke og maskulinitet var så viktig, skulle man kanskje tro at kvinnene hadde en svært underdanig stilling. Slik var det ikke. Riktignok var det ikke likestilling i det norrøne samfunnet, hvis vi legger til grunn hva vi i dag mener med begrepet, men kvinnene hadde en friere stilling enn i mange andre samfunn på denne tiden. De hadde også større frihet enn i århundrene etter at kristendommen ble innført. Den norrøne litteraturen har flere eksempler på tøffe kvinner som handler målbevisst og selvstendig og blir respektert på grunn av det. Ut fra det kan det virke som det norrøne samfunnet verdsatte noen av de samme egenskapene hos kvinner som hos menn.

Religion og skriftkultur Kristningen av Norge var en gradvis prosess. Det har vært vanlig å regne landet for kristent etter slaget på Stiklestad i 1030. Den nye religionen brakte med seg en

35

Ætt: slekt.


36

MOMENT VG2

Her ser vi en scene fra Spelet om Heilag Olav ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter nær Verdal i Nord-­ Trøndelag. Flere steder i Norge kan vi hver sommer se spel som tar utgangspunkt i ulike historiske hendelser. Slik som med Spelet om Heilag Olav oppføres spelene ofte på eller nær stedet hendelsene fant sted.

rekke samfunnsendringer. Kristendommen var en skriftlig religion som baserte seg på en hellig bok. Sammen med innføringen av kristendommen fikk vi også en helt ny skriftkultur. Det latinske alfabetet erstattet gradvis runealfabetet. I tillegg vokste det fram en helt ny og skrivekyndig yrkesgruppe, nemlig prester og munker. I de første århundrene etter at kristendommen ble innført, ble det produsert mye litteratur både på norrønt og latin i det norrøne kulturområdet. Bibeltolkninger og oversettelser av andre religiøse tekster var vanlig, men det vokste også fram en stor produksjon av historiske tekster, først om helgenkongen Olav den hellige og siden om de andre norrøne kongene.

OPPGAVER UNDERVEIS: 1. Hvorfor tidfestes middelalderen ulikt i Norge (1050–1550) og Europa (500–1500)? 2. Fra hvilket årstall regner man Norge som et kristent land? 3. Hvordan var kvinnens stilling i førkristen vikingtid?


Kapittel 2: Middelalder (500–1500)

37

Kunst og arkitektur Norrøne kunstnere ville ikke selv ha sagt at de drev med kunst, for dette var lenge før selve ideen om kunst var født. De ville nok heller kalt seg håndverkere. Det meste av norrøn utsmykning er også det vi vanligvis kaller kunsthåndverk: utførlig pyntede bruksgjenstander. Typiske eksempler er smykker, våpen og skjold, samt detaljer på skip og bygninger. ­Treskjæring, steinhogging og metallarbeid var de mest brukte formene, mens billed­kunst var sjeldent. I våre dager vil vi kanskje si at det fremste eksemplet på kunstnerisk design fra vikingtiden er vikingskipene. Men Forgylt ringspenne av bronse fra vikingtiden. disse elegante skipene var ikke bare fine å se på, de var også sjødyktige båter som kunne krysse store havstrekninger under tøffe værforhold. I tillegg var de effektive krigsskip som kunne seile i grunne farvann og raskt trekkes opp på land og sjøsettes igjen. Selv om vikingskipene spiller en helt sentral rolle i de norrøne sagaene, skrives det lite om hvordan de ser ut. Først da Gokstadskipet ble gravd ut i 1880, fikk man se den klassiske formen som siden er blitt så godt kjent både i Norge og i utlandet. Arkitekturen i Norge i førkristen tid var for det meste enkel. For den jevne vikingbonden besto hjemmet av en stue med ildsted og røykåpning i taket. Høvdinger og stormenn holdt til i svære langhus med flere rom til både bolig og gårdsdrift. Med innføringen av kristendommen fikk Norge en ny type bygninger som brakte med seg en ny type arkitektur, nemlig kirkene. De første kirkebyggene var enkle trekirker med kort levetid. Fra 1100-tallet dukket de karakteristiske stav­ kirkene opp. I stavkirkene møtes europeisk og norrøn kultur og smelter sammen i en spesiell utforming. Denne bygningstypen viste seg å være svært slitesterk, og de cirka 28 bevarte stavkirkene i Norge er de eldste bevarte kristne trekirkene som finRomansk stil: nes i verden i dag. Selv om de fleste norske middelalderkirkene var av tre, ble det også reist stein- den første felles­ europeiske arkitektokirker i Norge. Ved å bygge i stein tok nordmennene etter en europeisk tradisjon, niske stilen (ca. og de oppførte byggene i stilarter som var vanlige sørover i Europa. Stav­anger dom- 1050–1150). Andre kirker i romansk stil er kirke ble bygd i såkalt romansk stil, mens Nidarosdomen hovedsakelig er oppført i Mariakirken i Bergen og den mer moderne gotiske stilen. Gamle Aker kirke i Oslo. Allerede i vikingtiden var den kulturelle påvirkningen fra Europa stor. Da kris- Gotisk stil: byggeskikk i tendommen ble den dominerende religionen i Norge, ble påvirkningen enda ster- Nord-Europa 1150– 1525, en kortere periode kere. Ofte tok nordmennene etter de europeiske trendene. Andre ganger smeltet i Italia. Katedralen i europeiske impulser sammen med norrøne tradisjoner og skapte unike uttrykk, Canterbury er et annet eksempel på gotisk stil. slik som stavkirkene.


38

MOMENT VG2

Tekster og medier Den unike norrøne middelalderlitteraturen var nettopp en slik sammensmelting av kulturen fra førkristen vikingtid og den kristne skrifttradisjonen. Det skrevne ordet var viktig i kristendommen. Religionen var basert på en hellig bok, og pres­ ter, munker og nonner måtte være lesekyndige for å lese og tolke Bibelen og andre religiøse skrifter. Det var dessuten viktig å kunne skrive selv: Fordi boktrykker­ kunsten ennå ikke var oppfunnet, måtte hver bok kopieres for hånd. Mye av dette arbeidet foregikk i kirken og i klostrene, samt ved kongens hoff. Slik førte den nye religionen til at det vokste fram en gruppe mennesker som var kyndige i lesing og skriving. I tillegg måtte de lese- og skrivekyndige i kirker og klostre være språkmektige. Kristendommen brakte med seg både det latinske alfabetet og det latinske språket til Norge. Latin var kristendommens språk. De religiøse tekstene ble som oftest skrevet på latin, og i mange land ble i tillegg latin det dominerende språket i all littera­tur. I Sverige, som var påvirket av tyske tradisjoner, ble latin det domi­nerende skriftspråket. Norge ble i stor grad påvirket av den kristne kulturen på De britiske øyer. Her hadde kirken og klostrene utviklet en tradisjon for å bruke morsmålet i skriftlige tekster. Dette ble vanlig også i Norge og på Island. Hos oss vokste det fram en rik litteratur på norrønt. De religiøse tekstene var i flertall, men etter hvert ble det også produsert en rekke andre typer tekster, blant annet kongesagaer, islendingesagaer, lyrikk og romantiske ridderfortellinger inspirert av europeiske tradisjoner.

Muntlige og skriftlige tradisjoner

Det var mange lese- og skrivekyndige i kirker og klostre.

Vårt kjennskap til den norrøne litteraturen baserer seg hovedsakelig på tekster som ble skrevet ned etter år 1100. Likevel kan de litterære tekstene være langt eldre. Når Snorre Sturlason og andre sagaforfattere skrev om de gamle vikingkongene, støttet de seg delvis på skaldekvad. Disse kvadene kan ha blitt til flere hundre år før de ble skrevet ned av Snorre. Siden har de blitt overført muntlig gjennom generasjoner. Det samme gjelder de gamle eddadiktene og til dels de islandske ættesagaene (islendingesagaene). Slik kan altså de muntlige litterære tradisjonene fra viking­ tiden ha blitt ført videre inn i kristen middelalder. Men vi kan ikke vite hvor mye de gamle førkristne fortellingene og kvadene har forandret seg. Det er


Kapittel 2: Middelalder (500–1500)

39

grunn til å tro at de gamle ­muntlige fortellingene og kvadene har blitt påvirket av tradisjonen og den kristne kulturen i perioden de ble skrevet ned. Denne påvirkningen er trolig størst når det gjelder prosalitteratur som sagaer, og mindre når det gjelder kvadene.

OPPGAVER UNDERVEIS: 1. Hva var de vanligste kunstformene i norrøn tid? 2. Hvilket byggemateriale var vanligst å bruke til kirkebygg i Norge i norrøn tid? 3. Nevn en kjent norsk kirke fra denne perioden. 4. Nevn en viktig forskjell mellom skriftkulturen i Norge og Sverige i middel­ alderen. 5. Finn ut mer: Velg ett av temaene fra listen under. Finn mer informasjon, og forbered deg på å holde en kort muntlig presentasjon for klassen. •

stavkirker

Nidarosdomen

det latinske alfabetet

Gokstadskipet

Skaldekvad Dagens rap-artister er spesialister i sitt fag. De bruker rytme, rim og variasjon mellom trykksvake og trykksterke stavelser til å formidle tekster for et stort publikum. Mange rappere er også mestre i å improvisere. De kan skape og framføre tekster med rim og rytme på sparket, uten å ha skrevet dem ned eller øvd på forhånd. Denne disiplinen kalles freestyle, og det arrangeres konkurranser, eller «battles», der freestylere konkurrerer mot hverandre og publikum kårer vinneren. I norrøn tid fantes det også en tradisjon for ordkunst basert på rim og rytme. Profesjonelle skalder framførte dikt med kompliserte rimmønstre. Noen av dem improviserte diktene fram akkurat som dagens freestyle-rappere. Konkurransen var hard, og gode tekniske ferdigheter var en forutsetning for å nå opp. De som ­lyktes, kunne vinne stor berømmelse og ære og tjene gode penger som en del av kongens hird, for skaldenes diktning var høyt verdsatt. En norrøn skald kan ikke uten videre sammenlignes med en moderne dikter. I dag forbinder vi en poet med en som uttrykker følelsene sine gjennom diktene. I norrøn tid var det annerledes. Skalden skulle ikke først og fremst uttrykke egne følelser. Hensikten var ofte å hylle en konge eller annen stormann gjennom diktningen. I tråd med idealene ble ofte egenskaper som mot og dyktighet i strid trukket fram. Slik hyllet skalden Sigvat stormannen Erling Skjalgsson:

Improvisere: framføre noe på stående fot, uten å ha øvd det inn på forhånd.

Hird: hoff, de som fulgte kongen, f.eks. livvakter og krigere.


40

MOMENT VG2

Ingen annen lendmann, om aldri så gavmild eller storslått, stridde i flere slag enn Erling. Om ellers mild, i striden var han sterk; i mang en kamp var han først inne, gikk ut som den siste. (Fra «Olav den helliges saga» i Norges kongesagaer av Snorre Sturlason)

En annen viktig funksjon var å referere fra viktige hendelser som for eksempel store slag. Sånn sett kan vikingtidens skalder sammenlignes med dagens journalister og pressefotografer. Konger og andre stormenn plasserte ofte ut skalder på strategiske steder i hæren for at de skulle dokumentere kampene gjennom kvad. Slike oppdrag var svært farlige, da skaldene selv deltok i kampene. Skaldekvadene kan virke nokså enkle når vi leser de oversatte versjonene i sagaene. I realiteten var de svært kompliserte, og gjendiktningene vi leser i dag, fanger ikke opp alle virkemidlene i de norrøne originalene. I kvadene benyttet skaldene seg av alliterasjon. Det vil si at ord begynner med samme konsonantlyd eller med ulik vokallyd. Alliterasjonene ble plassert i trykksterke stavelser etter faste m ­ ønstre: To og to kortlinjer ble bundet sammen av alliterasjon til en langlinje. Dette kalles stavrim. Stavrimene ga kvadene den spesielle rytmen som er så viktig i en muntlig sjanger som skaldekvad. Nedenfor får du en liten smakebit på hvordan dette fungerte i praksis. Stavrimene er markert med fet skrift i to forskjellige farger: alliterasjon med ulik vokal står i rødt, mens alliterasjon med lik konsonantlyd står i blått:

Ingen annen lendmann,

Kortlinje

om aldri så gavmild

Kortlinje

eller storslått, stridde Kortlinje i flere slag enn Erling.

Langlinje

Langlinje

Kortlinje

I tillegg til stavrimene hadde skaldekvadene et omfattende system for ulike typer metaforer og omskrivinger av vanlige ord. De to mest kjente av disse språklige virke­midlene er heiti og kenninger.


Kapittel 2: Middelalder (500–1500)

Et heiti er et poetisk ord som skalden bruker istedenfor et vanlig ord. Det kan for eksempel være «ganger» i stedet for hest, eller «bølge» i stedet for hav. En kenning er en erstatning for et ord og består av flere ord eller et sammensatt substantiv. Eksempler på kenninger er «havets hest» for skip eller «lyngens fisk» for orm. I kvadet fra slaget på Stiklestad er for eksempel «jernleik» en kenning for strid (krig). Kenninger kunne bli svært omfattende og vanskelige å forstå. En skald måtte ha et stort repertoar av heiti og kenninger å variere med, og han måtte dessuten kunne improvisere fram nye. En skald måtte beherske en rekke ulike kombinasjoner av regelmessige rim. I tillegg må vi huske på at kvadene ofte ble framført spontant ved hjelp av improvisasjon. Da forstår vi at vi har å gjøre med så avanserte språklige ferdigheter at de færreste moderne mennesker klarer å forstå mønstrene og i enda mindre grad praktisere dem selv. Bildet av vikingene som utelukkende brutale krigere blir raskt et annet for alle som forsøker å sette seg inn i norrøn lyrikk.

OPPGAVER UNDERVEIS: 1. Forklar begrepene skald og kvad. 2. Forklar begrepet alliterasjon. Bruk eksempler. 3. Forklar begrepene stavrim og kortlinje. 4. Hva er en kenning? 5. Lag dine egne forslag til kenninger for ordene lærer, statsminister, russ, bil og mobiltelefon.

Hvor gamle er skaldekvadene? I tillegg til å være en viktig del av vår litteraturhistorie er skaldekvadene en viktig kilde til kunnskap om historiske begivenheter og livet i norrøn tid. Selv om de kvadene vi kjenner i dag, hovedsakelig er skrevet ned på Island på 1200-tallet, er mange av kvadene flere hundre år eldre. Det er fordi de høyst trolig er overført muntlig fra generasjon til generasjon fram til de ble skrevet ned. Et viktig spørsmål er hvor mye kvadene har forandret seg underveis, og hvor mye de ble endret idet de ble skrevet ned. Snorre sier selv at kvadene er meget troverdige kilder fordi det ville ha vært vanskelig å endre på de kompliserte rimmønstrene. Dagens litteraturhistorikere regner det også som sannsynlig at kvadene er nokså lite endret fra de ble skapt, og til de ble skrevet ned.

41


42

MOMENT VG2

OPPGAVER UNDERVEIS: Lag ditt eget skaldekvad. Velg mellom disse to ulike formålene for kvadet ditt: 1. Lag et kvad som hyller en klassekamerat, etter modell av kvadet om Erling Skjalgsson som vi så på tidligere. 2. Lag et kvad som beskriver en legendarisk hendelse i familien eller vennegjengen din. Du trenger ikke følge rimmønsteret fra skaldekvadene, men forsøk å legge inn minst én alliterasjon og ett heiti eller én kenning. Forsøk å kopiere tonen i kvadet. Ikke overdriv rosen for mye. Å skryte ved å fortelle noe som ikke var sant om en person, ble regnet som nid (fornærmelse).

Den yngre Edda

Norrøn tittel er Háttatal fra háttr = verseform og tal her: «liste, oppramsing», altså oppramsing av verseformer.

Den norrøne tradisjonen med skalder og skaldedikt eksisterte i flere hundre år gjennom vikingtid og middelalder til den gradvis forsvant utover senmiddelalderen. Som skald på 1200-tallet var Snorre Sturlason opptatt av å ta vare på denne tradisjonen. Derfor skrev han boka Edda, som var en lærebok i kunsten og å være skald og i norrøn mytologi omkring år 1220. I dag blir denne boka som oftest kalt Den yngre Edda eller Snorres Edda. Selve ordet edda kan bety «oldemor» på norrønt. Den yngre Edda begynner med «Gylvaginning». Denne teksten er en gjennomgang av de viktigste norrøne mytene, skrevet på prosaform. Snorre mente at kunnskap om norrøn mytologi var nødvendig for en skald, og han ønsket å gi unge skalder en innføring i den gamle religionen. Den yngre Edda ble skrevet godt og vel 200 år etter at Island hadde gått over til kristendommen. Trolig var kunnskapen om norrøn religion ikke like god som tidligere. I «Gylvaginning» kan vi lese om Balders død, Tors reise til Utgard og flere av de andre kjente norrøne mytene. Du finner utdrag fra «Gylvaginning» på nettstedet. Del to av Den Yngre Edda kalles «Skaldskaparmål». I denne delen gir Snorre en innføring i de språklige virkemidlene i skaldediktningen, spesielt heiti og kenning. Strofer fra gamle, kjente kvad blir brukt som praktiske eksempler når Snorre forklarer hvordan man bruker heiti og konstruerer kenninger. Den siste delen av Den yngre Edda består av et omfattende dikt som kalles «Håttatal». Diktet er en hyllest til den norske kong Håkon Håkonsson og jarlen Hertug Skule. Den viktigste funksjonen til diktet er likevel at det er et læredikt som skal illustrere ulike versemål og språklige virkemidler. I hver eneste strofe viser Snorre et nytt rimmønster eller nye former for heiti og kenninger. Når vi så vet at diktet har 102 strofer, gir det en liten pekepinn om hvor avanserte ferdigheter en norrøn skald måtte beherske.


Kapittel 2: Middelalder (500–1500)

43

Eddadikt – Den eldre Edda (Codex Regius) På Island ble det i 1643 gjort et bokfunn som skulle endre norsk og islandsk litteraturhistorie. Biskopen Brynjolfur Sveinsson hadde lenge vært på jakt etter skriftlige kilder til de klassiske gamle norrøne diktene. Gjennom andre kilder, som for eksempel Snorre Sturlason, kjente man til at disse diktene hadde eksistert, men de fleste regnet manuskriptene som tapt. Boka som biskop Sveinsson fant, inneholdt 31 gamle norrøne dikt. Disse diktene er i dag blant de viktigste kildene til kunnskap om norrøn mytologi og fellesgermanske myter, i tillegg til at de er sentrale i norsk og islandsk litteraturhistorie. Sveinsson sendte manuskriptet til kongen i København. Der fikk det navnet Codex Regius, som betyr «kongens bok». I dag er denne boka mest kjent som Den eldre Edda. Navnet fikk den fordi man kjente til fortellingene om norrøn mytologi i Snorres Edda. Forskerne antok at Snorres bok baserte seg på eldre dikt. Da noen av disse diktene ble funnet, ble de kalt Den eldre Edda, mens Snorres bok ble kalt Den yngre Edda. I virkeligheten stammer selve Codex Regius fra cirka 1275, og er dermed yngre enn Snorres Edda.

Codex Regius (Den eldre Edda). Samlingen befinner seg nå ved Universitetet i Reykjavík etter mange år ved Det Kongelige Bibliotek i København.

Fellesgermanske myter: myter som er felles for germanske folk i hele Nord-Europa.


44

MOMENT VG2

Likevel kan selve diktene i Den eldre Edda være langt eldre. De har trolig eksistert i ulike muntlige varianter i flere hundre år i Norge og på Island før de ble skrevet ned i Codex Regius. Nøyaktig hvor gamle diktene i Den eldre Edda er, er vanskelig å slå fast, og forskerne er uenige. Det er også vanskelig å si hvor mye diktene har ­forandret seg gjennom årene med muntlig overføring og fram til de ble skrevet ned i manuskriptet vi kjenner i dag.

OPPGAVER UNDERVEIS: 1. Hvorfor skrev Snorre Sturlason Den yngre Edda? 2. Hva er «Gylvaginning», og hvorfor var det viktig å ha med «Gylvaginning» i Den yngre Edda? 3. Hva betyr Codex Regius? 4. Hvilket navn er mest brukt om Codex Regius i dag? 5. Hvor gamle er diktene i Codex Regius?

Gudedikt Vi grupperer diktene i Den eldre Edda i to hovedkategorier: gudedikt og heltedikt. Det er 11 gudedikt i Codex Regius. Disse diktene handler om de norrøne gudene, som Tor, Odin, Loke, Frøy, Siv, Heimdal og Balder, og tar for seg flere av de mest kjente fortellingene fra norrøn mytologi. Det første gudediktet heter «Voluspå». Tittelen betyr «volvens spådom». En volve er en spåkvinne, og i diktet ber Odin volven om å spå framtiden. Spådommen starter slik: 1.

Hør meg i taushet hellige ætter, høye og lave Heimdalls sønner;(1) Valfar,(2) du ønsket jeg ville fortelle det gamle budskap som best jeg mins (Fra Eddadikt, oversatt av Ludvig Holm-Olsen)

(1) Heimdalls sønner: menneskene. (2) Valfar: Odin.


Kapittel 2: Middelalder (500–1500)

45

Deretter forteller volven om hvordan gudene skapte verden, og om hvordan Odin og to andre guder finner Ask og Embla, de to første menneskene. Ask og Embla ­ligger svake og bortkomne på en strand. Gudene gir dem tanker, livskraft og et godt utseende. Volven fortsetter sin fortelling om hvordan verden er bygd opp, og om hvordan krigen kom til verden. I siste halvdel av diktet brygger det opp til strid. Verden er på vei mot undergangen, mot den siste kampen, mot ragnarok: Mot slutten av diktet forteller volven om den siste striden mellom de gode gudene, æsene, og de onde jotnene. Odin faller i kamp mot den fæle Fenrisulven. Tor kjemper mot den enorme Midgardsormen. Han tar livet av ormen, men blir rammet av ormens gift og dør selv like etter. Til slutt går hele verden under. ­Yggdrasil, treet som strekker seg rundt hele verden, står i brann: 57. Sola svartner, jord siger i hav, fra himlen kverver(1) klare stjerner; røyken velter fra veldig bål, høyt leiker flammen mot himlen sjøl

(1) Kverve: Forsvinne.

(Fra «Voluspå» i Eddadikt, oversatt av Ludvig Holm-Olsen)

Likevel finnes det håp. Helt til slutter stiger en ny og bedre verden opp fra kaoset: 59. Ser hun opp komme, andre gangen, jord av havet, evig grønnkledd; …

62. Da skal usådde åkrer vokse, ondskap skal batne(1) …

«Voluspå» er et fascinerende dikt som gir innsikt i den unike norrøne mytologien, skapelsesmyten og ragnarok. Samtidig som de norrøne fortellingene er unike, er det lett å se paralleller til den kristne skapelsesberetningen og forestillingen om at verden skal gå under på dommens dag for å gi plass til en ny og bedre verden.

(1) Batne: Leges, bli bedre.


46

MOMENT VG2

OPPGAVE UNDERVEIS: Forklar begrepene/ordene: •

Voluspå

æsene

volve

Ask og Embla

jotnene

ragnarok

I tillegg til «Voluspå» og «Håvamål» finnes det ytterligere ni gudedikt som stammer fra Codex Regius. Det mest kjente av disse er «Trymskvida». Her får leseren servert historien om den gangen Mjolne, hammeren til Tor, ble stjålet av jotnen Trym. Tordenguden må kle seg ut som den kvinnelige guden Frøya og reise til jotnenes hjem Utgard for å få hammeren tilbake. Du kan lese utdrag fra «Trymskvida» og «Håvamål» i tekstsamlingen.

Heltedikt

En gruppe videregående-elever lager en filmatisering av Trymskvida. I bakgrunnen er ser vi kirkeruinene i Maridalen i Oslo.

Den andre hovedgruppen av dikt i Den eldre Edda er heltediktene. Handlingen i heltediktene er for det meste lagt til århundrene før vikingtiden, og noen av dem går helt tilbake til historiske hendelser på 400-tallet e.Kr. Blant heltene vi møter, finnes det enkelte reelle historiske personer, som for eksempel hunerhøvdingen Attila (kalt Atle i de norrøne kvadene). Andre er rene sagnskikkelser som aldri har eksistert i virkeligheten, som for eksempel drakedreperen Sigurd Fåvnesbane. Heltediktene er interessante av flere årsaker. Flere av fortellingene i heltediktene er ikke unike for det norrøne området, men hører med til den fellesgermanske kulturarven. I dag vet forskerne at de samme fortellingene har vært kjent i store deler av Nord-Europa. For eksempel er den viktigste helten i heltediktene, Sigurd Fåvnesbane, kjent som Siegfried i


Kapittel 2: Middelalder (500–1500)

47

Tyskland. Fordi det finnes lite kildemateriale fra andre språkområder enn det norrøne, er Den eldre Edda en viktig kilde til kunnskap om de germanske mytene. Det gir verket en sentral posisjon i europeisk l­ itteraturhistorie.

OPPGAVE UNDERVEIS : Finn ut mer: Hvordan fikk den store helten Sigurd tilnavnet «Fåvnesbane»? Hvordan gikk det med Sigurd til slutt? Forbered deg på å forklare dette muntlig for en medelev eller for klassen.

Islendingesagaer «Tykkjer du ingen er god nok for deg?» spør han. «Ikkje nettopp det,» seier ho, «men noko mannevand er eg vel.» «Kva ville du svara dersom eg bad om deg?» «Du meiner det ikkje,» seier ho. «Jau, det gjer eg,» seier han. «Om du har nokon hug på det,» seier ho, «så lyt du finna far min.» (fra Njåls saga, Norrøne bokverk 1965, oversatt av Aslak Liestøl)

Utdraget over er skrevet ned på Island på 1200-tallet og er hentet fra Njåls saga, som er en såkalt islendingesaga. Av all middelalderlitteratur fra Island er islen­ dinge­sagaene de aller mest bemerkelsesverdige. Store sivilisasjoner har ofte skapt stor litteratur. Antikkens grekere og romere skapte klassiske tragedier og komedier i tillegg til episke fortellinger om Trojas fall og Romas tilblivelse. Europas storhetstid på 1800-tallet ga oss store romaner av Charles Dickens og Fjodor Dostojevski og mange andre. Selvsagt kan også små samfunn produsere stor litteratur. Likevel er det oppsiktsvekkende at en forblåst øy langt mot nord ute i Atlanterhavet med noen titalls tusen innbyggere skulle produsere verdenskjent og nyskapende litteratur på 1200-tallet. Men det var akkurat det islendingene gjorde. Islendingesagaene er forbausende moderne i formen selv i dag. De fleste islendingesagaene er skrevet ned på 1200-tallet og senere, men handlingen finner som oftest sted i det som kalles landnåmstiden, det vil si perioden fra 870 til 930, da Island ble befolket fra Norge. Hovedpersonene i sagaene er stort sett historiske personer. Noen av dem, som skalden Egil Skallagrimsson, er godt kjent fra historiske kilder. Andre sagaer handler om mennesker som ikke er like kjent fra historien, men som trolig har vært historiske personer. Blant de mest kjente islendingesagaene er Gunnlaug Ormstunges saga, Ravnkjell Frøysgodes saga, Njåls saga, Egils saga og Gisle Sursons saga.

På nettstedet kan du lære mer om hva som kjennetegner eddadiktene, og du kan lære å se forskjellen på ljodahått og fornyrdislag.


48

MOMENT VG2

Handlingen i islendingesagaene Islendingesagaene handler om konflikter mellom mennesker og mellom familier. Roten til konfliktene er som oftest ære, noen ganger i kombinasjon med kjærlighet. I Gunnlaug Ormstunges saga er hovedpersonen Gunnlaug i konflikt med Ravn. Sentrum for konflikten er den fagre Helga, som begge ønsker å gifte seg med. Til tross for at kampen om Helgas gunst står sentralt i sagaen, får man som leser inntrykk av at rivaliseringen mellom de to unge mennene handler om langt mer enn om hvem som skal få Helga. Det er en kamp om ære, en kamp om å være best, og konflikten begynner for alvor når Gunnlaug fornærmer Ravn mens begge er på besøk hos svenskekongen.

Eksposisjonen Eksposisjon: En inn­ledende kartlegging av personer og konflikt i en litterær tekst.

Frampek: Et hint om hva som vil skje i framtiden.

Innledningen i ættesagaene kalles ofte eksposisjonen. I denne delen av teksten blir leseren presentert for hovedpersonene og slekten deres. Beskrivelsene av slektsbakgrunnen er mer omfattende enn vi er vant med i nyere tekster. For oss kan en slik oppramsing av slektninger virke merkelig. I det islandske middelaldersamfunnet, derimot, var det en naturlig og viktig del av historien fordi ætten spilte en så stor rolle i menneskenes liv. Eksposisjonen antyder også hva som skal bli den sentrale konflikten i sagaen. Ofte gjøres det ved hjelp av et frampek i form av en drøm. I Gunnlaug Ormstunges saga innledes drømmen slik: «Jeg drømte at jeg var hjemme på Borg og stod utenfor stuedøren og så opp på taket: der på mønet satt en ven og vakker svane. Den var min syntes jeg, og jeg var svært glad i den. Da så jeg det kom en stor ørn flyvende ned fra fjellet. Den fløy til gårds og satte seg hos svanen og var kjærlig og blid mot den, og den lot til å like det godt.» (Fra Gunnlaug Ormstunges saga, oversatt av Charles Kent)

Skjebnetro: Å tro at hendelser i livet er forutbestemt og styrt av en høyere makt.

Som vi ser, er drømmen mystisk og merkelig, men når den tydes, gir den likevel et hint om de dramatiske hendelsene som skal følge. Drømmen er også et eksempel på den sterke skjebnetroen i islendingesagaene. Hendelsene synes å være forut­ bestemte, og selv om hovedpersonene forsøker, er det umulig å unnslippe skjebnen.

Konflikten trappes opp Etter eksposisjonen følger en fase der konflikten bygger seg opp. Opptrappingen skjer ofte gradvis, og hovedpersonene får mulighet til å ta valg som kan styre dem klar av konflikten. I Ravnkjell Frøysgodes saga dreper hovedpersonen Ravnkjell en mann ved navn Einar. Slik havner han i konflikt med Såm, som er fetteren til den


Kapittel 2: Middelalder (500–1500)

drepte. I utgangspunktet ønsker ikke Såm noen konflikt med Ravnkjell, men onkelen (far til Einar) overtaler ham til å føre sak mot Ravnkjell på tinget. Senere gir onkelen opp og ber Såm avslutte saken mot Ravnkjell og reise hjem. Såm velger likevel å føre den skjebnesvangre konflikten videre. Også i Gunnlaug Ormstunges saga blir Gunnlaug drevet inn i en rivalisering med Ravn som kan virke unødvendig. Han har flere muligheter til å reise hjem og gifte seg med forloveden Helga, men han lar stadig andre gjøremål komme i veien. Dermed får Ravn muligheten til å fri til Helga. Både Gunnlaug og Såm tar avgjørelser som leder dem mot en tragisk skjebne.

Klimaks og gjenoppretting av likevekt Til slutt når konflikten sitt klimaks. Som oftest innebærer klimakset en kamp på liv og død, ikke sjelden med tragisk utgang for hovedpersonen. Etter det avgjørende slaget, når urolighetene har lagt seg, gjenopprettes ofte balanse og likevekt, og livet går videre som før.

Moral i ættesagaene Hovedpersonens tragiske skjebne kan virke både unødvendig og urettferdig, men er like fullt ofte selvforskyldt. Årsaken til at det ender tragisk, er uheldige valg og gale vurderinger. Sagaheltene har altså feil og mangler selv om de er typiske helteskikkelser med overdrevent gode egenskaper. For eksempel har den store helten Gunnlaug også tydelige negative egenskaper, mens Ravn, som er Gunnlaugs rival, har sympatiske trekk. I Ravnkjells saga er rivalen Såm vel så sympatisk som den brutale hovedpersonen Ravnkjell. Dette bidrar til å gjøre sagaene og karakterene nyanserte, og forholdet mellom godt og ondt er ikke så svart-hvitt som det ofte er i moderne underholdningslitteratur. Når vi vurderer moralen i islendingesagaene, må vi huske at moralen var en annen på 1200-tallet enn i dag. Det kan vi illustrere med et eksempel fra Ravnkjell Frøysgodes saga. Såm er ingen stormann, men han er handlekraftig og modig. For å oppnå rettferdighet utfordrer han den brutale høvdingen Ravnkjell. I en moderne fortelling hadde han vært helten, men på 1200-tallet var det moralsk tvilsomt å utfordre sin egen skjebne og å sette seg opp mot en av høyere ætt. Slik blir ætte­ sagaene fascinerende historier som utfordrer vår moral og rettsfølelse, samtidig som de gir innsikt i tenkemåter og kultur fra norrøn tid.

49


50

MOMENT VG2

OPPGAVER UNDERVEIS: 1. Når ble islendingesagaene skrevet? 2. I hvilket tidsrom foregår som oftest handlingen i sagaene? Hva kalles gjerne denne perioden i islandsk historie? 3. Hvilken informasjon får leseren som oftest i eksposisjonen i en islendingesaga?

Hvordan er skrivemåten i islendingesagaene? Islendingesagaene er ofte blitt beundret for måten de er skrevet på. Stilen kan virke enkel, men er fortellerteknisk avansert på samme tid. Sagaene er fortalt på en forbausende moderne måte som peker framover mot dagens litteratur. Hva slags fortellertekniske grep er det egentlig som skaper den spesielle sagastilen? Forteller og synsvinkel: Sagaene er skrevet med en fortellerstemme som selv står utenfor handlingen. I Vg1 lærte du at vi da har å gjøre med en autoral forteller. Synsvinkelen i sagaene er ekstern. Det vil si at fortelleren ikke går inn i personene og beskriver hva de tenker og føler. I stedet beskriver fortelleren det som skjer, og lite annet. Denne måten å skrive på blir ofte kalt et «flue-på-veggen-perspektiv». Såm har sterke følelser etter å ha tapt striden mot Ravnkjell. I sagaen kommer dette fram ved å fortelle at «han var stille og holdt seg lite i lag med andre». Følelsene blir altså ikke beskrevet direkte, men leseren får like fullt et inntrykk av hva som foregår i Såms indre. Språket: Språket i sagaene består som oftest av korte, enkle setninger. Stilen er parataktisk. Det vil si at det er få eller ingen lange, kompliserte setninger med innskutte leddsetninger. Isteden er setningene sideordnede og bundet sammen av «og» og «men». Kronologisk: hendelsene blir fortalt i samme rekkefølge som de foregår.

Ellipse: deler av historien blir utelatt, enten for å effektivisere eller for å holde noe hemmelig for leseren.

Kronologi og tempo: Handlingen i ættesagaene er alltid fortalt kronologisk. Unntaket er frampekene, som gjerne kommer i innledningen. Fortellingen veksler mellom referat og scene. I referatene går fortellingen raskt fram, og hendelser som strekker seg over uker eller måneder, blir gjerne skildret med en setning eller to. I scenene skrus tempoet i fortellingen ned, og hendelser skildres i detalj. For­ fatterne av ættesagaene har hatt et svært bevisst forhold til hva som skal skildres i detalj i en scene, hva som kan hoppes over (ellipse), og hva som kan skildres raskt i et referat. Ofte blir kampene skildret i detalj, men også andre viktige hendelser blir skildret i scener. I Ravnkjells saga får vi detaljerte gjengivelser av dialogen forut for at Såm tar sine viktigste avgjørelser. Med det signaliserer forfatteren at Såms avgjørelser og grunnlaget for dem er blant de viktigste delene av sagaen. Leseren forstår


Kapittel 2: Middelalder (500–1500)

Såms motivasjon, men kan samtidig se feilvurderingene han gjør. Underdrivelse: I ættesagaene skildres store følelser og dramatiske situasjoner ved hjelp av et hverdagslig og udramatisk språk. Det avgjørende drapet i begynnelsen av Ravnkjells Frøysgodes saga beskrives for eksempel slik: «Og på grunn av den tro, at det ikke går folk godt som svikter sine hellige løfter, sprang han av hesten mot Einar og ga ham banehogg. Etterpå red han hjem til Adalbol og fortalte nyheten.» (Fra Ravnkjell Frøysgodes saga) Idealet om å beholde roen i dramatiske situasjoner gjelder også hovedpersonene. I Njåls saga leder Gissur en gruppe menn som forsøker å drepe Gunnar. De drar til gården til Gunnar for å se om han oppholder seg der. Når de kommer fram, blir en som heter Torgrim, sendt bort til gården for å sjekke om Gunnar er hjemme. Gunnar oppholder seg i gårdshuset. Han ser Torgrim stå utenfor, og kjører spydet i ham gjennom vinduet. Men Torgrim kommer seg likevel tilbake til Gissur for å rapportere. Da får han spørsmålet: «Var Gunnar heime?» Torgrim svarar: «Det lyt de sjølve finna ut, men det veit eg, at atgeiren (spydet) hans var heime.» Så seig han daud ned. (Fra Njåls saga i Norrøne bokverk 1965, oversatt av Aslak Liestøl) Som vi ser, er ikke Torgrim bare bemerkelsesverdig rolig i denne kritiske situasjonen, han klarer også å lire av seg en velformulert replikk. I islendingesagaer, kongesagaer og skaldekvad fra norrøn tid finner vi mange eksempler på denne typen replikkunst i møte med døden.

Hvem skrev islendingesagaene? De islandske ættesagaene er skrevet anonymt, og vi kjenner ikke forfatterne. Det forteller oss at synet på forfatterrollen var ganske annerledes i middelalderen enn i dag. I dag blir forfatteren regnet som skaperen av et verk og har rett til å bli kreditert og få inntekter av boksalget. I middelalderen var forfatteren i større grad en som videreformidlet historier. Da var det ikke så viktig hvem det var. Forskjellen i synet på forfatteren gjenspeiler ulikheter mellom en muntlig og en skriftlig kultur. I en muntlig kultur vandrer fortellingene fra person til person, og det finnes ingen bestemt opphavsmann. I en skriftlig kultur, med stor tilgang på bøker, blir tekster skrevet av en forfatter som når direkte ut til leserne. Da er det viktigere hvem forfatteren er. Like fullt er den unike fortellerteknikken som preger sagaene, skapt av forfatterne som skrev dem ned. Litteraturhistorikeren Per Thomas Andersen kaller derfor sagaene for «anonyme forfatteres mesterverk».

51


52

MOMENT VG2

OPPGAVER UNDERVEIS: 1. Hvordan er fortellerposisjonen i islendingesagaene? 2. Hvor ligger synsvinkelen? 3. Hva betyr det at sagaene er fortalt i kronologisk rekkefølge? 4. Kan du komme på en film eller TV-serie du har sett som ikke er fortalt i kronologisk rekkefølge? 5. Forklar forskjellen mellom referat og scene. 6. Velg deg ut en hendelse du har vært med på. Skriv først en gjengivelse av denne hendelsen ved hjelp av et kort referat. Beskriv deretter samme ­hendelse i en scene.

Øst-Romerriket / Det bysantiske riket: den romerske keiseren Konstantin flyttet hovedstaden i Romerriket fra Roma til byen Bysants i år 330. Senere fikk byen navnet Konstantinopel. I dag heter den Istanbul. I år 395 ble Romerriket permanent delt i en østlig del med hovedstad i Bysants og en vestlig del med hovedstad i Roma. Vest-Romerriket gikk under i år 476. Øst-Romerriket besto helt til 1453. Gresk var det dominerende språket.

Middelalder i Europa Som tidligere nevnt tidfestes middelalderen lenger sør i Europa til cirka 500–1500, altså vesentlig tidligere enn den norrøne. Vest-Romerrikets fall i år 476 regnes vanligvis som overgangen mellom middelalderen og den forutgående peri­oden antikken. På ruinene av Vest-Romerriket vokste et nytt og annerledes samfunn fram i begynnelsen av middelalderen. Dette var et enklere samfunn der mesteparten av den avanserte kulturen som hadde preget Romerriket, var fraværende. Men én helt sentral del av den romerske kulturen ble overført til de germanske erobrerstammene og spredte seg raskt til resten av Europa: Kristendommen hadde vokst fra en liten jødisk sekt til å bli romersk statsreligion fra år 380. I de neste tusen årene skulle den dominere Europa totalt. Den katolske, kristne læren fikk stor betydning for hvordan folk forsto verden, samfunnet og seg selv i middelalderen. Jorda var menneskenes hjem og universets selvsagte midtpunkt, men den var preget av kamp mellom gode og onde krefter, for eksempel i form av engler og demoner. Kirken beskyttet menneskene mot det onde gjennom sine ritualer, bønner, helgener og relikvier. De førkristne religionene var polyteistiske, det vil si at de hadde flere guder. Kristendommen hadde derimot bare en gud og utelukket alle andre guder. Den kristne guden fordret lydighet i ett og alt. Det samme kravet om lydighet var sentralt også i selve samfunnsstrukturen i middelalderen. De ulike samfunnsgruppene ble ordnet i et hierarki, en rangordning, som gjennomsyret hele samfunnet. I dette systemet var lydighet til sine overordnede en helt sentral verdi.

Kultur og arkitektur Kristendommens dominans i middelalderen gjorde at bygging av kirker ble den fremste arkitektoniske uttrykksformen. I Norge var tilgangen på treverk spesielt


Kapittel 2: Middelalder (500–1500)

53

god, og tre ble det vanligste byggematerialet. I Europa var det langt færre trebygninger enn i Norge. Her var stein det vanligste materialet. Byggestilen som kalles romansk arkitektur, dominerte fra år 1000 til år 1200. Den kjennetegnes av tykke murvegger, runde buer og tak og enkle, nesten byggeklosslignende, former. Blant de mest kjente eksemplene på byggverk i romansk stil er det skjeve tårnet i Pisa. Rundt år 1200 overtok den gotiske stilen: Spisse buer tillot tynnere vegger og

Maleri fra stavkirke i Norge fra 1300-tallet. Hvordan tolker du motivet?


54

MOMENT VG2

høyere tak, og kirkene ble dekorert med både steinhoggerkunst og glassmalerier. Den gotiske stilen er en lysere og mer optimistisk stil enn den som var vanlig tid­ ligere i middelalderen. Kjente gotiske byggverk er blant andre Notre-Dame-­ katedralen i Paris og katedralen i York i England.

OPPGAVER UNDERVEIS: 1. Gi eksempler på områder der kristendommen påvirket og dominerte det europeiske samfunnet i middelalderen. 2. På hvilken måte var lydighet til overordnede en helt sentral verdi i middel­ alderen? 3. Hvorfor benyttet vi andre byggematerialer i kirkebygg i Norge i middelalderen enn det som var vanlig ellers i Europa? 4. Finn fram et bilde av det skjeve tårnet i Pisa. Hvilke arkitektoniske trekk ved dette byggverket er typiske for romansk arkitektur? 5. Finn fram et bilde av Notre-Dame-katedralen i Paris eller katedralen i York. Hvilke arkitektoniske trekk ved disse byggverkene er typiske for gotisk arkitektur?

Tekster

Hedensk: Brukes som betegnelse på andre religioner enn den rådende. Kan også bety andre religioner enn kristendommen, jødedommen og islam, gjerne polyteistiske religioner. Brukes også om mennesker som ikke er religiøse (ateister).

I overgangen mellom antikken og middelalderen skjedde det endringer i skrift­ kulturen og i litteraturen. Det enklere middelaldersamfunnet som vokste fram på ruinene av Romerriket, hadde ikke bruk for den mangfoldige skriftkulturen og ­litteraturen fra antikken. Skolegang ble sjeldnere, og flere vitenskapsfag forsvant. Astronomien ble svekket som fag. Det samme gjorde kjennskapen til gresk, som var et viktig språk for dem som ville forstå antikkens litteratur og vitenskap. Skriftkulturen ble ført videre av kirken og klostrene. Produksjonen var stor, men dreide seg først og fremst om ulike religiøse tekster som tolkninger og forklaringer av ­Bibelen. Gjennom hele middelalderen var latin felles skriftspråk for hele VestEuropa. Samtidig døde det latinske språket sakte ut som talemål blant vanlige folk. Innenfor vitenskapene var latin dominerende til langt ut på 1700-tallet, og i den katolske kirken brukes det fortsatt. I begynnelsen av middelalderen hadde kirken et negativt syn på litteraturen fra antikken. Mye av antikkens litteratur og kultur var påvirket av hedensk religion og ble ansett som syndig og i strid med kristendommen. Mange kulturuttrykk forsvant eller ble liggende nede på grunn av dette. Verst gikk det ut over teatret. Det ble sett på som syndig av mange kristne allerede lenge før Romerrikets fall. Etter hvert som kristendommen ble stadig mer dominerende, fikk disse holdningene fullt gjennomslag. I første del av middelalderen forsvant den sterke tragedie- og komedietradisjo-


Kapittel 2: Middelalder (500–1500)

55

nen fra antikken helt. Først fra høymiddelalderen blusset interessen for antikken og antikkens litteratur opp igjen, og teatret kom tilbake som kulturform.

Ny litteratur vokser fram Etter hvert vokste det fram nye former for litteratur i middelalderens Europa, ofte påvirket av antikkens fortellinger og sjangre, men med et helt eget uttrykk. Denne litteraturen var delvis basert på muntlige tradisjoner. Et fellestrekk er at mye av den nye middelalderlitteraturen ble skrevet på morsmål i de ulike delene av Europa, mens religiøse og vitenskapelige tekster fortsatt ble skrevet på latin.

Heltediktning Heltediktningen, eller heltekvadene, var en vanlig form for litteratur i første halvdel av middelalderen, spesielt i de germanske områdene. Dette er hovedsakelig en muntlig sjanger framført på vers, men noen av diktene ble også skrevet ned i manuskripter som har overlevd helt til våre dager. Engelske Beowulf er blant de eldste bevarte manuskriptene innenfor den germanske heltediktningen. Selve ­ ­diktet er trolig skrevet ned allerede en gang på 700-tallet, mens det eldste bevarte manu­skriptet vi kjenner, er datert til 1000-tallet.

Visjonen En viktig sjanger i middelalderens litteratur er den såkalte visjonen. I litteraturen er visjoner fortellinger om syner i drømme som viser sannheter som menneskene ellers ikke har tilgang til. Gjennom visjonene kan mennesket for eksempel få innsikt i framtiden, i dødens mysterier og livet etter døden i himmelen eller helvete. Sjangeren er et tydelig litterært eksempel på middelaldermenneskets sans for det religiøse og mystiske. Det mest kjente av alle slike visjonsdikt er Den guddommelige komedie av italieneren Dante Alighieri (1265–1321). I dette verket tas leseren med på en reise gjennom helvete, skjærsilden og til slutt himmelen. Dante kalte teksten en komedie fordi den ender godt (i motsetning til tragedien), og fordi den er skrevet på italiensk dagligspråk istedenfor på høyverdig latin. Den guddommelige komedie er skrevet i årene mellom 1300 og dikterens død i 1321. Dante skriver seg selv inn som hovedperson i diktet helt fra starten: Omtrent midtveis i livets vandring Gikk jeg meg vill i en mørk skog Og kom bort fra den rette vei

Germansk: Fellesbetegnelse på folkegrupper som opprinnelig levde i Nord-Europa. Tysk, nederlandsk, engelsk, dansk, norsk og svensk er germanske språk.


56

MOMENT VG2

Håndskrevet manuskript av Beowulf fra 1000-tallet. Manuskriptet er kjent som Nowell Codex, og er skrevet av en anglosaksisk poet en gang mellom 700- og 1000-tallet.

I innledningen har dikteren altså gått seg vill i en stor skog. Leseren forstår raskt at diktet ikke handler om å gå seg vill i en skog i bokstavelig forstand, men at det dreier seg om en visjon der den mørke skogen symboliserer at dikteren er på feil spor i livet. Dette inntrykket forsterkes av at hovedpersonen møter på Vergil, antikkens store romerske dikter. Vergil tar Dante med på en reise gjennom helvete. I Den guddommelige komedie får vi detaljerte beskrivelser av de ulike nivåene


Kapittel 2: Middelalder (500–1500)

i underverdenen. Dante gjenkjenner en lang rekke historiske personer og mennesker fra sin egen samtid. Jo lenger ned i helvete de kommer, jo større synder har menneskene de møter, begått, og jo verre er pinslene de må igjennom. Innerst i helvete møter Dante de aller verste synderne. Det er svikeren Judas samt Brutus og Cassius (som forrådte og drepte den romerske keiseren Julius Cæsar). Også skjærsilden, som er stedet der menneskene renses før de kan slippe inn i himmelen, blir beskrevet i detalj. Derfra går ferden videre til himmelen, og Dante vandrer gjennom de sju himlene til det aller helligste. Hele veien er han inspirert og motivert av sin store kjærlighet, den skjønne Beatrice. Den gudommelige komedie kan leses på flere måter. Den kan leses bokstavelig, som en skildring av hva som møter mennesket etter døden. I tillegg kan den leses allegorisk, det vil si at handlingen i diktet symboliserer noe annet. Dantes store verk er rikt og kan tolkes på mange ulike måter. Blant de viktigste temaene i teksten er at menneskeheten er på villspor og i moralsk forfall. I tillegg handler diktet om store temaer som synd, straff, tilgivelse og kjærlighet. Allegorien er et karakteristisk trekk ved middelalderens litteratur. Et viktig ­kulturelt prosjekt i høymiddelalderen var å tolke antikkens tekster allegorisk, slik at de kunne tilpasses den kristne forståelsen av verden. På den måten trengte man ikke fordømme og forkaste tekstene på grunn av det hedenske innholdet.

OPPGAVER UNDERVEIS: 1. Hva slags type tekster var de mest vanlige i Vest-Europa i første del av ­middelalderen? 2. Hvilken populær litterær sjanger ble nærmest radert ut i første del av ­middelalderen? Hva var årsaken? 3. Forklar begrepet germansk, som for eksempel i uttrykket «den germanske heltediktningen». Hva regnes inn under germansk? 4. Nevn noen eksempler på germansk heltediktning. 5. Forklar begrepet visjonsdiktning. 6. Hva vil det si å lese noe allegorisk? 7. Hvem var ifølge Dante de aller verste synderne? Hva gikk deres synd ut på? 8. I hvilket land er Beowulf regnet som den eldste bevarte litteraturen?

Høvisk diktning / ridderdiktning Mens heltediktningen i utgangspunktet var en muntlig diktning som oppsto i de brede lag av folket, oppsto den høviske diktningen ved hoffene i Europa. Ordet høvisk har omtrent samme betydning som ordet høflig. Begge ordene stammer fra ordet hoff, og betyr «det som er passende ved hoffet». I den høviske diktningen møter vi, i

57

Allegorisk: Når noe leses allegorisk, vil det si at det ikke leses bokstavelig, men at det som står, er symbol for noe annet.


58

MOMENT VG2

likhet med i heltediktningen, store helter i form av riddere. Helteidealet er likevel annerledes. Helten i den høviske diktningen skal ikke bare være sterk og modig, han skal også oppføre seg passende (høvisk). Kjærlighet mellom mann og kvinne står ­sentralt i denne sjangeren. Ofte skildres trekantforhold der to mennesker som virkelig elsker hverandre, må leve med ulykkelig kjærlighet fordi en av dem er gift. I tråd med det høviske idealet er utroskap utelukket. Blant de mest kjente fortellingene i den høviske diktningen er historiene om kong Arthur og ridderen hans, Lancelot. En annen kjent fortelling er historien om Tristan og Isolde. Den unge ridderen Tristan blir sendt av onkelen sin, kong Marc, for å føre hans kommende brud, Isolde, hjem fra Irland. På vei over havet mot England blir Tristan og Isolde forelsket i hverandre. Men kjærligheten mellom dem er umulig fordi Isolde gifter seg med kongen. Fortellingen ender tragisk. Tristan blir dødelig såret i kamp, og Isolde blir så ulykkelig at hun legger seg ned ved hans side og dør. Selv om de blir gravlagt på hver sin side av kirkegården, vokser det opp en rosebusk fra Tristans grav som strekker seg over til graven til Isolde. Kjærligheten viser seg sterkere enn alt. Det eneste bevarte manuskriptet om Tristan og Isolde som gjengir hele fortellingen fra begynnelse til slutt, er en gjendiktet versjon på norrønt. Tristrams saga, som den kalles, stammer fra hoffet til norske kong Håkon Håkonsen på 1200-tallet, og er en viktig del av både norsk og europeisk litteraturhistorie.

Noveller En sjanger som er bedre kjent for oss i dag, men som har sitt utgangspunkt i middelalderen, er novellen. Den første novellesamlingen sies gjerne å være Dekame­ ronen av italieneren Giovanni Boccaccio (1313–1375). Dekameronen tar utgangspunkt i en rammefortelling. Etter utbruddet av svartedauden søker ti unge mennesker ­tilflukt i et herskapshus utenfor byen for å unngå smitten. Her får de tiden til å gå ved å fortelle hverandre historier. Alle forteller en historie hver dag i ti dager, altså til sammen hundre små fortellinger. Dekameronen bryter med det bildet mange kanskje har av middelalderen, ved at flere av historiene handler om sex og utroskap. Les mer om Boccaccio på nettstedet.

OPPGAVER: 1. Forklar hvorfor den norske Tristrams saga er en viktig del av europeisk ­litteraturhistorie. 2. Hvilken bok kalles gjerne for verdens første novellesamling? 3. Hva vil det si å oppføre seg høvisk? 4. Pek på én eller flere forskjeller mellom helteidealet i germansk helte­ diktning og høvisk diktning.


Kapittel 2: Middelalder (500–1500)

Muntlig Arbeid i par og forbered en muntlig presentasjon. Hvilke spor etter det n ­ orrøne samfunnet ser dere rundt dere i dagens samfunn? Det kan for eksempel være navn på firmaer, personnavn, filmer, klesmerker, kles- og hårmoter, symboler, smykker og mye annet. Hvorfor tror dere norrøne referanser brukes i dag?

Skriftlig Korttekst: Mange av medelevene dine sliter med å forstå forskjellen mellom Den yngre Edda og Den eldre Edda. Skriv en korttekst på cirka 200 ord der du forklarer forskjellen. Husk å tilpasse teksten til mottakerne. Fagartikkel: Skriv en fagartikkel om norsk litteratur i vikingtid og middelalder. Bruk sitater og eksempler fra tekster i tekstsamlingen eller i dette kapitlet. Artikkelen bør være på rundt 6000–8000 tegn inkludert mellomrom, og den skal skrives som en innføring i temaet for skoleelever på din egen alder. Fordypning Finn ut mer om Kong Arthur og Lancelot. Forbered deg på å gjenfortelle denne historien for klassen.

Kilder til dette kapitlet Andersen, Per Thomas (1999). Norsk litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget Eddadikt (2002). Oversatt av Ludvig Holm-Olsen. Oslo: De norske bokklubbene Haarberg / Selboe / Aarset (2007). Verdenslitteratur. Den vestlige tradisjonen. Oslo: Universitetsforlaget Gunnes, Erik (2000). Religioner på marsj. Aschehougs verdenshistorie bind 4. Oslo: Aschehoug Helle, Knut (1995). Under kirke og kongemakt. Aschehougs norgeshistorie bind 3. Oslo: Aschehoug Helle, Knut (2000). Nomadefolk og sivilisasjoner. Aschehougs verdenshistorie bind 5. Oslo: Aschehoug Kirkegaard / Aarnes / Aarseth / Longum / Stegane (1994).  Norsk litteratur i tusen år. Oslo: Cappelen/LNU Krag, Claus (1995). Vikingtid og rikssamling, Aschehougs norgeshistorie bind 2. Oslo: Aschehoug Moen, Marianne: «The Gendered Landscape. A discussion on gender, status and power expressed in the Viking Age mortuary landscape.» Fra magasinet Medievalists.net: www.medievalists.net/2013/01/05/the-gendered-landscape-a-discussion-on-gender-status-and-power-expressed-in-the-viking-age-mortuary-landscape/ Lesedato: 6. november 2014 Sturlason, Snorre (1997). Norges kongesagaer. Oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip. Oslo: Den norske bokklubben

59

Profile for Cappelen Damm

Moment Vg2 (kap. 1 og 2)  

Norsk studieforberedende Vg2

Moment Vg2 (kap. 1 og 2)  

Norsk studieforberedende Vg2