__MAIN_TEXT__

Page 1


lars August Fodstad | Magnhild Glende | Martin Minken Audhild Norendal | Tor Ivar Ă˜stmoe

VG1 Norsk for studieforberedende

Moment_tittelsider etc.indd 1

19/07/16 15:07


© CAPPELEN DAMM AS, 2014 Moment Vg1 er en del av læreverket Moment. Verket følger revidert læreplan i norsk fra 2013 for studiespesialiserende utdanningsprogram. Grafisk formgiver: Anders Bergesen / Superultraplus Designstudio Omslagsdesign: Anders Bergesen / Superultraplus Designstudio Omslagsfoto: Ole Marius Jørgensen (fra serien Kampf am Berg) Bilderedaktør: Hilde Hodnefjeld, ILLUSTRATØRENE Forlagsredaktør: Kirsten Kalleberg Moment Vg1 er en språklig fellesutgave med noen kapitler på bokmål og noen på nynorsk. Oversettelse til nynorsk: Dag Kristian Ellingsen Tor Ivar Østmoe har skrevet kapittel 4 Sats: Brødr. Fossum AS Repro: Narayana Press Trykkeri: UAB Balto-print, Litauen 2016 www.cdu.no moment.cdu.no

ISBN: 978-82-02-40730-8 1. utgave, 2. opplag 2016 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og ­tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Moment_tittelsider etc.indd 2

19/07/16 12:02


Forord

3

Forord til eleven

Har du noen gang lest et forord før? Kanskje du pleier å hoppe over det? I så fall er du i godt selskap. Det finnes mange som aldri har lest et eneste forord, og som likevel lever gode liv med fast stilling og sunne hobbyer. Dessuten er forordet ­garantert ikke eksamensrelevant. Det fine med forord er at de gir oss forfattere en sjanse til å snakke til deg som leser. Vi kan stå ved inngangen og så å si peke inn i selve boka. Siden vi nå har denne muligheten, vil vi gjerne si noe om tittelen. Hvorfor heter boka Moment? Hva betyr dette ordet? Og hva har det med norsk­faget å gjøre? Moment er et ord som er ganske vanlig i norsk. Mest vanlig er det nok å bruke det om et hovedpunkt eller om noe viktig vi vil trekke fram ved en sak. «Dette er et moment vi må overveie», sier vi kanskje. Eller: «Vi må diskutere noen viktige momenter i saken.» For engelskspråklige er moment et mer dagligdags ord. For dem betyr det først og fremst tidspunkt eller øyeblikk. «Just a moment», sier de når du må vente litt, og når de snakker om det som skjer akkurat nå, bruker de gjerne uttrykket «at this moment». Opprinnelig er ikke ordet verken norsk eller engelsk – det er latin, som så mange andre av ordene vi bruker. Det latinske momentum betyr egentlig bevegelse. Det ser du kanskje let­tere hvis du vet at substantivet stammer fra verbet movere, som er temmelig likt det engelske move. Faktisk finnes det spor av denne betydningen også på norsk, særlig i fysikkfaget, der begrepet dreiemoment handler om hvordan legemer settes i bevegelse rundt sin egen akse gjennom kraft ganger arm-prinsippet. Nå er ikke dette en lærebok i verken engelsk eller fysikk, så hvorfor henge seg opp i slike detaljer? Du skal få to grunner av oss. For det første er det et poeng i norskfaget at vi alltid jobber kritisk og utfors­ kende med tekster. Det innebærer blant annet å stoppe opp ved ord vi er usikre på: Hva betyr dette? Skjønner jeg dette ordet? Kan jeg forstå det ut fra sammenhengen? Ligner det på ord jeg kan fra før? Å bli en god leser handler i stor grad om å være nysgjerrig i møte med det vi ikke umiddelbart forstår. For det andre er det et poeng å forklare hva tittelordet moment betyr, fordi det sier noe om hvordan boka best kan brukes. For å uttrykke dette trenger vi alle de forskjellige betydningene av ordet. Når vi leser for å lære, må vi trekke ut og reflektere over de viktigste momentene i det vi leser, for det er først når vi bearbeider det vi har lest, at vi forstår. Når vi leser for å lære, må vi orke å sette

Moment_tittelsider etc.indd 3

19/07/16 12:02


4

MOMENT VG1

oss selv i bevegelse, våge å tenke nye tanker og endre oppfatninger. Og når vi leser for å lære, må vi investere oss selv i øyeblikket. Nettopp det er det læring handler om: å gripe øyeblikket, våge å slippe taket i det trygge, oppleve noe som forandrer oss.

Lykke til med norskfaget på videregående skole!

Lars August Fodstad, Magnhild Glende, Audhild Norendal, Martin Minken og Tor Ivar Østmoe

Moment_tittelsider etc.indd 4

19/07/16 12:02


Forord

5

Forord til læreren

Bakgrunnen for læreverket Moment er de endringene som ble gjort gjeldende i Læreplanen Kunnskapsløftet (LK06) fra og med høsten 2013. Selv om den ikke fikk status som en egen reform, ble planrevisjonen så omfattende at de læreverkene som er tilpasset første generasjon av LK06, i liten grad svarer til den utformingen dagens plan har fått. Det er viktig å understreke at revisjonen ikke ble initiert fordi LK06 ble regnet som utdatert, eller fordi de fagpolitiske målene hadde endret seg. Tvert imot ønsket man å styrke og tydeliggjøre intensjonene bak LK06 fordi man innså at de i liten grad var innfridd. Titlene på forskningsrapportene som gikk forut for revisjonen, demonstrerer poenget: Kunnskapsløftet – tung bør å bære (2009), Underveis, men i svært ulikt t­empo (2011) og På de samme stier som før (2012). Forsk­ningen levnet liten tvil: Grunntanken i LK06 var ikke godt nok omsatt i praksis. Akkurat hva som var grunnen til at LK06 i for stor grad forble en papir­ reform, er ikke godt å svare entydig på, men et mulig svar er at planen ikke var tydelig nok formulert på det viktigste punktet, nemlig det man kaller grunn­ leggende ferdigheter (en litt unøyaktig oversettelse av det engelske key competencies). Forskningen viste at mange lærere strevde med å forstå hva grunnleggende ferdigheter var, eller hvordan man skulle jobbe for å utvikle dem. Hovedpoenget med å revidere læreplanene i totalt fem fag var derfor å sikre en god progresjon i utviklingen av elevenes grunnleggende ferdigheter gjennom hele skoleløpet. For norskfaget var hovedmålet med revisjonen å få til en styrking og en mer systematisk utvikling av de grunnleggende språkferdighetene: lesing, skriving og muntlig. I tillegg ble det foretatt noen innholdsmessige justeringer, særlig med hensyn til internasjonale og tverrestetiske perspektiver, og noen strukturelle endringer, først og fremst omleggingen fra fire til tre hovedområder. Hvilke krav stiller så disse endringene til et læreverk? Hvordan forsøker Moment å svare på de utfordringene revisjonen gir norsklærere og elever? Vi håper at selve boka svarer på dette i bruk; her vil vi trekke fram fire hovedpunkter. For det første er selve strukturen i boka et forsøk på å møte utfordringene med å knytte grunnleggende ferdigheter og faginnhold tett sammen. Man kan ikke jobbe med grunnleggende ferdigheter i et faglig vakuum, like lite som man kan lære eller problematisere fagstoffet uten å lese, skrive og samtale. Grunntan-

Moment_tittelsider etc.indd 5

19/07/16 12:02


6

MOMENT VG1

ken kan formuleres så enkelt som at det å lære et fag vil si å forstå det man leser, og å kunne uttrykke det man har lært, muntlig og skriftlig. I praksis betyr dette at vi må jobbe bevisst med de grunnleggende ferdighetene i alle sammenhenger i norskfaget. Det tror vi er lettest å oppnå hvis også læreverket er strukturert på en måte som integrerer ferdighetsutvikling med fagstoffet, og det er dette som ligger til grunn for kapittelinndelingen vår. For eksempel er ikke muntlig, lesing og skriving skilt ut som egne kapitler, men er knyttet til alle typer faginnhold. Prinsippet er også utgangspunkt for alle oppgavene elevene presenteres for før, underveis og etter fagstoffet, og som veldig ofte inneholder små skrive- og samtaleøvelser. For det andre legger vi stor vekt på at elevene skal få ta del i faglige tankeprosesser og modellering. I senere års språk­opplæring er konkrete lese- og skrive­ strategier blitt vektlagt. Dette kommer også tydelig fram i den reviderte læreplanen. Særlig har praksisen med modelltekster/mønstertekster og mer eksplisitt sjangertrening gjort seg gjeldende. Dette følger vi opp med konkrete og detaljerte eksempler i boka og på nettsiden, der vi viser elevene hvordan de kan bygge opp ­argumentasjon for å overbevise, hvordan de skriver reson­nerende tekster, og hvordan de analyserer sammensatte teks­ter. I tillegg prøver vi – steg for steg – å vise hva som skjer med forståelsen hos en erfaren leser underveis i lesingen av lyrikk og epikk. For det tredje vil vi framheve posisjonen argumentasjon og retorikk har fått i læreverket. Retorikken kom inn i LK06, men med revisjonen er emnet betydelig styrket, noe som kommer til uttrykk gjennom en tydelig målprogresjon fra trinn til trinn på videregående skole. Mens retorikken tid­ligere var begrenset til analyse av andres tekster, skal den nå i tillegg inngå som en viktig bestanddel i elevenes egen muntlige og skriftlige tekstproduksjon. Vi tilbyr derfor en grundig innføring i retorikk i nær tilknytning til arbeidet med argumenterende tekster. For det fjerde vil vi gjøre oppmerksom på tekstsamlingens strenge samtidsprofil. Vg1 er viet samtidstekster, men hva b ­ etyr egentlig det? Fra sin egen utdannelse vil mange lærere ha minner om en samtid som gjerne gikk helt tilbake til etterkrigstiden. Særlig skjønnlitterære antologier kan ofte være preget av en forkjærlighet for det som allerede er kanonisert. Vi har valgt å definere samtiden snevrere, nærmere bestemt til elevenes egen levetid – både for å ta elevenes samtid på ­alvor og for å bidra med noen nye tekster til den enkelte lærerens repertoar. Siden fagstoff og grunnleggende ferdigheter er integrert i hverandre, kan Moment brukes sammenhengende gjennom skoleåret, uten at man behøver å hoppe fram og tilbake mellom kapitlene. På verkets nettsted (moment.cdu.no)

Moment_tittelsider etc.indd 6

19/07/16 12:02


Forord

7

finner dere én side for elever med ekstramateriale og oppgaver til hvert kapittel og lydfiler av lærebokstoffet, og én for læreren, med forslag til oppgaver, prøver m.m. Her kan du også finne forslag til årsplaner for faget.

Vi ønsker lykke til med norskfaget med dine elever!

Lars August Fodstad, Magnhild Glende, Martin Minken, Audhild Norendal og Tor Ivar Østmoe

Moment_tittelsider etc.indd 7

19/07/16 12:02


Moment_tittelsider etc.indd 8

19/07/16 12:02


Innhold

9

Innhold Forord til eleven...................................................................................... 3 Forord til læreren.................................................................................... 5

1

Introduksjon til norskfaget på videregående skole

22

I en verden av tekster.............................................................................. 22 Lesing .................................................................................................... 23

Å lære å lese...................................................................................... 25

Lesing er forståelse.......................................................................... 27

Å bli en god leser.............................................................................. 29

Å lese for å lære................................................................................ 30

Skriving.................................................................................................... 31

Å skrive for å lære............................................................................. 32

Muntlig og skriftlig språk................................................................. 33

Skrivetrekanten................................................................................ 34

2

Å lære å skrive................................................................................... 35

Kva er ein tekst?

40

Kva er ein tekst?...................................................................................... 40

Tekst og kommunikasjon................................................................ 42

Tekstnormer..................................................................................... 43 Sjanger .................................................................................................... 45 Sjangerforventningar....................................................................... 47 Skjønnlitteratur og sakprosa................................................................. 49 Tekstar har eit formål............................................................................. 50 Konteksten.............................................................................................. 51

Moment_tittelsider etc.indd 9

Kontekst knytt til situasjonen......................................................... 51

Kulturell kontekst............................................................................. 52

Kontekst knytt til forkunnskap........................................................ 52

19/07/16 12:02


10

3

MOMENT VG1

Språklege verkemiddel

56

Kva er eit språkleg verkemiddel?........................................................... 56 Eit språk om språket............................................................................... 56 Metafor .................................................................................................... 57

Kva er ein metafor?.......................................................................... 57

Slektningar av metaforen................................................................ 58

Metaforar i kvardagen...................................................................... 59

Å tenke i metaforar........................................................................... 61

Metaforar i skjønnlitteratur............................................................. 62

Metaforar i argumentasjon.............................................................. 64

Andre språklege verkemiddel................................................................ 66

Over- og underdriving...................................................................... 66

Kontrast............................................................................................ 67 Gjentaking........................................................................................ 68 Symbol.............................................................................................. 69 Allusjon............................................................................................. 70 Ironi................................................................................................... 72

4

Retorikk 78 Hva er retorikk?....................................................................................... 78 Tekster med formål................................................................................. 79 Tekster med konsekvenser..................................................................... 80 Historikken bak retorikken..................................................................... 82

Det atenske demokratiet (509–322 fvt.).......................................... 83

Den romerske republikken (509–27 fvt.)......................................... 84

Fra styre ved borgerne til enevelde

  – retorikkens videre historie........................................................ 85 Sannsynlighet......................................................................................... 86 Retorikk i skolen i antikken.................................................................... 87 Retorisk produksjon og -tekstforståelse............................................... 87

Moment_tittelsider etc.indd 10

1. Situasjon, formål og disposisjon................................................. 88

2. Appellformene: etos, logos, patos............................................... 88

Etos, logos og patos – kort oppsummert:....................................... 89

3. De retoriske arbeidsfasene.......................................................... 89

Retorisk produksjon......................................................................... 89

19/07/16 12:02


Innhold

5

Eksempel 1: Søke jobb i butikken................................................... 91

Eksempel 2: Presentasjon i klassen om ­klimaendringer............... 92

Eksempel 3: Presentasjon av værmelding på TV............................ 94

Retorisk tekstforståelse................................................................... 95

Eksempel 1: Å motta informasjon om arbeids­oppgaver............... 97

Eksempel 2: Å motta tilbakemelding fra læreren........................... 97

Eksempel 3: Å være med i et debattprogram på TV....................... 98

11

Argumentasjon 104 Å være menneske er å argumentere...................................................... 104 Hva er argumentasjon?.......................................................................... 105 ARGUMENTASJONSMÅTER..................................................................... 106 Forskjellige typer argumentasjon.......................................................... 106

Logos: argumentasjon som skal appellere til fornuften................ 107

Patos: argumentasjon som appellerer til følelser.......................... 110

VISUELL ARGUMENTASJON.................................................................... 115

Ulike type bilder............................................................................... 116

AIDA og samspillet mellom tekst og bilde...................................... 116

Denotasjon og konnotasjon: Beskriv og tolk.................................. 118

Bildets komposisjon......................................................................... 118

Bildeutsnitt....................................................................................... 119 Farger...119 Å SKRIVE ARGUMENTERENDE TEKSTER................................................ 121 Nettdebatt............................................................................................... 122

Å argumentere imot......................................................................... 123

Støtteinnlegg........................................................................................... 127 Blogg .................................................................................................... 127 Å skrive leserinnlegg............................................................................... 132 ARGUMENTASJON OG RETORIKK I MUNTLIGE TEKSTER...................... 137

Argumenterende tale....................................................................... 138

Fem faser i arbeidet med en argumenterende tale....................... 139

FORKLARE ARGUMENTASJON I SAKPROSATEKSTER............................ 146 Momentliste for analyse av argumenterende sakprosatekster­ ................................................................................ 147 ANALYSE AV REKLAMETEKST.................................................................. 148

Moment_tittelsider etc.indd 11

Reklame: en sammensatt tekst....................................................... 149

19/07/16 12:02


12

MOMENT VG1

Momentliste for analyse av reklametekster.......................................... 149 Eksempel på analyse av reklametekst ................................................. 151 ANALYSE AV DEBATTINNLEGG................................................................ 157

6

Informerende sakprosatekster

160

MEDIETEKSTER........................................................................................ 161 Journalistiske sakprosasjangre............................................................. 161 Artikkel.............................................................................................. 162 Nyhetsartikkel.................................................................................. 163 Reportasje......................................................................................... 165 Intervju.............................................................................................. 165 Websider/nettsider................................................................................. 166 TEKSTER KNYTTET TIL ARBEIDSLIVET................................................... 167 Å søke jobb.............................................................................................. 167 Å finne jobben......................................................................................... 167 Jobbsøknaden................................................................................. 168

Eksempel på jobbsøknad:............................................................... 170

.................................................................................................... 171 CV Jobbintervjuet.................................................................................. 173 MUNTLIG PRESENTASJON OG RESONNERENDE TEKSTER................... 174 Presentasjoner og bruk av presentasjonsverktøy................................ 174

Muntlige presentasjoner.................................................................. 174

Presentasjonens formål i skolen: Å vise fagkunnskap................... 175

KURS: Å arbeide med en muntlig presentasjon.................................... 176

Å velge stoff (inventio)...................................................................... 177

Å velge disposisjon (dispositio)........................................................ 178

Å velge språklig uttrykk (elocutio)................................................... 181

Øve, øve, øve (memoria).................................................................. 182

Kjør presentasjon (actio)................................................................. 182

Bruk av kilder.................................................................................... 183

Hva er personvern?.......................................................................... 184

Hva er opphavsrett?......................................................................... 185

KURS: Å skrive resonnerende tekster.................................................... 187

Resonnerende skriving.................................................................... 187

Sakkunnskap.................................................................................... 188 Kildebruk.......................................................................................... 189

Moment_tittelsider etc.indd 12

19/07/16 12:02


Innhold

13

Plagiat............................................................................................... 190

Sitat og referat.................................................................................. 191

Litteraturliste.................................................................................... 194 Tekststruktur.................................................................................... 195 Mottakeren....................................................................................... 195

Svar på oppgaven............................................................................. 196

Eksempler......................................................................................... 198 Oppgaveteksten............................................................................... 198 Overskriften...................................................................................... 199 Innledningen.................................................................................... 200

Hoveddelen – struktur er viktig....................................................... 202

Avslutningen..................................................................................... 203 Avsnitt............................................................................................... 205 Setningene........................................................................................ 206

Sammenbinding av setninger......................................................... 208

Ordene.............................................................................................. 211

Rettskriving og tegnsetting............................................................. 211

Sjekkliste for resonnerende tekster....................................................... 212

7

Skjønnlitteratur 216 Hva er skjønnlitteratur?.......................................................................... 216

Litterær kontekst.............................................................................. 216

Innhold og form i «Sleggja»............................................................. 217

Besjeling........................................................................................... 217

Litteratur som underlig­g jøring........................................................ 218

Litterært språk.................................................................................. 219

Litterær lesing.................................................................................. 220

Skjønnlitteratur som språk, kontekst og lesemåte.............................. 221 Hvordan leser vi litteratur?..................................................................... 223 Tips for å bli en god leser av skjønnlitteratur:....................................... 224 EPISK DIKTNING...................................................................................... 226

Fiksjonsprosa som menneskelaboratorium................................... 227

Analyse av episk diktning................................................................ 228

Leseeksempel: «Kanskje for alltid» av Ingvild H. Rishøi....................... 230 Oversikt over analysebegreper for epikk............................................... 234 Sjanger.............................................................................................. 235

Moment_tittelsider etc.indd 13

19/07/16 12:02


14

MOMENT VG1

Tittel.................................................................................................. 236 Begynnelsen..................................................................................... 236 Konflikt.............................................................................................. 237 Forteller............................................................................................ 239 Synsvinkel......................................................................................... 240

Tale- og tankegjengivelse................................................................ 241

Personskildring................................................................................ 242 Miljøskildring ................................................................................... 244 Komposisjon..................................................................................... 245 Rekkefølge........................................................................................ 247 Tempo............................................................................................... 248

Språklige virkemidler....................................................................... 249

LYRISK DIKTNING..................................................................................... 249

Noen sentrale begreper................................................................... 249

Hva er lyrikk?.................................................................................... 250

Musikalitet........................................................................................ 251 Rytme................................................................................................ 252 Klang................................................................................................. 252

Musikalitet viktigere enn mening.................................................... 253

Visualitet........................................................................................... 253

Korthet og betydningstetthet.......................................................... 255

Nærhet mellom den talende og det omtalte.................................. 256

Analyse av lyrisk diktning................................................................ 256

Oversikt over analysebegreper for lyrikk........................................ 257

Motiv................................................................................................. 257 Tematikk........................................................................................... 258

Det lyriske jeg................................................................................... 258

Utforming......................................................................................... 258 Rytme................................................................................................ 258 Rim.................................................................................................... 259

Språklige bilder................................................................................ 259

Andre språklige virkemidler............................................................ 259

DRAMATISK DIKTNING............................................................................ 260

Hva er drama?.................................................................................. 260

Drama i bok og drama på scene...................................................... 264

FILMMANUS............................................................................................. 265

Fra bok til film................................................................................... 265

Adaptasjon........................................................................................ 265

Moment_tittelsider etc.indd 14

Adaptasjonsanalyse – fra bok til film.............................................. 266

19/07/16 12:02


Innhold

15

Tatt av kvinnen – roman, filmmanus og film.................................. 267

TEGNESERIE............................................................................................ 267

En sammensatt tekst....................................................................... 267

Hva er tegneserier?.......................................................................... 268

To hovedsjangre............................................................................... 269

Hva kjennetegner tegneserier?....................................................... 269

Bildeutsnitt....................................................................................... 273

Hvordan analysere tegneserier? ..................................................... 273

Temaside.......................................................................................... 274

8

Språk i Noreg

278

Å vere menneske er å bruke språk......................................................... 278

Kva har språka felles?....................................................................... 278

Ulikskapar mellom språk................................................................. 279

Slektskap mellom språk.................................................................. 279

Kva er forskjellen på språk og dialekt?............................................ 280

Kva kjenneteiknar norsk språk?............................................................. 281

Eitt språk – to målformer................................................................. 281

Valfrie former og statusen til dialektane........................................ 282

Eit syngande språk? Tonelag i norsk............................................... 284

Vokalar.............................................................................................. 285

Er norsk grammatikk vanskeleg?.................................................... 286

Kasus................................................................................................. 286 Ordrekkefølge................................................................................... 287 SVO-språk......................................................................................... 288 SOV-språk......................................................................................... 289 V2-språk............................................................................................ 289

Substantiv i norsk og i andre språk................................................. 290

Den bestemte artikkelen................................................................. 292

Verb................................................................................................... 292 Språkleg variasjon innanfor eit språk.................................................... 295 Dialekt/geolekt................................................................................. 295 Sosiolekt........................................................................................... 295 Etnolekt............................................................................................. 296

Språkleg styling................................................................................ 297

Gruppespråk............................................................................................ 298

Moment_tittelsider etc.indd 15

19/07/16 12:02


16

MOMENT VG1

Gruppespråk i yrkeslivet.................................................................. 299

Gruppespråk blant legar.................................................................. 299

Gruppespråk i IT-bransjen............................................................... 300

Det juridiske språket........................................................................ 301

Når gruppespråket i yrkeslivet blir eit problem............................. 302

Gruppespråk i andre sosiale samanhengar – idrett....................... 303

Å vere fleirspråkleg................................................................................. 305

Er du fleirspråkleg?........................................................................... 305

Innvandring og fleirspråklegheit..................................................... 306

Fleirspråklegheit har lang tradisjon................................................ 306

Samisk er offisielt språk................................................................... 307

Liknar samisk på norsk? .................................................................. 307

Er fleirspråklegheit ein ressurs?...................................................... 308

Utfordringar i fleirspråklege samfunn............................................. 308

Eit felles språk.................................................................................. 309

Fornorskinga av samane................................................................. 310

Korleis er det å vere språkleg minoritet i dag?............................... 311

Nynorskbrukarar – ein språkleg minoritet?.................................... 312

Er du fleirspråkleg viss du beherskar både

  bokmål og nynorsk?..................................................................... 312

9

Å drøfte kultur, kulturmøte og ­k ulturkonfliktar

316

Kva er kultur?.......................................................................................... 316 Kultur må drøftast................................................................................... 318 Kulturmøte.............................................................................................. 319 Kva er norsk kultur?................................................................................ 319 Konfliktar og sakleg diskusjonskultur................................................... 321 Tre formål med ytringsfridommen........................................................ 321 Ytringsfridommen i kvardagen............................................................... 322 Kulturmøte i tekstar................................................................................ 323

Moment_tittelsider etc.indd 16

Kulturmøte i sakprosatekstar.......................................................... 323

Kulturmøte i skjønnlitteratur.......................................................... 327

19/07/16 12:02


Innhold

17

TEKSTSAMLING Sakprosa 332 Amal Aden: Ytringsfridomen er under press......................................... 332 Rune Belsvik: Historia om mitt gode humør......................................... 335 Tormod Bergersen: Bønn fra en benkesliter i barnefotballen.............. 336 Kjartan Brügger Bjånesøy: Bare en liten takk....................................... 338 Zlatan Ibrahimović: Jeg er Zlatan (utdrag)............................................ 341 Warsan Ismail: Somaliske tanker i Norge.............................................. 346 Ida Jackson: Hvordan redde ditt ulykkelige e­ kteskap

med Internett................................................................................... 350

Are Kalvø: Konflikt er oppskrytt............................................................. 352 Are Kalvø: Trollprat................................................................................. 354 Karl Ove Knausgård: Avstanden midt iblant oss................................... 356 Erling Lae: Fordommar og kvardagsliv.................................................. 358 Barack Obama: Tale etter primærvalget i

New Hampshire 8. januar 2008 («Yes we can»)............................... 361

Agnes Ravatn: Vi lever i eit ulykkeleg ekteskap

med Internett................................................................................... 364

Grazyna Skarpås: Søknad om distanse................................................. 368 Therese Sollien: No når vi alle har blitt sjuke........................................ 369 Ingrid Spilde: Takler ikke mediesjonglering.......................................... 374 Jens Stoltenberg: Statsministerens nyttårstale 2007........................... 376 Hadia Tajik og Christian Tybring-Gjedde:

Skriftlig spørsmål til kulturministeren............................................ 381

Ingebjørg Tonne: Ballonger og isfjell..................................................... 385 Lars Vaular: Ensom ulv med noe å melde............................................. 386 Malala Yousafzai: Jeg er Malala (utdrag)............................................... 390 Andreas E. Østby: Oversetterens etterord............................................. 395

Prosa (noveller og romanutdrag)

397

Lars Saabye Christensen: Grisen............................................................ 397 Frode Grytten: Prinsessa av Burundi..................................................... 409 Mahmona Khan: Skitten snø (utdrag).................................................... 418 Jonas Hassen Khemiri: Et øye rødt (utdrag).......................................... 420 Erlend Loe: Tatt av kvinnen (utdrag)...................................................... 424

Moment_tittelsider etc.indd 17

19/07/16 12:02


18

MOMENT VG1

Nina Lykke: På trikken............................................................................ 427 Ingvild H. Rishøi: Kanskje for alltid........................................................ 429 Carl Frode Tiller: Innsirkling (utdrag)..................................................... 437 Gunnhild Øyehaug: Hjorten i skogbrynet.............................................. 442

Lyrikk 444 Bertrand Besigye: Strandblondinen...................................................... 444 Ingvild Burkey: Uten tittel....................................................................... 447 Lars Saabye Christensen: Gutta............................................................. 449 Don Martin: Nilsen.................................................................................. 452 Rawdna Carita Eira: Prolog.................................................................... 455 Rawdna Carita Eira: Uten tittel............................................................... 455 Isabell El-Melhaoui: icelandair............................................................... 457 Isabell El-Melhaoui: børek 15 kr............................................................. 458 Johann Grip: Hentet............................................................................... 459 Yahya Hassan: UDEN FOR DØREN.......................................................... 461 Nils-Øivind Haagensen: Chiksa.............................................................. 462 Nils-Øivind Haagensen: Uten tittel........................................................ 465 Nils-Øivind Haagensen: kjære gud (utdrag).......................................... 466 Kjersti Wøien Håland: Seks dikt utan tittel............................................ 471 Ruth Lillegraven:

NÅR DIKTA MINE FLYTTAR INN PÅ BISLETTBADET.......................... 473

Lina Undrum Mariussen: To dikt uten tittel........................................... 474 Anne Grete Preus: Når himmelen faller ned.......................................... 476 Sigbjørn Skåden: Uten tittel................................................................... 478 Vemund Solheim Ådland: To dikt uten tittel......................................... 479

Dramatikk og filmmanus

481

Johan Bogaeus og Peter Næss: Tatt av kvinnen (spillefilmmanus)............................................................................. 481 Jon Fosse: Nokon kjem til å komme (utdrag)......................................... 487

Moment_tittelsider etc.indd 18

19/07/16 12:02


Innhold

19

Sammensatte tekster tegneserie 495 Marguerite Abouet og Clément Oubrerie: Aya fra Yopougon (utdrag)...................................................................... 496

reklame 504 Supertanker AS: «Nå har alle råd til å ikke finne seg i det.» Reklame for LOfavør (2011).................................................................... 504

Bildeliste 505 Navneregister 507 Stikkordregister 509

Moment_tittelsider etc.indd 19

19/07/16 12:02


Moment_01.indd 20

19/07/16 14:41


Kapittel

→ 1

Introduksjon til norsk­ faget på videregående skole

Når du har arbeidet med dette ­kapitlet, skal du: • kunne forklare hvorfor vi sier at lesing og ­skriving er to grunnleggende ferdigheter i alle fag på skolen • vite noe om og kunne forklare hva det vil si å være en god leser • vite noe om og kunne forklare hva det vil si å skrive godt

Moment_01.indd 21

19/07/16 14:41


22

MOMENT VG1

INTRODUKSJON TIL NORSKFAGET PÅ VIDEREGÅENDE SKOLE

FØR DU LESER: 1. Når leser du? 2. Hva slags tekster er du glad i å lese? 3. Hvilke temaer er interessante å lese om? 4. I hvilke sammenhenger skriver du? 5. Hva slags tekster liker du best å skrive?

I en verden av tekster I samfunnet vi lever i, forholder vi oss til et mylder av tekster nesten hele tiden. Læreplanen i norsk presenterer fem ferdigheter som skal gå igjen i alle fag i skolen. Disse er: Å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy.

Vi sender og mottar SMS-er og e-poster hver eneste dag, vi leser aviser og blader, vi leser og skriver på sosiale medier, og vi leser busstabeller og reklameplakater. Dette er bare noen eksempler fra hverdagen vår – du kommer helt sikkert på flere. For å kunne delta aktivt i denne tekstverdenen er det helt nødvendig å kunne lese godt og skrive forståelig. Lesing og skriving er derfor to grunnleggende ferdigheter som det skal arbei­ des med i alle fag i skolen. Gjennom å lese og skrive i og om dem skal du som elev vise at du behersker skolefagene. For å lykkes med dette er det avgjørende at du kan lese og skrive godt. Senere, som student og arbeidstaker, vil du også ha behov for å mestre disse to grunnleggende ferdighetene. I alle typer utdanning og i alle slags yrker leses og skrives det mye mer i dag enn for bare noen få tiår siden. Norskopp­ læringen har et spesielt ansvar for at du skal utvikle lese- og skriveferdighetene dine.

Moment_01.indd 22

19/07/16 12:00


Kapittel 1: Introduksjon til norskfaget på videregående skole

23

OPPGAVE UNDERVEIS: Hvilke typer tekster har du lest og skrevet de siste par dagene? Lag en liste.

Lesing Har du tenkt over hvorfor du leser – hvorfor du velger den spesielle boka på biblioteket, det ene bladet i hylla på Narvesen eller søker etter akkurat det nett­ stedet? Motivasjon er et viktig stikkord når det gjelder lesing. For at utbyttet skal bli vellykket, må vi være engasjert. Utgangspunktet må være at vi skal oppleve eller lære noe. Den franske forfatteren og læreren Daniel Pennac har skrevet en

Moment_01.indd 23

19/07/16 12:00


24

MOMENT VG1

bok om leseglede. Boka har tittelen Som en roman – om gleden ved å lese (norsk utgave kom i 1999). I boka spør han ungdom om hvorfor de leser, og han får en rekke ulike svar, blant annet disse:

for å lære noe

for å vite hvem man er

for å vite hvor man skal i livet

for ikke å gjenta foreldrenes dumheter

for å flykte fra hverdagen

for å underholdes

for å lykkes på skolen

for å forstå andre mennesker bedre

for å huske og bevare minnene om fortiden

for å finne meningen med livet

for å holde nysgjerrigheten ved like

OPPGAVE UNDERVEIS: Dekker listen alle grunnene til at du leser i fritiden og på skolen? Legg til flere gode grunner til å lese på listen. Del deretter listene med hverandre i grupper på tre.

Hverdagen vår er full av tekster – alt fra små beskjedlapper, bruksanvisninger og trafikkskilt til romaner, dikt, artikler og fagbøker. Noen tekster er lettere å lese enn andre – enkelte går det som en lek å komme gjennom. Andre tekster kan ha en nærmest søvndyssende effekt på oss – enten fordi vi ikke forstår dem, eller fordi de handler om noe som ikke interesserer oss. Det er også en del tekster det er vanskelig å få grep på fordi de er dårlig skrevet. Noen tekster leser vi på fritiden fordi vi har lyst til det. Andre leser vi fordi det er nyttig eller nødvendig for å mestre skolegang og arbeidsliv. Begge typer lesing er viktig, men lystlesingen er ikke tilstrekkelig for å fullføre og bestå videre­gående skole eller delta i arbeids- og samfunnslivet. Lystlesingen må der­ for ­suppleres med nyttelesing.

Moment_01.indd 24

19/07/16 12:00


Kapittel 1: Introduksjon til norskfaget på videregående skole

25

OPPGAVE UNDERVEIS: 1. Nevn en bok/tekst du har lest som var så god at du kommer til å huske den så lenge du lever. Hva var det som gjorde boka/teksten så god? 2. Nevn en bok/tekst du har lest som var så dårlig at du gjerne skulle ha kastet den. Hva var det som gjorde boka/teksten så dårlig?

Å lære å lese Husker du en ti års tid tilbake da du som seks- eller sjuåring, eller enda tidligere, greide å knekke den såkalte lesekoden – da du forsto at bokstavene i boka foran deg faktisk representerte lydene i det muntlige språket, og at bokstavene kunne trekkes sammen til forståelige ord? Dette øyeblikket er en milepel i alle barns liv. Å kunne lese på barneskolenivå innebærer at elevene greier å «avkode» boksta­ vene og ordene og forstå at hvert ord og hver setning representerer et bestemt meningsinnhold. For å sjekke at barna har lært seg dette, kan læreren stille svært enkle spørsmål til teksten, som for eksempel «Hva er det som lyser?», etter å ha vist et bilde av solen med teksten «Solen lyser». Å knekke lesekoden er noe vi lærer på barneskolen eller tidligere, men gjen­ nom hele skoleløpet må vi lære oss å lese stadig mer kompliserte tekster. Det stilles helt andre krav til leseferdighetene på videregående skole enn på barne­ skolen. Mange vil også oppleve at kravene til lesekompetansen blir merkbart

Bildet kapittelet åpner med heter «Imagine ­Finding Me 1976 and 2005, Kamakura, Japan». Det er laget av den ­japanske fotografen ­Chino Otsuka. I dette bildet har hun manipulert inn et bilde av seg selv som voksen i et foto fra barndommen. Dette er altså et dobbelt selv­ portrett. Les mer om fotografen på hennes hjemmeside: chino.co.uk.

høyere når de begynner å studere. Du tar med deg det du har lært, men utvider og utvikler ferdighetene etter hvert. På videregående nivå kreves det altså en større egeninnsats av deg. Som et eksempel kan du lese «Hvordan man knaprer pludrekuler» og svare på spørsmålene til teksten:

Moment_01.indd 25

19/07/16 12:00


26

MOMENT VG1

Hvordan man knaprer pludrekuler Teksten og spørsmålene til den er laget av Lars August Fodstad. Den er basert på en idé av den amerikanske læreren og forfatteren Kelly Gallagher fra hans bok Deeper Reading (2004).

Det finnes fjante plunke pludrekuler, blant annet lasper, tasper og svasper. Selv om du knaprer pludrekulene som sku onne og ump tille, vil de ikke gnute noen snopper. For å svune en pludrekule som gnuter snopper, må du knapre svaspen som har reppet pasjuten etter sin tomple tule. Oppgaver: 1. Hvor mange plunke pludrekuler finnes det?

Du finner svarene til oppgavene på bokas nettsted.

2. Hva er lasper, tasper og svasper? 3. Hva vil pludrekulene ikke gjøre, selv om du knaprer dem som sku onne og ump tile? 4. Hvordan kan du svune en pludrekule som gnuter snopper?

Moment_01.indd 26

19/07/16 12:00


Kapittel 1: Introduksjon til norskfaget på videregående skole

27

Hvordan gikk det? Om du leste teksten grundig, klarte du trolig å svare på spørs­ målene. Så lenge du bare blir spurt om overfladiske ting, kan du finne svaret ved å finlese hver setning. Og om klassen har sett på oppgavene sammen, vil dere høyst sannsynlig ha svart rett på alle. Som du ser, går det faktisk an, på det lese­ nivået du er nå, å svare på spørsmålene selv om teksten nesten bare består av tulleord.

Lesing er forståelse Som du skjønner av eksemplet «Hvordan man knaprer pludrekuler», handler leseferdigheter ikke bare om å avkode skrifttegnene. Du må i tillegg forstå og tolke det du leser. Det er langt på vei mottakeren som skaper sammenhengen og meningen i en tekst. Vi trekker mange selvstendige slutninger når vi leser. Slike slutninger, eller «mellom-linjene-lesing», kaller vi inferenser. I noen tekster, som for eksempel

Å tolke litteratur vil si å forklare en tekst for å nå fram til en helhetsfor­ ståelse av den. Tolking er en prosess, der vi hele tiden prøver å forstå delene i teksten i forhold til helheten.

i et moderne dikt, er mye overlatt til mottakerens egen tolkning. Teksten har mange «tomme plasser» som leseren må fylle med mening. I andre tekster, som for eksempel en matoppskrift eller en avisreportasje, får mottakeren mer støtte til å forstå sammenhengen. Denne typen tekster har altså ikke så mange tomme plasser.

Moment_01.indd 27

Det er den tyske litteraturteoretikeren Wolfgang Iser (1926– 2007) som står bak betegnelsen «tomme plasser» i en tekst. Isers grunntanke er at tekster aldri er helt «ferdige», at de ikke har fastlåst sin mening, men at det alltid finnes ubestemte punkter i teksten. Disse må leseren selv fylle med en mening.

19/07/16 12:00


28

«Dialogfortelling» er oversatt til norsk av Lars August Fodstad. Originalen er hentet fra Kelly Gallaghers bok Deeper Reading (2004).

MOMENT VG1

Nå skal vi se på et annet eksempel, og her er det ingen tulleord. Dette eksemplet viser hvor mye leseren selv ofte må bidra med under lesingen. Teksten har tit­ telen «Dialogfortelling» og er skrevet av Ned Guymon. Den kom opprinnelig ut på engelsk i 1950 og er trolig en av verdens korteste kriminalfortellinger. Les teksten, og svar deretter på oppgaven:

DIALOGFORTELLING Nei!!

Jeg visste.

Jo.

Hvor lenge?

Du gjorde det ikke!

Lenge nok.

Jo.

Hva nå?

Når?

Gjett.

Nå nettopp.

Politi?

Hvor?

Senere.

Soverommet.

Hvorfor senere?

Død?

Gjett på ny.

Ja.

Fortell meg!

Hvorfor?

Se.

Det vet du.

Å nei!

Nei!

Å jo.

Å jo.

Du kan ikke!

Utro?

Joda, jeg kan.

Ja.

Vær så snill!

Med hvem?

Det nytter ikke å trygle.

Med deg.

Tilgi meg!

Nei!

For sent.

Jo.

Gode Gud!

Hun gjorde ikke …

Farvel.

Jo.

----------

Vi gjorde ikke …

Vær så god.

Å jo da.

Politiet?

Og du visste?

Moment_01.indd 28

19/07/16 12:00


Kapittel 1: Introduksjon til norskfaget på videregående skole

29

OPPGAVE UNDERVEIS: Hva skjedde i denne fortellingen? Gjenfortell først for hverandre to og to. Del deretter gjenfortellingene med en annen gruppe eller i hele klassen.

Fortellingen består av noen få, enkle ord. Likevel er det fullt mulig å gjenfortelle en historie med massevis av handling og dramatikk. Om du virkelig går grundig til verks, kan du ikke bare gjøre rede for handlingsgangen, men kanskje også se for deg menneskene vi har med å gjøre, hvordan det ser ut der de befinner seg, hvorfor de snakker akkurat slik de gjør, hva som har skjedd før, og hva som kom­ mer til å skje etter denne dialogen. Men i motsetning til i eksemplet med pludre­ kulene vil du ikke finne svar på noen av disse spørsmålene ved å ta fatt i en enkelt setning eller et enkelt ord. Du må skape mening av helheten og lage sam­ menhenger av noe som ikke står skrevet. Du må lese mellom linjene. Eksemplet «Dialogfortelling» viser at du må gjengi mer enn ordene som står i tek­ sten, når du skal gjenfortelle historien. Bare å bruke ordene i teksten vil ikke gi mening. På det nivået du er nå, er målet å bli en leser som ikke søker enkle svar på enkle spørs­ mål, men en som kan se sammenhenger der sammenhengene ikke er åpenbare.

Å bli en god leser Svake lesere: •

begynner å lese uten å forberede seg på hva slags tekst de har foran seg

leser uten å vite hvorfor

leser uten å vite hvordan teksten skal gripes an

blir lett distrahert under lesingen

leser for å bli fort ferdig og avpasser ikke tempoet etter vanskelighetsgraden

registrerer ikke hvilke ord og begreper som er viktige

forstår ikke hvordan teksten er strukturert, og hvilke deler den er satt sammen av

er ikke klar over når de ikke forstår

slutter å tenke over innholdet i teksten når de har lest ferdig

Moment_01.indd 29

Momentene er hentet fra Muskingum College (Ohio, USA) sin oversikt over hva som kjenneteg­ ner gode lesere, og hva som kjennetegner svake lesere. Her hentet fra Astrid Roes bok Lese­didaktikk – etter den første leseopplæringen (2008).

OPPGAVE UNDERVEIS: Lag en tilsvarende liste over hva som kjennetegner gode lesere.

19/07/16 12:00


30

MOMENT VG1

Å lese for å lære Lesestrategi er en helhetlig plan og framgangsmåte for å lese på en god og effektiv måte. En god lesestrategi vil bidra til at du oppfatter, forstår og husker mer av det du leser. Innholdet i lesestrategien bestemmes av hvilken tekst du leser og hensikt og mål med lesingen.

Gode lesere har ulike lesestrategier som de tar i bruk for å løse problemer som kan oppstå før, under og etter lesingen. Lesestrategiene er spesielt godt egnet når det ikke er særlig lystbetont å lese. Når motivasjonen ikke er på topp eller man skal arbeide med en tekst i skole-, studie- eller jobbsammenheng, kan disse arbeidsmetodene være svært nyttige. Lesestrategiene er nyttige når du leser for å lære. Fagtekstene i lærebøkene er gjennomgående mer informasjonstette enn de fleste skjønnlitterære tekster. Når du leser fagtekster, må du ofte konsentrere deg om detaljerte faktaopplysninger. Da kan de ulike lesestrategiene være til god hjelp.

Før du leser: 1. Hva slags tekst er dette? Prøv å bestemme sjangeren. 2. Hva vet du om dette temaet fra før? Noter stikkord om hva du kan om emnet fra før. Skriv også ned hva du ønsker å lære mer om, og hva du tror denne teksten handler om. 3. Skaff deg en oversikt over teksten som helhet. Les overskriftene, og reflekter rundt dem. Se på bildene, og les bildetekstene. 4. Skumles teksten. Les ett og ett avsnitt ved bare å kaste et blikk på avsnittet. Mens du leser: 5. Finn nøkkelordene i teksten og strek under dem. Skriv opp synonymer til disse nøkkelordene. 6. Finn de viktigste begrepene i teksten og lag et tankekart. Ta gjerne med symboler og tegninger. 7. Lag en overskrift for hvert av avsnittene. På bokas nettsted kan du lese mer om tokolonne­ notat og få et eksempel på oppsett du kan bruke.

8. Lag et tokolonnenotat. Over den ene kolonnen skriver du «Årsaker», og over den andre skriver du «Virkninger». Fyll ut etter hvert som du leser. Etter lesingen: 9. Bruk stikkordlisten du skrev før du leste. Dersom det er nødvendig, leser du deler av teksten om igjen. 10. Skriv et sammendrag på ett avsnitt om det du leste. Bruk gjerne stikkordene dine som hjelp. 11. Lag fem spørsmål til teksten.

Moment_01.indd 30

19/07/16 12:00


Kapittel 1: Introduksjon til norskfaget på videregående skole

31

OPPGAVE UNDERVEIS: Bruk lesestrategier på en fagartikkel i tekstsamlingen, for eksempel «Ballonger og isfjell» av Ingebjørg Tonne eller «Takler ikke medie­ sjonglering» av Ingrid Spilde. Kanskje synes du det tar mye tid, men når du har gjort dette flere ganger, vil du se at det går raskere for hver gang, og bruk av strategiene gjør at du ikke trenger å lese teksten så mange ganger.

Skriving Skriving er et viktig redskap for å kunne kommunisere med andre uavhengig av tid og sted. Skriftspråket gjør det mulig på en helt annen måte enn med det muntlige språket å ta vare på tanker, utsagn og tekster. Når du holder et foredrag på skolen eller snakker med en venn, er innholdet flyktig, og ingen husker noe særlig mer enn hovedtrekkene i foredraget eller samtalen dagen etter. Tekstene du skriver, enten det er noveller eller kjærlighetsbrev, kan du ta fram igjen og lese for barnebarna dine når du blir gammel.

Fra en norsk kvinnes dagbok fra 11. og 13. mai 1945.

Moment_01.indd 31

19/07/16 12:00


32

MOMENT VG1

OPPGAVE UNDERVEIS: De fleste tekster vi skriver i dag, er digitale. Skriv ned en punktliste med ideer til hvordan vi på best mulig måte kan ta vare på tekster vi tror er viktige for ettertiden. Diskuter det du har kommet fram til med en medelev.

Å skrive for å lære På skolen skriver du i alle fag. For å vise hva du kan og har lært, blir du bedt om å skrive om det. Hvorfor? Det er fordi skriving er et viktig redskap for læring. Når du skriver ned tanker og erfaringer, får du et overblikk over dem. Skrivingen hjelper deg med å strukturere kunnskapene dine og forstå mer, og nye ideer og tanker kan dukke opp. Når du kan formulere et emne eller et problem med egne ord, da har du lært det. Som vi så i forrige delkapittel, er flere av lesestrategiene knyttet til å formu­ lere skriftlig det man har lest. Skriving er et godt hjelpemiddel for hukommel­ sen. Du husker bedre det som er skrevet ned, enn det som bare er uttrykt munt­ lig. Har du skrevet en huskelapp, husker du bedre hva du skal ha i butikken, selv om du glemte lappen hjemme. Skal du holde et foredrag på skolen, er det ofte avgjørende at du har skrevet om emnet på forhånd. Det er vanligvis ikke nok bare å lese om det. Du lærer skolefagene ved å skrive mye i og om dem. Derfor bør du både tenke­skrive og presentasjonsskrive. Tenkeskriving er all uformell skriving der du utforsker ideer og prøver ut nye tanker. Disse tekstene er til eget bruk, og du velger selv hvem du vil dele dem med. Tenkeskrivingen skal ikke leses eller vurderes av læreren din. Du trenger derfor ikke være så nøye med strukturen, rettskrivingen eller tegnsettingen. Eksempler på tenkeskriving er notater du gjør i timene, oppsummeringer du gjør mens du leser, tankekart og ulike «skriblerier», som for eksempel opp­ summering av temaer innenfor fagene. Hvis du klarer å få noe ned på papiret hver dag, øver du opp formuleringsevnen, og det blir enklere for deg å presen­ tere fagstoff (presentasjonsskrive) på prøver og eksamener. Her skal jo resultatet vurderes av faglæreren eller en sensor, og det stilles tydelige krav til orden, struktur, sammenheng og rettskriving.

Moment_01.indd 32

19/07/16 12:00


Kapittel 1: Introduksjon til norskfaget på videregående skole

33

OPPGAVE UNDERVEIS: I hvilke situasjoner i løpet av en skoledag har du mulighet til å tenkeskrive?

Muntlig og skriftlig språk

OPPGAVE UNDERVEIS: En elev skrev e-posten du kan lese under til læreren sin. Her er det flere muntlige innslag og formelle feil som ikke er passende i en slik situasjon. Kan du finne disse? Skriv om til en høfligere og mer formell tone.

Heisann lærer! Som du sikkert har skjønt er jeg nokså bak på i forhold til skolearbeid og lekser akkurat nå. Tida strekker liksom ikke til om dagen. Jeg har mange håndball kam­ per som jeg jo må spille og så jobber jeg jo på Rimi på lørdagene. Skjønner du? Jeg, Line, Torstein og Petter er på gruppe sammen. Jeg greier på en måte ikke helt å holde tempoet de sitt. Faktisk sliter jeg sykt med å få ferdig min del av pre­ sentasjonen i naturfag på fredag. Kan jeg få utsatt min del av presentasjonen?:) Det ville vært kjempebra for meg. Jeg kan jo veldig gjerne presentere i timen på mandag eller noe, da har jeg liksom kommet meg oppå igjen. Setter kjempe pris på om du kan si ja til dette. Du veit jo at jeg prøver å gjøre mitt beste, ikke sant? Blir også kjempeglad for raskt svar. Masse hilsen fra Trude på første rad☺

Å uttrykke seg muntlig og å uttrykke seg skriftlig er to ulike former for kommu­ nikasjon. Muntlig og skriftlig er nesten å betrakte som to forskjellige språk, fordi de opererer med ulike regelsett. Muntlig kommunikasjon er som oftest spontan og finner sted i en «her og nå»-situasjon. Når vi uttrykker oss muntlig, trenger vi ikke alltid å være så utfyllende og presise. Det er lett å oppklare misforståelser, og vi er ikke avhengige av ordene alene. Vi kan bruke kroppsspråk, blikk, ansikts­ uttrykk og gester for å få fram budskapet vårt, og det er ikke uvanlig å nøle, lete etter de rette ordene eller gjenta ting. Muntlig tale er også preget av fyllord som «liksom», «jo», «så», «bare» og

Moment_01.indd 33

19/07/16 12:00


34

MOMENT VG1

«på en måte», for å nevne noen få. Disse småordene bruker vi gjerne for å vise varsomhet og for å ikke overkjøre mottakeren. Uttrykk som «ikke sant» og «skjønner du» bidrar til å etablere kontakt, og vi viser at det er viktig for oss hva sam­tale­partneren vår mener. Med chat, MSN og blogger har den muntlige språkbruken vunnet plass også i skrevne tekster. Disse tekstene er preget av for­ kortelser, lydrett skriving av dialekter, slang og mange fyllord. Likevel stiller de aller fleste skriftlige sjangre krav til en mer formell og plan­ lagt språkbruk, det gjelder ikke minst for de tekstene du blir bedt om å skrive innenfor skole og høyere utdanning og i arbeidslivet. I skrift kommuniserer vi uavhengig av tid og sted. Når vi skriver, kan vi planlegge teksten og finpusse den før vi sender den fra oss. Vi bruker gjerne en større del av ordforrådet vårt, og vi tenker nøyere gjennom hvordan vi kan variere setningene og få til en god struk­ tur. Vi bør være bevisste på og kritiske til bruken av det muntlige og uformelle språket i skrift. Muntlige fyllord og småord må lukes bort – de er som «ugress» å regne i en formell tekst. En viktig del av skriving som grunnleggende ferdighet handler om å kunne tilpasse språket etter hva du skriver, og hvem du skriver til. En del elever sliter med dette. De har vansker med å skille den uformelle skrivin­ gen i fritiden fra den formelle skrivingen på skolen.

Skrivetrekanten I skriveopplæringen i skolen har det vært lagt mye vekt på tekstens innhold og

Formål

form. Når du skriver, må du bestemme deg for hva du vil si, og hvordan du vil si det. Hvert fag har sin egen måte å utforme tekstene på. Å skrive en rapport i naturfag er noe annet enn å utforme et essay i norsk. I dagens skriveopplæring Innhold

Form

blir i tillegg formålet – eller hensikten – med skrivingen tydelig understreket. Formålet med skrivingen er knyttet til spørsmålet om hvorfor du vil si noe, og til hvem. Skrivingen blir mer motiverende når vi har klart for oss hva teksten skal bru­ kes til, hvem mottakeren er, og hvilken situasjon teksten skal presenteres i. I arbeidslivet og samfunnslivet skriver vi med et visst formål. Men skriving kan brukes til mye forskjellig, som å holde kontakten med andre mennesker, reflek­ tere over noe, beskrive noe, utforske noe, overbevise noen om noe eller forestille oss noe. Tekster kan lett bli uklare om skriveren ikke er seg bevisst hva som er formålet med dem.

Moment_01.indd 34

19/07/16 12:00


Kapittel 1: Introduksjon til norskfaget på videregående skole

35

OPPGAVE UNDERVEIS: Hvilket formål har disse tekstene? • en jobbsøknad • en reklametekst • en lærebok • et intervju • en nyhetsreportasje • en kriminalroman • et eventyr • en tale • et brev

Å lære å skrive Husker du de aller første tekstene du skrev som barn? Kanskje var det enkle for­ klaringer til tegningene dine eller korte ønskelister eller beskjeder til de voksne? Kanskje begynte du å eksperimentere med skriving lenge før du lærte å lese? De første tekstene dine var det muligens bare du selv som forsto, og du måtte kan­ skje forklare muntlig det du hadde skrevet. På samme måte som når de lærer å lese, er det en milepel i alle barns liv når de forstår at det man vil formidle, kan kommuniseres i skrifttegn. Å lære å skrive på barneskolenivå innebærer å lære å «kode inn» eller fylle inn det man ønsker i ord og enkle setninger. Gjennom skoleløpet og i videre studier stilles det stadig høyere krav til både innholdet i og utformingen av tekstene. På videre­gående nivå blir du bedt om å skrive mange ulike teksttyper i de forskjellige fagene. Å skrive en sammenhengende og meningsfull tekst er en kompleks og utford­rende oppgave. Alle som skriver, har erfart at arbeidet krever både kon­ sentrasjon, inspirasjon, utholdenhet og ikke minst lyst. Enkelte ganger faller alt på plass med en gang, andre ganger er det mer krevende å få uttrykt seg slik en vil. Tankene vil rett og slett ikke bli til ord og setninger på skjermen eller papiret, og teksten blir rotete og usammenhengende. Et godt utgangspunkt

Kompleks betyr sammensatt. Det å skrive er en sammensatt oppgave der du må ha mange tanker i hodet samtidig for å få til et godt resultat.

for tekstskapingen er å innstille seg på at skriving er hardt og tidkrevende arbeid. Samuel Johnson, en av Englands mest innflytelsesrike forfattere og lit­ teraturkritikere på 1700-tallet, uttrykte: «Det som blir skrevet uten anstren­ gelse, blir som regel lest uten glede.» Alle kan lære seg å bli bedre skrivere. Vi blir ikke alle berømte forfattere, men de fleste kan lære å skrive tekster med et interessant innhold og et presist språk. Det som kreves, er øvelse, øvelse og atter øvelse.

Moment_01.indd 35

19/07/16 12:00


36

MOMENT VG1

OPPGAVE UNDERVEIS: Hvordan går du fram når du skal skrive en tekst i skolesammenheng? Del gode tips i grupper.

Dersom du har god tid på deg til skrivearbeidet, bør du skrive et førsteutkast. I førsteutkastet er innholdet det aller viktigste, men tenk gjerne også gjennom form og struktur. Be om respons på førsteutkastet, gjerne fra medelever. Med utgangspunkt i responsen du får, skriver du så et andreutkast. I andreutkastet er det viktig å jobbe med strukturen og sammenhengen. Om du ikke har mulighet til å få respons på andreutkastet ditt, må du avslutte skrivearbeidet med å gå gjennom formuleringene, rettskrivingen og tegnsettingen. Det er ikke alltid du har mulighet til å få respons når du skriver. Da er det viktig at du forsøker å se din egen tekst utenfra og tenker gjennom om mottake­ ren vil forstå det du skriver. Arbeid med teksten ved først å fokusere på innhold, så på struktur og sammenheng og til slutt på formuleringene, rettskrivingen og tegnsettingen. Dette skal du lære mer om i skrivekurset i kapittel 6.

OPPGAVE UNDERVEIS: Mange skriveoppgaver på skolen må fullføres under tidspress. Hvordan vil du gå fram i skriveprosessen når du bare har fem timer til rådighet? Skisser de ulike fasene.

Moment_01.indd 36

19/07/16 12:00


Kapittel 1: Introduksjon til norskfaget på videregående skole

37

OPPGAVER: 1. Hva betyr det å lære å lese? 2. Hva menes med «tomme plasser» i en tekst? 3. Hva kjennetegner gode lesere? 4. Hva er lese- og skrivestrategier? 5. Hva skiller muntlig fra skriftlig språkbruk? 6. Hvorfor er det viktig å tenke på formålet når man skriver en tekst?

Moment_01.indd 37

19/07/16 12:00


Moment_02.indd 38

19/07/16 11:58


Kapittel

→ 2 Kva er ein tekst? Etter å ha arbeidet med dette kapittelet, skal du kunne: • gjere greie for sentrale kjenneteikn ved ein tekst • forklare kva vi meiner med eit utvida tekst­ omgrep • forstå korleis tekstar er ein del av ein kommu­ nikasjonssituasjon • sjå at sjanger og kontekst verkar inn på både tekstproduksjon og teksttolking

Moment_02.indd 39

19/07/16 11:58


40

MOMENT VG1

KVA ER EIN TEKST?

FØR DU LES: 1. Kva forstår du med omgrepet «tekst»? 2. Kva for tekstar har du møtt på så langt i dag? 3. Kven var avsendaren av desse tekstane?

Kva er ein tekst? Tekst er eit nøkkelord i norskfaget. Her arbeider vi med tekstar heile tida. Vi skriv eigne tekstar og les det andre har skrive. I norskundervisninga er det, som vi såg i kapittel 1, eit overordna mål at du skal bli betre til både å utforme og tolke tekstar. Men kva er eigentleg ein tekst? Det er ikkje lett å svare enkelt og presist på. Det finst nemleg ikkje ein eintydig definisjon av tekstomgrepet. Ei svært vanleg oppfatning er at ein tekst er ei samling ord og setningar som er skrivne på papir eller skjerm, og dermed noko vi finn i bøker, aviser, tidsskrift og blad, på Internett og i andre skriftlege medium. I norskfaget bruker vi ordet «tekst» om meir enn berre det som er skrive ned. Vi seier at vi har eit utvida tekstomgrep. Tekstar kan like gjerne vere munnlege som skriftlege. Ein tale, ei forelesing, ein samtale og ei nyheitsmelding på radioen er eksempel på munnlege tekstar. Skriftlege og munnlege tekstar har det til felles at dei er sette saman av språklege teikn. I munnleg tale er teikna lydar, og i skriftspråket er teikna bokstavar. Lydane og bokstavane set vi saman Eit teikn er noko som står for noko anna enn seg sjølv. Det er eit avtalt samband mellom teiknet og eit bestemt meiningsinnhald. Dette inneber at for at noko skal vere eit teikn, må det oppfylle kravet om at nokon har bestemt kva for meining som skal leggast i det.

til ord. Orda set vi vidare saman til setningar og til heile tekstar. I tillegg til tale og skrift bruker vi gjerne andre typar teikn når vi vil uttrykke noko. Bilde, grafar, fotografi, lydar og musikk er eksempel på slike teiknsystem, men også kroppsspråk, klede og bevegelse kan fungere som meiningsberande teikn i ulike samanhengar. Tenk berre på ein politikardebatt på TV. Orda er sjølvsagt viktige, men kroppsspråket, ansiktsuttrykket og klesdrakta spelar også ei sentral rolle. Det er ikkje tilfeldig at Jens Stoltenberg gjerne har på seg raudt slips og Erna Solberg blå jakke når dei skal kringkastast ut til veljarane sine. Far­ gane er med på å signalisere kva dei står for politisk. Faget retorikk er eit område der det er viktig å ha kunnskap om slike teikn, både når det gjeld å forstå tekstar av andre, og når du sjølv lagar tekstar og presentasjonar. Det får du lære meir om i kapittel 4 og 5.

Moment_02.indd 40

19/07/16 11:58


Kapittel 2: Kva er ein tekst?

41

Jan Stenmark er ein svensk kunstnar og illustratør. Bilda hans står ofte på trykk i den store laussalsavisa Aftonbladet i Sverige. Stenmark har som oftast ein uventa tekst under bilda, og det er nettopp kombinasjonen av tekst og bilde som skaper poenget – som her.

I ein tekst er det som oftast eit «samarbeid» mellom orda og andre typar teikn. Dei fleste tekstar er derfor det vi kan kalle samansette. Definisjonen på ein

«Ångestskri» betyr angstskrik.

samansett tekst er altså at han er sett saman av fleire enn berre eitt teikn­ system. Eit eksempel er musikkvideoen, som kombinerer levande bilde, musikk og ord. Dei ulike uttrykksmåtane verkar saman og skaper ein heilskap. Nokre gon­ ger er alle teiknsystema i ein samansett tekst omtrent like viktige, andre gonger

Moment_02.indd 41

19/07/16 11:58


42

MOMENT VG1

dominerer eitt eller nokre få av dei. Eit munnleg foredrag du skal halde for klas­ sen, er eit eksempel på ein samansett tekst. Det du seier, er ofte det viktigaste, men kroppsspråket ditt og bruk av for eksempel tavle, PowerPoint-presentasjo­ nar, musikk eller videosnuttar bidrar i ulik grad til heilskapsinntrykket.

OPPGÅVE UNDERVEGS: Drøft om desse tekstane kan karakteriserast som hovudsakleg munnlege, skriftlege og/eller samansette: • lærebøkene dine • Kongens tale nyttårsaftan • ein roman • Noregs lover • eit trafikkskilt • eit politiavhøyr • ein song • ei bruksrettleiing • eit teaterstykke • eit brev

Tekst og kommunikasjon Kvar går grensa for kva som er ein tekst, og kva som ikkje er det? Ordet tekst kjem av det latinske ordet textura, som betyr «vev». Ordet vev gir assosiasjonar til noko som er samanfletta, noko som heng saman, og som utgjer eit forståeleg mønster. Vi finn den same betydninga i ordet tekstil og det engelske world wide web, på norsk omsett til «verdsveven». Desse assosiasjonane kan hjelpe oss til betre å forstå kva ein tekst er. Eit viktig kjenneteikn ved ein tekst er at han er sett saman av fleire mindre delar, teikn, som er «vovne» saman til ein større, samanhengande og forståeleg heilskap. Ein tekst må handle om noko. Han formidlar eit innhald og er berar av ei meining. Eit relevant spørsmål i denne samanhengen er: Meining for kven? Det kan jo godt hende at avsendaren har meininga klart for seg. Må meininga vere tydeleg for andre enn avsendaren sjølv? Dei aller fleste vil svare ja på dette grunnleggande spørsmålet. Dette viser at tekstar er ein del av ein kommunikasjonssituasjon, ei samhandling mellom to eller fleire menneske. Ordet kommuni-

Moment_02.indd 42

19/07/16 11:58


Kapittel 2: Kva er ein tekst?

43

kasjon kjem av det latinske ordet communicare, som betyr nettopp det å dele noko med andre. For at kommunikasjonen skal vere vellykka, må mottakaren forstå kva som er meininga i teksten. Setningar som er sette tilfeldig saman, blir som regel ikkje forståeleg tekst, med mindre teksten er meint som eit absurd, modernistisk dikt, som i dette litt søkte eksempelet: Sola er gul. I Spania dyrkar dei frukt. Det regnar i Bergen. Bjørnen er sterk. Desse setningane handlar om heilt forskjellige ting. Dei har ingen samanheng med kvarandre og utgjer derfor ikkje noko forståeleg mønster for mottakaren.

OPPGÅVE UNDERVEGS: Drøft om det som står under, kan oppfattast som ein tekst: Fuglar kan flyge. Pelle er kanarifuglen min. Ho følte seg fri som fuglen. Ugla jaktar på mus om natta.

Tekstnormer Når du les ein kriminalroman, har du bestemte forventningar til teksten. Han må handle om eit brottsverk, og ein etterforskar skal drive jakt på éin eller fleire farlege gjerningsmenn. Jakta må ikkje vere føreseieleg. Du ønsker å bli overraska og forferda. Etterforskaren greier, ved hjelp av intelligens, uthald og mot, å løyse mysteriet, og éin eller fleire forbrytarar får si velfortente straff. Det gode sigrar til slutt. Svært mange kriminalromanar følger dette mønsteret. Når du skal skrive ein jobbsøknad, følger du bestemte reglar for korleis ein slik søknad skal sjå ut. Teksten bør ha eit ryddig oppsett, det skal komme tydeleg fram kvifor du søker jobben, og du ønsker å få fram dine sterke sider utan å skryte for mykje. Søknaden bør i tillegg innehalde referanse til éin eller fleire personar som kan anbefale deg til jobben. Teksten bør vere utan skrivefeil, viss ikkje kan arbeidsgivaren komme til å tvile på kompetansen din. Eit jobbintervju følger ein del av dei same reglane: Du må kle deg høveleg, handhelse og framstå som ein blid og omgjengeleg person.

Moment_02.indd 43

19/07/16 11:58


44

MOMENT VG1

Som du ser av eksempla, er alle tekstar styrte av bestemte forventningar til innhald og form. Forventningane til korleis tekstar skal utformast, har vi sjølv skapt. Ved å møte ulike teksttypar lærer vi oss kva forventningar som gjeld. Desse forventningane kallar vi tekstnormer. Tekstnormene er styrande for kva vi kan uttrykke, og korleis vi kan uttrykke oss i ulike situasjonar. Både som avsendar og mottakar stør vi oss til tekstnormene. Formålet, det vil seie kven mottakaren er, og kva teksten skal brukast til, styrer valet av tekstnormer. Du kan ikkje skrive akkurat som du vil i ein jobbsøknad dersom du ønsker å få job­ ben. På same måte må ein kriminalroman innehalde nokre faste ingrediensar for at lesaren skal kjøpe boka og få oppfylt behovet for spenning.

OPPGÅVE UNDERVEGS: Tenk deg at du er på ferie i utlandet med familien din. Kva for tekstnormer gjeld når du vil skrive eit postkort heim til kjærasten din? Kva når du vil skrive eit kort til bestemor di? Kva bør du skrive, og kva bør du ikkje skrive?

Tekstnormene er ganske varige og stabile. Dei endrar seg likevel noko etter som tida går, og dei er bundne av den kulturen dei høyrer til. Tekstnormene for innleiinga og avslutninga på eit personleg brev kan fungere som eit eksempel på dei tidsbestemte og kulturbestemte variasjonane. For brevskrivarar i USA er det vanleg å innleie med «My dearest friend» og avslutte med «Love from …». Norske brevskrivarar uttrykker seg gjerne litt meir nøkternt og innleier kanskje med «Hei …» eller «Til …». Avslut­ ningsformularet er gjerne «Helsing …», sjølv om somme strekker seg til «Kjærleg helsing …». For hundre år sidan kunne eit brev bli innleidd med «Vørde …» og avslutta med «Med høgvørdnad …». Det er uvanleg å skrive slik i dag. Nå sender vi dessutan mange brev med e-post – få av oss sender brev i posten lenger. Internett har utvikla andre tiltaleformer, gjerne meir munnlege enn det som er norma i skrift­ lege brev. Det er ikkje uvanleg å innleie ein epost med berre «Hei».

OPPGÅVE UNDERVEGS: Kva for tekstnormer gjeld for desse teksttypane? Vel to av dei, og samanlikn dei: • dikt • fantasy-roman • Twitter-melding • Instagram-oppdatering

Moment_02.indd 44

19/07/16 11:58


Kapittel 2: Kva er ein tekst?

45

Sjanger Eit omgrep vi bruker mykje i forbindelse med tekstar og tekstnormer, er sjanger. Kva er ein sjanger? Ein sjanger kan svært enkelt forklarast som ei samling eller ein kombinasjon av fleire tekstnormer. Ut frå ein slik enkel definisjon kan vi seie at tekstar som liknar på kvarandre, altså tekstar som bygger på ein del av dei same tekstnormene, høyrer til den same sjangeren. Betydninga av ordet stør opp om denne forklaringa. Ordet sjanger stammar frå det latinske ordet genus, som betyr «art» eller «slekt». Når det gjeld inndeling av tekstar i sjangrar, kan vi trekke ein parallell til faget biologi og den svenske legen og naturforskaren Carl von Linné (1707–1778) sitt arbeid med å dele inn plantar og dyr i ulike slekter og artar. I løpet av karri­ eren sin klassifiserte Linné 10 000 plantar og 6000 dyr. I 1731, berre 24 år gam­ mal, fullførte han sitt berømte system for klassifisering av planteartar. Systemet er framleis i bruk i botanikkfaget. Både skriftlege, munnlege og samansette tekstar blir delte inn på liknande måtar – her kallar vi dei sjangrar. Munnlege tekstar er for eksempel meir eller mindre formelle alt etter kor godt avsendaren og mottakaren kjenner kvarandre. Tekstane vil også bli ganske forskjellige avhengig av om vi snakkar i ein offentleg eller i ein privat samanheng. Berre tenk på forskjellen mellom Kongens tale nytt­ årsaftan og det du fortel vennene dine frå juleferien din. Mange sjangrar finn vi i både munnleg, skriftleg og samansett form. Vi kan bruke dei norske folke­ eventyra som eksempel. Eventyra levde på folkemunne i mange hundre år før dei

Carl von Linné prydar både frimerke og pengesetlar i Sverige. Kven er det bilde av på den norske hundrekrona?

Moment_02.indd 45

19/07/16 11:58


46

MOMENT VG1

blei skrivne ned av Asbjørnsen og Moe i første halvdelen av 1800-talet. Gjennom dokkefilmane til Ivo Caprino frå 1970-åra har eventyra fått ei ny form som samansette tekstar. På kva måte og i kva grad må tekstar likne på kvarandre for at vi kan seie at dei høyrer til den same sjangeren? Dette er eit spørsmål utan noko opplagt svar. Vi kan dele tekstar inn i sjangrar etter kva dei handlar om, for eksempel om det er ein kjærleiksroman eller ei kokebok, og vi kan dele dei inn etter kvar dei er publiserte eller trykte, for eksempel om det er i ei avis eller på Internett. Vidare kan vi dele inn tekstar ut frå kva som er siktemålet med dei, for eksempel om det dreier seg om ein jobbsøknad eller ei bruksrettleiing, og etter kva slags form og struktur dei har, for eksempel om det er eit dikt eller ei Twitter-melding. Vi kan bruke romansjangeren som eit eksempel på at inndelinga i sjangrar ikkje alltid er så enkel og openberr. Kvar går grensa mellom ein roman og ei novelle? Ei lang novelle kan vere like lang som ein kort roman. Kva anna er det som skil desse to sjangrane? Romanen har som regel ein meir kompleks hand­ lingsgang, eit større persongalleri og strekker seg over eit lengre tidsrom enn novella. Men det er ikkje alltid slik. Den irske forfattaren James Joyce gav i 1922 ut romanen Ulysses. Romanen er på over seks hundre sider, men har berre éin tydeleg hovudperson, går berre føre seg i hovudstaden Dublin, og handlinga strekker seg over eitt einaste døgn, den 16. juni 1904. Går det i det heile an å snakke om romanen som ein eigen sjanger, eller rom­ mar dette omgrepet så mykje at det blir problematisk å bruke? Vi går gjerne ut frå at vi har éin hovudsjanger og fleire undersjangrar når vi skal få fram mangfal­ det innanfor ein sjanger. Igjen kan vi trekke ein parallell til Carl von Linnés klas­ sifisering av plantar og dyr. Han definerte grunneiningane som «slekter» og variasjonar innanfor slekta som «artar». Det finst forskjellige undersjangrar til, eller «artar» av, romanen. Vi har blant anna historiske romanar, kjærleiksro­ manar, kriminalromanar og oppvekstromanar. Romanar kan også delast inn på andre måtar. Vi kan ta utgangspunkt i innhaldet, som for eksempel at det er ein fantasy-roman. Vi kan også ta utgangspunkt i målgruppa, som kan vere ung­ dommar. Eller vi kan ta utgangspunkt i den litteraturhistoriske perioden, for eksempel romantikken.

Moment_02.indd 46

19/07/16 11:58


Kapittel 2: Kva er ein tekst?

47

OPPGÅVE UNDERVEGS: Kva for undersjangrar har: • bloggar? • songar? • reklame?

Sjangerforventningar Sjangervalet blir styrt av kva formål tekstane har, altså kvifor avsendaren vil seie noko, og til kven avsendaren vil seie noko. Sjangeren fungerer som ein slags kon­ trakt mellom avsendaren og mottakaren. Han representerer ein bestemt måte å organisere og kommunisere meining på. Alle kommunikasjonssituasjonar mel­ lom menneske inneber at vi tar i bruk sjangrane. Når vi bruker nemningar som «bruksrettleiing», «eventyr» eller «artikkel», signaliserer vi viktige sider ved

Norsk bok med eventyr frå 1925. Illustrasjon av Ridley Borchgrevink.

Moment_02.indd 47

19/07/16 11:59


48

MOMENT VG1

­teksten. Vi skaper det vi kallar sjangerforventningar. Bruksrettleiinga forklarer oss korleis vi skal sette saman og bruke eit nytt produkt, og består av teikningar og forklaringar. Eit eventyr er ei underhaldande forteljing med overnaturleg inn­ hald. I tillegg har det ei formelaktig oppbygging, slik at det skal vere enkelt å hugse og enkelt å fortelje att munnleg. Artikkelen er ein sakleg og logisk tekst som informerer om og drøftar eit tema frå verkelegheita. Sjangrane set altså grenser for både utforminga og tolkinga av tekstar. Sam­ tidig er det viktig å streke under at dei rammene sjangrane set, ikkje er absolutte. Alle tekstar er realiseringar av sjangrar, men samtidig utgjer dei sjølvstendige einingar som opnar for ulike løysingar. I staden for å tenke på sjangrane som rigide tvangsmønster bør vi sjå på dei som hjelp til å tolke ein tekst på den eine sida, og til sjølv å produsere tekstar på den andre sida. Det er rett og slett snakk om konvensjonar det er praktisk å kjenne til.

OPPGÅVE UNDERVEGS: Finst det reglar for kva ein kan skrive og ikkje skrive i ei Twitter-melding, ei Facebook-oppdatering eller ein blogg? Kvifor / kvifor ikkje?

Tekstar kan også bevisst bryte med sjangerforventningane. Når ein er blitt kjent med ein spesiell sjanger, kan ein leike med han, gjere endringar i han og utfordre grensene for han. Om sjangerbrottet er vellykka, kan det til og med oppstå nye sjangrar. I private bloggar har det til nå vore normalt å skrive om det som er bra, velfungerande og vellykka i livet, enten det gjeld jobb, interiør, familie eller tre­ ning. Etter kvart er det nokre bloggarar som har reagert på denne glansbilde­ framstillinga av livet og heller begynt å skrive om det som ikkje er så bra. Desse bloggarane skriv om flausar på jobb, skitne hus, uskikkelege barn og om at dei heller vil sitte i sofaen og ete godteri enn å dra på treningsstudioet. Bloggane deira er blitt populære og har fått mange følgarar som kjenner seg igjen i denne usminka framstillinga av livet. Bloggane blir ekstra morosame nettopp fordi dei bryt med forventningane som andre har skapt.

OPPGÅVER UNDERVEGS: 1. Kan du komme på ein film, ei bok, eit bilde eller eit musikkstykke som braut med dei sjangerforventningane du hadde på førehand? 2. Syntest du sjangerbrottet var vellykka eller ikkje? Grunngi svaret ditt.

Moment_02.indd 48

19/07/16 11:59


Kapittel 2: Kva er ein tekst?

49

Skjønnlitteratur og sakprosa Det er vanleg å dele inn tekstar i skjønnlitteratur og sakprosa. Denne inndelinga er knytt til omgrepa «fiksjon» og «fakta». Det er vanleg å seie at skjønnlitteratur handlar om ei oppdikta verkelegheit, mens sakprosa handlar om den faktiske verkelegheita. Vi veit og forventar at ein nyheitsreportasje om eit drap handlar

Fiksjon: Ein fiktiv tekst er ein oppdikta tekst, og det teksten handlar om, har ikkje skjedd i verkelegheita.

om verkelege personar og hendingar. I ein kriminalroman forstår og forventar vi at personane og brottsverka er oppdikta, og at det som skjer, berre skjer i tek­ sten.

Ein faktatekst handlar om noko som faktisk har skjedd i det verkelege livet.

OPPGÅVE UNDERVEGS: Er desse tekstane fakta og/eller fiksjon? • ei dagbok • ei Facebook-oppdatering • ei lærebok i naturfag • ein reisekatalog • ein dokumentarfilm • ein biografi

Som du kanskje har skjønt av oppgåva ovanfor, er ikkje skiljet mellom skjønnlit­ teratur og sakprosa berre klart og tydeleg. Mange tekstar inneheld element av både fiksjon og fakta. Krimforfattarar tar gjerne utgangspunkt i verkelege brotts­ verk når dei skriv romanane sine. Forfattaren Karin Fossum fortel at ho lyttar til nyheitssendingane på radioen heile dagen, og at ho nyttar verkelege brottsverk som inspirasjon og utgangspunkt for det ho skriv om i romanane sine. Mange romanforfattarar kombinerer gjerne biografiske opplysningar og fiksjon i teks­ tane sine. I kapittel 7 i denne boka kan du lese meir om kva som særpregar skjønn­ litteraturen og skil han frå sakprosaen. Du kan også lese om kva som skil litte­ rært språk frå meir sakprega språkbruk. I sakprosaen er vi opptatt av at språket skal vere presist, eintydig og klart, slik at det vi seier om verkelegheita, ikkje skal bli misforstått og kommunikasjonen bryte saman. I skjønnlitteraturen er målet eit anna. Tekstane betyr gjerne noko meir og noko anna enn det vi først legg merke til. Her blir språket brukt på ein måte som skal få oss til å stoppe opp, undre oss og bryte ut av våre vande tankar og førestillingar. Forfattaren bryt med dei språklege konvensjonane ved å nytte ord på nye måtar i uventa saman­ hengar.

Moment_02.indd 49

19/07/16 11:59


50

MOMENT VG1

Heilt frå antikken har det eksistert ei tredeling av dei skjønnlitterære sjang­ rane i episk dikting (epikk), lyrisk dikting (lyrikk) og dramatisk dikting (dramatikk). Denne tredelinga bruker vi også i dag. Tekstsamlinga i denne boka er for eksempel inndelt på denne måten. Episk dikting omfattar alle typar forteljingar. Ei forteljing kan vere alt frå ein kort vits til ein romanserie på fleire titals band. Felles for alle forteljingar er at ein forteljar formidlar ei historie. Historia kan vere sett saman av éi eller fleire hendingar, og éin eller fleire personar kan vere involverte. Ordet lyrikk stammar frå det greske ordet lyre, som er namnet på eit strengeinstrument. Opphavleg var lyrikk tekstar som ein kunne synge. Lyriske tekstar er ofte korte og subjektive. Dei kan ha eit fast versemål eller bestå av frie vers. Dramatisk dikting er skriven for scenen eller filmbransjen. Skodespelarane seier fram replikkane og framstiller ein handlingsgang. Dramatekstar og film­ manus består av forskjellige teksttypar, som replikkar og scenetilvisingar. Sakprosatekstane har ikkje ei tilsvarande inndeling. Her har vi ikkje den same lange tradisjonen å støtte oss til. Sakprosa består av eit mylder av ulike teksttypar. Dei fleste av tekstane du møter i løpet av ein dag, er sakprosa. Tenk berre på dei tekstmeldingane du sender og mottar, lærebøkene du les, nyheitene du høyrer og les, reklameplakatar rundt omkring, busstabellar og det munnlege foredraget du skal halde for klassen.

Tekstar har eit formål Med formål meiner vi siktemålet med teksten du skriv. Teksten sitt formål handlar om kven du skriv til, kvifor du skriv teksten og i kva samanheng han skal brukast.

Kanskje kan formålet med teksten ligge til grunn for ei hovudinndeling av sak­ prosatekstane: • Mange sakprosatekstar har først og fremst ein informativ funksjon. Slike tekstar har som overordna mål å informere om eit tema. Alle typar faglittera­ tur og lærebøker er eksempel på denne teksttypen. • Andre sakprosatekstar har først og fremst som mål å påverke eller overtyde mottakaren om noko. Reklametekstar og politisk reklame er eksempel på nettopp det. • Ein tredje type sakprosatekstar har som sitt viktigaste mål å gi uttrykk for dei personlege følelsane til avsendaren. Talen som brudgommen held til brura, og notat i ei dagbok er tekstar med eit slikt hovudformål.

Moment_02.indd 50

19/07/16 11:59


Kapittel 2: Kva er ein tekst?

51

OPPGÅVE UNDERVEGS: Gå saman i grupper på fire eller fem, og skriv ned så mange skriftlege sjangrar som de kjem på i løpet av fem minutt. Alt som blir nemnt, skal skrivast ned. Svar så på desse spørsmåla: 1. Blir sjangrane de har skrive ned, rekna som sakprosa og/eller skjønnlitteratur? 2. Diskuter dei tekstane som er vanskelege å plassere. Kvifor er dei det? 3. Bestem deretter om dei skjønnlitterære sjangrane de har skrive ned, er episk, lyrisk eller dramatisk dikting. 4. Ta til slutt for dykk sakprosatekstane, og diskuter om formålet med dei først og fremst er å informere, overtyde eller gi uttrykk for følelsar.

Konteksten Konteksten er viktig når vi skal forsøke å gripe meiningsinnhaldet i ein tekst. Vi definerte tidlegare tekstomgrepet ut frå det latinske ordet textura, som betyr «samanføying» eller «vev». Omgrepet kontekst stammar frå det latinske ordet contextus, som betyr «samanveving». Omgrepet dekker dei ulike omstenda rundt ein tekst. Enkelt kan vi seie at konteksten er eit samleomgrep for alt det som utgjer den samanhengen teksten står i. Tekstar eksisterer aldri i eit tomrom – dei blir alltid tolka i lys av den aktuelle samanhengen, konteksten, dei blir til i. Relasjonen mellom sendaren og mottakaren, tid, stad og medium – alt dette og mykje meir er med på å gi teksten meining. Tekstar er forskjellige med omsyn til i kor stor grad konteksten bidrar til meininga i teksten. Munnlege tekstar er gjerne meir avhengige av konteksten enn skriftlege tekstar, som kan lesast og tolkast mange år etter at dei blei skrivne. Mange munnlege tekstar er derimot knytte til ein «her og nå»-situa­ sjon. Det gjer det mogleg for deltakarane å stille spørsmål og oppklare det som eventuelt er uklart. I skrift er ikkje det mogleg. Skriftlege tekstar krev derfor meir planlegging, og innhaldet må vere meir presist og uavhengig av konteksten.

Kontekst knytt til situasjonen Det er ei vanleg erfaring at situasjonskonteksten kan vere ganske avgjerande for kva meining vi legg i ein tekst. Tenk deg denne replikken: «Eg må gå nå. Men eg kjem tilbake i morgon.» Vi kan tenke oss mange ulike situasjonar eller

Moment_02.indd 51

19/07/16 11:59


52

MOMENT VG1

kontekstar knytte til denne replikken. Kven er det som seier dette til kven? Er det eit kjærastepar, to venner eller ein far og ein son som snakkar saman? Kva har skjedd i forkant av samtalen? Har det vore ein krangel eller ei ulykke, eller dreier det seg berre om eit hyggeleg besøk? Er personen som replikken blir retta mot, sjuk, einsam, lei seg eller ulykkeleg? Utan å vite noko om den bestemte situasjonen veit vi ikkje om replikken skal oppfattast som eit løfte, ein trussel, ei trøyst eller berre vere til opplysning.

Kulturell kontekst Den konteksten som teksten inngår i, er ikkje berre knytt til den aktuelle «her og nå»-situasjonen. I eit vidare perspektiv inngår tekstar også i ein større kulturell kontekst. For å kommunisere godt må vi for det første ha ein viss kjennskap til mottakaren. Vi bør vite litt om kunnskapar, erfaringar, haldningar og verdiar og om kulturell, eventuell religiøs, bakgrunn. Det vi har med oss av forkunn­ skapar, er avgjerande for korleis vi forstår og etablerer meining i ein tekst, slik vi også såg i det første kapittelet om lesing.

Kontekst knytt til forkunnskap

FØR DU LES: Les denne teksten, og tenk over kva bakgrunnskunnskap har å seie for å forstå meininga i han. Forstår du kva teksten handlar om?

Eksempelet er frå ei bok av John Brandsford og Marcia Johnson frå 1972. Her omsett til bokmål i Bråthen (red.): Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis (2007).

«En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse.»

Moment_02.indd 52

19/07/16 11:59


Kapittel 2: Kva er ein tekst?

53

Eit barn med drake av papir i O’Higgins-parken i Santiago, hovudstaden i Chile, september 2003.

Kva handlar denne teksten eigentleg om? Teksten inneheld ikkje spesielt vanske­ lege ord, og burde slik sett vere grei å forstå. Likevel kan meiningsinnhaldet vere vanskeleg å gripe. Om du har laga papirdrakar og floge med dei, har du kanskje allereie gjetta at teksten handlar om nettopp det. Viss ikkje kan du lese teksten ein gong til. Når du har fått desse opplysningane, vil du oppleve at teksten er mykje lettare å lese. Dersom teksten hadde hatt ei overskrift om det å lage og fly drakar, ville det ha aktivisert forkunnskapane dine. Som du ser av dette eksem­ pelet, er forkunnskapane våre altså ein heilt sentral del av konteksten.

OPPGÅVER: 1. Kva er ein tekst? 2. Kva meiner vi med tekstnormer? 3. Kva er ein sjanger? 4. Kva er forskjellen på skjønnlitteratur og sakprosa? 5. Korleis kan konteksten bidra til meininga i ein tekst?

Moment_02.indd 53

19/07/16 11:59


Moment_03.indd 54

19/07/16 11:56


Kapittel

→ 3 språklege verkemiddel Når du har arbeidd med dette kapittelet, skal du kunne: • forklare dei språklege verkemidla metafor, ­samanlikning, personifikasjon, besjeling, ­kontrast, over- og underdriving, gjentaking, ­symbol, allusjon og ironi • kjenne igjen dei språklege verkemidla i ein tekst og vurdere kva funksjon dei har • beskrive korleis metaforar pregar språket vårt

Moment_03.indd 55

19/07/16 11:56


56

MOMENT VG1

SPRÅKLEGE VERKEMIDDEL

FØR DU LES: 1. Kva betyr ordet verkemiddel? 2. Kva trur du eit språkleg verkemiddel er?

Kva er eit språkleg verkemiddel? Kva er eigentleg eit språkleg verkemiddel? Er ikkje språket i seg sjølv eit verke­ middel vi kommuniserer med? Er det slik at det finst enkelte ord som fungerer som verkemiddel, mens andre ord ikkje eignar seg like godt? Kvar går grensa? Spørsmåla verkar kanskje rare, men av og til kan det lønne seg å stille dei rare spørsmåla, for det er gjerne det som må til for å få gode svar. Før vi svarer på slike spørsmål, kan vi slå fast at språklege verkemiddel er dei orda vi bruker på ein spesiell måte, bevisst eller ubevisst, for å oppnå ein eller annan ønskt effekt. Vi ønsker for eksempel å overtyde, overraske eller under­ halde. Det finst ei rekke ulike verkemiddel, og ofte blir dei delte inn i ulike kate­ goriar. Ein del språklege verkemiddel heng saman med klangen og rytmen i språket. Andre har å gjere med korleis tekstar er komponerte og strukturerte. Andre igjen er det vi gjerne kallar språklege bilde. Det er særleg dei språklege bilda det skal dreie seg om her, sidan dei ikkje er knytte til bestemte sjangrar og kommunika­ sjonssituasjonar. Dei språklege verkemidla bruker vi i alle moglege samanhengar – både i sakprosa og skjønnlitterære tekstar – og når vi snakkar saman. Andre verkemiddel er særleg knytte til visse sjangrar eller ein viss språkbruk, men dei ventar vi med til seinare kapittel.

Eit språk om språket Å lære namn på språklege verkemiddel er nødvendig for å kunne snakke eller skrive om korleis språket fungerer – enten det gjeld daglegtale, romanar, songtekstar, reklame eller andre kommunikasjonssituasjonar. Vi lever gjen­ nom språket. Vi tenker i språk. Vi er i stor grad saman med andre gjennom språk, og vi må bruke språk for å lære. Om vi ønsker å forstå oss sjølv og verda, må vi forstå korleis språket fungerer. Vi må skjønne korleis det er bygd opp,

Moment_03.indd 56

19/07/16 11:56


Kapittel 3: Språklege verkemiddel

57

korleis det verkar, korleis vi kan forme det, og korleis det formar oss. Og om vi skal forstå språket, må vi tileigne oss eit språk om språket. Når vi nå skal lære om språklege verkemiddel, er nettopp målet å utvikle eit omgrepsapparat som kan hjelpe oss til å beskrive, undersøke og forstå dette språket som vi er i heile tida. Det er eit heilt sentralt tema i norskfaget på vidaregåande skole. I dette faget vil det å fokusere på språk og verkemiddel i tekstane vi arbeider med, alltid vere relevant. Det er dermed ein god idé å gjere det til ein regel alltid å kommentere korleis språket blir brukt i tekstane du les, høyrer eller skriv om i norskfaget. Kunnskap om verkemiddel er noko du kan bruke i møte med alle typar tekstar.

Metafor

FØR DU LES: Kva betyr uttrykket «å gå rundt grauten»? Slå det opp om nødvendig.

«La oss kalle ein spade for ein spade!» Du liker sikkert at folk snakkar så du forstår kva dei meiner – at dei er ærlege og ikkje pakkar inn meiningane sine i vage uttrykksmåtar. Klar tale blir ofte rekna som noko bra. Om vi hamnar i situa­sjonar der vi opplever at nokon likevel «går rundt grauten», vil vi kanskje oppfordre dei til heller å «snakke rett frå levra». Men da gjer vi ironisk nok det motsette av det vi oppfordrar til: Vi bruker språket indirekte for å be nokon bruke det direkte. Vi snakkar i språklege bilde. Sagt på ein annan måte bruker vi metaforar. Metaforen kan seiast å vere det viktigaste og mest omfattande av alle dei språklege verkemidla vi har. Derfor skal du nå lære kva metaforar er, og finne ut korleis dei fungerer i ulike samanhengar. Dessutan skal vi sjå på andre verkemid­ del som på ulikt vis er i slekt med metaforar.

Kva er ein metafor? Ordet metafor er opphavleg gresk og betyr «overføring». Når vi snakkar i meta­ forar, bruker vi altså ord i overført betydning. Det vil seie at vi bruker eit ord i ein annan språkleg samanheng og med ei anna meining enn det har der det opphav­ leg høyrer til. Denne overføringa er basert på likskap. Om du kallar ein venn for kylling, er det fordi du meiner at vedkommande har visse likskapar med ein kylling, nemleg at han eller ho er feig eller redd. Da

Moment_03.indd 57

19/07/16 11:56


58

MOMENT VG1

overfører du eit ord frå dyreverda til menneskeverda. Reddhare er eit anna eksempel. Prinsippet er det same om du kallar vedkommande ei løve – løve­ metaforen overfører eigenskapane mot og evne til å kjempe. Uansett kva dyre­ metafor du vel, kan vi seie at eigenskapane til dyret «smittar» over på vennen din.

OPPGÅVE UNDERVEGS: 1. Kjenner du til andre slike dyremetaforar? 2. Gå saman to og to, og samarbeid om å lage fem nye dyremetaforar. Kva slags eigenskapar kan knytast til kva dyr? Presenter resultatet for kvarandre i klassen, og lag ei samling av alle dei nye dyremetaforane.

Slektningar av metaforen Samanlikning

Som du kanskje har skjønt, er metaforen i slekt med samanlikninga. Samanlik­ ningar er som oftast lette å kjenne igjen på samanlikningsordet «som» (eller «lik», «liksom» og «som om»). Poenget med samanlikningar er vanlegvis å forklare eller tydeleggjere noko ved å vise at det liknar på noko anna. Om vi bruker kyllingeksempelet, kan vi ganske enkelt gjere metaforen om til ei samanlikning ved å seie at nokon oppfører seg som ein kylling, pip som ein kylling, eller «feigar ut» som ein kylling. På den måten blir overføringa av betyd­ ning enda tydelegare. Seier nokon: «Han er ei løve», må vi strengt tatt tolke ut frå situasjonen om vi skal forstå det metaforisk, eller om det faktisk er snakk om ei løve. Viss det derimot er samanlikninga «han er som ei løve» som blir brukt, veit vi sikkert at det ikkje dreier seg om ei verkeleg løve.

OPPGÅVE UNDERVEGS: Gå saman to og to, og lag tre samanlikningar kvar. Byt så med kvarandre, og gjer samanlikningane til den andre om til metaforar.

Moment_03.indd 58

19/07/16 11:56


Kapittel 3: Språklege verkemiddel

59

Personifikasjon

Av og til gir vi abstrakte omgrep menneskelege eigenskapar. Denne spesielle typen metafor kallar vi personifikasjon. «Livet smiler til meg for tida», kan ein for eksempel seie, eller tvert imot: «Døden ventar.» Både liv og død er abstrakte omgrep, altså noko vi ikkje kan ta på. Men når vi set dei saman med menneske­ lege handlingsverb, som å smile eller vente, står det abstrakte fram som noko konkret og menneskeleg. Det same gjeld når vi seier at «tida går» eller at «kjær­ leiken held ut alt, trur alt, håper alt, toler alt».

«Kjærleiken held ut alt, trur alt, håper alt, toler alt» viser til Bibelen, Det nye testamentet, Paulus' første brev til korintarane, kapittel 13, vers 7. Du kan sjekke bibelsitat og lese i Bibelen i nettutgåva til Det Norske Bibelselskap: www.bibel.no.

Besjeling

Ein annan type metafor som har å gjere med menneskelege eigenskapar, er besjeling. Mens personifikasjonen lar abstrakte omgrep få menneskelege eigenskapar, inneber besjeling at livlause gjenstandar får menneskelege eigenskapar. Vi kan for eksempel seie at bilen var litt sliten, at huset klamra seg fast til skråninga, eller at datamaskinen vakna til liv. I alle tilfella blir det ikkje-levande utstyrt med menneskelege eigenskapar.

OPPGÅVE UNDERVEGS: Kan du nå forklare forskjellen på personifikasjon og besjeling? Og kan du finne fleire eksempel på begge delar?

Metaforar i kvardagen Du går sikkert ikkje rundt og tenker på det til dagleg, men faktisk er det slik at metaforane omgir oss heile tida, at vi bruker dei ubevisst kvar einaste dag – ja, at vi ikkje klarer oss utan dei. Vi har allereie sett eksempel på slike kvardagsmetaforar, enten vi «går rundt grauten» eller kallar nokon ein kylling. Det finst uendeleg mange eksempel på at vi bruker metaforar ubevisst, for eksempel i uttrykka «å møte veggen», «gå ein runde med seg sjølv», «vere i fyr og flamme», «ta tak i problema», «legge lokk over saka», «skyve noko under teppet», «miste bussen», «kapre ein kjæraste», «stryke på prøven», osv. Mange slike ord og uttrykk er gamle metaforar som ein gong verka over­ raskande og fornyande, men som seinare har blitt ein så vanleg del av språket at vi ikkje lenger tenker over at dei er metaforar. Ein del av dei kan ikkje eingong erstattast eller omsettast, fordi det metaforiske uttrykket er det einaste vi har. Gamle eksempel på dette er bordbein, høystakk, vegskulder og

Moment_03.indd 59

19/07/16 11:56


60

MOMENT VG1

Desse datavirusa er teikna av den svenske teiknaren Claes Stridsberg.

krabbefelt, eller at vi snakkar om fiskebein og fiskebeinsbakkar når vi er ute på ski. Det finst også nyare eksempel på slike nødvendige metaforar. Aller tydelegast er kanskje dei som har med datamaskinar å gjere. Tenk deg berre kor omstende­ leg du måtte formulere deg for å unngå uttrykk som «å surfe på Internett», «data­virus», «skrivebord», «mappe», «vindauge», «verktøy», «minne», «mus» osv. Overføringa av meining frå andre språkområde gjer det lettare for folk flest å prate om kompliserte operasjonar på datamaskinen. Særleg interessant med datateknologi og andre nye teknologiar er at den metaforiske overføringa gjerne skjer begge vegar. Akkurat som virusmetaforen er henta frå medisinen, kan du bruke datauttrykk for å beskrive noko som skjer med kroppen din, og da særleg hjernen, sidan førestillinga om datamaskinen som ein hjerne alt er godt etablert. Om du ikkje tenker heilt klart, kan du kalle det systemsvikt. Om du følger dårleg med, kan læraren din hevde at du har gått over i dvalemodus, og om du ikkje har skjønt noko som helst av det du har lese her, kan det vere freistande å seie at du treng ei programvareoppdatering.

Moment_03.indd 60

19/07/16 11:56


Kapittel 3: Språklege verkemiddel

61

OPPGÅVER UNDERVEGS: 1. Gå saman tre og tre, og prøv å finne minst tre eksempel på kvardags­ metaforar. 2. Forsøk deretter å omsette desse metaforane til ord/uttrykk som ikkje er metaforar. 3. Diskuter til slutt om omsettingane gjer at betydninga blir endra.

Å tenke i metaforar Ein viktig funksjon kvardagsmetaforane har, er å forenkle det kompliserte og gjere det abstrakte meir konkret, slik at vi kan forstå det. Dette gjeld ikkje berre datateknologi, men også politikk, økonomi, kunst og kultur, medisin osv. Ved å omtale det uoversiktlege med ord som er henta frå vår eigen kvardag, blir det mogleg å forstå det kompliserte. Men dermed blir forståinga vår sjølvsagt også påverka av kva metaforar vi bruker. Og viss metaforane styrer forståinga vår, får dei i neste omgang konsekvensar for handlingane våre. Metaforane styrer også tankane og følelsane våre på ein grunnleggande måte ved at vi ubevisst må innrette oss etter mange overordna metaforar. Tenk deg korleis vi beskriv ein diskusjon ved hjelp av metaforar som å forsvare ein påstand,

Ei viktig kjelde til dette kapittelet er arbeida til dei to amerikanske forskarane George Lakoff og Mark Johnson. Vi tilrår boka Hverdagslivets metaforer: fornuft, følelser og menneske­ hjernen, omsett til norsk av Mie Hidle (2003). Boka er digitalisert, og du kan lese i ho på nettsida til Nasjonal­ biblioteket (www.nb.no).

angripe eit argument, innta ein posisjon, gjere eit utfall, slå under beltestaden, følge ein strategi og gå sigrande ut av duellen. Utgangspunktet for alle desse meta­ forane er den overordna metaforen «diskusjon er kamp». Kva følger ville det ha fått om den overordna metaforen heller hadde vore «diskusjon er dans» eller «diskusjon er leik»? Mens kampmetaforen gjer sigeren til det viktigaste, ville kanskje danse- eller leikemetaforen ha fått oss til å ha andre mål med disku­ sjonen.

OPPGÅVER UNDERVEGS: 1. Fotballspråket er dominert av metaforar. Kor mange kan du komme på? 2. Er det mogleg å finne ein overordna metafor for fotball?

Moment_03.indd 61

19/07/16 11:56


62

MOMENT VG1

Metaforar i skjønnlitteratur Sjølv om metaforane omgir oss overalt, er det nok aller mest vanleg å snakke om dei i skjønnlitteratur – og kanskje særleg i lyrikk. Det er ikkje så rart, for i mange dikt er metaforen det dominerande språklege verkemiddelet. Dessutan er metaforane her ofte meir overraskande og uvande, slik at vi legg ekstra godt merke til dei. Det gjer vi fordi metaforane i skjønnlitteraturen ofte er nyskapande, i motsetning til dei fleste kvardagsmetaforane, som stort sett er velkjente. Slik sett har skjønnlitteraturen tra­ disjonelt hatt ei viktig rolle som utviklar og fornyar av språket. Å få oss til å sjå og gruble over dei språklege bilda er ofte ein av dei viktigaste funksjonane lyrikken har. Dette vesle diktet av Olav H. Hauge er eit godt eksempel: Diktet «Du var vinden» er henta frå diktsamlinga Dropar i austavind (1966).

Leidi: retninga

Moment_03.indd 62

Du var vinden Eg er ein båt utan vind. Du var vinden. Var det den leidi eg skulde? Kven spør etter leidi når ein har slik vind!

19/07/16 11:56


Kapittel 3: Språklege verkemiddel

63

Allereie tittelen er ein metafor, og i den første linja av diktet møter vi ein meta­ for til. Men kva betyr det at «eg» er ein båt, og at «du» er vinden? På grunnlag av det vi har sagt om metaforar, kan vi starte med å slå fast at eigenskapar ved båten blir overførte til eg-et, og at eigenskapar ved vinden blir overførte til du-et. Dessutan må vi merke oss at båten er «utan vind» – dermed blir det lettare å avgjere kva eigenskap ved båten som blir overført. Ein seglbåt utan vind ligg i ro og driv, og manglar altså både framdrift og retning. Om vi overfører dette til eit menneske, tyder det på at «eg» manglar framdrift og retning i livet sitt. Vidare kan vi seie at ein seglbåt i drift er utan hensikt. Overført til mennesket kan vi forstå det slik at på same måte som båten skal også livet ha ei hensikt – men­ nesket må vere i utvikling og framdrift i ei bestemt retning, altså mot eit mål. Dette får vi stadfesta når vi les vidare og støyter på ein tredje metafor, nemleg «leidi», som nettopp betyr retning eller veg. Diktet seier ikkje kva «leidi» skal omsettast til i men­ neskelivet, men det kan vi forstå med utgangspunkt i dei to første metaforane. Om vi skal avslutte denne minianalysen av diktet til Hauge, kan vi seie at metaforane framstiller livet som ei sjøreise, der vi kan komme ut for vindstille periodar utan framdrift. Diktet opnar likevel for at møtet med eit anna men­ neske kan gi ny vind i segla, men det er verdt å merke seg at dei siste linjene gir eit alternativt syn på formålet med livsseglasen. Livet saman med det andre mennesket blir det sentrale, ikkje retninga livet tar. Dette er éin måte å forstå metaforane i diktet på, men det er ikkje nødvendigvis den einaste. Gode meta­ forar opnar gjerne for fleire moglege måtar å forstå på.

OPPGÅVE UNDERVEGS: Diktet «Landskap» av Astrid Hjertenæs Andersen er basert på ein overordna metafor, som vi finn i den siste linja. Gå saman to og to, og diskuter på kva måte denne overordna metaforen påverkar måten du forstår resten av diktet på. Kvifor står metaforen til slutt og ikkje heilt i byrjinga, trur de?

Landskap Min morgens rimbelyste plen er full av ny fornyet lek

Diktet «Landskap» er henta frå diktsamlinga Pastoraler 1960 (1960).

Et svøp av sol-fiolblå luft vibrerer om de nakne trær Omkring en lysforvandlet sjø gror svaner i det kalde gress Jeg er det landskap som du ser.

Moment_03.indd 63

19/07/16 11:56


64

MOMENT VG1

Metaforar i argumentasjon Som vi allereie har vore inne på, er metaforane våre med på å påverke måten vi forstår verda på. Det gjeld også i situasjonar der vi ønsker å overtyde eller over­ tale, altså når vi argumenterer. Like mykje som metaforen er eit litterært verkemiddel, er han derfor også eit retorisk verkemiddel. (Retorikk kan du lese meir om i kapittel 4 og 5.) Som eksempel på metaforar i retorikken kan vi trekke fram nokre meir eller mindre heldige forsøk frå norsk politikk. Det første eksempelet er frå nyttårsta­ len til daverande statsminister Jens Stoltenberg i 2007, da han for første gong brukte metaforen «månelanding»: Teksten er henta frå heimesidene til regjeringa (www.regjeringen.no). Heile talen kan du lese i tekstsamlinga.

«Vi må ta vårt ansvar. Klimautslippene må ned. Norge påtar seg en pioner­ rolle når vi har bestemt at gasskraftverket på Mongstad skal ha rensing av klimagassen CO2. Vi skal gjøre dette mulig. Da president Kennedy sa at ame­ rikanerne skulle lande på månen innen ti år, hadde ikke amerikanerne vært ute i verdensrommet. De kom til månen innen ti år. De satte seg mål. Og de nådde målene. Vår visjon er at vi innen sju år skal få på plass den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser. Det blir et viktig gjennom­ brudd for å få ned utslippene i Norge, og når vi lykkes, tror jeg verden vil følge etter. Dette er et stort prosjekt for landet. Det er vår månelanding.» Korleis argumenterer Jens Stoltenberg her? I det første avsnittet kjem sjølve argumentet: Vi må ta ansvar for å redusere klimagassutsleppa, og derfor skal vi reinse CO2 på Mongstad. I det andre avsnittet får vi forteljinga om noko heilt

Vi kjem også tilbake til denne talen i kapittel 5.

anna, nemleg om John F. Kennedy og måneprogrammet til amerikanarane. Dette har i utgangspunktet ikkje noko med klimautfordringa å gjere, så vi lurer litt på kvifor vi får høyre om det. Vi forventar ein samanheng. I det tredje avsnit­ tet kan vi ane samanhengen, fordi dette avsnittet også handlar om teknologiske ambisjonar. Men det er først i det siste avsnittet samanhengen blir uttalt: «Dette er vår månelanding.» Dermed tener månelandinga som metafor for CO2-­ reinsinga. Kvifor bruker Stoltenberg denne metaforen? Kva funksjon har han? Måne­ programmet er eit imponerande eksempel på kva som er teknologisk mogleg om det berre finst politisk vilje. Som metafor er månelandinga overtydande fordi ho er kjent for alle, fordi ho var imponerande ambisiøs, og (aller viktigast) fordi ho var vellykka. Vi kan også seie at metaforen ikkje berre sidestiller to teknologiar, men også to statsleiarar. Indirekte seier Stoltenberg: Eg er som Kennedy. Faren med å bruke slike metaforar er at dei gjerne er lette å parodiere – ikkje

Moment_03.indd 64

19/07/16 11:56


Kapittel 3: Språklege verkemiddel

65

minst dersom ambisjonane ikkje lykkast. Og det var nettopp det som skjedde med månelandingmetaforen: Jo lengre tid det gjekk før teknologien kom på plass, desto lettare var det å drive gjøn med metaforen. Vittige tunger kunne hevde at raketten til Stoltenberg aldri letta, eller at han krasjlanda før han nådde månen. Dermed begynte metaforen å leve sitt eige liv, ute av kontroll for den daverande statsministeren. Eit vellykka eksempel på politisk metaforbruk dukka opp i nyheitsbildet i 2010. Planar om å spenne luftgåande straumleidningar over Hardangerfjorden vekte eit veldig engasjement i store delar av befolkninga. I spissen for motstan­ den stod organisasjonen «Bevar Hardanger». I ein reklamefilm brukte organisa­ sjonen nemninga «monstermaster» om dei svære høgspentmastene. Pressa omfamna straks den nye metaforen, og plutseleg kunne ein knapt ytre seg om saka utan å snakke om monstermaster – eit ord som styrkte saka til motstanda­ rane. Alle vil ha nok straum, og helst så billig som mogleg, men kven vil vel ha monster langs fjordane?

Demonstrasjon mot høgspentmaster i Hardanger da daverande statsminister Jens Stoltenberg besøkte Granvin. Bildet er frå september 2010.

Moment_03.indd 65

19/07/16 11:56


66

MOMENT VG1

Andre språklege verkemiddel Metaforen pregar måten vi tenker og snakkar på, og er eit dominerande verke­ middel i mange ulike teksttypar. Derfor har vi også brukt mykje plass på å for­ klare metaforen og vise korleis han fungerer i ulike samanhengar. Vidare skal vi sjå på andre språklege verkemiddel vi møter i mange ulike tekstar, men som ikkje er undergrupper av metaforen.

Over- og underdriving Pleier du å le deg i hel? Døyr du viss nokon røper hemmelegheita di til nokon? Blir du plaga av ein lyd som gjer deg gal? Har du vore så mett at du heldt på å sprekke? Ikkje det, nei! Men du har kanskje sagt det likevel? Noko anna ville ha vore rart, for dei aller fleste av oss tyr ofte til overdrivingar når vi snakkar. Det same gjer journalistar når dei melder om politikarar som rasar, eller om eit lands­lag som er i krise. Overdrivingar er formuleringar som er så sterke at vi ikkje kan forstå dei bokstaveleg. Dermed ser vi at overdrivinga har noko til felles med metaforen. Begge er språklege uttrykk som må forståast i overført betydning. Ei overdriving kan også gjerne vere ein metafor, men ikkje nødvendigvis. Å kalle ein sterk per­ son for ein bjørn er både ein metafor og ei overdriving. Seier vi om ein person at han kunne løfte ein elefant, er det berre ei overdriving. Det motsette av overdriving er underdriving, eller understatement. Mens over­ drivinga er urimeleg sterk språkbruk, er underdrivinga det motsette, altså eit svakt eller nedtona uttrykk. Denne uttrykksmåten er også vanleg i kvardags­ språket vårt. Vi kan for eksempel snu om på overdrivingane ovanfor og uttrykke omtrent det same ved hjelp av underdrivingar: «Eg trekte nesten litt på smile­ bandet.» «Den lyden er ikkje akkurat vakker musikk.» «Eg kan hugse å ha vore meir svolten enn eg er akkurat nå.» Av skjønnlitteratur er særleg sagalittera­ turen kjent for å bruke underdrivingar. Dei barske heltane i sagaene hevar knapt augebrynet når dei blir trefte av eit sverdslag. Over- og underdrivingar er vanlege verkemiddel i både sakprosa og skjønnlit­ teratur. I argumenterande tekstar kan det vere freistande å ty til overdrivingar for verkeleg å spisse eit argument. Samtidig kan det vere eit risikabelt grep – ein kan bli oppfatta som usakleg og unøyaktig. Bruk av over- eller underdrivingar har gjerne ein humoristisk effekt, slik som når Are Kalvø kritiserer mediefram­ Kåseriet er henta frå boka Absolutt Oslo (1994).

Moment_03.indd 66

stillinga av bygdefolk ved å vise til det tradisjonsrike NRK-programmet «Norge rundt» i kåseriet «Sååå naturleg»: «I Norge Rundt får dei sjå eldre ubarberte menn som bur åleine i tømmer­

19/07/16 11:56


Kapittel 3: Språklege verkemiddel

67

hytter i skogen og lever på granbar og smelta snø, nevenyttige damer som lagar lampeskjermer av gamle lokalaviser, og likandes bønder som fortel at premie­ kviga på garden har forelska seg i eit syngande pinnsvin.» «Norge rundt» er kjent for innimellom å ha innslag om folk som samlar på rare ting eller driv med spesielle hobbyar, eller som på anna vis skil seg ut. Nett­ opp dette utnyttar Kalvø ved å finne på dei mest latterlege eksempel. Han tar tak i eit særtrekk og blåser det opp til noko som verkar usannsynleg, men likevel typisk.

OPPGÅVER UNDERVEGS: 1. Lag eigne overdrivingar som de meiner kan fungere i ein viss samanheng. 2. Gå deretter saman i par og presenter eksempla for kvarandre. 3. Ta så utgangspunkt i overdrivingane til den andre, og forsøk å gjere dei om til underdrivingar, men slik at dei framleis kan fungere i den tenkte samanhengen.

Kontrast Svært mange tekstar er bygde opp omkring éin eller fleire kontrastar, eller mot­ setningar. Det kan for eksempel vere lys/mørk, god/vond, ung/gammal, sterk/ svak, modig/feig, smart/dum. Slike kontrastar blir brukte i filmar, reklamar, argumenterande tekstar, lyrikk, eventyr, såpeseriar osv. Kontrastane vi har nemnt her, er typiske for personframstillinga i mykje av litteraturen vår. Helten er gjerne den gode som kjempar mot det vonde, eller den unge som gjer opprør mot dei gamle. Men helten kan også stå i kontrast til feige eller dumme «hjelparar». I tillegg vil kontrastane mellom abstrakte eigenskapar ofte gå igjen på eit meir konkret plan – vakker mot stygg, lys mot mørk, rein mot skitten, osv. Tenk berre på korleis all uflaksen Donald Duck opplever, står i kontrast til flaksen til fetter Anton, og korleis det svarte håret til Harry Potter har sin kontrast i Draco Malfang sitt kvite. Kontrast er også eit viktig verkemiddel i argumenterande tekstar. Vi argu­ menterer for det vi meiner er rett, ved å sette det opp mot det vi meiner er gale. Om vi vil åtvare mot noko nytt, kan vi kontrastere det mot noko velkjent og trygt. Men om vi tvert imot ønsker det nye velkommen, kan vi seie at det er framtidsretta og moderne, og kontrastere det mot det gamle som har gått ut på dato. Nesten uansett kva vi argumenterer for eller imot, vil bruken av kontrastar

Moment_03.indd 67

19/07/16 11:56


68

MOMENT VG1

hjelpe oss med å få fram poenget. Det vi vil få fram, blir tydeleg og sterkt ved bruk av kontrastar.

Gjentaking Gjentaking er eit av dei vanlegaste verkemidla i litteraturen. Når vi snakkar om gjentaking som eit språkleg verkemiddel, meiner vi rett og slett at enkelte språk­ element blir repeterte på ein slik måte at dei får ein spesiell effekt. Sidan det er så mange ulike språkelement som kan repeterast, kan gjentakingar arte seg på mange ulike måtar. Vi kan gjenta lydar, enkeltord, setningar eller delar av dei, eller heile tekststrukturar. Det er vanleg å bruke gjentaking om ein vil overtyde nokon i ei sak. Både i reklame og politikk kan det verke som om ein følger prinsippet at om ein berre seier noko mange nok gonger, blir det til slutt sant. Om du for eksempel følger med i ein valkamp, vil du kunne legge merke til at alle dei politiske partia har bestemt seg for nokre få ord som dei flettar inn i svara sine nesten uavhengig av kva spørsmålet er. Dette minner om gjentakinga av slagord i reklame. I forteljingar finn vi mange ulike former for gjentaking. Du kjenner kanskje tretalslova frå eventyra, eller ser for deg korleis det i sit.com.-seriar på TV er visse hendingar som går igjen i alle episodane. I lyrikken er gjentaking av lydar grunnleggande – både rim og rytme er basert på at visse lydar blir gjentatt i eit spesielt mønster, slik som her i starten av songen «Maestro» av Kaizers Orches­ tra:

Moment_03.indd 68

19/07/16 11:56


Kapittel 3: Språklege verkemiddel

Eg ser på det eg har skapt og teller på liv som har gått tapt

69

Frå albumet Maestro (2005).

Eg ser at det som før låg i vater eg ser det er blitt skakt Men tiå har vært snill mot mitt håndtverk Eg la ner stein for stein Eg har stått på min terrasse og styrt skutå beint Eg har vært tøff mot min klasse og knukket nogen bein Eg har gjort mine knep og holdt samvittigheten rein Samvittigheten rein Samvittigheten rein Samvittigheten rein! Bruken av enderim her er eit godt eksempel på repetisjon av språklydar: skapt/tapt, terrasse/klasse, bein/rein. Men vi ser også korleis større tekstelement blir repeterte. Dei fleste linjene begynner med enten «eg» eller «og». I tillegg blir enkeltord som «ser» og «har» brukte påfallande ofte. Aller tydelegast blir gjentakinga til slutt, der uttrykket «samvittigheten rein» kjem fire gonger etter kvar­andre. I dette eksempelet er den største effekten av gjentakinga av musikalsk art, og dette blir enda tydelegare når teksten blir sungen. Men bruk av gjentaking kan også påverke måten vi forstår ein tekst på, for eksempel ved at eit ord som blir gjentatt, får ei utvida eller ny betydning. På den måten kan bruk av gjentaking bidra til å skape symbol.

Symbol Symbol møter vi mange av kvar einaste dag. Flagget symboliserer nasjonen, trafikkskilta symboliserer påbod, forbod eller åtvaringar, pengesetlane symboliserer den verdien som er trykt på dei, og alle dei små bilda på smarttele­ fonen symboliserer ulike applikasjonsprogram (appar). Bokstavane du les nå, er også symbol, på same vis som musikknotar. I vid forstand kan alt som viser til eller representerer noko anna enn seg sjølv, kallast symbol. I litteraturen har symbol ei snevrare betydning. Det poetiske symbolet er noko konkret som representerer noko abstrakt. Ei rose kan symbolisere kjærleik eller skjønnheit, ei bru kan symbolisere overgangar i livet, og havet kan symbo­ lisere lengsel eller truskap.

Moment_03.indd 69

19/07/16 11:56


70

MOMENT VG1

Når vi seier at noko kan symbolisere noko, kan det verke litt vagt, og det er det faktisk også. Mens metaforen overfører meining frå eitt område til eit anna, er symbolet meir samansett. Symbolet er noko konkret som samtidig viser til noko abstrakt. Den enklaste forma for symbolbruk i litteraturen har vi når det blir vist til symbol vi allereie kjenner til. Roseeksempelet ovanfor er eit typisk eksempel. Dua som symbol på fred er også velkjent. Mørke, lys og ulike fargar har også gjerne ein symbolsk meirverdi. Om du lurer på om noko har symbolsk betyd­ Sjå for eksempel Hans Biedermann: Symbol­ leksikon (1992). Boka er digitalisert, og du kan lese i ho på nettsida til Nasjonalbiblioteket (www.nb.no).

ning, kan du slå opp i eit symbolleksikon, som beskriv etablerte symbol. Samtidig er slike «kjente» symbol ofte ikkje så enkle å forstå, sidan vi må sjå dei i forhold til samanhengen eller konteksten dei opptrer i. Dessutan endrar dei seg etter kvart, dei varierer frå kultur til kultur, og dei kan også variere stort inn­ anfor éin og same kultur. Viss du slår opp i eit symbolleksikon, vil du for eksem­ pel sjå at fargen kvit kan symbolisere uskyld, men også død. Og raudt blir nytta i samband med kjærleik, men også hat. Eit oppslagsverk gir oss ikkje alltid klare svar, derfor må vi fortolke symbol innanfor den samanhengen dei inngår i. I skjønnlitteraturen kan vi også finne symbol som ikkje allereie er kjente i kulturen vår, men som blir til i den enkelte litterære teksten. Slike symbol opp­

Novella «Kanskje for alltid» kan du lese i tekstsamlinga, og vi kjem også tilbake til ho i kapittel 7.

står oftast ved hjelp av gjentaking. Det finst mange slike symbol i litteraturen, og dei er ofte knytte til noko i naturen: dyr, plantar, fjell, tre osv. I leseeksempelet frå Ingvild Rishøis novelle «Kanskje for alltid», som du finn på nettsida, kan du sjå eksempel på denne typen symbol, og i Vg2 vil vi jobbe meir med dei.

OPPGÅVER UNDERVEGS: 1. Gå saman i grupper på tre, og ta for dykk fargeskalaen. Diskuter kva dei ulike fargane symboliserer. 2. Har nokon av fargane heilt eintydige symbolverdiar? 3. Kjenner de til tekstar (skjønnlitteratur, sakprosa, teikneseriar, reklame osv.) der fargesymbolikk blir brukt? Oppsummer i klassen.

Allusjon Ein allusjon er ein referanse til ein tekst, eit kjent kunstverk, ei historisk hending eller ein kjent person. Allusjonar kan vere meir eller mindre direkte, noko som påverkar kor enkle eller vanskelege dei er å kjenne igjen. Om du vil skylde nokon for å svikte vennene sine for å oppnå fordelar, kan du bruke namnet Judas, som er ein direkte allusjon til bibelforteljinga om korleis Judas svikta Jesus. Du kan

Moment_03.indd 70

19/07/16 11:56


Kapittel 3: Språklege verkemiddel

71

gjere allusjonen litt mindre direkte ved å seie noko om 30 sølvpengar, som var den summen Judas fekk. Eller du kan gjere allusjonen enda mindre tydeleg ved berre å snakke om sølvpengar. Kor tydeleg allusjonen er, er ikkje berre avhengig av om han er direkte, men også av om mottakaren er kjent med referansen. Her vil det vere store variasjonar både kulturelt og individuelt. Dei individuelle forskjellane vil også gjere at når klassen les ein tekst med allusjonar, vil nokon av dykk truleg lett kjenne igjen allusjonar som det ikkje er mogleg for andre å oppfatte. Kvifor bruke ei bibelforteljing som eksempel på allusjon når det finst så mange andre referansar dei fleste av oss i dag kjenner mykje betre? Kan vi ikkje like gjerne alludere til ein song som er på hitlistene akkurat nå, til eit dataspel, ein teikneserie eller eit TV-program? Jau, det kan vi, og i kvardagen gjer vi det stadig vekk, særleg når vi snakkar med venner som driv med mykje av det same som oss. Litteraturen kan sjølvsagt også alludere til tekstar, per­ sonar eller hendingar som er aktuelle her og nå. Men det er

Klær som hjelper.

Dette bildet er henta frå ein kampanje for Fretex, som Frelsesarmeen driv. Kva forteljing i Bibelen er dette ein allusjon til? Kva kan bodskapen til reklamen vere?

eit problem knytt til det: Det som er kjent for alle akkurat nå, kan vere fullsten­ dig gløymt om eit år eller to. Dette er ikkje noko problem for oss når vi snakkar saman, eller for journalistar som skriv for dagens lesarar, men slike referansar kan vere vanskelege å få med seg for seinare generasjonar. Mange skribentar viser derfor ofte til dei mest kjente tekstane i historia, slik som Bibelen, skode­ spela til Henrik Ibsen eller kjente sitat av statsleiarar. Da kan dei vere sikre på at allusjonane ikkje blir uforståelege med det første (kanskje dei håpar at tekstane deira blir lesne av framtidige generasjonar også), og at fleire aldersgrupper vil kunne få med seg det dei skriv.

OPPGÅVER UNDERVEGS: 1. Du skal halde eit foredrag i klassen der du skal overtale tilhøyrarane til å melde seg inn i ein organisasjon. Du gir foredraget tittelen «I have a dream». Kva for tekst er dette ein allusjon til? 2. Kva effekt kan ein slik allusjon ha på tilhøyrarane?

Moment_03.indd 71

19/07/16 11:57


72

MOMENT VG1

Kva er eigentleg poenget med allusjonar? Kva funksjon har dei? Ordet allusjon betyr «leik» (frå latin alludere), og det er ganske treffande. Å alludere er ein lei­ ken måte å kommunisere på, og akkurat som i leiken er det avgjerande om du er med eller står utanfor. Når vi bruker allusjonar, gir vi ei meir eller mindre tilslørt opplysning ved å antyde noko. Dermed markerer vi tilhøyrsle med dei som heng med, mens vi stenger dei andre ute. Og når teksten vi alluderer til, blir trekt inn i vår eigen tekst, skjer det ei ganske komplisert forskyving av betydninga. Vår eigen tekst vil da bli forstått annleis, ved at han blir påverka av korleis mottaka­ ren forstår den alluderte teksten. Men samtidig vil også vår eigen tekst kunne påverke for­ståinga av den alluderte teksten. Uansett kan ein velfungerande allu­ sjon med svært få ord sette i gang eit omfattande fortolkingsarbeid hos lesaren.

OPPGÅVER UNDERVEGS: 1. Skriv ein kort tekst på ein papirlapp (ei setning eller to er nok) der de bruker ein allusjon. 2. Gå saman i grupper, byt lappar, og prøv å kjenne igjen allusjonane.

Ironi Kva ironi er, har du sikkert ganske god greie på frå før. Ikkje berre har du lært om det på skolen, men du bruker det også i kvardagen. Og du vil stort sett kunne kjenne igjen ironi når andre bruker det, ikkje minst i samtalar. Men kan du defi­ nere ironi? Den vanlegaste definisjonen går ut på at ironi er å seie det motsette av det ein meiner. Det er ein brukbar definisjon som dekker dei fleste tilfella av den ironien vi bruker i kvardagen. Vi seier «smart» når nokon gjer noko dumt, kallar det det stygge for «nydeleg» eller omtaler noko som er overprisa, som «røvar­ kjøp». Rekka av eksempel er nærmast uendeleg. Å definere ironi som det å uttrykke det motsette av det ein meiner, er likevel ikkje heilt presist. Ofte er det ikkje slik at vi kan omsette ei ironisk ytring berre ved å snu om på henne slik som i eksempla over. Meir korrekt vil det vere å seie at ironi oppstår når forholdet mellom ytring og meining på eit eller anna vis er vridd og vrengt på. Ironi kan for eksempel oppstå som følge av over- eller under­ driving. Kva funksjon har ironi? Kvifor nyttar vi ironiske ytringar? Faren for å bli mis­ forstått er openberr, og i nokre tilfelle risikerer ein å provosere eller verke usak­ leg om ein er ironisk. Likevel er vi ofte ironiske. For det første skaper ironi eit

Moment_03.indd 72

19/07/16 11:57


Kapittel 3: Språklege verkemiddel

73

fellesskap mellom dei som forstår han, mens den som ikkje skjønner ironien, blir språkleg utestengd. Slik sett har ironi med identitet og fellesskap å gjere. Dess­ utan er ironi nær knytt til humor og latter, noko som både kan nyttast i under­ haldning og for å overtyde.

OPPGÅVER UNDERVEGS: 1. Gå saman tre og tre, og finn ut kva for ironiske ytringar de ofte bruker. Skriv ned fem slike ytringar, og del dei med klassen. 2. Finst det forskjellige typar ironi? Kor mange?

Til slutt Som du nå skjønner, er det slik at språklege verkemiddel både blir laga på ulike måtar, opptrer i ulike språklege samanhengar og kan ha heilt ulike funksjonar. I litteraturen er den kanskje viktigaste funksjonen verkemidla har, å gjere noko litt spesielt – å underleggjere – få oss til å sjå noko i ein ny samanheng, på ein ny måte, legge merke til ein detalj, snu opp ned på forventningane våre, kort sagt

Les meir om underleg­ gjering i kapittel 7.

sjå det kjente som om det var ukjent. Dette er kanskje den viktigaste funksjonen kunsten har, og i litteraturen kan ein nytte språklege verkemiddel for å oppnå det. I ein slik samanheng bidrar

Moment_03.indd 73

19/07/16 11:57


74

MOMENT VG1

verkemidla til å forstyrre den vanlege forståinga vår og vår ofte ubevisste bruk av språket. Men språklege verkemiddel kan også bidra til det motsette, altså til å for­ enkle, forklare, tydeleggjere og overtyde. I politikk, forretningsliv og reklame blir verkemiddel bevisst brukte retorisk – altså for å overtyde nokon om noko. Argu­ mentasjonen blir spissa ved hjelp av forenklingar, kontrastar og samanlikningar, og viktige poeng blir repeterte heilt til alle har fått dei med seg. Også i kvardags­ språket bruker vi verkemiddel både bevisst og ubevisst. Vi knyt band gjennom ironi og allusjonar, vi uttrykker følelsane våre gjennom overdrivingar, vi viser oss som herre over situasjonen ved hjelp av underdrivingar, og vi forstår verdas kompleksitet ved hjelp av forenklande metaforar. Om du nå har kontroll over dei språklege verkemidla vi har gått gjennom her, har du nyttige verktøy til å lese, forstå, analysere og fortolke ei rekke ulike teksttypar resten av skoleåret – og resten av livet. Når du er bevisst på korleis ulike språklege verkemiddel blir skapte og fungerer, vil du også kunne bruke dei i di eiga tekstskaping, både munnleg og skriftleg.

OPPGÅVER: 1. Studer ein avisartikkel om sport (på papir eller nett), og sjå kva du finn av metaforar og samanlikningar. Er det mogleg å unngå dei eller erstatte dei med andre? 2. Skriv ei kort fortelling (200–300 ord) der du prøver å flette inn så mange språklege verkemiddel som mogleg. Bytt oppgåve med ein annan elev, og sjå kor mange verkemiddel de finn i fortellingane til kvarandre. 3. Skriv eit samanlikningsdikt på fire linjer. Eksempel på første linje i diktet: Tore er som bowling / Skyer er som dun / Sola er som ein gul ballong på himmelen / Ein tiger er som lyden av trommer … 4. Skriv eit metafordikt på fire linjer etter mønsteret «Eg er …» i første linje. Eksempel på linje i diktet: Eg er graset som blir klipt kvar veke / Eg er eit lauv i vinden / Eg er den gule midtstripa på vegen / Eg er naglen som veks litt kvar dag… 5. Verkemiddel-Jeopardy: Gå saman to og to. Den eine beskriv med eigne ord eit av dei sentrale omgrepa i kapittelet (metafor, samanlikning, personifika­ sjon, besjeling, kontrast, over- og underdriving, gjentaking, symbol, allusjon og ironi) utan å nemne sjølve omgrepet. Den andre skal finne rett spørsmål til beskrivinga: Kva er …? Byt roller for kvart omgrep.

Moment_03.indd 74

19/07/16 11:57


Kapittel 3: Språklege verkemiddel

75

6. Skriv eit lesarinnlegg (200–400 ord) der du argumenterer for eller mot ei sak, og der du baserer argumentasjonen på éi eller fleire samanlikningar og/eller metaforar. 7. Lag eit portrett av ein klassekamerat eller ein kjent person der du framstil­ ler vedkommande som eit dyr. La eigenskapane til dyret «smitte» over på framstillinga av personen. Framfør portrettet munnleg for klassen utan å røpe namnet på personen, og sjå om klassen klarer å finne ut kven som blir portrettert. 8. Kartlegg kvardagsmetaforar i eitt døgn. Skriv ned alle dei metaforane de legg merke til i det munnlege språket som omgir dykk (frå venner, lærarar, foreldre, søsken, radio, TV osv.). Samle til slutt alle funna i ein eigen database over kvardagsmetaforar. Oppgåva kan eventuelt utvidast til eit større prosjekt der databasen blir utvida i løpet av skoleåret. 9. Første delen av dette kapittelet handlar om metaforar, men i tillegg består det av ei rekke metaforar. Eit eksempel er overskrifta «Slektningar av metaforen». Kva for andre eksempel finn du i kapittelet? Kva funksjon har dei? Kan du erstatte dei med andre uttrykk? Er det lett eller vanske­ leg å finne andre uttrykk? Kva skjer med teksten når metaforane blir fjerna eller endra – blir han meir eller mindre tydeleg og forståeleg, meir eller mindre lettlesen, meir eller mindre interessant? 10. Gå saman to og to, og bli einige om ei sak de gjerne vil overtyde resten av klassen om. Finn ei overdriving, ei underdriving og ein kontrast som kan brukast som argumetasjon. Presenter for kvarandre, og drøft korleis dei ulike argumenta fungerer.

Kjelder til dette kapittelet: Claudi, Mads B. (2010). Litterære grunnbegreper. Bergen: Fagbokforlaget/LNU Lothe, Jakob, Christian Refsum, Unni Solberg (1997). Litteraturvitenskapelig ­leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget

Moment_03.indd 75

19/07/16 11:57

Profile for Cappelen Damm

Moment VG1 (kap. 1-3)  

Norsk studieforberedende Vg1

Moment VG1 (kap. 1-3)  

Norsk studieforberedende Vg1