__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1


Lars August Fodstad | Martin Minken | Audhild Norendal Camilla Gudmundsdatter Magnusson | May Lånke | Tor Ivar Østmoe Marte Blikstad-Balas | Ole Hjortland | Pål Antonsen

MOMENT VG1 Norsk for studieforberedende


© CAPPELEN DAMM AS, 2020 Moment vg1: Norsk for studieforberedende er en del av læreverket Moment og dekker målene i LK20, fagfornyelsen, i norsk for studieforberedende ­utdanningsprogram på vg1 Forlagsredaktører: Kirsten Kalleberg og Charlotte Hole Krogstad Grafisk formgiver: Anders Bergesen / Superultraplus Designstudio Omslagsdesign: Anders Bergesen / Superultraplus Designstudio Omslagsfoto: Ram Gupta / Ram Gupta Media Bilderedaktører: Charlotte Hole Krogstad, May Lånke og Kirsten Kalleberg Tor Ivar Østmoe har skrevet kapittel 2 Anne-Lene Berge har skrevet delen «Skriv riktig på bokmål og nynorsk» Moment vg1 er en fellesspråklig utgave med noen kapitler på bokmål og noen på nynorsk Oversettelse til nynorsk: Dag Kristian Ellingsen Sats: Bøk Oslo AS Boka er satt med: Calluna og Source Sans Pro www.cdu.no moment.cdu.no ISBN: 978-82-02-59733-7 1. utgave / 1. opplag Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.


Forord til eleven Har du lest et forord før? Kanskje du pleier å hoppe over det? I så fall er du i godt selskap. Mange har aldri lest et eneste forord. Likevel lever de gode liv med fast jobb, hyggelig familie og sunne hobbyer. Forordet er dessuten ikke særlig eksamens­relevant. Men forordet gir oss forfattere en sjanse til å snakke til deg som leser. Vi kan stå ved inngangen og så å si peke inn i selve boka. Siden vi nå har denne muligheten, vil vi gjerne si noe om hvorfor boka heter Moment. Hva betyr dette ordet? Og hva har det med norskfaget å gjøre? Moment er et ganske vanlig ord i norsk. Det vanligste er nok å bruke det om et hovedpunkt eller om noe viktig vi vil trekke fram ved en sak. «Dette er et moment vi må vurdere», sier vi kanskje. Eller: «Vi må diskutere noen viktige momenter i saken.» For engelskspråklige er moment et mer dagligdags ord. For dem betyr det først og fremst tidspunkt eller øyeblikk. «Just a moment», sier de når du må vente litt. Og når de snakker om det som skjer akkurat nå, bruker de gjerne uttrykket «at this moment». Ordet stammer verken fra norsk eller engelsk, men fra latin, som så mange andre ord vi bruker. Det latinske momentum betyr bevegelse. Det ser du kanskje lettere hvis du vet at ordet stammer fra verbet movere, som er temmelig likt det engelske move. Det finnes spor av denne betydningen også på norsk, særlig i fysikkfaget, der dreiemoment handler om hvordan legemer settes i bevegelse rundt sin egen akse gjennom kraft ganger arm-prinsippet. Nå er ikke dette ei lærebok i verken engelsk eller fysikk, så hvorfor henge seg opp i slike detaljer? Du skal få to grunner av oss. For det første er det et poeng i norskfaget at vi jobber kritisk og utforskende med tekster. Det innebærer blant annet å stoppe opp ved ord vi er usikre på og tenke: Hva betyr dette? Skjønner jeg dette ordet? Kan jeg forstå det ut fra sammenhengen? Likner det på ord jeg kan fra før? Å bli en god leser handler i stor grad om å være nysgjerrig i møte med det vi ikke umiddelbart forstår. For det andre er det et poeng å forklare hva tittelordet moment betyr, fordi det sier noe om hvordan boka best kan brukes. For å uttrykke dette trenger vi alle de forskjellige betydningene av ordet. Når vi leser for å lære, må vi trekke ut og reflektere over de viktigste momentene i det vi leser. For det er først når vi bearbeider det vi har lest, at vi forstår. Når vi leser for å lære, må vi sette oss selv i bevegelse og våge å tenke nye tanker og endre oppfatninger. Og når vi leser for å lære, må vi investere oss selv i øyeblikket. Nettopp det handler læring om: å gripe øyeblikket, våge å slippe taket i det trygge og oppleve noe som forandrer oss. Lykke til med norskfaget på videregående skole! Hilsen Lars, Martin, Audhild, Camilla, May, Tor Ivar, Marte, Ole og Pål

3


4

MOMENT

Innhold Del I: Språket i bruk

1

2

Kommunikasjon 13 Hva er en tekst?....................................................................................................

14

Samarbeid mellom avsender og mottaker...........................................

15

En tekst med mange tomme plasser......................................................

16

Tekst i kontekst.............................................................................................

18

Å bli en god leser.................................................................................................

20

Lesestrategier................................................................................................

20

En god leser er en kritisk leser..................................................................

21

Å bli god til å skrive.............................................................................................

22

Tenkeskriving og presentasjonsskriving...............................................

22

Retorikk 27 Tekstar med formål............................................................................................

28

Tekstar med konsekvensar...............................................................................

30

Historikken bak retorikken...............................................................................

32

Det atenske demokratiet (509–322 f.Kr.)...............................................

32

Den romerske republikken (509–27 f.Kr.)..............................................

32

Frå styre ved borgarane til ­einevelde – den seinare historia til

3

retorikken.......................................................................................................

34

Sannsyn.................................................................................................................

35

Retorisk produksjon og tekstforståing..........................................................

36

Språklege verkemiddel

49

Kva er eit språkleg verkemiddel?....................................................................

49

Eit språk om språket...........................................................................................

50

Metafor...................................................................................................................

51

Kva er ein metafor?......................................................................................

51

Slektningar av metaforen..........................................................................

52

Metaforar i kvardagen.................................................................................

54

Korleis påverkar metaforane oss?...........................................................

54

Metaforar i skjønnlitteratur.......................................................................

56


Innhold

Metaforar i argumentasjon........................................................................

58

Andre språklege verkemiddel..........................................................................

60

Overdriving....................................................................................................

60

Underdriving..................................................................................................

60

Kontrast..........................................................................................................

61

Gjentaking......................................................................................................

62

Symbol............................................................................................................

63

Allusjon...........................................................................................................

64

Ironi..................................................................................................................

66

Avslutning..............................................................................................................

67

Del II: Demokrati og medborgerskap

4

5

Kritisk lesing av saktekstar

71

Saktekstar og skjønnlitteratur.........................................................................

71

Fakta og fiksjon.............................................................................................

72

Kritisk lesing.........................................................................................................

73

Ein kritisk lesar er aktiv...............................................................................

74

Kvifor er mange opptatt av kritisk lesing?.............................................

75

Korleis skal vi lese kritisk?.........................................................................

77

Om vaksinar i lærebok................................................................................

77

Om vaksinar på nettstader........................................................................

79

Falske nyheiter.....................................................................................................

84

Kritisk lesing – ein føresetnad for demokrati og deltaking.....................

87

Fake eller fakta – eller er det ikkje alltid så lett?..................................

88

Argumentasjon og saklighet

93

Argumentasjon og retorikk...............................................................................

94

Hva er et godt argument?..........................................................................

95

Argumentasjonsanalyse....................................................................................

96

Usaklighet.............................................................................................................

100

Hersketeknikker............................................................................................

100

Personargumenter.......................................................................................

101

Stråmannsargumentasjon........................................................................

106

Ulike verktøy for analyse...................................................................................

110

Å argumentere muntlig.....................................................................................

111

Lytt til andre...................................................................................................

111

5


6

6

MOMENT

Delta i diskusjoner og debatter................................................................

113

Å argumentere skriftlig......................................................................................

114

Hvordan argumentere i digitale medier?..............................................

115

Fem gode råd for argumenterende tekster...........................................

117

Å skrive leserinnlegg....................................................................................

121

Gode råd når du skriver innlegget...........................................................

121

Blir man mindre krenket med et gevær i hånden? ............................

124

Å analysere bilder................................................................................................

126

Hvorfor virker bilder så sterkt?.................................................................

126

Denotasjoner, konnotasjoner og assosiasjoner..................................

128

Virkemidler i bilder......................................................................................

129

Å analysere reklame...........................................................................................

133

Forholdet mellom bilde og verbaltekst.................................................

133

Gress-eterne blant oss................................................................................

135

Å lage gode skriftlige og muntlige fagtekster 143 Sakkunnskap........................................................................................................

143

Hvem er mottakeren av teksten din?............................................................

144

Kildebruk...............................................................................................................

146

Sitat og referat..............................................................................................

147

Litteraturliste.................................................................................................

150

Plagiat.............................................................................................................

151

Bruk og publisering av bilder og lyd..............................................................

153

Å skrive fagartikkel..............................................................................................

155

Hva er en fagartikkel?..................................................................................

155

Oppgaveteksten...........................................................................................

156

Svar på oppgaven........................................................................................

157

Eksempler......................................................................................................

158

Oppbygning av en fagartikkel...................................................................

159

Muntlig presentasjon.........................................................................................

174

Fem faser i arbeidet med en muntlig presentasjon...........................

175


Innhold

Del III: Kultur og litteratur

7

Skjønnlitteratur 193 Hva er skjønnlitteratur?.....................................................................................

193

Litterær kontekst..........................................................................................

194

Innhold og form............................................................................................

194

Besjeling.........................................................................................................

194

Tolkning..........................................................................................................

195

Litteratur som underliggjøring.................................................................

196

Litterær lesing......................................................................................................

196

Skjønnlitteratur som språk, kontekst og lesemåte...................................

198

episk diktning 202 Fiksjonsprosa som menneskelaboratorium................................................

202

Analyse og tolking av episk diktning.............................................................

204

Leseeksempel: «Kanskje for alltid» av Ingvild H. Rishøi...........................

205

Oversikt over analysebegreper for episke tekster.....................................

210

Sjanger............................................................................................................

210

Tittel.................................................................................................................

211

Begynnelsen..................................................................................................

211

Konflikt............................................................................................................

212

Forteller...........................................................................................................

213

Synsvinkel......................................................................................................

214

Tale- og tankegjengivelse..........................................................................

216

Personskildring.............................................................................................

217

Miljøskildring.................................................................................................

218

Komposisjon..................................................................................................

219

Rekkefølge......................................................................................................

221

Tempo..............................................................................................................

223

Språklige virkemidler..................................................................................

225

Å skrive en novelletolking.................................................................................

225

Kjærlighet langs smale vestlandsveier.........................................................

226

lyriske tekster 229 Hva er lyrikk?........................................................................................................

229

Musikalitet......................................................................................................

230

Visualitet.........................................................................................................

232

Korthet og betydningstetthet...................................................................

234

Nærhet............................................................................................................

235

7


8

MOMENT

Analyse av lyriske tekster..................................................................................

236

Oversikt over analysebegreper for lyrikk...............................................

237

dramatiske tekster 240 Hva er drama?......................................................................................................

240

tegneserie 245

8

Hva er tegneserier?.............................................................................................

245

Å lese mellom rutene i tegneserier..........................................................

246

En sammensatt tekst..................................................................................

247

Virkemidler i tegneserier............................................................................

247

Hvordan analysere tegneserier?.....................................................................

250

Kulturmøte 257 Kva er kultur?........................................................................................................

257

Kulturell identitet.........................................................................................

259

Kulturmøte.....................................................................................................

261

Kva er norsk kultur?.....................................................................................

261

Kvifor har vi ytringsfridom?..............................................................................

263

Ytringsfridom i kvardagen.........................................................................

263

Kulturmøte i tekstar...........................................................................................

265

«Kjære blandingsbarnet mitt»..................................................................

266

«Et privat anliggende»................................................................................

267

Del IV: Språket som system

9

Språk i Noreg 271 Kva har språka felles?.........................................................................................

271

Slektskap mellom språk.............................................................................

272

Kva kjenneteiknar norsk språk?......................................................................

273

Eitt språk – to målformer...........................................................................

273

Valfrie former og statusen til dialektane...............................................

274

Eit syngande språk? Tonelag i norsk.......................................................

275

Vokalar............................................................................................................

277

Er norsk grammatikk vanskeleg?.............................................................

277

Ordrekkefølge................................................................................................

279

SVO-språk.......................................................................................................

281


Innhold

SOV-språk.......................................................................................................

281

V2-språk..........................................................................................................

282

Substantiv i norsk og i andre språk.........................................................

283

Den bestemte artikkelen............................................................................

285

Verb..................................................................................................................

286

Språkmøte.............................................................................................................

288

Da påverknad frå tysk endra det norske språket................................

290

Språkmøte i moderne tid...........................................................................

292

Samiske språk......................................................................................................

298

Kven er same?...............................................................................................

298

Kvar bur samane i Noreg?..........................................................................

299

Samiske språk...............................................................................................

300

Fornorskingspolitikken..............................................................................

301

Samisk motstand.........................................................................................

303

Dei språklege rettane til samane.............................................................

305

Skriv riktig på bokmål og nynorsk 310 Skriv riktig på bokmål og nynorsk..................................................................

310

Hvorfor er grammatikkunnskaper nyttige?.................................................

311

Morfologi...............................................................................................................

311

Verb..................................................................................................................

312

Substantiv......................................................................................................

313

Adjektiv...........................................................................................................

313

Pronomen......................................................................................................

314

Determinativer..............................................................................................

316

Konjunksjoner...............................................................................................

317

Subjunksjoner...............................................................................................

317

Preposisjoner................................................................................................

318

Interjeksjoner................................................................................................

318

Syntaks...................................................................................................................

318

Ytringer............................................................................................................

319

Setninger........................................................................................................

319

Setningsledd og setningsanalyse............................................................

320

Språkregler............................................................................................................

321

Tegnsetting....................................................................................................

321

Noen regler for ordvalg...............................................................................

326

Særskriving eller sammenskriving?........................................................

328

9


10

MOMENT

Tekstsamling 331 saktekster Rune Belsvik: Historia om mitt gode humør...............................................

331

Grunnlova § 100: Ytringsfridom skal det vere.............................................

333

Gutt (18): Ella Maries joik er blitt min kampsang.......................................

334

Karl Ove Knausgård: Verden er enkel og forutsigbar................................

335

Anders Søgnebotten Lang-Ree: Det er absurd at vi tar med handlenett på butikken, slik at vi med god ­samvittighet kan fly til Paris.

338

Svein Inge Meland: Engelsk lurer seg inn i norsk ­grammatikk...............

340

Arturo Di Modica og Kristen Visbal: Charging Bull og Fearless Girl........

344

Agnes Ravatn: Bresten i malmen....................................................................

345

Yohan Shanmugaratnam: Under huden.......................................................

349

Sigrid Sollund: Hersketeknikker: Nyttige og nådeløse (utdrag)..............

351

Hadia Tajik og Christian Tybring-Gjedde: Skriftlig ­spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til kultur­ministeren og kultur­ ministerens svar................................................................................ 355 Greta Thunberg: Livene våre ligger i deres hender 1.................................

358

Ingebjørg Tonne: Ballonger og isfjell.............................................................

360

UN Women: The Autocomplete Truth...........................................................

362

Kjetil S. Østli og Lars Monsen: Lars Monsen: Mitt liv (utdrag)..................

363

episke tekster (­noveller og romanutdrag) Marguerite Abouet og Clément Oubrerie: Aya fra Yopougon (utdrag).

369

Chimamanda Ngozi Adichie: Et privat anliggende....................................

377

Marit Eikemo: Kjærleik også på desse vegane............................................

386

Kjersti Halvorsen: Ida tar ansvar (utdrag)....................................................

394

Sofia Nordin: Alt skal brenne (utdrag)............................................................

396

Ingvild H. Rishøi: Kanskje for alltid.................................................................

402

Maria Navarro Skaranger: Alle utlendinger har lukka gardiner (tre utdrag).....................................................................................................

409

Carl Frode Tiller: Begynnelser (utdrag).........................................................

411

lyriske tekster (dikt og sanger) Guri Sørumgård Botheim: imitasjonen.........................................................

421

Annabelle Despard: To dikt uten tittel..........................................................

423

Rawdna Carita Eira: Prolog...............................................................................

424

Rawdna Carita Eira: Dikt uten tittel................................................................

424

Jon Fosse: Andre båtsong.................................................................................

425

Frode Grytten: etter 22. juli...............................................................................

427


Innhold

Inger Elisabeth Hansen: Å være eller ikke være albatross.......................

428

Yahya Hassan: UDEN FOR DØREN...................................................................

430

Niillas Holmberg: To dikt uten tittel...............................................................

431

Nils-Øivind Haagensen: kjære gud (utdrag)................................................

432

Kjersti Wøien Håland: To dikt utan tittel.......................................................

433

Jonathan August Lengali: Dikt uten tittel.....................................................

435

Aasne Linnestå: Morsmål (utdrag)..................................................................

436

Lina Undrum Mariussen: Dikt uten tittel......................................................

437

Steinar Opstad: Sjelemesse.............................................................................

438

Steinar Opstad: Fnugg.......................................................................................

438

Anne Grete Preus: Når himmelen faller ned................................................

440

11

Risten Sokki: Bonán bonán soga suonaid / Jeg tvinner tvinner ­slektas sener (utdrag)..................................................................................

442

Lars Vaular: Runaway deathcar......................................................................

443

Sarah Zahid: Holmlia senter vei 7...................................................................

445

Sarah Zahid: 2017................................................................................................

445

Vemund Solheim Ådland: Dikt uten tittel.....................................................

446

Frida Ånnevik: Strået..........................................................................................

447

dramatikk Jon Fosse: Nokon kjem til å komme (utdrag)...............................................

449

Bildeliste 457 Stikkordregister 459 Navneregister 463


3

Språklege verkemiddel

Når du har arbeidd med dette kapittelet, skal du kunne •

forklare dei språklege verkemidla metafor, samanlikning, personifikasjon, b ­ esjeling, kontrast, overdriving, underdriving, gjentaking, symbol, allusjon og ironi

• kjenne igjen dei språklege verkemidla i ein tekst og vurdere kva funksjon dei har • beskrive korleis metaforar pregar språket vårt

FØR DU LES Finn eit dikt eller ein songtekst du liker, og sjå nærmare på teksten. Vel ut ei eller nokre få linjer du liker spesielt godt, og skriv dei ned. Tenkeskriv i nokre minutt, og prøv å sette ord på kvifor du synest dette er bra.

Kva er eit språkleg verkemiddel? Kva er eit språkleg verkemiddel? Er ikkje språket i seg sjølv eit verkemiddel vi kommuniserer med? Finst det ord som fungerer som verkemiddel, mens andre ord ikkje eignar seg like godt? Spørsmåla verkar kanskje rare, men av og til løn­ ner det seg å stille slike spørsmål, for dei kan sette oss på sporet av nye tankar. Først kan vi slå fast at språklege verkemiddel er dei orda vi bruker på ein spe­ siell måte, meir eller mindre bevisst, for å oppnå ein ønskt effekt. Vi ønsker for eksempel å overtyde, overraske eller underhalde. Det finst mange verkemiddel, og vi deler dei inn i kategoriar. Somme språklege verkemiddel heng saman med klangen og rytmen i språ­ ket. Andre har å gjere med korleis tekstar er komponerte og strukturerte. Andre igjen kallar vi språklege bilde. Her skal vi særleg ta opp dei språklege bilda sidan

3


50

MOMENT

dei ikkje er knytte til bestemte sjangrar eller kommunikasjonssituasjonar. Dei språklege verkemidla bruker vi i alle moglege samanhengar – både i sakprosa og skjønnlitterære tekstar – og når vi snakkar saman. Andre verkemiddel er særleg knytte til visse sjangrar eller ein viss språkbruk, men dei ventar vi med til seinare.

Eit språk om språket Det er nyttig å lære namn på språklege verkemiddel. Da kan du snakke eller skrive om korleis språket fungerer – enten det gjeld daglegtale, romanar, song­ tekstar, reklame eller andre kommunikasjonssituasjonar. Vi lever gjennom språ­ ket. Vi tenker ved hjelp av språk. Vi er i stor grad saman med andre gjennom språk, og vi må bruke språk for å lære. Om vi ønsker å forstå oss sjølv og verda, må vi forstå korleis språket fungerer. Vi må skjønne korleis det er bygd opp, kor­ leis det verkar, korleis vi kan forme det, og korleis det formar oss. Når du nå skal lære om språklege verkemiddel, er målet at du skal utvikle eit omgrepsapparat som kan hjelpe deg til å beskrive, undersøke og forstå språket i bruk. Eit slikt språk om språket kallar vi eit metaspråk. I norskfaget er kunnskap om verkemid­ del noko du kan bruke i møte med alle typar tekstar.


Språklege verkemiddel

51

Metafor FØR DU LES Kva betyr «å gå rundt den varme grauten» og «å snakke rett frå levra»? Kvifor kallar vi desse to uttrykka for metaforar?

«La oss kalle ein spade for ein spade!» Dette uttrykket betyr å seie noko rett ut. Du liker sikkert at folk snakkar så du forstår kva dei meiner – at dei er ærlege og ikkje pakkar inn meiningane sine i vage uttrykksmåtar. Klar tale blir ofte rekna som noko bra. Om vi hamnar i situasjonar der vi opplever at nokon likevel «går rundt den varme grauten», vil vi kanskje oppfordre dei til heller å «snakke rett frå levra». Men da gjer vi ironisk nok det motsette av det vi oppfordrar til: Vi bruker språket indirekte for å be nokon bruke det direkte. Vi snakkar i språklege bilde. Sagt på ein annan måte bruker vi metaforar. Metaforen kan seiast å vere det viktigaste og mest omfattande av alle dei språklege verkemidla vi har. Derfor skal du nå lære kva metaforar er, og korleis dei fungerer i ulike samanhengar. Dessutan skal vi sjå på andre verkemiddel som på ulike vis er i slekt med metaforar.

Kva er ein metafor? Ordet metafor er opphavleg gresk og betyr «overføring». Når vi snakkar i meta­ forar, bruker vi altså ord i overført betydning. Det vil seie at vi bruker eit ord i ein annan språkleg samanheng og med ei anna meining enn det har der det opphavleg høyrer til. Denne overføringa er basert på likskap. Om du kallar ein venn for kylling, er det fordi du meiner at vedkommande har visse likskapar med ein kylling, nemleg at han eller ho er feig eller redd. Da over­ fører du eit ord frå dyreverda til menneskeverda. Reddhare er eit anna eksempel. Prinsippet er det same om du kallar vennen din ei løve. Løvemetaforen overfører eigenskapane mot og evne til å kjempe til vennen din. Uansett kva dyremetafor du vel, kan vi seie at eigenskapane til dyret «smittar» over på vennen din.

OPPGÅVE UNDERVEGS Om du skulle beskrive tanta di, onkelen din eller ein annan slektning med ein dyremetafor, kva for eit dyr ville du ha valt? Skriv ned metaforen slik: «Onkelen min er ein/ei/eit …». Del metaforen din med ein medelev. Korleis ser medeleven din for seg slektningen din?

3


52

MOMENT

Slektningar av metaforen Samanlikning

Metaforen er i slekt med samanlikninga. Samanlikningar er som oftast lette å kjenne igjen på samanlikningsordet «som» (eller «lik», «liksom» og «som om»). Om du vil forklare eller skildre noko som er ukjent for mottakaren, kan du sam­ anlikne med noko kjent. Ei samanlikning kan også få fram ein særskild eigen­ skap ved ein person eller gjenstand, eller ho kan få deg til å sjå ein samanheng som ikkje var så opplagt. Samanlikninga kan også vere ein måte å leike med språk og meining. Om vi bruker kyllingeksempelet, kan vi gjere metaforen om til ei samanlik­ ning ved å seie at nokon oppfører seg som ein kylling, pip som ein kylling, eller «feigar ut» som ein kylling. På den måten blir overføringa av betydning enda tydelegare. Seier nokon: «Han er ei løve», må vi strengt tatt tolke ut frå situa­ sjonen om vi skal forstå det metaforisk, eller om det faktisk er snakk om ei løve. Viss derimot samanlikninga «han er som ei løve» blir brukt, veit vi sikkert at det ikkje dreier seg om ei verkeleg løve. Personifikasjon

Av og til gir vi abstrakte omgrep menneskelege eigenskapar. Denne typen metafor kallar vi personifikasjon. «Livet smiler til meg for tida», kan ein for ­eksempel seie, eller tvert imot: «Døden ventar.» Både liv og død er abstrakte omgrep, altså noko vi ikkje kan ta på. Men når vi set dei saman med ­menneskelege ­handlingsverb,


Språklege verkemiddel

som å smile eller vente, står det abstrakte fram som noko ­konkret og men­neskeleg. Det same gjeld når vi seier at «tida går», eller at «kjærleiken held ut alt, trur alt, håper alt, toler alt». Besjeling

Ein annan type metafor som har å gjere med menneskelege eigenskapar, er ­besjeling. Mens personifikasjonen lar abstrakte omgrep få menneskelege eigenskapar, inneber besjeling at livlause gjenstandar får menneskelege eigen­ skapar. Vi kan for eksempel seie at bilen var litt sliten, at huset klamra seg fast til skråninga, eller at datamaskinen vakna til liv. I alle tilfella blir det ikkje-levande utstyrt med menneskelege eigenskapar.

OPPGÅVE UNDERVEGS Kan du nå forklare forskjellen på personifikasjon og besjeling? Og kan du finne fleire eksempel på begge delar?

Fjellgarden på Blomberg (452 moh.) ved Geirangerfjorden i Stranda kommune.

53

«Kjærleiken held ut alt, trur alt, håper alt, toler alt» viser til Det nye testamentet i Bibelen, Paulus’ første brev til korintarane, ­kapittel 13, vers 7. Du kan sjekke ­bibelsitat og lese i ­Bibelen i nettutgåva til Det Norske Bibel­ selskap: www.bibel.no.

3


54

MOMENT

Metaforar i kvardagen Metaforane omgir oss heile tida, og vi bruker dei ubevisst kvar einaste dag – ja, vi klarer oss ikkje utan dei. Vi har allereie sett eksempel på slike kvardagsmetaforar, enten vi «går rundt den varme grauten» eller kallar nokon ein kylling. Det finst uendeleg mange eksempel på at vi bruker metaforar ubevisst, for eksempel i uttrykka «å møte veggen», «vere i fyr og flamme», «ta tak i problema», «skyve noko under t­ eppet», «miste bussen», «kapre ein kjæraste» osv. Mange slike ord og uttrykk er gamle metaforar som ein gong verka over­ raskande og fornyande, men som har blitt ein så vanleg del av språket at vi ikkje lenger tenker over at dei er metaforar. Ein del av dei kan ikkje eingong erstat­ tast eller omsettast fordi det metaforiske uttrykket er det einaste vi har. Gamle eksempel på dette er bordbein, høystakk, vegskulder og krabbefelt, eller at vi snakkar om fiskebein og fiskebeinsbakkar når vi går på ski. Det finst også nyare eksempel på slike nødvendige metaforar. Aller tyde­ legast er kanskje dei som har med datamaskinar å gjere. Tenk deg berre kor omstendeleg du måtte formulere deg for å unngå uttrykk som «å surfe på inter­ nett», «datavirus», «skrivebord», «mappe», «vindauge», «verktøy», «minne», «mus» osv. Overføringa av meining frå andre språkområde gjer det lettare å prate om kompliserte operasjonar på datamaskinen. Særleg interessant med datateknologi og andre nye teknologiar er at den metaforiske overføringa gjerne skjer begge vegar. Akkurat som virusmetaforen er henta frå medisinen, kan du bruke datauttrykk for å beskrive noko som skjer med kroppen din, og da særleg hjernen, sidan førestillinga om datamaskinen som ein hjerne alt er godt etablert. Om du ikkje tenker heilt klart, kan du kalle det systemsvikt. Om du følger dårleg med, kan læraren din hevde at du har gått i dvalemodus, og om du ikkje har skjønt noko som helst av det du har lese her, kan det vere freistande å seie at du treng å oppdatere programvara. Ei viktig kjelde til dette kapittelet er arbeida til dei to amerikanske forskarane George Lakoff og Mark Johnson. Vi tilrår boka Hverdagslivets metaforer: Fornuft, følelser og menneskehjernen, omsett til norsk av Mie Hidle (2003). Boka er digitalisert, og du kan lese i henne på nettsida til Nasjonal­ biblioteket (www.nb.no).

Korleis påverkar metaforane oss? Kvardagsmetaforane forenklar det kompliserte og gjer det abstrakte meir kon­ kret, slik at vi kan forstå det. Dette gjeld ikkje berre datateknologi, men også politikk, økonomi, kunst og kultur, medisin osv. Når vi omtaler det uoversikt­ lege med ord henta frå vår eigen kvardag, kan vi forstå det kompliserte. Men dermed blir forståinga vår også påverka av kva metaforar vi bruker. Og viss metaforane styrer forståinga, kan det få konsekvensar for handlingane våre. Metaforane kan også styre tankane og følelsane våre på ein grunnleggande måte ved at vi ubevisst må innrette oss etter mange overordna metaforar. Tenk


Språklege verkemiddel

55

3

Mange metaforar vi bruker for å ­beskrive ein diskusjon, finn vi også i fotball­språket – å ­angripe eit argument, å ­takle eit utspel.

deg korleis vi beskriv ein diskusjon ved hjelp av metaforar som å forsvare ein påstand, angripe eit argument, ta ein posisjon, gjere eit utfall, slå under belte­ staden, følge ein strategi og gå sigrande ut av duellen. Utgangspunktet for alle desse metaforane er den overordna metaforen «diskusjon er kamp». Kva følger ville det ha fått om den overordna metaforen heller hadde vore «diskusjon er dans» eller «diskusjon er leik»? Mens kampmetaforen gjer sigeren til det viktigaste, ville kan­ skje danse- eller leikemetaforen ha fått oss til å ha andre mål med diskusjonen.

OPPGÅVER UNDERVEGS 1 Gå saman i grupper, og finn minst tre eksempel på kvardagsmetaforar. De kan gjerne bruke nokre av eksempla ovanfor. Forsøk å omsette desse metaforane til uttrykk som ikkje er metaforar. Diskuter til slutt om omsettingane gjer at betydninga blir endra. 2 Fotballspråket er dominert av metaforar. Kor mange kan du komme på? 3 Er det mogleg å finne ein overordna metafor for fotball?


56

MOMENT

Metaforar i skjønnlitteratur Sjølv om metaforane omgir oss, er det mest vanleg å snakke om dei i skjønn­ litteratur – og kanskje særleg i lyrikk. Det er ikkje så rart, for i dikt er meta­foren ofte det dominerande språklege verkemiddelet. Dessutan er metaforane her ofte meir overraskande og uvande, slik at vi legg ekstra godt merke til dei. Det gjer vi fordi metaforane i skjønnlitteraturen ofte er nyskapande, i motsetning til dei fleste kvardagsmetaforane, som stort sett er velkjente. Slik har skjønn­ litteraturen tradisjonelt hatt ei viktig rolle som utviklar og fornyar av språket. Å få oss til å sjå og gruble over dei språklege bilda er ofte ein av dei viktigaste funk­ sjonane lyrikken har. Dette vesle diktet av Olav H. Hauge er eit godt eksempel:

Diktet «Du var vinden» er henta frå dikt­ samlinga Dropar i austavind (1966).

Du var vinden Eg er ein båt utan vind. Du var vinden. Var det den leidi eg skulde?

Leidi: Retninga

Kven spør etter leidi når ein har slik vind!

Allereie tittelen er ein metafor, og i den første linja av diktet møter vi ein meta­ for til. Men kva betyr det at «eg» er ein båt, og at «du» er vinden? Vi kan i alle fall slå fast at eigenskapar ved båten blir overførte til eg-et, og at eigenskapar ved vinden blir overførte til du-et. At båten er «utan vind», kan hjelpe oss å avgjere kva eigenskap ved båten som blir overført. Ein seglbåt utan vind ligg i ro og driv og manglar både framdrift og retning. Overført til eit menneske tyder det at «eg» manglar framdrift og retning i livet. Vidare kan vi seie at ein seglbåt i drift er utan hensikt. Overført til ­mennesket kan vi forstå det slik at på same måte som båten skal også livet ha ei hensikt eller eit mål. Dette får vi bekrefta når vi les vidare og støyter på ein tredje ­metafor, nemleg «leidi», som nettopp betyr retning eller veg. Diktet seier ikkje kva «leidi» skal omsettast til i menneskelivet, men det kan vi forstå med utgangspunkt i dei to første metaforane. Summert opp kan vi seie at metaforane i diktet framstiller livet som ei sjø­ reise, der vi kan oppleve vindstille periodar utan framdrift. Diktet opnar likevel for at møtet med eit anna menneske kan gi ny vind i segla, men det er verdt å merke seg at dei siste linjene gir eit alternativt syn på formålet med livsseglasen. Livet saman med det andre mennesket blir det sentrale, ikkje retninga livet tar.


Språklege verkemiddel

57

Dette er éin måte å forstå metaforane i diktet på, men det er ikkje nødvendigvis den einaste. Gode metaforar opnar gjerne for fleire moglege tolkingar.

3

OPPGÅVE UNDERVEGS Diktet «Landskap» av Astrid Hjertenæs Andersen er basert på ein overordna metafor, som vi finn i den siste linja. Gå saman to og to, og diskuter på kva måte denne overordna metaforen påverkar måten du forstår resten av diktet på. Kvifor står metaforen til slutt og ikkje heilt i byrjinga, trur de?

Landskap Min morgens rimbelyste plen er full av ny fornyet lek Et svøp av sol-fiolblå luft vibrerer om de nakne trær Omkring en lysforvandlet sjø gror svaner i det kalde gress Jeg er det landskap som du ser.

Diktet «Landskap» er henta frå diktsamlinga Pastoraler 1960 (1960).


58

MOMENT

Metaforar i argumentasjon Metaforane er med på å påverke måten vi forstår verda på. Det gjeld også når vi ønsker å overtyde eller overtale nokon, altså når vi argumenterer. Metaforen er dermed både eit litterært verkemiddel og eit retorisk verkemiddel. (Retorikk kan du lese meir om i kapittel 2 og 5.) Vi skal nå sjå på nokre eksempel på bruk av metaforar i retorikken henta frå norsk politikk. Det er frå nyttårstalen daverande statsminister Jens Stoltenberg heldt i 2007, da han for første gong brukte metaforen «månelanding»:

Teksten er henta frå ­heimesidene til regjeringa (­ www.regjeringen.no).

Vi må ta vårt ansvar. Klimautslippene må ned. Norge påtar seg en pionerrolle når vi har bestemt at gasskraftverket på Mongstad skal ha rensing av klimagassen CO2. Vi skal gjøre dette mulig. Da president Kennedy sa at amerikanerne skulle lande på månen innen ti år, hadde ikke amerikanerne vært ute i verdensrommet. De kom til månen innen ti år. De satte seg mål. Og de nådde målene. Vår visjon er at vi innen sju år skal få på plass den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser. Det blir et viktig gjennombrudd for å få ned utslippene i Norge, og når vi lykkes, tror jeg verden vil følge etter. Dette er et stort prosjekt for landet. Det er vår månelanding.

Korleis argumenterer Jens Stoltenberg her? Først kjem sjølve argumentet: Vi må ta ansvar for å redusere klimagassutsleppa, og derfor skal vi reinse CO2 på Mongstad. Deretter får vi ei forteljing om noko heilt anna, nemleg om John F. Kennedy og måneprogrammet til amerikanarane. Dette har i utgangspunktet ikkje noko med klimautfordringa å gjere, så vi lurer litt på kvifor vi får høyre om det. Vi forventar ein samanheng. Når teksten vidare fortel om dei ­teknologiske ambisjonane for gasskraftverket, kan vi ane korleis dette heng saman, men det er først i den siste setninga at samanhengen blir uttalt: «Det er vår måne­landing.» Dermed tener månelandinga som metafor for CO2-reinsinga. Kvifor bruker Stoltenberg denne metaforen? Kva funksjon har han? Måne­ programmet er eit imponerande eksempel på kva som er teknologisk mogleg om det berre finst politisk vilje. Som metafor er månelandinga overtydande fordi ho er kjent for alle, fordi ho var imponerande ambisiøs, og (aller viktigast) fordi ho var vellykka. Vi kan også seie at metaforen ikkje berre sidestiller to tek­ nologiar, men to statsleiarar. Indirekte seier Stoltenberg: Eg er som Kennedy. Faren med å bruke slike metaforar er at dei gjerne er lette å parodiere – ikkje minst dersom ambisjonane ikkje lykkast. Og nettopp det skjedde med måne­ landingmetaforen: Jo lengre tid det gjekk før teknologien kom på plass, desto


Språklege verkemiddel

59

3

Demonstrasjon mot høgspentmaster i Hardanger da daverande statsminister Jens Stoltenberg besøkte Granvin. Bildet er frå september 2010.

lettare var det å drive gjøn med metaforen. Vittige tunger kunne hevde at raket­ ten til Stoltenberg aldri letta, eller at han krasjlanda før han nådde månen. Der­ med begynte metaforen å leve sitt eige liv, ute av kontroll for den daverande statsministeren. Eit vellykka eksempel på politisk metaforbruk dukka opp i nyheitsbildet i 2010. Planar om å spenne luftgåande straumleidningar over Hardangerfjorden vekte eit veldig engasjement i store delar av befolkninga. I spissen for motstan­ den stod organisasjonen «Bevar Hardanger». I ein reklamefilm brukte organi­ sasjonen nemninga «monstermaster» om dei svære høgspentmastene. Pressa omfamna straks den nye metaforen, og plutseleg kunne ein knapt ytre seg om saka utan å snakke om monstermaster – eit ord som styrkte saka til motstanda­ rane. Alle vil ha nok straum, og helst så billig som mogleg, men kven vil vel ha monster langs fjordane? Eksempelet er ikkje eineståande, for politiske debat­ tar blir ofte prega av kampen om metaforar. Det er ikkje lett å forsvare arve­ avgift om det blir kalla dødsskatt, eller private aktørar i helsevesenet om dei blir omtalte som velferdsprofitørar. Eit bevisst forhold til metaforar er derfor viktig for kritisk tenking.


60

MOMENT

Andre språklege verkemiddel Metaforen pregar måten vi tenker og snakkar på, og han er eit dominerande verkemiddel i mange teksttypar. Vi skal nå sjå på andre språklege verkemiddel som ikkje er undergrupper av metaforen.

Overdriving Pleier du å le deg i hel? Døyr du viss nokon røper hemmelegheita di til nokon? Blir du plaga av ein lyd som gjer deg galen? Har du vore så mett at du heldt på å sprekke? Ikkje det, nei! Men du har kanskje sagt det likevel? Noko anna ville vore rart, for dei fleste av oss tyr ofte til overdrivingar når vi snakkar. Det same gjer jour­ nalistar når dei melder om politikarar som rasar, eller om eit landslag som er i krise. Overdrivingar er formuleringar som er så sterke at vi ikkje kan forstå dei bok­ staveleg. Dermed ser vi at overdrivinga har noko til felles med metaforen. Begge er språklege uttrykk som vi må forstå i overført betydning. Ei overdriving kan også gjerne vere ein metafor, men ikkje nødvendigvis. Å kalle ein sterk person for ein bjørn er både ein metafor og ei overdriving. Seier vi om ein person at han kan løfte ein elefant, er det berre ei overdriving. Overdrivinga framhevar gjerne typiske trekk, slik at det verkar komisk, om lag på same viset som ei karikaturteikning.

Underdriving Det motsette av overdriving er underdriving, eller understatement. Mens over­ drivinga er urimeleg sterk språkbruk, er underdrivinga det motsette, altså eit uttrykk som er svakt eller tona ned. Denne uttrykksmåten er også vanleg i kvar­ dagsspråket vårt. Vi kan snu om på overdrivingane over og uttrykke omtrent det same ved hjelp av underdrivingar: «Eg trekte nesten litt på smilebandet.» «Den lyden er ikkje akkurat vakker musikk.» «Eg kan hugse å ha vore meir svolten enn eg er akkurat nå.» I skjønnlitteraturen er særleg sagalitteraturen kjent for å bruke underdrivingar. Dei barske heltane i sagaane hevar knapt augebrynet når dei blir trefte av eit sverdslag. Som overdrivinga kan også underdriving ha ein komisk effekt, men da ved at alvoret i ein sak blir tona ned til det latterlege.

OPPGÅVER UNDERVEGS 1 Lag dine eigne overdrivingar som du meiner kan fungere i ein viss ­samanheng, for eksempel når du snakkar med nokon om ein fotballkamp, ein film, ein konsert, eit par sko eller ein lang fjelltur i dårleg vêr.


Språklege verkemiddel

61

2 Gå deretter saman i par og presenter eksempla for kvarandre. 3 Ta så utgangspunkt i overdrivingane til medeleven din, og forsøk å gjere dei om til underdrivingar, men slik at dei framleis kan fungere i den tenkte samanhengen. 3

Kontrast Mange tekstar er bygde opp omkring éin eller fleire kontrastar, altså motsetningar. Det kan vere lys/mørk, god/vond, ung/gammal, sterk/svak, modig/feig, smart/ dum. Slike kontrastar blir brukte i filmar, reklamar, argumenterande tekstar, lyrikk, eventyr, såpeseriar osv. Kontrastane vi har nemnt her, er typiske for personframstillinga i mykje av litteraturen vår. Helten er gjerne den gode som kjempar mot det vonde, eller den unge som gjer opprør mot dei gamle. Men helten kan også stå i kontrast til feige eller dumme «hjelparar». I tillegg vil kontrastane mellom abstrakte eigenskapar ofte gå igjen på eit meir konkret plan – vakker mot stygg, lys mot mørk, rein mot skitten osv. Tenk berre på korleis all uflaksen Donald Duck opp­ lever, står i kontrast til flaksen til fetter Anton, og korleis det svarte håret til Harry Potter har sin kontrast i Draco Malfang sitt kvite.


62

MOMENT

Kontrast er også eit viktig verkemiddel i argumenterande tekstar. Vi argu­ menterer for det vi meiner er rett, ved å sette det opp mot det vi meiner er gale. Om vi vil åtvare mot noko nytt, kan vi kontrastere det mot noko velkjent og trygt. Men om vi ønsker det nye velkommen, kan vi seie at det er framtidsretta og moderne og kontrastere det mot det gamle som har gått ut på dato. Nesten uansett kva vi argumenterer for eller mot, vil bruken av kontrastar hjelpe oss med å få fram poenget.

Gjentaking Gjentaking er eit av dei vanlegaste verkemidla i litteraturen. Når vi snakkar om gjentaking som eit språkleg verkemiddel, meiner vi rett og slett at språkelement blir repeterte slik at dei får ein spesiell effekt. Sidan det er mogleg å repetere mange språkelement, kan gjentakingar arte seg på mange måtar. Vi kan gjenta lydar, enkeltord, setningar eller delar av dei eller heile tekststrukturar. Det er vanleg å bruke gjentaking om ein vil overtyde nokon i ei sak. Både i reklame og politikk kan det verke som om ein følger prinsippet om at berre ein seier noko mange nok gonger, blir det til slutt sant. Om du følger med i ein valkamp, kan du legge merke til at alle dei politiske partia har bestemt seg for nokre få ord som dei flettar inn i svara sine nesten uavhengig av kva spørsmålet er. Dette minner om gjentakinga av slagord i reklame. I forteljingar finn vi mange ulike former for gjentaking. Du kjenner kanskje tretalslova frå eventyra, eller ser for deg korleis visse hendingar går igjen i alle episodane i situasjonskomediar på tv. I lyrikken er gjentaking av lydar grunnleg­ gande. Både rim og rytme er basert på at visse lydar blir gjentatt i eit spesielt mønster, som her i starten av songen «Maestro» av Kaizers Orchestra:

Frå albumet Maestro (2005).

Eg ser på det eg har skapt

og styrt skutå beint

og teller på liv som har gått tapt

Eg har vært tøff mot min klasse

Eg ser at det som før låg i vater

og knukket nogen bein

eg ser det er blitt skakt

Eg har gjort mine knep

Men tiå har vært snill mot mitt

og holdt samvittigheten rein

håndtverk

Samvittigheten rein

Eg la ner stein for stein

Samvittigheten rein

Eg har stått på min terrasse

Samvittigheten rein!


Språklege verkemiddel

63

Bruken av enderim er her eit godt eksempel på repetisjon av språklydar: skapt/ tapt, terrasse/klasse, bein/rein. Vi ser også korleis større tekstelement blir repe­ terte. Dei fleste linjene begynner med enten «eg» eller «og». I tillegg blir enkelt­ ord som «ser» og «har» brukte påfallande ofte. Aller tydelegast blir gjentakinga til slutt, der uttrykket «samvittigheten rein» kjem fire gonger etter kvarandre. I dette eksempelet er den største effekten av gjentakinga av musikalsk art, og det blir enda tydelegare når teksten blir sungen. Men bruk av gjentaking kan også påverke måten vi forstår ein tekst på, for eksempel ved at eit ord som blir gjentatt, får ei utvida eller ny betydning. På den måten kan bruk av gjentaking bidra til å skape symbol.

3

Symbol Symbol møter vi mange av kvar einaste dag. Flagget symboliserer nasjonen, trafikk­skilta symboliserer påbod, forbod eller åtvaringar, pengesetlane sym­ boliserer verdien som er trykt på dei, og alle dei små bilda på smarttelefonen symboliserer ulike appar. Bokstavane du les nå, er også symbol, på same vis som musikknotar. I vid forstand kan alt som viser til eller representerer noko anna enn seg sjølv, kallast symbol. I skjønnlitteraturen har symbol ei snevrare betydning. Det poetiske sym­ bolet er noko konkret som representerer noko abstrakt. Ei rose kan symbolisere kjærleik eller skjønnheit, ei bru kan symbolisere overgangar i livet, og havet kan symbolisere lengsel eller truskap. Når vi seier at noko kan symbolisere noko, kan det verke litt vagt, og det er det faktisk også. Mens metaforen overfører meining frå eitt område til eit anna, er symbolet meir samansett. Symbolet er noko konkret som samtidig viser til noko abstrakt. Den enklaste forma for symbolbruk i litteraturen har vi når det blir vist til symbol vi allereie kjenner til. Roseeksempelet ovanfor er eit typisk eksempel. Dua som symbol på fred er også velkjent. Mørke, lys og ulike fargar har også gjerne ein symbolsk meirverdi. Om du lurer på om noko har symbolsk betydning, kan du slå opp i eit symbolleksikon. Der finn du beskrivingar av etablerte symbol. Samtidig er slike «kjente» symbol ofte ikkje så enkle å forstå sidan vi må sjå dei i forhold til samanhengen eller konteksten dei opptrer i. Dessutan endrar dei seg etter kvart, dei varierer frå kultur til kultur, og dei kan variere stort innanfor éin og same kultur. Viss du slår opp i eit symbolleksikon, vil du for ­eksempel sjå at fargen kvit kan symbolisere uskyld, men også død. Og raudt blir nytta i samband med kjærleik, men også hat. Eit oppslagsverk gir oss ikkje alltid klare svar, derfor må vi tolke symbol innanfor den samanhengen dei inngår i.

Sjå for eksempel Hans Biedermann: Symbolleksikon (1992). Boka er digitalisert, og du kan lese i henne på nettsida til Nasjonalbiblioteket (www.nb.no).


64

Novella «Kanskje for alltid» kan du lese i tekstsamlinga, og vi kjem også tilbake til henne i kapittel 7.

MOMENT

I skjønnlitteraturen kan vi finne symbol som ikkje er kjente i kulturen vår, men som blir til i den enkelte litterære teksten. Slike symbol oppstår oftast ved hjelp av gjentaking. Det finst mange slike symbol i litteraturen, og dei er ofte knytte til noko i naturen: dyr, plantar, fjell, tre osv. I gjennomgangen (lese­ eksemplet) av novella «Kanskje for alltid» av Ingvild Rishøi, som du finn på nettsida, kan du sjå eksempel på denne typen symbol. I vg2 vil vi jobbe meir med dei.

OPPGÅVER UNDERVEGS 1 Gå saman i grupper og diskuter kva ulike fargar kan symbolisere. Har nokon av fargane heilt eintydige symbolverdiar? Kan den same fargen symbolisere ulike fenomen? 2 Kjenner de til tekstar (forteljingar, songar, sakprosa, teikneseriar, reklame osv.) der fargesymbolikk blir brukt?

Allusjon Ein allusjon er ein referanse til ein tekst, eit kjent kunstverk, ei historisk hen­ ding eller ein kjent person. Allusjonar kan vere meir eller mindre direkte, noko som påverkar kor enkle eller vanskelege dei er å kjenne igjen. Om du vil skylde nokon for å svikte vennene sine for å oppnå fordelar, kan du bruke namnet Judas, som er ein direkte allusjon til bibelforteljinga om korleis Judas svikta Jesus. Du kan gjere allusjonen litt mindre direkte ved å seie noko om tretti sølv­ pengar, som var summen Judas fekk. Eller du kan gjere allusjonen enda mindre tydeleg ved berre å snakke om sølvpengar. Kor tydeleg allusjonen er, avheng ikkje berre av om han er direkte, men også av om mottakaren er kjent med referansen. Her vil det vere store variasjonar både kulturelt og individuelt. I eksempelet ovanfor vil sjølv den direkte allusjonen til Judas vere uforståeleg for ein mottakar utan noka form for bibelkunnskap, enten grunnen er kulturell bakgrunn eller manglande interesse. Dei individuelle for­ skjellane vil også gjere at når klassen les ein tekst med allusjonar, vil nokon av dykk truleg lett kjenne igjen allusjonar som det ikkje er mogleg for andre å oppfatte. Kvifor bruke ei bibelforteljing som eksempel på allusjon når det finst så mange andre referansar dei fleste av oss i dag kjenner mykje betre? Kan vi ikkje like gjerne alludere til ein song som er på hitlistene akkurat nå, til eit dataspel, ein teikneserie eller eit tv-program? Jo, vi kan det, og i kvardagen gjer vi det stadig vekk, særleg når vi snakkar med venner som driv med mykje av det same som oss.


Språklege verkemiddel

Litteraturen kan også alludere til tekstar, personar eller hendingar som er aktuelle her og nå. Men det er eit problem knytt til det: Det som er kjent for alle akkurat nå, kan vere fullstendig gløymt om eit år eller to. Dette er ikkje noko problem når vi snakkar saman, eller for journalistar som skriv for dagens lesarar, men slike referansar kan vere vanskelege å få med seg for seinare generasjonar. Mange forfattarar og skribentar viser derfor ofte til dei mest kjente tekstane i historia, som Bibelen, skodespela til Henrik Ibsen eller kjente sitat av stats­ leiarar. Kva er eigentleg poenget med allusjonar? Kva funksjon har dei? Ordet ­allusjon betyr «leik» (frå latin alludere), og det er ganske treffande. Å alludere er ein ­leiken måte å kommunisere på, og akkurat som i leiken er det avgjerande om

Klær som hjelper.

65

3

Dette bildet er henta frå ein kampanje for Fretex, som Frelsesarmeen driv. Kva forteljing i Bibelen er dette ein allusjon til? Kva kan bodskapen til Klær som hjelper. reklamen vere?


66

MOMENT

du er med eller står utanfor. Når vi bruker allusjonar, gir vi ei tilslørt opplysning ved å antyde noko. Dermed markerer vi tilhøyrsel med dei som heng med, mens vi stenger dei andre ute. Og når teksten vi alluderer til, blir trekt inn i vår eigen tekst, skjer det ei komplisert forskyving av betydninga. Vår eigen tekst vil da bli forstått annleis ved at han blir påverka av korleis mottakaren forstår den allu­ derte teksten. Men samtidig vil også vår eigen tekst kunne påverke forståinga av den alluderte teksten. Uansett kan ein velfungerande allusjon med få ord sette i gang eit omfattande fortolkingsarbeid hos lesaren.

OPPGÅVER UNDERVEGS 1 Du skal halde eit foredrag i klassen for å overtale tilhøyrarane til å melde seg inn i ein organisasjon. Du gir foredraget tittelen «I have a dream». Kva for tekst er dette ein allusjon til? Kva effekt kan ein slik allusjon ha på tilhøyrarane? 2 Skriv ein kort tekst på ein papirlapp (ei setning eller to er nok) der du bruker ein allusjon frå noko som er kjent for ungdommar i ditt miljø. Du kan for eksempel bruke ein referanse frå ein tv-serie, ein artist eller eit dataspel som mange kjenner til. Test læraren dykkar: Kor mange av referansane kjenner han eller ho til?

Ironi Ironi bruker du også i kvardagen. Og du vil ofte kjenne igjen ironi når andre bruker det, ikkje minst i samtalar. Men kan du definere ironi? Den vanlegaste definisjonen går ut på at ironi er å seie det motsette av det ein meiner. Det er ein brukbar definisjon som dekker dei fleste tilfella av ironien vi bruker i kvardagen. Vi seier «smart» når nokon gjer noko dumt, kallar det det stygge for «nydeleg» eller omtaler noko som er overprisa, som «røvarkjøp». Å definere ironi som at vi uttrykker det motsette av det vi meiner, er likevel ikkje heilt presist. Ofte kan vi ikkje omsette ei ironisk ytring berre ved å snu om på henne, som i eksempla over. Meir korrekt er det å seie at ironi oppstår når forholdet mellom ytring og meining er vridd og vrengt på. Ironi kan for eksem­ pel oppstå ved over- eller underdriving. Kva funksjon har ironi? Kvifor nyttar vi ironiske ytringar? Faren for å bli misforstått er openberr, og i nokre tilfelle risikerer ein å provosere eller verke ­usakleg om ein er ironisk. Likevel er vi ofte ironiske. For det første skaper ironi eit fellesskap blant dei som forstår han, mens den som ikkje skjønner ironien,


Språklege verkemiddel

67

blir språkleg utestengd. Slik sett har ironi med identitet og kultur å gjere. ­Dessutan er ironi nær knytt til humor og latter, noko som både kan nyttast i underhaldning og for å overtyde. 3 OPPGÅVE UNDERVEGS Gå saman i grupper, og finn ut kva for ironiske ytringar de ofte bruker. Skriv ned fem slike ytringar, og del dei med klassen. Diskuter om eksempla viser ulike former for ironi.

Avslutning Språklege verkemiddel blir laga på ulike måtar, opptrer i ulike språklege saman­ hengar og kan ha heilt forskjellige funksjonar. I litteraturen er ein viktig funk­ sjon å underleggjere: å få oss til å sjå noko i ein ny samanheng, på ein ny måte, legge merke til ein detalj, snu opp ned på forventningane våre, kort sagt sjå det kjente som om det er ukjent. Underleggjering er kanskje den viktigaste funksjonen kunsten har, og i lit­ teraturen kan ein nytte språklege verkemiddel for å oppnå det. I ein slik saman­ heng bidrar verkemidla til å forstyrre den vanlege forståinga vår og auke bevisst­ heita om korleis vi bruker språket. Men språklege verkemiddel kan også bidra til det motsette, altså til å for­ enkle, forklare, tydeleggjere og overtyde. I politikk, forretningsliv og reklame blir verkemiddel bevisst brukte retorisk – altså for å overtyde nokon om noko. Argumentasjonen blir spissa ved hjelp av forenklingar, kontrastar og samanlikningar, og viktige poeng blir repeterte heilt til alle har fått dei med seg. Også i kvardagsspråket bruker vi verkemiddel både bevisst og ubevisst. Vi knyt band gjennom ironi og allusjonar, vi uttrykker følelsane våre gjennom overdrivingar, vi viser oss som herre over situasjonen ved hjelp av underdri­ vingar, og vi forstår kompleksiteten i verda ved hjelp av forenklande meta­ forar. Om du nå har kontroll over dei språklege verkemidla vi har gått gjennom her, har du nyttige verktøy til å lese, forstå, analysere og fortolke ei rekke ulike teksttypar resten av skoleåret – og resten av livet. Når du er bevisst på korleis språklege verkemiddel blir skapte og fungerer, vil du også kunne bruke dei i di eiga tekstskaping, både munnleg og skriftleg.

Les meir om underleg­ gjering i kapittel 7.


68

MOMENT

OPPGÅVER TIL KAPITTELET Mindre oppgåver 1 Studer ein avisartikkel om sport (på papir eller nett), og leit etter metaforar og samanlikningar. Er det mogleg å unngå dei eller å erstatte dei med andre uttrykk? 2 Studer metaforane nedanfor. Kva betyr dei? Finst det liknande eller andre metaforar for det same på engelsk eller andre språk du kan? Diskuter gjerne i grupper. a å skyte frå hofta b å ha ti tommeltottar c å bli tatt på fersk gjerning 3 Sjå ein reklamefilm, ein musikkvideo eller ein annan kort filmsnutt, og leit etter dei verkemidla du har lært om i dette kapittelet. Diskuter kva for effekt dei ulike verkemidla har. 4 Gå saman to og to. Den eine beskriv eit av dei sentrale verkemidla i kapittelet (metafor, samanlikning, personifikasjon, besjeling, kontrast, over- og under­ driving, gjentaking, symbol, allusjon og ironi) utan å nemne sjølve omgrepet. Den andre skal gjette kva for verkemiddel det er snakk om. Byt roller for kvart omgrep. 5 Gå saman to og to, og bli einige om eit standpunkt de gjerne vil overtyde resten av klassen om. Finn ei overdriving, ei underdriving og ein kontrast som kan brukast som argumentasjon. Presenter for kvarandre, og drøft korleis dei ulike argumenta fungerer. Større oppgåver 6 Ein del av dette kapittelet handlar om metaforar, men i tillegg inneheld ­kapittelet ei rekke metaforar. Eit eksempel er overskrifta «Slektningar av ­metaforen». Kva for andre eksempel finn du i kapittelet? Kva funksjon har dei? Kan du erstatte dei med andre uttrykk? Kva skjer med teksten når ­metaforane blir fjerna eller endra – blir han meir eller mindre tydeleg og forståeleg, meir eller mindre lettlesen, meir eller mindre interessant? 7 Kartlegg kvardagsmetaforar i eitt døgn. Skriv ned alle metaforane du legg merke til i det munnlege språket som omgir deg (vennar, lærarar, foreldre, søsken, radio, tv osv.). Samle til slutt alle funna i ein database over kvardags­ metaforar. Oppgåva kan eventuelt utvidast til eit større prosjekt der data­ basen blir utvida i løpet av skoleåret.


Språklege verkemiddel

69

Skriveoppgåver 8 Lag eit portrett av ein kjent person der du framstiller vedkommande som eit dyr. La eigenskapane til dyret «smitte» over på framstillinga av personen. Framfør portrettet munnleg for klassen utan å røpe namnet på personen, og sjå om klassen klarer å finne ut kven som blir portrettert. 9 Finn ein gjenstand i klasserommet (for eksempel klokka på veggen, mobilen i lomma di eller skoa til læraren), og skriv eit avsnitt der du skildrar gjenstanden ved hjelp av besjeling. Kva kjenner, ser, høyrer, luktar og tenker gjenstanden? 10 Vel ei av oppgåvene nedanfor, og skriv ei kort forteljing (to hundre til tre hundre ord) der du prøver å flette inn så mange språklege verkemiddel som mogleg. Byt oppgåve med ein annan elev, og sjå kor mange verkemiddel de finn i forteljingane til kvarandre. a Den natta eg gjekk meg bort b Den dagen det eigentleg var for kaldt til å bade c Den kvelden eg ikkje fekk sove d Den morgonen eg gjorde noko heilt nytt 11 Skriv eit samanlikningsdikt på fire linjer. Eksempel på første linje i diktet: «Tore er som ei bowlingkule», «Skyer er som dun», «Sola liknar ein gul ballong på himmelen», «Byen smaker som …» 12 Skriv eit metafordikt på fire linjer. Diktet skal starte med «Eg er …». ­Eksempel på linjer: «Eg er graset som blir klipt kvar veke», «Eg er eit lauv i vinden», «Eg er den gule midtstripa på vegen», «Eg er naglen som veks litt kvar dag». 13 Vel eit produkt (eit ekte eller eit du finn på), og skriv ein reklametekst for produktet. Du skal nytte minst to av desse verkemidla: gjentaking, kontrast, overdriving, underdriving og ironi. 14 Skriv eit lesarinnlegg (to hundre til fire hundre ord) der du argumenterer for eller mot ei sak, og der du baserer argumentasjonen på ei eller fleire saman­ likningar eller metaforar. Eksempel: «Å gi elevar gratis skolemat er som å …» eller: «Karakterar er …» La ein klassekamerat lese førsteutkastet og gi tilbake­ melding på korleis du bruker samanlikningar eller metaforar. Forstår han eller ho bildet på same måte som du tenkte?

Kjelder til dette kapittelet Claudi, Mads B. (2010). Litterære grunnbegreper. Bergen: Fagbokforlaget/LNU. Lakoff, George og Johnson, Mark (1980). Metaphors We Live By. Chicago: The University of Chicago Press.

Lothe, Jakob mfl. (1997). Litteraturvitenskapelig leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget.

3

Profile for Cappelen Damm

Moment-vg1-(2020)-kap3-Blabok  

Moment-vg1-(2020)-kap3-Blabok  

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded