Issuu on Google+


1

Elevhefte 5–7 Bokmål Cathrine Fulland

Elevhefte 5-7_materie.indd 1

22.09.11 10.08


Velkommen Mat og helse er et spennende fag der du blir tatt med på en reise inn i matens verden. Du blir kjent med matkulturer fra fremmede land og de norske mattradisjonene. Du lærer å velge matvarer og bruke dem på en måte som tar vare på miljøet på jorda. Du får vite hva maten består av, og hvordan kroppen bruker næringsstoffene i maten. Du får også lære om hvordan matvanene dine kan påvirke helsen din. Dette heftet er delt inn i 16 kapitler. I det første kapitlet blir du kjent med faget og lærer hvordan du kan jobbe på «mat og helse-rommet». De neste kapitlene inneholder oppskrifter og oppgaver. Hvert kapittel handler om en matvaregruppe, for eksempel bær.

oppgavene. Du lærer å lese oppskrifter, å finne fram i kokebøker, å bruke forskjellige matlagingsteknikker, å sørge for god kjøkkenhygiene og å smake på mat. Du lærer også å servere mat og spise et hyggelig måltid sammen med andre. Alle fag har egne fagord eller begreper. I mat og helse er det spesielle ord som brukes om matvarer, hygiene, oppbevaring eller matlaging. Slike ord er skrevet i kursiv. Hvis du lurer på hva de betyr, kan du finne dem bak i heftet. Der står alle ordene med forklaringer. Her kan du også finne bilder av ulike arbeidsredskaper vi bruker på kjøkkenet. Da gjenstår det bare å si: Skjerp sansene, lær, og kos deg!

Alle kapitlene starter med mål som forteller deg hva du skal lære og kunne etter å ha jobbet med oppskriftene eller

Elevhefte 5-7_materie.indd 2

22.09.11 10.08


Innhold På kjøkkenet ............................ 4 Høst ................................................. 15 Bær ........................................................ 16 Sopp ...................................................... 22 Frukt ...................................................... 24 Grønnsaker ............................................. 29

Vinter............................................. 35 Poteter ................................................... 36 Korn ....................................................... 41 Nøtter, frø og krydder ............................... 48 Spisefett ................................................. 54

Elevhefte 5-7_materie.indd 3

Vår.................................................... 61 Melk....................................................... 62 Kjøtt....................................................... 68 Fisk og skalldyr ....................................... 75 Egg ........................................................ 82

Sommer ....................................... 87 Sukker .................................................... 88 Vann....................................................... 93 Urter og blomster..................................... 96

Nyttig å vite .......................... 100

22.09.11 10.08


4

På kjøkkenet Innhold Arbeidsfordeling ........................................ 5 Å vaske opp .............................................. 6 Bakterier................................................... 8 Et hyggelig bord ........................................ 9

Å lese en oppskrift ................................... 10 Smaker maten? ....................................... 12 Kjøkkenquiz ............................................ 13

Læringsmål Når du har arbeidet med oppgavene, skal du kunne: • sørge for god hygiene ved oppvask • sørge for god hygiene ved bruk av håndklær og kluter • sørge for god hygiene ved smaking • vaske hender grundig • dekke bord • lese og bruke en oppskrift • smake på mat og drikke

Elevhefte 5-7_materie.indd 4

22.09.11 10.08


På kjøkkenet

5

Arbeidsfordeling Det er mange oppgaver som skal løses når du lager mat. I tillegg til selve matlagingen må du rydde og vaske etter deg. Det må gjøres for å sikre god hygiene og orden på kjøkkenet. Nedenfor ser du en måte å fordele arbeidet på. Hver uke får du tildelt et nummer fra 1–4. Nummeret viser hva du har ansvar for. Ener har ansvar for oppvask • Skyller av matrester (= forvask) i kaldt vann • Vasker opp i varmt såpevann • Rengjør og tørker oppvaskbenker og oppvaskkummer

Elevhefte 5-7_materie.indd 5

Toer har ansvar for arbeidsbenker og spisebord • Rengjør arbeidsbenker • Rydder av felles servise etter måltider • Skyller oppvasken fri for såpe • Koster under benker og bord Treer har ansvar for borddekking og rydding • Dekker bord • Tørker oppvasken • Rydder på plass det som er vasket opp Firer har ansvar for fellesområder og innkjøp • Rydder bort matvarer etter bruk • Rengjør fellesområder • Gjør innkjøp • Hjelper til der det trengs

22.09.11 10.08


6

På kjøkkenet

Å vaske opp Når du vasker opp, er det viktig å skille det rene fra det skitne. Det som skal vaskes, plasseres på en benk ved siden av oppvaskkummen. Det som er vasket opp, settes på en ren benk i nærheten. På denne måten unngår vi å overføre bakterier eller virus fra det skitne til det rene. Skal du vaske opp for hånd, er det lurt å vaske opp i en bestemt rekkefølge. Det minst skitne bør legges først i oppvaskvannet.

Elevhefte 5-7_materie.indd 6

Her er en god rekkefølge for oppvasken: 1. 2. 3. 4.

Glass og kopper Bestikk Tallerkener og serveringsfat Kjøkkenredskaper og kasseroller

22.09.11 10.08


På kjøkkenet

7

Oppvaskregler Følger du disse oppvaskreglene ivaretar du hygienen på en god måte. 1. Skyll bort matrester i rennende kaldt vann.

9. Skyll oppvaskbørsten nøye i varmt vann. Skyllingen avsluttes med kaldt vann. Det gjør det vanskeligere for bakterier å formere seg. Legg brukte kluter og håndklær til vask.

2. Sett oppvasken på benken etter rekkefølgen den skal vaskes i. 3. Sørg for at oppvaskkummene er rene. Vask opp i varmt såpevann. 4. Skyll oppvasken i varmt rennende vann. 5. Sett oppvasken opp ned på ett rennebrett eller på en ren benk slik at vannet kan renne av. 6. Tørk oppvasken med rent kjøkkenhåndkle. Husk at alt må være helt tørt før det kan settes på plass. 7. Bytt vann underveis hvis det ser skittent ut eller blir avkjølt. 8. Rengjør oppvaskkummene og avløpssilene med oppvaskbørste, varmt vann og litt oppvaskmiddel. Vask benkene med en ren klut. Tørk dem deretter med et rent håndkle.

Elevhefte 5-7_materie.indd 7

22.09.11 10.08


8

På kjøkkenet

Bakterier Du har sikkert hørt at det er viktig å vaske hender? Det er fordi det kan være bakterier og virus på hendene dine. Noen av disse kan gjøre oss syke. Heldigvis forsvinner de med en grundig håndvask. Har du mange bakterier på hendene? Det kan du finne ut i dette forsøket.

Oppgave Dyrke bakterier Du trenger 2 stk. petriskåler Næringsagar

Petriskål med agar

Slik gjør du 1. Ha agar i begge petriskålene. 2. Merk skålene, den ene med med håndvask og den andre med uten håndvask. 3. Press fingertuppene dine forsiktig ned på skålen uten håndvask. 4. Vask hendene dine grundig med vann og såpe. Tørk godt. 5. Press fingertuppene forsiktig ned på skålen merket med håndvask. 6. Undersøk skålene en gang per dag i en uke. I hvilken skål blir bakterieveksten størst? Hvorfor tror du det blir slik?

Bakterier sett i mikroskop

Elevhefte 5-7_materie.indd 8

22.09.11 10.08


På kjøkkenet

9

Et hyggelig bord Det er hyggelig å sette seg ved et pent dekket bord. Når du skal dekke bordet, kan du følge noen felles regler for borddekking. Tallerkenen skal alltid stå rett foran der du sitter. Til venstre for tallerkenen legger du gaffelen, og til høyre legger du kniven.

En suppeskje legges til høyre, mens en dessertskje legges på oversiden av tallerkenen. Glasset eller koppen skal alltid stå rett ovenfor kniven. Ellers kan du pynte slik du ønsker.

Oppgave Dessertgaffel

Å dekke bordet til en spesiell anledning Dessertskje

Gaffel

Spiseskje

Kniv

Elevhefte 5-7_materie.indd 9

Velg et tema fra listen nedenfor, og pynt bordet så fint du kan. • • • • • •

Sommerfest Høstfest Barnebursdag Familiemiddag Spøkelsesfest Romantisk middag

22.09.11 10.08


10

På kjøkkenet

Kal

Å lese en oppskrift En oppskrift består av to deler, en ingrediensliste og en bruksanvisning. I ingredienslisten får du vite hvilke matvarer du skal bruke. Du får også vite hvor mye du trenger av de ulike matvarene. Ingrediensene i listen står i en bestemt rekkefølge. De råvarene

Høs

3–4 Ingr

Slik gjør du: En bruksanvisning for hvordan du skal lage matretten

Elevhefte 5-7_materie.indd 10

Elev

de d rik ker me

Bær e står øverst i listen. De du du skal bruke først, drik r godt s om skal bruke sist,kestår nederst. ho milk r. De va nlig vedingr shak ste edie e og god bægjør ns i Bruksanvisningen «Slik drik kalles boofte r d wle. kald rikdu» k so Fruk k ene e Smo hvordan m e Den forklarer eller «Framgangsmåte». ten er s r lag othi og b m elle e er dlage av fen matrett. r yo det nårædu du skal gjøre renskal en f oothie, r ghu u e kt o risk b rt i g/el o en h landes l e r bæ g med urtig Milk å r. sh mik jus, ser. isbi men ake er ter ve ne in yogh nehold sten dIngredienser: et s me er m urt. amm elk Matvarer du trenger e og i ligg som s ist e s m e for å lage ooth deen o g nfomatrett bæ ie, r jus serv og ere

tsm

glas

s

oot

hie

edie ns 2,5 dL j er ord 200 g fro bær- el ler v sne ½b ana j o r dbæ aniljeyo n 1 dL r ghu app rt elsin jus Slik gj 1. M ør du å 2. H l opp y ogh a urt i 3. T yoghur et d ten ilset esili i en t jor 4. H t h d u b aia rtigm ermål. ær o pp 5. K g ba ikse jør b elsinju nan r. . s l a . n ding er m en i ost. 6. T hurt ilset igm t me ikse for t r jus ren ykk. til a hvis lt blan ding en e Serv r e r ings Smo ti othi en k ps! på p an p inne yn , stj erne tes me d he fruk t ell l er a e jordb ær nne n fru kt. 22.09.11 10.08


ker

sik

På kjøkkenet

11

Slik følger du en oppskrift 1. Finn fram alle matvarene som står i ingredienslisten.

med

Bær

bær

2. Begynn med punkt 1 i bruksanvisningen, gå så til punkt 2, osv. Du må ikke hoppe Bover owlenoen av punktene eller bytte på serv Da kan matretten bli ødelagt! strekkefølgen. er ar

alde er s mo n fri othie, sk e ten er b og av s s ofte s ær. å ko elsk om se s isbi velk apnevnes e e Når en matvare ter g v3. r oms . Gj i bruksanvisningen, ente med este tdrik r m p nDer står ens med leserådu e mai tingredienslisten. får d detk i d e e khvor n u p erm llsmye du .trenger ra B av matvaren. Vær ligg ed n er d yre, jus owle la ter sam oe g e m nøyaktig ototh es a t gje medemålene. l o e l g n e r vm bæ ie, rne nek iner og tar. isbi serv r. Drikk og alva t Opp er o enpunkt er4. n es Fortsett i g k for punkt til matretten d o a rikk er n i en pps lles e kåre s or bow ferdig tlagd. t fru n le fo glas kt sbol rdi d le. en o fte Noen vanlige forkortelser Forkortelse

Betydning

krm

kryddermål

1 mL

ts

teskje

5 mL

ss

spiseskje

dL

desiliter

L

liter

1000 mL

g

gram

0,001 kg

kg

kilogram

1000 g

min

minutt

60 sek

t

time

60 min

stk.

stykker

Elevhefte 5-7_materie.indd 11

19

Mengde

15 mL 100 mL

22.09.11 10.08


12

På kjøkkenet

Smaker maten? Mat kan se god ut, men likevel smake kjedelig eller rart. Du må derfor smake på maten før den serveres. Du trenger to skjeer når du skal smake på maten, én til å putte

i maten, og én til å smake med. Når du bruker to skjeer, hindrer du spredning av bakterier og virus fra munn til mat.

1. Bruk to skjeer.

3. Hell over til skje nummer to.

Elevhefte 5-7_materie.indd 12

2. Den ene skjeen puttes i maten.

4. Smak med skjeen som ikke har vært i maten.

22.09.11 10.08


På kjøkkenet

13

Kjøkkenquiz 1. Hvorfor må du vaske hendene godt før du lager mat? a) For å se pen ut b) For å fjerne bakterier og virus fra hendene c) For å lukte godt 2. Hvor mange bakterier kan det finnes under en negl? a) 50 b) 5000 c) 5 000 000 3. Hvilken rekkefølge er riktig når du vasker opp? a) Glass og kopper, bestikk, tallerkener og serveringsfat, kjøkkenredskaper og kasseroller b) Kjøkkenredskaper og kasseroller, tallerkener og serveringsfat, bestikk, glass og kopper c) Glass og kopper, kjøkkenredskaper og kasseroller, bestikk og tallerkener og serveringsfat 4. Hvilken temperatur skal du ha på vannet når du skyller av matrester? a) Kaldt b) Varmt c) Du skal ikke skylle av matrester før du vasker opp

5. På hvilken side av tallerkenen skal kniven ligge? a) Venstre b) Høyre c) Over tallerkenen 6. Hvorfor er det lurt å bruke forkle når du lager mat? a) Det ser pent ut b) Du beskytter klærne dine mot matsøl, og du hindrer bakterier fra klærne dine å komme i kontakt med maten c) Det er fint når alle går i uniform 7. Hva tror du det er lurt å gjøre hvis du tar fingeren i munnen mens du lager mat? a) Slikke godt og lenge på fingeren b) Vaske deg med varmt vann og såpe c) Skylle den i kaldt vann 8. Hva bør de med langt hår gjøre med håret når de lager mat? a) Samle det i en strikk, så det ikke kommer hår i maten b) Vifte litt med håret, slik at det ikke blir så varmt under matlagingen c) Klippe håret

Fasit: 1b, 2c, 3a, 4a, 5b, 6b, 7b, 8a Elevhefte 5-7_materie.indd 13

22.09.11 10.08


Elevhefte 5-7_materie.indd 14

22.09.11 10.08


15

Høst

Oppskrifter Bær................................................... 16

Frukt .............................................. 24

Rørte bær ............................................... 17 Høstsmoothie .......................................... 19 Bringebær- og ananassmoothie.................. 20 Jordbærmilkshake .................................... 20 Velkomstdrikk.......................................... 21

Solsmoothie ............................................ 25 Tropisk slush ........................................... 25 Min fruktsalat.......................................... 28

Sopp ................................................ 22 Crostini................................................... 23

Elevhefte 5-7_materie.indd 15

Grønnsaker ............................. 29 Grønnsaker med dipp ............................... 31 Grønnsaksuppe med kylling ...................... 32 Agurksalat............................................... 33 Kokt brokkoli ........................................... 33

22.09.11 10.08


16

Bær Læringsmål Når du har arbeidet med oppgavene, skal du kunne: • rense og skylle bær • bruke miksmaster og hurtigmikser • merke emballasje • servere kalde drikker

Ut å plukke bær Tidlig på høsten kan du plukke bær i skogen eller i hagen. I skogen kan du finne blåbær, villbringebær, multer og tyttebær, mens du kan plukke jordbær, bringebær, rips og solbær i hagen. Bærene kan du bruke til frysetøy, syltetøy, saft, smoothies og desserter. Bær må renses og skylles før vi kan spise dem. Fjern hamsen, blader og annet rusk. Deretter skyller du bærene i kaldt vann.

Elevhefte 5-7_materie.indd 16

Oppgave Planlegg en bærtur Før turen • Hvor kan dere gå for å plukke bær? • Hva skal dere ha med av utstyr? • Hva skal dere lage av bærene? Forslag til utstyrsliste • matpakke og drikke • sitteunderlag • klær etter vær • bærplukker • små plastbøtter med lokk eller små plastposer • ryggsekk • pose til søppel

22.09.11 10.08


Bær

17

Frysetøy Frysetøy er en blanding av moste bær og sukker. Frysetøy kan lages av friske eller frosne bær. De trenger ikke å kokes. Du trenger bare å mose bærene og røre dem sammen med sukker. Frysetøy kalles også for rørte bær. Du kan tilsette frysepulver for å få et fyldigere frysetøy. Frysetøy har ikke så lang holdbarhet og må enten spises med en gang eller fryses ned.

Rørte bær Ingredienser 400 g bær 100 g sukker 15 g frysepulver Slik gjør du 1. Rens bærene og skyll dem i kaldt vann. 2. Legg bærene i en arbeidsbolle. 3. Knus bærene inntil kanten av bollen dersom de er store eller faste. 4. Mål opp sukker og frysepulver. 5. Bland frysepulveret godt med sukkeret. 6. Hell sukkerblandingen over bærene i bollen. 7. Rør med gaffel eller miksmaster på laveste hastighet. 8. Før du går videre, må du smake om frysetøyet er passe søtt. Sure bær som tyttebær trenger ofte mer sukker enn søte bær som jordbær. 9. Hell frysetøyet i en plastboks. 10. Merk emballasjen med vannfast tusj. 11. Legg frysetøyet i fryseren hvis det ikke skal brukes med en gang.

Elevhefte 5-7_materie.indd 17

22.09.11 10.08


Elevhefte 5-7_materie.indd 18

22.09.11 10.08


Bær

19

Kalde drikker med bær Bær er godt som hovedingrediens i kalde drikker. De vanligste bærdrikkene er smoothie, milkshake og bowle. Smoothie er en frisk og god drikk som er lagd av frukt og/eller bær. Frukten og bærene blandes med jus, isbiter eller yoghurt i en hurtigmikser. Milkshake er nesten det samme som smoothie, men inneholder melk og is istedenfor jus og yoghurt.

Bowle serveres ofte som velkomstdrikk i starten av selskaper. Gjestene får dermed noe å kose seg med mens de prater sammen og venter på maten. Bowle lages av mineralvann med kullsyre, jus eller nektar. Oppi drikken ligger det gjerne isbiter og oppskåret frukt og bær. Drikken kalles bowle fordi den ofte serveres i en stor glassbolle.

Høstsmoothie 3–4 glass Ingredienser 2,5 dL jordbær- eller vaniljeyoghurt 200 g frosne jordbær ½ banan 1 dL appelsinjus Slik gjør du 1. Mål opp yoghurt i et desilitermål. 2. Ha yoghurten i en hurtigmikser. 3. Tilsett jordbær og banan. 4. Ha i appelsinjus. 5. Kjør blandingen i hurtigmikseren til alt er most. 6. Tilsett mer jus hvis blandingen er for tykk.

Serveringstips! Smoothien kan pyntes med hele jordbær på pinne, stjernefrukt eller annen frukt.

Elevhefte 5-7_materie.indd 19

22.09.11 10.08


20

Bær

Bringebær- og ananassmoothie 3–4 glass Ingredienser 3 2 1 2

dL ananas i biter dL frosne bringebær ts vaniljesukker dL appelsin- eller ananasjus

Slik gjør du 1. Mål opp ananasbiter i et desilitermål. 2. Ha ananasen i en hurtigmikser. 3. Tilsett bringebær og vaniljesukker. 4. Ha i jus. 5. Kjør blandingen i hurtigmikseren til alt er most. 6. Tilsett mer jus hvis blandingen er for tykk.

Serveringstips! Pynt glassene med bringebær og ananasbiter på pinne.

Jordbærmilkshake 2 glass Ingredienser 2 dL jordbær 4 ss vaniljeis eller jordbæris 2 dL melk Slik gjør du 1. Rens og skyll bærene. 2. Ha bærene i en hurtigmikser. 3. Tilsett is og melk. 4. Kjør blandingen i hurtigmikseren til blandingen er luftig og jevn.

Elevhefte 5-7_materie.indd 20

Serveringstips! Pynt glassene med hele jordbær på pinne.

22.09.11 10.08


Bær

21

Velkomstdrikk 4 glass Ingredienser 6 dL bær: friske jordbær, blåbær, bringebær og bjørnebær 1 limefrukt 0,5 L mineralvann med lime- eller sitronsmak 0,5 L eplejus sitronmelisse (urt)

Slik gjør du 1. Rens og skyll bærene. 2. Ha bærene i en stor glassbolle. 3. Del limefrukten i tynne båter eller skiver, og ha dem i bollen. 4. Tilsett mineralvann og eplejus.

Serveringstips! Pynt med friske skudd av sitronmelisse.

Sitronmelisse

Elevhefte 5-7_materie.indd 21

22.09.11 10.08


22

Sopp Læringsmål Når du har arbeidet med oppgavene, skal du kunne: • rense sopp • grovhakke sopp • gratinere med ost • servere en smårett

Å plukke sopp I skogen vokser matsopp og giftsopp side om side. Noen av soppene ligner hverandre, så det er lett å ta feil! Hvis du skal plukke sopp, er det lurt å levere soppen til en soppkontroll. Soppkontrollørene er eksperter på sopp. De kontrollerer om soppene du har funnet er spiselige eller giftige.

Elevhefte 5-7_materie.indd 22

Sopp som plukkes i skogen, må renses før den kan brukes til mat. Du må fjerne sporene som er under hatten på soppen, og børste bort jord fra stilken. Når du kjøper sopp i butikken, er soppen som regel ferdig renset.

22.09.11 10.08


Sopp

23

Crostini Crostini er en italiensk smårett. Fint brød skjæres i tynne skiver og dekkes med fyll. Deretter gratineres de i ovnen. Vet du forresten hva «crostini» betyr? Det betyr lite, ristet brød.

Crostini

Timian

4 porsjoner Ingredienser 6–8 skiver loff (2 skiver per porsjon) 2 ss olje 200 g sopp 2 fedd hvitløk 2 ts timian ½ bunt persille 2 ss olje ½ ts salt ½ ts pepper ½ ts balsamicoeddik ½ dL kavringstrø 100 g ost Pynt timian (urt)

Slik gjør du 1. Sett ovnen på 225 ºC. 2. Rist loffskivene øverst i ovnen i 5 minutter eller i brødrister i 1 minutt. 3. Rens soppen hvis nødvendig. 4. Grovhakk soppen. 5. Ha 2 ss olje i en varm stekepanne og stek soppen. 6. Ha den stekte soppen i en arbeidsbolle. 7. Skrell og finhakk hvitløk. Ha den i bollen. 8. Ha persillen i en kopp. Klipp den i små biter med saks og ha det i bollen. 9. Ha i timian, salt, pepper, olje, balsamicoeddik og kavringstrø. 10. Bland godt. 11. Riv osten. 12. Legg soppen oppå loffskivene og strø osten over. 13. Gratiner crostini i 7–10 minutter (til osten har smeltet og blitt gyllen).

Serveringstips! Pynt crostini med stilker av frisk timian.

Elevhefte 5-7_materie.indd 23

22.09.11 10.08


24

Frukt Læringsmål Når du har arbeidet med oppgavene, skal du kunne: • vaske og skrelle frukt • fjerne kjernehus i epler • kutte frukt i skiver og små biter • hindre at oppskåret frukt blir brun • presentere en frukt • servere sunne og fristende desserter

Vaske frukt Frukt med spiselig skall må skylles godt i kaldt vann. Mange mennesker har tatt på frukten du kjøper i butikken, og de kan ha virus og bakterier på hendene sine. Når du vasker frukten i kaldt, rennende vann, fjerner du mikroorganismene fra skallet.

Oppgave Unngå brune bananskiver Når vi deler opp en banan, blir skivene raskt brune i fruktkjøttet. Da ser den ikke så god ut lenger! Heldigvis kan du bruke litt kjøkkenkjemi for å hindre at bananen blir brun. Du trenger • 2 skåler • 2 bananskiver • 1 båt sitron Slik gjør du 1. Legg en bananskive på hver skål. 2. Drypp sitronsaft over hele den ene bananskiven. 3. Se hvordan bananskivene ser ut etter 5 minutter, 10 minutter og 30 minutter. Hva tror du kommer til å skje med bananskivene du dryppet sitronsaft over? Hvorfor?

Elevhefte 5-7_materie.indd 24

22.09.11 10.08


Frukt

25

Solsmoothie 2 glass Ingredienser 1 1 2 2 1

appelsin fersken dL ferskenyoghurt dL appelsinjus banan

Slik gjør du 1. Skrell appelsinen, del den i biter, og ta ut steinene. 2. Ha appelsinbitene i en hurtigmikser. 3. Skyll ferskenen, del den i to, og ta ut steinen i midten. 4. Legg ferskendelene i hurtigmikseren. 5. Ha i ferskenyoghurt og appelsinjus. 6. Skrell bananen og ha den i hurtigmikseren. 7. Kjør blandingen i hurtigmikseren til alt er most. 8. Tilsett mer jus hvis blandingen er for tykk.

Serveringstips! Pynt glassene med appelsinskiver.

Elevhefte 5-7_materie.indd 25

Tropisk slush 3–4 glass Ingredienser 0,5 L eplejus (isterninger) 1 moden mango ½ honningmelon Slik gjør du 1. Ha eplejus i isposer, og legg posene i fryseren. 2. Del mangoen i to ved å skjære langs den flate steinen i midten på frukten. 3. Del bitene i båter, og skjær av skallet. 4. Ha mangobåtene i en hurtigmikser. 5. Del honningmelonen i to deler. Det er kun den ene delen som skal brukes. 6. Fjern steinene med en skje. 7. Del melonen i skiver, og skjær av skallet. 8. Del melonskivene i mindre biter, og ha dem i hurtigmikseren. 9. Ha i isbitene av eplejus. 10. Kjør blandingen i hurtigmikseren til alt er most.

22.09.11 10.08


Elevhefte 5-7_materie.indd 26

22.09.11 10.08


Frukt

27

All verdens frukter Frukt fins i forskjellige farger, former og størrelser. De kan smake surt og bittert, men som oftest søtt og godt. Frukt vokser over hele verden. Noen trives i kalde strøk. Andre har behov for et varmt og fuktig klima. Visste du at frukt er en del av verdenshistorien? Noen har reist med kjente sjøfarere over store hav. Andre har blitt brukt som penger. Det er til og med noen som har vært symboler for kjærlighet og forelskelse!

Oppgave Å presentere en frukt Start med å velge en frukt du har lyst til å fortelle om. Skriv kort om frukten du har valgt. Dette kan du skrive om: • • • •

Fruktens navn på to–tre ulike språk Hvor frukten kommer fra Spennende historier om frukten Hvilke næringsstoffer frukten inneholder mye av • Hvordan vi kan bruke frukten i matlaging eller til å lage gode drikker • Hvordan frukten bør oppbevares Tips: Foredraget blir ofte morsommere å høre på hvis du lager spørsmål til publikum. Server gjerne smaksprøver av frukten din.

Litchi, kjærlighetsfrukt

Elevhefte 5-7_materie.indd 27

22.09.11 10.08


28

Frukt

Fruktsalat Fruktsalat er en enkel og god dessert, og kan også spises som et sunt mellommåltid. Fruktsalat kan du lage av de fruktene du liker aller best. Fruktene må vaskes eller skrelles. Deretter deles de i små biter. Alt blandes forsiktig sammen – og vips, så har du en deilig fruktsalat!

Min fruktsalat 3–4 porsjoner Ingredienser 100 g steinfrie røde eller blå druer 1 liten boks ananas i biter 1 appelsin 1 grønt eple 1 banan 2 ruter 70 % kokesjokolade Slik gjør du 1. Skyll druene godt i kaldt vann. 2. Del druene i to, og legg dem i en arbeidsbolle. 3. Del ananasbitene hvis de er for store, hvis ikke kan de legges rett i bollen. 4. Ha i ananasjus fra boksen. 5. Skrell appelsinen. 6. Skyll eplet godt i kaldt vann, og fjern kjernehuset. 7. Del appelsinen og eplet i små biter, og legg dem i bollen.

Elevhefte 5-7_materie.indd 28

8. Skrell bananen, skjær den i tynne skiver, og legg dem i bollen. 9. Bland salaten forsiktig sammen ved hjelp av to gafler. 10. Hell fruktsalaten over i en serveringsbolle. 11. Grovhakk sjokolade til pynt og dryss over fruktsalaten.

Serveringstips! Server fruktsalaten rett etter at den er ferdig lagd.

22.09.11 10.08


29

Grønnsaker Læringsmål Når du har arbeidet med oppgavene, skal du kunne: • vaske og rense grønnsaker • bruke riktige kniver og fjøler til grønnsaker • dele grønnsaker i staver, buketter, skiver og terninger • velge kokeplater som passer til kasseroller • koke grønnsaker møre • servere varme og kalde retter med grønnsaker

Rene grønnsaker Oppdelte Akkurat som frukt må også grønnsaker med grønnsaker spiselig skall vaskes godt. Den spiselige delen av rotgrønnsaker og løkplanter vokser under jorda. Kålvekster vokser rett over bakken. Grønnsakene kan ha jord på seg når du kjøper dem. Jorda fjerner du når du skyller grønnsakene i rennende, kaldt vann. Det er viktig å skylle ekstra godt mellom bladene på salathoder og purrestilker.

Dele grønnsaker i staver og buketter Grønnsaker kan deles i staver og buketter når du skal lage grønnsaker med dipp.

Dele grønnsaker i terninger Grønnsaker deles i terninger og skiver når du skal lage suppe. Det er lurt å dele grønnsakene først i staver og deretter i terninger.

Egne kniver og fjøler til grønnsaker Du skal alltid bruke egne kniver og fjøler til grønnsaker. Disse fjølene skal du ikke bruke til kjøtt eller fisk. På denne måten unngår du at bakterier overføres fra grønnsakene til kjøtt og fisk, eller omvendt.

Elevhefte 5-7_materie.indd 29

22.09.11 10.08


Elevhefte 5-7_materie.indd 30

22.09.11 10.08


Grønnsaker

31

Sunt og fargerikt Grønnsaker med dipp er sunt, godt og lett å lage. Grønnsakene vaskes eller skrelles og deles i staver eller buketter. De oppdelte grønnsakene legges på et fat. Du kan lage en enkel dipp med rømme og dippkrydder fra pose, eller du kan lage din egen variant.

Grønnsaker med dipp Ingredienser grønnsaker

Ingredienser dipp

3 gulrøtter ¼ kålrot 1 paprika ½ agurk ½ brokkoli

1 beger lettrømme 1 pose holidaydipp

Slik gjør du 1. Skrell gulrøtter og del dem i staver. 2. Del kålroten i skiver, skjær bort skallet og del den videre i staver. 3. Del paprikaen i to på langs, fjern kjernehuset, vask inni og utenpå, og del den i strimler. 4. Vask agurken og del den i staver. 5. Vask brokkolien og del den i buketter. 6. Legg staver og buketter pent på et fat.

Se også oppskrifter på tzatziki og hvitløksdressing på sidene 65 og 66.

Slik gjør du Les på dipposen.

Serveringstips! Bruk fantasien når du legger grønnsakene på fatet. Kanskje de kan formes i et pent mønster eller som et ansikt?

Elevhefte 5-7_materie.indd 31

22.09.11 10.08


32

Grønnsaker

Grønnsaker som hovedrett Om høsten er det fint å lage grønnsaksuppe. Da er det masse ferske grønnsaker å få tak i. Grønnsaksuppe er lettvint å lage, og den

er sunn og god. Hvis vi tilsetter litt kjøtt i suppen, blir smaken ekstra fyldig.

Grønnsaksuppe med kylling 3–4 porsjoner Ingredienser 2 gulrøtter 150 g kålrot 100 g sellerirot ½ purre 1 kyllingfilet 1 L vann 2 kyllingbuljongterninger ¼ bunt kruspersille Tilbehør flatbrød og smør Slik gjør du 1. Vask og skrell grønnsakene. 2. Del gulrot, kålrot og sellerirot først i staver og deretter i terninger. 3. Del purren i skiver. 4. Skjær kyllingfileten i korte strimler. 5. Velg en kokeplate som passer til kasserollen du skal bruke. 6. Ha vann i kasserollen, og kok opp vannet. 7. Tilsett buljong. 8. Ha grønnsakene i kasserollen. 9. Kok grønnsakene i 5 minutter. 10. Ha i kyllingstrimlene, og kok videre i 4 minutter.

Elevhefte 5-7_materie.indd 32

Serveringstips! Pynt suppen med små persilledusker. Bordet kan pyntes med høst som tema. Kanskje du finner noen blader med flotte høstfarger? De kan legges utover bordet. Rognebær på bare grener gir også flott høststemning.

22.09.11 10.08


Grønnsaker

33

Grønnsaker som tilbehør Grønnsaker brukes ofte som tilbehør. De kan skjæres opp og brukes i salater eller råkost, kokes, wokkes eller legges i lake. Når grønnsakene kokes, skal de være møre. Det betyr at de skal være myke, men ikke bløte.

Agurksalat Ingredienser ½ slangeagurk 0,75 dL vann 1 ss eddik 1 ss sukker 1 krm salt 1 krm hvit pepper

Kokt brokkoli 4 porsjoner Ingredienser

Slik gjør du 1. Skyll agurken i kaldt vann. 2. Skjær agurken i tynne skiver med ostehøvel, og legg skivene i en skål. 3. Kok opp vann i mikrobølgeovnen (ha vannet i en kopp, og sett det på full effekt i cirka 1 minutt). 4. Rør eddik og sukker inn i det varme vannet. 5. Tilsett salt og pepper. 6. Hell laken i skålen med agurkskiver. 7. Sett agurksalaten i kjøleskapet til servering.

Elevhefte 5-7_materie.indd 33

1 brokkoli 1 krm salt Slik gjør du 1. Skyll brokkolien i rennende, kaldt vann, fjern alle blader fra stilken, og skjær av stilken cirka 3 cm opp fra bunnen. 2. Skjær brokkolien i passe store serveringsstykker (del den i 6–8 biter). 3. Sett kasserollen på en kokeplate, og skru platen på fullt. 4. Når vannet koker, har du i saltet og legger i brokkolibukettene. 5. La brokkolien småkoke i 8 minutter.

22.09.11 10.08


Elevhefte 5-7_materie.indd 34

22.09.11 10.09


35

Vinter

Oppskrifter Poteter .......................................... 36 Bakt potet med mais og skinke ................ 37 Kokte poteter ......................................... 38 Kløftede poteter ..................................... 39

Korn............................................... Cathrines scones .................................... Fletteloff................................................ Hamburgerbrød ...................................... Grove rundstykker ................................... Pitabrød................................................. Nanbrød ................................................ Focaccia ................................................

Elevhefte 5-7_materie.indd 35

41 42 43 44 44 46 46 47

Nøtter, frø og krydder ....................................... Hjemmelagd frokostblanding ................... Lussekatter ............................................ Varm fruktdrikk....................................... Sindres solbærgløgg ................................

Spisefett ..................................... Pepperkaker ........................................... Risboller ................................................ Serinakaker ............................................ Pesto ..................................................... Sennepssaus ..........................................

48 49 50 51 53 54 55 56 57 58 59

22.09.11 10.09


36

Poteter Læringsmål Når du har arbeidet med oppgavene, skal du kunne: • bruke over- og undervarme på komfyren • koke poteter • skrelle poteter • dele poteter i båter • steke poteter i stekeovn • servere poteter som tilbehør • servere en smårett med poteter

Elevhefte 5-7_materie.indd 36

22.09.11 10.09


Poteter

37

Poteter som smårett Poteter kan serveres som en egen rett. Bakt potet med kryddersmør og annet tilbehør er en lettvint smårett. Det er lurt å legge potetene på grovt salt før du setter dem i ovnen. Da

trekker saltet ut fuktigheten fra undersiden av potetene. Hvis du prikker med en gaffel på toppen av potetene, slipper du ut vanndamp.

Bakt potet med mais og skinke 4 porsjoner Ingredienser 4 bakepoteter 2 dL grovt salt ½ kinesisk hvitløk eller 1–2 fedd hvitløk 1 ts paprikapulver 50 g margarin (romtemperert) 1 dL ost 1 pk. kokt skinke 200 °C over1 liten boks mais og undervarme Slik gjør du 1. Prikk toppen av potetene med en gaffel. 2. Strø salt i en ildfast form, og legg potetene oppå saltet. 3. Bak potetene midt i ovnen i cirka 50 minutter. 4. Finhakk hvitløk, og ha den i en liten arbeidsbolle. 5. Tilsett paprikapulver og margarin. 6. Rør godt med en gaffel. 7. Riv ost på et rivjern. 8. Skjær skinken i strimler. 9. Åpne boksen med mais, og hell av vannet.

Elevhefte 5-7_materie.indd 37

10. Undersøk om potetene er ferdige med en skarp kniv. Glir kniven lett gjennom potetene, er de klare. 11. Skjær et kryss i poteten, og klem slik at det blir en åpning i krysset. 12. Ha kryddersmør i potetene, og legg i mais, revet ost og skinke.

Serveringstips! Pynt de fylte potetene med små persilledusker.

22.09.11 10.09


38

Poteter

Poteter som tilbehør Poteter er sunt og godt tilbehør til kjøtt og fisk. Kok potetene med skallet på, så tar du best vare på C-vitaminet. Kløftede poteter er ikke fullt så sunne som kokte poteter siden de inneholder en del salt, men de smaker kjempegodt!

Kokte poteter 4 porsjoner Ingredienser 8–12 poteter vann Slik gjør du 1. Legg potetene i en kasserolle som passer til mengden poteter. 2. Hell kaldt vann i kasserollen til potetene akkurat er dekket av vannet.

Elevhefte 5-7_materie.indd 38

3. Sett kasserollen på en kokeplate som passer til kasserollen. Legg over et lokk. 4. Sett platen på fullt. La vannet koke opp. 5. Kok potetene på middels varme til de er møre, cirka 20–25 minutter. 6. Undersøk om potetene er ferdige med en skarp kniv. De er ferdige når kniven glir lett gjennom potetene. 7. Hell av vannet. Legg potetene i en serveringsbolle. 8. Skrell potetene ved å træ dem på en potetgaffel eller gaffel. 9. Bruk kniven til å dra av potetskall. Begynn på toppen av poteten, og dra skallet ned mot gaffelen.

22.09.11 10.09


Poteter

39

Kløftede poteter 4 porsjoner Ingredienser 8–12 poteter vann olivenolje 1 ts fingersalt frisk timian (urt)

200 °C overog undervarme

Slik gjør du 1. Følg framgangsmåten for kokte poteter punktene 1–4 på forrige side. 2. Kok potetene i cirka 15 minutter. 3. Hell vannet av potetene: Avkjøl dem litt.

Elevhefte 5-7_materie.indd 39

4. Legg potetene på en fjøl. Del hver potet i 4–6 båter. 5. Ha litt olje i en ildfast form. 6. Legg potetbåtene i formen med skallsiden ned. 7. Ha litt olje over potetene. 8. Strø fingersalt over potetene (knus de største bitene mellom fingrene dine). 9. Knip av 4–5 cm lange timiangrener. Legg dem over potetene. 10. Stek potetbåtene i cirka 30 minutter midt i ovnen.

22.09.11 10.09


Elevhefte 5-7_materie.indd 40

22.09.11 10.09


41

Korn Læringsmål Når du har arbeidet med oppgavene, skal du kunne: • bruke bakepulver som hevemiddel • bruke gjær som hevemiddel • trille rundstykker på arbeidsbenk • flette gjærdeiger • kjevle gjærdeiger • servere gjærbakst som tilbehør til varme og kalde retter

Hevemidler Et hevemiddel er et produkt som brukes i deigen for at bakverket skal bli lett, luftig og mykt. De hevemidlene vi oftest bruker, er bakepulver og gjær. Hevemidlet reagerer med fuktighet, varme, syre eller andre faktorer, slik at det dannes karbondioksid (CO2). Karbondioksid (CO2) er en gass som sørger for at deigen hever. Bakepulver Bakepulver er et kjemisk hevemiddel. En bakepulverdeig er klar til å settes i ovnen med en gang. Du må ikke åpne døra til stekeovnen mens du steker, for deigen kan synke sammen hvis det kommer kald luft inn i ovnen. Gjær Gjær er levende mikroorganismer. Gjær er en sopp, og den kan kjøpes som fersk eller tørr gjær. En gjærdeig trenger tid for å utvikle seg. Vi kaller denne tiden for hevetiden. Gjærsoppen trives best i 37 °C. Blir temperaturen høyere enn 50 °C, dør gjærsoppen.

Når du baker med gjær, er det tre ting du må passe på: • Ikke bruk for varm væske • Ikke ha i for mye mel • Å etterheve lenge nok. Deigen skal bli omtrent dobbelt så stor Passer du på disse tingene, blir gjærbaksten din saftig, luftig og god.

Fersk gjær

Elevhefte 5-7_materie.indd 41

22.09.11 10.09


42

Korn

Hurtigbrød Scones er et engelsk bakepulverbrød som det tar kort tid å lage. Ferske scones med rørte bær er nydelig. I England serveres ofte scones til et mellommåltid, kalt afternoon tea. Te er god drikke til scones.

Cathrines scones 4 porsjoner Ingredienser 3 dL hvetemel 1 dL fin sammalt hvete ¼ ts salt 1 ts sukker 3 ts bakepulver 75 g margarin 1 egg 1 dL melk Tilbehør rørte bær, side 17

225 °C overog undervarme

Slik gjør du 1. Ha hvetemel, sammalt mel, salt, sukker, bakepulver og margarin i en arbeidsbolle. 2. Kna med hendene til margarinen er smuldret inn i det tørre (melblandingen). 3. Tilsett egg og melk. 4. Rør deigen sammen med en sleiv. Hvis den klistrer seg til hendene, kan du tilsette litt mer mel. 5. Form to store boller, og legg dem på et stekebrett med bakepapir. 6. Klem bollene flate (cirka 2 cm høye). 7. Skjær et kryss på toppen av bollene. Det skal være cirka 1 cm dypt. 8. Stek sconesene i cirka 10 minutter midt i ovnen ved 225 °C.

Serveringstips! Ved servering brekkes sconesene i fire deler. Disse deles igjen som rundstykker og påsmøres syltetøy eller annet pålegg.

Elevhefte 5-7_materie.indd 42

22.09.11 10.09


Korn

43

Usøtet gjærbakst I usøtet gjærbakst er det ikke tilsatt sukker. Baksten kan være fin eller grov. Den blir grov når deler av melet er sammalt mel. Jo mer sammalt mel, jo grovere blir baksten. Loffdeig er en grunndeig for usøtet gjærbakst. Deigen kan brukes til fine rundstykker, loff, pizzasnurrer og fylte horn.

Fletteloff 2 stk. Ingredienser 1 pk. gjær 50 g margarin 2,5 dL melk 2,5 dL vann 2 ts sukker 1 ts salt 8–10 dl hvetemel egg til pensling Slik 1. 2. 3. 4. 5. 6.

200 °C overog undervarme

gjør du Ha gjær i en arbeidsbolle. Smelt margarin. Tilsett melk og vann i margarinen. Varm opp til cirka 37 °C. Ha væsken i arbeidsbollen. Tilsett sukker, salt og halvparten av melet. 7. Ha i litt og litt mel til deigen er passe. Deigen er passe når den slipper bollen. 8. Forhev deigen i 15 minutter i en kum med varmt vann.

Elevhefte 5-7_materie.indd 43

9. Del deigen i to like store deler. 10. Hver av delene deles i tre like store emner. 11. Rull til pølser. 12. Lag en flette av pølsene. 13. Legg flettene på et stekebrett med bakepapir. 14. Pensle loffene med egg. 15. Etterhev i 40 minutter. 16. Stek loffene ved 200 °C på nederste rille i cirka 25 minutter. 17. Avkjøl på rist.

22.09.11 10.09


44

Korn

Hamburgerbrød

Grove rundstykker

4 stk.

20 stk.

Bruk loffoppskriften fra punktene 1–9 på side 43 og lag ¼ porsjon deig.

Ingredienser

Ingredienser egg til pensling sesamfrø loffdeig

225 °C overog undervarme

Slik gjør du 1. Etter forheving former du 4 boller og klemmer dem flate til cirka 2 cm tykkelse. 2. Sett hamburgerbrødene på et stekebrett dekket med bakepapir. 3. Pensle brødene med et tynt lag egg. 4. Strø sesamfrø på toppen. 5. Stek hamburgerbrødene cirka 8–10 minutter midt i ovnen.

1 pk. gjær 50 g margarin 225 °C over7 dL vann og undervarme 2 ts sukker 1,5 ts salt 5 dL grovt sammalt hvetemel 11–12 dL hvetemel Slik 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12.

Serveringstips! Rundstykker kan spises med pålegg eller brukes som tilbehør til gryteretter, supper og salater.

Elevhefte 5-7_materie.indd 44

13. 14. 15.

gjør du Ha gjær i en arbeidsbolle. Smelt margarin i en kasserolle. Ha vannet i kasserollen. Varm opp til kroppstemperatur. Ha væsken i arbeidsbollen. Tilsett sukker, salt, det grove melet og halvparten av hvetemelet. Rør godt. Tilsett litt og litt hvetemel (omtrent en øse om gangen) til deigen er passe. Deigen er passe når den slipper arbeidsbollen. Forhev deigen i 15 minutter i en kum med varmt vann. Del deigen i 20 like store deler. Trill ut rundstykkene og sett dem på et brett med bakepapir. Etterhev rundstykkene i 30–40 minutter. Stek rundstykkene midt i ovnen ved 225 °C i 10–15 minutter. Avkjøl på rist.

22.09.11 10.09


Korn

45

Spennende gjærbakst fra ulike kulturer De senere årene har vi blitt kjent med matkulturer fra andre deler av verden. Blant de mest populære brødene finner vi pitabrød, nanbrød og focaccia. Pitabrød kommer fra Tyrkia. Brødene stekes ved høy temperatur. Det gjør at de hever raskt, og at det dannes et hulrom i midten av brødene. Pitabrød Nanbrød er et flatt, mykt og ovalt brød som kommer fra Punjab i Nord-India. Derfra har det spredt seg til Sentral-Asia og videre til land over hele verden. Nanbrød skal egentlig stekes i en spesiell leirovn, tandoori, ved høy temperatur. Men det kan også stekes i vanlige stekeovner. Focaccia er et italiensk brød med urter og grønnsaker. Det lages ofte i langpanne og skjæres i firkanter før det serveres.

Nanbrød

Focaccia

Elevhefte 5-7_materie.indd 45

22.09.11 10.09


46

Korn

Pitabrød

Nanbrød

8 stk.

2 stk.

Ingredienser

Ingredienser

½ pk. gjær 3 dL melk 2 ss olje ½ ts salt 5–7 dL hvetemel

½ pk. gjær 1,5 dL melk 2 ss olje ¼ ts salt ev. ½ fedd hvitløk 3–4 dL hvetemel

Slik 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9.

10. 11. 12.

250 °C overog undervarme

gjør du Ha gjær i en arbeidsbolle. Ha melk og olje i en kasserolle. Varm opp til 37 °C. Ha væsken i arbeidsbollen. Tilsett salt og halvparten av melet. Ha i litt og litt mel til deigen er passe (slipper bollen). Sett arbeidsbollen i en kum med varmt vann, og forhev deigen i 15 minutter. Bak ut som boller. Trykk eller kjevle bollene flate (cirka 0,5 cm tykke) på et stekebrett dekket med bakepapir (maks 4 pitabrød per brett). Etterhev i 10 minutter. Stek pitabrødene ved 250 °C på midterste rille i cirka 8–10 minutter. Legges i et håndkle slik at de holder seg myke.

Serveringstips! Pitabrødene kan fylles med salater, fiskeeller kyllingburgere, kjøttdeig eller pålegg.

Elevhefte 5-7_materie.indd 46

250 °C overog undervarme

Slik gjør du 1. Ha gjær i en arbeidsbolle. 2. Ha melk og olje i en kasserolle. Varm opp til kroppstemperatur. 3. Ha væsken i arbeidsbollen. 4. Tilsett salt og ev. hvitløk. 5. Ha i halvparten av melet. Tilsett deretter litt og litt til deigen er ferdig (slipper arbeidsbollen). 6. Sett arbeidsbollen til heving i 15 minutter i en kum med varmt vann eller 1 time på benk. 7. Del deigen i to. Kjevle to avlange nanbrød. NB! Ikke kna deigen før du kjevler! Deigen blir knadd under kjevlingen. 8. Legg nanbrødene på et stekebrett som er dekket med bakepapir. 9. Prikk nanbrødene med en gaffel. Pensle dem med vann. 10. Stek nanbrødene ved 250 °C i 7–8 minutter. Følg godt med så de ikke blir brent. 11. Avkjøl brødene på en rist. Legg et håndkle over nanbrødene så de holder seg myke.

22.09.11 10.09


Korn

47

Focaccia 1 langpanne Ingredienser ½ pk. gjær 6 dl vann 2 ss olivenolje 2 ss honning 2 ts salt 8–11 dL hvetemel Pynt 2 ss olivenolje 3 ss frisk rosmarin 100 g oliven eller 100 g soltørkede tomater i biter 2 ts fingersalt 200 °C overog undervarme Slik gjør du 1. Ha gjær i en arbeidsbolle. 2. Ha vann og olje i en kasserolle, og varm opp til kroppstemperatur. 3. Tilsett honning, salt og halvparten av melet.

4. Ha i litt og litt mel til deigen er passe (slipper bollen). 5. Sett arbeidsbollen i en kum med varmt vann, og forhev deigen i 15 minutter (1 time på benk når du lager boller hjemme). 6. Dekk en langpanne med bakepapir. 7. Press deigen utover med hendene, slik at den dekker hele pannen. 8. Etterhev deigen i cirka 30 minutter. 9. Drypp olivenolje over deigen. 10. Dryss over fingersalt og frisk rosmarin. 11. Dytt oliven eller soltørkede tomater i biter ned i deigen. 12. Stek focacciaen i 15–20 minutter midt i ovnen.

Serveringstips! Focaccia passer godt til varme retter, supper og salater.

Elevhefte 5-7_materie.indd 47

22.09.11 10.09


48

Nøtter, frø og krydder Læringsmål Når du har arbeidet med oppgavene, skal du kunne: • hakke nøtter • skålde mandler • knuse krydder i en morter • trekke ut smak fra hele krydder • servere varme drikker

Elevhefte 5-7_materie.indd 48

22.09.11 10.09


Nøtter, frø og krydder

49

Frokostblanding Frokostblandinger kan være alt fra veldig sunne til veldig usunne. De usunne inneholder store mengder sukker. De sunne inneholder lite sukker og mye kostfiber, nøtter og frø. Lager du frokostblandingen selv, kan du bestemme hvor sunn den skal bli!

Hjemmelagd frokostblanding 4 porsjoner Ingredienser 1 pakke små havregryn 2 dL honning 100 g valnøtter 2 ss linfrø ½ dL gresskarfrø 1 dL solsikkekjerner

175 °C overog undervarme

Tilbehør rosiner, frysetøy eller syltetøy melk eller yoghurt Slik gjør du 1. Hakk valnøttene til små biter. 2. Ha havregryn og honning i en arbeidsbolle. Kna honning godt inn i havregrynene. 3. Hell blandingen i en ildfast form. Sett formen midt i ovnen. 4. Stek blandingen cirka 10 minutter midt i ovnen. 5. Avkjøl frokostblandingen. 6. Tilsett nøtter, frø og solsikkekjerner. 7. Hell frokostblandingen i en tett krukke eller boks, og sett den i kjøkkenskapet.

Elevhefte 5-7_materie.indd 49

Serveringstips! Hvis du skal servere frokostblanding til flere enn deg selv, kan du helle frokostblandingen over i en serveringsbolle og sette den på bordet. Melk helles i en pen mugge og yoghurt i en bolle. Ha syltetøy og rosiner i egne skåler. Cirka 1 dL frokostblanding er passe til en person.

22.09.11 10.09


50

Nøtter, frø og krydder

Lussekatter Å bake lussekatter har blitt en del av juletradisjonen i Norge. Lussekatter bakes til luciadagen 13. desember. Tradisjonen med å bake lussekatter kommer opprinnelig fra Sverige og Tyskland. Lussekatter er en type søt gjærbakst. De skal være gule, og ofte brukes et av verdens aller dyreste krydder for å få denne gulfargen, nemlig safran. Et kilogram safran koster over 15 000 kroner! Et mye rimeligere alternativ er å bruke krydderet gurkemeie.

Lussekatter 20 stk. Ingredienser 1 g safran eller ½ ts gurkemeie 1 pakke gjær 50 g margarin 5 dL melk 1 dL sukker 2 ts kardemomme 9–12 dL hvetemel egg til pensling 225 °C overrosiner til pynt og undervarme Slik 1. 2. 3. 4.

gjør du Knus safran i en morter. Ha gjær i en arbeidsbolle. Smelt margarin i en kasserolle. Ha melken og safranen eller gurkemeien i kasserollen. 5. Varm opp til 37 ºC. 6. Ha væsken i arbeidsbollen. 7. Tilsett sukker, kardemomme og halvparten av melet.

Elevhefte 5-7_materie.indd 50

8. Rør godt. 9. Tilsett litt og litt mel (cirka en liten øse av gangen) til deigen er passe. 10. Deigen er passe når den slipper arbeidsbollen (ikke henger fast). 11. Sett deigen i en kum med varmt vann, og forhev deigen i 15 minutter (1 time på benk når du lager lussekatter hjemme). 12. Kna deigen godt etter heving. 13. Form lussekattene, og legg dem på et stekebrett med bakepapir. 14. Legg en rosin innerst i hver spiral og trykker den godt ned i deigen. 15. Pensle med et tynt lag sammenpisket egg. 16. Etterhev lussekattene i 40 minutter. 17. Stek lussekattene midt i ovnen ved 225 °C i 8–10 minutter. 18. Avkjøl på rist.

22.09.11 10.09


Nøtter, frø og krydder

51

Varme krydderdrikker I høstmørket og førjulstiden smaker det godt med varme drikker. Drikkene tilsettes ofte krydder for at de skal smake ekstra godt.

Varm fruktdrikk 4 glass Ingredienser 1 1 1 1 3 1

appelsin sitron L eplejus ts kardemommekjerner nellikspikere ss honning

Tilbehør rosiner Slik gjør du 1. Skyll appelsinen og sitronen i lunkent vann. Tørk dem godt. 2. Rasp av det ytterste skallet (ikke det hvite laget under), og ha det i en kasserolle. 3. Press appelsinen og sitronen. Hell saften i kasserollen. 4. Ha i jus, kardemommekjerner, nellikspikere og honning. 5. Kok opp blandingen. La den trekke i 10 minutter. 6. Ta kasserollen av platen. La den stå til avkjøling i romtemperatur i en time. 7. Sil blandingen slik at krydderet fjernes. Varm opp epledrikken på nytt.

Elevhefte 5-7_materie.indd 51

Serveringstips! Serveres i kopper eller tykke glass med rosiner som tilbehør.

22.09.11 10.09


Elevhefte 5-7_materie.indd 52

22.09.11 10.09


Nøtter, frø og krydder

53

Sindres solbærgløgg 4 glass Ingredienser 1 appelsin 5 dL konsentrert solbærsaft 7–9 dL vann 2 kanelstenger 12 nellikspikere 24 kardemommekjerner Tilbehør rosiner 25 skåldede mandler Gløgg Slik gjør du 1. Skyll appelsinen og sitronen i lunkent vann. Tørk dem godt. 2. Rasp av det ytterste skallet (ikke det hvite laget under), og ha det i en kasserolle. 3. Ha konsentrert solbærsaft i kasserollen. 4. Tilsett vann, og smak om saften er passe sterk (den skal være litt sterkere enn vanlig). 5. Tilsett kanelstenger, nellikspikere og kardemommekjerner. 6. Kok opp blandingen ved svak varme. Ta kasserollen av platen. La blandingen trekke i en time. 7. Sil blandingen slik at krydderet fjernes. 8. Varm opp gløggen på nytt like før servering.

Elevhefte 5-7_materie.indd 53

Skåldede mandler Slik gjør du 1. Ha mandlene i en liten kasserolle. 2. Dekk dem med kaldt vann. 3. Sett kasserollen på en kokeplate. Skru platen på full styrke. 4. Når vannet koker, heller du ut vannet. 5. Dekk mandlene på nytt med kaldt vann. 6. Fjern skallet på mandlene ved å klemme én og én mandel mellom tommelen og pekefingeren. Skallet er nå enkelt å fjerne.

Serveringstips! De skåldede mandlene bør serveres ved siden av gløggen, gjerne sammen med rosiner. Det kan være lurt å ha tilbehøret i forskjellige skåler, i tilfelle noen er allergiske mot mandler. Husk en lang teskje til hver kopp.

22.09.11 10.09


54

Spisefett Læringsmål Når du har arbeidet med oppgavene, skal du kunne: • smelte sjokolade og spisefett i vannbad • blande matolje i kalde sauser • servere småkaker

Julekaker Tidligere het det at man skulle bake sju slag kaker til jul. Det er det nok ikke mange som gjør i dag. Nå er det like vanlig å bake noen få slag eller kjøpe julekakene på bakeri eller

Elevhefte 5-7_materie.indd 54

i butikken. Uansett om kakene er kjøpt eller hjemmelagd, inneholder de mye spisefett i form av smør, margarin eller delfiafett. Hva er dine julekakefavoritter?

22.09.11 10.09


Spisefett

55

Pepperkaker Ingredienser 225 g sukker 1,5 dL lys sirup 250 g smør 2 ½ ts malt kanel 2 ts malt nellik 2 ts malt ingefær 650 g hvetemel 3 ts natron 1 egg 200 °C overog undervarme

Pepperkakedeig Slik gjør du 1. Ha sukker og sirup i en kasserolle. 2. Kok opp sukkerblandingen på middels varme. Rør hele tiden. 3. Ha i smøret, og rør til det er smeltet. 4. Ta kasserollen av platen. 5. Tilsett kanel, nellik og ingefær, og rør godt. 6. Mål opp mel og natron. 7. Ha natronet i melet. 8. Ha cirka halvparten av melblandingen i kasserollen. Rør godt. 9. Visp egget i en kopp, og ha det i kasserollen. 10. Tilsett resten av melblandingen og rør godt. 11. Ha deigen over i en arbeidsbolle. 12. Dekk arbeidsbollen med plastfolie. Sett den i kjøleskap til neste dag.

Elevhefte 5-7_materie.indd 55

Utbaking og steking Slik gjør du 1. Ha litt mel på kjevlet og på arbeidsbordet. 2. Kna deigen til den blir myk og smidig. 3. Kjevle deigen til tynne leiver (cirka 3 mm). 4. Trykk ut pepperkaker med former. 5. Legg kakene på stekebrett dekket med bakepapir. 6. Stek pepperkakene i cirka 4–6 minutter midt i ovnen. 7. Avkjøl kakene på en rist.

22.09.11 10.09


56

Spisefett

Risboller Cirka 30 stk. Ingredienser 250 g delfiafett 200 g mørk kokesjokolade 2 egg 2 dL sukker cirka 100 g puffet ris muffinsformer Slik gjør du 1. Ha delfiafettet i en metallbolle. 2. Ha cirka 1 liter vann i en kasserolle. Kasserollen må være større enn metallbollen. 3. Kok opp vannet i kasserollen. 4. Sett platen på svak varme, og sett metallbollen oppi kasserollen. Siden metallbollen varmes opp av vannet i kasserollen, smelter fettet sakte og forsiktig. Dette heter å smelte i vannbad. 5. Knekk kokesjokoladen, og ha den i metallbollen sammen med delfiafettet. 6. Smelt sjokolade og delfiafett i vannbadet. 7. Ha litt kaldt vann i oppvaskkummen. Det må ikke være så mye vann i kummen at bollen flyter. 8. Sett metallbollen med den smeltede sjokoladeblandingen til avkjøling i kummen. 9. Ha egg og sukker i en liten arbeidsbolle.

Elevhefte 5-7_materie.indd 56

10. Visp egg og sukker sammen med en miksmaster. 11. Rør eggedosisen inn i den avkjølte sjokoladeblandingen. 12. Ha i puffet ris og rør godt. 13. Sett muffinsformer på et brett. 14. Bruk en skje til å forme risboller i muffinsformene. 15. Avkjøl risbollene på en benk, og legg dem i en kakeboks når de er avkjølte. 16. Oppbevar risbollene i kjøleskap.

22.09.11 10.09


Spisefett

57

Serinakaker Cirka 60 stk. Ingredienser 150 g margarin 1,25 dL sukker 1 egg 1 ts vaniljesukker ¼ ts hornsalt cirka 4 dL hvetemel Pynt 1 egg til pensling perlesukker

200 °C overog undervarme

Slik gjør du 1. Ha margarin og sukker i en arbeidsbolle, og rør det hvitt med en miksmaster. 2. Knekk egget i en kopp, og hell det i bollen. 3. Rør godt. 4. Ha i vaniljesukker, hornsalt og mel. 5. Kna deigen sammen, og sett den kaldt i minimum en time. 6. Del deigen i 6 like store deler. 7. Trill hver del til en pølse, og del dem i 10 like store deler.

Elevhefte 5-7_materie.indd 57

8. Trill hver del til en kule, og legg kulene på et stekebrett med bakepapir. 9. Klem kulene flate (cirka 5 mm tykke) med en gaffel. 10. Ha egg i en kopp, og rør det sammen med en gaffel. 11. Pensle serinakakene med et tynt lag egg. 12. Strø perlesukker over kakene, og stek dem i cirka 10 minutter nest øverst i ovnen. 13. Avkjøl kakene på rist. 14. Legg dem i en kakeboks, og oppbevar boksen i romtemperatur.

22.09.11 10.09


58

Spisefett

Kalde sauser til julebordet I julehøytiden er det mange som ber venner og familie til julebord. Da er det vanlig å servere koldtbord. Det vil si kalde retter som settes på et bord der alle kan forsyne seg selv. Blant rettene er det ofte både fisk og kjøtt med kalde sauser som tilbehør.

Pesto Ingredienser 1 dL frisk basilikum 2 båter hvitløk 30 g pinjekjerner 100 g parmesan 1 krm salt 1 krm pepper 1 dL olivenolje Slik gjør du 1. Ta bladene av en basilikumplante. Mål dem opp i et desilitermål. Dytt dem sammen, så det ikke blir mye luft mellom bladene. 2. Ha basilikumen i en hurtigmikser. 3. Skrell hvitløksbåtene, og ha dem i hurtigmikseren. 4. Ha i pinjekjerner, parmesan, salt og pepper. 5. Kjør blandingen i hurtigmikseren til alt er most. 6. Mål opp olje, og tilsett den litt etter litt i blandingen. 7. Ha pestoen i en tett boks. Oppbevar den i kjøleskapet.

Elevhefte 5-7_materie.indd 58

Serveringstips! Pesto er en italiensk saus som passer til det meste: fisk, kjøtt, pizza, pasta og salat.

22.09.11 10.09


Spisefett

Sennepssaus

59

Oppgave

Ingredienser 2 1 1 7 6 1 1 2

ss sennep stor eggeplomme ss sukker ss raps- eller solsikkeolje ts vineddik krm hvitt pepper krm salt ss frisk dill

Hvilket tilbehør passer best?

Slik gjør du 1. Ha sennepen i en liten arbeidsbolle. 2. Skill eggeplommen fra hviten. Ha plommen i arbeidsbollen. 3. Ha sukkeret i bollen. Rør med en gaffel. 4. Tilsett 1 ss olje og 1ts eddik, og rør godt. 5. Gjenta punkt 4 til all oljen og eddiken er rørt inn i sausen. 6. Tilsett pepper og salt, og rør godt. 7. Klipp dillen i små biter. Ha bitene i sausen. 8. Oppbevar sausen i en tett boks i kjøleskapet.

Dill

Elevhefte 5-7_materie.indd 59

Gravlaks, røkelaks og rakfisk er tradisjonelle fiskeretter som ofte serveres i julehøytiden. De serveres med ulike tilbehør. Gravlaks serveres med sennepssaus, røkelaks med eggerøre. Rakfisk serveres med flatbrød, løk, salat og rømme. Hva kan grunnen være til at tilbehøret er så forskjellig? Gjør en smaksanalyse. Du trenger røkelaks gravlaks rakfisk sennepssaus et glass kaldt vann Slik gjør du 1. Skjær små biter av gravlaks, rakfisk og røkelaks. 2. Legg en bit gravlaks på en tallerken, en bit rakfisk på en annen, og en bit røkelaks på en tredje. 3. Ha en teskje sennepssaus ved siden av fiskebitene. 4. Dypp en bit gravlaks i sausen. Ta den i munnen og smak godt. Beskriv smaken. Passet smakene sammen? 5. Gjenta analysen med rakfisk og røkelaks. Drikk litt vann før du smaker på en ny bit.

22.09.11 10.09


Elevhefte 5-7_materie.indd 60

22.09.11 10.09


61

Vår Oppskrifter Melk ............................................... Risengrynsgrøt........................................ Wraps med røkelaks ................................ Pannekaker ............................................ Tzatziki.................................................. Hvitløksdipp ........................................... Havets dressing ...................................... Cottage cheese ....................................... Stivpisket krem ......................................

62 62 63 64 65 66 66 67 67

Kjøtt ...............................................

68

Ovnsstekte kyllingfileter med kløftede poteter og brokkoli .................................. Indisk kyllinggryte med nanbrød ............... Kyllingsalat i pitabrød ............................. Finnbiffgryte ..........................................

70 72 73 74

Elevhefte 5-7_materie.indd 61

Fisk og skalldyr..................

75 Småørret med poteter og agurksalat........... 77 Annes middelshavslaks med kløftede poteter ...................................... 78 Fiskeburgere .......................................... 79 Torsk i vikingskip .................................... 80 Nykokte blåskjell .................................... 81

Egg .................................................

82 Kokt egg ................................................ 82 Speilegg ................................................ 84 Appelsinsalat med eggedosis ................... 85

22.09.11 10.09


62

Melk Læringsmål Når du har arbeidet med oppgavene, skal du kunne: • koke opp melk • lage røre • steke rører i stekepanne • lage kalde sauser av melkeprodukter • stivpiske krem • servere varme og kalde retter med melkeprodukter

Risengrynsgrøt 4 porsjoner Ingredienser 2 dL risgryn 4 dL vann 1 L helmelk Tilbehør smør malt kanel sukker Slik gjør du 1. Ha risengryn og vann i en kasserolle. 2. Sett kasserollen på en kokeplate på middels sterk varme. Kok opp. 3. Når vannet er borte, heller du i melken. 4. Skru kokeplaten ned på svak varme. Rør i bunnen av kasserollen. 5. Nå må du røre godt i bunnen av kasserollen helt til grøten er ferdig. Det tar cirka 30 minutter.

Elevhefte 5-7_materie.indd 62

22.09.11 10.09


Melk

63

Småretter Lefser er en del av den norske tradisjonsmaten. Fylte potetlefser, potetlomper eller tortillalefser kalles ofte for wraps. Wraps kan fylles med mye forskjellig, både kjøtt, fisk og grønnsaker. Wraps kan være et fint lite måltid når du kommer hjem fra skolen.

En annen god smårett er pannekaker. Pannekaker lages av en tynn røre. En røre skal være flytende. Den kan ha tykk eller tynn konsistens. Tykke rører bruker du til å lage sveler og vafler. Tynne rører brukes til for eksempel pannekaker.

Wraps med røkelaks 4 porsjoner Ingredienser 1 beger kremost naturell eller kremost med urter 1 pakke lomper eller lefser 10 skiver røkelaks, kokt skinke eller spekeskinke 1 rødløk eller 3 vårløk 1 pakke ruccolasalat Slik gjør du 1. Smør et tynt lag med kremost over hele lompen. 2. Legg på en rad med røkelaks, kokt skinke eller spekeskinke. 3. Skjær løken i tynne skiver, og legg over raden med laks eller skinke. 4. Legg på litt ruccola. 5. Rull lompen sammen, og skjær lomperullen i biter på cirka 3 cm. 6. Legg bitene på et fat.

Elevhefte 5-7_materie.indd 63

22.09.11 10.09


64

Melk

Pannekaker 3–4 porsjoner Ingredienser 4 6 4 2

egg dL skummet melk dL hvetemel ss olje

Tilbehør syltetøy eller frysetøy Slik gjør du 1. Ha egg, melk, mel og olje i en arbeidsbolle. Rør godt med en visp eller miksmaster. 2. La røren svelle i 15 minutter. Lag fyllet mens røren sveller. 3. Sett en stekepanne på en kokeplate. Skru platen på ²⁄³ styrke. 4. Når stekepannen er varm, har du litt olje i pannen. 5. Ha en øse pannekakerøre i pannen. Hell forsiktig på pannen til røren dekker hele bunnen. 6. Snu pannekaken når all røren har stivnet. 7. Stek i cirka 1 minutt på den andre siden. Legg pannekaken på et fat. 8. Tilsett litt olje i stekepannen for hver andre pannekake som stekes.

Elevhefte 5-7_materie.indd 64

Serveringstips! Server pannekakene med frysetøy eller syltetøy.

22.09.11 10.09


Melk

65

Kalde sauser Kalde sauser er godt som dipp til grønnsaker og snacks eller som dressinger til salat, pizza og burgere. De siste tiårene har vi blitt inspirert av middelhavslandenes kosthold. Hva er vel bedre enn tzatziki og hvitløksdipp eller en dipp som er spesiallagd til fiskeburgere?

Tzatziki 3–4 porsjoner Ingredienser 1 agurk 3 dL matyoghurt 1 dL lettrømme 2 båter hvitløk ½ ts salt 1 krm pepper Pynt frisk gressløk

Slik gjør du 1. Skyll agurken i kaldt vann. 2. Riv agurken på de grove rillene i et rivjern. 3. Legg agurkstrimlene i en sil, og la vannet rennet av. 4. Mål opp yoghurt og rømme. Ha det i en arbeidsbolle. 5. Skrell og finhakk hvitløk. Ha hvitløken i arbeidsbollen. 6. Ha i agurken. Bland sammen. 7. Tilsett salt og pepper. 8. Klipp små biter av gressløk over tzatzikien. 9. Ha sausen i en tett boks. Sett den i kjøleskapet.

Serveringstips! Tzatziki passer til brød, kjøtt, rå grønnsaker og salater.

Elevhefte 5-7_materie.indd 65

22.09.11 10.09


66

Melk

Hvitløksdipp

Havets dressing

Ingredienser

Ingredienser

1 ss saft fra en sitron 1 boks lettrømme 2 ss majones ½ kinesisk hvitløk eller 1–2 fedd hvitløk 1 krm salt 1 krm pepper 1 ss frisk gressløk

2 stilker selleri ½ fennikel 1 stort, syrlig eple 1,5 dL kesam 2 ss lettmajones 1 krm salt 1 krm pepper

Slik gjør du 1. Press en sitron. Mål opp 1 ss sitronsaft. 2. Ha lettrømme og majones i en liten arbeidsbolle. 3. Fjern skallet, og finhakk hvitløken. 4. Ha hvitløk, salt og pepper i arbeidsbollen. 5. Tilsett sitronsaft, og rør godt. 6. Klipp opp tynne biter av gressløk. Rør det inn i dippen. 7. Ha dippen i en tett boks. Sett den i kjøleskapet.

Slik 1. 2. 3.

Serveringstips! Hvitløksdipp passer til salater, pizza og rå grønnsaker.

4. 5. 6. 7. 8. 9. 10.

gjør du Skyll selleri og fennikel i kaldt vann. Skjær av stygge deler av grønnsakene. Grovhakk grønnsakene, og ha dem i en liten arbeidsbolle. Vask eplet, og fjern kjernehuset. Riv eplet på den grove delen av et rivjern. Ha revet eple i arbeidsbollen. Mål opp kesam og lettmajones, og ha det i en annen arbeidsbolle. Tilsett salt og pepper og rør godt. Ha blandingen over grønnsakene og frukten. Bland alt til en dressing, og ha den over i en serveringsskål.

Serveringstips! Havets dressing passer godt til fisk og er nydelig til fiskeburgere.

Elevhefte 5-7_materie.indd 66

22.09.11 10.09


Melk

67

Cottage cheese

Stivpisket krem

Cottage cheese er en fersk ost som er enkel å lage selv, men det tar litt tid. Cottage cheese lages av syrnet melk, for eksempel kefir, Cultura eller kulturmelk. Velg syrnet melk uten tilsatt smak.

Stivpisket krem lages av kremfløte. Kremen brukes blant annet som kakepynt eller tilbehør til desserter. Det går ikke an å lage stivpisket krem av kaffefløte og matfløte.

Ingredienser Ingredienser 4 dL syrnet melk et kaffefilter Slik gjør du 1. Sett et kaffefilter i en sikt, og sett sikten over en arbeidsbolle. 2. Pass på at filteret står støtt. 3. Hell filteret nesten fullt med syrnet melk. 4. La det stå i kjøleskapet til neste dag. 5. Etter en natt har mysen rent ned i bollen, mens ostemassen ligger igjen i filteret. Det er ostemassen som er cottage cheese. 6. Legg osten i en tett boks. Sett den i kjøleskapet hvis du ikke skal bruke den med en gang.

1 kartong kremfløte 1 ss sukker Slik gjør du 1. Ha kremfløte og sukker i en kald arbeidsbolle. 2. Pisk fløten stiv med en miksmaster. Hold miksmasteren vinkelrett i bollen, så ikke fløten spruter ut over kantene. Det er lurt å bruke laveste hastighet til å begynne med. 3. Når kremen begynner å stivne, må du følge godt med. Hvis du pisker for lenge, blir det ikke krem, men smør!

Serveringstips! Cottage cheese smaker kjempegodt som pålegg og i desserter.

Elevhefte 5-7_materie.indd 67

22.09.11 10.09


68

Kjøtt Læringsmål Når du har arbeidet med oppgavene, skal du kunne: • steke kjøtt i stekeovn • steke kjøtt i gryte • dele opp en rå kylling • fjerne skinnet på en rå kylling • blande kylling i salat • servere varme og kalde retter av kjøtt med tilbehør

Elevhefte 5-7_materie.indd 68

22.09.11 10.09


Kjøtt

69

Praktiske tips om kjøtt Å steke kjøtt i stekeovn Når du skal steke kjøtt i en stekeovn, er det viktig at ovnen er varm før du legger inn kjøttstykket. Varmen i ovnen lager en stekeskorpe utenpå kjøttet. Stekeskorpen virker som et skall og gjør at kjøttet blir saftig når du skal spise det. Inni kjøttet er det nemlig kjøttsaft, og den renner ut av kjøttet hvis stekeskorpen mangler. Hvis du legger kjøttstykket inn i en kald ovn, blir stekeskorpen dannet for sent. Da renner kjøttsaften ut, og kjøttet blir tørt.

Hygiene Kjøtt kan inneholde sykdomsframkallende bakterier. Disse bakteriene ødelegges når vi steker eller koker kjøttet. Hvis bakteriene kommer over på grønnsaker som ikke skal kokes eller stekes, kan bakteriene gjøre oss syke. Det kan skje hvis du deler opp en rå kylling og etterpå bruker den samme fjølen og kniven til å kutte opp grønnsaker til en salat. Derfor skal du alltid bruke egne kniver og fjøler til kjøtt. På denne måten unngår du at bakterier overføres fra kjøtt til grønnsaker og omvendt.

Å steke kjøtt i gryte eller panne Når du skal steke kjøtt i gryte eller panne, er det viktig at gryten eller pannen er varm før du legger i kjøttstykket. Varmen lager en stekeskorpe utenpå kjøttet slik at kjøttsaften holdes inni kjøttstykket. Hvis kjøttet legges i en kald gryte eller panne, trekkes kjøttsaften ut, og kjøttet blir tørt.

Elevhefte 5-7_materie.indd 69

22.09.11 10.09


70

Kjøtt

Kylling Kylling er et magert kjøttslag. Magre kjøttslag inneholder lite fett. Det er derfor lurt å steke kyllingfileter i stekeovnen. Da bevarer vi både smaken og saftigheten i kjøttet. Skal vi steke mindre kjøttstykker, kan vi bruke gryter, wok eller stekepanner. Kyllingkjøtt skal alltid være gjennomstekt. Det er fordi kylling kan inneholde bakterier som vi kan bli syke av. Bakteriene dør når vi steker eller koker kjøttet.

Ovnsstekte kyllingfileter med kløftede poteter og brokkoli Ingredienser ½ ss olje 4 kyllingfileter ½ pakke Castello blue (ost) 4 strimler med bacon ½ ts pepper Tilbehør brokkoli, side 33 kløftede poteter, side 39

200 °C overog undervarme

Slik gjør du 1. Ha litt olje i bunnen av en ildfast form. 2. Brett ut kyllingfileten. Legg en liten bit ost i midten, og brett fileten over osten. 3. Surr en strimmel med bacon rundt fileten. 4. Strø over pepper. 5. Sett den ildfaste formen inn i ovnen sammen med potetene. Stek filetene i cirka 25 minutter.

Elevhefte 5-7_materie.indd 70

Serveringstips! Pynt bordet med vår som tema.

22.09.11 10.09


Elevhefte 5-7_materie.indd 71

22.09.11 10.09


72

Kjøtt

Indisk kyllinggryte med nanbrød 4 porsjoner Ingredienser 1 stor løk 1–2 fedd hvitløk 1 cm frisk ingefær eller 1½ ts tørket ingefær 1 rå kylling 30 g margarin 2 ts tandoori masala (indisk krydderblanding) ½ ts salt ½ boks hermetiske tomater 1,5 dL melk 1 liten kvast persille Slik gjør du 1. Finhakk løk, hvitløk og ingefær. 2. Del kyllingen i biter. Bruk en kyllingsaks og en skarp kniv. 3. Fjern skinnet. 4. Sett en jerngryte på en kokeplate på ²⁄³ varme. 5. Smelt margarinen i gryten. 6. Fres løk, hvitløk og ingefær i gryten til løken er blank og myk. 7. Ha i kyllingbitene. Brun dem godt på alle sider slik at porene i kjøttet lukker seg. 8. Tilsett tandoori masala, salt, tomater og melk. 9. Kok opp gryteretten. La den koke ved svak varme i 30 minutter. 10. Knip dusker av persillen (uten stilk), og strø dem over gryten like før servering.

Elevhefte 5-7_materie.indd 72

Serveringstips! Pynt bordet med inspirasjon fra indisk matkultur. Nybakte nanbrød spises ved siden av gryteretten (oppskrift side 46).

22.09.11 10.09


Kjøtt

73

Kyllingsalat i pitabrød 4 porsjoner Ingredienser ¼ isbergsalat ¼ boks ruccolasalat ½ paprika 8 cherrytomater 2 vårløk cirka 300 g stekt kylling fetaost krutonger med hvitløk Tilbehør pitabrød, side 46 hvitløksdipp, side 66 Slik gjør du 1. Skyll salatene i rennende vann. Del dem i strimler. Legg dem i en serveringsbolle. 2. Skyll paprikaen i rennende vann. Del den i to på langs. Fjern kjernehuset. Del paprikaen i små biter. 3. Skyll tomatene i rennende vann. Del dem i to. 4. Del vårløken på langs. Skyll godt inni og utenpå. Skjær den i små ringer. 5. Ha de oppdelte grønnsakene i bollen med salaten. 6. Skjær kyllingen i terningstore biter. 7. Ha i kyllingen i salaten. 8. Bland salaten ved å «løfte» den med et salatbestikk. 9. Ha fetaost og krutonger i egne skåler.

Elevhefte 5-7_materie.indd 73

Serveringstips! Pynt bordet med inspirasjon fra tyrkisk matkultur. Fetaost og krutonger settes i egne skåler på spisebordet sammen med pitabrødene og salatbollen. Pitabrødene åpnes langs kanten av brødet og fylles med salat og dressing.

22.09.11 10.09


74

Kjøtt

Reinsdyrkjøtt Reinsdyrkjøtt er et magert kjøttslag. Siden det inneholder lite fett, smaker det gjerne litt tørt. Når kjøttet brukes i gryteretter, kan vi tilsette bacon for å gjøre det mer saftig. Kjøttstykkene som brukes i finnbiffgryte, heter reinskav. Det er små, tynne biter av reinsdyrkjøtt.

Finnbiffgryte 4 porsjoner Ingredienser 200 g bacon 2 ss smør 1 løk 500 g reinskav 4 dL melk ½ salt 1 ts pepper Pynt persille (urt) Tilbehør kokte poteter, side 38

Slik gjør du 1. Sett en jerngryte på en kokeplate. Sett varmen på middels styrke. 2. Klipp baconet i strimler med en saks. 3. Når gryten er varm, har du i smøret og steker baconet. 4. Rens og grovhakk løken. 5. Ha løken og reinskavet i gryten. Stek det til kjøttet har fått en brun farge. 6. Rør i melk, salt og pepper. Småkok i cirka 5 minutter. 7. Klipp persillen i små, pene buketter (bare tuppene uten stilk). 8. Strø persille over gryten.

Serveringstips! Pynt bordet med inspirasjon fra samisk matkultur. Rørte bær og kokte poteter settes på spisebordet sammen med gryteretten.

Reinskav

Elevhefte 5-7_materie.indd 74

22.09.11 10.09


75

Fisk og skalldyr Læringsmål Når du har arbeidet med oppgavene, skal du kunne: • rense fisk • steke fisk i stekeovn • bruke food processor • steke fiskekarbonader i stekepanne • koke blåskjell • servere varme retter av fisk med tilbehør

Praktiske tips om fisk Hygiene Fisk kan inneholde sykdomsframkallende bakterier. Disse bakteriene ødelegges når vi steker eller koker fisken. Hvis bakteriene kommer over på grønnsaker som ikke skal kokes eller stekes, kan bakteriene gjøre oss

Elevhefte 5-7_materie.indd 75

syke. Det kan for eksempel skje hvis du renser rå fisk og etterpå bruker den samme fjølen og kniven til å kutte opp grønnsaker til en salat. For å unngå smitte mellom råvarer, skal du alltid bruke egne kniver og fjøler til fisk.

22.09.11 10.09


76

Fisk og skalldyr

Å rense fisk Fisk må renses før vi kan bruke den til mat. Det er litt grisete, men ganske enkelt. Skjær først et snitt i buken på fisken fra endetarmsåpningen til hodet. Deretter tar du

1. Åpne buken.

2. Ta ut innmaten.

Å steke fisk Å steke fisk er nesten som å steke kjøtt. Ovnen, stekepannen eller grillen må være varm før du kan steke fisken. Da bevarer du saftigheten i fiskekjøttet. Teknikkene er også de samme, men fisk skal stekes over kort tid. Den skal bare så vidt være gjennomstekt når den er ferdig. Hvis du steker fisken for lenge, blir den tørr og litt hard i konsistensen. Det

Elevhefte 5-7_materie.indd 76

ut all innmaten og vasker bort blodrester med en fiskebørste i kaldt vann. Pass på at det ikke går hull på den grønne galleblæra. Da blir det vond smak og farge på fisken.

3. Bruk en fiskebørste. Skyll fisken i kaldt vann.

er dessuten lurt å snu fisken så sjelden som mulig. Fiskekjøttet løsner lett fra beina, og da detter fisken fra hverandre. Fisk kan også stekes på bål. Da kan den pakkes inn i folie og stekes på glørne eller legges i panne og stekes over åpen ild.

22.09.11 10.09


Fisk og skalldyr

77

Ørret

Feit fisk Ørret og laks er begge feite fiskeslag. Ørret fins i innsjøer, elver, bekker og i havet. Ørret som lever både i ferskvann og i havet, kaller vi sjøørret. Ørret som fins bare i innsjøer, elver og bekker heter ferskvannsørret. I ferskvann kan vi også få regnbueørret. Laksen lever både i ferskvann og ute i havet. Laksen gyter i ferskvann, men lever det meste av livet i havet. Laks og ørret smaker ganske likt og kan erstatte hverandre i oppskrifter.

Laks

Småørret med poteter og agurksalat 4 porsjoner Ingredienser 1 ss olje dill (urt) 4 små ørreter 2 krm salt per fisk Tilbehør agurksalat, side 33 kokte poteter, side 38 Utstyr aluminiumsfolie

200 °C overog undervarme Slik gjør du 1. Ha 1 ss olje i bunnen av en ildfast form. 2. Skyll dill i kaldt vann. 3. Rens fisken hvis den ikke er renset (se forrige side). 4. Skyll fisken inni og utenpå i kaldt vann. 5. Gni 2 kryddermål salt inn i buken på fiskene. Legg i klippet dill. 6. Legg fiskene i den ildfaste formen. 7. Dekk formen med aluminiumsfolie. Den matte siden skal ut. 8. Bak fisken i ovnen i cirka 15–20 minutter.

Serveringstips! Dekk et pent bord i hvitt og grønt. Brett servietter som vifter eller i andre former.

Elevhefte 5-7_materie.indd 77

22.09.11 10.10


78

Fisk og skalldyr

Annes middelhavslaks med kløftede poteter 4 porsjoner Ingredienser 1 pk. ruccolasalat 4 laksefileter 2 krm fingersalt ½ ts sitronpepper 2 ss pinjekjerner 2 ss revet parmesan 1,5 dL matfløte Tilbehør kløftede poteter, side 39

200 °C overog undervarme

Slik gjør du 1. Legg salaten i et dørslag. Skyll salaten godt i rennende kaldt vann. La vannet renne av. 2. Legg salaten i en ildfast form. 3. Legg laksefiletene oppå salaten. 4. Strø salt, pepper og pinjekjerner over

Elevhefte 5-7_materie.indd 78

fisken. 5. Dryss parmesan på toppen. 6. Hell matfløten over salaten i bunnen av formen. Det skal ikke være fløte over fisken. 7. Stek fiskeretten i cirka 15–20 minutter midt i ovnen.

Serveringstips! Pynt bordet med inspirasjon fra Middelhavet.

22.09.11 10.10


Fisk og skalldyr

79

Torsk

Mager fisk Torsk og sei er både magre fisker og saltvannsfisker. Torsken smaker best når den er trukket eller bakt i ovnen. Seien smaker godt i fiskekarbonader og stekt i panne. Begge fiskene har ganske mild smak og passer godt sammen med forskjellige krydder, sauser og grønnsaker. Torsk smaker for eksempel like godt med salt og smør, som med middelhavskrydder eller indiske krydderblandinger.

Sei

Fiskeburgere 4 porsjoner Ingredienser 500 g fiskefilet av torsk eller sei 1 ts salt 2 ts potetmel ½ ts hvitt pepper 1 dL melk 1 ss solsikkeolje eller rapsolje Tilbehør 1 paprika 1 rødløk ½ agurk hamburgerbrød, side 44 havets dressing, side 66

Elevhefte 5-7_materie.indd 79

100 °C overog undervarme

Slik gjør du 1. Ha fisk, salt, potetmel, hvitt pepper og melk i en food processor. 2. Mal dem til en grov farse. 3. Form fire, flate (cirka 2 cm tykke) fiskeburgere. 4. Varm en stekepanne på middels varme. 5. Ha olje i stekepannen når den er varm. 6. Stek fiskeburgerne i 3–4 minutter på hver side. Snu dem bare én gang (når den andre siden skal stekes). 7. Legg fiskeburgerne i en ildfast form. Hold dem varme i stekeovnen. 8. Del paprika, rødløk og agurk i tynne skiver. Legg dem på et lite serveringsfat.

22.09.11 10.10


80

Fisk og skalldyr

Torsk i vikingskip 4 porsjoner Ingredienser

9. Skjær sitronen i cirka 3 mm tykke skiver. 10. Skjær ett snitt i sitronskivene (fra skallet og mot midten av skiven).

1 ss matolje 2 krm salt 1 ts sitronpepper 2 ts tørket timian 1–2 båter hvitløk 400 g torskefilet Pynt 1 sitron timian (urt) Tilbehør kokte poteter, side 38 kokt brokkoli, side 33

200 °C overog undervarme

Utstyr aluminiumsfolie 44 cm (bred type) Slik gjør du 1. Lag et vikingskip av aluminiumsfolie (se bruksanvisningen til høyre). 2. Smør bunnen av båten med matolje. 3. Ha salt, sitronpepper og timian i en liten arbeidsbolle. 4. Rens og finhakk hvitløk. 5. Ha hvitløken i bollen. Bland alt sammen. 6. Del torskefileten i passe serveringsstykker. 7. Gni krydderblandingen utenpå fiskestykkene. Legg dem i vikingskipet. 8. Stek fisken i cirka 15–20 minutter midt i ovnen.

Elevhefte 5-7_materie.indd 80

Vikingskip 1. Mål opp en lengde på 50 cm med aluminiumsfolie. 2. Legg den blanke siden opp. 3. Du skal nå lage kantene på skipet. Det gjør du ved å brette langsidene inn mot midten to ganger. Hver brett skal være cirka 4 cm høy. 4. Bøy foliekantene opp, slik at de blir veggene i skipet. Du har nå en blank flate i midten av folien som er cirka 10 cm bred. Den er bunnen av skipet. 5. Innsiden av skipet bør være cirka 20 cm langt, slik at du har plass til fiskefiletene i bunnen av skipet. Når du har målt opp bunnen, vil du ha igjen en lengde på cirka 15 cm folie i hver ende av skipet. 6. Klem folien sammen i ytterkantene av skipet, og form den sammenbrettede folien til dragehals og hode.

Serveringstips! Når fisken er ferdig stekt, henger du sitronskivene som skjold på kanten av vikingskipet. Kanskje du klarer å pynte bordet slik de gjorde i vikingtiden?

22.09.11 10.10


Fisk og skalldyr

81

Blåskjell Skal du plukke skjell for å spise, er det viktig at du sjekker om det er trygt å spise skjellene du har plukket. Mattilsynet overvåker algegifter i blåskjell, og gir kostholdsråd hver uke. Hos mattilsynet kan du sjekke om det er trygt å

spise skjell fra ditt distrikt. Blåskjell kan kokes ute i naturen eller lages hjemme på kjøkkenet. Det skal alltid være voksne til stede, fordi det er lett å brenne seg på varm damp eller kokende vann. Det kan også være brannfarlig med bål eller bruk av gassbrenner utendørs.

Nykokte blåskjell 2 porsjoner Ingredienser 1 hvitløk 1 liten løk timian (urt) 1 kg (1 nett) blåskjell 1 liten flaske eplemost Tilbehør loff, side 43 lettmajones sitron Slik gjør du 1. Grovhakk hvitløk og løk. Legg løken i en skål. 2. Klipp av 8–10 stilker med timian. Skyll dem i kaldt vann. 3. Legg timianen sammen med løken. 4. Ta blåskjellene ut av nettet. Legg dem i en stor arbeidsbolle eller kum med kaldt vann. 5. Kast blåskjell som er åpne, eller som har gått i stykker. 6. Riv av «skjegg», og vask skjellene i kaldt vann.

Elevhefte 5-7_materie.indd 81

7. Ha eplemost, løk, hvitløk og timian i en stor kasserolle. 8. Sett kasserollen på en kokeplate. Skru varmen på fullt. 9. Legg på et lokk som passer til kasserollen. 10. Når eplemosten koker, har du skjellene i kasserollen og legger på lokket. 11. Etter en stund kommer det «skum» på toppen av kasserollen. Da skal du riste i kasserollen, så skummet synker ned igjen. 12. Skjellene er ferdige etter 4–5 minutter eller når alle skjellene har åpnet seg.

Serveringstips! Blåskjellene kan spises uten tilbehør, men er også gode på loff med sitron og majones. Skjellene må spises når de er nykokte.

22.09.11 10.10


82

Egg Læringsmål Når du har arbeidet med oppgavene, skal du kunne: • koke egg • steke speilegg • lage eggedosis

Kokte egg Egg har flytende eggehvite og eggeplomme når det er rått. Når egg kokes, stivner proteinene i egget, og plommen og hviten blir gradvis stivere. Bløtkokte egg har kort koketid. Plommen og mesteparten av hviten er derfor flytende når egget er ferdig kokt. Smilende egg ligger lenger i kokende vann og har stiv eggehvite. Noe av plommen er fortsatt flytende. Hardkokte egg kokes i mange minutter og har derfor både stiv hvite og plomme.

Koketider for egg Bløtkokt egg: 3–4 minutter Smilende egg: 6–7 minutter Hardkokt egg: 10–12 minutter

Kokt egg 1 porsjon Ingredienser 1 egg Slik gjør du 1. Stikk et hull på den butte enden av egget med en knappenål eller en eggstikker. 2. Ha vann i en liten kasserolle. Du kan måle hvor mye vann du trenger, ved å legge egget i kasserollen og helle på vann til det dekker egget. Husk å ta ut egget før du setter kasserollen på platen.

Elevhefte 5-7_materie.indd 82

3. Sett kasserollen på en kokeplate. Legg på et lokk, og skru platen på fullt. 4. Kok opp vannet. Vannet koker når det bobler på toppen. 5. Legg egget forsiktig ned i kasserollen med en spiseskje. 6. Skru ned platen til ¹⁄³ styrke. Kok egget til det blir bløtkokt eller hardkokt (se tabell).

22.09.11 10.10


Elevhefte 5-7_materie.indd 83

22.09.11 10.10


84

Egg

Stekte egg Stekte egg kan ha forskjellig utseende. Alle varianter har stiv egghvite, men plommen kan være forskjellig. Vanlige speilegg har rå plomme som flyter utover når du spiser speilegget. Noen liker egget stekt på begge sider. Da stivner også eggeplommen og blir liggende enten midt i eller fordelt utover speilegget.

Speilegg 1 porsjon Ingredienser 1 egg litt margarin Tilbehør bacon brødskiver Slik gjør du 1. Sett en stekepanne på en kokeplate. Skru varmen på ²⁄³ styrke. 2. Ha i margarinen når pannen er varm. La det smelte og skumme litt før du begynner å steke. 3. Hvis du skal ha bacon på brødet, steker du baconet først. Ferdig stekt bacon legges i en skål. 4. Knekk egget i en kopp, og fjern eventuelle skallrester. 5. Hell egget forsiktig i stekepannen.

Elevhefte 5-7_materie.indd 84

Serveringstips! Skjær brødskiver, og legg en brødskive på hver tallerken. Legg på sprøstekt bacon og speilegg. 6. Når hviten er stiv, er speilegget ferdig. Bruk en bred stekespade for å ta egget ut av pannen. 7. Hvis du vil ha egget stekt på begge sider, snur du egget og steker cirka 1 minutt på den andre siden.

22.09.11 10.10


Egg

85

Egg til dessert Egg kan brukes til å lage gode desserter. Egg kan være ingrediens i kakebunner eller blandes med sukker og stivpiskes til eggedosis.

Eggedosis er luftig og fyldig, fordi vi pisker luft inn i eggeblandingen. Eggedosis passer godt som tilbehør til frukt og bær.

Appelsinsalat med eggedosis 4 porsjoner Ingredienser (eggedosis) 2 egg 2 ss sukker Ingredienser (salat) 4 appelsiner litt malt kanel Pynt sitronmelisse (urt) Slik gjør du 1. Ha egg og sukker i en arbeidsbolle. 2. Pisk eggedosis med en miksmaster. Den er ferdig pisket når du kan skrive OLE i eggedosisen. La eggedosisen være i bollen. 3. Skrell appelsinene. Skjær dem i tynne skiver. 4. Legg appelsinskivene pent utover fire dessertskåler. 5. Strø malt kanel over appelsinskivene. 6. Legg en klatt eggedosis i hver dessertskål.

Serveringstips! Pynt med friske skudd av sitronmelisse.

Elevhefte 5-7_materie.indd 85

22.09.11 10.10


Elevhefte 5-7_materie.indd 86

22.09.11 10.10


87

Sommer

Oppskrifter Sukker ......................................... Hjemmelagd vaniljeis .............................. Sukkerbrød ............................................ Boller .................................................... Skolebrød ..............................................

Vann ............................................... Isbiter ................................................... Isvann med sitrusfrukter .......................... Isvann med agurk ................................... Isvann med jordbær og appelsin .............. Isvann med friske urter ...........................

Elevhefte 5-7_materie.indd 87

88 89 90 91 92

Urter og blomster.............

96 Pastasaus .............................................. 97 Sommersalat .......................................... 99

93 93 94 94 94 94

22.09.11 10.10


88

Sukker Læringsmål Når du har arbeidet med oppgavene, skal du kunne: • tykne egg i en kasserolle • blande mel luftig inn i eggedosis • lage melisglasur • pynte kaker

Fløteis Fløteis er er lagd av sukker, egg og kremfløte. Den kan være smaksatt med bær, frukt, sjokolade eller krydder. Å lage fløteis kan være litt vanskelig, men følger du oppskriften nøye, går det som regel fint.

Elevhefte 5-7_materie.indd 88

22.09.11 10.10


Sukker

89

Hjemmelagd vaniljeis 4 porsjoner Ingredienser 4 1 1 4 1

Vaniljestang

eggeplommer dL sukker dL vann dL kremfløte ss vaniljesukker eller 1–2 vaniljestenger

Slik gjør du 1. Skill eggeplommene fra hvitene. Legg plommene i en tykkbunnet kasserolle. 2. Ha i sukker og vann. 3. Sett kasserollen på en kokeplate. Skru platen på halv styrke. 4. Visp blandingen kraftig under oppvarming. Blandingen må ikke koke. Da kan egget skille seg. 5. Når blandingen tykner, tar du kasserollen av platen. 6. Ha litt kaldt vann (cirka 3 cm fra bunnen) i en oppvaskkum. Sett kasserollen til avkjøling i det kalde vannet. 7. Splitt vaniljestengene på langs, og skrap ut frøene. Legg frøene i kasserollen. Hvis du skal bruke vaniljesukker, har du det i kasserollen istedenfor frøene. 8. Ha kremfløten i en arbeidsbolle. Pisk fløten til krem med en miksmaster. 9. Hell innholdet i kasserollen over i arbeidsbollen med krem. Rør forsiktig med en visp til alt er blandet. 10. Smak på ismassen om det smaker nok vanilje.

Elevhefte 5-7_materie.indd 89

11. Ha ismassen i en plastboks, og sett den i fryseren. 12. Rør i isen hver ½ time til den stivner. 13. Isen er klar til å spises om cirka 4 timer.

Serveringstips! Server isen med dessertsaus, friske bær, kjeks eller kakepynt.

22.09.11 10.10


90

Sukker

Kakebunn Kakebunner brukes ofte til kremkaker. Kakebunner er lagd av eggedosis, mel og bakepulver, og kalles også for sukkerbrød. Eggedosisen gjør kakebunnen luftig og god. Det er viktig å røre melet forsiktig inn i eggedosisen før steking, slik at luftlommene ikke forsvinner under røringen.

Serveringstips! Sukkerbrødet kan deles i to og fylles med rørt jordbær og krem. Den øverste delen legges på toppen, og hele kaken dekkes med krem. Til slutt kan du pynte med hele eller delte jordbær og små jordbærblader.

Sukkerbrød 1 stk. Ingredienser 4 egg 150 g sukker 150 g hvetemel 1 ts bakepulver Fyll rørte bær, side 17 stivpisket krem, side 67 Pynt 1 kurv jordbær

175 °C overog undervarme

Slik gjør du 1. Smør en springform med et tynt lag smør eller margarin. Ha i litt mel. Vend deretter formen rundt, slik at hele formen har et tynt mellag over smøret. 2. Ha egg og sukker i en arbeidsbolle. 3. Pisk eggene og sukkeret til eggedosis med en miksmaster. Eggedosisen er ferdig når du kan skrive OLE med vispene.

Elevhefte 5-7_materie.indd 90

4. Mål opp mel i en liten arbeidsbolle. Ha bakepulveret i melet. 5. Ha mel og bakepulver i bollen med eggedosis. 6. Rør melblandingen forsiktig inn i eggedosisen med en sleiv. Løft sleiven forsiktig rundt i eggedosisen. Ikke rør kraftig rundt – da forsvinner mye av luften i eggedosisen. 7. Hell røren over i kakeformen. Bruk en slikkepott til å jevne utover røren, slik at det blir like mye overalt. 8. Stek kakebunnen i cirka 25 minutter midt i ovnen. Sjekk om den er ferdig ved å stikke en kakepinne ned i midten av kaken. Hvis det henger igjen røre på pinnen må den steke litt til. 9. Skjær langs kakeformen og fjern den fra kaken. 10. Legg kaken på en rist til avkjøling.

22.09.11 10.10


Sukker

91

Søt gjærbakst Søt gjærbakst er gjærbakst som har større mengder tilsatt sukker, og som kun består av fint mel. Bolledeig er en grunndeig for mange typer søt gjærbakst. Du kan bruke bolleoppskriften når du skal lage kanelboller, rosinboller, sjokoladeboller, kringler og skolebrød.

Boller 20 stk.

Ingredienser 1 pakke gjær 50 g margarin 5 dL melk 1 dL sukker 2 ts kardemomme 12–13 dl hvetemel Slik 1. 2. 3. 4. 5. 6.

225 °C overog undervarme

gjør du Ha gjær i en arbeidsbolle. Smelt margarin i en kasserolle. Ha melken i kasserollen. Varm opp til cirka 37 °C Ha væsken i bakebollen. Tilsett sukker, kardemomme og halvparten av melet. 7. Rør godt. 8. Tilsett litt og litt mel (omtrent en liten øse om gangen) til deigen er passe. Deigen er passe når den slipper bakebollen.

Elevhefte 5-7_materie.indd 91

9. Sett deigen i en kum med varmt vann. La deigen heve i 15 minutter. 10. Del deigen i 20 like store deler. 11. Trill ut boller og sett dem på et stekebrett med bakepapir. 12. Etterhev bollene i 40 minutter. 13. Stek bollene midt i ovnen ved 225 °C i 8–10 minutter. 14. Avkjøl på rist.

22.09.11 10.10


92

Sukker

Skolebrød 20 stk. Ingredienser 1 porsjon bolledeig Fyll 1 pk. vaniljekrem Pynt 300 g melis vann 50 g kokosstrø 225 °C overog undervarme Slik gjør du 1. Følg oppskriften på boller fra punkt 1–12 på forrige side. 2. Lag en fordypning øverst i bollene. Det letteste er å bruke tomlene til å dra deigen litt til side. 3. Legg vaniljekrem i fordypningene. 4. Stek bollene cirka 8–10 minutter midt i ovnen. 5. Avkjøl skolebollene på en rist. 6. Ha melis i en liten arbeidsbolle, og tilsett 0,5 dL vann. Bland sammen med en miksmaster eller gaffel. Ha i litt og litt vann til melisglasuren er passe tykk. Den skal ikke være rennende. 7. Legg kokosmasse i en dyp tallerken. 8. Ta melisglasur på en teskje. Smør på en ring melis rundt eggekremen midt i skolebollen. 9. Dypp skolebollen i kokosmasse.

Elevhefte 5-7_materie.indd 92

22.09.11 10.10


93

Vann Læringsmål Når du har arbeidet med oppgavene, skal du kunne: • fryse isbiter • lage friske tørstedrikker

Tørstedrikk Vann er den beste tørstedrikken, både for helsen og for å slukke tørsten. Noen syns vann smaker litt kjedelig. Da kan man prøve å tilsette isbiter og frukt, grønnsaker eller urter.

Isbiter Ingredienser vann Slik gjør du 1. Fyll kaldt vann i isterningposer eller isterningformer. 2. Legg posene eller formene flatt i en fryser. 3. Isbitene må ligge i fryseren i cirka 4 timer før de kan brukes.

Elevhefte 5-7_materie.indd 93

22.09.11 10.10


94

Vann

Isvann med sitrusfrukter

Isvann med jordbær og appelsin

4 porsjoner

4 porsjoner

Ingredienser

Ingredienser

½ limefrukt ½ sitron 1,5 L kaldt vann 8–12 isbiter

½ appelsin cirka 10 jordbær 1,5 L kaldt vann 8–12 isbiter

Slik gjør du 1. Skyll limefrukten og sitronen godt i kaldt vann. Tørk skallet med et papirhåndkle. 2. Skjær fruktene i tynne skiver (cirka 2 mm tykke). 3. Ha skivene i en stor mugge. 4. Ha i vannet, og sett muggen kaldt. 5. Tilsett isbiter like før servering.

Slik gjør du 1. Skyll appelsinen godt i kaldt vann. Tørk skallet med et papirhåndkle. 2. Skjær fruktene i tynne skiver (cirka 2 mm tykke). 3. Ha skivene i en stor mugge. 4. Skyll jordbærene i kaldt vann. Del dem i 2–4 biter. 5. Ha jordbærene i muggen. 6. Fyll muggen med vann, og tilsett isbiter. 7. Bør serveres med en gang.

Isvann med agurk 4 porsjoner Ingredienser ½ agurk 1,5 L kaldt vann 8–12 isbiter Slik gjør du 1. Skyll agurken godt i kaldt vann. Tørk skallet med et papirhåndkle. 2. Bruk en ostehøvel og skjær lange, smale strimler av agurken. 3. Ha vann i en stor mugge. 4. Tilsett agurkstrimlene, og sett muggen kaldt. 5. Tilsett isbiter like før servering.

Elevhefte 5-7_materie.indd 94

Isvann med friske urter 4 porsjoner Ingredienser 1,5 L kaldt vann sitronmelisse (urt) 8–12 isbiter Slik gjør du 1. Ha vann i en stor mugge. 2. Knip bladene av en sitronmelisse. Skyll dem i kaldt vann. 3. Ha sitronmelisse og isbiter i muggen.

22.09.11 10.10


95

r

Elevhefte 5-7_materie.indd 95

22.09.11 10.10


96

Urter og blomster Læringsmål Når du har arbeidet med oppgavene, skal du kunne: • lage varm saus med urter • pynte med urter og spiselige blomster

Urter Middelhavslandene er kjent for urter som oregano, timian, basilikum og rosmarin. De brukes for å gi smak til typiske greske, italienske og spanske retter som moussaka, pasta og tapas.

Elevhefte 5-7_materie.indd 96

22.09.11 10.10


Urter og blomster

97

Pastasaus 4 porsjoner Ingredienser 1 løk ½–1 kinesisk hvitløk eller 2–4 fedd vanlig hvitløk 1 ss solsikke- eller rapsolje 1 pakke karbonadedeig 1 boks hermetiske tomater 2 ss ketsjup ½ ts salt 1 ts pepper 1–3 ss franske urter eller provencekrydder Pynt basilikum (urt) Tilbehør spagetti eller annen pasta revet parmesan Slik gjør du 1. Finhakk løk og hvitløk. 2. Sett en middels stor kasserolle på en kokeplate. Sett platen på ²⁄³ styrke. 3. Ha olje i den varme kasserollen. Stek kjøttdeigen til alt kjøttet er brunet.

Elevhefte 5-7_materie.indd 97

4. Tilsett løk, hvitløk, hermetiske tomater og ketsjup. 5. Ha i salt, pepper og franske urter. 6. Legg lokk på kasserollen. Skru varmen ned til ¹⁄³ styrke. 7. La sausen småkoke til spagettien er ferdig kokt. Pasta Slik gjør du Følg framgangsmåten som står på pakken.

Serveringstips! Server sausen til kokt pasta. Strø revet parmesan over. På toppen kan du legge friske skudd av basilikum.

22.09.11 10.10


98

Urter og blomster

Spiselige blomster Å dekke pene bord med blomster til pynt er de fleste av oss vant med. Men spiselige blomster kan også brukes til å pynte salater eller kaker. De vanligste matblomstene er roser, fioler, ringblomster, blomkarse, gressløkblomster og agurkurt.

Fiol

Rose

Blomkarse Ringblomst

Gressløkblomst

Elevhefte 5-7_materie.indd 98

Agurkurt

22.09.11 10.10


Urter og blomster

99

Sommersalat 4 porsjoner Ingredienser ¼ isbergsalat ½ pakke ruccolasalat 1 gul paprika 6 cherrytomater ¹⁄³ agurk 1 vårløk 4–5 sukkererter 100 g spekeskinke hvitløkskrutonger fetaost i urtelake 4–8 blomster (spiselige!) Tilbehør grove rundstykker, side 44 eller focaccia, side 47 Slik gjør du 1. Skyll salatene godt i kaldt vann. 2. Skjær isbergsalaten i strimler. Legg dem i en arbeidsbolle. 3. Ha ruccolasalat i bollen. 4. Skyll paprikaen og fjern kjernehuset. 5. Skjær paprikaen i staver og deretter i små biter. 6. Skyll tomater og agurk. 7. Del tomatene i 2–4 deler. Legg dem i bollen.

Elevhefte 5-7_materie.indd 99

8. Del agurkene først i staver og deretter i biter. Legg dem i bollen. 9. Snitt vårløken på langs, og skyll godt inni og utenpå. 10. Skjær vårløken i skiver. Legg dem i bollen. 11. Skyll sukkerertene godt i kaldt vann. Del dem i små biter (cirka 2 cm lange). 12. Løft salaten sammen med salatbestikk. Legg salaten på et serveringsfat. 13. Skjær spekeskinken i korte strimler. Strø dem over salaten. 14. Pynt salaten med friske, spiselige blomster. Fjern stilkene før du legger på blomstene. Da ser det penest ut. 15. Legg fetaost og hvitløkskrutonger i egne glasskåler.

Serveringstips! Pynt bordet med sommer som tema. Fetaost og krutonger serveres ved siden av salaten.

22.09.11 10.10


100

Nyttig å vite

Ordforklaringer A Avløpssil En gjennomhullet propp som hindrer matrester å komme ned i rørene under vasken.

Frysetøy En type syltetøy som ikke er kokt. Bær og sukker er bare rørt sammen med gaffel eller miksmaster.

B

G

Bakepapir Et papir som legges mellom baksten og stekebrettet for å hindre at baksten fester seg til brettet under steking.

Gjennomstekt Kjøttstykket er stekt både utenpå og inni. Ingen deler av kjøttet er lenger rått. Kjennetegn på gjennomstekt kjøtt: Kjøttet har en brunaktig farge også innerst i kjøttstykket, og kjøttsaften har en klar farge.

Buketter Grønnsaker som er delt i biter som ser ut som buketter. For eksempel små deler av toppen på brokkoli eller blomkål.

D

Glasur Sukkerlag på kaker. For eksempel melisglasur på skolebrød.

Dipp En dressing til å dyppe noe i, for eksempel grønnsaker.

Grovhakke Dele noe i små biter.

Dørslag Et kjøkkenredskap med gjennomhullet bunn – en slags sil.

E Emballasje Noe vi oppbevarer mat i. Det kan være poser, bokser eller esker.

F Farse Hakket eller malt kjøtt eller fisk som er blandet med mel, melk, egg og krydder. Fetaost En gresk, hvit og myk ost med mild smak. Frysepulver Et pulver som gjør frysetøy tykkere.

Elevhefte 5-7_materie.indd 100

Grunndeig En deig som kan brukes som utgangspunkt for mange forskjellige bakevarer. For eksempel kan bolledeig brukes til å lage hveteboller, kanelboller, skolebrød og liknende.

H Hams Blad som sitter mellom stilken og bæret på for eksempel multer og jordbær. Hevemidler Produkter som får en deig til å heve. For eksempel bakepulver og gjær. Hurtigmikser En kjøkkenmaskin som brukes til å kutte og blande matvarer. Brukes for eksempel når man lager smoothies.

22.09.11 10.10


Nyttig å vite

101

Hygiene Renslighet. God hygiene på et kjøkken betyr at de som lager maten har rene hender, at arbeidsredskapene er rene og at kjøkkenet er rent.

M

I

Morter Redskap til å knuse hele krydder til malt krydder.

Ingrediensliste En liste over matvarene du trenger for å lage en matrett. Ingredienslisten står som regel først i en oppskrift.

K Kardemommekjerne Hel kardemomme.

Mikroorganisme En liten levende organisme. For eksempel en bakterie eller muggsopp.

N Nellikspiker Hel nellik. Næringsstoffer Viktige stoffer i maten som kroppen har bruk for.

Kasserolle Det samme som en kjele eller gryte. Et redskap vi kan varme mat i.

O

Kjemisk hevemiddel Et stoff som er lagd i fabrikk og som får en deig til å heve, for eksempel bakepulver.

R

Kjernehus Frøhus. Den delen av en frukt der frøene er samlet. Som i et eple.

Råkost Rå grønnsaker og frisk frukt. Ofte revet i strimler med rivjern.

Kjøttsaft Væske som er inni kjøtt. Kalles sjy når kjøttet er stekt.

S

Konsistens Beskriver fasthet eller hardhet på for eksempel mat. Kroppstemperatur Temperaturen som er i kroppen når vi er friske. 37 °C celsius. Krutonger Små tørkede terninger av brød som brukes i salat.

Elevhefte 5-7_materie.indd 101

Oppbevare Betyr å lagre.

Rennebrett Et brett til å sette ren oppvask på.

Sammalt mel Grovt mel. Hele kornet med skall er malt sammen til mel. Skive Matvarer som er delt i tynne, flate stykker. Skålde Skylle i kokende vann for å løsne skall. For eksempel på mandler. Smoothie En kald drikk som lages av frukt og bær. Blandet med isbiter, jus eller yoghurt.

22.09.11 10.10


102

Nyttig å vite

Springform Rund kakeform med bunn som kan løsnes fra kanten av formen. Stav Grønnsaker som er delt i lange, tynne biter. Stekebrett En plate som settes inn i stekeovnen. Maten som skal stekes, plasseres oppå platen. Strimler Grønnsaker eller kjøtt som er delt i tynne staver.

V Vannbad Råvarer (f.eks. sjokolade og delfiafett) som skal smelte uten å bli utsatt for direkte varme, kan smeltes i vannbad. Man koker opp vann i en kasserolle og setter en metallbolle oppi det varme vannet. Råvarene legges oppi metallbollen og smelter, fordi bollen blir varmet opp av det kokende vannet. Vannfast Løser seg ikke opp i vann. Skriften fra en vannfast tusj blir ikke borte når det kommer vann på den.

Sykdomsframkallende Kan føre til sykdom. Sykdomsframkallende bakterier kan gjøre oss syke.

T Terning Grønnsaker som er delt i små firkantede biter, som yatzyterninger. Tine Gjøre frossen mat varmere enn 0 °C. Trekke Nesten det samme som å koke, men vannet koker ikke. Det holder en temperatur på like under 100 °C.

Elevhefte 5-7_materie.indd 102

22.09.11 10.10


Nyttig å vite

103

Redskaper og utstyr Måle 10 dl

Desiliter

9 8 7 6 5 4 3 2 1

Kjøkkenvekt

Målebeger

Måleskjeer

Røre og blande

Arbeidsbolle

Hurtigmikser

Miksmaster

Sleiv

Spiralvisp

Kokkekniv

Rensekniv

Rotskreller

Råkostjern

Kasserolle

Stekepanne

Stekespade

Øse

Pensel

Slikkepott

Kutte og skjære

Brødkniv

Deigskrape

Koke og steke

Grytevotter

Jerngryte

Sile

Dørslag

Elevhefte 5-7_materie.indd 103

Bake

Sikt

Kjevle

22.09.11 10.10


COPYRIGHT – MAT OG HELSE, ELEVHEFTE 5–7 Fotografier: Getty Images: Marc Debnam s. 6, Jupiterimages s. 8ø/n, BananaStock s. 9ø, Darrin Klimek s. 9n, BananaStock s. 10, Jupiterimages s. 11, iStockphoto s. 14, Jupiterimages s. 16h, Stockbyte s. 25ø, iStockphoto s. 30, 34, 38ø, Thinkstock images s. 41ø, George Doyle s. 42ø, iStockphoto s. 59, 60, Digital Vision s. 70ø, iStockphoto s. 73, 74ø, 93ø/nh, PhotoObjects.net s. 103 godfisk.no: s. 79n Opplysningskontoret for brød og korn: s. 57, Chris Erlbeck s. 92 Opplysningskontoret for egg og kjøtt: s. 56, MatPrat/OEK s. 74n Scanpix: Jacek Chabraszewski s. 5, Andriy Dykun s. 7ø, JJAVA s. 7n, ggw s. 8m, soupstock s. 12, lu-photo s. 16v, Bratwustle s. 17ø, waltart s. 17n, jjpixs s. 18, Mara Zemgaliete s. 19ø, pink candy s. 19n, Pasta s. 20ø, pink candy s. 20n, kmit s. 21, Julija Sapic s. 22, robynmac s. 23ø, Yuriy Shevtsov s. 23n, Filipebvarela s. 24, Johnny Lye s. 25n, Stuart Pilton s. 26, Monkey Business s. 27, kfleen s. 28ø, felinda s. 28n, robynmac s. 29ø, Stocksnapper s. 29m, dyoma s. 29n, Elenathewise s. 31ø, Kate Bialasiewicz s. 31n, Monkey Business s. 32, Olga Lyubkin s. 33ø, fkruger s. 33n, Rafa Irusta s. 36, Joe Gough s. 37, Carmen Steiner s. 38n, Elenathewise s. 39, jet s. 40, Lucky Dragon s. 41n, robynmac s. 42n, stevem s. 43ø, contrastwerkstatt s. 43n, Jovan Nikolic s. 44, gitusik s. 45ø, Chris Leachman s. 45m, Monkey Business s. 45n, 47ø, zimmytws s. 47n, felix s. 48, attltibi s. 49ø, Ivonne Wierink s. 49n, Stefan Körber s. 50ø, Shtuki Crew s. 50n, sarsmis s. 51ø, Tinka s. 51n, sarsmis s. 52, Barbro Bergfeldt s. 53, Olga Lyubkin s. 54, feferoni s. 55, Lucky Dragon s. 58ø, Liv Friis-larsen s. 58n, Elenathewise s. 63ø, Brett Mulcahy s. 63n, Cogipix s. 64, Franny-Anne s. 65ø, IngridHS s. 65n, JJAVA s. 67ø, Viktor s. 67n, Lilyana Vynogradova 68, Franck Boston s. 69ø, Tyler Olson s. 69m, Kitch Bain s. 69n, Pixelbliss s. 70n, Monkey Business s. 71, JJAVA s. 72, Monika Wisniewska s. 75, matka_Wariatka s. 77ø, Irochka s. 77n, Norman Chan s. 78ø, Olga Nayashkova s. 78n, HelleM s. 79ø, maxexphoto s. 81, Y. Bagros s. 82, Elenathewise s. 83, Swetlana Wall s. 84ø, Brian Weed s. 84n, kmit s. 85ø, Barbro Bergfeldt s. 85, Halvard Alvik s. 86, Olga Lyubkin s. 88, Barbro Bergfeldt s. 89ø, miskolin s. 89n, Elenathewise s. 90, Susanne Karlsson s. 91ø, Tyler Olson s. 91n, karandaev s. 93nv, sax s. 95, Springfield Gallery s. 96, Elenathewise s. 97, Diana Leadbetter s. 98øv, emer s. 98mv, tadamee s. 98nv, Ekaterina Semenova s. 98øh, hazel proudlove s. 98mh, A. Matthews s. 98nh, ZTS s. 103, Robert Lehmann s. 103, Ilia Shcherbakov s. 103, BSANI s. 103, Leonid Karelin s. 103, Petr Malyshev s. 103, Springfield Gallery s. 103, StudioAraminta s. 103, Elenathewise s. 103, Brooke Fuller s. 103, photka s. 103 Marit Svenningsen/melk.no: s. 62

© CAPPELEN DAMM AS, 2011 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Boka er lagd med støtte fra utdanningsdirektoratet. Mat og helse 5–7 følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget mat og helse, og er lagd til bruk på grunnskolens barnetrinn. Illustratør: Jørgen van Santen Omslagsdesign: Making Waves og Grandt Grafisk Omslagsfoto/illustrasjon: Making Waves Grafisk formgiving: Grandt Grafisk, Cecilie Cappelen Grandt Bilderedaktør: Line Hordvin Forlagsredaktør: Line Hordvin Trykking/innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2011 Utgave 1 Opplag 1 ISBN 978-82-02-32071-3 www.cdu.no http://matoghelse.cappelendamm.no

Elevhefte 5-7_materie.indd 104

22.09.11 10.10


Mat og helse 5-7 Elevhefte