Page 1

C a p p e l e n s

nr01-2002

t i d s s k r i f t

f o r

e n g e l s k l ĂŚ r e r e

Illustrasjon: Inger Dale


Leder

innhold 03

Meir fagleg substans til VKI av Kjell Gulbrandsen, Læringssenteret

Kjære leser, Opplever du innimellom at stoltheten over å være norsk liksom helt uventet tar overhånd? Du vet, den der følelsen av: “vi ere en nasjon vi med, vi små en alen lange”? Eller en alen brede, for den saks skyld. Hva er det som får fram i oss denne uforklarlige fellesskapstanken , dette dypfølte samholdet mot omverdenen? Det store VI! Hvorfor lar jeg meg rive med av slike følelser, jeg som verken er nasjonalistisk, patriotisk eller særlig sentimental, i hvert fall ikke i egne øyne? Det er så jeg får lyst til å si som sørlendingen da han ble konfrontert med at Jesus gjorde vann til vin: “jauda, mi veid de’, men mi lige de’ ikkje”. Jeg må bare innrømme at den følelsen har overmannet meg mer enn en gang. Som for eksempel når jeg som innflytter til Nord-Norge møtte turister som var nærmest svimeslått av det vakre landskapet og de åpne og gjestfrie nordlendingene. At jeg var en rimelig reservert østlending, hindret ikke meg i å svulme av stolthet ved feiltakelsen av å bli tatt med i ovasjonene. Tvert i mot, jeg var definitivt en del av det de beundret, det var mitt landskap og jeg følte meg nesten som en viss Ludvig: Nord-Norge – det er meg!

01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

07

12

Eller som i 1985 da Hanne og Bettan vant (ja, for hun er definitivt norsk, i hvert fall når hun er med på å vinne) Grand Prix. Du vet, det der lørdagsprogrammet som kommer årvisst en eller annen gang på våren. Og vi svarer litt beskjemmet når noen spør, at nå ja, vi går litt til og fra og titter på sirkuset. Mil etter mil med et lønnlig håp om at i hvert fall broderfolket skal gi oss 12 poeng. Noe de selvsagt ikke gjør. Og så skjer det helt utenkelige: “Let it swing and let it rock’n roll” og jo da, vi mister helt kontroll og vi “ere en nasjon” som har vunnet Grand Prix!

En ny læreplan krever nye bøker. I dette nummeret presenterer vi de to nye bøkene våre for VKI-kurset: Departures (for 3-timers kurset) og Interaction (for 2-timers kurset). I tillegg kommer Cappelen også med en ny bok til engelsk grunnkurs for salg og service, At Your Service. Og skal du ikke ha noen av disse kursene til neste år, så vil kanskje de to nye tilrettelagte dramaene våre interessere deg: The Glass Menagerie og Pygmalion. Så ønsker jeg alle våre lesere fra nord til sør en hyggelig stund med [ mægəzi:n] og en riktig god vår – selv om våren i  vårt langstrakte land neppe gir oss den store fellesskapsfølelsen...

Nye læremidler for VKI: Hva, hvordan og hvorfor?

16

I dette nummeret av [mæge’zi:n] kan du lese John Anthonys underholdende artikkel om den gangen Canada ble en nasjon. Forøvrig regner vi med at mange engelsklærere er opptatt av hvordan engelsk VKI kommer til å arte seg fra høsten av. Den nye læreplanen er på en del områder forholdsvis åpen for tolkning, særlig gjelder dette 2 engelsk 2. Vi har intervjuet Kjell Gulbrandsen i Læringssenteret for å få noen presiseringer av enkelte formuleringer og for å høre om hva som har vært intensjonen bak en slik utforming av læreplanen.

The Day Canada Became a Nation av John Anthony

19 [ mægəzi:n] 

CAPPELEN UNDERVISNING

Focus on the Author: Tennessee Williams

Read It! av Kari Aasberg

Ansvarlig redaktør: Kirsten Aadahl

videregående skole, Postboks 350 Sentrum, 0101 Oslo

Redaksjon: Birger Nicolaysen

Telefon: 22 36 51 77/5195 E-post: kirsten.aadahl@cappelen.no Produksjon: Prepress


Kjell Gulbrandsen, Læringssenteret:

Meir fagleg substans til VKI preferansar på dette området. Elevane lyt lære å bruke dei kjeldene og dei arbeidsmetodane som gir best resultat på bakgrunn av kva

Kjell Gulbrandsen er rådgiver i Lærings-

dei skal finne ut.

senteret. Inntil årsskiftet omfattet arbeidsområdet hans alle de språkene i den videregående

Hvilke følger vil det du har sagt til nå,

opplæringen som det blir gitt opplæring i (i

få for sentralt gitt skriftlig eksamen i

ett år arbeidet han også med engelsk i

"2 Engelsk 1+2", altså hele femtimers-

grunnskolen), mens han nå konsentrerer seg

faget i VKI?

om de B- og C-språkene som det blir gitt

Den følgja som det skal ha også for lokalt gitt

opplæring i. Ansvarlig fagkonsulent for engelsk i grunnskolen og den

munnleg eksamen i både tre- og femti-

videregående opplæringen er nå Anne-Karin Korsvold, og på denne måten sikrer

marsfaget: At elevane skal prøvast i kor stor

Læringssenteret seg at det blir mest mulig sammenheng i arbeidet med

grad dei har nådd måla i læreplanen. Likevel

engelsk i hele opplæringsløpet. Siden Gulbrandsen i fjor ledet arbeidet med

er ikkje dette uproblematisk, utan at vi

revisjon av læreplanen for engelsk studieretningsfag, er det imidlertid ham vi

dermed trur at faste lister over kva som

har snakket med om læreplanen.

måtte vere sentrale utviklingstrekk er noka god løysing. Eg hadde for ti år sidan ein elev

Vi begynner med tretimersfaget, eller

skal hjelpe elevane til å finne slike trekk og

som var flink på veldig mange måtar, og eg

"2 Engelsk 1", som det heter i den nye

til å reagere viss nokre av framlegga er noko

vart overraska over at det ikkje gjekk så bra

planen: Noe av det første som slår en, er

på sida av dei allment aksepterte.

ved ein av dei skriftlege eksamenane i norsk.

at sakprosadelen virker styrket sammen-

Eleven skulle skrive om årsakene til at vi har

liknet med den tidligere planen. Hva er

Mener man altså at det er lett å bli enige

to skriftspråk her i landet. I oppgåvesvaret

for eksempel grunnen til at planen intro-

om hva som bør inkluderes som "sentrale

var ikkje Ivar Aasen nemnd. Lesarar med høgst

duserer "sentrale utviklingstrekk i britisk

utviklingstrekk"?

ulike syn på sentrale utviklingstrekk ved

01

og amerikansk historie" på dette trinnet?

Slikt har med fagsyn, historieoppfatning og

norsk språkhistorie vil vel vere einige i at

02

Her rører du ved noko av den viktigaste årsa-

verdisyn å gjere, og historikarane er ikkje

noko viktig mangla i analysen. Det finst nok ei

03

ka til revisjonen: For mykje fagstoff var

einige om kva trekk som er dei mest grunnleg-

kjerne av slike utviklingstrekk som vi ikkje

04

samla i Engelsk 2, og vi klarte å flytte noko

gjande innanfor dei allment aksepterte trekka.

kjem utanom, og læraren blir den pro-

05

av det ned til det som i dag er 2 Engelsk 1.

Hugs at elevane på dette trinnet òg skal lære

fesjonelle fagpersonen som skal sjå til at ele-

06

Dette er vel mindre eit spørsmål om sjanger

kunnskapar om sentrale omgrep og metodar i

vane kan skilje det sentrale frå det perifere

07

enn om kunnskapsområde: Det er kunnskap

historiefaget!

her. Læringssenteret gir ingen hemmeleg

08

fasit til sensorane, som skal vurdere den

09

om britisk og amerikansk historie som er styrkt, men denne kunnskapen kan elevane

I hvilken grad bør da elevene være med i

faglege kvaliteten i oppgåvesvaret på

10

skaffe seg ved å arbeide med langt fleire

denne utvelgelsesprosessen?

grunnlag av det stoffutvalet eleven har gjort,

11

sjangrar og kunstartar enn sakprosa!

Opplæringa skal byggje på læreplanverket.

ikkje ut frå kva danskane treffande kallar

12

Her står svaret på spørsmålet om rolla til

"pedantens afkrysningsliste". Det er eleven

13

Men hvorfor er dette punktet så vagt

eleven og læraren ganske klart! Læraren kan

sitt ansvar å vise fagkompetansen sin, men

14

formulert?

ikkje reduserast til ein passiv rettleiar, men

gode prestasjonar treng ikkje innehalde alt.

15

Det er denne måten vi utformar læreplanar på

lyt vere ein aktiv, sokratisk fødselshjelpar for

Og hugs at sensorane og elevane har tilgang

16

i dag. Vi ønskjer ingen ferdig definerte

å utvikle den kompetansen som elevane skal

til dei same vurderingskriteria.

17

emnelister.

arbeide seg fram mot.

18 I den nye planen er emnene befolknings-

19

Hvem er det da som for hver klasse

I hvilken grad bør informasjons- og kom-

grupper og regionale forhold, særpreg

20

bestemmer hva som er "sentrale

munikasjonsteknologi (IKT) benyttes for å

og konflikter flyttet fra VKII til VKI. Hva

21

utviklingstrekk"?

gi elevene enda større valgmuligheter her?

er årsaken til dette?

22

Lærarane er profesjonelle fagpersonar som

Læreplanen inneheld ingen forbod eller

Den førre planen inneheldt altfor mange

23 24


faglege emne i VKII. Vi er einige med ein

i tekstene er med på å byggje opp under og

Kan dette åpne for forskjellige

lærar som samanlikna opplæringa med ei hur-

kaste lys over temaet. Svaret på spørsmålet

tolkninger av 2 Engelsk 2?

tigtogreise utan stans på stasjonane for å

lyt da bli at elevane bør lære omgrep frå lit-

Ja, og det er då òg meininga; studieretningane

rekkje fram. Derfor ønskte vi å gi meir fagleg

terær analyse slik at dei kan tolke tekster,

og elevane er forskjellige. Men dette er ikkje

substans til VKI ved m.a. å fordele noko av

ikkje for tilfeldig å registrere og ramse opp

noko nytt: Læreplanen for det felles allmenne

fagstoffet på dei to årsstega.

verkemiddel.

faget Engelsk seier at det arbeidsstoffet som er knytt til mål 5 (samfunns- og kulturkunnskap

01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

Er det slik at læreplanen legger opp til

Den forrige planen inneholdt en egen

i engelskspråklege land) og mål 6 (engelsk

at man skal dekke disse feltene gjennom

modul med fordypningsarbeid som var

knytt til den enkelte studieretninga), skal bal-

litteratur så vel som saksprosa?

knyttet til ni ulike emneområder. Hva er

anserast slik at omfanget i kvart av dei ikkje

Læreplanen seier kva elevane skal lære, og

begrunnelsen for å gå bort fra dette?

utgjer meir enn 60 % eller mindre enn 40 %.

inneheld derfor, naturleg nok, ingen forbod mot

Arbeidet med læreplanar er, som med alt

Rundt halvparten av arbeidsstoffet i grunn-

sjangervariasjon. Elevane og lærarane lyt sjå

mogleg anna, ein prosess, der ein stadig ser

kurset dreier seg altså om kommunikasjon om

kva som er målet, og så velje lærestoff og ar-

fleire sider ved det ein driv med og prøver å

emne som er knytte til den studieretninga som

beidsmetodar ut frå dette. Det same gjeld jo for

komme vidare. Strukturen i den førre planen

elevane har valt. Her er det ingen forskjell mel-

fag som er så uheldige at skjønnlitteratur ikkje

var eit forsøk på å lage eit mål som ville

lom studieretning for allmenne, økonomiske og

spesifikt er nemnd i læreplanane deira. Det

verke like godt for økonomisk og administrativ

administrative fag og dei andre

står ingen stader at skjønnlitteratur skal vera

retning som for allmennfagleg retning. Men då

studieretningane.

avgrensa til fyrste-, andre- og fremmendspråk!

nye fag kom til, så som butikkfag og liknande, som òg skulle ha 75 årstimar med engelsk

Men hvilke konsekvenser kan de ulike

Arbeid med skjønnlitteratur har fått en

som studieretningsfag, var dei ni emneområda

tolkningene få?

større plass i den nye læreplanen. Det

ofte dårleg eigna. No ser vi at opne formu-

Håper at elevane lærer å kommunisere om

har fått et eget mål (mål 2), og er i prin-

leringar vil sikre omsynet til ulike

faglege emne som dei har eit nært forhold til.

sippet fristilt fra de spesifikke emnene i

studieretningar. Dessutan var det uheldig at

den forrige planen: likestilling og

den førre planen sette opp arbeidsformer som

Selvstendig og kritisk bruk av IKT nevnes

likeverd, miljø og økologi, internasjon-

mål, samtidig som dei andre måla handla om

spesielt i forbindelse med elevenes infor-

alt samkvem, etiske spørsmål og sosiale,

kva elevane skulle lære. Dette førte nok til at

masjonsinnsanking. Tenker man seg at

økonomiske og politiske forhold. Hvorfor

sjølvstendig fordjupingsarbeid vart avgrensa

elevene særlig skal bruke dette i modul 2?

en slik fristilling?

til denne modulen. Slik det er no, kan elevane

Ja, der som andre stader der det er naturleg.

Kravet i den førre planen er unødvendig i lys

og lærarane velje dei arbeidsformene som

av den generelle delen av læreplanverket.

høver best for å nå måla. Før het det i toti-

Hvilke muligheter og begrensninger ser

Dessutan skal det vel godt gjerast å finne

marsmodulen at elevane skulle fordjupe seg i

du for bruken av IKT i dette kurset?

skjønnlitteratur som ikkje er knytt til slike

og presentere minst to emneområde frå den

Store moglegheiter og store avgrensingar, her

emne som den førre planen lista opp!

engelskspråklege verda. No kan dei, om dei

som i andre delar av faget. Poenget er om

ønskjer, overalt i planen velje slike arbeids-

elevane er sjølvstendige subjekt i læring-

Hva skal man legge vekt på i arbeidet

former der det er naturleg. Den nye planen har

sprosessen eller ikkje. Filosofen Hans

med skjønnlitteratur?

altså på ingen måte oppheva at elevane skal

Skjervheim var ein stor motstandar av grunn-

At elevane lærer om seg sjølve og om livet og

velje ut emne, finne og bruke informasjon, for-

leggjande sider ved skolereformene, men det

samtidig mykje engelsk. Den store filologen

mulere problemstillingar og presentere funna

han sa om kjenneteiknet på ein god lærar

Gunnar Høst, han med Fransk lesning I-II, sa

sine munnleg og/eller skriftleg.

gjeld like fullt og står på ingen måte i mot-

at det er i affektative situasjonar vi lærer språk.

setnad til læreplanverket: "Det viktigaste er Elevene skal nå, i "2 Engelsk 2", "munnleg

å tenne eleven, slik at han tenkjer: Å fan, her

og skriftleg i eit situasjonstilpassa språk

er noko som er viktig som eg må få greie på."

Hvor mye vekt bør legges på å lære

kunne kommunisere om emne som er

I eit slikt perspektiv har ikkje valet av arbei-

elevene begreper fra litterær analyse?

knytte til studieretninga dei har valt".

ds- og kommunikasjonsformer mest å seie.

Læreplanen seier at elevane skal kunne tolke

Hvorfor er læreplanen såpass vag og

For å halde oss til Skjervheim: Spørsmålet er

skjønnlitterære tekster. Altså er ikkje

kortfattet?

om eleven skal vere tilskodar til eller

analyse noko mål i seg sjølv, men eit middel

Som sagt ønskjer vi opne formuleringar. No

deltakar i sin eigen læringsprosess. IKT kan

for å nå fram til ei tolking. Elevane skal m.a.o.

håper vi at planen kan brukast om det skulle

raskt redusere eleven til ein passiv tilskodar

kunne argumentere for eit tema, m.a. ved å

komme nye fagområde som skal innehalde

som tastar slik ho eller han blir beden om,

vise korleis samspelet mellom ulike faktorar

engelsk.

men IKT kan òg opne for den aktivt lærande


eleven som konstruerer kunnskap i samhan-

med. Elevar i studieretning for allmenne,

rådvelde, skje ved eit medvite utval og ein

dling med andre.

økonomiske og administrative fag kan arbeide

argumentasjon for valet. Sensor kan da lese

med fagstoffet som er nemnt i 2 Engelsk 1,

kompetansen ut frå det som er gjort og ikkje

Cappelen har tidligere stilt spørsmål om

men må gjerne trekkje inn heilt andre ting

ut frå det som manglar. På den andre sida er

den nye planen. I et svarbrev til forlaget i

som er relevante for studieretninga. Det er

vi sjølvsagt fullt klar over at tolkingsfel-

fjor høst sa Læringssenteret at "det elev-

heller ikkje noko i vegen for at delar av

lesskap om læreplanar og vurdering ikkje er

ene her spesielt vil trenge, er opplæring i

opplæringa i andre fag skjer på engelsk; dette

noko som kjem av seg sjølv, og også at sjølv

hvordan man muntlig og skriftlig kommu-

vil jo berre vere heilt i tråd med prinsippa for

all verdas opne oppgåver kan vere til hinder

niserer på engelsk". Kan du utdype dette?

bilingval opplæring, som enkelte skolar no

for å setje måla i læreplanverket ut i livet.

Vi kommuniserer på forskjellige måtar. Vi les

har gode tradisjonar med.

Kanskje stengjer dagens ordning for gode

kva andre skriv, vi lyttar til kva dei seier, vi

lokale tilretteleggingar og meir aktiv læring?

skriv, vi presenterer stoff samanhengande

Hvordan skal eksamen på de forskjellige

Dette er problem som vi kontinuerleg

munnleg og vi pratar med folk. Det finst eit

kursene foregå? Vil man fortsatt ha én

diskuterer, og det er ikkje gjort i ei handvend-

vell av kommunikasjonssituasjonar, vi har

times forberedelsestid, eller tenker man

ing å finne sikre svar på dei. Men at noko vil

forskjellige roller i prosessen, og føremål,

heller i retning av fem timers eksamen

skje med dagens ordningar å prøve sluttkom-

presentasjonsverktøy og bodskap varierer.

etter én dags forberedelse?

petansen på, er heilt sikkert.

Både lokalt gitt og sentralt gitt eksamen skal Hvordan bør denne opplæringen i kom-

vere etter dei same sentrale retningslinjene

For å oppsummere: Hvorfor var det helt

munikasjon foregå?

som tidlegare. Eksamen i 2 Engelsk 1+2, dvs.

nødvendig å endre planene? Hvordan vil

Læreplanen seier ingenting om metodar. Men,

femtimarsfaget som berre finst i studieret-

du samlet sett karakterisere den nye

utan å tone ned verdien av teori, ville det vel

ning for allmenne, økonomiske og administra-

læreplanen for engelsk studieretnings-

ha lite for seg å lese om kommunikasjon i ei

tive fag, er sentralt gitt. Vi vil før skolestart

fag sammenlignet med den forrige? Og

bok eller på ein skjerm i staden for å øve seg i

til hausten gi ut eit eksempel på ei slik

hva er de viktigste endringene som er

kommunisere og lære av prosessen gjennom

oppgåve. Dette arbeidet er, dessverre, enno

foretatt?

kommentarar frå lærarar og medelevar?

ikkje ferdig. I rundskrivet som følgjer oppgåva,

Vi håper at planen er mindre arbeidskrevjande

vil vi orientere om eksamensordninga for

for elevane og lærarane, at han står fram som

I en artikkel om den nye planen, i Språk

dette faget. For tretimarsfaget 2 Engelsk 1,

noko mindre detaljregulerande og at

og språkundervisning nr 4/2001, sier du at

som også berre finst i studieretning for all-

kunnskapsstoffet er betre fordelt mellom dei

elevene kan ha nytte av "læremiddel som

menne, økonomiske og administrative fag,

to variantane av det som no heiter 3 Engelsk i

hjelper dei til å kommunisere munnleg og

seier læreplanen at elevane kan trekkjast ut

VKII og mellom VKI og VKII enn tilfellet var

skriftleg på engelsk om slike emne. Emna

til munnleg eksamen, som jo er lokalt gitt.

før. Samtidig bør han vere betre rusta til å

lyt dei finne sjølve [...]". Hvordan ser du

Her trur vi ikkje at det er nødvendig med

tåle endringar enn den førre planen; jf. proble-

for deg bruken av læremidler (bøker, IKT

eksempeloppgåve. I studieretningar som berre

ma som oppstod da ein del fag fekk tildelt

og annet) i dette kurset?

har totimarsfaget 2 Engelsk 2, vil ofte engel-

totimarsfaget. Og arbeidsmåtar er ikkje

Gode læremiddel er forfatta i pakt med Olav

sk gå inn i ein tverrfagleg eksamen. Eksempel

lenger bundne til visse mål. Men planen er

H. Hauge sine ord om at ein ikkje skal komme

på dette ville vel vanskeleg kunne inkorporere

nok ein overgangsplan med tanke på eit samla

"med heile sanningi". Læreverka bør ikkje ha

alle dei moglegheitene som finst for kombina-

perspektiv på engelskopplæringa frå fyrste

svara på alt, heller ikkje stille alle spørsmåla

sjonar og ordningar her.

klasse i grunnskolen til VKII i den

på vegner av elevane, men altså tenne dei.

vidaregåande opplæringa… Men hvordan har man tenkt seg en

I brevet til forlaget sier Læringssenteret

eksamen i 2 Engelsk 1+2 med nasjonal

-Hva slags reaksjoner har Lærings-

videre at "det er emner som er knyttet til

gyldighet når læreplanen gir læreren og

senteret fått fra lærere så langt?

studieretningen som elevene skal kunne

elevene så mye frihet i valg av emner?

Vi har faktisk ikkje fått andre typar reak-

fordype seg i; planen sier ikke at de skal

– Innanfor dagens rammer vil dette skje i

sjonar enn spørsmål om når planen skal tre i

kunne fordype seg i fag." Kan du utdype

form av opne oppgåver som elevane kan gå inn

kraft. Her er svaret, logisk nok, at planen for

dette og gi noen eksempler?

i med ulike innfallsvinklar om stoffet er henta

VKI gjeld frå 01.08.02, og dei elevane som

Så lenge opplæringa i faget ikkje direkte er

frå berre 2 Engelsk 1 eller frå både 2 Engelsk 1

dette gjeld, begynner med 3 Engelsk når dei

organisert som støtte for opplæringa i andre

og 2 Engelsk 2. Det er ikkje slik at ein elev lyt

begynner i VKII, dvs. 01.08.03. Elevar som

fag, er det sjølvsagt heilt i orden at emna i

kunne alt for å vere god. Til eksamen har ele-

begynte med den noverande planen i VKI

engelskfaget er knytte til det faglege

vane ansvar for å vise kompetansen sin, men

01.08.01, held fram i VKII etter den nover-

innhaldet i andre fag som elevane arbeider

dette kan, innanfor den korte tida som er til

ande planen frå 01.08.02. Eksempel på

01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24


oppgåver til sentralt gitt eksamen i 3

petanse som blir prøvd ved eksamen.

ingsformer. Vi håper at det ikkje blir lenge til

Engelsk kjem i løpet av neste skoleår.

Oppgåvene skal ikkje vere uventa innanfor

vi er der at mappevurdering blir obligatorisk,

Men sjølvsagt får vi framleis reaksjonar på

rammene av læreplanen, men det treng ikkje

og at vi kjem fram til eit betre forhold mellom

det mange oppfattar som eit misforhold mel-

innebere at dei skal ha dekning i detaljerte

undervegsvurdering og sluttvurdering enn det

lom læreplanen og sentralt gitte eksamens-

hovudmoment. Vi må både lokalt og sentralt

vi har i dag. Kanskje vil vurderinga av slutt-

oppgåver. Vi kan kanskje seie det slik at

kunne gi oppgåver om 11. september 2001

kompetansen komme til å skje i form av skrift-

hadde vi ønskt at elevane skulle prøvast i

utan at tragedien har vore nemnd i lærepla-

leg produksjon og munnleg dokumentasjon?

den kunnskapen som arbeidet med hovudmo-

nar og læreverk. Ein god skiløpar må vere på

Eller skal vi leggje all vekta på læringsstøt-

menta vil gi, hadde vi laga heilt andre lære-

topp innanfor kondisjon, styrke og teknikk,

tande vurdering undervegs?

planar (og dermed andre oppgåver). Ein slik

men dette hjelper lite viss ho eller han ikkje

Her er det mange spørsmål, og vi håper på god

kritikk kan henge saman med at ikkje alle

klarer å utnytte desse faktorane i løypa, har

dialog med elevane og lærarane for å komme

har vorte opplyste om at arbeidet fram mot

gode ski og funne fram til rett smurning.

fram til dei gode svara.

måla i planen skal føre fram til ein kom-

Mange lærarar er òg interesserte i vurder-

Cappelens ordbok – ikke den største – men kanskje den beste?

I N N E H O L D E R : • Over 50 000 oppslagsord, tusenvis av Herbert Svenkerud

idiomer, uttrykk og setningseksempler fra

ENGELSK-NORSK

engelsk og norsk dagligtale

NORSK-ENGELSK ORDBOK

• God dekning av mange fagområder • Alt fra slang til høytidelig språk • Både britisk og amerikansk engelsk • Lydskrift i samsvar med den praksis som brukes internasjonalt og i norske lærebøker (IPA) • Oversiktlig minigrammatikk med alle de viktigste grammatiske reglene i engelsk • Liste over uregelmessige verb, oversikt over vanlige feil og tips om rettskrivning • Systematisk oversikt over bruk av forstavinger og endinger for å lage nye ord • Rammetekster med veiledning om korrekt engelsk språkbruk • Utvalgte illustrasjoner i den norsk-engelske delen • Gratis oppgavehefte kan bestilles fra forlaget


John Anthony er medforfatter på flere av Cappelens lærebøker i engelsk for yrkesfag. Han kommer fra Canada og har tidligere gledet leserne av [mæge’zi:n] med en interessant og morsom artikkel fra Canada. John underviser ved Trondheim katedralskole.

01 02

the day canada became a nation ing spring. Norway, or at least Trøndelag, on

al public "tricky" questions about our coun-

Background text with exercises for students

the other hand, seems to abruptly burst into

tries, fully expecting the most ridiculous

spring over night, usually sometime in (late)

answers (What is Oslo? Isn't that a kind of

Be on the lookout: this article mentions a

May. It goes from fairly cold to suddenly

cheese they make in Sweden? Where is

number of similarities between Norway and

warm, with white Norwegian bodies suddenly

Ottawa? It's in Minnesota isn't it?). And we

Canada. Before you read it, just note down a

reclining everywhere, angled just right to

like to play the name game. For example,

few things you think these two countries

catch and store those elusive rays of warming

Canadians often like to run off a list of

may have in common. Then turn over your

sun. But the snow and slush of winter, the

famous actors born in Canada (we forget to

piece of paper and read this article.

cold of January and February, that's some-

add that most are living in Hollywood or

thing we have in shivering common.

Europe), famous singers (same problem with

We are similar in other ways too. Both

place of residence), writers (many living any-

There are, I believe, many similarities

nations strive to play an important peace-

where but Canada, or so it seems) and so on.

between Canada and Norway. Our geography is

keeping role in the world, both, it appears, are

Of course, the aforementioned climate has

much the same, as is the climate, although I

always trying to get out from under the shad-

often helped famous Canadians on their way

maintain that the Canadian summer is a little

ow of Big Brother; for Norway it's Sweden, for

to a warmer expatriate life. A few years in

bit longer and Canadians enjoy a gradual

Canada the USA. We both have a penchant for

that Californian sun and there's no looking

emergence from cold grey winter into unfold-

sending reporters to the USA to ask the gener-

back. Leonard Cohen left Montreal by way of

03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24


Norway for Greece and the USA, Mordecai

native Indian-rest of Canada differences, the

people." Finally we had a leader who could

Richler abandoned the same city for London.

list goes on. Add to this the fact that we like

match the best, and in this case even the

Funny how Montreal permeates their writing

the cosmopolitan life so that we have and

worst of other nations' rulers.

though. But if there is one thing that brings

appreciate enclaves of other nationalities in

these expatriates together, something they

our cities, from Italians, Hungarians and

sion has been to show that Canada is a very

can never quite let go of, it is the Canadian

Chinese to El Salvadorans, Chileans and

diverse nation, not necessarily divided, except

game – hockey. Wherever they live, be it in

Haitians. You get an idea of the picture I'm

perhaps between French- and English-speaking

Los Angeles, Texas or Florida, you can be sure

trying to draw: It's not always that easy to

Canadians, but certainly not fully united. In

to find many of them attending NHL hockey

unite this country. We are not a homogenous

the early seventies it was also a nation that

games in their adoptive cities. Canadians

nation, we are a nation of contrasts and diver-

was becoming more aware of its identity and

have their roots, even if they are on ice.

sity, and being Canadian means many differ-

place in the world. We were probably ripe for

ent things to many different kinds of people.

something to happen that would bring us more

to the topic of this article. The day Canada

In our young days as a nation I think we felt

together.

became a nation. Well, the eager historian

overshadowed by such countries as the USA,

will say, that was when Canada gained its

the United Kingdom and the USSR, and perhaps

Put it on a real pancake (i.e. not those paper-

independence from the United Kingdom in

we had an inferiority complex. I remember

thin crepes Norwegians make) and you'll

1867. A nationalist might claim it was just a

thinking as a young Canadian what a welcome

savour the experience. But perhaps our first

decade or so ago when Canada finally pro-

change it was when Pierre Trudeau was elect-

true passion is hockey. It's "our game". Now

duced its constitution. But no, any true

ed Prime Minister of Canada. For me this

for years, indeed decades, Canadians fumed

Canadian knows that the day Canada became a

marked the end of Canada being treated like a

about the great Soviet snow job (that's

nation was on September 28 1972. What a

little brother on the international stage. Here

Canadian for con game). The Soviets had a

strange date to choose to become a nation

was a man who went to a Commonwealth con-

hockey team which had been well trained and

you might wonder. Our national holiday, what

ference with a Hollywood date (Barbra

finely tuned and was called the Big Red

we call Canada Day, is quite rightfully placed

Streisand) and danced the night away. He did-

Machine. Make no mistake about it, they were

in the summer (July 1), as things like parades

n't look like our earlier prime ministers who

good and they were professional in everything

and barbecues are much more fun under the

always seemed to be old wrinkled curmud-

but name. The Soviets always put great stock

summer sun. But what happened on September

geons; bland and boring to the core. Lester

in the importance of image and propaganda,

28 1972? What great event took place on a fall

Pearson, for example, was known for his bow

so doing well in the Olympics and world cup

day that cemented an entire nation?

This brings me in a rather roundabout way

01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

But I digress. The purpose of my digres-

Now to our passions. Maple syrup is one.

ties and for being picked up by the lapels of

tournaments was important. Thus everyone on

To understand the importance of this day

his jacket by the then president of the USA,

the hockey team "worked" for the Red Army.

I will have to provide some background infor-

Lyndon Johnson, and being told in no uncer-

They were professionals, trained for one

mation. First of all, geographically Canada is

tain terms to do as he was told. He reacted,

thing, hockey, but they were labelled "ama-

the second largest country in the world. It

I'm certain, rather meekly to this rough-hand-

teurs". Our professionals were professionals,

stretches from the Atlantic to the Pacific

ed treatment. But then came our flamboyant

playing for the national Hockey League (NHL)

coasts. The landscape on the east coast will

Pierre with his aristocratic look and manner.

in North America, so we were not allowed to

remind one of Norway. Then, moving westward,

My favourite memory of him also involves the

play in the Olympics or world cup tourna-

come miles and miles of rolling countryside

USA. President Richard Nixon was known for

ments. The teams of kids and over-the-hill

in Quebec and Ontario, until suddenly it for-

having a rather colourful, but unimaginative

semi-retirees that we sent to these tourna-

gets to roll and we get the huge vast pancake-

language, and on one occasion he referred to

ments never won the gold and we fumed

flat prairies of Manitoba, Saskatchewan and

Pierre, who was not at all willing to follow

because we found it so unfair and so unsport-

Alberta, before finally getting bored, the

the meek example of Lester Pearson on for-

ing. "If only our professionals could play their

countryside turns into foothills and then the

eign policy, as that "asshole". Later, an eager

professionals," we said, "we'd beat the Soviets

huge Rocky Mountains of British Columbia.

American reporter pointed his microphone at

easily".

And as the geography changes, so do Canada's

Pierre and asked him what he thought about

inhabitants. Someone from Calgary, for exam-

being called an asshole by the "most powerful

Toronto Globe and Mail, even went to the

ple, will not feel that he has very much in

man in the world". I think our former leaders,

rather drastic step of claiming that: "If they

common with someone from Toronto, or from

like Lester Pearson, or John Diefenbaker,

[the Russians] played our professionals, I'd

the maritime provinces for that matter. Many

would have had trouble finding a good

eat borscht out of my hat on Yonge street

French Canadians don't get along with anyone

response. But not Pierre Trudeau. He looked

[that's the main street in Toronto] if we lost

else, you have east-west differences, north-

the reporter straight in the eye and said: "I've

a game". More about Dick's peculiar choice of

south differences, urban-rural differences,

been called much worse things by far better

dinnerware later.

One sportswriter, Dick Beddoes with the


Well, finally, in 1972 a major series, called

September 28 1972, the day Canada came to a

the Summit Series, was arranged between

standstill to follow a hockey game. The game

their professionals and ours. It was an eight-

was played in the evening in Russia, but that

game series with four games in Canada fol-

was early afternoon in Canada. Offices emp-

lowed by four in the USSR. The Soviet team

tied, businesses and shops closed their doors,

was extremely well trained as usual, while

factory workers huddled around radios, phones

the Canadian hockey players began training

went unanswered. My rather grey anti-sports

camp just 19 days before the series was to

professor surrendered his attempt to give his

start after having enjoyed their summer holi-

lecture at the university I was attending. He

day away from hockey. The Soviets had worked

was as far as you could get from a hockey fan,

themselves into tip-top shape, which is a

but he knew when to yield to more important

rather smart thing to do when you're about to play the most important hockey series in your nation's history. The Canadians, on the other hand, were not in good shape, their attitude rather reminding me of the tortoise and the hare fable, we didn't take our opponent seriously enough. When the first game began the appropriately named Team Canada skated all over the Russians early in the first period. The Soviet team was understandably nervous at the start. They were in a strange country and I'm not sure they were used to the kind of noise rabid hockey fans could make. But as the game wore on, the Soviets found their legs, while Team Canada's legs, suffering from the lack of conditioning, had turned to rubber. By the third period the Russians looked like they had mini-jet engines in their skates while they flew across the ice. Contrast this with the Canadians, who looked like someone had deviously poured cement into their socks as they plodded and failed to keep up with the high-flying Russians. It was a shock, a true believe it or not, the Russians beat us 7-3. We were thoroughly beaten and we were embarrassed. There were angry calls to radio stations. Journalists wrote irate articles condemning the team and lambasting its "lazy" players. We hurt as a nation like we'd never hurt before. The Soviet consul in Toronto made sure he placed a call to Dick Beddoes, you remember, the sports columnist who talked out of his hat, so to speak. But give him credit, for true to his word, the Globe and Mail ran a picture the next day showing Dick on his knees on the sidewalk of Yonge street eating borscht out of his hat. The things we talk ourselves into in this world. But Dick smiled and promised in his sports column that Team Canada would

play better. I think most of us had our doubts, but in the second game Canada won with a mixture of skill and determination. We were mentally tough and used to important games from playing for the NHL's Stanley Cup. Sometimes determination can make up for a lot of things. Team Canada refused to give up and the players showed they were willing to give it everything they had right to the final whistle. Canada won Game two 4-1 and our national pride was somewhat assuaged. Game 3 ended in a tie, there being no silly shootouts in those days, but the Russians won Game 4, the last game in Canada, and then there was a two-week break before the series resumed in the Soviet Union. Those two weeks were a time for soul searching and the talk around town invariably centred on the upcoming second part of the series in the unknown territory behind the iron curtain. Basically, the four games in Canada had been a disaster. Even though we had recovered somewhat, our national pride had taken a beating and we definitely feared the worst. You might think it rather silly that a game like hockey could become so important, could whip up so much hysteria, but I was in Norway when Oddvar Braa broke his ski pole, and I've heard the "Seier'n er v책r!" song enough to know that Norwegians should have no problems understanding the passions involved. In the Soviet Union, the Big Red Machine won Game 5 and things looked very bleak for Canada, but in true Canadian fashion, with their backs to the wall, Team Canada won Games 6 and 7 to tie the series. Everything came down to the last game. Now the entire series had held the nation's attention. But on the day of the final game the Canadian nation virtually stopped:

forces. Besides, there wasn't much point in continuing, as most of the students had tiny little earplugs from transistor radios firmly pressed into their ears, their attention focused on a hockey rink on the other side of the globe. Forgetting where they were, the students with radios loudly informed the others of how the game was developing, accompanied by cheers or groans. The whole auditorium would then buzz with excitement. Our professor had to bow to the inevitable. We were transfixed. On that day, the game, the importance of winning transcended everything else. When I read of football fans committing suicide when their team loses, or see other angry fan reactions due to the defeat of their team, I like to think that that sort of misplaced passionate intensity is not part of the Canadian psyche. But on that September day, which is vividly burned in my memory and the memories of all other Canadians who witnessed this great event, I think we must have been pretty close to the edge. The last game was a seesaw battle and with just minutes left it was tied 5-5. That would mean that both teams would have three wins each, plus the one tie. The Soviets had scored more goals than Canada so they would claim victory on goal difference: an unsatisfactory mathematical solution perhaps, and one that would be disastrous for Canada. The game itself was magnificent end-to-end hockey, full of excitement, with the game first turning to one team's advantage and then to the other's. In other words, a classic hockey game, what makes winter worth the experience. Let's take a closer look at those last few seconds. The action near the end of the game becomes wildly intense and the tempo is still rising, unbelievably exciting. With less than a

01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24


ŠScanpix

01 02 03 04 05 06

minute remaining Paul Henderson races down

the winning goal for Team Canada and the

07

the left wing and lets go one of his famous

nation literally erupted into wild expressions

08

hard shots from the rim of the face-off circle.

of joy, and probably relief. Perhaps you'd expe-

09

The Russian goalie makes the save, but

rience the same type of reaction in Norway if

10

there's a rebound. The puck bounces towards

the national team ever won the world cup in

11

three Soviet players, but none of them can

football, or think of how Norway did react

12

control the puck. With four Russians converg-

when the national team beat Brazil in the

13

ing on him, Canadian forward Phil Esposito

World Cup. That was the scene in Canada.

14

shoots the puck at the Russian net. The

Strangers hugged and kissed in the streets

15

Russian goalie makes another good save on

and pubs. My sports-hating professor smiled

16

the hard shot, but can't smother the puck.

and pumped the air with his fist. I don't think I

17

Henderson, who had crashed into the boards

ever before or since witnessed the remotest

18

after taking the initial shot, rushes out from

sign of that much emotion from him.

19

behind the net. He cuts in front of the net and

Of course we were supposed to roundly

20

jams the puck behind the sprawled Russian

defeat the Russians, but we won by the

21

goalie. He scores!

slimmest of margins. But what mattered

22

At 19:26 of the third period, with just 34 sec-

was we won! Our national pride had been

23

onds left in the game, Paul Henderson scored

saved. Some nations conquer other nations,

24

1. Retired hockey superstar has a street named after him!

2. Pierre Trudeau with John Lennon and Yoko Ono

3. Phil Esposito kisses Stanley Cup Trophy


go to the moon, celebrate long dead play-

French- and English-Canadian players on the

advantage of that special moment. It also

wrights and poets. We beat the Russians in

team, had come back from the brink of a shat-

seems to me that we are still trying to find

our game.

tering defeat and brought a nation together.

our true identity, an identity that is some-

I don't think I have ever experienced or know of

Later, we would unfortunately go through a

thing more than simply not being Americans.

another moment in Canadian history when the

number of threats and referendums on whether

But on that memorable September day we,

entire nation was so united, so together and

Quebec would stay in the Canadian confedera-

both French- and English-Canadians, celebrat-

so one nation. Team Canada, which had both

tion, perhaps suggesting that we failed to take

ed together and shared a common identity.

EXERCISES 1 How would you describe the tone of the article? Find a suitable description(s) of the tone from the suggestions below and then give evidence to support your choice(s). You may suggest more than one description from the list below: Very serious, slightly serious, light-hearted, tongue-in-cheek, self-deprecating, accusatory, sarcastic, ironic, informative, sentimental, sad 2 What does the author mean by "name game"? What do you feel his attitude is to this?

3 We sometimes talk about national traits. The writer of this article mentions points about Norway and Canada that he feels are similar. Scan the text to find what he says about Canada and Norway. Now find that bit of paper you scribbled on before reading the article. Do the writer's views agree with what you wrote? Have you found other points of comparison or do you not agree with the writer?

4 The writer uses some words which might be new to you. Work in groups. The list of words (see list A below) has been broken up into sections. Each group takes a section. Skim through the text and find the words in your section, and read the context where the words are used to help you understand the meaning of each word. Then match each word with the correct definition in list B (the definitions reflect the use of the word in this article). When all the groups are done, take turns teaching your words to the other groups. Be bold, try to put your words into new sentences to help the others understand the meaning.

LIST A – WORDS

Group1

emerge, unfold, abrupt, elusive, peacekeeping, penchant, aforementioned, expatriate, abandon, permeate, cement,

Group 2

inhabitant, appreciate, diverse, curmudgeon, bland, bow tie, lapel, meek, flamboyant, digress,

Group 3

savour, fume, summit, opponent, rabid, devious, embarrass, irate, condemn, lambaste,

Group 4

borscht, assuage, tie, resume, invariable, standstill, rink, inevitable, transfix, transcend,

Group 5

psyche, seesaw, disastrous, magnificent, rebound, converge, erupt, roundly, slimmest, referendum, memorable

LIST B – DEFINITIONS: - not irritating, stimulating, or invigorating - one that takes an opposite position - to rise from an obscure or inferior position or condition - notable, worth remembering - in a complete or thorough manner - exceptionally good - to assault violently; to attack verbally; censure - angry - cunning, deceptive - a foreign national living in a foreign land - tending to evade grasp or pursuit - to rise above or go beyond the limits of - blossom - the practice of submitting to popular vote a measure passed on or proposed by a legislative body or by popular initiative - to unite or make firm - a crusty, ill-tempered, and usually old man - sudden - the highest level - going to extreme lengths in expressing or pursuing a feeling, interest, or opinion - very slight, small - to spread or diffuse through - a short necktie tied in a bowknot - to turn aside especially from the main subject of attention or course of argument - to taste or smell something; particular flavour or smell - to declare to be reprehensible, wrong, or evil usually after weighing evidence and without reservation - to cause to experience a state of self-conscious distress - differing from one another; composed of distinct or unlike elements or qualities - marked by or given to strikingly elaborate or colourful display or behaviour - a basketball or hockey puck that bounces off a surface - to value or admire highly - the part of a garment that is turned back; specifically : the fold of the front of a coat that is usually a continuation of the collar - a soup made primarily of beets and served hot or cold often with sour cream - to lessen the intensity of (something that pains or distresses); ease; pacify - to return to or begin again after interruption - a state characterized by absence of motion or of progress - to tend or move toward one point or one another

- the preserving of peace; especially : international enforcement and supervision of a truce between hostile states or communities - to give up with the intent of never again claiming a right or interest in - to become active or violent especially suddenly, like a volcano - terrible, horrendous - to hold motionless - not changing or capable of change; constant - a contest or struggle in which now one side now the other has the lead - a strong and continued inclination - enduring injury with patience and without resentment; mild; deficient in spirit and courage; submissive; not violent or strong - to be excitedly irritated or angry - equality in a contest; also : a contest that ends in a draw - mentioned previously - one that occupies a particular place regularly, routinely, or for a period of time - soul, self, mind - incapable of being avoided or evaded - a smooth extent of ice marked off for curling or ice hockey

01 02 03

5 From what you have learned in your studies about

04

Canada, write a short text about what you think a Canadian is. Then write a short text describing Norwegians. Later you may choose to sit in pairs and exchange personal letters, where one of you assumes the part of a Canadian, and the other remains Norwegian. Exchange letters where you first introduce yourselves and ask about each other. Then reply, the descriptions you have made may then be of assistance. It might be more fun if you try to contact a Canadian school and exchange e-mails with students there.

05 06 07 08 09 10 11 12 13

6 The article mentions three Canadian Prime

14

Ministers: Lester B. Pearson, John Diefenbaker, and Pierre Trudeau. Search the net to see if you can learn more about one of these men and present your findings to the rest of the class. If you would like to search other Prime Ministers you could try Sir John A. Macdonald (the first); Wilfrid Laurier; William Lyon Mackenzie King.

15 16 17 18 19 20 21 22 23 24


Denne våren kommer Cappelen med to nye læreverk for engelsk VKI,

Departures (2 Engelsk 1) og Interaction (2 Engelsk 2). Vi har snakket med forfattergruppen for å høre hvilke grep de har tatt for å lage læreverk tilpasset den nye læreplanen.

Hva er hovedforskjellen mellom den nye læreplanen og den

01

gamle, og hvordan har dere organisert Departures for å opp-

02

fylle den nye læreplanen?

03

Den nye læreplanen legger større vekt på litteratur og kommunikasjon.

04

I tillegg er det mer fokus på elevenes tilegnelse av kunnskaper om

05

britisk og amerikansk historie og kultur fra 1850 og til i dag. Derfor har

06 07

man flyttet emner fra VK II til VK I. Dette synes vi gjør at sammenhenTrond Christian Anvik

Theresa Bowles Sørhus

gen mellom grunnkurset, VK I og VK II blir bedre enn tidligere.

08

Dessuten vil det gjøre stoffmengden på VK II langt mer håndterlig for

09

lærere og elever.

10

På grunnlag av dette bestemte vi oss for å dele boka inn i to litterære

11

kapitler og to "historiske" kapitler, ett om USA og ett om Storbritannia.

12

Men også i de historiske kapitlene har vi tatt med mye litteratur som

13

kan belyse de beskrevne emneområdene. For å ta et eksempel på dette:

14 15

i kapitlet om sentrale utviklingstrekk i USA ("American Patterns") fins Robert Mikkelsen

Magne Dypedahl

det fire delkapitler. Delkapitlet "What Is an American?" innledes med

16

en kjerneartikkel som ser på det multikulturelle USA i et historisk per-

17

spektiv. Deretter belyses emnet gjennom skjønnlitterære tekster og

18

oppgaver, der elevene får rikelig med tips om hvordan de kan arbeide

19

videre med stoffet, bl.a. ved hjelp av vår nettside. Denne oppbyggingen

20

er felles for alle delkapitlene i de to kapitlene som skal dekke mål 3 i

21

læreplanen, selv om flere av delkapitlene har mer enn én ren sakprosa-

22 23 24

artikkel. Karin Hals

Richard Hugh Peel


Kan dere si noe om litteraturutvalget i Departures?

Har dere tatt hensyn til nyere tenkning innenfor pedagogikk,

Når vi har valgt litteratur har vi tatt hensyn til flere ting. Det skulle

for eksempel samarbeidslæring eller problembasert læring?

være noen tekster som lærerne kjenner fra før og som de har likt å

Hovedtanken er jo at elevene skal gi respons på det de leser. Når det

bruke i undervisningen sin. Eksempler på slike tekster er "The Road Not

gjelder litteratur, betyr dette at vi oppfordrer dem gjennom

Taken" og "The Man to send Rain Clouds". Dernest har vi villet inkludere

aktivitetene til å tenke selv og gjøre seg opp en mening om tekstene.

tekster som er nye for de fleste lærere og som innholdmessig har en

Og vi gir elevene praktisk veiledning og et verktøysett for å hjelpe dem.

høy gjenkjennelsesfaktor i elevmassen. Dette gjelder blant annet nov-

Hvert av de to litteraturkapitlene innledes med en kjernetekst der vi

eller av forfattere som Tim O‘Brien fra USA, Patricia Grace fra New

gjør rede for ulike metoder for å respondere på tekster. I kapittel 2 er

Zealand og Abel Phelps fra Sør-Afrika.

det begreper som setting, plot, characters osv. som forklares og

Noen tekster vil appellere til elevenes følelser, noen reiser viktige

eksemplifiseres. I tekstene som følger i kapitlet, øves så bruken av

problemstillinger, som for eksempel toleranse over for marginale grup-

disse begrepene. I kapittel 4 går vi et skritt videre og legger vekten på

per, andre vil elevene forhåpentligvis finne underholdende og interes-

elevenes personlige respons på litteratur. Her gis det en fyldig veiled-

sante. Dessuten har vi lagt vekt på å inkludere en del klassikere for å

ning i å skrive essays om litterære tekster. Vi har lagt vekt på at det

gi elevene noen smakebiter på forfattere som hører til verdenslittera-

skal være en klar progresjon i behandlingen av litteratur i boka. Derfor

turen. Her kan vi jo nevne forfattere som Somerset Maugham, Kate

er tekstene mer "avanserte" i kapittel 4 enn i kapittel 2, og oppgavene

Chopin, Edgar Lee Masters, Dylan Thomas og W. H. Auden.

krever også mer refleksjon og personlig respons. For å si litt om oppgavene i boka, har vi i tillegg til rollespill lagt mye

Hvordan har dere valgt ut "background"-stoffet denne gangen?

vekt på å presentere en del aktiviteter til gruppearbeid av mer tradis-

USA og Storbritannia har som sagt fått et stort kapittel hver.

jonell art, også gruppeaktivitet preget av tenkning bak samarbeids-

Læreplanen sier at en skal konsentrere seg om sentrale utviklings-

læring. I våre "Surfin" aktiviteter er problembasert læring et

trekk i historien, og vi har valgt ut perioder og hendelser som vi mener

overordnet prinsipp og vi håper med disse å styre eleven til nyttig bruk

har preget utviklingen i de to landene i sterk grad. De to punktene som

av oppslagsverk og Internett.

nevnes spesifikt i planens mål 3 (forholdet mellom folkegrupper og

regionale forhold, særpreg og konflikter) dekkes for begge land, men vi

Har dere tatt hensyn til brukere som setter pris på gamle

mener at det å gi en sammenhengende, kronologisk fremstilling av

velprøvde metoder?

USAs og Storbritannias historie fra 1850 til 2002 ville være stikk i

Ja, vi synes at vi har det! Vi vet at det er mange lærere som setter pris

strid med intensjonene i den nye læreplanen. I stedet har vi valgt ut

på tradisjonelle "comprehension" -oppgaver til tekstene, slik at en

fire emneområder fra hvert lands historie. Disse dekkes fyldig og ved

føler seg trygg på at alle elevene i hvert fall har en viss forståelse av

hjelp av mange forskjellige tekst-typer, også mye litteratur – som

teksten før man går i dybden. Vi har ikke den tradisjonelle typen opp-

tidligere nevnt. Det er så opp til lærere og elever hva de ønsker å

gaver (Hvem? Hva? Hvor? Når? osv.) til alle tekstene, men under "Main

jobbe videre med, og vi hjelper dem et godt stykke på vei gjennom

points" har vi inkludert ulike aktiviteter som tilgodeser dette behovet.

Internett-oppgavene og vår hjemmeside. På denne måten blir læreboka

Det er også mange oppgaver med fordypningsspørsmål og essayskriving

virkelig et "point of departure" – et startsted og et utgangspunkt for

som vil appellere til resonnerende elever, samt kreative oppgaver for

fordypning.

de elever som har sin styrke her.

På hvilken måte har dere knyttet "background"

Kan dere si litt om hva nettstedet til Departures vil inneholde?

og litteratur sammen?

Nettstedet (som vil ligge på www.cappelen.no) vil inneholde

Mange lærere husker sikkert Consider, boka som på 90-tallet var

vevadresser til hver enkelt tekst i boka og til de fordypningsoppgavene

nærmest enerådende på engelsk "background" fordypning. Det som

som er knyttet til teksten. Dette vil gjøre det lettere å la elevene

gjorde den så godt likt, var blant annet at det var satt inn litterære

arbeide selvstendig på nettet. Nettstedet vil dessuten gi oversikt over

tekster for å belyse tematikken i sakprosa-artiklene, og det har vi også

de mest anvendbare portalene, og det vil inneholde nettadresser og

gjort i Departures. Det er ikke meningen at elevene skal foreta en

tekster som vil være til hjelp når elevene skal skrive essays eller

inngående litterær analyse av novellene, diktene og romanutdragene i

holde foredrag. Dessuten vil det på nettstedet bli lagt ut materiale

kapitlene om USAs og Storbritannias historie. De skal leses som kul-

for læreren ("Teacher‘s Resources"). Dette er samme type stoff som

turelle meningsytringer som gjenspeiler tiden og samfunnsforholdene

tidligere har blitt solgt i hefter eller perm, men som nå kan utnyttes

de ble skrevet i. Vi mener at en god litterær tekst kan gi elevene helt

gratis. Her vil det blant annet finnes forslag til hvordan kurset (både

andre muligheter for å leve seg inn i andre menneskers liv og utvikle

3-timers- og 5-timerskurset) kan organiseres.

sine empatiske evner enn det faktaorienterte sakprosatekster kan

Departures nettsted vil ha en lett tilgjengelig struktur, slik at det

gjøre. Kjernetekstene og de andre sakprosa-tekstene gir de historiske

vil kunne brukes av elever på skolen så vel som hjemme til forbered-

rammene, litteraturen bringer inn menneskene i historien – og opp-

else. Vi ønsker at vårt nettsted skal være et godt og levende supple-

gavene gir muligheter for videre arbeid.

ment til læreboka, slik at elevene til enhver tid skal kunne være

01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24


oppdaterte på hendelser av sosial, politisk og kulturell art i den

Interaction kan brukes av elever som tar 5-timerskurset, men

engelskspråklige verden.

også av dem som bare tar 2 Engelsk 2, altså 2-timerskurset. Hvordan har dere forholdt dere til dette?

01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

Siden den nye læreplanen for 2 Engelsk 2 er såpass åpen, hvor-

For de som tar 5-timerskurset er det mange måter å bruke Interaction

dan har dere valgt å tolke den?

på. En kan selvfølgelig se på boka som en ren "redskapsbok" for å jobbe

I den forrige læreplanen var det oppgitt ni kjerneemner til fordypning.

med de to obligatoriske emnene og andre aktiviteter på engelsk,

En skulle velge minst to av dem. Denne listen med emner er fjernet fra

skriftlig eller muntlig. En annen mulighet er å la den systematiske

den nåværende planen, noe som indikerer at en står friere til å velge

tilnærmingen til "kommunikasjon på engelsk" være sentral i årsplanen

sine to emner så lenge en knytter dem til egen studieretning. Derfor

og bygge temaene i 2 Engelsk 1 rundt dette opplegget. Kapitlet om

har vi bevisst latt være å behandle tilsvarende kjerneemner med egne

interkulturell kommunikasjon vil uansett tilnærmingsmåte for øvrig

læreboktekster. Vi mener at kursets intensjon nettopp er at elevene

kunne gi en ekstra dimensjon til fordypningskurset over fem timer.

skal være aktive i denne prosessen med å velge og at det derfor ikke er

Det viktigste ved 2-timerskurset er at elevene systematisk får jobbet

ønskelig med slike emnetekster som styrer elevene i den ene eller

med sine evner til å kommunisere på engelsk. Siden vi har valgt å lage

andre retningen.

et helhetlig opplegg rundt hovedtemaet "kommunikasjon på engelsk", er

Likefullt er det naturligvis mange temaer som belyses i Interaction

anvendelsen av stoffet meget fleksibelt. For de som bare tar 2-timer-

som vil være interessante å jobbe videre med. Vi kommer også med tips

skurset, vil det helhetlige opplegget i boka være en god ramme for

om mulige temaer en kan søke etter stoff om, men altså uten at det

kurset og gi det nødvendige grunnlaget for å jobbe videre med de to

foreligger lengre tekster i sammenheng med dem.

obligatoriske emnene.

Målet for kurset er å utvikle elevenes evne til å kommunisere på engel-

For å ta et par eksempler: i Salg og service inngår 2-timerskurset i et

sk og variere måten å kommunisere på avhengig av situasjon og sjanger.

større fag som heter Kultur, kommunikasjon og teknologi (KKT). Vårt

Dette skal blant annet omfatte arbeidet med to emner som er relevant

fokus på generell kommunikasjon samt interkulturell kommunikasjon

for den studieretningen elevene har. Vi har latt kommunikasjon og prak-

vil være nyttig for alle som planlegger å arbeide i ulike servi-

tisk språkbruk være gjennomgangstemaer som gir boka en rød tråd. I

cenæringer. Videre bringer vi inn mange skriftlige og muntlige opp-

første kapittel tar vi for oss kommunikasjon i vid forstand og bevisst-

gaver rundt temaer som jobbintervjuer, forretningsbrev, e-post og

gjør elevene når det gjelder viktigheten av å beherske engelsk på et

reiseliv.

høyere nivå enn grunnkursengelsk. I kapittel 2 tar vi dette et skritt

IKT-driftsfag har et eget studieretningsfag som heter Kommunikasjon

videre ved å fokusere på interkulturell kommunikasjon. For det første

der 2 Engelsk 2 inngår som et eget mål. Den generelle kommunikasjons-

krever gode kommunikasjonsevner både kjennskap til språk og kultur.

delen har gjerne også en del av lærestoffet på engelsk Vi mener at de

Videre er det er et faktum at engelsk brukes som lingua franca, og vi ser

elevene som velger Interaction som lærebok for 2 Engelsk 2 også vil

det som viktig å forberede elevene på å bruke et situasjonstilpasset

kunne ha nytte av å hente enkelte tekster til bruk innen de øvrige

engelsk uansett sjanger, formalitetsnivå eller kultur. I kapittel 3 og 4

delmålene i Kommunikasjonsfaget sitt derfra. Serviceytelse er blant

tar vi for oss en rekke former for muntlig og skriftlig kommunkasjon.

annet et sentralt emne også i læreplanen for Kommunikasjon på IKTdriftsfag. I tillegg til fordypningsemnene er det ofte en sterk fokus på ferdighetstrening på denne studieretningen ettersom de har hatt færre engelsktimer totalt enn de elevene som rekrutteres fra allmennfag. Parallelt med 2 Engelsk 2 har de nemlig også generell engelsk for yrkesfag VKI.

Den nye læreplanen sier at elevene skal fordype seg i to emner som er relevante for studieretningen. Hvordan har dere lagt til rette for dette i Interaction? Sammenliknet med forrige læreplan står elevene svært fritt til å jobbe med sine interesser innenfor studieretningen de har valgt. Det har der-


for ikke hatt noen hensikt å prøve å beskrive en rekke temaer for de

klasse, og som også vil bevisstgjøre elevene i forhold til skriftlig og

forskjellige studieretningene i Interaction. Derimot kommer vi med

muntlig kommunikasjon. Samtidig er det mange ting som man vil ha

forslag i selve boka til mulige temaer en selv kan søke informasjon om,

godt utbytte av å arbeide med alene.

og videre vil nettstedet vårt kunne lede elevene til relevante emner de kan forme problemstillinger til. Vi ser det som aller viktigst å gi

Hva mener dere er fordelene med å lage to atskilte bøker til

elevene "redskaper" som de kan bruke til å jobbe med disse to emnene.

modul 1 og 2 framfor å integrere alt i en bok?

Det gjøres blant annet ved å fokusere på generelle kommunikasjonsfer-

Hvis en skal ta 2-timerskurset alvorlig, ville det bli en altfor tykk bok

digheter, ved å gå gjennom muntlige og skriftlige presentasjonsformer

å integrere stoffet i én bok sammen med modul 1. Interaction er blant

og ved å bevisstgjøre elevene når det gjelder sjangerforståelse. Vi

annet en redskapsbok, noe som medfører at den ikke skal leses fra

prøver også å assistere elevene med metoder for prosjektarbeid og hva

perm til perm, men det er mye stoff som er svært relevant å ha tilgjen-

som er konstruktive og mindre konstruktive måter å formulere problem-

gelig. For de som tar 5-timerskurset, vil det også synliggjøres at det

stillinger på. Prosjektplanlegging, kildebruk og loggskriving er sen-

skal være fleksibelt for lærere og elever hvordan de velger å jobbe

trale ingredienser som behandles i denne sammenheng.

med modul 2 og hvordan det eventuelt integreres i den andre undervisningen. For de som bare tar 2-timerskurset, er det selvfølgelig helt

Planen inviterer til mye bruk av eksterne kilder. Hva har dere

opplagt at det er en fordel med en egen bok og ikke en løsning hvor

gjort for å imøtekomme dette behovet?

minst 2/3 av boka er laget for et annet kurs.

Interaction kan som nevnt fungere som en "redskapsbok" for kommunikasjon på engelsk. Selve konseptet inviterer til å gå videre og fylle

Interaction og Departures vil sammen dekke 5-timerskurset.

ut med relevant fagstoff. I boka vil en konkret finne overskriften "Going

Fins det noen form for referanser mellom disse, enten i bøkene

further" med jevne mellomrom. I svært mange tilfeller vises det også

eller på nettstedet?

til Interactions nettside, hvor en finne både tilleggsmateriale, pekere

Der det er relevant i Interaction finnes det referanser til nettstedet

til relevante internettsider og råd om hvor en kan søke seg videre for å

for Departures. En rekke steder i boka vil det også være henvisninger

finne mer informasjon. For øvrig gis det i bokas prosjektdel en del

til læreboka for 2 Engelsk 1. På nettstedene vil en for øvrig kunne finne

konkrete råd om hvordan en skal evaluere kilder på Internett. Generelt

referanser til hvordan Departures og Interaction kan brukes sammen.

ønsker vi å få fram at Internett er bare en av svært mange relevante eksterne kilder som vi håper elevene vil gjøre seg nytte av. Vi inkluder-

Så til slutt, noen lærere vil kanskje påstå at elevene som tar 5-

er også tips til en rekke andre kilder. Det er viktig å huske at bib-

timerskurset vil kunne klare seg uten en ekstra bok som de

lioteket ikke er noen foreldet kilde til kunnskap.

bruker til fordypningsarbeidet. Hva vil dere svare til det? Det er i prinsippet mulig å klare seg uten bok i alle kurs, og når det

Består Interaction av sakprosatekster, eller fins det litteratur i

gjelder 2 Engelsk 2 ble det samme spørsmålet stilt da den forrige

boken også?

læreplanen for dette kurset kom. Men all erfaring i disse årene tilsier

Det fins også litteratur i boka, men uten at litterær analyse behandles

at det store flertallet av lærere og elever finner det lettere å ta

spesielt. Dette er jo derimot sentralt i læreplanen til 2 Engelsk 1.

utgangspunkt i et opplegg som er utarbeidet på forhånd. Selv om lære-

Litteraturen som inkluderes er med både for å gi elevene anledning til

planen er endret, er metodene for kurset ikke så ulike. Med bok kan

å lese litteratur generelt, men også som en utmerket måte å belyse

læreren bruke enda mer av sin tid på å være veileder og bistå elevene i

kommunikasjon på gjennom innholdet av de ulike tekstene. Dessuten

arbeidet med de to obligatoriske emnene samt ferdighetstrening.

gjør litteraturen kurset mer helhetlig og dermed også mer variert, ikke minst for de som bare tar 2-timerskurset. Er Interaction tenkt som et redskap som elevene hovedsaklig skal bruke alene i fordypningsarbeidet sitt eller som en bok som inneholder tekster som skal gjennomgås i plenum i klasserommet?

Interaction kan brukes etter behov. Dette valget vil være opp til elever og lærere. Det er rikelig med aktiviteter som kan utføres i gruppe eller

01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24


Focus on the Author

Tennessee Williams

I denne utgaven av bladet har vi valgt å gi en kort presentasjon av forfatteren bak den ene av årets dramaer vi gir ut i

never recovered

some relationship with his father, who

skoleutgaver, Tennessee Williams. I tillegg til The Glass

from his feeling

despised him as a "sissy". He continued to

of guilt for having

work on drama and published a few texts. In

Menagerie (1944), har han blant annet skrevet: A Street Car Named Desire (1947), The Rose Tattoo (1950), Cat on a Hot Tin Roof (1955) og Suddenly Last Summer

abandoned her. Rose suffered from

(1958). Tennessee Williams har også

this period he also wrote a film script called "The Gentleman Caller" which was rejected, but which was a sketch for "The Glass Menagerie". The short story "Portrait of a Girl

skrevet romaner og noveller.

in Glass" from 1941 deals with the same characters as the play.

After an unsuccessful period studyTennessee Williams was born Thomas

ing at the University of

Lanier Williams in Columbus,

Washington, he moved to the

Mississippi, in 1911. The nickname

University of Iowa. He graduated

"Tennessee" seems to have been pinned

with a Bachelor of Arts in 1938. He

on him in college, in reference to his

broke away from his St. Louis world

father's birthplace or his own deep

- just as Tom did in "The Glass

Southern accent, or maybe both. Williams's

Menagerie" when he went to sea - and

father was descended from an old and promi01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

settled in New Orleans, Louisiana, where

nent Tennessee family. He worked at a shoe

he lived among the down-and-outs. Here he

company and was often away from home.

mental

learned to understand the misery of the out-

Tennessee Williams lived with his mother, his

illness, and eventually underwent a prefrontal

casts and the lonely. Later, in his foreword

sister Rose, and his maternal grandparents.

lobotomy. She is the model for Laura in "The

to "Cat on a Hot Tin Roof", he says: "It is a

His grandfather was a local Episcopalian min-

Glass Menagerie". Rose, however, was mental-

lonely condition, so terrifying to think of

ister and the family lived for several years in

ly crippled, not physically crippled like Laura.

that we usually don't. And so we talk to each

small, rural communities like Clarksdale in

Tennessee Williams was called Tom, like Tom

other, write and wire to each other, call each

Mississippi, before moving to the mid-western

in "The Glass Menagerie", until he decided to

other over short and long distances across

city of St. Louis, in 1919. His father continued

change his name. Much of this play, then, is a

land and sea, clasp hands with each other on

to be away from home for long periods, leav-

rendering of the playwright's own experience

meeting and parting, fight each other and

ing his mother with the responsibility of

and concept of life.

even destroy each other because of this

bringing up the family and with very little

always somewhat thwarted effort to break

money. Moreover he gradually became abu-

Williams started writing early, but found that

sive. The children Thomas and Rose never felt

it was difficult to make a living from it.

at home in St. Louis – it always seemed a hos-

Writing became his place of retreat, his

His early plays are rarely performed. His real

tile environment to them.

refuge from a grim reality, something which is

breakthrough came with "The Glass

reflected in the depiction of Tom in "The Glass

Menagerie" in 1944. After it had been per-

Tennessee Williams’s vivid portrayal of a

Menagerie". In 1929 Tennessee Williams

formed in Chicago it was moved in 1945 to a

family in "The Glass Menagerie" is in many

entered The University of Missouri to study

commercial theater on Broadway, where it

respects a portrayal of his own family. He and

journalism. However he was not a brilliant

became very successful. Williams has incor-

his sister always longed for their Southern

student, and in 1931 he began working as a

porated autobiographical elements both from

past in Mississippi. They developed a very

clerk - on his father's request - for the fami-

his childhood in the American South and from

close relationship, and Tennessee Williams

ly's St. Louis shoe company. He had a trouble-

his less successful life in St. Louis. The play

through walls to each other."


Foto: ŠScanpix

01 02 03 04 05 06

won the New York Drama Critics' Circle award

and many of his plays

as the best play of the season. Williams also

were produced on

worked in Hollywood as a scriptwriter. In

Broadway and made

1947 he wrote another successful play, "A

into films, including

Streetcar Named Desire", for which he won the

"Cat on a Hot Tin Roof", for which he won his

work diminished. His plays in the sixties and

Pulitzer Prize in 1948. Both these plays have

second Pulitzer Prize in 1955.

seventies were slaughtered by the critics.

been made into films: "The Glass Menagerie"

07 08 09

However he remained an established and

in 1950 and "A Streetcar Named Desire" in

"The Glass Menagerie" has many of the ele-

renowned playwright, and those of his plays

1951. Williams had now become a famous play-

ments that much of Williams’s later work

which were well received were translated into

wright. Another of his plays, "Suddenly Last

reflects: a focus on alcoholism, drug abuse,

countless languages. Although he is best

Summer" from 1958, was presented off-

loneliness, the feeling of guilt, the lack of

known for his plays, he has written a number

Broadway, and it too was later made into a

purpose in life and insanity. His experience as

of short stories, novels and poems that are

memorable film.

a known homosexual in a period and culture

well worth reading.

unfriendly to such an inclination must have Over the next thirty years he spent his time

created problems for him. He went into long

Williams died of choking in an alcohol-related

between homes in Key West, California, New

periods of depression and drug abuse. In later

incident in a hotel in New York City in 1983,

Orleans and New York. He continued writing,

life, most people agree, the quality of his

72 years old.

10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24


Are you teaching English for "salg og service" next year? Well, then...

At Your Service! At Your Service is divided in two sections.

There are many examples of written texts in

At Your Service is more than this book,

The first one is called "UK & US Travel",

At Your Service. But reading is, after all, not

however. Another important element is

and the main destinations will be the

the only skill to be practised in your English

the At Your Service website. The website

United Kingdom and the USA, with brief

class. We have chosen to make At Your

includes links to every chapter and every

stops in Ireland and Australia. Most of the

Service an ‘all-in-one’ book with both texts

research assignment, further texts and

informative factual texts are written by the

and activities. Our aim has been to connect

activities, dictionaries, grammars, ency-

authors. The main concerns when choosing

the activities closely to the texts to make

clopedias – in short, everything your stu-

fictional texts have been that the students

them more meaningful and interesting.

dents need to go one step further in their learning process.

should be able to identify with the story, to enjoy reading and also to challenge their

The activities are of many different kinds -

fantasy and intellectual capacity.

some are quite easy, some are more chal-

Our main concern has been to make At

lenging. One thing they have in common is

Your Service not only educational accord-

The second part of the book is called "UK &

the approach: We want the students to be

ing to the national curriculum for the

US Business", and here you will find the

active and to communicate in your English

foundation course in English, but interest-

vocational part of the curriculum. It is

class. Therefore, there are lots of pair and

ing and fun as well. Have we succeeded?

divided into four chapters. The first chapter

group activities, such as discussions, role

You will have to be the judge of that!

is an introduction to oral and written com-

plays, ‘funnybones’ and research activities.

munication. In the two next chapters you

Your students get the chance to practise the

will follow Kristin, who has decided to

four language skills in every chapter. At

make her dream come true: to have her own

the back of the book you will find a Toolbox

travel agency. In the last chapter you are

which gives further explanations and defi-

guided through day to day business tasks.

nitions on many topics.

02-16783-3

At Your Service: textbook with activities

02-16784-1

At Your Service CDs (6 stk)

02-16800-7

At Your Service Teacher‘s Guide *veiledende utsalgspris inkl. moms

490,1.365,-* 390,-


Linda Grant was born in

Reviewed by Kari Aasberg when a student at Bjørkelangen vgs

Read It! This, her fourth book,

Evelyn falls in love with Johnny.

was inspired by a visit

After a while she finds out that he

to the city of Tel Aviv in

is a member of a Jewish terrorist

University of York, where she

March 1998. "I initially

group, the Irguns, who are trying

read English. She is a signifi-

thought, what an incred-

to bomb the British out of

Liverpool, and attended the

ibly ugly place, but I

Palestine, and eventually she is

cant writer for the Guardian,

realised that it was, as

forced to choose between the

and is one of England’s lead-

you say, a "made" city,

British and the Jewish part of her

it is the expression of

heritage. She chooses to stay with

the idealism of those

Johnny, and is drawn into the heart

times, that the Jews

of the battle for a new nation.

ing journalists and writers. She has previously written three books, two of which she

could have a future not just a past. What inter-

There are several themes that

received awards for. When I

ested me was the idea

seem to me to be quite important and worth mentioning. Firstly, there

Lived In Modern Times won

that you could discard

is the question of identity and nationhood. Evelyn, like many of the

history, start from

other Jews who live in Tel Aviv, has come there from somewhere else.

scratch."

They are torn between their old homes (in Evelyn’s case Britain) and

the Orange Prize, awarded

their new country. Evelyn is aware that Tel Aviv is her home now, but

annually to an English-writing woman, in June 2000.

When I Lived In Modern

"if you’ve lived somewhere all your life, it’s bound to rub off." She has

Times is a story about

problems deciding which camp she belongs in. The book also deals

a young woman, Evelyn

with the question of identity. As a result of the confusion connected to

Sert, and her journey towards becoming a person. As we watch Evelyn

nationhood, the process of trying to become a person is toughened.

01 02

trying to figure out who she is and where she belongs, we also watch the country of Israel trying to become a nation. Evelyn is a Jewish

The title of the novel, When I Lived In Modern Times, reflects the con-

03

girl (her grandparents came from Latvia), born and raised in the UK,

flict between the past and the modern. The title appears to imply that

04

before and during the Second World War. She never feels quite at

the past is more modern than the present. We never really get a clear

05

home in England. She is different. "I was eight years old, and already

answer to which is most valuable, the past or the future, and perhaps

06

I was an exotic."

we are to think out the answer for ourselves.

07

When her mother dies, Evelyn decides to go to the Holy Land, deter-

I really enjoyed reading When I Lived In Modern Times. It is a fasci-

mined to contribute to the building of the new Jewish nation. In April

nating and interesting book. It is both intense and searching, and

1946, Evelyn finds herself on a ship sailing for Palestine. A new chap-

there is certainly nothing straightforward about it. Grant manages not

ter of her life is about to start, and she has no idea of how it is going

only to describe history in an energetic, absorbing manner, but she

11

to end. The arrival and welcoming she experiences in the new country

also, in a way, invites the reader to live it with her. I was especially

12

is a bit different than she expected, and she is sent off to a kibbutz,

impressed by the energetic and lively way she managed to describe

13

"the Jewish experiment in socialism". She eventually finds her way out

Palestine through her book.

14

08 09 10

15

of the kibbutz and into the sparkling new city of Tel Aviv. "This strange, violent, mixed up place where things were not always

16

On her way to Tel Aviv, she meets Johnny who is a Jew, originally

pleasant, indeed rarely so. Where people’s manners were bad and they

17

from Jerusalem. He introduces her to the new city. "I had seen noth-

spoke roughly, but to the point. Where everyone came from somewhere

18

ing like this before …. It was an entire town without a past."

else and everyone had a story to tell and these stories were not

19

Evelyn is determined to make a new life for herself, a new future,

always inspiring or lovely. Where life was chaotic, because that is

20

and Tel Aviv seems to be the perfect place to start. "Everything was

what life is. Where the past was murky and tragic and the future had

new and everything was possible, including a kind of rebirth of the

to be grasped by the throat. Where Europe ended and the East began

21

human spirit."

and people tried to live inside that particular, crazy contradiction."

22 23 24


After Snow By Richard Peel

You need to take time to look at winter; I mean for example to look through your window at the gentle shapes and gradual depths, at the blurring of distinctions in the flat white light and the dull blanket of softened contours and the way buildings stand out – small blocks of dark

You should take time to look, when the earth’s processes pause, and especially at the sky which dreams its most subtle dreams in this season and flirtatiously thrills with gentle shows of colour and darkens only reluctantly

Some people are so enthusiastic about June, for the gross overwhelming heaping of green; but winter touches another pulse, a white landscape completely de-commercialised, strained of voluptuousness offering itself with pale open hands

Ja, takk! Jeg vil gjerne stå som mottaker av fagavisen for engelsklærere. Skolens navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skolens adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Faglærerens navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

E-post adresse:

.....................................................................

CAPPELEN UNDERVISNING, Videregående skole, Postboks 350 Sentrum, 0101 Oslo. Faksnummer: 22 36 50 46

Magazine_2002-1  

C a p p e l e n s t i d s s k r i f t f o r e n g e l s k l æ r e r e Illustrasjon: Inger Dale

Magazine_2002-1  

C a p p e l e n s t i d s s k r i f t f o r e n g e l s k l æ r e r e Illustrasjon: Inger Dale