Issuu on Google+

HISTORIE 8 Bjørn Ingvaldsen

Ingunn Kristensen

BOKMÅL


© 2006 N.W. DAMM & SØN AS ISBN 978-82-04-09898-6 3. opplag 2008

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med N.W. Damm & Søn AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Redaktør: Bjørn Håvard Simonsen Hovedkonsulent: Kirsti Lyngvær Engelien Fagkonsulent: Kåre Vigestad Formgiving: Dag Frognes Omslag: Dag Frognes Trykk og innbinding: Narayana Press, Danmark, 2007 www.damm.no


HISTORIE 8 Bjørn Ingvaldsen

Ingunn Kristensen


— INNHOLD —

— MAKT OG MENNESKE — Innledning

5

— «ALLE MENNESKER ER FØDT LIKE!» — 1756 – 1790

8

— KONGEN BLIR HALSHOGD! — 1789 – 1794

24

1795 – 1815

50

1770 – 1814

62

1750 – 1825

80

1810 – 1870

104

1820 – 1910

122

— KRIG OG FRED —

— FRA UNION TIL UNION —

— MASKINENE KOMMER! —

— LEVE NASJONALSTATEN! —

— PÅ JAKT ETTER LYKKEN —

4


MAKT OG MENNESKE – UNDRING OG OPPLEVELSE — HVA ER SAMFUNNSFAG? — SAMFUNNSFAG = HISTORIE + GEOGRAFI + SAMFUNNSKUNNSKAP

S

amfunnsfag består av tre ulike fagområder: historie, geografi og samfunnskunnskap. De tre fagområdene har mye felles – de dreier seg om mennesker og samfunn. Vi er alle en del av samfunnet. Samfunnsfaget vil hjelpe deg til å forstå verden omkring deg og motivere deg til å søke ny kunnskap. Gjennom arbeidet med faget får du også trening i å tenke fritt og å formulere egne meninger.

H

istoriedelen av faget er opptatt av hvordan det som har skjedd i tidligere tider, har betydning for oss i dag og det samfunnet vi lever i. I geografidelen vil du lære om naturgitte og menneskeskapte forhold på kloden vår, hvordan de henger sammen, og hvordan de endrer seg over tid. Samfunnskunnskap dreier seg om hvordan mennesker lever sammen i fellesskap her og nå, og hvordan samfunnet er bygd opp og blir styrt. En viktig del av dette fagområdet er sammenfattet i tittelen på dette verket: Makt og Menneske.

S

om medlemmer i samfunnet har vi makt til å påvirke. I samfunnsfaget får du lære hvordan du kan påvirke din livssituasjon og det som skjer omkring deg. — HVA ER HISTORIE? —

H

istorie er opprinnelig gresk og betyr «utforsking» eller «undersøkelse». I historiefaget er man opptatt av å undersøke og diskutere hvordan mennesker og samfunn har forandret seg gjennom tidene. Det er ikke alltid slik at alle forstår fortiden på samme måte. Menneskesyn, ideologi (ideer og tanker om hvordan samfunnet helst skal være), religion og økonomi kan påvirke hvordan mennesker opplever historien. I denne historieboka blir du kjent med norgeshistorien og verdenshistorien fra 1750 og fram til begynnelsen av 1900-tallet. Verken illustratøren eller vi som har skrevet boka, levde i dette tidsrommet. Derfor har vi støttet oss til kilder for å framstille historien så riktig som mulig. En kilde er noe som er blitt til på et bestemt tidspunkt. Det kan være alt fra klær, malerier, tegninger, fotografier, brev, dagbøker, romaner, avisartikler og historiebøker til briller, matrester, kniver, geværer osv. Alt som er laget i et bestemt tidsrom, blir til kilder når vi stiller spørsmål og undrer oss. En kilde gir oss en opplevelse av den tiden den kommer fra. 5


– HVA DU SKAL ØVE PÅ – Å uttrykke deg skriftlig og muntlig I arbeidet med historiefaget skal du kunne fortelle om det som har skjedd i fortiden, og du skal kunne bruke definisjoner, begreper og faguttrykk til å forklare bakgrunnen for og virkningene av historiske hendelser. Ved å dykke inn i historien skal du forstå hvorfor historiske begivenheter fant sted, og se hvilke følger disse begivenhetene fikk. At du kan uttrykke deg skriftlig og muntlig, er en viktig forutsetning for å kunne forstå og å være en aktiv deltaker i det samfunnet du lever i. Å lese I historie skal du lese, granske, tolke og reflektere over fagtekster og skjønnlitteratur for å oppleve kontakt med andre tider, steder og mennesker. Du skal også samle kilder fra oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere kildene kritisk. Noen ganger vil du oppleve at kildene ikke stemmer helt overens, og da må du finne enda flere kilder og sammenligne dem for å se om du kan finne fellestrekk. Hva forteller flertallet av kildene deg? I denne boka er alle ekte kilder markert med anførselstegn («»). Å regne I historie skal du forstå og bruke informasjon som er uttrykt i form av tall og statistikk. Du skal også selv gjøre undersøkelser som krever opptelling og utregninger. Å bruke digitale verktøy Internett er en viktig informasjonskilde. Her kan du finne oppdatert og aktuell informasjon om ulike emner som du skal arbeide med i historiefaget. Du skal også ta kontakt med andre via Internett og kunne presentere fagstoff og eget arbeid ved hjelp av digitale verktøy. – HVORDAN KAN DU BRUKE DENNE BOKA? – Nøkkelspørsmål Hvert kapittel starter med et nøkkelspørsmål. Dette spørsmålet skal du være i stand til å svare på når du har arbeidet deg gjennom kapitlet. Underveis i hvert kapittel finner du spørsmål og oppgaver som kan hjelpe deg med å svare på nøkkelspørsmålet. Spørsmålene Spørsmålene som du finner i hvert kapittel er merket med tre ulike farger. Du kan svare på disse spørsmålene når du vil repetere lærestoffet, og når du vil se om du har forstått innholdet i kapitlet. Noen av spørsmålene er merket med lysebrun farge, og de finner du svar på ved å lese teksten i læreboka. En del spørsmål krever at du finner fram til svaret ved å tenke og gruble mer på egen hånd. De er merket med brun farge. I den siste gruppa med spørsmål (mørkebrun farge) kan du møte problemer der du selv må vurdere hva som er det riktige svaret. Det som er et riktig svar for deg, er ikke nødvendigvis et riktig svar for en annen. Det viktigste når du svarer på denne typen spørsmål, er at du kan begrunne hvordan du har kommet fram til svaret ditt. 


— OPPGAVENE — Samtidig som du setter deg inn i et faglig emne, skal arbeidet med oppgavene hjelpe deg til å reflektere mer selvstendig omkring emnet – gjerne sammen med andre. Oppgavene skal forsterke opplevelsen av historien og kanskje få deg til å undre deg over fortiden. Når du gjør oppgavene, trener du på de grunnleggende ferdighetene i samfunnsfaget. Om du skulle synes oppgavene er for vanskelige eller for lette å løse, er det ingen grunn til å fortvile. Læreren din har tilleggsmateriale som gjør at oppgavene blir tilpasset den vanskegraden du ønsker.

Pekerne Rammer med tekst som er merket med symbolet til høyre, skal hjelpe deg til å se sammenhenger mellom det stoffet du arbeider med, og andre emner og fagområder. Tidslinje På slutten av hvert kapittel er det en tidslinje. Den kan du bruke til å skaffe deg oversikt over det du har lest. Støtt deg til årstallene og punktene på linjen hvis du blir bedt om å gjenfortelle kapitlet for andre. Kanskje noen i familien din har lyst til å høre hvor mye du kan om Napoleon?

1800

1805

1810

— VIL DU VITE MER? — Til slutt i hvert kapittel finner du tips om bøker, filmer og internettadresser som utdyper viktige emner som blir tatt opp i kapitlet.

Tilleggsoppgavene Læreren din har tilleggsoppgaver til hvert kapittel. De kan gjøres underveis mens du arbeider med kapitlet, eller som ekstratrening når du er ferdig med kapitlet. Noen av disse oppgavene krever at du må «tenke over hvordan du tenker», eller «tenke over hvordan du lærer». Når dere gjør slike oppgaver i klasserommet, er det viktig at dere etterpå snakker om hvordan dere gjorde dem. På den måten kan du bli klar over hvordan du lærer best. — OPPLEVELSE OG UNDRING — Vi håper at du får glede av denne historieboka, ikke bare som ei lærebok du må igjennom, men som ei bok som kan gi deg positive opplevelser. Kanskje kan den pirre nysgjerrigheten din, slik at du opplever historie som interessant og spennende? Vi som har laget boka, har aldri slått oss til ro med «fordi det er sånn»! Det håper vi at ikke du heller gjør. Ta ikke alt for god fisk, still kritiske spørsmål og la samfunnsfagtimene bli en arena for opplevelse og undring. Kos deg med boka!



1815


1 «ALLE MENNESKER ER FØDT LIKE!» — HADDE ALLE MENNESKER SAMME RETTIGHETER I KOLONIENE? —

M

an kunne høre en knappenål falle. Major John Pitcairn, lederen av den britiske styrken, hadde nettopp gitt de amerikanske kolonistene ordre om å legge ned våpnene og spre seg. Amerikanernes styrke talte beskjedne 70 mann, og de stod overfor en styrke på 700 britiske soldater. Kolonistenes leder bad mennene sine om å følge ordren, men ingen gav tegn til å flytte seg eller legge våpnene på bakken. Plutselig ble stillheten brutt av skarpe smell. Mange menn i militsen falt til bakken, og flere steder kunne man høre sårede skrike av smerte. Med kruttrøyken drivende gjennom lufta rykte britene fram. De av militsmennene som ikke hadde falt i det første kuleregnet, tok beina fatt og flyktet mot sikkerhet i byen Concord. Den første trefningen i det som skulle bli en lang og blodig uavhengighetskrig, hadde funnet sted. I historiebøker omtales det som slaget ved Lexington, 19. april 1775.


— DET FØRSTE MØTET — «Tidene har forandret seg umåtelig; ja, tidene har snudd alt på hodet, eller vi har snarere forandret de gode tidene, hovedsakelig med de hvites hjelp, for i tidligere tider levde våre forfedre i fred, kjærlighet og sterk harmoni, og de hadde alt i stor overflod [...] Men slik er det dessverre ikke nå [...]»

Utdrag fra Mohikanernes appell til staten Connecticut, 1789

F

or 30 000–40 000 år siden kunne jegere vandre fram og tilbake mellom det asiatiske og det amerikanske kontinentet. Seinere sank det landområdet som disse jegerne gikk over, slik at det ble liggende under havflata. Innvandrerne fra Asia spredte seg etter hvert over store deler av det veldige amerikanske kontinentet. De dannet mange ulike stammesamfunn, først i Nord-Amerika og seinere også i Sør-Amerika. De første europeerne som kom til det amerikanske kontinentet, for omtrent tusen år siden, var vikingene. De kalte urbefolkningen skrælinger (sveklinger). Men vikingene ble ikke boende i Amerika. Da Columbus kom dit i 1492, kalte han urbefolkningen indianere, for han trodde at han var kommet til India.

S

einere skulle europeiske innvandrere fra mange nasjoner komme nærmere inn på indianerne, eller villmenn eller rødhuder som de ofte ble kalt. Den første koloniseringen i Amerika skjedde rundt 1500. Hensikten var først og fremst å skaffe råvarer til hjemmemarkedet i Europa. Kaffe, poteter og tobakk var noen av de nye varene som ble brakt til Europa, og her ble de straks svært populære. Etter hvert ble også europeiske varer populære i Amerika.

9

Milits: folkehær Kolonist: nybygger Koloni: område som tilhører en stat, men som ligger utenfor staten selv


Irokesernes landsbyer var omgitt av palisader, det vil si høye tregjerder. Palisadene fungerte som forsvarsverk for familienes langhus. Indianer fra 1700-tallet

I

1607 opprettet britene kolonien Jamestown i det som nå er staten Virginia. Kolonistene var avhengig av matvarer, og det kunne indianerne tilby i rikt monn. De indianerne som bodde nordøst i Amerika, levde av jordbruk og jakt. De dyrket mais, bønner og squash og jaktet først og fremst på hjort. Lenger nord, mot de store innlandssjøene, holdt det mektige irokeserforbundet til. Det var en samling av fem irokesiske stammer, blant annet mohawk og seneca. Forbundet var først og fremst blitt dannet for å skape fred, og det hadde stor makt. Irokeserne bodde i langhus, og kvinnene hadde stor innvirkning på alt fra ekteskap til krig og fred. Den tyske filosofen Friedrich Engels skrev dette om irokeserforbundet på 1800-tallet: «Ingen soldater, ingen gendarmer [militærpoliti], og ikke noe politi, ingen adel, konge, regenter, prefekter [militære embetsmenn] eller dommere, ingen fengsler, ingen rettssaker [...] Det kan ikke finnes fattige og trengende [...] Alle er like og frie – kvinnene også.»

10


E

uropeere som tidligere hadde besøkt østkysten av Nord-Amerika, hadde brakt med seg smittsomme sykdommer – kopper og pest. Disse sykdommene spredde seg som store epidemier blant indianerne. Indianerne var tydelig svekket da puritanerne, de første engelske immigrantene, kom. I tillegg brakte kolonistene med seg nye sykdommer. Derfor møtte de ikke særlig stor motstand fra indianerne. Flere indianerstammer mistet så mye som 75 % av befolkningen i disse første epidemiutbruddene. En guvernør i byen Plymouth, den eldste byen i USA, skrev dette om indianere som var rammet av sykdom: «[...] de [indianerne] havner i en ynkverdig tilstand der de ligger på de harde mattene sine, sårene bryter ut og væsker og går over i hverandre, slik at huden deres kleber seg til mattene de ligger på. Når de snur seg, blir faktisk hele den ene siden flådd av, og de er bare levret blod, høyst skremmende å se på. De har store smerter, pådrar seg forkjølelse og snue og dør som råtne sauer.»

11

Kopper: en svært alvorlig virussykdom som gir blemmer og utslett. 20–30 % av dem som blir smittet, dør Puritanere: tilhengere av en streng kirkelig retning som ville renske den engelske kirken for katolske symboler

Indianerkvinne fra 1700-tallet


— MAYFLOWER — a skipet «Mayflower» kom til Cape Cod med britiske puritanere 9. november 1620, opprettet de fort kontakt med urbefolkningen. Puritanerne kom først og fremst for å dyrke religionen sin. De ønsket religionsfrihet, noe de ikke hadde hatt i Storbritannia. Mange puritanere flyktet fra England da Parlamentet vedtok strenge lover mot det de stod for. Amerika ble et fristed der de kunne leve ut sitt strenge religiøse og moralske alvor. De puritanske familiene bygde seg gårder og levde av det jorda gav. Området der de bosatte seg, ble kalt New England, og her vokste det etter hvert opp en betydelig skipsfart. Seinere var det drømmen om egen eiendom og rikdom som fikk folk fra hele Europa til å komme til denne «nye verden».

D

— SPØRSMÅL — 1 Hvordan ble NordAmerika befolket? Lag gjerne en kartskisse i arbeidsboka di.

2 Vikingene greide ikke å skape permanente bosetninger i Amerika. Hva kan være grunnen til det?

3 Les kilden på side 9. Hva tror du mohikanerne ville med denne appellen?

12


E

tter hvert som det kom flere mennesker fra forskjellige europeiske land, begynte det å bli trangt om plassen. Innvandrerne, eller kolonistene som de nå kalte seg, krevde landområder til å drive jordbruk. Det førte til stadige konflikter mellom kolonistene og indianerne.

D

e aller fleste immigrantene (innvandrerne) reiste hjemmefra av eget ønske, men noen kom mot sin egen vilje. Storbritannia så muligheten til å kvitte seg med folk som var til bry. I perioden 1680–1776 ble det sendt omkring 30 000 lovbrytere til Amerika. Dermed hadde britene løst en del problemer i hjemlandet.

13


— KRIGEN MOT FRANSKMENNENE OG INDIANERNE – KOLONIKRIGEN — ens Storbritannia hadde fått kolonier på østkysten av Nord-Amerika, hadde franskmennene besatt områder i nord og langs Ohio-elva. Her hadde de bygd mange fort for å forsvare seg. De drev pelsdyrjakt og handel med indianerne, og de hadde inngått en allianse med huronstammen, som hadde valgt å stå utenfor irokeserforbundet. Franskmennene overtalte huronene til å angripe nybyggerne, som bosatte seg stadig nærmere Ohio-dalen.

M

Klesdrakter fra 1600-tallet. Til venstre: hverdagsklær for kolonistene Til høyre: militsoffiser og handelsmann

14


F

ordi Storbritannia ville at kolonistene skulle legge under seg så mye land som mulig, prøvde de stadig å angripe de franske fortene. Britene fikk med seg irokeserforbundet i kampen mot huronene og franskmennene. Det førte til at de en gang så mektige huronene nesten ble utryddet. Etter et slag i 1755, der de britiske kolonistene og irokeserne hadde tapt, skrev offiseren George Washington om indianerne som hadde kjempet sammen med de engelske kolonistene: «De er langt nyttigere enn dobbelt så mange hvite menn. Hvis de vender tilbake til sin egen nasjon, vil ingen ord kunne uttrykke hvor høyt de vil bli savnet.» Kolonikrigen tok slutt i 1763, og Storbritannia overtok de franske koloniene i Nord-Amerika.

New York ble grunnlagt av nederlenderne i 1621. Da het byen Nieuw Amsterdam. Den store veien gjennom byen het først Brede Wegh, men den byttet navn til Broad Way da engelskmennene fikk kontroll over byen. Muren øverst på bildet har gitt navn til dagens Wall Street.

15


— SPØRSMÅL — 1 Hvorfor kom puritanerne til Nord-Amerika?

2 Hvorfor tror du irokeserne kjempet på britisk side i kolonikrigen?

3 Les kilden på side 11. Hvordan ser guvernøren på indianerne?

S

elv om irokeserne hadde vært vennlige mot britene, ble de ofte dårlig behandlet av kolonistene. Stadig flere nybyggere trengte seg inn på indianernes områder, og i 1763 tok flere av stammene i irokeserforbundet til våpen mot britene. De beleiret britiske fort, og som svar begynte britiske soldater og kolonister å angripe indianske boplasser. I årene som fulgte, ble indianske kvinner og barn massakrert, landsbyer lagt i grus og avlinger ødelagt. Nesten alle indianerstammene i nordøst ble utryddet, og det er lite annet enn stedsnavn igjen etter urbefolkningen, som hadde hjulpet britene med å kolonisere Nord-Amerika. På begynnelsen av 1800-tallet uttalte den indianske talsmannen Tecumseh: «Hvor er pequotene i dag? Hvor er narragansettene, mohawkene, pocanetene og andre mektige stammer av vårt folk? De er forsvunnet, som ofre for den hvite manns griskhet og undertrykkelse [...]»

Tadodaho – en kjent høvding og medisinmann fra slutten av1500-tallet. Han var til å begynne med sterk motstander av irokeserstammenes fredsforbund. Ifølge myten var det først da han fikk gredd slangene ut av håret, at han godtok innlemmelse av sin egen stamme i forbundet. Seinere ble han forbundets ledende “sachem“ – høvding og medisinmann.

— OPPGAVE 1 — Rundt leirbålet Indianerne fortalte historier om religion, stammens historie, legender og nyheter rundt leirbålet. Nå er det din tur til å sitte ved leirbålet. En venn fra en annen stamme har akkurat kommet innom leiren. Han spør om din stamme vil bli med hans stamme til et nytt område i sørvest. Ryktene går om at fremmede kommer. Hva vil være det beste for stammen – å dra mot et nytt område eller å bli værende? Hva skal stammen gjøre?

• Mann 30 år: • Kvinne 45 år: • Kvinne 21 år: • Mann 51 år: • Mann 23 år: • Kvinne 21 år: • Barn 10 år:

sendebud fra den andre stammen, kommer med dårlige nyheter mannen ble drept i kolonikrigen, tre voksne barn, regnes som vis mannen og datteren døde i koppeepidemien, har en sønn på to år stammens sachem, kan snakke med åndene og helbrede syke mennesker stor kriger, han har to skalper opptatt av naturen og framtiden stolt av stammens fortid, ser opp til krigere som har tatt mange skalper

16


— SLAVER — de sørlige koloniene på østkysten av Nord-Amerika hadde småbønder tjent seg rike på tobakk. Etter hvert som velstanden bredte seg, ble gårdene bygd ut til store plantasjer. I tillegg til tobakk ble det dyrket bomull. Plantasjene ble etter hvert så store at eierne trengte mer arbeidskraft. Dette problemet løste de ved å kjøpe slaver. Slavene ble fraktet fra Afrika om bord på slaveskip.

I

R

eisen fra Afrika til Amerika var hard for slavene. Den varme, stillestående lufta og stanken av svette kropper og avføring gjorde forholdene uutholdelige. Det var mangel på mat og friskt vann, og mange av slavene ble syke og døde på reisen over havet. De som kom fram til Amerika, ble frambudt på slavemarkedet. Her ble de behandlet som dyr. Oppkjøpere gransket tennene deres for å kontrollere alderen og om slavene var friske. De friskeste og sterkeste ble solgt først. Familiemedlemmer måtte ofte finne seg i å bli solgt til forskjellige slaveeiere. Akkurat som kyr ble slavene brennemerket, slik at alle kunne se hvem som eide dem. Mennene ble som oftest satt til hardt kroppsarbeid, mens kvinnene arbeidet både i huset og på åkrene. I tillegg ble mange kvinnelige slaver seksuelt utnyttet. Mange av dem fødte barn som var halvt hvite, halvt svarte.

N

oen slaver greide å tjene nok penger til å kjøpe seg frihet, men de aller fleste ble holdt som slaver hele livet. I 1750 arbeidet 250 000 afrikanere som slaver i koloniene, og i løpet av de neste hundre årene steg tallet til hele 4 millioner.

EUROPA

Trekanthandelen: Europeiske varer ble byttet mot slaver i Afrika. Slavene ble solgt i Amerika. Råvarer som bomull, sukker og tobakk ble fraktet til Europa og solgt der.

NORDAMERIKA KARIBIA

AFRIKA

SØRAMERIKA

17

Plakaten forteller om slaver som skal selges. Det er unge menn og kvinner, jenter og gutter – til sammen tolv eller fjorten. Alle kan snakke engelsk.


— NED MED SLAVERIET! —

D

e rike plantasjeeierne i de sørlige koloniene holdt seg med tjenere og slaver. Befolkningen i de nordlige koloniene var mer opptatt av å klare seg selv, og de drev små gårdsbruk og tjente gode penger på handel. På begynnelsen av 1800tallet var det flere og flere mennesker som kjempet for avskaffelse av slaveriet. I 1852 skrev Harriet Beecher Stowe Onkel Toms hytte. I denne boka ser hun slaveriet gjennom en slaves øyne.

Slavelenker

«[...] Tom så seg spent omkring. Med ett fikk han øye på en liten, tykk mann med store ville øyne. Det gikk hett gjennom ham. Om det ble ham som kjøpte ham... Plutselig grep mannen Tom under haken. – Opp med flabben. Han vendte og snudde ham til alle kanter, til slutt kommanderte han ham til å hoppe. – Hvor er du født? – I Kentucky, massa. [...] – Se på meg, og hør godt etter! Ser dere den neven her? Spurte han. - Kjenn på den, du, Tom - jern og stål! Slik er den blitt av å slå negrer sønder og sammen. Jeg har ennå ikke truffet den negeren som jeg ikke har kunnet slå til jorda med ett eneste slag. Han snudde seg om på hælen og gikk bort til restauranten for å få seg en dram. – En slik velkomsttale holder jeg alltid til negrene mine, sa han til en herre som hadde stått og hørt på ham. - De har godt av å få vite hva de har å vente seg hvis de lager bråk.[...]» En slave viser arrene han har fått på ryggen etter å ha blitt pisket.

18


— OPPGAVE 2 — Slaveauksjonen Gå i grupper og skriv et lite skuespill. Handlingen foregår på slavemarkedet, og disse personene skal være med: • Auksjonarius: • Vakter: • Oppkjøpere: • Tilskuere: • Slaver:

har til oppgave å selge slavene til høyest mulig pris skal hindre at slavene flykter prøver å finne så gode slaver som mulig, og prøver å betale så lite som mulig nysgjerrige menn, kvinner og barn nyankomne slaver fra Afrika

Når dere er ferdige med skrivingen, kan hver gruppe presentere sitt eget spill. Husk at du som skuespiller må sette deg godt inn i rollen din. Hvem er du? Hvorfor er du her? Hvilken oppgave har du? Hva synes du om det som foregår på slavemarkedet?

— OPPRØR I KOLONIENE —

E

tter at kolonikrigen var over i 1763, var ikke behovet for britiske soldater i Amerika like stort som tidligere. Storbritannia hadde brukt mange penger på krigføring mot Frankrike både i Europa og i Amerika, og for å ta inn noe av det tapte, innførte de avgifter på handelen mellom de amerikanske koloniene og moderlandet. Nye generasjoner av britiske nybyggere vokste opp i Amerika. De hadde svært liten fellesskapsfølelse med moderlandet. Hvorfor skulle de betale skatt og avgifter til den britiske kongen og følge hans lover?

K

olonistene protesterte voldsomt, og enkelte steder måtte britiske soldater settes inn for å hindre opprør. I mars 1770 ble fem arbeidere drept under en protestaksjon som seinere er blitt kalt «massakren i Boston».

F

orholdet mellom koloniene og Storbritannia ble heller ikke bedre etter det såkalte «teselskapet i Boston» i desember 1773. Storbritannia hadde gitt etter for presset og avskaffet mange av avgiftene, men de hadde beholdt avgiften på te som kom med skip fra Storbritannia. Da tre skip lastet med te kom til havna i Boston, snek amerikanske patrioter seg om bord i skipet og kastet teen på sjøen. De var utkledd som mohawker, en indiansk stamme som hadde vært alliert med britene. Det dårlige forholdet mellom koloniene og Storbritannia ble dermed enda verre.

19

— SPØRSMÅL — 1 Hvordan ble slavene fraktet fra Afrika til Amerika?

2 Hva kan være årsaken til at slaveeierne behandlet slavene så dårlig?

3 Hvorfor tror du patriotene var utkledd som mohawker?

4 Hvorfor hadde kolonistene forskjellig syn på slaveriet?


— MOT UAVHENGIGHET —

D

a kolonien Virginia ble opprettet i 1624, var det den første kolonien til Storbritannia. Det ble tidlig klart at koloniene måtte selge alle råvarene sine (tobakk, sukker, bomull, tjære og tømmer) til Storbritannia, og det var bare britiske skip som fikk frakte varene over Atlanterhavet. På den måten førte rikdommen i koloniene til at Storbritannia ble det rikeste og mektigste landet i verden. Men kolonistene selv hadde liten innflytelse på handelen, og de måtte betale høye avgifter (toll) på varer som ble importert til koloniene. De måtte også betale andre former for skatt. Det var mange som syntes at de ble utnyttet. Plantasjeeieren George Washington utmerket seg som offiser allerede i krigen mot franskmennene. Han viste gode lederegenskaper da han bygde opp den amerikanske hæren, og ble seinere valgt til USAs første president.

I

april 1775 brøt uavhengighetskrigen ut. Med kruttrøyken drivende gjennom lufta gikk de britiske soldatene og kolonihæren mot hverandre på slagmarkene ved Lexington og Concord i staten Massachusetts. De britiske soldatene var disiplinerte, erfarne og godt rustet til kamp, så kolonihæren tapte mange slag i begynnelsen av denne krigen. Etter de mange nederlagene ble George Washington valgt til øverstkommanderende for kolonihæren. Han fikk etter hvert mer skikk på soldatene, men på grunn av mangel på utstyr og militær trening, kjempet de en nokså håpløs kamp mot britene og deres indianske allierte.

MASSACHUSETTS

De tretten britiske koloniene i nord-amerika

CONNECTICUT

Plymouth New York

RHODE ISLAND NEW HAMPSHIRE NEW YORK PENNSYLVANIA

Philadelphia Yorktown Jamestown

NEW JERSEY DELAWARE MARYLAND VIRGINIA NORD-CAROLINA SØR-CAROLINA GEORGIA

— OPPGAVE 3 — Året er 1773, og du er bosatt i byen New York. Du er svært misfornøyd med de høye britiske avgiftene. Alle varene som kommer fra Europa, er blitt nesten tre ganger så dyre som de var for noen uker siden. Det blir stadig vanskeligere å forsørge familien, de to hvite tjenerne og de to svarte slavene dine. Skriv et brev til den britiske guvernøren i byen. Fortell hva du synes om de nye avgiftene, og hvordan du ser for deg framtiden. Husk at man var svært høflig på denne tiden!




— UAVHENGIGHETSERKLÆRINGEN — llerede i 1750-årene hadde Benjamin Franklin luftet tanken om en union mellom de 13 britiske koloniene. Nå hadde de en felles fiende i moderlandet Storbritannia, og de ulike koloniene (fra nå av statene) sendte representanter til en kongress. Denne kongressen pekte ut ei gruppe som skulle lage en uavhengighetserklæring. Thomas Jefferson var mannen som fikk oppgaven med å lage et utkast til denne erklæringen. Han skulle seinere bli den tredje presidenten i Amerikas forente stater. Uavhengighetserklæringen starter slik:

A

ˆ>QUMVMZLM\MZMV[MT^QVVTa[MVLM[IVVPM\I\ITTMUMVVM[SMZMZNÔL\ TQSMI\LMPIZNÁ\\^Q[[M]UQ[\MTQOMZM\\QOPM\MZI^[QV[SIXMZWOI\ ZM\\MV\QTTQ^NZQPM\WO[\ZMJMVM\\MZTaSSMMZJTIV\LQ[[M>QUMVMZ I\ZMORMZQVOMZMZQVV[\QN\M\JTIV\UMVVM[SMVMNWZÁ[QSZMLQ[[MZM\ \QOPM\MVMWOI\LMJaOOMZ[QVZM\\\QTÁ[\aZMXÁ[IU\aSSMNZILMULM [\aZMZW^MZCE>QZMXZM[MV\IV\MVMNWZ)UMZQSI[NWZMV\M[\I\MZ MZSTÂZMZLMZNWZI\LQ[[MNWZMV\MSWTWVQMVMMZWOUMLZM\\MJÔZ^ÂZM NZQMWO]I^PMVOQOM[\I\MZI\LMMZTÔ[\NZIITT\ZW[SIXUW\LMVJZQ\Q[SM SZWVMWOI\ITTXWTQ\Q[SNWZJQVLMT[MUMTTWULMUWOLMVJZQ\Q[SM[\I\

Benjamin Franklin var amerikanernes mest framtredende diplomat. Han er kjent for å ha oppfunnet lynavlederen.

MZWOJÔZ^ÂZMN]TT[\MVLQOWXXTÔ[\CE—

Thomas Jefferson, USAs tredje president, formulerte uavhengighetserklæringen.




UAVHENGIGHETSERKLÆRINGEN

Lord Cornwallis, sjefen for den britiske hæren, overgir seg i Yorktown i oktober 1781.

— SPØRSMÅL — 1 Hvem skrev utkastet til uavhengighetserklæringen?

2 Hvordan tror du representantene på kongressen i 1776 så for seg kolonienes framtid?

3 Hvorfor tror du kongressen valgte å fjerne Jeffersons forslag om avskaffelse av slaveriet?

D

en 4. juli 1776 godkjente kongressen Thomas Jeffersons utkast til uavhengighetserklæring. Jefferson ønsket å avskaffe slaveriet, men på dette området ble han nedstemt. Ingen kvinner, indianere eller svarte var med på å undertegne erklæringen. Fra nå av var det slutt på at Storbritannia kunne lage lover og regler for koloniene. Kongressen skjønte at de dårlig utrustede amerikanerne ikke kunne slå britene på lang sikt, så den sendte Benjamin Franklin til Frankrike for å be om militær hjelp. Han lyktes, og fra 1778 kjempet franskmennene på amerikanernes side mot den britiske hæren. Dette ble et vendepunkt i uavhengighetskrigen, og i oktober 1781 overgav britene seg. — AMERIKAS FORENTE STATER —

E

tter fredsavtalen mellom de amerikanske statene og Storbritannia begynte diskusjonen om hvor mye selvstyre hver enkelt stat skulle ha i unionen. I 1787 ble de endelig enige, og den amerikanske grunnloven ble vedtatt. To år etter ble George Washington valgt til den første presidenten i Amerikas forente stater (USA). Det som hadde begynt som et forsiktig opprør mot de britiske avgiftene i 1763, hadde ført til revolusjon mot Storbritannias herredømme over koloniene. De 13 amerikanske statene hadde nå dannet republikken USA, og det er disse statene de 13 røde og hvite stripene i det amerikanske flagget symboliserer. Vet du hvorfor det er 50 stjerner i flagget i dag?

22


1740

1740

1750

1760

1770

1780

1790

1800

1810

1820

1830

1840

1850

1860

1870

1880

1890

1763 Britisk herredømme over det franske Amerika

1900

1910

1920

Slaver selges

1764 Koloniene må betale stempelskatt.

1770 Britiske soldater dreper 5 personer under opptøyer i Boston.

Skogsindianere

1773 «Tesselskapet i Boston» fører til tvangslover. 1756-1763 Kolonikrig

1775 Kamper mellom amerikanerne og britene nær byen Boston 1760

1765

1770

1775

1780

1785

1776 4. juli, Kongressen vedtar Uavhengighetserklæringen.

1790

Benjamin Franklin

1777 Det blir vedtatt å opprette Amerikas forente stater (USA). 1778 Frankrike deltar i uavhengighetskrigen på amerikansk side. 1781 Den britiske hæren overgir seg i Yorktown. 1787 Grunnloven blir vedtatt. 1789 George Washington velges til USAs første president. Opprør Uavhengighetserklæringen

— OPPGAVE 4 — • Hadde alle mennesker samme rettigheter i koloniene? • Skriv en tekst der du gir svar på dette spørsmålet, der du samtidig får fram hvordan livet var i koloniene. Ta utgangspunkt i en eller flere av rollene du har spilt.

— VIL DU VITE MER? — Bøker: Hariet Beecher Stowe: Onkel Toms hytte J.F. Cooper: Den siste mohikaner D. Brown: Begrav mitt hjerte ved Wounded Knee Filmer: Den siste mohikaner (1992)

Internett: www.eyewitnesstohistory.com http://johnsmilitaryhistory.tripod.com/revvirtual.html www.commersen.se/indianer Tegneserie: Francois Bourgeon Vindens passasjerer

23


2 KONGEN BLIR HALSHOGD! — HVORFOR BLE DET REVOLUSJON I FRANKRIKE? —

S

elv om det var surt og tåkete, samlet tusenvis av mennesker seg ved giljotinen denne spesielle morgenen. Så kom kongen – i en enkel trekjerre og bare iført ei hvit skjorte. Det var helt stille. Han ble ført opp til podiet. «Jeg er uskyldig!» ropte han. Like etterpå var han død.

I

1793 ble den franske kongen halshogd. Hodet hans ble holdt opp, og folket jublet. Hvorfor jublet de? Dette var en av de mange dramatiske hendelsene under den franske revolusjonen. Hvorfor er den franske revolusjonen også viktig for oss som lever i dag?


— STENDERSAMFUNNET — tiden før revolusjonen i 1789 var Frankrike styrt av konger. Kongens makt var bygd på støtte først og fremst fra adelen og presteskapet, men også fra vanlige borgere – håndverkere, kjøpmenn, advokater, leger, bønder og andre. Disse tre gruppene, altså adelen, presteskapet og borgerne, ble kalt stender. Når det skulle tas viktige avgjørelser, kunne kongen innkalle representanter for de tre stendene til et stendermøte.

I

D

e som tilhørte presteskapet, utgjorde førstestanden. I tillegg til at de bestemte over folks tro, hadde kirken også store jordeiendommer. Adelen utgjorde andrestanden. De eide store deler av jorda, de slapp å betale skatt og hadde en rekke andre rettigheter, det vi kaller privilegier eller særretter. Resten av befolkningen utgjorde tredjestanden.

Kong Ludvig 16. i finstasen

— KONGEN HADDE ALL MAKT —

F

ra midten av 1600-tallet var de franske kongene eneveldige. At kongen var eneveldig, vil si at han alene hadde den øverste myndighet i landet. Han vedtok lovene, avgjorde om landet skulle gå til krig eller ikke og bestemte hva pengene skulle brukes til. Til å hjelpe seg med å styre hadde han en regjering, og han ansatte kongelige embetsmenn og dommere. Fra gammelt av hadde presteskapet og adelen stor makt i samfunnet, men under «solkongen», Ludvig 14. (1643–1715), mistet de mye av denne makten. Kongen hentet heller sine medarbeidere fra andre grupper i samfunnet, og adlet dem. Slik fikk han en lojal og lydig «hoffadel», samtidig som den gamle adelen mistet mye av sin politiske innflytelse. «Staten, det er jeg!» sa Ludvig 14., og det er vel ingen tvil om hva han mente. Det var han som fikk bygd det enorme slottet i Versailles.

Dronning Marie Antoinette

I

1789, da revolusjonen i Frankrike brøt ut, var Ludvig 16. konge. Han var en snill mann som ønsket det beste for folket sitt. Men han var ikke flink til å ta avgjørelser. Blant annet hadde dronningen, Marie-Antoinette, stor innflytelse på ham. — DEN UPOPULÆRE DRONNINGEN —

M

arie-Antoinette var ingen populær dronning. Hun var en østerriksk prinsesse som ble giftet bort til Ludvig 16. da hun var 15 år gammel. Mange så på henne som folkets fiende. En av grunnene til det var «halsbåndprosessen». Dronningen var blitt uvenn med kardinal Rohan. For å gjenopprette vennskapet foreslo en grevinne at kardinalen skulle kjøpe et halsbånd til Marie-Antoinette – et halsbånd med 647 diamanter!

25

Revolusjon: rask og betydningsfull forandring Kardinal: overhode for den franske kirken


K

ardinal Rohan syntes at dette var et godt forslag, og kjøpte smykket. Han bad så grevinnen om å overlevere det til dronningen. Men i stedet beholdt grevinnen smykket selv og solgte diamantene. Bedrageriet ble oppdaget, og grevinnen ble fengslet. Folk trodde at Marie-Antoinette var medskyldig i svindelen på en eller annen måte, og kongehuset ble trukket inn i skandalen.

P

å slottet i Versailles levde dronningen et overdådig liv. Hun visste at folket ikke kunne fordra henne, men hun forstod aldri hvorfor. Franskmennene kalte henne «høna fra Østerrike». — POMP OG PRAKT —

R

undt kongen fantes det et hoff som bestod av kvinner og menn fra høyadelen. Hoffet kostet mange penger. Mat og matvaner var med på å markere de store sosiale skillene. Jo flere retter, jo finere var det. Og hørte man til kongens krets, burde man ha god appetitt. Det var flere måltider om dagen, men det flotteste var middagen om kvelden. Her var de lekreste retter av kjøtt, fjærkre, fisk og vilt. Utsøkte viner fulgte med. Desserter, frukt og de beste ostene var en selvfølge. Det ble ikke spart på noe. Moteriktige hoffdamer hadde kjoler som var så brede at dørene måtte utvides. Her var det ikke bare én kjole, men kjoler lag på lag. Hårfrisyren skulle være høy, og i tillegg til damens eget hår inneholdt den hestehår og stålpinner. Det hele var pyntet med bånd, sløyfer og det man ellers kunne finne på. Mennene brukte parykker med lange krøller. Personlig hygiene var ikke «in» på denne tiden. Man vasket seg sjelden. Begynte det å lukte vondt, tok man bare på mer parfyme og pudder.

26


— KIRKEN OG PRESTESKAPET— resteskapet, som utgjorde førstestanden, betalte ikke skatt, men krevde skatt fra andre. Denne skatten ble kalt «tiende». Folk måtte betale 1/10 av det de tjente, til kirken. Dersom de ikke hadde penger, måtte de levere 1/10 av det de dyrket på gården sin. Kirken eide mye jord, og kirkebygningene var kostbart dekorert. Kirken og presteskapet hadde altså stor økonomisk makt. Mange av de øverste kirkelige lederne var også adelsmenn. Tidligere hadde hekseforfølgelser og frykten for å komme til helvete gjort at kirken hadde et sterkt grep på folk, men utover på 1700-tallet begynte folk å forandre mening.

P

— ADELEN— e som tilhørte adelen, andrestanden, eide store gårder og gods og hadde høye stillinger i militæret. For å skaffe seg inntekter kunne de skattlegge bøndene, og noen ganger også borgerne. Adelen var, som presteskapet, fritatt for skatt. Bare godseiere kunne eie en vinpresse eller kornmølle, slik at en bonde som ønsket å lage litt vin eller male korn, måtte betale en avgift for lånet.

D

27


—ADELENS RETT OG BONDENS PLIKT— odseieren hadde også rett til å kreve inn skatt dersom noen gikk over eiendommen hans. Noen bønder gikk på jakt for å spe på et ellers magert kosthold. Ble de oppdaget, kunne de regne med streng straff. Det var nemlig bare adelsmenn som hadde rett til å jakte.

G Du kan lese mer om rettigheter og plikter på sidene 28–41 i samfunnskunnskapboka.

I

1789 eksisterte fortsatt pliktarbeidet til en viss grad, det vil si at bøndene måtte arbeide for godseieren. Men mer tyngende var alle avgiftene som folk måtte betale, for eksempel for å få lage vin, male korn og bake brød. Dessuten hadde den lokale adelsmannen en viss politimyndighet, som også gav inntekter, i form av avgifter som vanlige folk måtte betale.

28


—TREDJESTANDEN—

R

esten av befolkningen tilhørte tredjestanden. Det var ei svært sammensatt gruppe, som bestod av borgere med god utdanning – advokater, leger, bankdirektører, handelsmenn osv. – men også bønder, håndverkere, løsarbeidere og de fattige og arbeidsløse. Tredjestanden utgjorde til sammen 98 % av befolkningen. De måtte betale skatt til kongen, de betalte tiende til kirken, og i tillegg måtte bøndene betale de skattene som adelen påla dem. Både bøndene og adelen eide jord, men bare bøndene måtte betale skatt til kongen. Det gjorde at motstanden mot adelen vokste. Tredjestanden hadde dessuten liten politisk innflytelse.

— SPØRSMÅL — 1 Hvordan var det franske samfunnet organisert før revolusjonen?

2 Hva var grunnene til at kongehuset mistet tillit i det franske folket?

3 En av lederne under revolusjonen i 1789 stilte dette spørsmålet i en artikkel: «Hva er tredjestanden?» Han svarte selv: «Tredjestanden er alt!» Forklar hva han mente med det.

29


— OPPLYSNINGSTIDEN — erioden 1700–1789 kalles opplysningstiden. Opplysningsfilosofene var opptatt av den menneskelige fornuft og vitenskapelige oppdagelser. Tanken om «det frie mennesket» stod sentralt. Det ble ikke lenger oppfattet som naturlig at noen mennesker var mer verdt enn andre. Filosofen Voltaire (1694–1778) hevdet at kirken var til hinder for den frie tenkningen. Menneskene må løsrive seg fra kirkens overtro, sa han. Han mente at menneskene kunne bli lykkelige dersom verden ble bygd på toleranse og frihet.

P

Voltaire

J

ohn Locke (britisk filosof, 1632–1704) lanserte folkesuverenitetsprinsippet, at det er folket, og ikke en konge eller enehersker, som skal styre et land. Folket skal velge sine representanter, som så har den øverste makt. Locke mente at en nasjon må bygge på retten til liv, retten til frihet og retten til eiendom.

E John Locke

n annen filosof, Charles de Montesquieu (1689–1755), er kjent for prinsippet om maktfordeling. Maktfordelingsprinsippet går ut på at makten ikke skal være samlet hos én hersker, men fordelt på tre organer. Tenk deg en krakk. Den må ha minst tre bein for å kunne stå stødig. Det ene beinet på krakken er nasjonalforsamlingen, folkets valgte representanter. Dette organet har den øverste myndighet og utformer lovene. Nasjonalforsamlingen har altså lovgivende makt. Det andre beinet på krakken er regjeringen. Den skal sette i verk det nasjonalforsamlingen har bestemt. Regjeringen har utøvende makt. Det siste beinet på krakken er domstolene. De skal dømme etter de lovene som er bestemt av nasjonalforsamlingen. De har dømmende makt.

F

Charles de Montesquieu

lere av filosofene fra opplysningstiden kom til å prege den franske revolusjonen. De har også hatt betydning for den amerikanske uavhengighetserklæringen og den norske grunnloven.

FORHOLDET MELLOM DE TRE STENDENE I FRANKRIKE, 1789 Hver figur representerer 100 000 mennesker.

1.-standen: ca. 100 000 2.-standen: ca. 400 000 3.-standen: 23,5 millioner!

= 1.-standen

= 2.-standen

= 3.-standen

30


— OPPGAVE 1 — Alle hendelser skjer på grunn av noe (en årsak) og fører til noe (har en virkning). Eksempel: Hver morgen og kveld pusser du tennene. Grunnen eller årsaken til det er at du da unngår å få hull i tennene Årsak Virkning Du pusser tennene -> Slipper å få hull Fullfør setningene: 1 Adelen hadde mange privilegier. Det førte til ... 2 Personlig hygiene var ikke «in». Det førte til ... 3 ... førte til fråtsing blant de rike og sult i resten av befolkningen. 4 Kirken hadde stor makt. Det førte til at ... 5 ... førte til at de mistet tiltroen i folket. 6 ... derfor var kirken rik. 7 Motstanden mot adelen vokste, fordi ... 8 ... forandret menneskenes tankegang. Skriv Å over den setningen eller det setningsleddet som du mener er en årsak, og V over den setningen eller det setningsleddet som du mener er en virkning.

— KRISE! — tatskassen er tom! Kongen er blakk. Deltakelsen i kolonikrigen i Amerika (1756–63) og seinere i den amerikanske uavhengighetskrigen (1778–83) og dessuten driften av kongehuset har krevd enorme pengesummer. Kongen har måttet ta opp store lån for å dekke utgiftene. Halvparten av landets inntekter går til å dekke gjeld!

S

H

andelsborgerskapet har vært misfornøyd lenge. Mange av dem har hjulpet kongen med lån, og det er medlemmene av tredjestanden som må betale alle skattene. Hvorfor får de ikke mer innflytelse i samfunnet? I løpet av perioden fra 1770 til 1790 hadde den franske befolkningen økt med to millioner mennesker. De som stod lavest på rangstigen, hadde størst vekst. Det var også her arbeidsledigheten hadde økt mest.

H

østen 1788 har gitt dårlige kornavlinger, og brødprisene har gått opp. Folk er sultne. Mens kongen, adelen og presteskapet fråtser i mat, skriker det i tarmene til størsteparten av befolkningen. Mange har knapt nok penger til brød, og de færreste har råd til kjøtt. De fine rettene som serveres på slottet, kan man bare drømme om. Den store arbeidsløsheten og de økte prisene forsterker misnøyen. De nye tankene fra opplysningsfilosofene får rotfeste. Noe er galt med samfunnet. Hvorfor skal adelen og presteskapet ha privilegier? 31

— SPØRSMÅL — 1 Hva var opplysningsfilosofene opptatt av?

2 Hvordan mente opplysningsfilosofene at menneskene ville få et godt liv?

3 Tegn «krakken» og sett navn på beina. Hvem eller hva kan være setet?

4 Forklar hva som menes med folkesuverenitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet.


Makt og menneske Historie 8