Lesekrise av Kari Spjeldnæs (utdrag)

Lese­kri­se

Kari Spjeld­næs

Lese­kri­se

Om le­sing og kon­sen­tra­sjon i en di­gi­tal ver­den

© CAP­PE­LEN DAMM AS, Oslo, 2026 ISBN 978-82-02-89387-3 1. ut­ga­ve, 1. opp­lag 2026 Ma­te­ria­let i den­ne pub­li­ka­sjo­nen er om­fat­tet av ånds­verk­lo­vens be­ stem­mel­ser. Uten sær­skilt av­ta­le med Cap­pe­len Damm AS er en­hver ek­sem­plar­frem­stil­ling og til­gjen­ge­lig­gjø­ring bare til­latt i den ut­strek­ ning det er hjem­let i lov el­ler til­latt gjen­nom av­ta­le med Ko­pi­nor, in­ ter­es­se­or­gan for ret­tig­hets­ha­ve­re til ånds­verk. En­hver bruk av hele el­ ler de­ler av ut­gi­vel­sen som in­put el­ler som tre­nings­kor­pus i ge­ne­ra­ti­ve mo­del­ler som kan ska­pe tekst, bil­der, film, lyd el­ler an­net inn­hold og ut­trykk, er ikke til­latt uten sær­skilt av­ta­le med ret­tig­hets­ha­ver­ne.

Bruk av ut­gi­vel­sens ma­te­ria­le i strid med lov el­ler av­ta­le kan føre til inn­ drag­ning, er­stat­nings­an­svar og straff i form av bø­ter el­ler feng­sel.

Om­slags­de­sign: Kris­tin Berg John­sen Sats: Bøk Oslo AS Trykk og inn­bin­ding: Livonia Print Sia, Latvia Bo­ken har fått støt­te fra: Det fag­lit­te­ræ­re fond.

Pa­pi­ret i Cap­pe­len Damms bø­ker er hen­tet fra bæ­re­kraf­tig skogs­ vir­ke. In­gen av for­lagets pro­duk­ter bi­drar til av­sko­ging el­ ler for­rin­gel­se av skog. Cap­pe­len Damm ar­bei­der for å re­du­se­ re mil­jø­be­last­nin­gen fra våre bø­ker så mye som mu­lig.

Les mer om Cap­pe­len Damms mil­jø­ar­beid ved å scanne QR-ko­den:

www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Inn­hold 1 Om å lese for å hol­de seg skjer­pa..........................................

Inn­led­ning 2 Kon­sen­trert til­ste­de­væ­rel­se.................................................

Et ka­pit­tel om gle­den av å lese langt og for­dy­pe seg i lit­te­ra­tur Kon­sen­tra­sjon som vane......................................... .............. Å være i teks­ten. . . . . . . . ............................................ ..............

3 Å ska­pe me­ning.. . . . . . . ............................................ ..............

Et ka­pit­tel om le­se­rens ska­pen­de ar­beid og fer­dig­he­ter som blir bed­re med lit­te­ra­tur­le­sing Krea­tivt ar­beid. . . . . . . . . . ............................................ ..............

Livs­læ­ring. . . . . . . . . . . . . . . . ..........................................................

4 Den nye nor­ma­len.. . . . ............................................ ..............

Et ka­pit­tel om di­gi­tal makt og inn­fly­tel­se og for­valt­ning av egen opp­merk­som­het Monotasking. . . . . . . . . . . . ............................................ .............. Å kob­le fra for å kob­le på. . .....................................................

Plattformisering av inn­hold og le­se­re.......................................

7

17 24 28 37

39 45 49

53 57 63

5

inn­h old

5 For­ma­ter og le­se­må­ter........................................ ................

Et ka­pit­tel om å lese på pa­pir el­ler skjerm, om for­skjel­len mel­lom å lese og lyt­te om di­gi­tal flek­si­bi­li­tet Pa­pir el­ler skjerm.. . . . ............................................................ Å lese el­ler lyt­te . . . . . ............................................................

71

73 82

6 Ver­di­en av for­dyp­ning......................................................... 89 Et ka­pit­tel om å vok­te seg for tids­ty­ver og be­tyd­nin­gen av å vel­ge for sin egen del Tid og kon­sen­tra­sjon............................................................ 92 Snuttifisering. . . . . . . . . . ............................................ ................ 102 7 Skjer­pings. . . . . . . . . . . . . ............................................ ................ 113 Et ka­pit­tel om å ta seg tid og sør­ge for å gjø­re noe som er van­ske­lig Ku­mu­la­ti­ve hand­lin­ger. . ........................................................ 117 Ekte in­tel­li­gens.. . . . . . . ............................................ ................ 121 Takk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................................................ 131 Kil­der. . . . . . . . . . . . . . . . . . . ............................................................ 133

6

1

Om å lese for å hol­de seg skjer­pa Inn­led­ning Lese­kri­se er blitt en sam­tids­dia­gno­se. Fra å være et var­sko over dår­li­ge­re re­sul­ta­ter på in­ter­na­sjo­na­le tes­ter av le­se­fer­dig­het i sko­ len er lese­kri­se blitt et be­grep som sam­men­fat­ter vok­sen­de uro over hva som skjer med le­sing i vår tid. Be­kym­rin­ger om mind­re le­sing og fall i le­se­fer­dig­he­ter gjel­der ikke len­ger bare barn og ten­ årin­ger. Stu­den­ter le­ser ikke pen­sum. Voks­ne skrol­ler på mo­bi­len og ser tv-se­ri­er. Fær­re le­ser for sin egen del. Fær­re le­ser for å lære.

Si­tua­sjo­nen ma­ner til hand­ling. Hva nå det måt­te in­ne­bæ­re.

Den­ne bo­ken hand­ler ikke om lese­løft og le­se­lyst­ak­sjo­ner og po­li­ti­ker­til­tak for fle­re bø­ker i sko­len. Ini­tia­ti­ve­ne er vik­ti­ge, og de må føl­ges opp. Den­ne bo­ken hand­ler om hva le­sing er, hva le­sing gjør og løf­ter fram ver­di­en av å lese lan­ge teks­ter. Om bo­ken ikke til­byr en en­kel løs­ning, be­skri­ver den enk­le hand­lin­ger. Men selv små grep tren­ger mo­ti­va­sjon. For­hå­pent­lig kan forsk­nings­ba­sert kunn­skap om vil­kår for le­sing i vår tid bi­dra et styk­ke på vei.

Sel­ve le­sin­gen er og blir en per­son­lig hand­ling – som åp­ner for

7

KAPITTEL 1

uen­de­li­ge rom av mu­lig­he­ter. Så stort og fritt og vik­tig er te­ma­et jeg skri­ver om. Å lese er en form for for­dyp­ning med stor egen­ver­di – og stor over­fø­rings­ver­di. Å kun­ne for­dy­pe seg i én ting av gan­gen gir et for­trinn for å lære nye ting el­ler å gjen­nom­fø­re kom­pli­ser­te opp­ ga­ver. Å lese leng­re teks­ter tre­ner hjer­nen i å hånd­te­re kom­plek­se pro­blem­stil­lin­ger. 1 Å lese er ku­mu­la­tivt. Jo mer du le­ser, des­to bed­re le­ser du.2 Lese­ka­pa­si­te­ten øker med le­sing. For­ut­set­nin­gen er opp­merk­ som­het på teks­ten. Opp­merk­som­he­ten svin­ner med av­bry­tel­se­ ne.3 Det gjel­der både for ana­lo­ge og di­gi­ta­le for­styr­rel­ser. Når de di­gi­ta­le får mest opp­merk­som­het i den­ne bo­ken, er det for­di det er blitt så man­ge fle­re av dem på kort tid, og for­di vi i langt stør­re grad enn and­re for­styr­rel­ser kan kon­trol­le­re dem selv. Fa­mi­lie­ med­lem­mer, ven­ner og kol­le­ga­er skal ikke set­tes på lyd­løs.

Med smart­te­le­fo­nen for hån­den, og fing­re som vel­vil­lig tap­ per og svei­per skjer­men for has­ti­ge opp­da­te­rin­ger, har det åp­net seg ka­lei­do­sko­pis­ke ver­de­ner av mu­lig­he­ter for voks­ne, ung­dom og barn. Mo­bi­len har dre­vet fram end­rin­ger i me­die­va­ner og kon­sen­tra­sjons­ev­ne i alle lag og al­ders­grup­per.4 Tål­mo­dig­he­ten ut­set­tes for hef­ti­ge prø­vel­ser når mo­bi­len all­tid er for hån­den.

Kon­ti­nu­er­lig di­gi­tal på­kob­ling, fall i le­se­ev­ne og øken­de psy­ ko­lo­gisk uro blant barn og unge frem­står som for­uro­li­gen­de tegn i ti­den.5 Jeg skal ta for meg en li­ten del av det­te sto­re pro­blem­

1 2 3 4 5

8

Baron, 2015, 2021; Baron & Mangen, 2021.

Wolf, 2008, 2018; Wolf & Barzillai, 2009.

Firth et al., 2019.

Ytre-Arne, 2023.

Haidt, 2024; Lunde, 2024; NOU, 2024.

om å lese for å hol­de seg skjer­pa

kom­plek­set, som spi­ser seg inn på alle livs­are­na­er, uav­hen­gig av al­der. Ved å løf­te fram hva som skjer med le­sing og hvor­dan ram­me­ne om sam­men­hen­gen­de le­sing over tid er ra­di­kalt end­ ret på kort tid, er mitt mål å be­ly­se hva di­gi­tal ut­vik­ling og kon­ ti­nu­er­lig di­gi­tal på­kob­ling gjør med vår evne og mu­lig­he­ter til sam­men­hen­gen­de for­dyp­ning over tid. Jeg drøf­ter hva som skjer med le­sing med utgangpunkt i all­menn me­die­ut­vik­ling, gjen­ nom­gri­pen­de di­gi­ta­li­se­ring og forsk­ning på le­sing.

Forsk­nin­gen som lig­ger til grunn for den­ne bo­ken, til­hø­rer i ho­ved­sak to om­rå­der. Det ene er inn­fly­tel­sen fra di­gi­ta­li­se­ring og di­gi­ta­le me­di­er, der bo­ken i all ho­ved­sak har et bru­ker­per­spek­ tiv og sær­lig er opp­tatt av le­se­re, uav­hen­gig av al­der. Det and­re er fel­tet for le­se­forsk­ning. Mes­te­par­ten av forsk­nin­gen som er gjort på le­sing og ut­vik­ling av le­se­fer­dig­he­ter, tar for seg le­sing i til­knyt­ning til sko­le og ut­dan­ning.

Fall i le­se­fer­dig­he­ter og mind­re dyb­de­le­sing ram­mer all le­sing, en­ten det er sko­le­bø­ker, pen­sum­ar­tik­ler, sak­pro­sa el­ler ro­ma­ner.

Gode le­se­re har et for­trinn uan­sett hva slags type tekst som tren­ ger el­ler for­tje­ner opp­merk­som­het. De som fri­vil­lig le­ser bø­ker på fri­ti­den, blir bed­re le­se­re.6 Le­sing av bø­ker med inn­hold som gjør det fris­ten­de å lese vi­de­re, blir som per­son­li­ge tre­ne­re for le­se­fer­dig­het.

Min mo­ti­va­sjon for å fors­ke på le­sing og di­gi­ta­li­se­ring sprang ut av øns­ket om å for­stå hva som skjer med le­sing av lan­ge teks­ter når smart­te­le­fo­ner kap­rer opp­merk­som­he­ten og lit­te­ra­tu­ren blir di­gi­tal i form av e-bø­ker og lyd­bø­ker. Nys­gjer­rig­he­ten var skjer­ pet et­ter å ha ar­bei­det med lit­te­ra­tur i for­lag i fle­re tiår. Da jeg

6

Støle & Strand, 2024; Torppa et al., 2020.

9

KAPITTEL 1

be­gyn­te på en dok­tor­grad om le­sing og di­gi­ta­li­se­ring, ble jeg en del av et forsk­nings­pro­sjekt som har un­der­søkt hva det i prak­sis in­ne­bæ­rer å ta fri fra nett for en kor­te­re el­ler leng­re pe­ri­ode, alt­så det vi gjer­ne kal­ler å log­ge av, el­ler di­gi­tal fra­kob­ling.7 Å ut­fors­ke stra­te­gi­er for å ba­lan­se­re og hånd­te­re in­va­de­ren­de di­gi­ta­le me­di­er har vært en ho­ved­opp­ga­ve for Digitox, forsk­nings­grup­pen jeg har vært en del av si­den jeg be­gyn­te på ar­bei­det med en dok­ tor­grad høs­ten 2020. Forsk­nings­le­der Tri­ne Syvertsen støt­te på be­gre­pet «di­gi­tal de­tox» før­s­te gang i 2010.8 Da in­ne­bar det «å kob­le seg fra» et leng­re av­brekk, kan­skje et helt el­ler halvt år, el­ler i hvert fall en må­ned el­ler to. Mye er skjedd på fem­ten år.

Jeg fors­ker og skri­ver om le­sing, og er opp­tatt av hva som skjer med kon­sen­tra­sjon og til­ste­de­væ­rel­se når opp­merk­som­­heten ut­set­tes for di­gi­ta­le fris­tel­ser i et bankende kjør. Man­ge and­re ak­ti­vi­te­ter for­ut­set­ter sam­men­hen­gen­de kon­sen­tra­sjon over tid, som da­ta­spill, mat­te­opp­ga­ver el­ler avan­sert mat­la­ging. Når le­sing li­ke­vel er det al­ler bes­te ek­semp­let jeg kan kom­me på, er det for­di det å lese er mins­te fel­les mul­ti­plum i det nors­ke kunn­skaps­ sam­fun­net. Det er ikke til­fel­dig at det å lese er noe av det før­s­te ele­ve­ne læ­rer på sko­len. Gjen­nom le­se­opp­læ­ring tren­es hjer­nen i å lære, som igjen blir en for­ut­set­ning for se­ne­re kunn­skaps­til­ eg­nel­se.9 All læ­ring tren­ger et hode som føl­ger med så len­ge at ny in­for­ma­sjon fes­ter seg og kan hen­tes fram se­ne­re. Le­sing er mitt bes­te ek­sem­pel på en ak­ti­vi­tet som kre­ver kon­sen­tra­sjon, for­di det er den opp­merk­som­me til­ste­de­væ­rel­sen i teks­ten som gjør 7 8 9

10

Digitox, 2025, forskningsprosjektet Invaderende medier, ambivalente brukere og digital detox.

Lilleslåtten, 2020.

Baron, 2015; Wolf, 2008; Wolf & Barzillai, 2009.

om å lese for å hol­de seg skjer­pa

le­sing til en me­nings­full hand­ling. Alle har dess­uten et for­hold til det å lese, en­ten det er som mot­vil­li­ge litelesere, de­di­ker­te stor­le­se­re, el­ler noe midt imel­lom.

Forsk­ning på le­sing og me­die­va­ner vi­ser hvor­dan di­gi­tal på­kob­ling 24/7 ska­per nye pre­mis­ser for opp­merk­som til­ste­de­ væ­rel­se.10 Det gjel­der for alle, ikke bare for barn og unge. Men be­kym­rin­ger over mo­bil­bruk og lite le­sing kret­ser gjer­ne om barn og unge, alt­så de som mang­ler er­fa­ring fra ti­den før på­log­ging ble hver­dags­nor­ma­len.11 Det vak­te opp­sikt da nors­ke 10- og 15-år­in­ ger gjor­de det dår­lig i in­ter­na­sjo­na­le un­der­sø­kel­ser av le­se­fer­ dig­he­ter. Re­sul­ta­te­ne fra sto­re in­ter­na­sjo­na­le un­der­sø­kel­ser, som PIRLS og PISA, av sko­le­ele­vers pre­sta­sjo­ner stem­te ikke med na­sjo­nens selv­bil­de.12 Om­fan­get av di­gi­ta­le læ­re­mid­ler i sko­len og barns bruk av di­gi­ta­le me­di­er, sær­lig so­si­a­le me­di­er og da­ta­ spill, ut­lø­ser en­ga­sjert ord­skif­te og – en viss - po­li­tisk hand­ling.13 Mo­bil­te­le­fo­nen er ut­pekt som den skyl­di­ge.

Jeg er opp­tatt av le­sing av alle ty­per sam­men­hen­gen­de tekst som lø­per over et par si­der el­ler mer. Det kan være en ro­man el­ler en an­nen lit­te­rær tekst som strek­ker seg over man­ge si­der. Men det kan også være en fag­lig frem­stil­ling, en pen­sum­ar­tik­kel el­ler en re­por­ta­sje. Og det kan være et dikt som kre­ver sam­men­hen­ gen­de kon­sen­tra­sjon i mer enn tret­ti se­kun­der. Man­ge kor­te dikt tren­ger også kon­sen­trert opp­merk­som­het for at kom­bi­na­sjo­nen av språk og inn­hold skal tre fram. I den­ne bo­ken skil­ler jeg med

10 11 12 13

Spjeldnæs, 2024; Spjeldnæs & Karlsen, 2022.

Haidt, 2024; Lunde, 2024; Twenge, 2017.

Jensen et al., 2023; Wagner et al., 2023. Resultater fra nasjonaleprøver for 5. trinn 2025 dokumenterte fortsatt nedgang (Utdanningsdirektoratet, 2025).

NOU, 2024; Utdanningsdirektoratet, 2024.

11

KAPITTEL 1

and­re ord ikke mel­lom uli­ke for­mer for lang­le­sing.14 Det hand­ler om be­tyd­nin­gen av sam­men­hen­gen­de opp­merk­som­het for i det hele tatt å kun­ne hen­te me­ning ut av en tekst som er leng­re enn et av­snitt el­ler tre. Dess­uten vil det som er en kort tekst for en tre­net le­ser, være en lang tekst for en an­nen.

Lang­le­sing skjer sjel­den i ett langt jafs. Bok­le­sing in­ne­bæ­rer at le­se­ren ev­ner å ta opp trå­den og lese vi­de­re et­ter en kor­te­re el­ler leng­re pau­se, slik at hele teks­ten til slutt frem­står i en form for av­gren­set en­het. Ge­vins­ten av le­se­tre­ning øker jo leng­re teks­ten er. I mitt per­spek­tiv kan en lang tekst fyl­le én side, fle­re si­der el­ler en hel bok. Noen teks­ter er så kom­pak­te og kom­pli­ser­te at teks­ ten må le­ses fle­re gan­ger for at inn­hol­det kan tre fram uan­sett.

Det er in­gen stor ny­het at ten­årings­gut­ter le­ser lite, og at man­ ge jen­ter hel­ler ikke le­ser noe sær­lig. En for­tid full av le­se­gla­de ten­årin­ger har ald­ri vært re­pre­sen­ta­tiv for noen ge­ne­ra­sjo­ner av voks­ne. Det er hel­ler ikke nytt at kon­sen­tra­sjo­nen flak­ser av sted når vi prø­ver å gjø­re noe som kre­ver opp­merk­som­het, el­ler at skjer­mer ofte fris­ter mer enn en bok. Det nye er at kref­te­ne som ar­bei­der for å ka­pi­ta­li­se­re på men­nes­ke­lig opp­merk­som­het, hu­ker oss langt mer ef­fek­tivt gjen­nom di­gi­tal på­kob­ling enn det kring­kas­tings­sig­na­ler el­ler ana­lo­ge me­di­er gjor­de inn­til for få år si­den.15 Tek­no­lo­gi­en som kap­rer opp­merk­som­het på stor og li­ten skjerm er mek­tig, og den er gren­se­løs. Di­gi­ta­le me­di­er har ikke den sam­me av-knap­pen som tid­li­ge­re ti­ders ra­dio- og tv-ap­pa­ra­

14

15

12

Leseforskerne Naomi Baron og Anne Mangen opererer med tre kategorier av langlesing: Kort langlesing, inntil 2000 ord; middels langlesing, inntil 10 000 ord (tidsskriftartikler); lang langlesing, over 10 000 ord (romaner og fagbøker) (Baron & Mangen, 2021).

Couldry & Hepp, 2017; Dijck et al., 2018.

om å lese for å hol­de seg skjer­pa

ter. Det kre­ver be­slut­nings­vil­je og inn­sats å leg­ge bort mo­bi­len for å lese en bok.16 Te­ma­et på­kal­ler opp­merk­som­het for­di det hand­ler om grunn­leg­gen­de for­ut­set­nin­ger for frem­tids­sam­fun­net. Men i mot­set­ning til tap av na­tur­lig mang­fold og glo­bal opp­var­ming, er hand­lings­rom­met for å leg­ge om kur­sen og dyr­ke opp­merk­ som til­ste­de­væ­rel­se stort og til­gjen­ge­lig. Og ikke mi­nst: Å kob­le seg av for å kon­sen­tre­re seg er opp­nåe­li­ge hand­lin­ger for hver og en. Inn­sats og re­sul­tat får umid­del­bar be­tyd­ning på in­di­vid­ni­vå.

Lese­kri­sen kan be­kjem­pes. Men det skjer ikke av seg selv, og det kre­ver mo­bi­li­se­ring av alle al­ders­grup­per, ikke bare barn og unge. Skal bo­ken ha en sjans mot mo­bi­len og fort­lø­pen­de di­gi­talt me­die­kon­sum, må le­sing prak­ti­se­res også langt uten­for sko­len. Å lese må opp­le­ves og frem­stå som så vik­tig at lese­smit­ten brer seg.

Mye står på spill. Om lang­le­sing fort­set­ter å tape po­si­sjon kan en av ver­dens mest res­surs­ster­ke og høy­est ut­dan­ne­de be­folk­nin­ger kom­me til å bry­te en år­hund­re­lang tra­di­sjon av bed­re le­se­fer­dig­ he­ter for sta­dig fle­re.

Vår sam­funns­or­den, vår kul­tur, vårt fel­les­skap og vår ver­di­ skap­ning byg­ger på kunn­skap ned­felt og for­mid­let i tekst. Det er ikke til­fel­dig at de­mo­kra­tis­ke sty­rings­mo­del­ler i Eu­ro­pa voks­te fram pa­ral­lelt med opp­lys­nings­ti­den. De­mo­kra­ti­er bæ­res oppe av en fel­les kunn­skaps­platt­form. År­hund­rer med skrift­kul­tur og sy­ste­ma­tisk opp­læ­ring i le­sing og skri­ving lig­ger til grunn for det kunn­skaps­sam­fun­net vi er en del av og for­ven­ter å byg­ge frem­ ti­den på. Gode le­se­fer­dig­he­ter er en for­ut­set­ning for å få til­gang til kunn­skap og å kun­ne til­eg­ne seg kunn­skap.

16

Spjeldnæs, 2024; Spjeldnæs & Karlsen, 2022.

13