Leseglede 4,5,6

Page 1

Barbro Thorvaldsen

Leseglede Lettleste tekster

ISBN-13: 978-82-02-36750-3

ISBN 978-82-02-36750-3

9 788202 367503 www.cappelendamm.no

4,5,6



Barbro Thorvaldsen

Leseglede Lettleste tekster

4


© CAPPELEN DAMM AS, 2012 ISBN 978-82-02-38266-7 1. utgave, 1. opplag, 2012 Omslagsdesign: Melkeveien designkontor Grafisk formgiving: Melkeveien designkontor Sats og førtrykk: Melkeveien designkontor Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2012 Forlagsredaktør: Liv Veum Seljevold Illustratører: • Anja Grøndal (Barnløs) • Tove Sparvath Holmøy (Fan og grensepolitimennene) • Eirik Sørli (Naturbarnehagen) Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendammundervisning.no www.cdu.no


Innhold Forord Barnløs Fan og grensepolitimennene Naturbarnehagen

5 6 28 53


Forord Hva er Leseglede? Leseglede er en serie illustrerte historier med oppgaver som stimulerer til lesing og skriving. Målgruppen er i hovedsak voksne innvandrere som skal lære norsk, men tekstene egner seg også for ungdommer og voksne som trenger tilrettelagte lesetekster. Serien består av heftene Leseglede 1–3 og Leseglede 4–6. Leseglede egner seg for kursdeltakere på spor 2 og spor 3 i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Kursdeltakere på spor 1-nivå kan også ha glede av tekstene hvis læreren tilrettelegger for det. Historiene er skrevet i et muntlig og dagligdags språk i ulike sjangre. De handler om endringer og overganger i livet, blant annet hvordan man kan møte forandringer eller finne nye venner. Aspekter ved å flytte til et nytt land blir tatt opp. Det er lagt vekt på at leseren skal kunne identifisere seg med personene og temaene. Aktivitet og innlevelse Historiene er prøvd ut i ulike klasser og på lesesirkler. Erfaringene viser at Leseglede gjennom form og innhold gir rask memorering og gode muligheter for aktiv språkbruk. Sanger, oppgaver og illustrasjoner er tilpasset tekstene. Bruk Leseglede slik at serien passer for dine deltakere. Målet er å gi deltakerne lyst til å lese flere sammensatte eller skjønnlitterære tekster. De fleste oppgavene inneholder forklaringer. Noen steder er det satt inn supplerende metodebeskrivelser for læreren/veilederen. Et mål ved serien er å dyktiggjøre deltakerne i muntlig framlegg. Læreren bør oppfordre dem til raskt å komme i gang med å holde små foredrag. I Leseglede 4 er det spørreskjemaer og evalueringsskjema til elevforedrag. Takk til deltakere og kolleger for inspirasjon og tilbakemeldinger. Lykke til med Leseglede! Barbro Thorvaldsen

5


Barbro Thorvaldsen

Leseglede Lettleste tekster

5


© CAPPELEN DAMM AS, 2012 ISBN 978-82-02-38267-4 1. utgave, 1. opplag, 2012 Omslagsdesign: Melkeveien designkontor Grafisk formgiving: Melkeveien designkontor Sats og førtrykk: Melkeveien designkontor Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2012 Forlagsredaktør: Liv Veum Seljevold Illustratører: • Anja Grøndal (Raset) • Eirik Sørli (Far og sønn) Foto: Scanpix: Marco Mega/Demotix s. 7, Paul Rogers/Pool s. 8, Glenn Harvey s. 9, Hemera s. 9, Reuters/Scanpix s. 10, iStockphoto s. 11, Tom Pilston s. 12–13, Dave Thompson s. 15, Rota s. 17, 19, 21. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendammundervisning.no www.cdu.no


Innhold Forord Et kongelig bryllup Raset Far og sønn

5 6 22 47



Barbro Thorvaldsen

Leseglede Lettleste tekster

6


© CAPPELEN DAMM AS, 2012 ISBN 978-82-02-38268-1 1. utgave, 1. opplag, 2012 Omslagsdesign: Melkeveien designkontor Grafisk formgiving: Melkeveien designkontor Sats og førtrykk: Melkeveien designkontor Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2012 Forlagsredaktør: Liv Veum Seljevold Illustrasjoner til Filmregissørene: Øyvind Westgård Foto til Historien om Halima: Scanpix: Jose Manuel Gelpi s. 49øv, 51, 65ø, 66m, Ramona Smiers s. 49øv, 65n, 66n, Cheryl Casey s. 49mv, poco_bw s. 49mh, Totaled Eclipse s. 57, Scott Griessel s. 61. Thinkstock: iStockphoto s. 49nv, 67, Creatas Images s. 49nh, iStockphoto s. s. 50, 56, 66, Hemera s. 52, 53, 59ø, Liquidlibrary s. 54, Photodisc s. 59n, Medioimages/Photodisc s. 62, George Doyle/ Stockbyte s. 63. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendammundervisning.no www.cdu.no


Innhold Forord Filmregissørene Historien om Halima

5 6 48


Raset «Følg hjertet. Bruk hodet.»

1

Spørsmål og diskusjon • Se på alle bildene. Vent med å lese. • Hva tror dere novellen handler om?

Kapittel 1 – Hva er det med været? Huset til Bente og Kåre ligger høyt oppe i dalen under en bratt fjellskråning. De fikk tomta av Kåres foreldre for mange år siden. Det er flott utsikt fra huset. De kan se hele dalen de bor i. De siste vintrene har været vært spesielt dårlig på Vestlandet. Det har vært mye nedbør og vind. 22


Bente og Kåre er bekymret. De er redde for steinras. Tenk om et steinras tar huset. Regnet som startet i april, bare fortsetter. Det føles som om det regner hver dag. «Tror du været snur snart?» spør Bente Kåre. «Jeg håper det», svarer Kåre. Men det blir ikke mindre regn. Det blir mer, og vinden øker i styrke. Små steiner ruller ofte nedover fjellsiden, ikke langt fra huset. En dag kommer ordføreren hjem til Bente og Kåre sammen med en geolog. «Det er ikke trygt å bo her lenger», sier geologen. «Huset ligger i rasområdet. Hvis regnet fortsetter, vil store steiner skylles nedover. De vil rase rett mot huset deres.» Bente og Kåre ser opp mot toppen av fjellet. Så ser de på hverandre. De sier ingen ting.

23


Bente og Kåre har bodd her siden de var nygifte. De tre barna har vokst opp i dette huset. Det er barndomshjemmet deres. Bente biter seg i underleppa. Hun blunker fort og tar fram et lommetørkle for å tørke tårene fra ansiktet. Ordføreren kremter litt: «Kommunen har en utleieleilighet dere kan bruke, sier han. «Leiligheten ligger sentralt. Den ligger rett over matbutikken i Nedregate.» «Takk skal du ha», svarer Kåre. «Vi blir nok ikke der så lenge. Vi trives best i enebolig utenfor tettstedet.» «Ja», sukket Bente. «Vi er vant til vårt eget hus og utsikt over dalen.» «Du skal få et nytt hus med utsikt», sier Kåre til kona si. Underleppa til Bente skjelver litt. «Når må vi flytte?» spør hun. Geologen svarer henne. «Det er meldt storm og kraftig nedbør i morgen kveld», sier han. 24


«Det kan gå et stort ras her da.» «I morgen?» gjentar Bente med lav stemme. «Allerede i morgen?» «Ja», svarer geologen. «Jeg ringer kollegene på jobben med én gang», sier Kåre. «De stiller sikkert opp og hjelper oss med pakking og kjøring.» Nå må Bente og Kåre være praktiske og effektive. De har mye å gjøre det neste døgnet. Kåre ringer og organiserer flyttingen. Bente vil hjelpe han, men hun synes det er vanskelig å komme i gang. Det er vanskelig å pakke ned alle tingene. Huset er hennes og Kåres hjem. Og barnas. Selv om de tre voksne barna har flyttet hjemmefra, så er dette barndomshjemmet deres. Hva vil Knut, Sigrid og Vetle si nå? Hva vil de tenke og føle? Bente tar ned familiebildet fra veggen. Det blir en lys flekk på veggen. 25


«Så fin Sigrid var i den lyseblå kjolen og med den røde skolesekken. Det var jo hennes første skoledag», tenker Bente. «Sigrid var så stolt av den nye skolesekken sin. Den var dyr, men vi tok oss råd til den.» Bente smiler mot bildet. Sigrid har skolesekken på seg. Bente sitter ved siden av Kåre. Hun har krøllete hår og knallrød munn. Det var moderne den gangen. Bak Bente står den eldste sønnen, Knut. Han smiler bredt. Kanskje han har fortalt en morsom historie. Knut var alltid så blid og glad. Det er han fortsatt. Bente ser på den yngste sønnen, Vetle. Han sitter på fanget hennes. Han ser alvorlig og trist ut. «Hva er det med Vetle?» tenker Bente. 26


2

Spørsmål • Fortell om personene på familiebildet. • Hvordan ser de ut? Hva har de på seg? Hvordan er de?

Kapittel 2 – Raset kommer og klokka er 12 De har jobbet hele natta. Kåre, vennene og kollegene. De har pakket, båret ut og kjørt bort nesten alt som var i huset. Klokka er 12 på formiddagen nå. Kåre kommer inn i stua. Han er stresset når han snakker til Bente: «Geologen ringte. Han sier at raset kan komme når som helst. Vi må komme oss ut så fort som mulig. Det haster.» «Men vi har ikke pakket alt», sier Bente. «Jeg har ikke funnet skolesekken til Sigrid. Den ligger i kjelleren et sted men jeg finner den ikke. Jeg er ikke klar ennå.» «Du MÅ komme nå», sier Kåre. «De tingene vi mister, kan erstattes.» «Men sekken… Jeg må finne den,» sier Bente.

27


«Glem sekken, Bente», roper Kåre. Han er hard i stemmen nå. «Men minnene da?», sier Bente. «Livet er viktigere enn minnene», roper Kåre. Han trekker henne med seg ut i gangen, ned trappa og mot bilen. «Ikke snu deg tilbake», sier han. «Bare se framover.» Bente gråter, men følger med Kåre. De hører buldringen av løse steiner høyt der oppe i fjellsida. Kåre setter bilen i gir og gir gass. Han kjører i full fart vekk fra huset. Når de er nede på hovedveien, ser de steinene som kommer høyt der oppe. De kommer rullende rett mot huset.

3

28

Hva skjer klokka 12 på formiddagen? • Gjenfortell det som skjedde i minuttene rundt klokka 12.


Kapittel 3 – Ventetid Bente og Kåre fikk med seg de fleste tingene fra huset. Men en del ting mistet de. Huset ble begravet av stein den dagen i juni. Det er ett år siden nå. Kåre og Bente har brukt året godt. De har ordnet alle forsikringspapirene. De har kjøpt ei ny tomt. Tomta ligger høyt oppe i dalen, på et rassikkert sted. Det er fin utsikt derifra. Utsikten er viktig for Bente og Kåre. Det er snart sankthans, og Sigrid og Knut skal komme hjem. Sommerferien har startet på studiestedene deres. Søsknene vil hjelpe foreldrene hele sommerferien. De skal begynne å bygge det nye huset, og grunnmuren er allerede klar. Kåres snekkerkolleger stiller også opp. «Ingenting er som en skikkelig dugnad», sier Kåre. Han liker godt å samarbeide med andre.

29


Men Bente har det ikke så lett. Hun tenker på huset som de har mistet. Og hun tenker på den yngste sønnen, Vetle. Nå sitter hun i sofaen og ser på det gamle familiebildet. Det har hun gjort ofte det siste året. Utenfor stuevinduene i leiligheten regner det. Vetle sitter på fanget hennes på bildet. «Så bleik han var», tenker Bente. «Det var jo bare to måneder etter den store operasjonen hans. Han ser så alvorlig ut. Alvorlig og lei seg. Jeg var så redd for å miste Vetle. Han overlevde heldigvis. Legene sa at han ville bli helt frisk igjen, men jeg var bekymret etter operasjonen også. Jeg klarte aldri å være streng mot Vetle. For tenk om han ble syk igjen.»

30


Bente ser seg rundt i stua. «Når Vetle kommer hjem igjen, så er vi ikke i det gamle huset. Det er bare et stort steinras der. Vil han finne oss når han kommer tilbake? Vil han komme hjem igjen? Når vil han komme? Hvor er han nå? Hva gjør han? Hvorfor tar han ikke kontakt? Er han sint på meg? Er han syk, kanskje?» Bente har mange spørsmål, men hun finner ingen svar.

4

Hvorfor er Bente så bekymret for sønnen sin, tror dere?

5

Rollespill • Én er Bente. Hun stiller mange spørsmål. • Én er Kåre. Han prøver å trøste og hjelpe Bente.

Bente og Kåre har ikke sett Vetle på sju år. Knut og Sigrid har ikke sett lillebroren sin. Vetle forsvant rett etter 18-årsdagen sin.

31


En tidlig sommermorgen for sju år siden, var senga til Vetle tom. Bente gikk inn for å vekke han. Men Vetle var borte. På senga lå det en lapp. Passet hans var også borte. Det er sju år siden nå, men hver dag håper Bente at Vetle vil komme tilbake. «Kanskje han kommer hjem i dag?» tenker hun hver morgen når hun står opp.

Jeg stikker nå. Ikke let etter me g! Vetle

Hver kveld når hun legger seg, sier hun til seg selv: «Vetle kom ikke i dag, men kanskje han kommer i morgen?» De har ikke telefonnummeret hans. Fire ganger i løpet av de sju årene har Vetle ringt til dem. Det ble korte samtaler. Han hadde ikke tid til å snakke lenge, sa han. De kunne ikke få nummeret hans, for han hadde ikke telefon. Vetle ville at de skulle overføre penger til han. Først var det til en tysk bank i Berlin, etterpå til en dansk bank i København.

32


Kåre var imot det, men Bente sendte pengene allikevel. Vetle ba om mye penger, men Bente hadde en sparekonto. Hun overførte pengene fra den kontoen.

6

Spørsmål • Var det riktig å sende penger til Vetle? • Hva mener faren? Hvorfor? • Hva mener mora? Hvorfor? • Hva mener dere? Hvorfor?

«Han er den lille sønnen min. Jeg har ikke hjerte til å si nei når han spør meg om noe», sa Bente. «Du vet ikke hva han bruker pengene til. Og du hjelper han ikke, selv om du tror det», sa Kåre. «Hva skulle jeg gjøre?» tenker Bente nå. «Vil ikke en mor alltid hjelpe barna sine?» Hun ser på sønnen sin på bildet. «Vetle kommer hjem når han er klar», sier Kåre til Bente. «Vi må ikke bekymre oss.»

33


Kapittel 4 – Telefonen ringer 7

Spørsmål • Hvem er det som ringer, tror du? • Hva sier personen?

Torsdag 22. juni ringer telefonen. Kåre er alene hjemme. Sigrid og Knut er på besøk hos gamle skolekamerater. Bente jobber overtid på kontoret. Kåre tar telefonen. «Ja, det er Kåre her», sier han inn i røret. Det er stille i den andre enden. «Hallo, er det noen der», sier Kåre. Han skal akkurat til å legge på når han hører noen snakke. «Hei, far. Det er meg», sier en kjent stemme. «Vetle, er det deg?» sier Kåre. «Hvor er du, Vetle?» «Jeg er i Oslo nå», svarer sønnen. «Er du frisk, Vetle? Går det bra med deg?» spør Kåre. «Jeg er litt deppa, men jeg er ikke syk», svarer Vetle. «Åh, det er godt å høre. Vi lurer jo på hvordan du har det.» «Jeg skulle ha ringt. Men det har vært så mye …», svarer Vetle. 34


«Kommer du hjem en tur, da?» spør Kåre. «Ja. Det vil jeg gjerne hvis det passer for dere», sier Vetle. «Selvfølgelig. Du er alltid velkommen hjem», svarer Kåre. «Vi er her alle sammen, men vi bor over matbutikken nå. Et stort steinras begravde huset i fjor, skjønner du.» «Er huset vårt ødelagt?» spør Vetle. «Ja, dessverre. Men vi er i gang med å bygge et nytt hus», svarer faren. «Og det viktigste er jo at alle er hele og uskadde.» Det blir stille på tråden. «Det er lenge siden jeg har ringt til dere», sier Vetle. «Ja», svarer Kåre. «Det er to år og to måneder siden.» Kåre husker dagen for deres siste samtale.

35


«Men nå ringer du», sier han til Vetle. «Det er godt å høre stemmen din.» «Hvordan går det med mor?» spør Vetle. «Det har vært vanskelig for henne, men nå blir hun glad.» «Lager hun fortsatt biff stroganoff hver sankthansaften?» spør Vetle. «Ja», svarer Kåre. Han må smile litt. «Så du husker den tradisjonen? Joda, Bente lager fortsatt verdens beste stroganoff 23. juni hvert år. Sankthansaften er jo i morgen, og da vil hun servere favorittretten vår.» «Kan jeg komme?» spør Vetle. «Absolutt! Selvfølgelig! Rekker du fram til middag i sjutida i morgen?», svarer Kåre. «Ja, det rekker jeg fint. Jeg kommer hjem til sju i morgen, far.»

36


Når Bente kommer hjem fra arbeidet, ber Kåre henne sette seg ned. Så forteller han om telefonsamtalen med Vetle. Bente blir glad, men gråter allikevel. Hun gråter gledestårer. Dagen etter kjøper hun det beste og dyreste oksekjøttet i ferskvaredisken i butikken. Bare det beste er godt nok i dag. For Vetle kommer hjem.

Kapittel 5 – Vetle kommer hjem Klokka er sju. Alle fire sitter i stua og venter. Gryta står midt på spisebordet. «Sa Vetle noe om at han er syk?» spør Bente Kåre. «Er det derfor han kommer hjem?» «Han er sliten og litt deprimert», svarer Kåre. «Men han er ikke syk. Det sa han selv.»

37


«Åh. Stakkars Vetle», sier Bente. «Han kan slappe av og hvile seg her hos oss slik at han blir frisk igjen.» «Men han er ikke syk», avbryter Knut mora si. «Far sa jo det. Og Vetle er voksen nå. Det er lenge siden han var fem år og nyoperert.» «Ja, du har rett i det», sier Bente lavt. Alle stirrer mot gryta midt på bordet. De lytter etter skritt i oppgangen, skritt som stopper opp i deres etasje. Vetle åpner ytterdøra nede og går opp trappa. Han stopper i 3. etasje. Der henger det kjente, gamle dørskiltet. Det fikk de med seg fra det gamle huset. «Familien min», tenker Vetle. Han trekker pusten dypt før han ringer forsiktig på dørklokka.

38


Sigrid løper ut i gangen. Knut går rolig ut etter henne. Kåre reiser seg og går bort til Bente. Hun sitter stiv i stolen. Hun stirrer mot døra. Hendene er hvite og griper hardt rundt armlenene på stolen. Vetle kommer inn. Han er blek. Han er tynn. Neglene er nedbitte, og fingrene har brune flekker. Sigrid går tett inntil Vetle. Knut holder broren på skulderen. Vetle ser på mora. «Mor …», sier han. «Vetle. Er det deg?» sier Bente. «Ja, det er meg», svarer Vetle. «Men du kjenner meg kanskje ikke igjen?» Bente bare smiler og nikker. Hun vil helst kaste seg om halsen hans. Men hun tør ikke. Hun må ikke skremme han vekk, på nytt.

39


Hun må lære av Kåre nå. Han forstår visst Vetle bedre enn hun gjør. «Du har forandret deg, mor», sier Vetle. «Har du det bra?» «Jada, det går bra med meg», sier hun. «Nå når du er hjemme igjen går alt bra», tenker hun. Men hun sier det ikke. Hun ser på Kåre. «Velkommen hjem, Vetle», sier han. «Takk far», svarer Vetle. «Mor har stroganoffen klar til oss. Har du lyst på middag?» «Ja, gjerne», svarer Vetle. «Jeg er skrubbsulten, og det lukter nydelig.» «Skal vi sette oss, da?» sier Knut. Og så gjør de det. Vetle spiser fire store porsjoner. «Har du ikke spist noe siden du dro hjemmefra?» fleiper Knut. «Bare litt for to år siden», svarer Vetle spøkefullt.

8

40

Gjenfortell hva som skjedde da Vetle kom hjem til familien • Beskriv Vetle – utseende og personlighet. Se også side 39.


Når de drikker kaffe, sier Vetle: «Er det greit at jeg blir boende her en stund?» «Jeg trenger noe annet enn storbyer og kjøret der.»

kjøret = det harde livet for svake grupper

«Vi trenger hjelp med det nye huset som vi vil bygge», sier Kåre. «Kan du jobbe?» «Jeg har ikke jobbet noe særlig de siste årene», svarer Vetle. «Vil du starte nå da?» spør faren. «Du kan være assistent og hjelpe meg og snekkerne.» «Jeg er jo litt sliten», sier Vetle. Bente må knipe sammen munnen for ikke å si noen trøstende ord. Men hun sier ingenting. «Jeg kunne tenke meg å gjøre noe annet og litt mer spennende», sier Vetle. «Har du gjort noe spennende de siste sju årene, da?» spør Kåre. «Nei, jeg har vel ikke det. Jeg har tulla bort både tid, penger og livet mitt.» «Det er synd», sier Kåre. «Hva vil du gjøre nå?» Vetle svarer ikke.

41


«Husbyggig er et ærlig og godt arbeid. Alle i arbeidsgjengen må stole på hverandre.» «Jeg kan prøve en uke og se», sier Vetle. «Jeg synes du bør bruke den uka til å tenke over om du vil gjøre det. Jeg tror det er bedre å ha motivasjonen før du begynner.» Kåre ser vennlig, men bestemt på sønnen. «Du er velkommen til å bo her i leiligheten som gjest i en uke. Etterpå får du kost og losji for jobben du gjør.» Kåre smiler til Vetle. «Din hjelp betyr mye for oss, sier han. «Takk for tilbudet», sier Vetle. «Jeg har bestemt meg. Jeg vil gjerne hjelpe dere å bygge det nye huset.»

42


Sang om gode, gamle venner Melodi: Se liljene på marken Tekst: Barbro Thorvaldsen

Det var en tidlig morgen. Jeg sto opp klokka seks. Jeg spiste frokosten. Det var kaffe, brød og kjeks. Da hørte jeg det ringte på ytterdøra mi. Jeg lurte fælt på hvorfor noen kom så grytidlig.

Det var gått sju år siden ❹ «Men du er jo forandret, at Vetle var hos meg. Det må jeg nok få si. Ingen hadde hørt noe Kom inn og ta en kaffekopp. ifra han dro sin vei. Nå vil jeg ta meg fri.» «Har du glemt meg, Kristian?», Jeg ringte opp til jobben, spurte han beklemt. og sa jeg ville ta «Nei», svarte jeg han ærlig. den avspaseringsdagen nå, «Deg har jeg aldri glemt.» ja, akkurat i dag.

Min aller beste ungdomsvenn. ❻ Det er så lett å snuble Nå var han kommet hjem. når man er litt for svak. Jeg skjønte at han trengte Det kan bli tungt å reise seg en som stilte opp igjen. og gå med ryggen rak. Jeg stilte noen spørsmål. Da er det godt å vite Han kom med noen svar. at venner støtter deg. «Hvor har du vært?» «I utlandet. De åpner døra opp igjen Nå hjelper jeg min far.» og går ikke sin vei.

❷ Jeg gikk raskt ut i gangen. Jeg var jo veldig spent. Hvem var det som sto ute? Hva var det som var hendt? Jeg åpnet sakte døra og kikket ut av den. Der ute sto en gammel venn, så sliten og forskremt.

43


9

Diskuter spørsmålene • Hvordan var været i juni for ett år siden? • Hva skjedde hos Bente og Kåre i juni i fjor? • Hva er en naturkatastrofe? • Hva gjorde Kåre da geologen og ordføreren sa at de må flytte ut av huset? • Hvorfor var det vanskelig for Bente å pakke tingene?

10 Muntlig: Samtale Se på bildene og snakk med en annen elev om historien du har lest. Bildesiden på neste side hjelper dere å huske. Læreren kan lese mer om bildesiden på side 23 i Leseglede 4. Læreren forklarer oppgaven.

11

Skriftlig: Notatteknikk Skriv ned nøkkelord eller nøkkelsetninger til bildene. Bildesiden hjelper deg å huske handlingen, personene og temaet. Skriv i skriveboka di.

12

Grammatikk: Skrivekonkurranse med ordklasser Læreren kan lese om skrivekonkurranse med ordklasser på side 23 Leseglede 4. Læreren forklarer oppgaven.

13 Lag setninger med ordene du har valgt

44


Bildeside

âž&#x;

45


16

Muntlig og skriftlig: Beskriv og sammenlikn personer Samarbeid med en annen elev. Se på familiebildet av familien Hansen. Fortell om de forskjellige personene, beskriv dem og sammenlikn dem. Skriv ned det dere har sagt.

17

Muntlig: Samtale Hva er temaet i historien? Kan vi lære noe av historien? Hva kan vi lære? Diskuter temaet i små grupper. Én er ordstyrer og passer på tida, og at alle får snakke. Én er sekretær og skriver nøkkelord eller nøkkelsetninger. Nøkkelsetninger er korte setninger med stor betydning. Alle skriver ned sekretærens nøkkelord. Bytt grupper når tiden er klar for det. Alle leser opp setningene sine i den nye gruppa. Skriv ned nye setninger du hører hvis du vil.

18

Let etter ord som hører sammen Jobb alene eller med en annen elev. Eksempel: tenker på kommer hjem

19

trenger hjelp

Lag setninger Bruk ordene i forrige oppgave til å lage setninger, eller skriv ned setningene hvor ordene sto i teksten.

20

Skriftlig: Grammatikk og tid Forandre tiden til fortid. Start på side 1, og skriv teksten i fortid noen sider framover. Skriv i skriveboka di. Husk at direkte tale alltid er i nåtid.

21

Skriftlig: Referat Skriv et referat av novellen. Bildesiden og nøkkelsetningene kan hjelpe deg.

46