Leseboka Bla-i-bok

Leseboka

104688 GRMAT Leseboka 140101.indd 1

11.09.14 13:32

Atle Skaftun, Oddny Judith Solheim og Per Henning Uppstad (red.)

Leseboka

Leseopplæring i alle fag på ungdomstrinnet

104688 GRMAT Leseboka 140101.indd 3

11.09.14 13:32

Leseboka Leseopplæring i alle fag på ungdomstrinnet © CAPPELEN DAMM AS 2014 ISBN 978-82-02-40457-4 1. utgave, 1. opplag 2014 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Omslagsdesign: Kristian Allen Larsen Sats: Laboremus Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2014 Boka er utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet v/ Lærebokutvalget for høyere utdanning. www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

104688 GRMAT Leseboka 140101.indd 4

11.09.14 13:32

Forord Så lenge det er lærebøker i alle fag, er ideen om å lese i alle fag nesten selvinnlysende. Den er heller ikke ny. Tittelen på denne boka – Leseboka – spiller på grunnskolens gamle tradisjon med lesebøker som ble brukt på tvers av fag, og dermed til leseopplæring i mer enn norskfaget. På tross av denne tradisjonen har det for mange lærere vært uklart hva det skal bety for den faglige praksisen at man skal arbeide med lesing som «grunnleggende ferdighet». Det kan ha sammenheng med at den slagordaktige formuleringen «lesing i alle fag» kan forstås på ulike måter. Det vanligste synet er at lesing er en selvstendig ferdighet som ligger til grunn for læring i alle fagene. Et annet syn er at fagene bidrar til skolens overordnede leseopplæring. I et slikt perspektiv utvikler elevene seg som lesere i møtet med tekster og lesemåter som praktiseres og verdsettes ulikt i ulike fag. Erfaring med slike faglige forskjeller bidrar til at elevene lærer seg å lese med bevissthet om den situasjonen tekster inngår i. Det betyr at forskjellene i seg selv er viktige bidrag til den helhetlige leseopplæringen. Denne tenkemåten er gjennomgående i denne boka.

På ungdomstrinnet øker kravene til leseferdighet i særlig grad. Eleven møter en større og mer variert tekstmengde og må lære å tilegne seg langt mer avansert kunnskap i tekster enn tidligere. De ulike fagenes egenart, innhold og presentasjon krever et vidt spekter av lesemåter. Langt på vei ser elevene her inn i de voksnes tekstverden.

Vi ønsker å tegne et bilde av lesing som er gjenkjennelig for faglærere i ungdomsskolen. Vi håper å få fram at det handler om å rette oppmerksomheten mot egen faglig praksis – mot lærerens forhold til det faglige – mer enn å måtte avstå plass til å drive med lesing på bekostning av faglig aktiviteter. Når lesing får mer oppmerksomhet, skjer det ved at en del av det vi alltid har gjort uten å tenke så mye over det, løftes fram og blir satt ord på. Vi søker derfor å underbygge et lesebegrep som henter næring både fra teori om lesing uavhengig av fag, og lesing og lesepraksiser slik de finnes i fagene. Denne tosidigheten gjenspeiles

104688 GRMAT Leseboka 140101.indd 5

11.09.14 13:32

6 forord i bokas to deler, en mer generell del, og en fagspesifikk del. Tanken er altså at elevens leseferdighet er summen av det de leser i alle fagene. Å ha fokuset på grunnleggende ferdigheter i fagene innebærer at lesingen vender seg mot faglige aktiviteter eller faglig praksis. Det handler om å løfte fram, demonstrere og formidle ferdigheter som verdsettes i faget, og på den måten invitere elevene inn i det faglige fellesskapet. Literacy er et engelsk fagord som i økende grad er blitt tatt i bruk uoversatt i norsk. Det betegner nettopp denne formen for fellesskap som er basert på bruken av skrift og tekst. Kunnskapsløftet er en literacy-reform ettersom den nettopp løfter fram faglighet i tale og skrift ved siden av fagkunnskap. Det faglige fellesskapet, tekstkulturen i fagene, eller fagenes literacy, kaller også på refleksjon om forholdet mellom skolefag og det vi kan kalle forskningsfagene. På universitetet spesialiserer studentene seg for eksempel i biologi, historie eller lingvistikk, mens elevene på ungdomstrinnet og på videregående møter disse fagene i naturfag, samfunnsfag og norsk.

Forholdet mellom skolefag og forskningsfag kan forstås på ulike måter. Vi velger å fokusere på sammenheng i fagene og kontinuitet i utdanningsløpet fra grunnskole til høyere utdanning til tross for at mange skolefag består av flere fag. Flerfaglighet og sammenhengen mellom skole- og forskningsfag diskuteres i kapitlene om lesing i spesifikke fag.

Leseferdighet er avgjørende for hvem som får tilgang til kunnskapen. I et slikt perspektiv handler god leseopplæring om å dempe forskjeller og søke mot et ideal om like muligheter. Spørsmålet om tilgang stikker stadig dypere etter som samfunnslivet i stadig økende grad baseres på skrift og tekst i ulike medier.

Dette spørsmålet, som diskuteres mest utførlig i kapittel 1, er en sentral premiss for boka som helhet og fortjener derfor litt oppmerksomhet her. Det handler ikke bare om å få tilgang til skriften gjennom den første leseopplæringen. Elever må stadig videreutvikle seg som lesere i møte med nye tekster og sjangre. I skole og studier er økende tekstkompleksitet påfallende hvis man ser på hvordan et faglig emne presenteres og diskuteres på ulike trinn i skolen, i høyere utdanning, og i en masteroppgave eller doktoravhandling om emnet. Tilgang til teksten er en terskel som hele tiden forskyver seg. Etter hvert som man leser seg inn i et mangfold av tekster, får man tilgang til en tekstkultur. Læring handler i stor grad om å lære det samme mange ganger, framstilt på nye og stadig mer raffinerte måter. Elevene møter for eksempel historien om 1814 flere ganger, og slik er det også med sentrale emner i andre fag. I skolen utvikles elevenes evne til å bruke talespråk og skriftspråk som redskap for tanken. Leseopplæring gir tilgang til noe å tenke på, og selv om kunnskap går fortere ut på dato i dag

104688 GRMAT Leseboka 140101.indd 6

11.09.14 13:32

forord 7

enn i forrige årtusen, handler språklig tenkning om å ha en rik erfarings- og kunnskapsbakgrunn som kan aktiveres i møte med nye situasjoner og nytt stoff.

Tilgang til skolens og fagenes literacy gir elevene en mulighet til å utvikle sin språklige tenkning. På den måten kan skolen forberede elevene på deltakelse i det moderne kommunikasjonssamfunnet.

Samtidig som vi ønsker å synliggjøre lesing som en naturlig integrert del av fagene som helhet, er det en bærende idé i boka at opplæringen i alle fagene på ulike måter bidrar til en helhetlig leseopplæring i skolen. Å lese historie, RLE, naturfag, og språkfag som engelsk og norsk fordrer ulike måter å forholde seg til tekstene på, ulike lesemåter, ulike måter å tenke på og ulike måter å organisere kunnskap på. Mye er selvsagt likt, men det spesielle ved fagene representerer særlige bidrag til leseopplæringen som helhet. Kildekritikk har for eksempel en mer framtredende plass i historiefaget, mens bruk av ikke-lineære teksttyper som grafer og tabeller er langt viktigere i naturfag og matematikk enn i språkfag som norsk og engelsk. I RLE må elevene forholde seg til tekster og forestillinger som ikke handler om feil eller fakta, men om trosgrunnlaget til store samfunnsgrupper. Lesing i RLE har dermed en etisk dimensjon som er et viktig bidrag til leseopplæringen som helhet.

Disse to perspektivene på lesing ligger til grunn for de to hoveddelene i boka.

Den første delen løfter fram perspektiver på lesing som er relevante uavhengig av hvilket fag man underviser i, mens den andre delen handler om lesing i en rekke sentrale skolefag. I del 1 nærmer vi oss lesing fra ulike teoretiske innfallsvinkler, med fokus på sentrale aspekter ved lesing og eksempler fra fagene. Det første kapittelet handler om lesing og literacy i skolen, og diskuterer lesing som et sosialt og kulturelt fenomen. De øvrige kapitlene handler om hvordan vi kan forstå og tilpasse leseopplæringen til ulike elevers behov, om betydningen av å arbeide grundig med å utvikle dybdeforståelse av ord og dermed styrke elevenes vokabular, og om engasjement som faktor i elevenes leseutvikling Kapitlene i del 2 handler om lesing og leseopplæring i matematikk, naturfag, RLE, samfunnsfag, engelsk og norsk. Kapitlene synliggjør hva lesing i faget handler om, og knytter lesing til fagets tenke- og arbeidsmåter og arbeid med typiske tekster i faget. I noen fag er det forsket mye på leseopplæring, mens i andre er det forsket mindre. Ønsket om å trekke fram innsikter fra forskning og en ambisjon om å fokusere på fagets særlige bidrag til skolens helhetlige leseopplæring, gjør at disse kapitlene ikke er formet over en felles mal. Dette er også i tråd med en annen kjernetanke i boka: at lesing og leseopplæring i fagene og fagenes literacy ikke bare kan, men bør betraktes fra flere perspektiver. Da

104688 GRMAT Leseboka 140101.indd 7

11.09.14 13:32

8 forord oppdager man at det ikke handler om et fenomen som kan – eller bør – defineres en gang for alle, men snarere om et mulighetsrom der det er god plass til kreative og kloke lærere som er glad i kunnskap og kunnskapsformidling.

Innenfor hver av de to delene utgjør enkeltkapitlene en liten perspektivforskyvning, og mellom delene en tilsvarende forskyvning fra å betrakte lesing som fagovergripende til å se på lesing som en integrert del av fagene. Leseopplæring i ungdomsskolen er kjernen i boka, men vi har også tatt med eksempler fra andre trinn, ikke minst for å synliggjøre at ungdomstrinnet inngår i et langt læringsløp.

Vi i redaksjonen håper at leserne finner innfallsvinkler som er meningsfulle for dem. Dersom du, kjære leser, er interessert i lesing i et spesielt fag, vil du ha særlig utbytte av å lese del 1 før du leser kapittelet om det spesifikke faget, men vi vil tro at det også er mye å hente i å sammenholde lesing i ulike fag. På den måten får du kanskje også en idé til undervisningen i et annet fag enn ditt primære undervisningsfag.

Tilos, 7. juni 2014 Atle, Oddny og Per Henning

104688 GRMAT Leseboka 140101.indd 8

11.09.14 13:32