Page 57

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 55 av 996)

aequil¯ıbrit¯ as aequil¯ıbrit¯ as, t¯atis, F. [aequil¯ıbris] likevekt; naturkreftenes likelige fordeling. aequil¯ıbrium, ri¯ı, N. [aequil¯ıbris] likevekt, Sen. Aequimaelium og Aequim¯ elium, li¯ı, N. et sted i Roma under Capitol. aequinocti¯ alis, ADJ. [aequinoctium] som hører til jevndøgn; a. circulus: ekvator. aequi-noctium, ti¯ı, N. [aequus, nox] jevndøgn; autumnale: høst-; vernum: vår-. aequipar¯ o, se aequiper¯o. aequiper¯ abilis, ADJ. [aequiper¯o] som kan sammenlignes; alicui; cum aliquo, Plau. ♦aequiperantia, ae, F. likhet, motvekt. aequi-per¯ o og aequi-paro, ¯ 1. [aequus, par¯o] 1 sidestille, sammenligne med; aliquem alicui; cum aliquo, Gel.; ad aliquem, Plau.; aliquid ad aliquid, Plau.; solis equis (DAT.) dictatorem: sammenligne diktatoren med solhestene, Liv. 2 nå, være lik med, måle seg med; aliquem viribus: i krefter; portus urbem dignitate a-at: havnen er på høyde med byen. ♦aequipollens1, ADJ. likeverdig. ♦aequipollens2, ntis, N. fullverdig erstatning. ♦aequipollentia, ae, F. tilsvarende sum, ekvivalens. ♦aequipolleo, 2. tilsvare, være av samme verdi, ekvivalere. aequit¯ as, t¯atis, F. [aequus] 1 jevnhet, symmetri; likevekt; membrorum, Suet. 2 ro, sinnsro, lidenskapsløshet, tilfredshet, likegyldighet (med el. uten animi); moderatio et a. animi; deorum erga bona et mala documenta: gudenes likegyldighet overfor gode og dårlige eksempler, Tac. 3 likhet (for lov og i rettigheter); cum par habetur honos summis et infimis, ipsa a. iniquissima est: når de høyeste og laveste gis samme heder, er likheten urimelig i seg selv; servare a-m. 4 upartiskhet, rettferdighet, rimelighet; at noe er naturlig rett og rimelig i mots. til positiv lov; populi Rom.; ad puniendum non iracundi¯a, sed aequitate ducuntur; a. condicionum; ius urgebat Crassus, aequitatem Antonius. ♦aequivalens1, ADJ. likeverdig. ♦aequivalens2, ntis, N. og aequivalentia, ae, F. tilsvarende verdi, fullverdig erstatning. ♦aequivaleo, 2. være likeverdig med, ha samme verdi som. ♦aequivalor, ris, M. tilsvarende sum. ♦aequivocatio, tionis, F. tvetydighet; lik betegnelse (på ulike ting). ♦aequivoce (ABL.) med dobbelt betydning. ♦aequivoco, 1. nevne med samme ord, forstå på to måter, gi to betydninger. ♦aequivocus, ADJ. med samme navn; navnebror. aequ¯ o, 1. [aequus] 1 jevne; gjøre jevn; aream cylindro: jevne en plass med en valse; aequata agri planities: platå; aciem: rette slagordenen, ordne den i rett linje; a-tis rostris: med forstavnene like langt fremme, i rett linje, Verg. 2 jevne med, gjøre lik med, gjøre jevnhøy, jevnstor;

55

aequus stille likt med; a urbem solo a.: jevne en by med jorden; magnitudini regiae animum; nocti ludum: fortsette spillet hele natten, Verg.; tenuiores cum principibus; summa infimis. b sammenligne med, stille ved siden av; aliquem cum aliquo; alicui. c gjøre lik for alle; ordne, fordele likelig; laborem; periculum; ius; pecunias; aequato Marte: da kampen stod likt; sub titulo aequandarum legum: under påskudd av å skulle gjøre lovene like for alle. 3 nå opp til, kunne måle seg med, holde tritt med; cursu el. arte aliquem; cursum alicuius; ventos a-ans sagitta: en pil like hurtig som vindene, Verg.; odium alicuius: bli hatet i samme grad; labores lacrimis (ABL.): gråte så det svarer til lidelsene, ha tårer nok for, Verg. aequor, ris, N. [aequus] 1 (i alm.) jevn flate; camporum; speculi, Lucr.; maris, Verg. 2 (abs.) a havflate, hav; (SG. og PL.); a. caeruleum: himmelblått hav, Col.; nigri a-is strepitus, Hor. b slette, mark; apertum, Verg. aequoreus, ADJ. [aequor] som hører til havet, hav-; genus a-eum: fisk, Verg.; rex a.: havkongen (dvs. Neptun), Ov. aequum, qu¯ı, N. [aequus] 1 jevn, flat mark; slette; in aequum descendere. 2 samme vilkår, stilling; in a-o hostes sunt apud vos atque socii: hos dere er fiendene i samme stilling som forbundsfellene; aliquem in a-o summis imperatoribus ponere: stille noen ved siden av, likt med; ex a-o in amicitiam venire: på like vilkår; ex a-o: likelig, i samme grad, på samme måte. 3 det rimelige, tilbørlige; rimelighet (i mots. til streng rett); magis ex aequo et bono quam ex iure; aequi bonique (PRISENS GEN.) facere aliquid: ta for godt, la seg nøye med; paucis a-um et bonum divitiis carius erat: for noen få var det rimelige og det gode mer kjært enn rikdommer; largius aequo: mer enn rimelig er. aequus, ADJ. 3 GR. jevn, lik. 1 (abs.) a jevn, flat, lik; locus ad libellam: et plant sted til vaterpasset; ex a-o loco loqui: tale i senatet (mots.: ex inferiore loco: til dommerne, som satt høyere, og ex superiore loco: fra tribunen til folket); regio a-sima; a. frons: jevn, rett. b fordelaktig, heldig; a-o loco pugnare; tempus; locus agendis vineis satis a.: egnet for. c rolig, tilfreds; likegyldig; a-o animo aliquid ferre; a-o animo mori. 2 lik, like stor, høy osv. el. like stor som osv.; aequis portionibus dare; a-o spatio abesse; foedus a-m: på like vilkår; a-a pugna el. a-¯a manu: uavgjort; a-o proelio discedere: uten seier på noen av sidene; viribus aequi; a-am partem tibi sumpsisti atque populo Romano misisti: du har tatt en like stor part til deg selv som den du sendte til det romerske folk; ut sortem aequam sibi cum collega dent; materies a-a viribus: svarende til; clades Cannensi (cladi) a-a: en katastrofe like stor som den ved Cannae. 3 a upartisk, rettferdig, rimelig; iudex; se alicui a-um praebere; a. adversus aemulos; in omni re a-um esse. b rimelig, tilbørlig; postulatio; lex; a-a et honesta

A



B C D E F G H I J K L

M N O P Q R S T U V W X Y Z

Latinsk ordbok  
Latinsk ordbok  

Latin-norsk