Page 55

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 53 av 996)

aedis aedis, se aed¯es. aeditumus og aeditimus, m¯ı og aedituus, tu¯ı og (Lucr.) aedi-tu¯ ens, tuentis, M. [aed¯es, tueor] tempelvokter. ♦degn, klokker. Aedu¯ı og Haedu¯ı, du¯orum, M. PL. heduerne, keltisk folk i Gallia mellom Arar (nå: Saône) og Liger (nå: Loire). Ae¯ et¯ es, tae og Ae¯ eta, ae, M. (myt.) Aietes, konge etias, i Colchis, Medeas far. Ae¯ etaeus, ADJ. Ae¯ tiadis, F. [PATR.] datter av Aietes (om Medea). anus, ADJ. og Aefula, ae, F. by i Latium. Aeful¯ SUBST. Aegae¯ on, nis, M. (myt.) Aigaion, gigant el. havmann med hundre armer. Aegaeum, gae¯ı, N. Egeerhavet, Arkipelagos. Aegaeus, ADJ. Egeer-; mare A-um; aequor A-um: Egeerhavet. Aeg¯ at¯ es, tium, F. PL. øyer ved Sicilias kyst. Aeg¯ eae, g¯ea¯ rum og Aegae, g¯arum, F. PL. navn på byer i Makedonia, Kilikia, Aiolis. Aege¯ at¯ es, tae, M. innbygger der. aeger1, gra, grum, ADJ. 3 GR. 1 syk, svak, svekket. a (om mennesker og dyr) homo; corpus; valetudo infirma et a.: dårlig helse; morbo; vulnere; (ex) pedibus; (ab) oculis a.; manum (henseendens AKK.), Tac.; sus: gris, Verg. b seges, Verg. c (ovf. om statssamfunn) aegri aliquid in republica est; res discordi¯a a. 2 lidende, heftig beveget, opphisset, engstelig; animo; animi (henseendens GEN.); amore: betatt av kjærlighet; curis: forstyrret av bekymringer; a-a municipia: misfornøyde. 3 besværlig; smertefull; smertelig; anhelitus, Verg.; mors. aeger2, gr¯ı, M. og aegra, ae, F. syk person, pasient; a-i somnia: et sykt menneskes drømmer. Aegeus, ge¯ı, M. (myt.) Aigevs, konge i Athen, far til Thesevs. Aeg¯ıd¯ es, dae, M. [PATR.] etterkommer etter Aigevs (mest om Thesevs). Aeg¯ına 1, ae, F. (myt.) mor til Aeacus. Aeg¯ına 2, ae, F. Egina; øy mellom Attika og Peloponnes. etae, t¯arum, M. PL. Aeg¯ın¯ ensis, ADJ. Aeg¯ın¯ Eginas innbyggere. aegis, gidis, F. [gr.] egíden, navn på Juppiters og Minervas skjold el. panser. ♦(ovf.) vern, frelse. Aegisthus, h¯ı, M. (myt.) Aigisthos, Clytaemnestras elsker, Agamemnons morder. M. [gr.] stjernebildet Stenbukken, Aegocer¯ os, rotis, ¯ Lucr. aegr¯ e, ADV. 3 GR. [aeger1] 1 ille, med smerte, uvilje, harme; nødig; ugjerne; aegre mihi est: det står dårlig til med meg el. det gjør meg vondt, Plau., Ter.; a. esse alicui: noe plager en; a. ferre el. pati el. accipere aliquid (m. AKK. m. INF. el. quod): ta seg nær av, harmes over, være misfornøyd med at; a. carere aliqua re. 2 med møye, vanskelig, med nød og neppe; så vidt; bellum sumitur facile, aegerrime desinit; se a. tenere

53

aemulus el. continere quin faciat: knapt kunne holde seg fra å gjøre. aegre¯ o, 2. [aeger1] være syk, Lucr. ¯ aegr¯ esc¯ o, 3. [INK. til aegreo] 1 bli syk, lidende. 2 (ovf.) violentia Turni a-scit: forverres, vokser, Verg. aegrim¯ onia, ae, F. [aeger1] sorg, bekymring, ergrelse. aegritud¯ ¯ o, dinis, F. [aeger1] 1 sykdom, Col., Tac. 2 bekymring, sorg, gremmelse, opprør i sinnet, ergrelse; aegrotatio in corpore dicitur, a. in animo; a-ne confici: bli utmattet av bekymring; in a-nem incidere; a-nem suscipere. M. [aeger1] sykdom, Lucr. aegror, roris, ¯ ¯ sykelighet; a. est aegr¯ ot¯ atio, ¯ ti¯onis, F. [aegr¯oto] morbus cum imbecillitate: sykelighet er sykdom kombinert med en svakhet. aegr¯ ot¯ o, 1. [aegrotus] ¯ være, ligge syk; leviter; graviter; animus, Hor.; mores: står dårlig til med, Plau. aegr¯ otus, ADJ. [aeger1] syk, svekket, lidende; a-is spes est; animus a.; remedium a-ae rei publicae; te videre a-i sunt: blir syke ved å se deg, Plau. ♦Aegyptiacus, ADJ. A-us el. A-a dies: ulykkesdag. Aegyptus, t¯ı, F. Egypt. Aegyptius1, ADJ. egyptisk. Aegyptius2, ti¯ı, M. egypter. Aelius, navn på en plebeiisk slekt, gens A-a. Aelius, ADJ. lex A-a. Aeli¯ anus, ADJ. ius A-m: rettsformler samlet av S. Aelius Paetus. Aëll¯ o, lus, ¯ F. [gr.] (myt.) en av Harpyiene. aelurus, ¯ r¯ı, M. [gr.] katt, Gel. Aemili¯ ana, norum, N. PL. en forstad i Roma. Aemilius, navn på en patrisisk slekt, gens A-a; tribus A-a. 1 L. A. Paullus (ca. 229-160 f.Kr.), beseiret kong Persevs av Makedonia i slaget ved Pydna 168 f.Kr.; ratis A.: skipet hans. 2 M. A. Lepidus, konsul 187 f.Kr; via A-a el. Aemilia, ae, F.: vei han anla fra Ariminum til Placentia; ludus A.: gladiatorkaserne, bygget av L. A. Lepidus, Hor. aemula, se aemulus2. F. [aemulor] aemul¯ ati¯ o, tionis, ¯ 1 anstrengelse for å nå, for å etterligne; kappestrid, rivalisering; konkurransementalitet; virtutis: i tapperhet, dyktighet. 2 skinnsyke, misunnelse; vitiosa. aemul¯ ator, t¯oris, M. [aemulor] ivrig etterligner, etteraper; alicuius. ♦fiende. aemulor, 1. DEP. [aemulus1] 1 (m. person som DIR. OBJ.) kappes med en. a søke å ligne, etterligne; aliquem, sj. alicui. b rivalisere, være medbeiler, rival, se på med sjalusi; alicui; cum aliquo; sj. aliquem; (m. INF.) kappes om å, Tac. 2 (m. ting som DIR. OBJ.) anstrenge seg for å nå, etterligne ivrig; instituta alicuius; virtutes maiorum. aemulus1, ADJ. 1 som kappes med, gjør en rangen stridig, prøver å nå; umbras suas: sine egne skygger, Plau. 2 jevngod med; tibia tubae a.: fløyten er jevngod med trompeten, Hor.

A



B C D E F G H I J K L

M N O P Q R S T U V W X Y Z

Latinsk ordbok  
Latinsk ordbok  

Latin-norsk