Page 43

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 41 av 996)

Ac¯ıdalia Ac¯ıdalia, ae, F. et tilnavn på Venus (etter en kilde i Boiotia). acidulus, ADJ. [DIM. til acidus] litt syrlig; sapor, Plau. acidus, ADJ. [ac¯esc¯o] sur, syrlig. 1 (eg.) acetum a-dum, Verg. 2 (ovf.) lingua a-da: skarp, bitende; homo a.: besværlig, ubehagelig, Sen. aci¯ es, e¯ ¯ı, F. [jf. a¯ cer] 1 egg, spiss, odd; gladii; securis; rostri: nebbets skarphet (dvs. et skarpt nebb). 2 (ovf.) synsevne, syn; a-m oculorum hebetare; tanta est rei tenuitas ut fugiat aciem: den er så bitteliten at den unngår synsevnen. 3 (metonym.) blikk; a-m dirigere ad aliquem: rette blikket mot en, Cat. 4 pupill; øye; a. ipsa, qu¯a cernimus; huc geminas verte acies, Verg.; acies ipsa, quae pupula vocatur: som kalles pupill. 5 forstandens syn, skarphet, skarpsindighet; mentis a. hebescit; exacuere ingenii a-m; omni ingenii a-e contemplari aliquid. 6 glans, skinn; stellis a. obtunsa, Verg. 7 (om en oppstilt hær, liksom med den skarpe eggen vendt mot fienden) slagorden, hær oppstilt til kamp (om hele hæren eller enkelte rader); prima; secunda; dextra: høyre flanke; phalanx; agmen magis quam a.; aptior itineri quam pugnae: mer passende for reise enn for slag; a. clamorem sustulit; novissima: bakerste rekke; legiones in a-e constituere; manipulatim structa a.; in a-m procedere; copias in a-m ducere; a. perturbatur: hæroppstillingen bringes i uorden. 8 (metonym.) slag, regulært feltslag (mellom to oppstilte hærer); in a-e cadere; acie decernere el. dimicare: kjempe avgjørende; non sentiunt in acie vulnera; a. magnam partem militum abstulit; (om ordstrid) acies forensis. ♦hjørne. acina, ae, F. bær, Cat. ac¯ınac¯ es, cis, M. [gr.] persisk krumsabel, Hor. acinus, n¯ı, M. og acinum, n¯ı, N. bær (i klase); uvae. acip¯ enser og acup¯ enser, seris og acip¯ ensis, sis, M. en fisk (stør). ¯ Acis, cidis, M. elv på Sicilia. aclys, lydis, F. kort kastespyd, Verg. acnua og agnua, ae, F. et flatemål (120 kvadratfot), Varr., Col. ♦acolythatus, us, M. [gr.] akolytt-tjeneste (se neste ord). ♦acolythus og acoluthus [gr. «som følger»] akolytt, ministrant, messetjener. acon¯ıtum, t¯ı, N. [gr.] 1 en giftig plante. 2 gift generelt, Verg. ¯ sur smak, syrlighet, syre; lactis, acor, co¯ ris, M. [aceo] Col.; (ovf.), Plin.d.y. ac-qui¯ esc¯ o og ad-qui¯ esc¯ o, qui¯ev¯ı, qui¯et., 3. 1 finne hvile, hvile ut, hvile (også om søvnens og dødens hvile); a lassitudine; in deversorio; res familiaris a.: får være i fred. 2 finne hvile, trøst, tilfredsstillelse i, ved noe; in amici

41

acta mutua caritate; in forma reipublicae; spei (DAT.), Sen.; a. alicui: stole på en, Suet.; slutte seg til en, gi en rett, Jur. ♦adlyde. ♦acquietatio, tionis, F. betaling, kvittering. ♦acquieto, 1. erklære skyldfri, gjeldfri; garantere; betale. ac-qu¯ıro ¯ , qu¯ıs¯ıv¯ı, qu¯ıs¯ıt., 3. [quaer¯o] erverve el. skaffe seg noe i tillegg til det en allerede har; skaffe seg, vinne, erverve; sibi dignitatem: ny, forøket verdighet; a. ad fidem: vinne i tiltro; opes armis. ♦acquisitio, tionis, F. erverv, besittelse, det å skaffe seg (eiendom). ♦acquisitor, toris, M. kjøper. ♦acra, ae, F. flatemål (eng. acre). Acraeus, ADJ. [gr. «som bor el. dyrkes på fjell»] Akraios, tilnavn til Iuppiter og Iuno. Acrag¯ as, gantis, M. Agrigent (by på Sicilia). Acragant¯ınus, ADJ. acr¯ atophoron, r¯ı, N. [gr.] kar til (ublandet) vin. acr¯ edula, ae F. navn på et dyr (en froskeart?). a ¯ criculus, ADJ. [DIM. til a¯ cer2] heftig, hissig, oppfarende (av sinn). a ¯ crim¯ onia, ae, F. skarphet. [¯acer2] 1 sinapis: sennepens skarpe smak, Plin.d.e. 2 (ovf.) strenghet; kraft, energi. Acrisius, si¯ı, M. (myt.) Akrisios, konge i Argos, far til Danae og morfar til Perseus. Acrisi¯ on¯ e, n¯es, F. oniad¯ es, datter av A. Acrisi¯ on¯ eus, ADJ. Acrisi¯ dae, M. [PATR.] etterkommer av A. (Persevs). a ¯ crit¯ as, t¯atis, F. [¯acer2] skarphet, Acc. a ¯ criter, ADV. 3 GR. [¯acer2] skarpt. 1 (om lyd) pronuntiare: uttale, Plin.d.e. 2 (om syn, blikk) a (eg.) intueri solem: se på solen. b (ovf.) vitia videre: se feilene. 3 raskt, ivrig, energisk; agere: handle raskt; animum intendere; rem gerere. 4 strengt, hardt, heftig; monere; iudicare; dolere. a ¯ critud¯ ¯ o, dinis, F. [¯acer2] skarphet, Gel. acro¯ ama, matis, N. [gr.] noe som høres. 1 musikalsk el. deklamatorisk underholdning. 2 (metonym.) en som underholder. a sanger. b foreleser. c spøkefugl, komiker. ♦musikkstykke, melodi. acro¯ asis, sis, F. [gr.] foredrag, forelesning. ♦vitenskapelig innlegg. acro¯ aticus, ADJ. [acro¯asis] som har med foredrag å gjøre. Acroceraunia, ni¯orum, N. PL. fjellstrekning ved kysten av Epeiros. Acrocorinthus, h¯ı, F. Korinths borg. ♦acromion, mii, N. [gr.] skulderhøyde, øverste punkt på skulderen. acr¯ ot¯ erium, ri¯ı, N. [gr.] spiss, ytterste del el. ende av noe; (sær.) postament til statuer i hjørnene av fastigium, Vitr. acta1, ae, F. [gr.] 1 (eg.) kyst, strand; in acta iacebat: han lå ved kysten. 2 (ovf.) ørkesløst el. utsvevende liv på en villa ved sjøen, badeliv, Cic.

A



B C D E F G H I J K L

M N O P Q R S T U V W X Y Z

Latinsk ordbok  
Latinsk ordbok  

Latin-norsk