Page 41

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 39 av 996)

accl¯ınis accl¯ınis, ADJ. [accl¯ın¯o] som lener el. støtter seg til. 1 (eg.) trunco (DAT.): en trestamme, Verg. 2 (ovf.) tilbøyelig til; falsis animus a.: et sinnelag tilbøyelig til svik, Hor. ac-cl¯ın¯ o, 1. [jf. cl¯ın¯atus] 1 (eg.) lene, støtte til; castra tumulo (DAT.): legge leiren tett opptil en bakke. 2 (ovf.) ad causam senatus ¯ se a.: slutte seg til. ♦acclinus, ADJ. som bøyer kne. ac-cl¯ıvis og ac-cl¯ıvus, ADJ. [cl¯ıvus] som skråner oppover; via a-is. accl¯ıvit¯ as, t¯atis, F. [accl¯ıvis] skråning (oppover), (jevn) stigning; collis. accola, ae, M. [accol¯o] nabo, granne; loci; a-ae fluvii: bielver, Tac. ♦fri bonde som forpakter gård. ac-col¯ o, colu¯ı, cult., 3. bo nær ved; locum. accommod¯ at¯ e, ADV. 3 GR. [accommod¯atus] som passer til; i overensstemmelse el. samsvar med; ad veritatem. accommod¯ ati¯ o, ti¯onis, F. [accommod¯o] 1 tillemping etter; alicuius rei ad aliquid. 2 føyelighet, hensynsfullhet. ♦lån. accommod¯ atus, ADJ. 3 GR. [accommod¯o] som stemmer overens med; er passende for; egnet; skikket; ad tempus; exemplum illis temporibus (DAT.); tempus demetendis frugibus (DAT.); ad consolandum; rerum administrationi, Qu. ac-commod¯ o, 1. 1 [commodus] tilpasse; legge, sette på så det passer; lempe, avpasse, innrette etter; coronam capiti; sibi ad caput; ensem lateri: henge ved siden; orationem auribus populi; exordium in plures causas; ad alicuius arbitrium se fingere et a. 2 curam pratis: anvende på; Ciceroni verba: tillegge, Qu.; Demosthenem unum a. ad eam quam sentio eloquentiam: finne at han svarer til. ♦låne. ac-commodus, ADJ. passende (for), egnet (til); rei, Verg. ♦accomputo, 1. regne med til. ac-cr¯ ed o ¯ , cr¯edid¯ı, cr¯edit., 3. skjenke tiltro, sette lit til; alicui aliquid: en i noe, Plau.; alicui, Hor. ♦accrescentia, ae, F. tilvekst. ac-cr¯ esc¯ o, cr¯ev¯ı, cr¯et., 3. 1 vokse, øke(s) for, hos; komme til (som tilvekst); dictis fides: utsagnet vinner større tiltro (tiltroen til ordene vokser); veteribus negotiis nova a-nt. 2 vokse til, øke (gradvis), tilta; flumen; puer paullatim; amicitia. accr¯ eti¯ o, ti¯onis, F. [accr¯esc¯o] vekst, øking, tiltagning; deminutio et a. luminis. F. [accubo] ¯ det å ligge til bords; accubiti¯ o, tionis, ¯ epularis: i gjestebud, Cic. ♦accubitus, us, M. seng, leie, plass ved bordet. ac-cub¯ o, 1. 1 ligge ved siden av; alicui. 2 ligge til bords; apud aliquem.

39

♦acediosus ac-cubu¯ o, ADV. [accubo¯ ] liggende hos (en), Plau. (dannet for spøk etter assidu¯o). ac-cud¯ ¯ o, 3. prege (en mynt); tres minas: legge til, Plau. ac-cumb¯ o, cubu¯ı, cubit., 3. 1 legge seg ned; in loco: på et sted. 2 legge seg til bords, ta plass ved bordet; in convivio. 3 (poet.) a. alicui: gå til sengs med noen. accumul¯ at¯ e, ADV. [accumulo¯ ] i rikt mål, altfor rikelig. accumul¯ ati¯ o, ti¯onis, F. [accumul¯o] hypping (opphoping av jord rundt trerøttene), Plin.d.e. ♦opphopning, rikdom. accumul¯ ator, t¯oris, M. [accumulo¯ ] en som hoper opp, samler i dynger; opum, Tac. ac-cumul¯ o, 1. 1 hope opp, dynge opp; acervos. 2 overøse med noe; aliquem donis, Verg.; alicui honorem: gi en i rikeste mål. ¯ atus] omhyggelig, nøyaktig, accur¯ ¯ at¯ e, ADV. 3 GR. [accur¯ grundig, utførlig; dicere; disputare; sententiam accurate dicere: begrunne sin stemmegivning (altså ikke bare stemme). F. [accur¯ ¯ o] omhyggelighet. accur¯ ¯ ati¯ o, tionis, ¯ ¯ o] omhyggelig, nøyaktig accur¯ ¯ atus, ADJ. 3 GR. [accur¯ utført; utførlig; oratio; delectus; litterae. ac-cur¯ ¯ o, 1. besørge; sørge for, ta seg av; prandium; rem melius. ac-curr¯ o, curri el. cucurr¯ı, curs., 3. løpe, skynde seg, ile til; ad nos; Romam; in auxilium. accursus, us, ¯ M. [accurr¯o] tilstrømning, hurtig fremrykning, Tac., Val.Max. ¯ o] som kan bli gjenstand for accus¯ ¯ abilis, ADJ. [accus¯ en rettslig anklage. F. [accus ¯ o] ¯ anklage (mest for retten); accus¯ ¯ ati¯ o, tionis, ¯ praetor dat a-nem: tillater å opptre som anklager; exercere; factitare: drive anklagervirksomhet som erverv. ¯ o] akkusativ, Qu. accus¯ ¯ at¯ıvus (sc. casus), v¯ı, M. [accus¯ ¯ o, jf. accus¯ ¯ atr¯ıx] anklager. accus¯ ¯ ator, t¯oris, M. [accus¯ ♦Djevelen. ¯ atorius] ¯ på anklageres vis, accus¯ ¯ atori¯ ¯ e, ADV. [accus¯ som anklagere har for skikk; dicere. ADJ. [accus¯ ¯ ator] som hører til el. accus¯ ¯ atorius, ¯ særmerker en anklager; mos et ius. ¯ o, ¯ jf. accus¯ ¯ ator] accus¯ ¯ atr¯ıx, r¯ıcis, F. [accus 1 anklager (kvinne). 2 kvinne som klager og skjenner, Plau. ¯ o] ¯ anklage, Plau. accusit¯ ¯ o, 1. [FREKV. til accus ac-cus¯ ¯ o, 1. [causa], 1 (i alm.) klage, beklage seg over; klandre, bebreide; superbiam alicuius; de negligentia aliquem; naturae infirmitatem; eos a. quod. 2 (for retten) anklage; lege; ex lege; crimine furti; proditionis: for forræderi; furti: for tyveri; de pecuniis repetundis: for utsugelser; aliquem quod …. ♦acedia, ae, F. [gr.] likegyldighet, sløvhet, ulyst, tungsinn (en av de syv dødssynder). ♦acedior, 1. DEP. bli lei av, oppgitt over. ♦acediose, ADV. sløvt, likegyldig, ♦acediosus, ADJ. treg, likegyldig.

A



B C D E F G H I J K L

M N O P Q R S T U V W X Y Z

Latinsk ordbok  
Latinsk ordbok  

Latin-norsk