Page 38

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 36 av 996)

abs-terre¯ o abs-terre¯ o, terru¯ı, territ., 2. skremme bort, avskrekke fra noe; a re. abstin¯ ens, nentis, ADJ. 3 GR. [abstine¯o] 1 som avholder seg; alicuius rei: fra noe. 2 uegennyttig. abstinenter, ADV. [abstin¯ens] uegennyttig. abstinentia, ae, F. [abstin¯ens] 1 avholdenhet; vini; (abs.) faste, Tac., Qu. 2 uegennyttighet. abs-tine¯ o, tinu¯ı, 2. [tene¯o] 1 TRANS. holde borte, avverge, avholde, hindre fra; risus ¯ abstine: ikke le! (hold tilbake latteren); manus ¯ ab aliquo: holde hendene borte fra; iniuriam a sociis; ignem ab aede: holde ilden borte fra huset, Liv.; a. armis: holde tilbake med våpen. 2 REFL. og INTRANS. avholde seg fra; a re; re; fab¯a Pythagorei abstinent: pythagoreerne spiser ikke bønner, Cic.; (poet.) alicuius rei; (abs.) legge bånd på seg; (m. quin og quominus etter nektende hovedsetn.) avholde seg fra å; a vitiis se; iniuri¯a a-re; ab infantibus a.: skåne småbarna; aegre a. quin urbem oppugnent; irarum, Hor. ♦faste. ab-st¯ o, st¯are, 1. 1 stå på avstand, et stykke borte; longius, Hor. 2 holde på avstand; amor procul abstandust: kjærligheten bør holdes på avstand, Plau. abs-trah¯ o, tr¯ax¯ı, tract., 3. trekke, føre, dra, rive, slepe bort. 1 (eg.) mecum hinc illam; aliquem de complexu; ab aspectu alicuius. 2 (ovf.) se a sollicitudine; senectus a rebus gerendis; milites a Lepido: lokke til frafall; aliquem a bono honestoque in pravum: forlede; commeatu a-tus: avskåret fra. ♦redigere, formulere sammenfatningsvis. abs-trud¯ ¯ o, trus¯ ¯ ı, trus., ¯ 3. støte bort, gjemme, skjule; se in silvam; natura veritatem: naturen gjemmer sannheten. ADJ. m. KOMP. [abstrud¯ ¯ o] skjult, dunkel; abstrusus, ¯ dyptgående; innesluttet, underfundig; insidiae; dolor; disputatio; homo. ab-sum, a¯ fu¯ı el. abfu¯ı (INF. abesse; FUT. PART. FUT. INF. a ¯ fore) være borte. a¯ futurus; ¯ 1 a (eg.) være, ligge, befinne seg borte, være fraværende; domini absunt: er ikke til stede; studium adsit, cunctatio absit: la det være iver, ikke nøling. b (ovf.) ikke være til stede, til nytte; Autronio afui: jeg var ikke der for A. (jeg hjalp ham ikke); subsidia vitae a.: mangler. 2 (om avstand). a (eg.) ab aliquo; ab el. ex urbe; a signis; (m. angivelse av avstanden i AKK. el. ABL.) longe el. procul; prope el. propius abesse ab: være nær ved, i nærheten; ab oppido milia el. milibus passuum quinque a. b (ovf.) senectus non longe abest a morte; id propius a vero abest: det er nærmere sannheten. c (i vanlige uttrykk) tantum abest (ab eo) ut … ut: det er så langt fra at … at snarere, at heller; paulum el. haud multum abest quin: det er ikke langt fra at; nihil abest quin: det er ikke noe i veien for at; non longe abest

36

ab-und¯ o quin: det mangler ikke mye på at; quid abest quin: hva er i veien for at …?. 3 holde seg borte fra, ikke ha noe med; ab his studiis; a bello; a periculis. 4 være forskjellig fra; a natura ferarum: fra villdyrenes natur; longissime Plancius a te afuit: P. sto høyt over deg. 5 ikke passe for; abest a principis persona: passer ikke for fyrsten. 6 være fri for; a. a culpa: være fri for skyld; a. multis molestiis: holde seg borte fra; a. periculis; publicis consiliis. ♦(m. AKK.) svikte, forlate. ¯ o] fortæring, det å spise absum¯ ¯ ed¯ o, dinis, F. [absum¯ opp, Plau. ab-sum¯ ¯ o, sumps¯ ¯ ı, sumpt., ¯ 3. ta bort. 1 bruke opp, fortære; res paternas: farsarven; vinum; pecuniam in aliquid. 2 rive bort, ødelegge; proelium el. pestilentia el. mors aliquem; PASS. tæres hen, omkomme, dø; absumptus sum: det er ute med meg; absumi cur¯a el. fame el. ferro el. morbo el. igni; urbs flammis a-tur. 3 tilbringe, bruke opp tid; tempus; diem dicendo. absurd¯ e, ADV. [absurdus] 1 illelydende, falsk; canere. 2 urimelig, dumt, smakløst. ab-surdus, ADJ. 3 GR. 1 illelydende; vox. 2 som ikke stemmer overens med; a-um regulae propositi operis, Vell. 3 urimelig, ørkesløs, dum; a (om ting) nihil est absurdius; haud a-um est: ikke så dumt. b (om personer og deres anlegg) uten evne el. talent, ubrukelig; si plane abhorrebit et erit a-us; ingenium. Absyrtus, t¯ı, M. (myt.) Absyrtos, Medeas bror. abund¯ ans, dantis, ADJ. 3 GR. [abund¯o] 1 (eg.) som strømmer over, er rik på vann: amnis abundantissimus. 2 (ovf.) a (i alm.) rik på, som har overflod på, rikt utrustet (utstyrt) med; bonis; otio; ingenio; doctrin¯a; (m. GEN.) lactis, Verg. b rik, velstående, formuende; homo. c (om fremstillingen) rik, overlesset; oratio. d SUBST. ex abundanti; til overflod, til og med, Qu. ♦stor, rikelig. abundanter, ADV. [abund¯ans] rikelig, utførlig, omstendelig. abundantia, ae, F. [abund¯ans] 1 (eg.) oversvømmelse; Nili, Plin.d.e. 2 (ovf.) overflod, rikdom; omnium rerum. ♦utdeling; kornforsyningen ved det pavelige hoff. abund¯ e, ADV. [jf. abundo¯ ], i overflod, overflødig, mer enn nok; a. satisfactum est rei; a. magnus; mihi a. est si …; (som SUBST. m. GEN.) mer enn nok, overflod av; fraudis. ab-und¯ o, 1. [unda] 1 (eg.) strømme, flømme over, gå over sine bredder; flumen; fons. 2 (ovf.) a strømme over (av), finnes i overflod el. ha overflod (abs. el. re); være rik på noe; pectus laetiti¯a, Plau.; pecuni¯a etiam a.: også rik på penger; egentes

Latinsk ordbok  
Latinsk ordbok  

Latin-norsk