Page 36

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 34 av 996)

ab-neg¯ o ab-neg¯ o, 1. nekte, avslå; coniugium et dotes: ekteskap og medgift, Verg.; producere vitam: å forlenge livet, Verg.; se comitem: å følge, Hor.; depositum: gå fra, ikke stå ved, Plin.d.y. ♦fornekte (f.eks. Gud). ab-nep¯ os, p¯otis, M. oldebarns sønn, Suet. ab-neptis, tis, F. oldebarns datter, Suet. Abnoba, ae, M. den nordlige delen av Schwarzwald, der Donau har sitt utspring. ab-noct¯ o, 1. overnatte, tilbringe natten borte fra hjemmet, Sen. ab-n¯ od¯ o, 1. skjære av knuter (på trær), Col. ab-n¯ ormis, ADJ. [n¯orma] regelløs, som avviker fra regelen; a. sapiens crass¯aque Minerv¯a: en ustudert mann med sunt bondevett, Hor. ab-nu¯ o, nu¯ı, nut., ¯ 3. nikke el. vinke nektende el. avvisende. 1 (om fremtid) si nei, avslå, nekte, unndra seg; iussa: nekte å adlyde befalinger; pacem: avslå fredsbetingelsene; a. par¯ere: nekte å adlyde ordre, Liv.; non abnuere quin: de motsatte seg ikke at, Tac. 2 (om fortid) benekte, ikke erkjenne el. innrømme; aliquid; a se commissum esse facinus: at forbrytelsen var begått av ham; omen; crimen. ab-nut¯ ¯ o, 1. ved vink el. nikk avvise, forby, Plau. ♦Aboa, ae, F. Åbo (Turku). Aboenses insulae, F. PL. Ålandsøyene. ab-ole¯ o, ol¯ev¯ı, olit., 2. ødelegge, tilintetgjøre, forstyrre, oppheve, avskaffe, ta fra, utslette; monumenta; aedes; libertatem alicui: ta fra en friheten; ignominiam: oppheve ærestap; magistratum alicui; scriptum spongi¯a: med en svamp viske ut det som var skrevet. abol¯ esc¯ o, e¯ v¯ı, 3. [INK. til aboleo¯ ] svinne, svekkes; memoria. ♦abolim og ab olim, ADV. fra langt tilbake, alt lenge. ¯ oppheving, avskaffelse; abolitio ¯ , ti¯onis, F. [aboleo] legis; facti: amnesti, Qu. abolla, ae, F. kappe, reisekappe av grovt, tykt tøy. ♦abominabilis, ADJ. forbannet, avskyelig. ♦abominabiliter, ADV. avskyelig. ♦abominatio, tionis, F. avsky, gru; avskyelig handling el. oppførsel. ab¯ omin¯ atus, ADJ. m. PASS. bet. [ab¯ominor, abo¯ min¯o] forbannet, avskyelig. omin¯ o, 1. [¯omen] ab-¯ ominor, 1. DEP. og (Plau.) ab-¯ be om å bli fri fra (eg. et varsel el. et ords betydning som varsel); avsky, forbanne; quod nos a-mur, vos ante omnia optatis: det som vi avskyr, ønsker dere fremfor alt; quod a-nor: måtte gudene forby det! ♦oppføre seg opprørende. Ab-or¯ıgin¯ es, num, M. PL. [ab or¯ıgine] 1 aboriginerne, etter sagnet et gammelt folk i Latium, romernes forfedre. 2 (APPELLAT.) urinnvånere, urbefolkning. ab-orior, ortus, 4. DEP. 1 (i alm.) forgå, gå under, svinne, dø bort, Varr., Lucr. 2 (om foster) bli født for tidlig, Varr. abor¯ıscor, 3. DEP. [INK. til aborior] forgå, gå under, Lucr.

34

abs-c¯ edo ¯ aborti¯ o, ti¯onis, F. [aborior] for tidlig fødsel; abort. abort¯ıvus, ADJ. [abortus] 1 for tidlig født, Hor., Plin.d.e. 2 fosterfordrivende, Plin.d.e. abortus, us, ¯ M. [aborior] for tidlig fødsel; abort. ♦abortus provocatus: fremkalt abort. ♦abra, ae, F. [gr.] slavinne. ab-r¯ ad¯ o, r¯as¯ı, r¯as., 3. 1 (eg.) skrape av, rake av, barbere bort; supercilia. 2 aliquid alicui el. ab aliquo: tilrive seg, rane, skrape til seg noe fra en. ♦utrydde, massakrere. ♦abrasio, sionis, F. barbering. ♦abrenuntio, 1. forkaste, avvise, gi avkall på, renonsere på; a. diabolo (DAT.) et operibus eius. ab-ripi¯ o, ripu¯ı, rept., 3. [rapi¯o] rive, slepe bort, fjerne (voldsomt); ex Attica puellam: røve; e complexu patris ad necem: fra farens omfavnelse til døden; a convivio in vincula: fra fest til lenker; vi fluminis a-pi: rives bort av elvens makt; se a.: skynde seg bort. ab-r¯ od¯ o, ro¯ s¯ı, r¯os., 3. gnage av, i stykker; bite av, Varr., Plin.d.e. abrog¯ atio ¯ , ti¯onis, F. [abrog¯o] avskaffelse, oppheving; legis. ♦abrogatus, ADJ. (om mynt) ugyldig, ikke gangbar. ab-rog¯ o, 1. 1 (ved forslag for folkeforsamling) a avskaffe, oppheve; legem. b frata en hans embete; alicui magistratum el. imperium. 2 (i alm.) unndra, frakjenne; fidem oratori: svekke tilhørernes tillit til en taler, Rhet.Her.; scriptis alicuius nimium: uttale seg altfor nedsettende om ens skrifter. abrotonum, n¯ı, N. [gr.] en velluktende plante, abrod (malurt). ab-rump¯ o, rup¯ ¯ ı, rupt., 3. 1 (eg.) slite, bryte av, løs, rive i stykker, sprenge; vincula alicui; ramos: grener; lora: remmer, seletøy; pontem. 2 (ovf.) a løsrive, skille; se latrocinio: løsrive seg fra en røverbande; plebs velut a-ta a cetero populo. b avbryte, bryte, gjøre ende på; cura somnos; fas omne: pliktens bånd, Verg.; sermonem. abrupt¯ e, ADV. [abruptus] avbrutt, brått; overilt; incipere, Qu.; agere, Just. ¯ at noe rives over. abruptio ¯ , ti¯onis, F. [abrumpo] 1 (eg.) corrigiae: at skoremmen går tvers av. 2 (ovf.) oppbrudd, oppløsning; matrimonii. abruptum, t¯ı, N. [abruptus] 1 (eg.) bratt høyde, avgrunn. 2 (ovf.) fare, fordervelse; in abruptum trahi: trekkes med i fordervelsen. abruptus, ADJ. 3 GR. [abrump¯o] 1 bratt, steil; petra: knaus; locus. 2 barsk, ubøyelig; contumacia: trass. 3 (om talen) genus dicendi a-um: avbrutt, usammenhengende. ♦ex abrupto: plutselig, uventet. N. PL. avgrunn, kløfter. abs, se ab1. abs-, PREFIKS, se ab-2. abs-c¯ ed¯ o, cess¯ı, cess., 3. 1 (eg.) gå, vike bort, trekke seg tilbake; hinc; e curia;

Latinsk ordbok  
Latinsk ordbok  

Latin-norsk