Page 11

T YPE-IT AS, 26.01.2015 ORDRE: 33539 (s . 9 av 996)

Om ordboken 

Historikk

Boken du nå holder i hånden, er laget på grunnlag av den gamle Latinsk ordbok, populært kalt Rektorordboken. Første utgave kom i 1887, da de tre rektorene Jan Johanssen (1841–1911), Marius Nygaard (1838–1912) og Emil Schreiner (1831–1910) i fellesskap redigerte en latinordbok for skolebruk. Tidligere brukte man Christian Fr. Ingerslev: Latinsk-dansk Ordbog til Skolebrug. Det norske prosjektet begrunnes ikke med nasjonale motiver, men med at Ingerslevs ordbok i Danmark skulle avløses av en bok som «efter vor mening vilde blive mindre let at bruge for skolegutter paa grund af artiklernes udførlighed»; dessuten ville den ikke tilfredsstille norske skolemyndigheters krav til grafisk utforming. Forfatterne sikret seg retten til å bruke stoff fra Christian Cavallin: Latinsk Skol-Lexikon (1885), som de omtaler som et ganske selvstendig arbeid. Den første norske latinordboken ble likevel ikke en norsk versjon av den nye svenske, men ble publisert under de tre rektorenes navn. Som en minst like viktig kilde nevner de Karl Ernst Georges’ omfattende latinsk-tyske ordbok fra 1869. Siden målet med ordboken var å tjene skolens behov, tok forfatterne utgangspunkt i det de mente elevene ville ha bruk for, samtidig som fremstillingen ble holdt forholdsvis kortfattet (dvs. til latinordbok å være). «Vi har derfor optaget alle ord (undtagen nogle verba obscaena) hos Plautus, Terents, Lucrets, Catull, Vergil, Horats, Tibull, Properts, Ovid, Phædrus, Lucan, Martial, Juvenal, Cicero, Cæsar, Cornelius Nepos, Sallust, Livius, Vellejus Paterculus, Valerius Maximus, filosofen Seneca, Curtius, Quintilian, Tacitus, Plinius den yngre, Sveton, Gellius, Justin.» Det ble også tatt med deler av ordforrådet hos andre forfattere, særlig historikere. Mange av eksemplene er vanskelige; de ser ut til å være valgt med tanke på å gi hjelp til elevenes pensumlesning, mer enn å opplyse og forklare det enkelte ord. Latinsk ordbok utkom på ny i 1921, ved dr. philos. Sigge Pantzerhielm Thomas (1886–1944), som beskjedent nok kaller dette «ikke 2. utgave, men 2. oplag. I anlæg og plan er ordboken nemlig uforandret». Likevel har det vært nødvendig å gjøre forandringer på atskillige steder, bl.a. for å bringe eksemplene i samsvar med nyere tekstutgaver. Dessuten har det vært et mål å gjøre boken mindre i omfang, bl.a. ved «utelatelse av oplysninger om ordenes avledning i tilfælde hvor denne syntes aldeles klar». 1921-utgaven ble utsolgt i løpet av 1930-årene, og med synkende elevtall og dermed synkende forventet salg var det ikke før i 1965 det ble mulig å utgi en ny utgave. Ansvarlig for denne var professor Henning Mørland (1903–1989). En stor forandring som ble gjort, gjaldt angivelse av vokallengde. Tidligere utgaver markerte enkelte lange vokaler og enkelte korte (med henholdsvis vannrett strek og bue over), men Mørland gjennomførte en endring der vokallengden bare angis ved lange vokaler, men da konsekvent. Det er dessuten foretatt en viss «oppnorsking» av oversettelser og forklaringer. Her har utgiveren gått

Latinsk ordbok  
Latinsk ordbok  

Latin-norsk