Kaleido 6 Grunnbok B, kap. 1 (bokmål) by Cappelen Damm

Ingeborg Anly Tove Stjern Frønes

Grunnbok B

Bokmål

INNHOLD 5. Fortell mer!

side 4

Å komponere en fortelling

side 6

7 tips som gjør en fortelling spennende

side 12

1. Skriv om viktige saker!

side 13

2. Snu om på rekkefølgen!

side 15

3. Legg inn hindringer!

side 20

4. La leseren kjenne seg igjen!

side 25

5. Hold på hemmelighetene en stund!

side 34

6. Vis, ikke forklar!

side 36

7. La tiden gå sakte!

side 40

Eksempeltekst:

Fortelling

side 42

Språk og grammatikk:

Verb

side 44

Skriv en fortelling!

side 53

Oppsummering

side 59

6. Noe å tenke på

side 60

Hva vil det si å reflektere?

side 64

Les og reflekter

side 69

Hva passer hvor?

side 73

Å skrive en reflekterende tekst

side 77

Eksempeltekst:

Reflekterende tekst

side 78

Språk og grammatikk:

Pronomen

side 80

Å dempe eller forsterke språket

side 82

Skriv en reflekterende tekst!

side 84

Oppsummering

side 89

7. Snakk om språk

side 90

Vi snakker forskjellig

side 92

Ord på vandring

side 100

Tilpass språket ditt!

side 116

Navn på steder og personer

side 121

Språk og grammatikk:

Syntaks

side 129

Vær språkforsker!

side 138

Oppsummering

side 143

8. På en ny måte

side 144

Adaptasjon – hva er det?

side 146

Til scenen!

side 147

Eksempeltekst:

Fra bok til manus

Lær deg boblespråket

side 159 side 166

Eksempeltekst:

Fra bok til tegneserie

side 179

Språk og grammatikk:

Interjeksjoner

side 185

Del ordene riktig

side 187

Lag en adaptasjon!

side 189

Oppsummering

side 195

Rettskriving

side 196

Oppsummering

side 208

Fortell mer!

FORTELL MER! Snakk om bildet

Ekspertord

•

Hvem handler fortellingen om?

•

Når og hvor tror dere historien foregår?

•

Hva tror dere har skjedd tidligere i historien?

•

komponere konflikt

Hva sier personene? Kom med forslag til replikker.

•

Hvordan kan situasjonen i fortellingen løses for den hvitkledde?

•

Hva tror du har skjedd med statuen?

hva som gjør fortellinger spennende å lese

Dette ska du lære: l

å planlegge handlingen i en fortelling ved hjelp av en tidslinje

ytre handling indre spenning tilbakeblikk frampek kronologi tidslinje realistiske fortellinger fantastiske fortellinger fortellerstemme synsvinkel

å velge synsvinkel og fortellermåter i en fortelling

fortellermåte

å komponere og skrive en fortelling

oppslagsform

å bøye verb i flere tider, i nåtid, fortid og framtid

virkemidler

presens perfektum preteritum perfektum

Fortell mer!

Å komponere en fortelling Fortellinger kan være korte eller lange, og de kan handle om alt mulig. På skolen snakker vi vanligvis om sammenhengende tekster som fortellinger. Men i Kaleido finner du også mange dikt og sanger som forteller en historie, og som vi kan kalle fortellinger. Tegneserier kan enten være korte fortellinger som vises i en stripe, eller lange fortellinger som er tegnet over mange sider. Kanskje du kan komme på en reklame som også er en fortelling?

Du finner mange ulike typer fortellinger på side 142–168 i tekstboka.

I dette kapitlet skal du øve på å komponere fortellinger selv. Å komponere er å sette sammen tekster, musikkstykker eller bilder til en helhet. I musikken har vi klang, rytmer og tempo som hjelper melodien. I fotografier og malerier betyr farger og plassering mye for å få fram det bildet viser. I fortellinger er det handlingen som er viktigst. Men at det skjer mye, er ikke det eneste som skal til for å skrive en god fortelling. Når vi snakker om å komponere fortellinger, mener vi måten handlingen blir fortalt på. Den samme historien kan ende opp som svært ulike fortellinger, alt etter hvordan de er komponert.

Erindringens bestandighet fra 1931 av Salvador Dalí

Fortell mer!

To måter å fortelle den samme historien på Les de to fortellingene, og legg merke til måtene handlingen fortelles på.

Den store mambaen I boka På egne vinger har Roald Dahl skrevet ned historier fra sitt eget liv, blant annet om da han bodde i Tanzania og fikk se en grønn mamba-slange ta seg inn den åpne døra i et bolighus. Han fikk varslet familien som bodde i huset så de kom seg ut, og så hentet de en slangefanger. Her står Dahl og Fuller på verandaen og ser på slangefangeren og den dødelige slangen.

Fra På egne vinger av Roald Dahl

Nå begynte slange-mannen sakte, meget meget sakte å bevege seg mot veggen slik at han kunne få øye på slangen som lå bak sofaen. Han beveget seg ikke på tå, slik du og jeg ville ha gjort. Føttene hans løftet seg ikke fra gulvet i det hele tatt. De digre kuskinn-støvlene var akkurat som mokasiner. De hadde verken såler eller hæler. Ganske sakte arbeidet han seg nærmere veggen, og der han nå sto måtte han sikkert se i hvert fall hodet og en halvmeter eller så av selve slangen. Men slangen hadde fått øye på ham også. Bevegelsen var så fort at det ikke gikk an å oppfatte den en gang. Slangehodet var over halvmeteren over gulvet og kroppen beveget seg bakover, klar til hugg. Nesten samtidig rullet den sammen kroppen sin i flere ringer, klar til å styrte forover. Slange-mannen var akkurat litt for langt unna slangen til å nå den med enden av stanga. Han ventet, stirret på slangen og slangen stirret tilbake med to små, ondskapsfulle svarte øyne. Så begynte slange-mannen å snakke til slangen: «Kom igjen. Så pen du er», hvisket han med myk, smigrende stemme. «Du er så grei, så. Ingen skal gjøre deg noe, forstår du. Du er så vakker. Bare ligg helt stille og ta det med ro …» Han tok et skritt framover mot slangen mens han holdt stanga foran seg. Det slangen nå gjorde skjedde så fort at hele bevegelsen ikke kunne ha tatt mer enn et hundredels sekund. Det var akkurat som klikket fra et fotografiapparat. I et grønt glimt kastet slangen seg framover minst tre meter og hugg etter benet til slange-mannen. Ingen kunne reddet seg unna et sånt hugg. Jeg hørte slangen smelle mot den tykke kuhudstøvelen. Knakk, sa det, lavt og skarpt. Og straks var hodet tilbake på plass i den samme bakoverbøyde stillingen, klart til å hugge enda en gang. 7

Fortell mer!

«Du er en grei kar», sa slange-mannen mykt. «Flink er du også. Også så vakker. Du må ikke bli urolig. Ta det med ro nå så skal alt gå greit.» Mens han snakket, senket han veldig sakte enden av stanga helt til gaffelen aller ytterst var omtrent tretti centimeter over kroppen til slangen. «Så pen du er», hvisket han. «Du er så snill og grei. Ta det bare helt rolig, gutten min. Ligg helt stille nå. Bare ligg helt stille. Gamlefar skal ikke gjøre deg noe vondt.» Jeg så at det rant en mørk stripe spytt nedover den høyre støvelen til slange-mannen, der slangen hadde hugget. Slangen var spent som en stålfjær, med hodet løftet bakover, klar til å hugge enda en gang: «Vær helt rolig, gutten min», hvisket slangemannen. «Ikke rør deg. Ligg stille. Ingen skal gjøre deg noe vondt.» Så svusj falt gummigaffelen rett ned over slangekroppen, omtrent midt på, og nå var slangen naglet til gulvet. Det eneste jeg kunne se var noe grønt utydelig noe – slangen kastet seg i alle retninger i et vilt forsøk på å komme fri, men slange-mannen presset gaffelen hardt mot gulvet, og slangen var fanget. Roald Dahl

Den store mambaen – versjon 2 Slange-mannen begynte å bevege seg sakte mot der slangen lå. Men da fikk slangen øye på ham, og gled raskt fram fra sofaen. Slange-mannen pratet lavt til mambaen, men plutselig hogg den til i støvelen til slange-mannen. Mens mambaen gjorde seg klar til neste hogg, greide slange-mannen å hypnotisere den med småprat så den ikke la merke til stanga som nærmet seg ovenfra. Så fanget slange-mannen slangen med stanga som hadde en en gummigaffel på enden.

Fortell mer!

Oppgaver til tekstene 1. Hvilken av de to versjonene syns du er mest spennende? Begrunn svaret ditt. 2. Finn og beskriv forskjeller mellom de to versjonene av «Den store mambaen». Du skal først finne fem forskjeller i måten teksten er skrevet på. Deretter kan du se om du finner fem innholdselementer som er med i den første teksten, men som ikke er med i kortversjonen. Øv mer på å sammenlikne to versjoner av en fortelling på side 144–145 i tekstboka.

Fortell mer!

Fortellingens deler Fortellinger har en begynnelse, en slutt og en eller flere deler i midten der handlingen foregår. Fortellingen blir ofte mer og mer spennende, til den når en spenningstopp som vi kaller høydepunkt. Slutten på fortellingen roer ned handlingen og avrunder den. Men ikke alle fortellinger har et høydepunkt, og andre har mange høydepunkt i løpet av handlingen. Uansett hvor mange høydepunkt en fortelling har, så griper en god fortelling tak i leserne og holder oss fast. Vi lurer på hva som skjer videre, og hvordan det går. Begynnelsen er den viktigste delen for å gripe fast i leseren. I midten drives lesingen framover om vi fortsatt syns det er spennende, og vi blir med til slutten for å finne ut hva som skjer med hovedpersonen.

Oppgaver til tegneserien 1. Se på tegneserien sammen, og diskuter hva som skjer. • • • • •

Hvilke personer er med i tegneserien? Hva skjer i den første ruten? Hvordan reagerer jenta? Forstår du reaksjonen? Hva skjer etter at hun har lagt seg? Det er to ting som gjør at hun blir i bedre humør. Hvilke?

2. Hvilken rute syns du inneholder mest spenning? 3. Jobb i par. Skriv en tekst sammen om handlingen i denne fortellingen.

Fortell mer!

7 tips som gjør en fortelling spennende Det er lett å tenke at det som skjer i fortellingen, er det som gjør den spennende. Men har du tenkt på at noen har planlagt og skrevet historien på en spesiell måte for at vi skal syns det er spennende? Nå skal du få høre hvordan en forfatter tenker. Når du bygger opp spenningen, gjør du leseren mer og mer utålmodig etter å lese videre og få vite hvordan det går. Et triks er å ikke fortelle alt på en gang, men å bruke lang tid på hver del. Det er flere måter å komponere fortellinger på. Her har du sju tips og virkemidler som forfattere bruker for å drive leserne videre. I resten av kapitlet skal du bli bedre kjent med disse tipsene.

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7.

Skriv om viktige saker! Snu om på rekkefølgen! Legg inn hindringer! La leseren kjenne seg igjen! Hold på hemmelighetene en stund! Vis, ikke forklar! La tiden gå sakte! Du kan lese tekster der disse virkemidlene blir brukt på side 169– 202 i tekstboka.

Fortell mer!

1. Skriv om viktige saker! Det må bety mye for hovedpersonen at konflikten løses. Om det er fare for at noen kan bli skadd eller bli borte for alltid, blir det mer spennende. Men hva som er viktige saker, kommer helt an på hva du gjør viktig for hovedpersonen – hva som er konflikten i fortellingen. Kanskje noen blir uvenner og det gjelder å redde et vennskap? Eller gjelder det å finne igjen farfars briller før han vet at de er borte? Bare du skriver godt nok om det, kan leserne gå med på nesten hva som helst.

konflikt – ofte et problem hovedpersonen har, en oppgave som må løses eller noe som må forandres på

Om du finner på personer som vi liker, kjenner vi oss lettere igjen og lever oss inn i fortellingen. Det er mer spennende enn om konflikten gjelder noen vi ikke liker. De vi heier på er nesten alltid heltene, og de har som oftest en personlighet som er lett å huske og lett å like. Bare tenk på Askeladden, Pippi Langstrømpe, Harry Potter og Gummi-Tarzan – hva er det ved disse karakterene som er lett å huske og lett å like?

Ytre handling Når vi snakker om å gjøre fortellinger spennende, er det lett å se for seg at det er mye som skjer med hovedpersonene. Om noen reiser, møtes eller det skjer mye med personene, kaller vi det ytre handling.

Se på illustrasjonen. Hva tror du har skjedd?

Les fortellinger med ytre handling på side 146–155 og 181–185 i tekstboka.

Fortell mer!

Les fortellinger med indre spenning på side 170–176 og 146– 155 i tekstboka.

Fra Katten til Ivar Aasen av Ragnar Hovland

Indre spenning Men handlingen kan like gjerne foregå inni hovedpersonen, det vi kaller indre spenning. Hovedpersonen kan ha dårlig samvittighet for noe. Det kan også være en viktig avgjørelse som hovedpersonen må ta, eller andre vanskelige tanker som blir løst i løpet av fortellingen.

Lyn og torden Eg håper det snart begynner å lyne og tordne slik at du blir redd og gøymer deg under trappa. Då skal eg kome og halde rundt deg og når alt er over, og du vil ut att, så seier eg: Eg såg eit lyn til. Ragnar Hovland

Oppgaver om ytre handling og indre spenning 1. Jobb sammen. Sett opp en liste over viktige saker som fortellinger kan handle om. La dere inspirere av fortellinger dere husker fra bøker, spill eller filmer. Hva er det som er problemet som setter i gang handlingen? 2. Se på «Den store mambaen» på nytt. Er det ytre handling eller indre spenning som er viktigst? 3. Har du lest en fortelling der det skjer veldig lite, men som likevel er spennende? Del den med de andre, eller skriv ned tittelen. 4. Tenk på en drøm du har hatt. Kunne den ha blitt en spennende fortelling om du skrev den ned? Del den med de andre, eller skriv ned ideen din. 5. Les diktet «Lyn og torden». Hva skjer egentlig med hovedpersonen (eg) i diktet?

Fortell mer!

2. Snu om på rekkefølgen! Når du komponerer en fortelling, trenger du ikke fortelle alt som skjer i den rekkefølgen det skjer. Det fins andre måter å få leseren til å bli nysgjerrig på hva som egentlig har skjedd. Tilbakeblikk forteller om noe som skjedde før, og frampek forteller om noe som kommer senere. Når du forteller nøyaktig hva som skjedde i den samme rekkefølgen som det foregikk i, forteller du i kronologisk rekkefølge. Dette er det vanligste når vi gjenforteller noe til hverandre. Eventyr og andre muntlige fortellinger som fabler og vitser følger også kronologisk rekkefølge. Vi sier at handlingen er framstilt kronologisk. En vanlig måte å begynne slike fortellinger på, er en beskrivelse av stedet der noe skjer eller av personene som er med. Eventyret om bjørnen som ble stubbrompet er en kronologisk fortelling.

Les fortellinger med tidsveksling på side 162, 177– 180 og 146–155 i tekstboka.

Fortell mer!

Da bjørnen ble stubbrumpet stubbrumpet – å ha kort hale tverrykke – dra hardt og plutselig

Vet du om andre eventyr eller historier der reven er lur?

Bjørnen møtte en gang reven, som kom luskende med et knippe fisk han hadde stjålet. – Hvor har du fått det fra? spurte bjørnen. – Jeg har vært ute og fisket, herr bjørn! svarte reven. Så fikk bjørnen også lyst til å lære å fiske, og ba reven si hvordan han skulle bære seg at. – Det er en simpel kunst for deg, svarte reven, og den er snart lært. Du skal bare gå ut på isen, hogge deg et hull og stikke rumpa nedi, og så må du holde den der bra lenge. Du må ikke bry deg om at det svir litt i den, det er når fisken biter. Dess lenger du kan holde den der, dess mer fisk får du. Og rett som det er skal du tverrykke opp! Ja, bjørnen gjorde som reven hadde sagt, og holdt rumpa lenge, lenge nedi hullet, til den var frosset vel fast. Så tverrykket han den – tvers av. Det er derfor bjørnen er stubbrumpet den dag i dag.

Oppgaver til teksten 1. Hvorfor mistet bjørnen halen sin? 2. Kan du sette navn på delene i eventyret over? Bruk ordene begynnelse, slutt, høydepunkt og midtdel. 3. Tenk på en spennende film du har sett. Var det et høydepunkt i handlingen? Hva var det som gjorde det spennende fram til da?

Fortell mer!

Å bryte opp rekkefølgen Handlingen i en fortelling kan plasseres inn på en tidslinje etter den kronologiske rekkefølgen hendelsene skjer i. Dette er ofte ikke den samme rekkefølgen som handlingen blir fortalt i. Tenk deg at du står midt på tidslinja, der nå er. Om du ser deg tilbake (mot det som skjedde før), er det et tilbakeblikk. Om du ser framover (mot det som kommer til å skje senere), er det et frampek.

Før

Nå

Senere

Når du komponerer fortellinger, kan du bryte opp den kronologiske rekkefølgen for å gjøre det mer spennende. Du kan for eksempel la leseren komme inn i handlingen i et spennende øyeblikk (in medias res) og etter hvert avsløre hva som har skjedd før. Da bryter du kronologien med tilbakeblikk. Du kan også legge inn hint i teksten om hva som kommer til å skje senere, det vi kaller frampek.

For lenge siden

Før

Nå

Senere

Før du skriver en fortelling, kan du lage en tidslinje der du skriver eller tegner det som skjer.

Husker du dette fra Kaleido 5? Tre måter å begynne en fortelling på: • in medias res • miljøbeskrivelse • personbeskrivelse

I framtiden

Fortell mer!

Oppgaver til illustrasjonene 1. Se på illustrasjonene, og sett dem sammen til en tegneserie som forteller en historie. Bruk kopioriginalen, klipp ut bildene, og legg dem etter hverandre. Det er flere rekkefølger som er mulig. Presenter tegneseriene deres for hverandre. 2. Sammenlikn tegneseriene deres. Se på hvordan fortellingene blir annerledes med forskjellige rekkefølger. Etterpå lager dere hver deres tidslinje.

Fortell mer!

Da reven lurte meg og jeg mista rumpa! – Du må ikke bry deg om at det svir litt når fisken biter, sa reven til meg da han skulle lure meg til å fiske med rumpa. Jommen sa jeg smør. Jeg kunne jo ikke vite at han hadde stjålet de fiskene og ikke fiska dem med halen! Det var altså en dag jeg var på vei hjem, ganske så sulten. Så møtte jeg reven med massevis av fisk. – Hvor har du fått dem fra? spurte jeg. – Jeg har vært ute og fisket, herr bjørn! svarte reven med den ekle stemmen sin. Jeg burde jo skjønt allerede da at han var ute etter å lure meg. – Du kan også lære det, det er en simpel kunst, sa han. Og jeg ga meg i vei og gjorde akkurat som han hadde forklart. Jeg gikk ut på isen, hogg meg et hull og stakk rumpa nedi. Reven hadde sagt at dess lenger jeg holdt rumpa nedi vannet, dess mer fisk ville jeg få. Jeg satt og jeg satt, og det svei verre og verre. Til slutt holdt jeg det ikke ut lenger og rykka til av all kraft – nå måtte jo rumpa være smekkfull av fisk! Da røk halen tvers over og resten av rumpa satt fast i isen, og ingen har sett halen siden. Det er historien om da reven lurte meg og jeg mista rumpa!

Oppgaver til teksten 1. Les den nye utgaven av eventyret «Da bjørnen ble stubbrompet». Finn de stedene i teksten som bryter kronologien. Hva annet er forskjellig med tekstene, syns du? 2. Hva er helt likt i de to eventyrene? 3. Kan du sette navn på delene i eventyret over? Bruk ordene begynnelse, slutt, høydepunkt og midtdel. 4. Hvilket eventyr likte du best? Begrunn.

Fortell mer!

3. Legg inn hindringer! Når du skriver, blir det ikke særlig spennende om konflikten i fortellingen løses på en, to, tre. Du må legge inn hindringer for hovedpersonen din på vei mot målet. Desto vanskeligere det er å nå målet, desto mer spennende blir det for leseren. Men husk at både hindringene og måtene de løses på, må være troverdige. Vi har sett at fortellinger blir mer spennende om det som står på spill, er veldig viktig for hovedpersonen. I den første teksten i kapitlet, «Den store mambaen», var slange-mannen og de andre i livsfare. På samme måte blir det mer spennende om hovedpersonen nesten oppnår det hun vil, flere ganger. I eventyrene er det vanlig at Askeladden må prøve flere ganger før han får prinsessa og halve kongeriket. I actionfilmer er heltene ofte i livsfare, men overlever fordi hjelpen kommer akkurat i tide.

Realistiske fortellinger Fortellinger fra vår verden, altså fortellinger som kunne foregått i virkeligheten, kaller vi realistiske fortellinger. Det betyr at en av tingene som gjør fortellingen god, er at leseren kan tro at dette virkelig kunne ha skjedd. Typiske hindringer i realistiske fortellinger er at det bryter ut brann, at noen kommer for seint, at noen ikke holder det de lover, at noen taper en konkurranse – og alt annet mellom himmel og jord som kan skje i den virkelige verden.

Fantastiske fortellinger Les fortellinger med hindringer på side 146–155 i tekstboka.

Slik er det ikke i det vi kaller fantastiske fortellinger. Det er fortellinger som enten inneholder fantasivesener som troll, alver, hekser og vampyrer, eller som foregår i en parallell verden. I slike parallelle fortellingsverdener kan du legge inn mange hindringer som ikke fins i virkeligheten. Hvis alle har en superkraft, kan den slutte å virke. Om du skriver om vampyrer, kan de utsettes for sollys. Og om du skriver om hekser, kan de gå tomme for trylledrikk. Du som forteller kan altså legge inn så mange fantasielementer du vil, så lenge leseren henger med på det som skjer.

Fortell mer!

Oppgaver til illustrasjonen 1. Hvilke viktige saker står på spill i illustrasjonen? Hvilke hindringer står jenta overfor? Lag en mulig slutt på historien der hun kommer seg videre. 2. Hvilke hindringer er vanlige i komedier og tegnefilmer? Hvorfor ler vi av dem? 3. I tekstboka finner du både realistiske og fantastiske fortellinger. Lag en liste over alle fortellingene i tekstboka, og sorter dem i realistiske og fantastiske fortellinger. 4. Kjenner du noen fantastiske historier fra bøker eller filmer? Beskriv hva som er spesielt i den fortellingsverdenen, og del med en læringspartner.

Fortell mer!

Fra Harry Potter og fangen fra Azkaban av J.K. Rowling

gompepolitiet – vanlige mennesker blir kalt gomper i Harry Potteruniverset

Harry Potter og tryllestaven Harry Potter er foreldreløs. Han bor sammen med sin usympatiske tante, onkel og fetter (familien Dumling) i en engelsk småby. Harry er den eneste i familien som har magiske evner, og han går derfor på Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. En av reglene ved skolen er at elever ikke får bruke magi utenfor skolens område. Her er Harry på rømmen etter at han mistet besinnelsen og blåste opp tante Maggen til dobbel størrelse. Han så ned på tryllestaven, som han fremdeles knuget i hånden. Hvis han allerede var utvist (nå banket hjertet hans så fort at det gjorde vondt), kunne vel ikke litt mer magi gjøre noen skade. Han hadde usynlighetskappen han hadde arvet etter faren sin – hva om han forhekset kofferten og gjorde den fjærlett, fortøyde den til sopelimen, skjulte seg under kappen og fløy til London? Da kunne han få tak i resten av pengene sine fra hvelvet og … begynne sitt nye liv som forvist. Det var en forferdelig tanke, men han kunne jo ikke bli sittende på denne muren i all evighet heller, ellers ble han snart nødt til å forklare for gompepolitiet hvorfor han var ute midt på natta med en koffert full av trolldomsbøker og en sopelime. Harry åpnet kofferten igjen og rotet gjennom innholdet på jakt etter usynlighetskappen – men før han hadde funnet den, rettet han seg plutselig opp og så seg rundt. Det var en underlig prikking i nakken, som om noen så på ham. Men gata lå tilsynelatende øde og forlatt, og det var ikke et lys å se i noen av de store, firkantete husene. Han bøyde seg på ny over kofferten, men nesten med det samme rettet han seg opp igjen og tviholdt om tryllestaven. Det var mer som om han hadde ant det enn hørt det: Noen eller noe sto i den trange passasjen mellom garasjen og gjerdet bak ham. Harry myste mot det svarte smuget. Hvis det bare kunne røre seg litt, fikk han iallfall vite om det bare var en katt eller – noe annet. «Lumos,» mumlet Harry, og ytterst på tryllestaven kom det et lys så han nesten ble blendet. Han holdt det høyt over hodet, og murpussveggene på nr. 2 glitret, garasjedøra blinket, og mellom de to så Harry helt tydelig det tunge omrisset av noe kjempestort med svære, skinnende øyne. Harry rygget baklengs. Beina traff kofferten, og han tok overbalanse. Tryllestaven fløy ut av hånden på ham idet han slo ut for å ta av for fallet, og så landet han med et klask i rennesteinen.

Fortell mer!

Det kom et øredøvende BANG, og Harry slo hendene for øynene for å skjerme dem mot et plutselig, blendende lys … Med et hyl rullet han seg inn på fortauet, akkurat i tide. Sekundet etter hadde noen gigantiske hjul og frontlykter skrenset inn og stoppet presis der han hadde ligget. De tilhørte, så Harry da han løftet hodet, en trippeldekker-buss i skrikende fiolett, som hadde materialisert seg ut av tomme lufta. I gullbokstaver over frontruta sto det Fnattbussen. Et øyeblikk lurte Harry på om han hadde slått seg tullerusk i fallet. Så hoppet en konduktør i fiolett uniform ned fra bussen og begynte å snakke høyt ut i natta. «Velkommen til Fnattbussen, nødtransport for akterutseilte hekser og trollmenn. Bare rekk ut stavhånden og stig om bord, så kjører vi Dem hvor De vil. Mitt navn er Svinton Slipprush, og jeg er kveldens konduktør –»

materialisere – bli synlig, vise seg

J.K. Rowling

Oppgaver til teksten 1. Hvor er Harry når handlingen starter? 2. Finn stedet i det første avsnittet som gjør at vi skjønner at Harry er opprørt. 3. Finn setninger i tekstutdraget som viser at fortellingen ikke er realistisk. 4. Hvilke hindringer kan vi si at Harry har møtt så langt i boka? 5. Hvor lang tid tar handlingen i utdraget? 6. Om du kjenner historien eller ikke: Lag din egen beskrivelse av det som ser på Harry fra smuget.

Fortell mer!

Oppgaver om hindringer 1. Tenk på eventyr du kjenner. Hva er hindringene i f.eks. «Bukkene Bruse» og «Rødhette og ulven»? Hvordan ville disse eventyrene vært om man tok bort hindringene? 2. Tekst med hull: Her ser du starten og slutten på fortellingen om Ella. Skriv det avsnittet som mangler, og legg inn hindringer for Ella. «Jeg kommer aldri til å rekke å skrive ned fortellingen en gang til», stønnet Ella. Hunden hennes, Reddik, hadde akkurat veltet et helt melkeglass over skriveboka. Bokstavene fløt sammen, og fortellingen var uleselig! De hadde jobbet med fortellingen helt siden juleferien, og i dag i første time var det Ellas tur til å presentere for de andre. Pappa satt allerede i bilen utenfor og tutet, og skolen startet om ti minutter. «Åneiåneiånei», ropte Ella fortvilet, «ikke husker jeg alle de fine setningene lenger heller. Hva skal jeg presentere for klassen nå?» […] «Tusen, tusen takk, Ella», sa læreren, «dette var både en spennende og rørende fortelling på en gang. Og så fint du har skrevet den inn! Nå henger vi den opp her i fortellerkroken, så kan alle se på illustrasjonene.» «Puh», tenkte Ella. «Det var jammen nære på, tenk at det gikk så bra. Men jeg kan nok aldri fortelle noen om hva som skjedde, ingen vil vel tro på noe sånt!»

Fortell mer!

4. La leseren kjenne seg igjen! Du kan sørge for at leserne kjenner seg igjen ved å beskrive det personene lukter, ser, føler, hører og tenker. Det kan du gjøre ved å bruke forskjellige fortellermåter og ved å velge en fortellerstemme leseren kjenner seg igjen i. Lag troverdige personer

Når du skal lage en eller flere hovedpersoner, må du først bli kjent med dem selv. Du må altså finne på personens egenskaper og forhistorie. Når fortellingen din er ferdig, kan leseren som oftest svare på disse spørsmålene: Hva er navnet på personen? Hvor gammel er han eller hun? Hvor bor personen – og sammen med hvem? Hva liker og misliker hun eller han? I tillegg kjenner vi oss lettere igjen i personer vi vet mer om, for eksempel hva de drømmer om, hva de er redd for, og om de har noen fiender. Et triks for å lage troverdige personer er å tenke på en virkelig person. Et annet triks for å bli kjent med dine egne personer er å «skrive seg inn i dem», gjerne ved hjelp av dialoger.

Les historier med unge fortellere på side 146–155, 181– 185 og 195–202 i tekstboka.

Fortell mer!

Fra filmmanus av Linda May Kallestein

Kule kidz gråter ikke EKSTERIØR: FOTBALLBANE – DAGTID På en liten fotballbane er GUTTER og JENTER i 11-årsalderen ivrig i gang med å spille fotball. ANJA (11 år), en energisk og atletisk jente med halvlang bustete hårmanke, sparker ballen bestemt og hardt. Barna på det motsatte laget har ikke nubbesjanse til å hindre den i å smelle inn i målet. LARS (O.S.) Jaaaaaaa! M-m-mål! Anja scorer! Vill jubel på det ene laget. Anja jubler høyest av alle. Rundt halsen hennes henger et smykke med en fotball i sølv. Hun kysser den for hell og lykke. LARS (11 år), en lav, vakker blond gutt med gutteaktig sjarm, står på sidelinja, gliser stolt til Anja og holder fram hånden til high five. Hun springer bort til ham og slår til. Så er barna i gang igjen. Anja kaster seg ivrig tilbake i spillet. Lars, fra siden, gjør jobben som kommentator og «dokumenterer» det som skjer, ved å tegne det. Han kommenterer, selv om han stammer.

O.S. står for «off screen» – lyden høres, men bildet på skjermen viser noe annet

LARS (DELVIS O.S.) St-st-stillingen er nå tre m-mot tre. Jonas har ballen. Han s-s-s– springer m-mo-mot mål. K-kan det andre l-l-laget stanse ham? JONAS (13 år), spiss på det andre laget, er en del høyere enn de andre fordi han måtte gå om igjen et år på skolen. Han dribler elegant. Anja speider etter noen på hennes lag som kan gripe inn. Lisa er den som er nærmest. Anja løper mot Lisa. ANJA (roper) Løp, Lisa! LISA (11 år), en spinkel jente med tannregulering og langt hår som rekker henne til rumpa, kaster seg mot ballen. Hun gjør sitt beste for å

Fortell mer!

få ballen fra Jonas, men han griper tak i det lange håret hennes og drar til. Hun skriker og faller. Jonas springer videre med ballen. Lars ser vantro på fra siden. LARS R–rødt kort!! Anja løper så fort hun orker mot Jonas og «purker» ham hardt med rumpa. Han mister balansen. Hun får tak i ballen og løper mot mål. Et hardt spark og hun scorer!

å purke – uttrykk fra filmen, betyr å dytte hverandre med rumpa

Anjas lag jubler. Jonas og hans lag er forbannet. Anja kysser fotballsmykket sitt igjen. JONAS Det teller ikke! Anja purka meg. Det er frispark til oss! Først nå oppdager Anja at Lisa fortsatt ligger på bakken. Hun gråter. Anja løper mot henne. Bøyer seg over henne. ANJA Hva skjer? LISA Jonas rev meg i håret. Jonas rusler bort til dem. Anja sender ham et strengt blikk. JONAS Hun falt. Snubla sikkert i egne bein. Lisa protesterer. Gråter enda høyere. Jonas ser ned på henne i avsky. JONAS Kule kidz gråter ikke, din pyse. ANJA Å rive noen i håret gir frispark, Jonas Berg. 27

Fortell mer!

JONAS Å purke noen gir også frispark, Anja Solbakken. Anja kaster seg mot Jonas. Stiller seg så høyt hun klarer på tå, i et forgjeves forsøk på nå opp til ansiktet hans. Stirrer utfordrende på ham. Klar til kamp. Lisa kaver seg opp på beina, tørker kjapt tårene sine. Er redd for at situasjonen skal utvikle seg. Vil avlede Anja, men hun er ustoppelig. LISA Det går bra. Du trenger ikke … Jonas ser på Lisa og fnyser. JONAS Grinejenter med langt hår er ubrukelige fotballspillere. Anja, provosert, kaster et blikk mot hans korte hår. ANJA Idioter som må ta 7. klasse to ganger kan ikke brukes til noe som helst. Den siste kommentaren svir. Hun har truffet et ømt punkt hos ham. Barna ler av den kjappe kommentaren hennes. Hun snur seg og forlater åstedet med hodet hevet høyt. Lisa følger etter, men er ikke så selvsikker som venninnen. Lars smiler bredt mot Anja med et «godt sagt»-uttrykk i ansiktet. Bak dem fråder Jonas av raseri. Filmen ligger på lærernettstedet.

Linda May Kallestein

Fortell mer!

Oppgaver til teksten 1. Hva fĂĽr vi vite om egenskapene til Lars, Lisa, Jonas og Anja i utdraget? Skriv stikkord for hver av personene. 2. Se pĂĽ stikkordene du skrev. Merk hvilke egenskaper som ble beskrevet direkte, og hvilke du ble vist, ikke fortalt. 3. Syns du personene er troverdige? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Fortell mer!

Velg forteller

Når du skriver en fortelling, kan du velge om du skal bruke førstepersonsforteller (jeg) eller tredjepersonsforteller (han/hun).

Fra Vaffelhjarte av Maria Parr

Før lesing 1. Prøv å finne svaret mens du leser: Hvem er det som forteller historien?

Det første du må velge, er hvem som skal fortelle. Fortelleren er den som beskriver handlingen, men også den som snakker og som forteller om tankene sine. Det vanligste skillet går mellom førstepersons-forteller og tredjepersons-forteller. En forteller i tredje person står utenfor historien og bruker «han» eller «hun» om de andre personene. Eventyret «Da bjørnen ble stubbrumpet», har en tredjepersons-forteller. En forteller i første person forteller alt med sitt eget blikk og bruker «jeg» når han eller hun snakker. Vi så at den siste utgaven av eventyret om bjørnen, «Da reven lurte meg og jeg mista rumpa!», har en slik forteller. I noen fortellinger følger vi flere personer samtidig.

Sauesanking I utdraget under møter du Trille og Lena som har fått bli med de voksne opp på det bratte fjellet Tindane for å lete etter en sau som ikke har kommet hjem til vinters. Nå har de delt seg i flere lag, og onkel Tor, Lena og Trille går sammen ute langs fjellkanten og leter. Onkel er ein slik som går med lange steg, og Lena og eg greidde berre så vidt å henge på. Eg trur han eigentleg meinte at vi var for små til å vere med, og no ville han vise at han hadde rett. – Du passar ikkje særleg godt på oss! ropte Lena sint då ho måtte stoppe og tømme støvelen og onkel Tor berre fortsette. Han høyrde ikkje. – Kom Lena, sa eg. – Nei! – Men vi er på sauesanking! – Ja! Ho sto bom stille. Eg sukka og bretta ned hetta. Og då høyrde eg det også. Ei svak, redd breking som nesten ikkje var breking i det heile. Lena og eg følgde lyden. Han kom frå kanten. Vi la oss på magen og åla oss fram. – Oi! sa eg. Det sto ein sau på ei hylle lenger nede. Ho hadde sikkert stått der lenge. Ho var så svak at ho nesten ikkje orka å breke. Tenk om vi ikkje hadde oppdaga det! Eg kraup endå lenger fram og las på øyremerket. 3011 sto det på eit gult klips.

Fortell mer!

– Det er vår. – Eg lurer på korleis ho har kome seg ned dit, sa Lena og åla seg endå lenger fram. – Der, sikkert, sa eg og peika på ei bratt lita kløft som gjekk ned til hylla. Eg reiste meg opp og speida framover Tindane etter onkel Tor. Han var borte. Då eg snudde meg mot Lena igjen, var ho også borte. Hjartet mitt begynte å dunke så hardt at det gjorde vondt. – Lena, kviskra eg. Ingen svara. – Lena! Maria Parr

Etter lesing 2. Hva tror du har skjedd med Lena? 3. Hva gjør Trille nå? Forestill deg hva som vil skje videre. 4. Finn to steder i teksten som viser hvordan Trille har det, uten at det beskrives direkte. 5. Skriv sauens fortelling om hva som hadde skjedd før hun havnet på fjellhylla.

Fortell mer!

Velg synsvinkel Mange fortellinger blir fortalt av en person vi ikke «ser», en som vet alt. Fortelleren vet om alt som skjer, og hva alle personene tenker. I tillegg kommer han eller hun med egne kommentarer til det som skjer. Denne fortelleren sier vi er allvitende. En allvitende forteller vet alt. Det vil si at synsvinkelen er vid – øynene til fortelleren ser langt og vidt ut. Da kan fortelleren først følge én person, og så den neste, alt etter hva fortellingen har bruk for. Uansett hvilken forteller du velger, om han eller hun er allvitende, i førsteperson eller i tredjeperson, må du bestemme hvilket ståsted fortelleren har. Skal fortelleren bare se og fortelle om det som skjer veldig nært, eller vet han eller hun om ting som skjer langt unna også?

Jobb mer med forteller og synsvinkel på side 177–180 og 146–155 i tekstboka.

I utdraget fra Vaffelhjarte er det gutten Trille som forteller hva som skjer. Men selv om Trille er fortelleren, er han ikke forfatteren. Forfatteren heter Maria Parr og er en dame. Du kan velge mange forskjellige synsvinkler til fortellingene dine. Mange fortellinger er skrevet med jeg-stemme selv om forfatterne ikke skriver om seg selv. Det kan du også gjøre i dine fortellinger og dikte og lyve i vei så mye du vil!

Når du skriver fortellinger, kan du dikte og lyve så mye du vil! Den samme historien kan ende opp som svært ulike fortellinger, alt etter hvordan de er komponerte.

Fortell mer!

Les en fortelling som handler om at man kan ha forskjellige synsvinkler på side 164–165 i tekstboka.

Oppgaver om forteller og synsvinkel 1. Skriv om utdraget fra Vaffelhjarte til en jeg-fortelling der det er Lena som forteller. Du kan legge til så mye nytt du vil, men behold handlingen. Begynn slik: «Jeg ramlet i en dam og måtte stoppe for å tømme støvelen.» 2. Finn en tekst i tekstboka med allvitende forteller og en med jeg-forteller. Del med de andre. 3. Samarbeid om å lage en versjon av Bukkene Bruse fra synsvinkelen til trollet. La trollet fortelle hva som skjer. Se på illustrasjonen for å få inspirasjon.

Fortell mer!

5. Hold på hemmelighetene en stund! Du trenger ikke å fortelle alt i begynnelsen av fortellingen, men du kan avsløre mer og mer etter hvert. Fortellingen blir spennende om du holder på hemmelighetene en stund. Leseren kan godt bli overrasket i løpet av fortellingen og glede seg over en original vri. En annen fordel med å ikke fortelle alt fra begynnelsen, er at leseren kan drives videre av ubesvarte spørsmål i teksten. Det kan være spørsmål om hvem hovedpersonen er, hvilken tidsalder vi er i eller hva konflikten i fortellingen er. Det er viktig å ikke overdrive dette, for noe må leseren få vite for å bli interessert!

Hvilken hemmelighet har jenta i illustrasjonen?

Fortell mer!

Med beina på nakken Nå skal du lese starten på en bok. Utdraget under er den aller første siden i boka Med beina på nakken. Hodet rister når jeg lener meg mot vinduet. Jeg synes hodet mitt burde vært produsert med av-på-bryter. For hadde jeg kunnet skru det av, hadde jeg ikke behøvd å tenke på det som skjedde. Jeg lukker øynene, og alt dukker opp igjen. Detaljene er ikke engang tåkete. Det var den første skyfrie dagen på lenge. Pappa var veldig svett og sa ikke engang hei. Alle ropte etter oss. Pappa er så sterk at jeg svevde bort til bilen. – Dette kommer til å gå bra! sa han altfor høyt inn i øret mitt. Da han hadde hivd inni stolen og lukket bildøra, hørte jeg ikke lenger stemmene til de andre. Pappa kjørte så fort at bilen skled selv om det ikke var vinter. Jeg klarte ikke å feste sikkerhetsbeltet. Så da vi kjørte på rødt lys, lukket jeg bare øynene. Pappa mente ikke å miste meg da han løftet meg ut av bilen. Jeg begynte å blø fra panna. I lomma hadde pappa en hel bunke tohundrelapper, og han ba mannen i billettluka skynde seg. Arne Svingen

Fra Med beina på nakken av Arne Svingen

Les et lengre utdrag fra Med beina på nakken på side 170–176 i tekstboka.

Oppgaver til teksten 1. Nærles tekstutdraget setning for setning, linje for linje, og skriv ned alle spørsmålene som er ubesvarte i teksten. Du kan begynne slik: Første setning: Hvem er «jeg»? Hvor er vinduet «jeg» lener meg mot? Andre og tredje setning: Det står at han eller hun tenker på «det som skjedde». Hva er det som har skjedd? 2. Lag en bakgrunnshistorie sammen som kan forklare alle spørsmålene.

Fortell mer!

6. Vis, ikke forklar! Et viktig fortellergrep er «show, don’t tell» – eller «vis, ikke forklar», som vi kan oversette uttrykket med. Dette er en måte å tenke på handlingen mer som en film enn som noe en forteller beskriver for deg. Når du viser i stedet for å forklare, trenger du for eksempel ikke si at «Mona var kjempesint». I stedet kan du beskrive hva Mona gjorde, eller hvordan hun så ut: «Mona snudde seg brått, helt rød i toppen, og plutselig kylte hun vedkubben hardt i veggen.» I den siste setningen kan leseren selv skjønne at Monas reaksjon er sinne. Men hvorfor skal vi vise og ikke forklare? Først og fremst fordi det gir leseren et sterkere indre bilde av hva som skjer med personene i fortellingen. Da lever leserne seg mye mer inn i det som skjer med personene, og de syns fortellingene er både bedre og mer spennende.

Les fortellinger med eksempler på «vis, ikke forklar» på side 166–168 og 170– 176 i tekstboka.

Fortell mer!

I sjuende himmel – NOT Lind går i sjuende klasse. Jentene i klassen har bestemt seg for å slå seg sammen i gjenger som skal lage trøbbel for læreren. De populære jentene får velge hvem de skal ha med i gjengen sin, på samme måte som de velger lag i gymmen.

Fra I sjuende himmel – NOT av Mari Kjetun

Til slutt er vi bare to igjen. Hilde og jeg. Forsiktige Hilde, som stammer hver gang hun blir nervøs, men som likevel har stått imot presset fra de andre jentene i klassen og vært på min side. Bestevenninnen min siden barnehagen. Helt til for sju uker siden. Da kom Hilde hjem fra Spania, nøttebrun og med solbleket hår og kontaktlinser. – Har du ennå ikke sluttet med de nerdegreiene, sa hun da jeg ga henne det nyeste nummeret av «Illustrert Vitenskap». Så ble hun bestevenner med Britt. Og så Britt, da, som alltid har kalt henne for s-stamme H-Hilde og stjålet brillene hennes. Plutselig var det ikke Hilde og jeg lenger. Glemt var alle eksperimentene våre. Morellstein-spyttekonkurransene. At vi skulle dele rom på leirskolen etter høstferien. Nå er det Britt hun skal dele rom med. Britt, som ennå ikke har valgt henne, og som tar seg veldig god tid. Hilde stirrer ned i asfalten. All farge er forsvunnet fra ansiktet hennes, det er like hvitt som strekene i paradiset hun står på. Hun blunker fortere og fortere, en blunking som får meg til å ta et skritt frem og stille meg ansikt til ansikt med Britt, eller ansikt mot bryst, er kanskje riktigere å si. Jeg skuler opp på henne og sier: – Hvem har bestemt at vi skal deles i tre gjenger? Vi gidder IKKE å være med! Kom, Hilde, vi stikker! Jeg gløtter bort på Hilde, håper hun skjønner at jeg fremdeles er der for henne, at jeg forstår at ukene med Britt bare har vært en glipp. – D-d … sier Hilde. – Dri-dri … – Enig, svarer jeg krigersk. – De andre er dritbarnslige. – BRITT, brøler Hilde plutselig. – J-jeg er m-med h-henne. T-tror du jeg vil v-være med d-deg, eller, din freak? Ordene treffer meg hardt. Jeg svaier, svimler, jeg kjemper med å holde meg på beina, kjemper alt jeg kan, før jeg til slutt finner et slags balansepunkt og måler Hilde med blikket. – Dumt for deg. Din stammeape. Jeg stikker i alle fall. – Ja, stikk, følger Britt opp. De røde leppene hennes er giftige 37

Fortell mer!

som fluesopp. – Du tror du er så mye bedre enn oss bare fordi du er på niendeklassematte. Men du er bare skikkelig innbilsk. Og frekk i kjeften. – Frekk, glefser jeg. – Er det noen som er frekk i kjeften, så er det deg. Jeg håper at stemmen min vil holde, at den ikke avslører hvordan jeg har det innvendig. At hjertet slår så hardt og vondt at blodet mitt sikkert får blåmerker. Mari Kjetun

Fortell mer!

Oppgaver til teksten 1. Hvilke av utdragene under er eksempler på «vis, ikke forklar» i teksten om Lind, Hilde og Britt? a) Forsiktige Hilde, som stammer hver gang hun blir nervøs, men som likevel har stått imot presset fra de andre jentene i klassen og vært på min side. b) Hilde stirrer ned i asfalten. All farge er forsvunnet fra ansiktet hennes, det er like hvitt som strekene i paradiset hun står på. Hun blunker fortere og fortere, en blunking som får meg til å ta et skritt frem og stille meg ansikt til ansikt med Britt, eller ansikt mot bryst, er kanskje riktigere å si. c) Hvem har bestemt at vi skal deles i tre gjenger? Vi gidder IKKE å være med! Kom, Hilde, vi stikker! d) Jeg svaier, svimler, jeg kjemper med å holde meg på beina, kjemper alt jeg kan før jeg til slutt finner et slags balansepunkt og måler Hilde med blikket. e) – Frekk, glefser jeg. f) At hjertet slår så hardt og vondt at blodet mitt sikkert får blåmerker. 2. Finn minst ett eksempel på «vis, ikke forklar» i teksten om Trille og Lena fra Vaffelhjarte. 3. Skriv en kort tekst der du viser, men ikke forklarer. Du kan ta for deg denne situasjonen: Petter kommer sent hjem. Mamma spør hvor han har vært. Vis at Petter har gjort noe han ikke får lov til, og lyver til mamma om at han har vært hos en venn.

Fortell mer!

7. La tiden gå sakte! Husker du dette fra Kaleido 5? Når du utvider øyeblikket, bruker du tid på å beskrive det dramatiske øyeblikket. Beskrivelsene er nøyaktige og detaljerte, og tiden stanser nesten opp.

Du kan la tiden gå sakte akkurat når det er mest spennende. Det gjør du ved å fortelle mye om noe som skjer nesten samtidig. Da kan det bli så spennende at vi nesten ikke holder ut! I Kaleido 5 kalte vi dette å utvide øyeblikket. Men det er også andre måter å la tiden gå sakte på, sånn at vi nesten føler at vi er til stede i handlingen selv. Fire fortellermåter

I starten av kapitlet leste du to tekster om mamba-slangen med samme handling. Den ene, den korteste, fortalte bare rett fram hva som skjedde. Den andre hadde både replikker og skildringer av det som skjedde. Fortellinger blir bedre om du veksler mellom ulike fortellermåter. Her er fire fortellermåter du kan bruke når du forteller: handlingsreferat tankereferat replikker skildring Handlingsreferat er å gjengi handlingen på en enkel måte: Elefanten gikk rundt den parkerte bilen. Tankereferat beskriver hva som skjer i hodet til personene: «Den bilen har sikkert motortrøbbel», tenkte elefanten. Replikker gjengir det personene sier, og gjør at fortellingen virker mer levende: Elefanten brølte: «Hmmmff!».

Jobb mer med fortellermåter på side 146–155 i tekstboka.

Skildring er å beskrive det du sanser. Det vil si det vi ser, hører, lukter, smaker, og det vi kan føle med hendene: Elefanten så stor ut ved siden av bilen, men det var lukta som gjorde at folk rygget tilbake.

Fortell mer!

Oppgaver til illustrasjonen 1. Tenk deg at du er mannen i forgrunnen. Skriv enten et tankereferat eller en replikk som beskriver det han opplever akkurat nå. 2. Ta utgangspunkt i illustrasjonen og øv på de ulike fortellermåtene. Bruk fantasien og overdriv mest mulig når du skriver. Skriv sammen med en læringspartner, eller del det du har skrevet med andre. • Skriv tre setninger med handlingsreferat av noe som skjer på illustrasjonen. • Skriv to setninger som viser hva en av personene tenker. • Skriv fire replikker i en samtale. • Skriv to setninger med skildring av noe som skjer i illustrasjonen. 3. Skriv et avsnitt der du øver på å utvide øyeblikket. Beskriv det som skjer i illustrasjonen. Del det du har skrevet med en læringspartner.

Fortell mer!

Eksempeltekst Her kan du lese eksempelteksten «Kvisa». Pilene på venstre side viser delene og de ulike tidene der det som fortelles om, egentlig skjedde. Pilene til høyre viser fortellermåtene som er brukt i fortellingen.

KVISA Begynnelse In medias res

Jeg er på vei til skolen og føler at bandasjen lyser opp hele Storgata som en lyskaster. Jeg kan allerede høre kommentarene fra Petter og William. Enten så går de på historien min og gir meg sympati. Men mer sannsynlig så skjønner de at jeg lyver, og ler seg i hjel. Ikke kan jeg skulke heller, siden vi skal dra rett på telttur etter skolen. Og den vil jeg ikke gå glipp av for alt i verden! Jeg retter ryggen, stryker hånden forsiktig over Handlingsreferat bandasjen og svinger inn skoleporten. Mange har kommet allerede og står borte ved sløydkjelleren. Jeg prøver Replikker å se ut som om jeg har vondt, og går sakte mot dem. «Hva er det med deg, da?» sier Petter mens han lekeslåss med noen jeg ikke ser hvem er. Han mente nok det at halve hodet mitt og venstreøyet er surra inn i en kritthvit bandasje. «Næh», mumler jeg. Dette har jeg planlagt. Først skal jeg være litt Tankereferat uvillig til å fortelle. Etterpå, når jeg er sikker på at alle hører etter, må jeg trøkke til. «Hæ? Gått for seg i helga eller?» grynter William og stikker huet fram under Petter. Det var altså ham Petter sloss med. Selv om jeg bare ser med ett øye, merker jeg at flere i klassen nærmer seg nysgjerrig og lurer på hva som har skjedd. «Tja, kanskje litt verre enn vanlig», sier jeg liksom uinteressert. Da kommer begge gutta opp i trynet på meg og vil ta på bandasjen. «Aiaiaiai», skvetter jeg unna, som om det er veldig vondt. «Møtt dørkarmen eller?» «Ramla ut av hengekøya?» Jeg hører at nå er det like før de begynner å le, og skjønner at det er nå jeg har sjansen – nå eller aldri. «Dere gjetter det aldri! Selv med en million sjanser», sier Skildring jeg og tar forsiktig på bandasjen som står som en turban på

Fortell mer!

Høydepunkt

Slutt

hodet mitt. Egentlig er bandasjen fem av mammas kjøkkenhåndklær som jeg har strimlet opp, men det kan ingen se. Jeg tar en liten pause, sjekker at alle følger med, og så forteller jeg: «Det var på lørdag, litt utpå ettermiddagen. Sånn cirka når mamma pleier å dra ut støvsugeren og kreve at jeg hjelper til. Jeg lå på sofaen og hørte at hun gikk i gangen. Da tenkte jeg at om jeg bare stuper ut verandadøra, så kan jeg fortsette å slappe av i hagen. Så lynraskt er jeg oppe av sofaen, forbi tv-en og på vei ut verandadøra – men hva tror dere skjer da? ‘De første peonene er her!’ hviner pappa, på vei inn døra med noen rosa baller i den ene hånden og rosesaksen i den andre. Jeg hadde kanskje kunnet manøvrert rundt ham, hadde det ikke vært for at Basse også rømte fra bråket akkurat i samme øyeblikk. Og på vei ut døra snubler jeg altså i bikkja. Og hodet mitt svever i en perfekt bue nedover mot pappas hånd …» Jeg lar det siste ordet liksom være like langt som svevet, for å være sikker på at alle henger med før jeg avslutter: «Ja, hva skal jeg si – rosesaks, 12 sting og cola hele helga.» Alle ser på meg og måper. Noen trekker pusten fort inn: «Åhh!» Jeg holder pusten. Kommer de til å tro meg – eller skjønner de at alt er bare løgn? «Verdens største kvise eller?» sier William og står allerede klar til å holde meg mens Petter river av bandasjen.

Snakk om eksempelteksten 1. Beskriv synsvinkelen i fortellingen. 2. Hvilke fortellermåter finner du eksempler på? Skriv ned setningene. 3. Hva får vi vite om vennene til hovedpersonen? 4. Hva er den egentlige grunnen til at hovedpersonen har tatt på seg en kjempebandasje? 5. Greier hovedpersonen å lure Petter og William og de andre klassekameratene?

Fortell mer!

Verb «Romeo KYSSA Julie varsomt på munnen forrige lørdag i et tre langt inne i skogen.» Se på setningen. Verbet «kysse» er det som styrer hele resten av setningen.

I kapitlet om instruksjoner lærte du om verb i imperativ. Imperativformen brukes ofte når du skal gi en ordre eller en oppfordring til handling.

a) b) c) d) e)

Romeo kyssa Julie kyssa varsomt kyssa på munnen kyssa forrige lørdag kyssa i et tre langt inne i skogen

Verb er den viktigste delen av en setning, på den måten at verbene får alt annet til å skje. Uten et verb kan ikke personer eller ting gjøre noen ting i setningen! Faktisk er de korteste setningene lagd av bare ett ord, nemlig et verb i imperativ: Kjør! Gå! Stå!

Oppgaver 1. Lag en lang setning der verbet «å fortelle» er det som skjer i setningen. Bruk setningen om Romeo og Julie over som eksempelsetning. Få med all denne informasjonen: a) b) c) d) e) f)

Hvem? Til hvem? Hvordan? Hvor? Når? Hvorfor?

2. Del setningene med hverandre. Bygg en av setningene enda mer ut med flere ledd!

Fortell mer!

Verbtider Verb er altså ord som får ting til å skje i setningen, enten fordi de forteller hva vi gjør (danse, kjøre), eller hvordan vi har det (hate, like). Hovedformen eller oppslagsformen til verbene er infinitiv. Om vi skal fortelle hva som skjer akkurat nå, bruker vi presensformene. Om handlingen har skjedd tidligere, bruker vi preteritum. Både presens og preteritum har flere verbtider knyttet til seg, sånn at vi lett kan snakke om noe som allerede har skjedd, og hva som skal skje framover. Denne tabellen viser alle verbtidene i både presens og preteritum:

Infinitiv

Presens

Preteritum Presens perfektum

Preteritum perfektum

å danse

danser

danset/ dansa

har danset/ dansa

hadde danset/ skal danse skulle dansa danse

skal ha danset/ dansa

skulle ha danset/dansa

å like

liker

likte

har likt

hadde likt

å oppdage oppdager oppdaget/ oppdaga

har oppda- hadde oppdaget/oppdaga get/oppdaga

Presens futurum

Noen skriver dansa, andre skriver danset. Begge deler er like bra. Hva skriver du? Og hva sier du?

Preteritum Presens futurum futurum perfektum

Preteritum futurum perfektum

skal like

skulle like

skal ha likt

skulle ha likt

skal oppdage

skulle oppdage

skal ha oppdaget/ oppdaga

skulle ha oppdaget/ oppdaga

Oppgaver 1. Sett inn har eller hadde i setningene: Da trollet våknet i går, oppdaget hun at hun ________ krympet mens hun sov. «Hjelp! Jeg ___ blitt bitteliten», tenkte hun fortumlet. I går trodde trollet at hun _____ fått et nytt hode, men det var bare en drøm. Så i dag blir hun ikke redd, hun ___ sikkert ikke krympet heller. 2. Se på tabellen. Lag en regel som kan passe for presens perfektum og preteritum perfektum. Skriv ned regelen.

Fortell mer!

Sterke og svake verb Vi har svake og sterke verb. Verbene får navn etter om de bøyes etter vanlig mønster (svake) eller etter eget mønster (sterke). De svake verbene har endelse i preteritum. Det fins fire typer svake verb. På bokmål ender disse verbene på -et/-a, -te, -de eller -dde. Huskeregel For å huske forskjellen mellom svake og sterke verb kan du tenke at sterke verb er så sterke at de bryter reglene.

Svake verb Infinitiv å danse å kjøre å bøye å ha

Presens danser kjører bøyer har

Preteritum danset/dansa kjørte bøyde hadde

Sterke verb

Sterke verb har ikke endelse i preteritum, og de har ofte forskjellig vokal i de ulike formene. Infinitiv å være å si å drikke å gråte

Presens er sier drikker gråter

Preteritum var sa drakk gråt

Fortell mer!

Oversikt over presens og preteritum BĂĽde presens og preteritum har flere verbtider knyttet til seg, sĂĽnn at vi lett kan snakke om noe som allerede har skjedd, og hva som skal skje framover. Denne tabellen viser verbet danse i alle verbtidene i bĂĽde presens og preteritum: Presenssystemet

Preteritumsystemet

Presens

Preteritum

danser

danset/dansa

Presens perfektum

Preteritum perfektum

har danset/dansa

hadde danset/dansa

Presens futurum

Preteritum futurum

skal danse

skulle danse

Presens futurum perfektum

Preteritum futurum perfektum

skal ha danset/dansa

skulle ha danset/dansa

Fortell mer!

«Nå og da»: presens og preteritum Presens bruker vi på flere måter enn preteritum. Vi bruker presens om handlinger som ikke er ferdige enda. Eksempler

Jeg liker gulost på matpakken. Jeg går på hockey på tirsdager. Presens kan dessuten brukes for å beskrive noe som skal skje i framtiden. Eksempler

Jeg reiser på ferie i morgen. Vi kan også bruke presens for å fortelle om noe som er særlig spennende. Når du kommenterer hendelser nesten samtidig som de skjer, kan du bruke presens. Sportsjournalister gjør det: «Han skyter ballen rett i mål! Han scorer på overtid.» Det forsterker spenningen å bruke presens.

Preteritum bruker vi bare om handlinger som har skjedd i fortiden: Eksempler

Hun sprang fortest av alle i gymtimen. Han spilte tuba i korpset.

Fortell mer!

«Det har skjedd», «Det hadde skjedd»: perfektum Perfektumformene beskriver noe som allerede har startet å skje når vi snakker. Eksempler

Tomas har allerede kjørt forbi butikken, så han kan ikke stikke innom. Jeg hadde allerede hatt meslinger den sommeren, så jeg ville ikke brekke beinet også! Presens perfektum bruker vi når vi ikke helt vet når noe skjedde, eller det ikke er viktig akkurat når noe skjedde. Eksempler

Jeg har bodd i Tromsø. Jeg har lært brøkregning. Vi bruker også presens perfektum om noe i fortiden som varer ennå. Eksempler

De har bodd i Tromsø i tre år. Jeg har spilt volleyball i fire år og håper å fortsette til jeg blir gammel. Preteritum perfektum bruker vi om noe som skjedde før noe annet i fortid. Eksempler

Jeg hadde lagd julemiddagen kvelden før. De hadde bodd i Tromsø i fire år da jeg ble født. Vi kan også bruke preteritum perfektum om tenkte tilfeller, noe som kunne komme til å skje. Eksempler

Hadde jeg oppdaget stjelingen tidligere, så ville jeg ha sladret. Tenk om steinen hadde rast bare tre sekunder senere! 49

Fortell mer!

«Det skal skje», «Det skulle skje»: futurum De to futurumformene av verbene bruker vi for å snakke om framtiden. Derfor heter de futurum, akkurat som i det engelske ordet «future». De heter presens futurum og preteritum futurum. Vi danner presens futurum ved å bruke presens av hjelpeverbene skulle eller ville + infinitiv av hovedverbet: Været skal/vil bli fint. Vi bruker presens futurum om noe som skal skje i framtiden: Eksempler

Klart det skal skje, bare vent og se! Været skal bli fint, så vi kan godt ta med badetøy. Noen ganger når vi snakker om noe som har skjedd, altså i preteritum, så har vi behov for å fortelle hva som kommer til å skje i framtiden. Da bruker vi preteritum futurum. Vi danner preteritum futurum ved å bruke preteritum av hjelpeverbene skulle eller ville + infinitiv av hovedverbet: Vi trodde at været skulle/ville bli fint. Eksempel

Hun sa på lørdag at hun skulle skulke øvelsen. De trodde hun ville ha pizza, men der tok de feil! Vi kan også bruke preteritum futurum når vi snakker om betingelser for at noe kan skje: Eksempel

De ville gjøre det hvis de fikk tid. Hun ville synge heller enn å prate.

Fortell mer!

«Det skal ha skjedd», «Det skulle ha skjedd»: futurum perfektum De to siste formene av verbet kan brukes til å få fram at noe er usikkert, at noe må skje før noe annet, eller om tenkte tilfeller. Presens futurum perfektum bruker vi til å si noe om den rekkefølgen noe må skje i, i framtiden: Eksempel

De skal ha lest ferdig boka før norsktimen på mandag. De skal ha ryddet opp alt før de kan levere nøkkelen tilbake.

Presens futurum perfektum kan også brukes for å få fram at noe er usikkert: Eksempel

Det skal ha vært mørkt da hun skled og brakk foten. Hun skal ha ringt vennene, men ingen tok telefonen. Preteritum futurum perfektum bruker vi om tenkte tilfeller: Eksempel

De skulle ha reist likevel. Det skulle pappa ha fikset for lenge siden. 51

Fortell mer!

Oppgaver 1. Skriv en fortelling sammen: Nedenfor ser du begynnelsen på tre fortellinger. Skriv de tre begynnelsene øverst på hvert sitt ark. Så skal alle i gruppa legge til en setning hver. NB! Ikke diskuter på forhånd hvordan fortellingen skal bli. Pass på at verbtidene blir riktige. «Småunger ingen adgang», sier Ole og gjemmer hendene bak garasjedøra. «Stikk!» roper han sint. «Og så du da, Alina, du av alle vet jo hvor lite lyst jeg har», sutret mormor mens jeg nærmest dro henne etter meg. «Jeg har det! Hvorfor bruker vi ikke bare trillebår?» spør Alfred og ser fornøyd på oss. «Samme det, bare det skjer noe snart, jeg greier nesten ikke å holde kattungene lenger!» sa Julie. 2. Bruk «Den store mambaen» av Roald Dahl på side 7. Skriv ned alle verbene i et tokolonne-notat. I kolonnen til venstre skriver du verbene i den formen du fant dem. I den andre kolonnen skriver du hvilken form de har, slik: begynte bevege

preteritum infinitiv

3. Se over notatet ditt. Hvilken verbform står de fleste verbene i?

Verbtider i fortelling I gode fortellinger varierer forfatteren verbtidene i de ulike delene. I tillegg bruker vi beskrivende verb sånn at ikke teksten blir flat og kjedelig. For eksempel kan vi variere alle verbene for å snakke. Vi får fortalt mye mer ved å bruke forskjellige verb: Jobb mer med verb og verbtider på kaleido6.cdu.no

Eksempler

… snerret han … De brølte etter henne i kor … … mumlet jeg … De kaklet i munnen på hverandre. Hun stotret fram …

Fortell mer!

Skriv en fortelling! Du har skrevet fortellinger før, men denne gangen er det fire ting du skal øve på. Det er: å planlegge handlingen med tidslinje og ikke-kronologisk rekkefølge å velge synsvinkel å veksle mellom ulike fortellermåter å veksle mellom ulike verbtider

Fortell mer!

Velg én av oppgavene, og følg skriveløypa: 1. Skriv en fortelling som skal hete «Det er nå eller aldri». Hvis du vil, kan du la deg inspirere enten av fotografiet på side 53 eller av illustrasjonen på side 4. Hva gjør hovedpersonen? Hva tror du kan ha skjedd før, og hva tror du vil skje videre? 2. Skriv en fortelling om et vennskap som står på spill. Først må du bli kjent med hovedpersonene som er venner, og finne ut hvorfor de er i ferd med å bli uvenner. Så kan du bestemme deg for slutten. Greier de å redde vennskapet? 3. Skriv en fortelling om en hval som har strandet i nærheten, og som må reddes. Du kan starte historien på denne måten: Ines ropte på meg nede fra stranda. «Nils! Nils! Du må komme!» Jeg løp ned og skulle til å spørre: «Hva skjer?» da jeg plutselig stoppet opp. Jeg skjønte grunnen til at Ines ropte. Der, foran meg, lå en spekkhogger! Den var sikkert fem meter lang og lå midt på stranda, langt fra vannkanten. Ines satt ved siden av hodet dens og sa: «Det er bare en liten kalv, vi må hjelpe den!» «En liten kalv», sa jeg, «er du klar over hvor mye den lille kalven din veier, eller? Sikkert over et tonn!» Ines så på meg med tårer i øynene: «Men Nils, vi MÅ redde den, den dør om den ligger her særlig mye lenger!» 4. Skriv en fortelling om en som må gjøre et valg. Handlingen skal være drevet av indre spenning, og det er mye som står på spill for hovedpersonen. Pass på at det er lett å kjenne seg igjen i både valget som skal tas, og måten hovedpersonen tenker.

Fortell mer!

Før du skriver

Start med å planlegge den viktigste handlingen. Hva skal fortellingen din handle om? Husk at noe viktig må stå på spill for hovedpersonen din. Handlingen trenger ikke å være noe som skjer, det kan også være en indre konflikt om hva hovedpersonen føler og tenker. Tenkeskriv om handlingen i to minutter. Lag en punktliste med stikkord over det du kom på mens du tenkeskrev. Føy til flere handlingspunkt. Rydd og sorter på en tidslinje. Rydd og sorter i notatene dine. Du velger hva du vil ha med i teksten din ved å ryddeskrive. Begynn med å sette ring rundt det du liker best, og stryk det som ikke er viktig. Lag en tidslinje over handlingen etter at du ryddeskrev. Skriv ned fem hendelser som skjer i fortellingen. Kan fortellingen forbedres om du velger en ikke-kronologisk framstilling? Merk av på tidslinja hvor du skal bruke de ulike fortellermåtene. Andre ting det er lurt å tenke gjennom på forhånd: Tenkeskrive

Hvem skal være hovedpersonen i fortellingen? Husk å lage personer av kjøtt og blod! Hva skal være spennende i fortellingen? Hva er konflikten? Hvilke hindringer vil du legge inn for hovedpersonen? Når og hvor foregår handlingen? Er det en realistisk eller fantastisk fortelling?

Idémyldre

Ryddeskrive

Liste

over ekspert

ord

Samle informas

jon

Fortell mer!

Hvordan skal du bygge opp og øke spenningen? Kan du bruke tidsveksling? Kan du bruke tilbakeblikk for å vise hva som har skjedd, og frampek for å avsløre litt hva som kommer? Hvordan skal slutten være? Skal den være lykkelig, overraskende, trist eller åpen?

Skriv i vei!

Bruk gjerne noen av småtekstene du har skrevet underveis i kapitlet, om de passer inn med oppgaven du har valgt. Tenk på at leseren ikke skal få vite alt med en gang. Er det en hemmelighet du greier å holde på en stund? Bestem deg for synsvinkel. Du kan velge allvitende forteller eller en jeg-forteller. Tenk på at du ikke skal forklare alt som skjer, men prøve å vise det. Velg deg ut tre hendelser eller dialoger der du skal bruke «vis, ikke forklar». Prøv å variere mellom de ulike fortellermåtene: skildring, handlingsreferat, tankereferat, replikker. Prøv så godt du kan å holde deg til den planlagte tidslinja. Huskeregler: – Vi forklarer det som skjer, med handlingsreferat. – Vi forteller hva vi tenker, med tankereferat. – Vi gjengir nøyaktig det vi sier, med replikk replikk. – Vi beskriver det vi ser, lukter, hører, smaker og føler, med skildring. IN

D ME

IAS

HINDRINGER VI

SY N S IK

VINK

Fortell mer!

Gjør teksten bedre

Les teksten høyt for deg selv. Da kan det hende du selv oppdager noen formuleringer som lyder rart, eller at noe mangler. Dette kan du gjerne gjøre flere ganger, helt til du tenker den er klar for en lytter. Les det du har skrevet for en annen elev i klassen. Gi hverandre tilbakemeldinger med to stjerner og ett ønske. Dere kan bruke disse spørsmålene: Hvilken type begynnelse har du skrevet? Hva har du gjort for å fange leseren? Hva er konflikten eller problemet som skal løses i fortellingen? Hvordan bygger du opp spenningen? Kan du gjøre fortellingen enda mer spennende, for eksempel ved å utvide øyeblikket som er fortellingens vendepunkt? Hvordan er slutten? Lytt til tilbakemeldingene og se om du kan gjøre teksten din enda bedre. Pass på å merke av i teksten der det må gjøres endringer. Flytt, stryk, legg til og endre i teksten din. NB! Det du syns er morsomt og spennende, trenger ikke andre alltid å like. Stol på deg selv, innspillene fra andre er bare forslag.

Kriterier

Fortell mer!

Gjør teksten ferdig

Har du skrevet fortellingen din i fortid? Har du greid å holde deg til fortidsformene, unntatt i replikker? Se spesielt på dette når du leser gjennom teksten din. Sjekk også tegnsetting og rettskriving. Les teksten høyt for deg selv. Det er en fin måte å sjekke om fortellingen er ferdig på.

Klar, ferdig, presenter!

Øv på å lese teksten din høyt slik at du kan presentere den på en god måte. Når du er ferdig med fortellingen din, kan du presentere den muntlig eller skriftlig.

Du kan øve på rettskriving bakerst i grunnboka og på kaleido6.cdu.no

Ordk bo

Sk ret riv t

Fortell mer!

Hva har du lært? Oppsummering • Forklar hva kronologi og tidslinje er. • Skriv fire setninger med eksempler på skildring, handlingsreferat, tankereferat og replikk. • Hvilke synsvinkler kan du nevne? • Bøy verbene fly, nyse, hoppe og elske i både presens og preteritum, presens perfektum og preteritum perfektum. • Forklar forskjellen mellom svake og sterke verb med to setninger. • Forklar ekspertordene på side 5. • Se på målene for kapitlet på side 5, og reflekter over om du har nådd dem.