Altså måtte jeg velge et annet yrke, og jeg lærte å bli flyger. Jeg har fløyet litt rundt i hele verden. Og geografien har utvilsomt vært til stor hjelp. Ved første øyekast kunne jeg skjelne Kina fra Argentina. Det er svært nyttig hvis man havner på villspor om natten. I løpet av mitt liv har jeg dermed hatt masse kontakt med masse alvorlige mennesker. Jeg har bodd mye hos de voksne. Jeg har sett dem på nært hold. Det har ikke gitt meg noe bedre inntrykk av dem. Når jeg har møtt en av dem som har virket litt klar i hodet, har jeg gjort eksperimentet med å vise ham min tegning nummer én. Jeg ville finne ut om han virkelig forsto noe. Man han svarte alltid: «Det er en hatt.» Da snakket jeg ikke med ham om boaslanger eller urskoger eller stjerner. Jeg stilte meg på hans nivå. Jeg snakket med ham om bridge, om golf, om politikk og om slips. Og den voksne var riktig fornøyd med å treffe en så fornuftig mann.
1. Hva viser tegning nummer én? 2. Hvorfor likte ikke de voksne tegningen, tror du? 3. Hvorfor har gutten sluttet å tegne? 29