le st
1. Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. 2. Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet.
Ik
ke
ko
rre
kt
ur
Som vi ser, er ytringsfriheten en rett vi kan utøve «uten inngrep av offentlig myndighet». Staten skal ikke forhåndssensurere eller på annen måte legge seg opp i våre ytringer. Rettigheten er ment å være helt internasjonal slik at vi skal kunne kommunisere med andre overalt; den skal kunne utøves «uten hensyn til grenser». Sosiale medier som Facebook, Twitter og Snapchat er derfor eksempler på medier myndighetene ikke har rett til å stenge. Derimot har ikke slike sosiale medieselskaper noen plikt til å tillate alle å være bruker på deres plattform, på samme måte som en avis ikke må trykke alle leserinnlegg. Verken private selskaper eller individer må tilrettelegge for eller høre på andres ytringer. Det er som nevnt statlige myndigheter som skal sørge for at ytringsfrihet finner sted. Men selv om vi har rett til å ytre oss, skal vi være oppmerksomme på at friheten ikke kan og ikke skal være total. Det er lov å debattere heftig og til å komme med kraftig kritikk, men å spre hat eller direkte løgner om andre mennesker eller å oppfordre til vold og annen kriminalitet er ikke beskyttet av ytringsfriheten. I art. 10, nr. 2 er det derfor åpnet for at ytringsfriheten skal være underlagt «vilkår» eller «innskrenkninger». Dette minner om art. 9, der vi har sett at trosfriheten kunne bli underlagt «begrensninger». For at «innskrenkninger» i ytringsfriheten skal være tillatt etter menneskerettighetene, må de være gitt «ved lov», og de må være «nødvendige», blant annet for å hindre «kriminalitet», for å «beskytte helse» eller for å «verne andres omdømme eller rettigheter». Det oppstår derfor tilfeller der ytringsfriheten kolliderer med andres interesser og rettigheter, noe som kan skape vanskelige avveininger i praksis. Behovet for «innskrenkninger» i ytringsfriheten har blant annet ført til at staten har begrenset retten til å komme med hatefulle ytringer, for
161 | 4 menneskerettigheter og personvern
