Page 29

Preteritum av haben og sein På norsk bøyer vi verbene i tid, men ikke etter person. Derfor heter det:

Preteritum av å være

Preteritum av å ha

jeg

var

jeg

hadde

du

var

du

hadde

han, hun, det

var

han, hun, det hadde

vi

var

vi

hadde

dere

var

dere

hadde

de, De

var

de, De

hadde

På tysk er det ganske lett å bøye sein (å være) og haben (å ha) i preteritum, men husk at verbet må bøyes etter den personen det står til.

Preteritum av sein

Preteritum av haben

ich

war

ich

hatte

du

warst

du

hattest

er, sie, es

war

er, sie, es

hatte

wir

waren

wir

hatten

ihr

wart

ihr

hattet

sie, Sie

waren

sie, Sie

hatten

Preteritum av verbene sein og haben brukes ofte både i muntlig og skriftlig tysk. Preteritum av andre verb brukes først og fremst i skriftlig tysk, for eksempel i eventyr. I muntlig tysk bruker man stort sett presens perfektum til å si noe om fortiden.

27

Jetzt9_materie.indd 27

22/03/2018 20:02

Jetzt 9 (kap. 1 og 2)  
Jetzt 9 (kap. 1 og 2)