Page 1

og etikk for Vg3 består av en grunnbok med ressurser som er organisert på en brukervennlig måte. Nettstedets adresse er www.isammeverden.cdu.no

Ole Andreas Kvamme er utdannet teolog fra Universitetet i Oslo. Han underviser ved Oslo katedralskole. Eva Mila Lindhardt er utdannet religionshistoriker fra Universitetet i Århus. Hun underviser i religion og etikk og i RLE ved avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Bergen. Agnethe Elisabeth Steineger er utdannet religionshistoriker fra Universitetet i Oslo. Hun underviser ved Wang videregående skole i Oslo.

I SAMME VERDEN

tekstsamling og et nettsted med faglige

Kvamme Lindhardt Steineger

Cappelen Damms læreverk i faget religion

I SAMME VERDEN Religion og etikk, vg3 Ole Andreas Kvamme Eva Mila Lindhardt Agnethe Steineger

Religion og etikk, vg3 BOKMÅL

ISBN 978-82-02-35611-8

9 788202 356118 www.cdu.no

I samme verden_BM_MR_v3.indd 1

22.03.13 13:51


Forord Læreverket I samme verden dekker læreplanen i faget religion og etikk på Vg3 i den videregående skolen. Her i forordet skriver vi litt om selve faget, og hvordan læreverket kan hjelpe deg i arbeidet med faget. I samme verden Religion og etikk er et sammensatt fag som handler om religion, livssyn, filosofi og etikk. Rundt om i verden har religioner vokst fram opp gjennom historien, og mange steder har flere tradisjoner levd sammen i lang tid. Lærebokas tittel I samme verden beskriver denne situasjonen. Religioner og livssyn eksisterer side om side i samme verden. I vårt eget samfunn har vi de siste tiårene fått et voksende mangfold. En av de store utfordringene i vår tid er å forholde seg til dyptgripende forskjeller, og finne ut hva vi må være enige om for å leve godt sammen og løse våre felles oppgaver. Denne utfordringen er en viktig begrunnelse for faget religion og etikk. I dag har de store miljøutfordringene verden står overfor gjort det klart at alle er del av et skjebnefellesskap. Vi er på en grunnleggende måte avhengige av hverandre. Disse utfordringene berører vi nærmere i etikken. Faget får dermed på flere måter fram at vi både er borgere av et lokalsamfunn og en nasjon, og av en verden vi deler. Om læreboka Læreboka består av ti kapitler: innledning, kristendom, islam, jødedom, hinduisme, buddhisme, humanisme, filosofi, etikk og mangfold i vår tid. Oppgaver underveis i teksten gir en hjelp til å oppsummere det viktigste. Bak i hvert kapittel er det oppgaver til bearbeiding og fordypning. Der er det også en oppsummering av det viktigste i kapittelet, og i mange av kapitlene også en tidslinje. I margen i læreboka er viktige fagbegreper uthevet. Disse begrepene finner du igjen i en egen begrepsbank på lærebokas nettsted. Bak i boka finner du en samling sentrale tekster, læreplanen i faget og en beskrivelse av hvor de enkelte kompetansemålene er tatt opp. Her er det også en oversikt over kilder som har vært brukt. På bokas siste side får du i noen oppsummerende punkter hjelp til arbeidet med større arbeidsoppgaver i faget religion og etikk: Tolke religiøse tekster, analysere hellige bygninger, ritualer og bilder, drøfte etiske dilemmaer og delta i filosofisk samtale. Om nettstedet Nettstedet har en klar struktur som gjør det lett å finne fram. Her tilbys supplerende stoff innenfor ulike deler av faget. En oppgavebank utfyller fordypningsoppgavene i læreboka, og du finner mange «test deg selv»-oppgaver. En nyhetstjeneste gir hjelp til å trekke inn aktuelle hendelser i faget. Sikhismen ligger ute som et nedlastbart kapittel på nettstedet. Her presenteres også flere kirkesamfunn og trekk fra kirkehistorien, noe som gir læreverket en større bredde og flere valgmuligheter. Filosofer og filosofiske temaer som ikke er behandlet i læreboka blir presentert på nett, og andre etiske spørsmål blir også tatt opp her. I tillegg blir mange av bildene i læreboka kommentert, og det ligger ute oppgaver til flere av dem. Du kan også laste ned hele lærebokteksten som lydfiler fra nettstedet. En egen passordbeskyttet lærerside tilbyr ytterligere ressurser, blant annet til undervisningsplanlegging, oppgaver og eksamen. Eva Mila Lindhardt har skrevet kapitlene om islam og jødedom. Agnethe Steineger har skrevet om hinduisme, buddhisme og om filosofene Laozi, Nagarjuna og Gandhi. Ole Andreas Kvamme er ansvarlig for det øvrige stoffet. Forlag og forfattere tar gjerne imot tilbakemeldinger på læreverket. Lykke til i arbeidet med et spennende fag!

3


Innhold 1 innledning

8

Faget religion og etikk 10 Religioner, livssyn, filosofi og etikk 10 Religions- og livssynsmangfoldet 10 Begrunnelser for faget religion og etikk 12 Livssyn 13 Virkelighetsoppfatning 13 Menneskesyn 15 Etikk 15 Religion 17 Utenfra og innenfra sett 18 Å definere religion 18 Substansielle religionsdefinisjoner 19 Funksjonelle religionsdefinisjoner 20

2 kristendommen

38

Tyngdepunktet: troen på Jesus 40 Mangfold og utbredelse 41 Sentralt symbol: korset 42 Det sentrale i kristendommen: skapelse og frelse 3 Skapelse 43 Frelse 46 Israels historie og løfte om Messias 46 Frelseren Jesus 47 Frelse som forsoning og frigjøring 49 Frelse og kirken 50 Frelse og tidens slutt 52 Trosbekjennelsen: inkarnasjon og treenighet 53 Menneskesyn og menneskeverd 54 Tekster 56 Kristendommen som skriftreligion 56 Bibelen 56 Kristne bibelsyn 61 Rituelle uttrykk 64 Gudstjenestens nøkkelrolle 64 Sakramentene 64 Bønnen 66 Pilegrimsreiser 68 Gravferd 68 Den lineære tidsforståelsen og det sykliske kirkeåret 69

4

Religionens dimensjoner 22 Ritualer og kult 24 Materielle og estetiske uttrykk 24 Mytene – religionenes fortellinger 25 Lære 26 Sosial organisering 26 Opplevelse og erfaring 27 Etikk 27 Religionstyper 28 Religionsgeografi og religionsstatistikk 29 Ulike former for religiøs søken 31 Sammendrag 36 Fordypningsoppgaver 37

Materielle og estetiske uttrykk 70 Kirkerommet 70 Bildekunst 72 Skulpturer og glassmalerier 73 Kirketekstiler og liturgiske farger 74 Musikk 74 Kristendommens historie 76 Kristendommen blir statsreligion 76 Kristenlivet som et helt alminnelig liv 77 Karismatisk vekst i nyere tid 79 Kirkesamfunnene 81 Den katolske kirke 82 Den lutherske kirke 86 Kristen etikk 90 Etikkens konkrete kilder 90 Det moralske mangfoldet 92 Mennesket og naturen 93 Syn på kjønn og kjønnsroller 93 Syn på andre religioner og livssyn 95 Kristen tro og andres tro 95 Frelsende virksomhet i andre religioner og livssyn 96 Religiøs erfaring i møte med andre religioner 96 Sammendrag 98 Tidslinje 99 Fordypningsoppgaver 99


3 islam

100

Tyngdepunktet: hengivelse til Gud 102 Mangfold og utbredelse 103 Sentralt symbol: Kaba 104 Sentrale trekk 105 Trosartiklene 105 Profeten Muhammad 108 Menneskesyn og menneskeverd 111 Tekster 112 Koranen 112 Hadith 114 Biografier 114 Rituelle uttrykk 115 De fem søylene i islam 115 Shahadah – trosbekjennelsen 115 Salah – bønnen 116 Zakah – den religiøse skatten 117

4 jødedommen

Saum – fasten 118 Hadsj – pilegrimsreisen 118 Materielle og estetiske uttrykk 120 Moskeen 121 Musikk og dans 123 Ulike retninger 124 Shiaislam og sunniislam 124 Sufisme – islamsk mystikk 125 Islamisme 127 Etikk 130 Sharia 131 Mennesket og naturen 131 Syn på kjønn og kjønnsroller 132 Syn på andre religioner og livssyn 134 Sammendrag 136 Tidslinje 137 Fordypningsoppgaver 137

138

Tyngdepunktet: en frigjørende Gud 140 Mangfold og utbredelse 141 Sentralt symbol: davidsstjernen 142 Sentrale trekk 143 Gud som skaper 144 Utvelgelsen 144 Sinaipakten 144 Tempelreligionen og messiashåpet 144 Skriftreligionen og rabbinsk jødedom 146 Menneskesyn og menneskeverd 147 Tekster 148 Tanach 148 Talmud 149 Siddur 149 Rituelle uttrykk 150 Sabbaten 150 Gudstjenesten 150 Tidebønnene 151

Høytider 152 Materielle og estetiske uttrykk 153 Vestmuren 153 Synagogen 154 Mesusaen i hjemmet 155 Musikalske uttrykk 155 Ulike retninger 156 Ortodoks jødedom 156 Reformjødedom 157 Konservativ jødedom 157 Jødisk mystikk 157 Etikk 158 Mennesket og naturen 159 Jødedommen i og utenfor Israel 159 Syn på kjønn og kjønnsroller 162 Syn på andre religioner og livssyn 163 Sammendrag 164 Tidslinje 165 Fordypningsoppgaver 165

5


5 hinduismen

166

Tyngdepunktet: frigjøring 168 Mangfold og utbredelse 169 Sentralt symbol: aum 170 Sentrale trekk 171 Dharma – verdensordenen 171 Moksha – frigjøring 172 Livsstadiene – forener dharma og moksha 174 Menneskesyn og menneskeverd 174 Tekster 176 Åpenbarte tekster 177 Menneskeskapte tekster 177 Rituelle uttrykk 178 Tilbedelse i tempelet 178 Tilbedelse i hjemmet 179 Overgangsritualer 180

6 buddhismen

194

Tyngdepunktet: Buddhas vei 196 Mangfold og utbredelse 197 Sentralt symbol: hjulet 198

Stupaen 210 Buddhastatuen 211 Mandalaen 212 Retninger 213 Theravada 213 Mahayana 213 Buddhisme i Vesten 216 Etikk 217 Mennesket og naturen 218 Syn på kjønn og kjønnsroller 219 Syn på andre religioner og livssyn 220 Sammendrag 222 Tidslinje 223 Fordypningsoppgaver 223

Sentrale trekk 199 Buddha 199 Buddhas lære – dharma 200 Sangha 201 Menneskesyn og menneskeverd 202 Tekster 204 Rituelle uttrykk 206 Riter i hjemmet og tempelet 206 Materielle og estetiske uttrykk 209 Tempelet 209

7 humanisme

224

Humanismens ulike betydninger 226 Humanisme som felles arv og verdigrunnlag 226 Ulike humanistiske retninger 230 Kristen humanisme 230 Humanisme uten religion 233

livssynshumanismen

235

Tyngdepunktet: enkeltmennesket i sentrum 236 Hovedsymbolet: det glade mennesket 237 Sentrale trekk 238

6

Pilegrimsreiser 180 Yoga og meditasjon 181 Materielle og estetiske uttrykk 182 Utforming av tempelet 182 Framstillinger av gudene 183 Ulike retninger 186 Vishnuisme 186 Shivaisme 186 Shaktisme 187 Etikk 188 Mennesket og naturen 189 Syn på kjønn og kjønnsroller 189 Syn på andre religioner og livssyn 190 Sammendrag 192 Tidslinje 193 Fordypningsoppgaver 193

Menneskesyn og menneskeverd 238 Virkelighetsoppfatning 238 Etikk 240 Mennesket og naturen 241 Interesseorganisasjonen 242 Syn på kjønn og kjønnsroller 243 Seremonier 243 Livssyn, ikke religion 245 Syn på religionene 245 Sammendrag 246 Tidslinje 247 Fordypningsoppgaver 247


8 filosofi

248

Hva er filosofi? 250 Noen europeiske filosofer fra antikken og nyere tid 252 Sokrates – samtalens betydning 252 Platon – å bli fri fra illusjoner 254 Aristoteles – alt er på vei til å bli 256 Immanuel Kant – brillene vi aldri tar av oss 258 Søren Kierkegaard – subjektiviteten er sannheten 260 Hannah Arendt – ondskapens banalitet 262 Kinesisk og indisk filosofi 264 Konfutse – livet leves i forhold 264 Laozi – det myke er det sterke 266 Acharya Nagarjuna – alt er tomhet 268 Mahatma Gandhi – å holde fast ved sannheten 270

9 etikk

Temaer i europeisk filosofi 272 Viten 272 Vennskap 274 Ondskap 276 Kjønn og kjønnsroller hos noen filosofer 278 Religions- og livssynskritikk 280 Religionskritikk utenfra 281 Trosforsvar 283 Religionskritikk innenfra 284 Sammendrag 286 Tidslinje 287 Fordypningsoppgaver 287

288

Grunnlagsetikk 290 Etisk dilemma 292 Etisk argumentasjon 292 Konsekvensetikk: Hvilken handling gir størst nytte? 293 Pliktetikk: å følge moralloven inne i seg 294 Dydsetikk: å ha helheten for øye 295 Moralfilosofiske perspektiver i religioner 296

10 mangfold i vår tid

318

Religions- og livssynsmangfoldet i dagens Norge 320 Medlemstallene 321 Fem trekk ved religions- og livssynsmangfoldet 321 Alle verdensreligionene har en plass 322 Kristendommen har blitt mer mangfoldig 324 Livssynshumanisme og nyreligiøsitet 327 Ingen medlemstilhørighet 328 Samarbeid mellom religioner og livssyn 329 Mangfold som etisk og filosofisk utfordring 331

tillegg

Anvendt etikk 298 Etikk og politikk 298 Mennesket og naturen 300 Menneskeverdet 305 Samliv og seksualitet 310 Sammendrag 316 Fordypningsoppgaver 317

Den etiske utfordringen 331 At alle er like 332 Identitet som dreper 332 Likestilling mellom kjønnene 336 Situasjonen for homofile og lesbiske 336 Ytringsfrihet 337 Den filosofiske utfordringen 339 Sammendrag 340 Fordypningsoppgaver 341

342

Tekstsamling 342 Kristendom 342 Islam 346 Jødedom 348 Hinduisme 350 Buddhisme 352 Humanisme 354 Religionskritikk 356

Læreplan og lærebok 358 Litteratur og nettkilder 360 Bilder og illustrasjoner 363 Stikkordregister 364 Hjelp til samtale, drøfting, analyse og tolkning 368

7


innledning


1

Innledning I FLERE FAG på skolen har du lært å tolke mange slags tekster, finne ut hva de kan bety, og få mening ut av dem. Men mennesker tolker ikke bare tekster. Vi prøver også å forstå oss selv og vår situasjon i verden. I faget religion og etikk er det dette som står i sentrum: mennesker som søker mening i et liv ingen på forhånd har bedt om å bli født inn i. Opp gjennom historien har livstolkninger vokst fram i alle kulturer. Her vil du studere noen av disse livstolkningene nærmere. I dette innledningskapittelet får du en oversikt over faget religion og etikk. Så presenterer vi kjennetegn ved et livssyn: Et livssyn inneholder både en virkelighetsoppfatning, et menneskesyn og en etikk. Deretter gir kapittelet en innføring i fenomenet religion, ulike religionstyper, religionsgeografi i verden i dag og ulike former for religiøs søken.

9


Faget religion og etikk Faget religion og etikk består av ulike deler. Til sammen får de fram et mangfold av livstolkninger. Religions- og livssynsmangfoldet er derfor et eget tema i faget.

livstolkning

Religioner, livssyn, filosofi og etikk For det første handler faget religion og etikk om religionskunnskap. Her er tradisjoner viktige. Tradisjon er navnet på den kjeden som dannes når noe overføres fra generasjon til generasjon. Et eksempel er mattradisjoner, der bestemte retter blir ført videre. I alle kulturer har også livstolkninger blitt overlevert på denne måten – i religiøse tradisjoner. Milliarder av mennesker er knyttet til dem. Religionene har hatt en enorm påvirkning på språk og kulturer og er viktige i et fag som handler om livstolkninger. Derfor heter faget religion og etikk. I dag er spørsmål om livsmening også tatt opp i ikke-religiøse livssyn. Både religioner og livssyn er en del av faget religion og etikk. Men faget består av flere deler. Spør vi etter hva som egentlig er meningen med noe, stiller vi et filosofisk spørsmål. Filosofi handler blant annet om å finne grunner for at noe er som det er, ved fornuftens hjelp. Også filosofisk arbeid involverer livstolkninger. I etikken spør vi om hva som er en god handling, et godt menneske eller et godt liv. Slike etiske spørsmål er en del av faget religion og etikk. Religion og etikk handler altså om religioner, livssyn, filosofi og etikk.

tradisjon

filosofi etikk

Å DELE DET MEST FUNDAMENTALE Alle forskjeller til tross deler vi det mest fundamentale: at vi skal dø, at vi kan elske og vil bli elsket, at vi jobber med å bære våre byrder, alle har sitt, stort eller lite, at vi håper på, men også frykter framtiden og ustanselig leter etter mening med vår underlige tilværelse. Forfatteren Vigdis Hjorth

Religions- og livssynsmangfoldet Det finnes som kjent ikke ett svar som alle er enige om, på hva som er meningen med livet. Derfor handler faget religion og etikk om et mangfold av livstolkninger. Vår egen tid er preget av at verden er bundet sammen gjennom økonomi, transport og massekommunikasjon. Globaliseringen har gjort mangfoldet på kloden synligere enn før. I noen deler av verden har det alltid vært et stort religionsmangfold, andre steder har mangfoldet blitt større i moderne tid. Mange land i Vesten er blitt

10

kapittel 1

innledning


De siste årene har den største gruppen innvandrere til Norge kommet fra Polen, som disse to bygningsarbeiderne.

sekularisert. Det betyr at religionens innflytelse på enkeltmennesker og på samfunnet er mindre enn før. Organiserte religioner svekkes i Vesten, mens ulike former for nyreligiøsitet vokser (se s. 32). I andre deler av verden øker verdensreligioner som kristendom og islam mer enn befolkningsveksten skulle tilsi. Et samfunn med et religions- og livssynsmangfold kaller vi et pluralistisk samfunn. Da Norge fikk Grunnloven i 1814, var en nordmann per definisjon en luthersk kristen. Fortsatt er omtrent tre av fire nordmenn medlemmer av Den norske kirke, som er en luthersk kirke. Men landet er sekularisert. Religion har mindre betydning enn før. På den andre siden har også stadig flere nordmenn de siste tiårene blitt opptatt av nyreligiøsitet. Samtidig er alle verdensreligioner og alle store kirkesamfunn nå representert i Norge. Ikke-religiøse livssyn er veletablert. Mer enn ti prosent er ikke medlem av en religiøs organisasjon eller en livssynsorganisasjon. Kulturelt, religiøst og ikkereligiøst er det i dag en rekke måter å være nordmann på. Norge er blitt et pluralistisk samfunn. Denne situasjonen er en viktig bakgrunn for faget religion og etikk.

sekularisering

pluralistisk samfunn

Den norske kirke

11


Begrunnelser for faget religion og etikk OPPGAVER

1 Hvilke deler består faget religion og etikk av? 2 Pek på kjennetegn ved Norge som et pluralistisk samfunn. 3 Diskuter begrunnelsene for faget religion og etikk.

Det er minst tre grunner til at religion og etikk er på timeplanen. For det første tar faget på alvor at mennesket søker etter mening. I arbeidet med ulike livstolkninger blir du utfordret på hvor du står selv. For det andre gir kunnskapene i faget nødvendig hjelp til å orientere seg både i vårt eget land og i en mangfoldig verden. For det tredje er mangfoldet av livstolkninger en viktig utfordring i seg selv. Sammen må vi, på tvers av forskjeller, finne ut hvordan vi kan skape et godt samfunn å leve i. Også denne utfordringen tar faget religion og etikk opp. Her hjelper det å ha satt seg inn i andre livstolkninger enn sin egen.

NOEN MÅL OG FERDIGHETER Religion og etikk er et kunnskapsfag og et holdningsfag, som skal «gi rom for refleksjon over egen identitet og egne livsvalg» og «stimulere hver enkelt elev i arbeidet med livstolknings- og holdningsspørsmål» (se læreplanen, s. 359). Her er noen nøkkelverb fra læreplanen: Redegjøre for, presentere og forklare En del av faget er å formidle kunnskapene i faget videre til andre. Verbene redegjøre, presentere og forklare handler om dette. Drøfte Det verbet læreplanen bruker oftest, er «drøfte». I en drøfting ser du en sak fra ulike sider for å komme fram til et velbegrunnet, selvstendig syn. Også når du vurderer, reflekterer over, tolker, analyserer og sammenligner, skal du komme med velbegrunnede oppfatninger av saken eller stoffet du undersøker. Sammenligne Når du sammenligner, skal du se på både likheter og forskjeller. Ofte er det oppklarende å ordne det du finner: Hva er den viktigste likheten og den viktigste forskjellen? Føre dialog med andre – filosofisk samtale En viktig del av faget er å utvikle evnen til å samtale. Læreplanen bruker formuleringen «føre dialog med andre». Dialog er en samtale der mennesker vil forstå hverandre på tvers av forskjeller. Dialog krever en vilje til å lytte. Da blir det mulig å oppdage fellestrekk, kvitte seg med fordommer og få fram virkelige forskjeller. Dialog er forbundet med toleranse. Toleranse betyr å gi andre rom til å ytre seg og forsøke å forstå, men ikke om å godta alt.

dialog

toleranse

Filosofisk samtale kan gi gode rammer for dialog. Bakerst i hvert kapittel er det oppgaver til filosofisk samtale. Her er noen regler som er vanlig å sette: • Alle som er med, er opptatt av å finne ut av en felles virkelighet. Målet er å finne grunner som alle kan være enige om, og klargjøre hva det er uenighet om. • Alle forsøker å lytte oppmerksomt til det andre sier. • Alle forsøker å vise til det andre har sagt før. • Alle forsøker å begrunne synspunktene sine. • Alle er villige til å korrigere seg selv og støtte opp om samtalen. • Den som leder samtalen, sørger for at reglene blir overholdt.

12

kapittel 1

innledning


Livssyn Livstolkning er en aktivitet, noe vi gjør – vi tolker livet, søker mening. Ordet livssyn brukes om en helhetlig livstolkning som flere har sluttet seg til. Det finnes både religiøse livssyn og ideologiske livssyn. Et livssyn har et syn på virkelighet, menneske og etikk. I dag finnes det livssyn som ikke er knyttet til religioner eller ideologier, men som bare er livssyn. Vi har ett slikt ikke-religiøst livssyn i Norge, nemlig livssynshumanismen. Vi kan si at religioner og ideologier har et livssyn. Bare ikke-religiøse livssyn er livssyn.

livssyn

POLITISKE IDEOLOGIER Politiske ideologier inneholder syn på både historie, samfunn og menneske. Eksempler er liberalisme, marxisme og nazisme. Ideologier vil endre samfunnet ut fra bestemte tanker og ideer som kan romme et livssyn. I faget religion og etikk blir ideologier ikke vektlagt.

Virkelighetsoppfatning Alle livssyn har altså en virkelighetsoppfatning. Virkeligheten omfatter alt som er til i rom og tid. Et eksempel på å forstå virkeligheten som rom kjenner du fra realfagene i skolen. Her har du lært å avdekke lovmessigheter og sammenhenger ved hjelp av observasjon og eksperimenter. Dette er en typisk naturvitenskapelig måte å nærme seg virkeligheten på. Ifølge religionene finnes det også en virkelighet som vitenskapen ikke er i stand til å avdekke. I religiøse livstolkninger lever forestillinger om gud eller guder, engler og ånder, makter og krefter og tilstander etter døden. En del mennesker som ikke kaller seg religiøse, legger bare den vitenskapelige forståelsen til grunn for sin virkelighetsoppfatning. En ateist benekter at det finnes noen gud. Agnostikeren utelukker det ikke, men tviler på at det er noe mennesket kan ha kunnskap om. Mange kombinerer også en vitenskapelig og en religiøs virkelighetsoppfatning (se s. 284). Virkeligheten består ikke bare av rom, men også av tid. I jødedom, kristendom og islam er tiden strukket mellom skapelsen og tidens slutt, i hvert liv mellom fødsel og død. En slik tidsoppfatning som følger en linje, kaller vi lineær, og den deles av livssynshumanismen. Den sykliske tidsoppfatningen kjennetegner hinduismen, buddhismen og sikhismen. Her er vekten på gjenfødsel. Når vi dør, fødes vi på nytt i et annet liv, og slik fortsetter det. Det samme gjelder for verden i stor målestokk. I veldige sykluser går verden under for siden å gjenoppstå.

virkelighetsoppfatning

ateist agnostiker

lineær syklisk

13


Hva er tid? Venteværelse på et engelsk legekontor.

TIDSREGNING I LÆREBOKA Vår tidsregning er et uttrykk for kristendommens innflytelse i vestlige samfunn. Jesu Kristi fødsel markerer et før og et etter: før Kristi fødsel (f.Kr.) og etter Kristi fødsel (e.Kr.). I dag dominerer denne tidsregningen ikke bare i Vesten, men over hele verden. Men ved siden av lever tidsregningene i andre religioner videre. Dette skal vi ta opp spesielt i forbindelse med de enkelte religionene. I religionsvitenskapelig litteratur er det blitt stadig vanligere med forkortelsene fvt. (før vår tidsregning) og evt. (etter vår tidsregning). Her følger vi disse forkortelsene i kapitlene om de ikke-kristne religionene. For øvrig bruker vi f.Kr. og e.Kr. På lærebokas nettsted er spørsmålet omtalt nærmere i oppgaven «Vår tidsregning». Der vil du se at det er gode argumenter for bruken av begge formene. De første kristne var ikke opptatt av å minnes tidspunktet for Jesu fødsel. Da vår tidsregning ble fastlagt av munken Dionysius Exiguus (ca. 500–550) i år 526, var det historiske materialet usikkert. Mange historikere tror Jesus egentlig ble født 4 år før vår tidsregning begynner.

14

kapittel 1

innledning


Menneskesyn Hva er det som gjør et menneske til menneske? Et menneskesyn svarer på dette spørsmålet. Svært mye forener oss med andre levende vesener, og da først og fremst pattedyrene. Mange grunnleggende behov er felles; som levende, kroppslige vesener trenger vi oksygen, næring, beskyttelse og hvile. Men trolig er mennesket den eneste arten som er i stand til å utvikle en klar selvforståelse. Da er det nødvendig å kunne få en avstand til seg selv. I filosofi og religion blir denne siden ved mennesket beskrevet på flere måter: Mennesket har en sjel. Det er et åndsvesen. Det har en bevissthet og er utstyrt med en fornuft. Slike beskrivelser vil si noe om den siden ved mennesket som går utover det kroppslige. Hinduismen framhever et skille mellom kropp og sjel, samtidig som kroppsbevissthet er viktig. Jødedommen fastholder i større grad enheten mellom kropp og sjel. Det samme gjør kristendom og islam, selv om alle de tre religionene også får fram forskjeller på kropp og sjel. Et skille mellom religiøse og ikke-religiøse livssyn handler om hvorvidt mennesket er religiøst eller ikke. Et religiøst livssyn framhever det naturlige i at mennesket søker og hengir seg til noe større enn seg selv. Ifølge et ikke-religiøst livssyn kan hengivelse like gjerne knyttes til musikk, kunst og litteratur og andre mennesker. Det er vår evne til å få en avstand til oss selv som gjør at mennesket kan regnes som ansvarlig. Vi er ikke bare styrt av instinkter, men kan overveie hva vi vil gjøre og tenke gjennom hva vi har gjort. Betyr dette at mennesket er fritt? Spørsmålet har blitt mye diskutert. Uansett hvordan de svarer, legger alle livssyn vekt på menneskets ansvarlighet.

menneskesyn

sjel

ansvarlig frihet

Etikk Menneskets ansvar fører oss over til etikk og moral. Dette er det tredje og siste kjennetegnet ved livssyn. Ordet moral brukes om beskrivelser av hva som er rett og galt å gjøre. Moralen kan samles i handlingsregler, kalt normer, som at det er galt å stjele. Moral beskriver også praksis, de handlingene som utføres. Vi kan snakke om samfunnsmoralen eller enkeltmenneskers moral. Etikk handler om hvorfor en handling er rett eller gal. Etikk begrunner altså moralen. Etikk er derfor også teori, den sier noe om hva vi tenker om rett og galt. I en større sammenheng handler etikk om hva som er et godt liv. Normer har til oppgave å verne om bestemte etiske verdier. At det er galt å lyve, verner om verdier som tillit, sannhet og ærlighet. Denne normen finnes i alle kulturer. Andre normer verner om bestemte religiøse verdier, som normen om å holde hviledagen hellig. I både religiøse og ikke-religiøse livssyn begrunnes etikk og moral ved at det blir vist til virkelighetsoppfatningen og menneskesynet, for eksempel til Guds gode vilje eller menneskets ukrenkelighet. I religionene vises det også til hellige tekster. På slike måter får etikken fram helhetssynet i livssynet. Etikken har altså et grunnlag i religioner og livssyn.

moral

etikk

norm verdi

15


Kristendom

Jødedom Du skal elske din neste som deg selv

Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem

Islam Ingen av dere kan være troende før han ønsker for sin bror det samme som han ønsker for seg selv

Hinduisme Dette er essensen av pliktene: Gjør ikke mot andre det som ville gi deg smerte dersom det var gjort mot deg

Buddhisme Om en sammenligner seg selv med andre på denne måten: Slik som jeg er, er de, og slik som de er, er jeg – så skulle en verken drepe eller få andre til å drepe

Gjensidighetsprinsippet i ulike religioner.

Flom i den pakistanske byen Lahore. Som en følge av klimaendringer er både flom og tørke blitt et stigende problem mange steder i verden.

gjensidighetsprinsippet

OPPGAVER

1 Hva er et livssyn? 2 En virkelighetsoppfatning inneholder en forståelse av både tid og rom. Forklar ved hjelp av eksempler. 3 Forklar forskjellen på etikk og moral. Hva er en moralsk norm?

16

kapittel 1

innledning

Men i mange situasjoner klarer de fleste uten videre å avgjøre hva som er rett og galt. Ved å leve seg inn i andres situasjon er det mulig å vite hva som skal til. Gjensidighetsprinsippet er et uttrykk for dette. Det finnes i ulike kulturer (se oversikten ovenfor), i kristendommen formulert som den gylne regel: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem.» Det går altså an å argumentere etisk for noe alle skjønner er viktig, på tvers av religioner og livssyn. Dette er etikkens fellesmenneskelige grunnlag. Vi har valgt å la mennesket og naturen være en etisk rød tråd som følger arbeidet med etikken i forbindelse med religioner og livssyn. Grunnen er at klimatrusselen i dag er blant de viktigste utfordringene menneskeheten står overfor. I dette spørsmålet involverer etikk også politiske og globale forhold, noe vi kommer tilbake til når etikk blir et hovedtema i kapittel 9. I det siste kapittelet tar vi opp religions- og livssynsmangfoldet som en etisk utfordring.


Fredagsbønn i moskeen til World Islamic Mission i Oslo.

Religion Skoene fyller trappeoppgangen opp til tredje etasje. I et avlukke ved enden er det et baderom. Litt såpevann renner fortsatt ned i sluket. Til høyre åpner en dør inn til en stor, hvelvet sal. Her finner vi eierne av skoene skulder ved skulder i lange rekker framover i rommet. De nakne beina trår ned i myke, mørkerøde tepper. Veggene er fylt med skrifttegn framstilt i fantastiske mønstre i blått, hvitt og gull. I hvelvingen i taket henger det en mektig lysekrone. To skritt foran de andre og like overfor en bueformet nisje i veggen står en mann med svart skjegg og en hvit kjortel. Han leder forsamlingen med en stemme som halvt syngende glir over et smalt toneregister. Når han hever stemmen, beveger han samtidig kroppen og får straks følge av hele forsamlingen. De bøyer overkroppen fram, og hendene hviler mot knærne. Alle blir stående. Stillheten fyller rommet et mettet øyeblikk – inntil forsamlingen igjen retter seg opp. Så senkes hele kroppen ned med panne og håndflater hvilende mot gulvet.

17


Deretter opp på kne. Hendene på lårene. Slik fortsetter det. Fedre har tatt med seg sønner. Her er unge og gamle. En mann sitter i rullestol og markerer de ulike stillingene med overkroppen. Alle er menn. Det er ingen kvinner her. De er samlet i et annet rom i bygningen.

Utenfra og innenfra sett

innenfraperspektiv utenfraperspektiv

Dette er en beskrivelse av en fredagsbønn i moskeen i Åkebergveien 28b på Tøyen i Oslo. Men har vi egentlig fått med alt? Det er noe avgjørende som ikke lar seg beskrive utenfra. Formen på bygningen, skriftmønstrene på veggen, stemmene i rommet, fellesskapet i bønnen og kroppenes bevegelser søker hen mot noe man ikke får øye på som tilskuer. For de troende er fredagsbønnen et møte med den ene, usynlige Gud. Dette er et eksempel på religion. Det går et skille mellom å stå utenfor og å leve i en religiøs tradisjon. Det som utenfra ikke gir livsmening, oppleves innenfra som virkelig. Her er et nytt eksempel: I nattverden som feires under den kristne gudstjenesten, mottar kristne brød og vin. Innenfra opplever mange kristne dette som et hellig øyeblikk der Gud selv er til stede. Utenfra kan vi betrakte alt som skjer, prestens ord, formen på brødet, hvilken farge vinen har. Vi kan også studere hva religionen lærer om nattverden. Slik skiller vi mellom et innenfra- og et utenfraperspektiv. Utenfraperspektivet er tilgjengelig for alle. Men den som er innenfor, må ta et skritt tilbake og se sin egen tradisjon på en viss avstand. Innenfraperspektivet er bare tilgjengelig for dem som er innenfor. Men andre kan forestille seg hva det vil si å være innenfor – et stykke på vei. Utfordringen er da å leve seg inn i noe som er fremmed. Dette er et innlevende perspektiv. Men utenfraperspektivet kan også være et kritisk perspektiv. Her kan vi komme fram til andre forklaringer på fenomener og sammenhenger enn dem vi finner i religionen. I læreboka dominerer utenfraperspektivet, selv om teksten noen steder inviterer til innlevelse. Egne oppgaver bak i kapitlene oppfordrer til å oppsøke og vurdere ståsteder innenfra.

Å definere religion Hva er det da vi snakker om når vi bruker ordet religion? Det første vi kan merke oss, er at religion alltid er konkret. Bønnen i moskeen fant sted på ett sted, i Åkebergveien i Oslo, og på ett tidspunkt, en bestemt fredag. Men når vi beskriver religion som et fenomen som finnes over hele verden, snakker vi på et generelt nivå. Vi vil finne ut hva som går igjen i hvert konkrete uttrykk for religion – på alle steder til alle tider. En beskrivelse må også være så presis at den treffer fenomenet og ikke alt mulig annet. Fordi disse to hensynene kan være vanskelig å forene, er dette verdt å diskutere. I læreplanen står det nettopp det. Du skal kunne diskutere ulike beskrivelser – definisjoner – av religion. Vi skal merke oss to former for religionsdefinisjoner. For det første er det substansielle religionsdefinisjoner. De er opptatt av innholdet i religionen – finnes det en substans eller en essens som går igjen i alle religioner? For det andre er det de funksjonelle religionsdefinisjonene, som ser på hvilke menneskelige behov religion oppfyller, og hvilke virkninger religion kan ha for enkeltmennesker, grupper og samfunn.

18

kapittel 1

innledning


RELIGIONSDEFINISJONER – NOEN EKSEMPLER Religion er avledet av de latinske verbene religare, som betyr å binde sammen, og religere, som betyr å overholde. Begge betydningene fantes i antikken. Mennesker forbindes med en større sammenheng, og mange religioner legger vekt på å overholde ritualer. Først i moderne tid er ordet brukt om det samme fenomenet i flere kulturer. Her er noen definisjoner: Religion er menneskets protest mot tilværelsens meningsløshet. Martin P. Nilsson

Religion er den formen for menneskelig virksomhet som fører til opprettelsen av et hellig kosmos. Peter L. Berger

Religion er menneskers forhold til et forestillingsunivers som kjennetegnes av kommunikasjon med hypotetiske guder og makter. Melford Spiro

Adam's Peak på Sri Lanka er et hellig fjell for både buddhister, hinduer, muslimer og kristne.

Substansielle religionsdefinisjoner Hvis vi skreller vekk alt annet og spør hva religion egentlig er, hva sitter vi igjen med? Religionsforskere har gitt to ulike svar. Det første knytter religion til en tro på gud og guder. Det andre legger vekt på det hellige. Begge svarene er eksempler på substansielle religionsdefinisjoner.

Gudsbegrepet I dagligspråket knyttes religion til troen på en gud eller en kraft – noe overnaturlig som har makt over tilværelsen. Troen på én Gud kalles monoteisme og kjennetegner jødedom, kristendom og islam. I andre religioner møter vi flere guder. En slik polyteisme kjennetegner hinduismen. Å tro at det guddommelige finnes i alt, kaller vi panteisme. Troen på gud eller guder er viktig i de fleste religioner, men for eksempel ikke i deler av buddhismen. Da kan man enten mene at det her ikke er snakk om religion, eller det er mulig å gjøre noe med definisjonen. En måte å utvide den på er å knytte religion til det hellige. Det hellige Den tyske religionshistorikeren Rudolf Otto (1869–1937) har definert det hellige som det som er helt annerledes. Er dette kjerneinnholdet i fenomenet religion, blir det tydelig at religion skiller seg ut fra andre deler av kulturen og samfunnet.

substansiell

monoteisme polyteisme panteisme

hellig

19


sakral profan

OPPGAVER

1 Forklar hva som menes med et utenfraperspektiv og et innenfraperspektiv på religion. 2 Hva er en substansiell religionsdefinisjon? 3 Hva er det hellige?

Otto legger vekt på at det hellige er noe opphøyd, både skremmende og fascinerende. Andre har beskrevet det hellige som noe dyrebart og ukrenkelig. Uansett er det snakk om en side ved tilværelsen som går ut over det hverdagslige. Det hellige, det sakrale, står i motsetning til det alminnelige, det profane. En vektlegging av det hellige får fram bestemte sider ved religion. Både bygninger, handlinger og reiser kan være hellige. La oss gå tilbake til moskeen i Åkebergveien. De to søylene – minaretene – strekker seg mot himmelen og viser at bygningen innbyr til et møte mellom himmel og jord. Slik trer bygningen fram som et hellig hus mot bygårdene rundt. Hva er det hellige som er helt annerledes? I flere religioner knyttes det hellige til den hellige Gud. Men det hellige kan også være en tilstand som overskrider alminnelig erfaring av tid og rom. Nirvana i buddhismen er et eksempel på det. Felles er at det hellige forbindes med en skjult virkelighet eller med en skjult side ved vår egen virkelighet. Med en slik substansiell definisjon kan religion bestemmes som «menneskets opplevelse av det hellige». Funksjonelle religionsdefinisjoner Religioner finnes over hele verden. Der det har vært mennesker, har det vokst fram religioner. Dette reiser spørsmål om hvilke behov fenomenet religion fyller, og hvilke virkninger fenomenet kan ha. Funksjonelle religionsdefinisjoner vil svare på disse to spørsmålene. Her studeres religion i et tydelig utenfraperspektiv, som også kan romme religionskritikk (se s. 280).

funksjonell

Livsmening og identitet En av religionens viktigste funksjoner er å imøtekomme menneskers behov for trøst, håp og tro. Religion gir overordnet livsmening gjennom myter og symboler som kan gi hjelp til å tolke konkrete situasjoner. Slik kan livet falle på plass. Dette gjelder ikke bare i kriser, men også når livet lykkes. Ritualene har en forløsende kraft for sorg og for glede. På denne måten kan religion bli integrert i menneskers selvforståelse, med andre ord bli en del av identiteten. Fenomenet religion kan gi mennesker tro på at de kan frigjøre seg fra en låst situasjon, og inspirasjon til å skape en bedre verden. Mange finner i religionen veiledning til å leve sitt liv. Men det er eksempler på at mennesker tror de må være undertrykt, fordi dette er den religiøse meningen, og religion kan brukes av overgripere til å holde mennesker nede.

identitet

Fellesskap og tilhørighet Religioner fører mennesker sammen. Riktignok finnes det religiøse eneboere, men de er unntakene. Fellesskapet kan være nært og innebære sterke opplevelser, men det kan også være et usynlig bånd som bare er der. Et eksempel fra norsk virkelighet: Også lite aktive kirkemedlemmer kan oppleve det som om et fundament blir borte hvis den lokale kirken brenner ned. Kirken har gitt dem en livssammenheng selv om de sjelden har oppsøkt gudstjenestene. Tilhørighet kan ha mange grader og variere i styrke gjennom et livsløp. Heller ikke på det sosiale området behøver vi å lete lenge for å finne eksempler på misbruk av religion. En del religiøse ledere undertrykker kritikk

20

kapittel 1

innledning


Er fotball religion? Funksjonelle religionsdefinisjoner gjør spørsmålet aktuelt.

Religion kan gi grunnlag for både strid og fred. Her de to fredsprisvinnerne og religiøse lederne Dalai Lama og Desmond Tutu.

ved å vise til religiøse krav om lojalitet og lydighet. Religiøse fellesskap kan stenge enkeltpersoner ute, fryse ut grupper av mennesker eller forsvare regelrette forfølgelser. Hekseprosesser er et ekstremt utslag av dette. Religion blir også trukket inn i forsvar av urettferdige maktforhold i familier og i samfunnet. Stabilitet og forandring Religioners evne til å gi tilhørighet og fellesskap forklarer deres sosiale betydning i mange samfunn. Religionssosiologen Peter L. Berger peker på at religion trekker en hellig himmelhvelving over samfunnet og gir virkeligheten mening og sammenheng. Den kan også gi støtte til politiske ledere. Men når hele folket ikke tilhører samme religion, kan dette være ekskluderende, og religiøst begrunnet makt kan hindre en demokratisk utvikling. På den andre siden kan religion gi et ståsted for kritikk av politisk makt og føre til forandringer. Slik var det med lekmannsbevegelsen i Norge på 1800tallet, borgerrettskampen i USA i 1960-årene, og på ulike måter inngår religion i politiske omveltninger også i dag.

21


OPPGAVER

1 Hva er det en funksjonell religionsdefinisjon legger vekt på? 2 Hvilke menneskelige behov er det fenomenet religion kan imøtekomme? 3 Pek på sterke og svake sider ved substansielle og funksjonelle religionsdefinisjoner.

Styrker og svakheter ved definisjonene Styrken til funksjonelle religionsdefinisjoner er at de får fram betydningen religion har for enkeltmennesker, grupper og samfunn. Også fenomener utenfor de etablerte religionene kan her trekkes inn i religionsstudier. Eksempler er nyreligiøsitet, forbrukerkulturen og fotballsupportere. Men definisjonen kan bli for åpen og vid. Hvis alt som gir livsmening, identitet og tilhørighet, er religion, kan aktiviteter som ikke oppfattes som religiøse av dem som utøver dem, falle innenfor, for eksempel sjakkspill. Et annet problem er at religion her reduseres til oppfyllelsen av bestemte behov. Men hva er da det spesielle med fenomenet religion? Dette har funksjonelle definisjoner problemer med å svare godt på. Substansielle religionsdefinisjoner er presise og beskriver det spesifikt religiøse. Men en definisjon som skal gjelde overalt, kan føre til at bestemte religioner overses. Dette så vi skjedde med deler av buddhismen da vi knyttet religion til gudstro. Også definisjoner som legger vekt på erfaring av det hellige, har blitt kritisert. For kan en forsker som studerer fenomenet utenfra, ta utgangspunkt i en innenfraerfaring? Det lengste mange forskere vil gå, er å beskrive at mennesker selv forstår noe som hellig. En annen innvending er at substansielle definisjoner ikke tar religionenes sosiale og politiske betydning på alvor. I dag går mange religionsforskere vekk fra generelle definisjoner av religion. Det har blitt vanligere å kombinere ulike innfallsvinkler avhengig av materialet som skal studeres, og hva forskeren ønsker å undersøke, uten krav om at noen av dem skal gjelde overalt. Det er også en annen måte å studere fenomenet religion på. I stedet for å definere fenomenet er det mulig å beskrive ulike sider ved fenomenet. Det er dette vi skal se nærmere på nå.

Religionens dimensjoner Leo skal beskrive sin gode venn Kai for en som ikke har møtt ham. Han begynner med å si noe om hvordan Kai ser ut. Han har halvlangt, lyst hår, stor nese, er tett i kroppen og ganske lav. Men utseendet er jo ikke alt. Leo fortsetter med å hente fram noen av Kais egenskaper. Dette er en venn man kan stole på. Han er god til å lytte og er ikke brautende. Men, slår det Leo, det er ikke nok, dette heller, for å få fram hvem Kai er. Så kommer han på det. Kai elsker trommer. Han har alltid spilt i korps og er med i flere band. Leo slår fast: For å få et virkelig inntrykk av Kai må du også se gutten spille trommer. Et menneske består av ulike sider. Framheves bare en av sidene, blir beskrivelsen mangelfull. På samme måte er det med religion. Fenomenet er mangesidig. Ninian Smart (1927–2001) har pekt på sju sider – eller dimensjoner, som han kaller dem. Disse dimensjonene kan hjelpe oss til å analysere religiøst liv, for eksempel ofring i hinduismen. Når en hindu ofrer til en av gudene sine, involverer dette religiøse tanker. Ofringen bidrar blant annet til å holde verden på plass. Denne tanken er en del

22

kapittel 1

innledning


Pudsjaofring i hinduisk familie utenfor Drammen.

av mytene i hinduismen. Ofringen får også fram viktige verdier, som gavmildhet. Den framkaller følelser, som glede eller fred. Handlingen skjer i en sosial sammenheng, i familien eller i et tempel. Den som ofrer bruker gjenstander og kunstneriske uttrykk. Sist, men ikke minst: Ofringen er en religiøs handling, det vi kaller en rite. Til sammen har vi her analysert sju dimensjoner: • en rituell dimensjon, knyttet til religiøse handlinger • en materiell dimensjon, knyttet til bygninger, gjenstander, kunst og naturfenomener • en mytisk dimensjon, knyttet til de religiøse fortellingene • en læremessig dimensjon, knyttet til sentrale tanker • en sosial dimensjon, knyttet til fellesskap og organisering • en opplevelsesdimensjon, knyttet til følelser og opplevelser • en etisk dimensjon, knyttet til normer og verdier Vi skal nå gå nærmere inn på hver av dimensjonene.

23


Myter

Opplevelser

Estetikk

RITUALER

Sosiale fellesskap

Lære

Etikk

I ritualene viser alle religionsdimensjonene seg samtidig.

ritual rite kult bønn overgangsriter

materiell estetisk uttrykk

24

kapittel 1

innledning

Ritualer og kult Ordene ritual og rite brukes om en religiøs handling, for eksempel en bønn, eller en samling av handlinger, som en gudstjeneste. (Begge ordene er avledet av latin: ritus – bruk, og de brukes om hverandre.) Slike religiøse handlinger har et fast innarbeidet mønster og er forankret i et fellesskap. Kult er fellesnavnet på det religiøse livet i en religion. Alle ritualer er en del av kulten. Eksempler på slike ritualer er bønn, meditasjon, ofringer og pilegrimsreiser. Overgangsriter markerer overgangen fra en livsfase til den neste. De kalles derfor også livsfaseriter. Den kristne barnedåpen er en slik rite. Overgangsriter er knyttet til fødsel, til det å bli voksen, til det å gå inn i et samliv og til død. Hele livsløpet blir satt inn i en større sammenheng. Alle religioner har fester lagt til bestemte tider. Her blir ofte religiøse fortellinger trukket inn. Festene kan framstå som et hellig teater der fortellingene – kalt myter – blir oppført. Materielle og estetiske uttrykk I beskrivelsen av den hinduiske ofringen så vi hvor fysisk og sanselig dette ritualet er. Det involverer gudestatuer, lys, blomsterprakt og mat. Alle disse elementene uttrykker den materielle dimensjonen i religionen. Religiøs kunst og arkitektur virker på sansene og påvirker følelsene. Ordet estetikk betyr sansning, derfor kaller vi dette estetiske uttrykk. Hellige hus som kirker, templer, moskeer og synagoger er spesielt viktige fordi de gir en ramme for viktige ritualer og seremonier. Viktige kjennetegn ved den bestemte religionen viser seg i utformingen av bygningen. Mange hellige bygg er også rikt utsmykket med estetiske kunstuttrykk. I alle religioner finnes det estetiske uttrykk som vil virke på synssansen. Det kan dreie seg om både vakre malerier og skulpturer. I islam og jødedom


SYMBOL Religiøse symboler inngår i den materielle dimensjonen. Symbolene framstiller religionenes tanker om en hellig, skjult virkelighet og er åpne for ulike tolkninger. Ofte gir fortellinger hjelp til å forstå dem. For eksempel forbindes korset i kristendommen med Jesu død og oppstandelse fra de døde. Mange symboler er identitetsmarkører. De viser religiøs tilhørighet.

Nonner i bønn. Både hender og kropp tas i bruk i bønn og meditasjon.

praktiseres et bildeforbud. Her er det til gjengjeld en rik ikke-figurativ kunst. Berøring tas i bruk i bønnekranser og meditasjonskuler. Religion virker også på hørselen, hellig lyd er viktig. Lyden av klokker styrer meditasjonen i et buddhisttempel, og kirkeklokkene kaller kristne inn til gudstjeneste. I muslimske land setter bønneropet fra minaretene dagsrytmen for hele samfunnet. Også hellige skrifter er materielle. I mange religioner er skriftene vakre gjenstander som behandles med respekt. Ordet materiell gir tanker om noe som er formet av menneskehender. Men hellige steder i naturen regnes inn, som elva Ganges for hinduer. Mytene – religionenes fortellinger Ordet myte er gresk og betyr fortelling. I dagligspråket bruker vi ofte ordet om en fortelling som ikke er sann: Det er bare en myte. Men denne bruken passer faktisk ganske dårlig med religionsforskeres forståelse. En myte er her en bilderik fortelling som gir svar på de store livsspørsmålene. Myten er en poetisk livstolkning, den er bærer av livsmening. I mytene utspiller det seg ofte kamper mellom gode og onde makter der det gode vinner til slutt. Slike kontraster gir nøkler til å tolke mytene. Skapelsesmyter forteller om skapelse og opprinnelse, endetidsmyter om tidens slutt. Det finnes også fortellinger om guder som griper inn i historien. For jøder har utferden fra fangenskapet i Egypt en slik betydning; den viser at Gud er en frigjørende Gud. Myter er viktige i alle kulturer. De blir fortalt og tolket på nytt og på nytt. Ofte er dette anonym diktning som har vært overlevert muntlig gjennom lang tid. I dagens populærkultur har forfattere utviklet nye myter som er løsrevet fra organisert religion, men inspirert av religiøse myter. Både J.R.R. Tolkiens

myte

25


Ringenes herre / Ringdrotten, J.K. Rowlings Harry Potter og Star Wars, som er utarbeidet først og fremst av George Lucas, er eksempler på dette. Mytene erobrer stadig nye medier, som tegneserier, plakatkunst, dataspill og film. Hinduismens myter er filmatisert med høye seertall på tvers av religioner i land som India, Pakistan, Bangladesh og Sri Lanka.

normativ religion folkelig religion

menighet kloster definisjonsmakt

komplementær

sekt

26

kapittel 1

innledning

Lære Læren i en religion er en ordnet framstilling av sentrale tanker i religionen. Her viser det religiøse livssynet seg. I mange religioner er læren oppsummert i trosbekjennelser. Et eksempel er islams Shahadah: «Det er ingen guddom uten Gud, og Muhammad er hans profet.» Denne læren uttrykker normativ religion, som er slått fast av de religiøse lederne. Normativ religion svarer sjelden helt til hvordan folk flest utøver religionen. Folkelig religion er preget av variasjon og lar seg lettere påvirke av andre tradisjoner. Sosial organisering Religion kan praktiseres alene, men er i stor grad noe mennesker gjør sammen. Meditasjon, bønner, gudstjenester, ofringer og overgangsriter skjer i fellesskap. Familien er ofte en viktig tradisjonsbærer og et sted for kultutøvelse. I religioner med en viss størrelse er det vanlig at tilhengere som bor nær en hellig bygning, er en sosial enhet, på norsk kalt menighet. I flere religioner lever munker og nonner et religiøst liv i egne bygninger, kalt klostre. Alle skriftreligioner har læresteder som utdanner ledere. Et viktig spørsmål er hvem som har definisjonsmakten, makten til å bestemme hva som kjennetegner religionen. I de aller fleste religioner har menn sittet på denne makten, noe som kan forklare at kvinner har hatt en lavere status enn menn. Mens mannen har vært mest synlig i det offentlige, religiøse livet, har kvinner ofte fått konkrete, rituelle oppgaver knyttet til hjemmet. I mange religioner beskrives kjønnene som komplementære. Det betyr at kvinner og menn i kraft av sitt kjønn utfyller hverandre. Kvinner har for eksempel omsorgsoppgaver hjemme, mens menn tar offentlig ansvar for samfunn og religion. Mannen og kvinnen er likeverdige, sies det, men det betyr ikke at de er fullt ut likestilte. Når dette synet skal begrunnes, vises det gjerne til biologiske forskjeller. Et eksempel er at kvinner er urene under menstruasjonen og derfor ikke kan be i moské, synagoge, tempel eller kirke. Men selve tolkningen – at menstruasjon gir urenhet – er sosial og ikke biologisk, og den begrunner også at kvinner ikke kan være religiøse ledere. På denne måten blir kjønnsforståelsen et spørsmål om makt. Religiøse sekter er lukkede fellesskap med sterke ledere. De kan springe ut av både etablert religion og nyreligiøse sammenhenger og preges av manglende aksept for indre kritikk og manglende respekt for den enkeltes integritet. Derfor er faren for krenkelser og overgrep stor. Flere religioner har en fast organisasjon innenfor et land, men rommer også tanken om et verdensvidt fellesskap, i buddhismen kalt sangha, i islam umma og i kristendommen kirken. Men selv om det finnes internasjonale organer, har


Sikher i ivrig samtale mens det leses høyt fra Guru Granth Sahib, sikhenes hellige bok. Kvinnen til venstre er Satwan Kaur Bell, som er en sentral talskvinne for sikher i USA.

ingen religion en enkelt myndighet som taler på vegne av alle. Enhver religion inneholder et mangfold av retninger og tolkninger. Opplevelse og erfaring Religiøse opplevelser er knyttet til det religiøse livet, det vil si til ritene som ofte praktiseres i et religiøst fellesskap. Mange opplever at ritene gir styrke til å leve og er noe trygt å holde fast i. En del vektlegger det ekstraordinære i fellesskapsopplevelser. Noe av dette er gjenkjennelig utenfra. Den som spiller i band eller synger i kor, kan kjenne erfaringen av å løftes ut av hverdagen. Religionsforskere beskriver dette som en ekstase, å gå ut av seg selv. Religiøs erfaring er utforsket innenfor et annet felt, nemlig mystikk. Her er målet å forenes med det hellige. Mystikkens språk er preget av bilder knyttet til vennskap, kjærlighet og erotikk. Mange mystikere tyr til paradokser, det vil si tilsynelatende selvmotsigende utsagn, som får fram hvordan det hellige bryter med det hverdagslige. I både islam, kristendom og jødedom har mystikere blitt kritisert for å bagatellisere lære og ritualer eller for å oppheve avstanden mellom Gud og mennesker. Men mystikken har også blitt verdsatt som en påminnelse om at religion ikke bare er lære, men erfaring. Viktige religiøse ledere har selv vært mystikere. I buddhismen og hinduismen er mystikken en integrert del av religionen. Etikk Alle religioner inneholder moralske normer. Religionene gir også etisk motivasjon til å handle godt i verden. Dette har vi vært inne på i beskrivelsen av livssyn (se s. 13).

I mystikken er søken etter Gud også en søken etter seg selv. I denne persiske sufiteksten står det: «Leter du etter juvelen i en mine, da er du selv juvelen, lever du for sjelen i kroppen, da er du selv sjelen. Vit at når dagen er omme, da er du det du leter etter.»

ekstase mystikk paradoks

OPPGAVER

1 Nevn og forklar kort de sju religionsdimensjonene. 2 Hva menes med definisjonsmakt, og hvorfor er dette viktig når temaet er religion og kjønn? 3 Forklar hva rite, myte, mystikk og sekt er. 4 Hva betyr uttrykkene normativ religion og folkelig religion?

27


Jøder har lang erfaring med å leve som diaspora, dvs utenfor Israel, her Nasaret-synagogen i Paris.

Religionstyper I tillegg til å definere fenomenet religion og beskrive dimensjonene i den er det vanlig å dele religionene inn i typer. Da tar man tak i noe typisk, det vil si noe felles for en gruppe religioner. Gudstro og opprinnelse Som vi har sett, inneholder de fleste religioner en gudstro – tro på én eller flere guder eller tro på at gud gjennomstrømmer alt. Ut fra dette skiller vi mellom monoteistiske, polyteistiske og panteistiske religioner. Noen religioner passer ikke inn i en gruppe. Hinduismen, for eksempel, har både panteistiske, polyteistiske og monoteistiske trekk. Vi kan også se på geografisk opprinnelse. Jødedom, kristendom og islam har røtter i Midtøsten. Hinduismen, buddhismen og sikhismen har vokst fram i og rundt India.

misjon verdensreligioner nasjonalreligioner

28

kapittel 1

innledning

Verdensreligioner og nasjonalreligioner En annen måte å dele inn religionene på er å se på den geografiske utbredelsen. De to største religionene i verden er kristendom og islam med henholdsvis om lag 2,3 milliarder og drøyt 1,5 milliarder tilhengere. Sammen med buddhismen er dette misjonerende religioner. Tilhengerne tror at deres religion har betydning for alle mennesker, og derfor har den blitt spredt til nye områder. Disse tre religionene er verdensreligioner. Mange andre religioner er nasjonalreligioner. De er knyttet til et geografisk område og har ikke som mål å utbre religionen. Den japanske shintoismen er et eksempel på en slik religion.


Kristendom: Protestanter Katolikker Ortodokse Islam: Sunni Shia Jødedom Buddhisme Hinduisme Sikhisme Skriftløse religioner Majoritet uten religionstilknytning Fargene på kartet markerer majoritetsreligionen i området, men skriftløse religioner er også markert i områder der de er minoriteter.

01_Verdens_religioner.eps Verdensreligioner. Kartet viser hvilke religioner som dominerer i ulike land i verden i dag.

En del religioner har vokst fram som nasjonalreligioner, men senere har tilhengerne flyttet til mange land. Både jødedommen, hinduismen og sikhismen er eksempler på dette. I jødedommen blir fenomenet kalt diaspora. I dag bruker vi dette ordet om alle religioner som fra ett geografisk utgangspunkt har spredt seg. Norske sjømannskirker er diasporamenigheter for nordmenn som har flyttet til utlandet. I Norge har det de siste tiårene blitt etablert en rekke ulike diasporaforsamlinger der medlemmene opprinnelig kommer fra andre land. Skriftreligioner og skriftløse religioner En siste todeling går mellom skriftreligioner og skriftløse religioner. I alle kulturer har religiøse tradisjoner blitt overlevert muntlig. Men mange steder begynte tilhengerne en dag å skrive ned tradisjonen. Skriftene fikk dermed en viktig plass som en felles referanse. I skriftløse religioner har tradisjonen fortsatt å bli overført muntlig. Den førkristne samiske religionen er et eksempel på en skriftløs religion (se artikkel på nettstedet).

diaspora

skriftreligion

skriftløs religion

Religionsgeografi og religionsstatistikk Kartet ovenfor viser hvilke religioner som dominerer i ulike land i verden i dag. I islam og kristendom er også noen hovedretninger markert. I Amerika, Europa, Australia og Afrika sør for Sahara er flertallet tilhengere av kristendommen. I Nord-Afrika, Midtøsten og en rekke land i Asia har islam sitt kjerneområde.

29


TILSLUTNING TIL RELIGIONER, AGNOSTISISME OG ATEISME I DAGENS VERDEN Kristendom

2 298 093 000

Islam

1 560 391 300

Hinduisme

959 941 000

Agnostisisme (ikke-religiøse)

665 069 410

Tradisjonelle kinesiske religioner

483 407 590

Buddhisme

467 546 000

Nasjonalreligioner, inkludert skriftløse religioner

269 252 000

Ateisme

136 991 000

Nyreligiøsitet

63 201 000

Sikhisme

24 285 000

Jødedom

14 875 000

Spiritisme

13 814 900

Bahai

7 417 000

Jainisme

5 383 400

Religionsstatistikk har mange usikre variabler, men oversikten gir likevel et inntrykk av situasjonen. Kilde: Britannica Book of the Year 2012.

OPPGAVER

1 Gjør rede for ulike måter å dele inn religioner på. 2 Hva slags utfordringer står vi overfor når vi skal sammenligne religioner? 3 Hva er de viktigste utfordringene en som vil tegne et kart over religionsog livssynssituasjonen i verden, står overfor? Har kartet på side 29 klart å løse utfordringene? Diskuter.

30

kapittel 1

innledning

Hinduismen er størst i India og Nepal, men den dominerer også i enkelte andre land. Sikhismen dominerer i Punjab-provinsen i India, men har spredt seg til en rekke andre land. Buddhister er en majoritet i det sørøstlige Asia og i Tibet og på Sri Lanka. Kina er det landet i verden med flest buddhister, men de største kinesiske religionene er taoisme og konfutsianisme. Jødedommen er størst i Israel. De fleste land er pluralistiske samfunn – flere religioner og livssyn lever side om side selv om én tradisjon dominerer. Kartet fanger ikke opp dette bildet. Det skjuler buddhister i land som Kina og Japan. Det viser ikke de om lag 40 millioner europeerne som kaller seg religionsløse. Nyreligiøse blir heller ikke markert. Skriftløse religioner er de fleste steder i mindretall, men i noen områder er de markert på kartet selv om flertallet i landet tilhører en annen religion. I tabellen ovenfor finner du en oversikt over antall tilhengere av ulike religioner i verden i dag. Også agnostikere og ateister er med i oversikten. Kristendommen er verdens største religion. Deretter følger islam, fulgt av hinduismen, og på fjerdeplass kommer buddhismen. Jødedommen er utgangspunktet for både kristendom og islam og er derfor religionshistorisk viktig, og den har alltid gjort seg gjeldende i kristne og muslimske områder. Vi kan med god grunn si at jødedommens betydning er større enn antall tilhengere skulle tilsi. Disse fem religionene blir presentert i læreboka. Hvordan skal vi telle antall tilhengere av en religion? Det er vanlig å ta utgangspunkt i medlemskap og i folks selvforståelse i spørreundersøkelser. Men her kan det være sprik. 76,9 prosent av den norske befolkningen (2012) er medlemmer av Den norske kirke. Men i spørreundersøkelser vil ikke alle disse bekrefte at de tror på sentrale kristne læresetninger.


I 1940 grunnla den reformerte presten Roger Schutz (1915–2005) et kristent fellesskap i Taize i Frankrike som la vekt på fellesskap og bønn. I tiårene etterpå har millioner av kristne oppsøkt stedet for å være sammen i stillhet og gudstjeneste.

Ulike former for religiøs søken Vi har sett at religion er et sosialt fenomen. De fleste ritualer praktiseres sammen med andre. Et kjennetegn ved religiøs søken i Vesten i dag er likevel det individualistiske preget. En konsekvens er at personlig erfaring blir framhevet. Mens religion tidligere ble forstått som et hjem, snakker mange nå om å være underveis. Gjennom religionen vil de utvikle seg som mennesker. Dette gjør at makten til religiøse ledere har blitt mindre. Hver enkelt vil selv bestemme over sin religiøsitet. Individualiseringen kjennetegner nyreligiøsiteten i vår tid, men organiserte religioner er ikke upåvirket.

LYSTENNING PÅ GRAVER I løpet av de siste tiårene har både gudstro, kirkegang og bønn vært på tilbakegang i Norge. Men i samme periode tenner stadig flere lys på graver i forbindelse med allehelgensdag, jul og nyttår. I 1991 hadde 40 prosent av befolkningen tent et lys på en grav det siste året, i 2008 var tallet 59 prosent. Lystenning er et ritual som praktiseres i flere religioner, men Den norske kirke som de fleste lystennerne er medlemmer av, har ikke oppmuntret til lystenning ved graver. Ritualet kan likevel forstås som en økt interesse for å ta religiøse uttrykk i bruk i møte med livets grense. Men også definerte ikke-religiøse tenner lys. Og når religiøsitet blir stadig mer individualisert, blir det desto vanskeligere å si noe generelt om hva ritualer betyr.

31


Organiserte religioner Religiøs søken i organiserte religioner handler om å søke det hellige og oppnå selvinnsikt. Ofte har disse målene vært to sider av samme sak. Organiserte religioner er per definisjon sosiale og tilbyr religiøse fellesskap. Dette preger religiøs søken også i dag, men mange steder er disse fellesskapene blitt demokratisert, og deltakerne har større innflytelse.

Rituelle og estetiske uttrykk Ritualer og estetikk inviterer til religiøs søken. Her opplever de troende at det hellige trer fram for dem. Ritualene er handlingsorienterte og kroppslige, og estetikken appellerer til sansene. Personlige tolkninger og ulike livserfaringer får på denne måten plass. I dag framheves disse dimensjonene ofte mer enn ord og lære. Klosterliv og andre religiøse fellesskap I katolsk og ortodoks kristendom og buddhisme har religiøs søken vært særlig knyttet til klostere der mennesker lever sammen i religiøse fellesskap. Målet er åndelig fordypning gjennom bønn, meditasjon og skriftstudier. I hinduismen har ashram samme funksjon, men gjerne med en løsere organisering. Religioner uten klostre har også forpliktende fellesskap, i islam og jødedom særlig knyttet til religiøs mystikk. Luthersk kristendom, som har vært den dominerende religionen i Norge siden 1500-tallet, brøt med klostervesenet (se s. 77). Men også her finnes det steder for åndelig fordypning, for eksempel bibelgrupper som møtes jevnlig. De siste tiårene har den såkalte retreat-bevegelsen samlet søkende kristne fra ulike kirkesamfunn. De trekker seg tilbake fra hverdagen for en kortere eller lengre periode og bruker tidebønner fra klosterlivet til å markere døgnrytmen. Retreat-bevegelsen er også et eksempel på en økt interesse for religiøs mystikk. Interesse for mystikk Mystikken er en del av den religiøse erfaringsdimensjonen (se s. 27). I dag er det en stigende interesse for å lese mystikkens tekster og for praksis, som stille bønn og meditasjon. Mens mystiske tradisjoner tidligere har vært begrenset til klostre og andre forpliktende fellesskap, er det i dag mange andre som oppsøker dem, både innenfor og utenfor organiserte religioner. Mystikken er opptatt av enkeltmenneskets indre, og her blir religiøs søken forstått som en vei som krever tid og fordypning. Mystikken appellerer både til individualismen i vår tid og til en livsholdning som handler om å være underveis.

mystikk

Nyreligiøsitet Som vi har sett, opplever organiserte religioner i dag en tilbakegang i Vesten. I vårt land gjelder det først og fremst Den norske kirke, mens både den katolske kirke og muslimske menigheter har vokst, ikke minst som en følge av innvandring (se s. 322). Samtidig dukker religion opp på stadig nye arenaer i samfunnet. Nyreligiøsitet er navnet religionsforskerne bruker om det mangfoldige religiøse bildet utenfor de etablerte religionene. Uttrykket «alternativ religiøsitet» er også i bruk for å få fram at det er snakk om en annen religiøsitet enn den som kjennetegner kristendommen, som har vært den dominerende religionen i Vesten.

nyreligiøsitet

32

kapittel 1

innledning


RELIGIØSE SPOR PÅ NYE STEDER Nyreligiøsitet handler også om at religiøse spor dukker opp på ulike samfunnsområder. I næringslivet er både yoga og mindfulness blitt populært, og da er målet til syvende og sist å øke produktiviteten til ledere og ansatte. I reklamebransjen er religiøse ingredienser brukt som overraskende blikkfang. Underholdningsindustrien vekker til live de religiøse mytene og spinner videre på dem i nye fortellinger i både bøker, film og dataspill. Kanalisering og healing er temaer for egne fjernsynsprogrammer. Vi har sett at nyreligiøsiteten er som et koldtbord. Noen forsyner seg beskjedent, og de velger selv hvordan de bruker ingrediensene. For eksempel er det en del nordmenn som praktiserer yoga som gymnastikk og bevegelsestrening uten å forstå dette som religiøs søken. Andre forsyner seg mer og finner i nyreligiøsiteten en kilde til livstolkning. Mange ser ut til å kunne kombinere et medlemskap i organiserte religioner med et aktivt nyreligiøst liv. Det mest kjente eksempelet er prinsesse Märtha Louise, som siden 2007 har drevet en nyreligiøs virksomhet, samtidig som hun forstår seg selv som kristen, er medlem av Den norske kirke og døper sine barn der. Virksomheten har ført til debatt både i kirke og samfunn. For andre blir en slik kombinasjon umulig. I 2002 ble det etablert et Holistisk Forbund som har utviklet livsriter innenfor en nyreligiøs ramme. Tai Chi, også kalt skyggeboksing, er en eldgammel kinesisk meditativ bevegelsesform. I dag har mange mennesker i Vesten tatt i bruk Tai Chi og andre meditasjonsteknikker fra Østen.

Et viktig fellestrekk ved nyreligiøsitet er at religion her er en ressurs til fri benyttelse. En typisk metafor som beskriver situasjonen, er koldtbordet. De nyreligiøse ingrediensene er noe hver enkelt kan forsyne seg av etter behov. Et annet fellestrekk er den løse organiseringen. I stedet for forpliktende medlemskap er det snakk om løse nettverk. Det nyreligiøse feltet er et stort marked med tilbud om kurs, seminarer, rådgivning og store mengder litteratur. Over hele landet arrangeres det årlig alternativmesser som samler tusener av mennesker. I dette mangfoldet kan to bevegelser beskrives tydeligere, nemlig New Age og nypaganisme. New Age New Age har blant annet røtter blant hippiene i California i 1960- og 1970-årene. I Norge gjorde New Age seg for alvor gjeldende de to neste tiårene. Navnet New Age er hentet fra astrologien og uttrykker forventningen om at Fiskens tidsalder vil erstattes av Vannmannens tidsalder. Etter en periode dominert av fornuft, avgrensning og kontroll vil grensene løses opp og intuisjon, spontanitet og følelser få plass og innflytelse. Hierarkiske strukturer vil avløses av åpne nettverk.

New Age

33


holisme

reinkarnasjon

yoga tai chi mindfulness

okkultisme kanalisering

Nypaganisme De siste par tiårene har nypaganisme blitt en stadig mer synlig del av det nyreligiøse Norge. Pagan – på norsk: hedning – har i kristendommen vært et navn på ikke-kristne som dyrker andre guder. Nypaganismen rommer ulike retninger. Felles er kritikken av kristendommen og appellen til en førkristen religion som i lang tid har vært undertrykt, men som nå bringes opp i dagen. Et viktig eksempel er wicca. Heksen løftes her fram som et ideal på en kvinnelig form for religiøsitet som har vært forfulgt i historien. Et annet kjennetegn ved nypaganismen er naturens sterke posisjon. Dette er et trekk som også kan beskrive New Age, men økologi og naturvern er mer

nypaganisme

wicca

34

Perspektivet er holistisk: Alle ting henger sammen. Grenser stanser flyten i systemet og gir problemer enten systemet er det enkelte mennesket eller kloden som et stort, sammenhengende hele. Newagere er motstandere av ideologier, organisasjoner og en avgrenset lære. Oppfordringen er å begi seg på leting etter sannheten i et veiløst landskap. Noen kjennetegn er det likevel. Religiøs søken er i New Age forstått som selvutvikling. Det er snakk om å frigjøre seg fra sitt lavere selv, holdt nede av oppdragelse og oppvekst, for å bli et selvstendig og modent selv. I New Age er det på denne måten selvet som er hellig. Sentrale tanker er hentet fra østlig tenkning, ikke minst karma og reinkarnasjon. Mennesket høster hva det sår. Livet er en læringsarena der sjelen gjennom flere liv utvikler seg mot stadig større visdom. Her er reinkarnasjon et positivt begrep, mens det i østlig tenkning er en syklus mennesket skal frigjøre seg fra. Til tross for sine motkulturelle trekk er New Age på slike måter et barn av vestlig individualisme og utviklingstenkning. Flere av de praktiske metodene og øvelsene som tas i bruk, er hentet fra østlig tenkning, slik som yoga, tai chi og mindfulness. Yoga er opprinnelig en del av hinduismen (se s. 181), tai chi har røtter i taoisme, og mindfulness – oppmerksomhetstrening – er det sjuende leddet i buddhismens åttedelte vei (s. 201). I New Age er slike metoder en del av selvutviklingen. De er også knyttet til en vektlegging av helse. Mange mener både mentale og fysiske lidelser kan forebygges eller kureres ved hjelp av slike metoder. Flere alternative behandlingsformer tas i bruk, som homeopati, healing, akupunktur og en rekke kostholdsråd. De alternative behandlingsformene er omdiskuterte. Fra skolemedisinen har kritikken vært at flere av dem ikke har noen dokumentert virkning. Et annet tema er den alternative forståelsen av fysisk sykdom som mentale blokkeringer. Her legger skolemedisinen en annen forståelse til grunn og hevder at den syke påføres medisinske belastninger det ikke er grunnlag for. Selv om New Age vektlegger individualisme, finnes det åndelige hjelpere. Holismen i New Age rommer tanken om en okkult – skjult – virkelighet, som mennesket kan komme i kontakt med, og som kan gi råd på veien. Det er en slik kommunikasjon som kalles kanalisering. Det finnes mange slags hjelpere, og både Jesus, ulike engler, prinsesse Diana, hvaler og andre dyr har kommet til orde. Men mest kjent er kommunikasjonen med døde mennesker.

kapittel 1

innledning


Nils-Aslak Valeapää, Sjaman. Noaidie er det samiske navnet på den religiøse rolleutøveren som med et fellesnavn kalles sjaman. (På nettstedet kan du lese mer om førkristen samisk religion.)

profilert i nypaganismen. Nypaganistiske ritualer følger årstidenes vekslinger. Ritualene finner sted i naturen. I wicca åpner de med at det tegnes en sirkel, og innenfor den feires så livet. Guder og makter påkalles for å tilføre fellesskapet kraft og energi. Religiøs søken handler her om å bli kroppslig til stede i verden. Hvis selvet er hellig i New Age, har kroppen samme plass i nypaganismen. Nypaganismen finnes i mange varianter. Wicca er nevnt. I Norge er det også miljøer som henter opp gammel norrøn religion og førkristen samisk religion. Nysjamanismen er et eksempel på det siste. Sjamanen, kalt noaide i samisk religion, er en skikkelse som ved hjelp av runetrommen vandrer mellom denne verdenen og andre verdener og kan lindre sykdom og spå om framtiden (se artikkel om førkristen samisk religion på nettstedet). I 2012 ble Sjamanistisk Forbund registrert som norsk trossamfunn.

sjamanisme

OPPGAVER

1 Hva kjennetegner religiøs søken i vårt samfunn i dag? 2 Pek på noen trekk ved religiøs søken innenfor etablerte religioner. 3 Gjør rede for fenomenet nyreligiøsitet. 4 Ta utgangspunkt i forståelsen av selvet og av kroppen, og gjør rede for viktige sider ved New Age og nypaganismen.

35


sammendrag FAGET RELIGION OG ETIKK

Religionstyper er en måte å gruppere religioner på.

Faget religion og etikk består av religions- og livssynskunnskap, filosofi og etikk. I sentrum står mennesket som søker etter mening i sitt liv. Faget studerer ulike livstolkninger og er forankret i et samfunn med religions- og livssynsmangfold. En viktig etisk utfordring som tas opp i faget, er hvordan borgerne kan leve godt sammen på tvers av forskjeller.

• Gudstroen kan variere. Monoteisme er en tro på én Gud, polyteisme er en tro på flere Guder, panteisme er en tro på at Gud er i alt. • Ut fra geografisk opprinnelse skilles det mellom Midtøstens religioner (jødedom, kristendom og islam) og indiske religioner (bl.a. hinduisme, buddhisme og sikhisme). • Verdensreligioner og nasjonalreligioner tar utgangspunkt i nasjonal forankring og geografisk utbredelse. Verdensreligionene kristendom, islam og buddhisme har et universelt budskap og er etablert i en rekke land på flere kontinenter. Jødedom og hinduisme er nasjonalreligioner som har blitt spredt gjennom utvandring. • Skriftreligioner og skriftløse religioner er et annet skille. En skriftløs religion overleverer tradisjonen muntlig. I skriftreligioner er hellige skrifter viktige.

Filosofi handler blant annet om å finne grunner for at noe er som det er. Filosofisk arbeid utvikler både evnen til undring og evnen til å tenke kritisk. LIVSSYN

Et livssyn er en helhetlig livstolkning som flere har sluttet seg til. Et livssyn har et syn på virkelighet, menneske og etikk. Det finnes både religiøse og ikke-religiøse livssyn. • Virkelighetsoppfatningen beskriver både rom og tid. • Menneskesynet omfatter blant annet et syn på kropp og sjel, ansvar og frihet. • Etikken begrunner hvorfor en handling er rett og en annen er gal. I en større sammenheng handler etikk om alt som verner om og fremmer et godt liv. RELIGION

Religion samler en rekke ulike livstolkninger og praksiser. Fenomenet religion kan beskrives ut fra hva det inneholder (substansielle definisjoner) eller ut fra hvilke menneskelige behov det oppfyller og hvilke virkninger det har (funksjonelle definisjoner). • Substansielle definisjoner legger vekt på at religion inneholder en tro på gud, guder eller andre makter. En kjent definisjon knytter religion til en opplevelse av det hellige. Det hellige er noe helt annerledes, adskilt fra andre deler av kulturen og samfunnet. • Funksjonelle definisjoner legger vekt på at religion gir mennesker overordnet livsmening, identitet og fellesskap. Disse definisjonene er gjerne også opptatt av hva slags betydning religioner har i samfunnet de er en del av. Religionens sju dimensjoner får fram at religion er et mangfoldig fenomen. Det rommer noe materielt, mytisk, læremessig, sosialt, en opplevelsesdimensjon og en etisk dimensjon.

36

kapittel 1

innledning

Religionsgeografi og religionsstatistikk: Kristendommen og islam samler over halve verdens befolkning. Deretter følger hinduismen og buddhismen. Blant de øvrige religionene er sikhismen og jødedommen størst. Alle disse religionene er utbredt i en rekke land. Religiøs søken får fram hva mennesker ønsker å oppnå gjennom religion. I vår tids vestlige samfunn er det mange som legger vekt på at de vil utvikle seg som mennesker. Religiøs søken har et individualistisk preg. Mange vil ha et eierforhold til egen religiøsitet. • I organiserte religioner har religiøs søken handlet om å søke det hellige og samtidig oppnå selvinnsikt. Rituelle og estetiske uttrykk er viktige. Det samme er klostre og andre fellesskap. Religiøs mystikk beskriver veier til det hellige og involverer en religiøs praksis med bønn og meditasjon. • Nyreligiøsitet viser til at religion i dag dukker opp på stadig nye steder, utenfor etablerte religioner. Religion oppfattes som en ressurs til fri benyttelse for alle. – I New Age forstås religiøs søken som selvutvikling. Sentrale tanker som karma og reinkarnasjon hentes fra Østen, men preges av vestlig individualisme. – I nypaganismen hentes førkristne religioner fram, og religiøs søken handler her om å være kroppslig til stede.


fordypningsoppgaver 1 Studer læreplanen som er trykt bak i læreboka (se s. 359). a) Hva er formålet med faget? Hvordan blir faget begrunnet? Diskuter denne begrunnelsen. b) Sett deg inn i beskrivelsen av de fire hovedområdene. Hva er du selv mest interessert i? Hva har du med deg av kunnskaper fra grunnskolen, andre fag og andre sammenhenger? (Spørsmålet er egnet til diskusjon i klassen.) c) Studer kompetansemålene i faget. Bruk oversikten på side 12 og finn igjen de ulike verbene i planen. 2 Studer hver av religionsdefinisjonene som er gjengitt på s. 19 i læreboka. Hva er det hver enkelt definisjon vektlegger? Er det en substansiell eller en funksjonell religionsdefinisjon, eller er det en kombinasjon av de to? 3 Forklar hva vi mener med de ulike dimensjonene i religionen, ved at dere tar utgangspunkt i eksempelet på s. 22–23. 4 Lag et gruppearbeid i klassen på de sju forskjellige dimensjonene. Forsøk å komme med eksempler som ikke er omtalt i boka på hver av dimensjonene. 5 For ganske mange nordmenn er religion ingen sentral del av livet. Hvis vi knytter religion til et behov for livsmening, hvordan dekkes dette behovet uten religion? Diskuter spørsmålet, der dere også forsøker å trekke grensen mellom hva som er religion og hva som ikke er det. 6 Ta utgangspunkt i kartet på side 29, og gjør rede for religions- og livssynsmangfoldet i verden i dag. Oppgaven kan dere løse som et gruppearbeid, der de ulike gruppene tar for seg hvert kontinent og forsøker å presentere noen hovedtendenser og hva som er situasjonen i de største landene. 7 Finn eksempler på nyreligiøse uttrykk i musikk, i litteratur og på film. 8 Alternativmesser arrangeres jevnlig i flere av de store byene i Norge. Finn ut hva slags aktivitet som foregår her. Forsøk å få kontakt med arrangørene og intervju dem om innholdet, omsetningen og antall besøkende. Vurder hva dette forteller om nyreligiøsitet i dag. 9 Til filosofisk samtale: a) Pudsja-ritualet er viktig i hinduismen, men offer finnes i mange kulturer. Ta stilling til påstanden: Det er allmennmenneskelig å bære fram et offer. b) Er lystenning på graver et uttrykk for religion? (Se s. 31 og bildet på s. 8). Samtal om spørsmålet. På nettstedet finnes flere oppgaver til bearbeiding og fordypning.

37


kristendommen


2

Kristendommen KALENDEREN VISER 24. desember. Klokken er fire om ettermiddagen. Ute er det gnistrende kaldt og stjerneklart. Inne i kirken er luften klam og varm av mennesker som fyller benkeradene. Orgelet spiller noen takter før forsamlingen stemmer i den første salmen – Et barn er født i Betlehem. Så snart sangen har begynt, kommer et følge inn i kirkerommet på rekke og rad. Alle i kirken reiser seg. Følget går høytidelig opp midtgangen. En kvinne leder an med en stav hun holder foran seg. Øverst på staven er det et lite kors. Etter henne kommer to andre med tente lys. Presten går bakerst med en skinnbibel høyt hevet. De stanser foran et stort alterbilde helt framme i kirken. Sangen fortsetter mens de løfter blikket mot bildet. Bildet viser et barn som nettopp er født. Ved siden av sitter barnets mor. Stedet er en dyrestall. Barnet er lagt i en krybbe – matfatet til husdyrene. Det er dette barnet jula handler om for de kristne

39


kristendommen

Tyngdepunktet: troen på Jesus DET VIKTIGSTE KJENNETEGNET ved kristendommen er troen på Jesus. Det er derfor jula, feiringen av Jesu fødsel, er en stor kristen fest som griper inn i sentrum av den kristne troslæren. Festen er en rituell feiring, med gudstjenester i kirkene der fortellinger om Jesu fødsel dramatiseres. På denne måten kommer religionens mytiske dimensjon til uttrykk. Feiringen har en vid sosial dimensjon som på julaften rommer både aktive kirkegjengere og kristne som ikke oppsøker kirken resten av året. For noen er det som skjer i kirken et høydepunkt i julefeiringen, noe som gir familiefesten og gavedrysset en dypere mening. For andre hører kirkegangen ganske enkelt med for at jula skal bli jul. Alterbildet, Bibelen, prestekjolen, prosesjonskorset (staven med korset øverst) og selve kirkerommet er eksempler på kristendommens materielle uttrykk. Den etiske dimensjonen kommer ofte fram i prestens forkynnelse med oppfordringer til å vise nestekjærlighet slik Jesu fødsel er et uttrykk for Guds kjærlighet til verden. Den kristne troen på Jesus har to viktige trekk. For det første tror de kristne at Jesus er verdens frelser. Det betyr at Jesus fødes til en bestemt oppgave. Gud skapte verden god, men den er blitt preget av ondskap, lidelse og død. Jesu oppdrag er å frigjøre skaperverket fra alt ondt og forsone verden med Gud. For det andre tror de kristne dette skjer ved at Gud blir menneske. Dette blir kalt inkarnasjonen (latin: caro – kjøtt). Når Jesus blir født, er det altså Gud selv som går inn i kampen mot onde krefter. Troen på at Gud blir menneske, skiller kristendommen fra islam og jødedom. Jesu fødsel er et yndet motiv i kirkekunsten. Dette er en altertavle av den norske kunstneren Eilif Petersen (1852–1928).

40

kapittel 2

kristendommen


Mangfold og utbredelse DET ER OM LAG 2,3 milliarder kristne i verden. Kristendommen har gjennom sin nærmere 2000 år lange historie blitt preget av ulike kulturer og andre religioner. Et eksempel er nettopp julefeiringen. De første kristne var ikke opptatt av når Jesus var født. Da kristne senere fant grunn til å feire Jesu fødsel, ble jula lagt til årets mørkeste tid, og den romerske feiringen av Sol Invictus – den uovervinnelige sol – ble knyttet til Jesus, som kristne forstår som livets sol. Opp gjennom tidene har det vokst fram en rekke ulike kirkesamfunn. Den ortodokse kirke og de orientalske kirkene har røtter øst i Middelhavet og spredte seg i Øst-Europa, Midtøsten og det nordøstlige Afrika. Den katolske kirke samler halvparten av alle kristne. Den er like gammel som den ortodokse kirke og spredte seg i Vest-Europa. På 1500-tallet sprang flere protestantiske kirker ut av den katolske kirke. I Sveits, Nederland og Skottland dominerte den reformerte kirke, i England den anglikanske kirke, og i Nord-Europa ble den lutherske kirke nasjonalkirke i en rekke land, også i Norge. Senere har de protestantiske kirkesamfunnene forgrenet seg i enda flere kirker. Mens kristendommen i Europa har blitt svekket i nyere tid, er religionen på andre kontinenter i sterk vekst.

Kristendommens utbredelse.

7

9 10

6 5

2 8

3

Pilegrimsmål i den katolske kirke: 1 Jerusalem 2 Roma 3 Vår frue av Guadalupe, Mexico by 4 Vår frue av Aparecida, Brasil 5 Fatima, Portugal 6 Lourdes, Frankrike 7 Vår Frue av Czestochowa, Polen

1

4

Pilegrimsmål i den ortodokse kirke: 1 Jerusalem 8 Sinai-klosteret, Egypt 9 Treenighets-Sergej-klosteret, Russland 10 Divejevo-klosteret, Russland Protestantiske

Katolske

Ortodokse

41 00_Kristne_kirker.eps


kristendommen

Sentralt symbol: korset

OPPGAVER

1 Hva er det kristne feirer i jula? 2 Pek på viktige kjennetegn ved den kristne troen på Jesus. 3 Hva betyr korset som symbol i kristendommen?

KORSET, KRISTENDOMMENS HOVEDSYMBOL, er opprinnelig knyttet til død. I Romerriket var korsfestelsen en alminnelig henrettelsesmetode. Den dødsdømte ble spikret fast til et høyt kors som ble reist på et offentlig sted til skrekk og advarsel. Kristendommens hovedperson, Jesus fra Nasaret, var en av disse dødsdømte. Han ble henrettet ca. 30 e.Kr. Derfor er korset blitt et kristent symbol. I dag finner vi korset igjen i dødsannonser og på graver. Korset er et symbol på døden. Men dette er bare en av korsets betydninger i kristendommen. Ifølge kristen tro ble Jesus korsfestet langfredag i den jødiske påsken, men sto opp igjen tredje dag – påskesøndag. Derfor er søndag helligdag i kristendommen. Korset uttrykker død, men kristne tror at det i lidelsen og nederlaget ligger gjemt en guddomskraft som får alt til å snu seg. Dette gjør korset til et håpssymbol i kristendommen.

I forlengelse av jula feirer ortodokse kristne Jesu dåp. Prestene helliggjør elver og sjøer og mange bader i det hellige vannet. I kalde strøk hugges kors i isen.

42

kapittel 2

kristendommen


Hvordan kapittelet er oppbygd Dette kapittelet presenterer først det sentrale i kristendommen. Her legger vi vekt på skapelse og frelse og hvordan begge disse temaene er en del av kristendommens jødiske arv. Kristendommen er en frelsesreligion, og frelse er på mange måter et gjennomgangstema. Viktigst er troen på Jesus som frelser. Men frelse knyttes også til livet i kirken, det kristne fellesskapet. Videre blir frelse et viktig tema ved tidens slutt. Det kristne håpet er her at det gode til slutt skal vinne fram. Avsnittet om trosbekjennelsene oppsummerer det sentrale i kristendommen. Trosbekjennelsene får fram viktige sider ved den kristne gudstroen: treenighetslæren og troen på at Jesus både er en sann Gud og et sant menneske. Til slutt i disse avsnittene tar vi opp det kristne menneskesynet og begrunnelse av menneskeverdet. Kapittelet fortsetter med kristendommens rituelle, materielle og estetiske uttrykk. Deretter kommer kristendommens historie og en presentasjon av den katolske kirke og den lutherske kirke. De siste avsnittene handler om kristen etikk, synet på kjønn og kjønnsroller og til slutt kristendommens syn på andre religioner og livssyn.

Det sentrale i kristendommen: skapelse og frelse De to store temaene i kristendommen er skapelse og frelse. Vi har allerede sett hvor viktig frelse er, men skapelsen er også helt avgjørende. Ifølge kristen tro begynner alt med at Gud skaper verden. Deretter blir både skapelse og frelse en del av frelseshistorien som strekker seg fram til historiens siste dag. Når vi ser nærmere på denne historien, får vi øye på hvor mye i kristendommen som stammer fra jødedommen. Det er en enkel grunn til dette. Kristendommen sprang ut av denne eldre religionen for snart 2000 år siden. Både Jesus og de første kristne var jøder.

frelseshistorien

Skapelse De første kristne var opptatt av å ta vare på de jødiske fortellingene fordi de handlet om hvordan alt begynte. Derfor står de først i den kristne Bibelen. Bibelen åpner med to skapelsesmyter. I sjudagersfortellingen (1. Mosebok 1,1–2,4a) blir verden skapt på seks dager. Den sjuende dagen hviler Gud. Her er det først bare hav, siden skapes liv med menneskene som kronen på verket. I den neste fortellingen (1. Mosebok 2,4b–3,23) lar Gud en kilde bryte fram i en ørken, skaper så Adam for siden å plante Edens hage. Felles for begge fortellingene er budskapet om at livet bryter fram fordi Gud vil det. Den første sier også at alt Gud skaper er godt, og at mennesket er skapt i Guds bilde. Dette er grunnlaget for alt kristendommen har å si om verden og mennesket.

skapelsesmyte

43


Gud skaper sola og månen. Utsnitt av freske i Det sixtinske kapell, Vatikanstaten i Roma, av den italienske kunstneren Michelangelo (1475–1574). skapelsen

Skapelsen er ikke begrenset til begynnelsen. Gud er skaperkraften som holder livet oppe hele tiden. Det finnes altså spor av Gud i naturen, skaperverket, og dette kan alle merke, tror kristne. Derfor kalles dette den naturlige gudsåpenbaringen. I den kristne troen på Gud som Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er Faderen skaperen.

det ondes problem syndefallet synd

44

kapittel 2

kristendommen

Det ondes problem Ifølge kristendommen er Gud både allmektig og god. Men hvorfor finnes da lidelse og ondskap? Dette er den kristne formuleringen av det ondes problem. Kristendommen har ikke et enkelt svar, men spørsmålet aktualiserer både syndefallsmyten og tanken om onde krefter i tilværelsen. Det reiser også et nytt spørsmål, nemlig hva Guds allmakt betyr. Syndefallet er navnet på at Adam og Eva trosser Guds forbud. Ordet synd beskriver en handling i strid med Guds vilje. Når menneskene spiser av kunnskapens tre, synder de og blir kastet ut i en tilværelse som er preget av lidelse og død (1. Mosebok 3). Historien fortsetter med det første drapet. Kain og Abel er to av sønnene til Adam og Eva. Kain tar livet av sin bror Abel, og problemene vokser (1. Mosebok 4, 1–16). Harmonien er brutt.


Skapelsen av mennesket og syndefallet. Utsnitt av alterbilde av nederlenderen Hieronymus Bosch (1450–1516).

I Edens hage er det slangen som frister menneskene til å spise den forbudte frukten. Slangen har blitt forstått som ondskap i konkret form – som djevelen eller Satan. I så fall skyldes ondskapen krefter utenfor mennesket og Gud. Men det er likevel mennesket som lar seg friste. Menneskets synd og onde krefter forklarer ondskap i verden. Men når det onde er et religiøst problem, skyldes det tanken om Guds allmakt. For hvis Gud har all makt, hvordan kan han da tillate at det onde skjer? Menneskeskapt ondskap kan knyttes til at mennesket har frihet, men hva med sykdom, ulykker og naturkatastrofer? Hva betyr det egentlig at Gud er allmektig? Mange bibeltekster beskriver ikke Guds makt som helt ubegrenset. Kanskje er det sånn at enhver verden vil bety noen begrensninger for en skapermakt, men at vår verden er den beste av alle tenkelige verdener? Dette er det berømte svaret filosofen Gottfried Leibniz (1646–1716) gir på det ondes problem. Kristendommen har ingen lære om dette. En del kristne legger til at så er heller ikke livet en logisk ligning som går opp. Uansett forblir en allmektig Guds forhold til det onde et mysterium. Det kristne samler seg om, er troen på at Gud går inn i kampen for det gode og mot det onde. Slik viser Gud sin kjærlighet for menneskene og skaperverket.

djevel

ondskap

OPPGAVER

1 Hvilken religion springer kristendommen ut fra? 2 Hva betyr det at Gud er skaper, ifølge kristen tro? 3 Vurder ulike kristne svar på det ondes problem.

45


Frelse Når de jødiske fortellingene blir vektlagt i kristendommen, er det, som vi har sett, fordi de handler om Gud som skaper. Men det er en grunn til. Det var her de første kristne fant begynnelsen på frelseshistorien, der Gud frelser fra undertrykkelse, ondskap og død. Historien begynner med Abraham. Ut fra Mosebøkenes framstilling kan han ha levd for tre tusen år siden, men historikerne strides om denne sentrale bibelske skikkelsen er en historisk person. Her skal vi se nærmere på frelseshistorien slik den er framstilt i Bibelen. Israels historie og løfte om Messias Gud velger seg Abraham og hans slekt som sitt folk og ber dem bryte opp fra Irak og begi seg på reise til et land Gud vil vise dem. Abraham når fram til Kanaan, et område sør for Libanon og øst for Middelhavet (1. Mosebok 12, 1–8). Dette folket, Israelsfolket, blir senere slaver i Egypt, men frigjøres av Gud under ledelse av profeten Moses. På Sinai-fjellet mottar Moses Toraen, som er navnet på Moseloven med de ti bud og en rekke andre regler. Her blir også pakten, avtalen mellom Gud og hans folk, fastlagt: Gud lover at folket skal bli tallrikt og få et land i eie mot at folket overholder Loven og omskjærer guttebarna som tegn på pakten. Etter en førti år lang ørkenvandring kommer folket fram til det lovede landet, og et kongedømme blir etablert med Jerusalem som hovedstad i området Juda. Derfor ble folket kalt jøder. Kong David planlegger byggingen av et tempel, som blir reist av sønnen Salomo. Senere faller kongedømmet fra hverandre, tempelet blir lagt i grus og folket sendt i eksil til Babylon (dagens Irak). Underveis advarer profeter folket og lederne deres mot gudløs ferd og utbytting av fattigfolk. I Babylon kommer profetene med trøsteord, og etter hvert vender folket hjem, og tempelet blir bygd opp igjen. Men storhetstiden er forbi. På Jesu tid er området under romersk kontroll, men folket håper Gud vil sende en Messias, en frelserkonge, som vil gjenreise kongedømmet. Profetier hos de gamle profetene blir tolket i lys av denne forventningen om en Messias, som Jeremia 23,5 og Jesaja 4,2. De blir viktige når kristendommen blir til. De første kristne var som sagt jøder som trodde Jesus var den lovede Messias, og knyttet profetiene til ham. Men de mente også å finne mange andre frampek. Det kunne være både personer og hendelser tidligere i historien som pekte fram mot frelseren som skulle komme. Et eksempel er profeten Jona som lå tre dager i hvalfiskens buk for så å bli spyttet ut – et frampek på Jesu død og oppstandelse fra de døde tredje dag. På samme måte var den største jødiske kongen David et frampek på den nye frelserkongen Jesus. Slike tolkninger handlet om at Jesus var fortsettelsen på en historie som var påbegynt for lenge siden.

Abraham

Israelsfolket Moses Toraen pakt

jøde David Salomo tempel eksil

Messias

DEN KRISTNE FRELSESHISTORIEN Skapelsen

46

kapittel 2

kristendommen

Syndefallet

Israels historie

Frelseren Jesus

(den gamle pakt)

(den nye pakt)

Kirken som Guds rike-fellesskap

Tidens slutt (dommens dag og nyskapelse)


«Tempelrenselsen» av den spanske kunstneren El Greco (1541–1614) viser Jesus som driver ut pengevekslerne fra tempelet. (Se Markus 11, 15–19.)

Det greske navnet på Messias er Kristus. Så viktig ble troen på Jesus som Messias at den skulle gi navnet til den nye religionen og dens tilhengere – Kristus, kristendom, kristne. Frelseren Jesus I den kristne trosbekjennelsen er Jesus Sønnen og Frelseren. I den kristne troen er det da Gud som blir menneske for å frelse verden. Troen på Gud som frelser kalles den spesielle åpenbaringen fordi den er knyttet til en bestemt person. Hvem var dette mennesket? Jesus fra Nasaret var ingen forfatter. Alt vi vet om ham, er skrevet ned av andre. De eldste og viktigste kildene til Jesu liv er de fire evangeliene som er samlet i Bibelen: Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Det finnes flere evangelier som til dels gir andre bilder av Jesus, men bortsett fra kanskje Tomasevangeliet er de sannsynligvis lenger unna den historiske Jesus enn de bibelske kildene. Jesus er ellers så vidt nevnt hos et par ikke-kristne historikere. De bibelske evangeliene er skrevet i lys av en kristen tro. Det er den de vil formidle, og det preger hva de trekker fram. Dette gjør det vanskelig å danne seg et historisk sikkert bilde. Nå skal vi se nærmere på framstillingen i de bibelske evangeliene.

Kristus

Sønnen åpenbaring Jesus evangelier

47


Johannes døperen

evangelium

Guds rike

OPPGAVER

1 Pek på to viktige grunner til at de første kristne tok vare på de jødiske fortellingene. 2 Oppsummer innholdet i Jesu budskap slik de bibelske evangeliene formidler det. 3 Hva gikk konflikten mellom Jesus og de religiøse lederne ut på?

48

kapittel 2

kristendommen

Jesu budskap om Guds rike Som trettiåring bryter Jesus opp fra livet i hjembyen Nasaret i Galilea, ti–tolv mil nord for Jerusalem. Oppbruddet skjer da Jesus blir døpt av Johannes i Jordanelva. Han står nå fram med sitt budskap og blir en omreisende forkynner. Ett eller kanskje tre år senere er Jesus død. Budskapet til Jesus går ut på at Gud vil frelse menneskene. Dette blir i kristendommen kalt et evangelium – av det greske ordet for godt budskap, som altså også ble navnet på de bibelske Jesusfortellingene. Jesus forkynner evangeliet ved å holde taler og undervise tilhengerne sine. Men hovedpoenget i evangeliene er at Jesus selv er budskapet. Jesus forkynner ikke bare frelse, han er selv frelseren som forsoner mennesker med Gud og frigjør dem fra onde krefter. Jesus tilgir synder på Guds vegne og frigjør mennesker fra alt fra egoisme og grådighet til skamfølelse, ensomhet, sykdom og djevelbesettelse. Når Jesus frelser, er det inn i et fellesskap som er kalt Guds rike. Guds rike utgjør den sosiale siden ved evangeliet. Budskapet er at når Jesus står fram, kommer Guds rike nær (Markus 1,15). Dette riket er ikke en nasjonalpolitisk størrelse. Tvert imot er alle rangordninger opphevet, og fellesskapet er preget av mat, drikke, fest og glede. Når Jesus blir anklaget for å være en storeter og vindrikker som spiser med tollere og syndere (Matteus 11,18), er det Guds rike-fellesskapet det er snakk om. Guds rike blir senere et navn på kirken som Jesusfellesskap (se s. 50) og på det himmelske fellesskapet (se s. 52). Den viktigste kristne bønnen, Vår far (Fader vår), er en bønn om at Guds rike skal komme (se s. 63). Konflikt og død Evangeliene framstiller Jesus som en radikal maktkritiker med front mot det religiøse lederskapet. Gruppen av fariseere har til oppgave å fortolke og overholde Moseloven, men de gjør det for å ta seg godt ut i andres øyne. Prestene i Jerusalem tar ansvar for tempelet, men blir kritisert for å gjøre religion til forretning og utnytte fattigfolk. I evangelienes konfliktfylte fortellinger kommer lederskapet trolig dårligere ut enn det er historisk grunnlag for. Konflikten mellom Jesus og de religiøse lederne topper seg da Jesus drar opp til Jerusalem for å feire påske. Jesus er skarpere i sin kritikk enn før. Hovedproblemet for de religiøse lederne ser ut til å ha vært at Jesus gjør krav på å være Messias eller Guds sønn – en annen jødisk kongetittel. I evangeliene framstår han med en myndighet som svarer til disse titlene, men uten å oppfylle de nasjonale og politiske forventningene som er knyttet til dem. Han er ingen nasjonal frigjører. Det er framfor alt dette som gjør Jesus til en opprører. De religiøse lederne er bekymret og får pågrepet Jesus. De overgir ham til de romerske myndighetene, som av frykt for uro dømmer ham til døden. Jesus korsfestes i den jødiske påskeuka. Da Jesus ble henrettet ca. år 30 e.Kr., så virksomheten hans ut til å ha lidd nederlag. At dette ikke skjedde, hang sammen med at det raskt vokste fram en tro på at Jesus hadde stått opp fra de døde tredje dag. Denne troen er avgjørende i kristendommen som frelsesreligion.


Lidelseskrusifiks som viser Jesu offer og frelse som forsoning.

Seierskrusifiks som viser Jesu seier over døden og frelse som frigjøring.

Frelse som forsoning og frigjøring Frelse handler om å bli befridd fra en vanskelig situasjon. I evangeliene framstår Jesus som en forsoner og en frigjører. Dette blir bestemmende for hvordan frelse blir forstått av kristne. Nøkkelen er tolkningen av Jesu død.

Frelse som forsoning Vi har sett at ifølge kristendommen har Gud skapt allting godt, men så skjærer det seg. Gang på gang lar mennesker seg styre av en ond vilje. Gud framstår som rettferdig og står mot ondskapen. Konsekvensen er at menneskene kommer under Guds dom med trussel om straff. Straffen beskrives nærmest som noe Gud selv er bundet til, inntil folket angrer og Gud blir en nådig Gud som tilgir. Men ny ondskap dømmes igjen med ny straff. Den kristne forsoningslæren bryter dette mønsteret. Når to parter forsones, betyr det at et fiendskap tar slutt. Ifølge kristen tro representerer Jesu død en alternativ løsning på konflikten mellom mennesker og Gud. Dette beskrives med metaforer fra rettssalen. Menneskene har handlet ondt og står under Guds dom. Men i stedet for at menneskene straffes, soner Jesus straffen for menneskenes skyld ved å dø på korset. Selv er Jesus det gode mennesket uten skyld og

forsoning

49


er derfor fri til å sone andres straff. Dette blir kalt stedfortredende lidelse: Jesus lider i andres sted. Som Guds sønn kan Jesu død få guddommelig betydning – stedfortredelsen kan gjelde for alle. Derfor avhenger forholdet til Gud nå bare av menneskers tillit til Jesus. Denne forståelsen har blitt kritisert, også av en del kristne. For danner det seg ikke et bilde av en Gud som krever offer for å tilgi? Jesus forkynte en Gud som elsket uten forbehold, lyder innvendingen. Andre framholder at selve offeret må til hvis ondskap skal tas på alvor. Soning er nødvendig for at tilværelsen igjen skal bli hel. Uansett hvordan de stiller seg til forsoningstanken, tolker alle kristne Jesu død som et uttrykk for kjærlighet. Det kommer tydeligst fram i det kristne bildespråket når Jesus omtales som Guds sønn og sann Gud. Som Guds sønn er Jesus gitt av sin far til verden. I et kjent vers (3,16) i Johannesevangeliet heter det: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Som sann Gud er Jesu død et uttrykk for at det er Gud selv som av kjærlighet ofrer seg. Mange kristne forstår dette som religionens dypeste hemmelighet. På korset henger Gud som har gitt fra seg sin makt for å forsone seg med verden.

OPPGAVER

1 Forklar hva som menes med frelse som forsoning. 2 Forklar hva som menes med frelse som frigjøring.

Frelse som frigjøring Jesus som frigjører handler om at han kommer til verden med et bestemt oppdrag. Han skal befri menneskene og skaperverket fra onde krefter som holder dem fanget. Når Jesus dør, ser de onde kreftene ut til å ha bekjempet ham. Men gjennom oppstandelsen fra de døde får Jesus siste ord, og han har derfor makt til å befri menneskene og skaperverket. Denne frigjøringstanken har hatt innflytelse i ulike kristne bevegelser. Den kjennetegner ortodoks kristendom og setter her sitt preg på påsken – feiringen av Jesus som har overvunnet det onde. I frigjøringsteologien er den knyttet til sosial og politisk frigjøring (se s. 61). Frigjøringstanken har også vært forbundet med helbredelse av sykdom og djevleutdrivelse. Dette er omdiskutert blant kristne, men blir praktisert i noen retninger. Samlet viser dette spennvidden i den kristne livstolkningen. Frelse og kirken Det norske ordet kirke henger sammen med greske kyriakos, som betyr «det som hører Herren (Jesus Kristus) til». På norsk er dette navnet på fellesskapet av alle kristne. Ordet blir også brukt om det hellige huset i kristendommen og om de ulike kirkesamfunnene. Etter Jesu død tror kristne at hans frelsesvirksomhet fortsetter i kirken. Her forsones mennesker med Gud, og her skjer det en frigjøring fra onde krefter. Kirken blir forstått som en videreføring av Guds rike-fellesskapet i Jesu liv og forkynnelse. Flere metaforer blir tatt i bruk. Kirken er en kropp med Jesus Kristus som hode (1. Korinterbrev 12,12). Hver enkelt er en legemsdel med sin oppgave i fellesskapet. Kirken er også det nye Gudsfolket.

kirke

50

kapittel 2

kristendommen


Framstilling av pinseunderet i Jerusalem. Fra en bokillustrasjon laget i et tysk benediktinerkloster.

Kristne er ikke immune mot sykdom, ulykker eller ondskap. Livet i kirken speiler heller ikke alltid et himmelsk liv. Det er stridigheter og konflikter der som andre steder. Det finnes kristne som hevder at frelse nødvendigvis fører til sunnhet, velstand og lykke. Men også de blir før eller siden syke. De fleste kristne tolker sitt liv ut fra troen på at en ny tid har begynt som en følge av Jesu død og oppstandelse fra de døde – kjærligheten har vist seg sterkere enn døden. Men Guds endelige overvinnelse av lidelsen og ondskapen lar vente på seg. I mellomtiden lever håpet om at denne dagen vil komme videre i kirken. Det er tre viktige kjennetegn på kirkesamfunnene. For det første feirer så å si alle kirker søndagsgudstjeneste, feiringen av Jesu oppstandelse fra de døde. Et annet fellestrekk er at Bibelen overalt er en felles referanse. For det tredje står kirkesamfunnene sammen i troen på en treenig Gud slik den uttrykker seg i trosbekjennelsene (se s. 53). Ifølge kristen tro er Den Hellige Ånd på en spesiell måte knyttet til kirken. I den treenige gudstroen er Faderen skaperen, Sønnen Jesus er frelseren og

Den Hellige Ånd

51


Jesus reiser Adam og Eva opp av gravene. Motivet er et uttrykk for troen på at Jesus frigjør levende og døde fra ondskapens krefter. Freske (veggmaleri) fra 1300-tallet i ortodoks tradisjon, Chorakirken i Istanbul.

Den Hellige Ånd skaper fellesskap og tro. De kristne tror Den Hellige Ånd ble gitt til dem i den første pinsen, femti dager etter Jesu oppstandelse fra de døde. Ånden ga apostlene munn og mæle til å forkynne evangeliet og skapte tro og fellesskap (Apostlenes gjerninger 2). Den første pinsen kalles derfor gjerne kirkens fødsel, og dette feires hvert eneste år i pinsen. Ånden gjør levende, heter det i kristendommen. Mange kristne tolker alt godt som skjer både i og utenfor kirken og som kan gi håp, som Den Hellige Ånds livgivende arbeid. Frelse og tidens slutt Hva tror egentlig kristne om tidens slutt? I sentrum står håpet om at Jesus skal vende tilbake, Guds rike skal bryte igjennom og godheten vinne fram. Også tidens slutt blir på denne måten forstått i lys av det kristne frelsesbudskapet. En rekke forestillinger er knyttet til tidens slutt – som himmelen, det evige liv og saligheten. De får alle fram at det dreier seg om en dimensjon

himmelen

52

kapittel 2

kristendommen


som sprenger tid og rom. Aller viktigst er bildene av dommens dag og av nyskapelsen. Dommens dag Dommens dag handler om at Gud en gang vil ta et endelig oppgjør med ondskapen. Scenen som blir tegnet opp, er en rettergang som omfatter alle mennesker. Her finner vi forestillingen om en dobbel utgang: De skyldige skal dømmes til fortapelse – liv uten Gud, og de rettferdige skal få evig liv med Gud. Det var i tilknytning til fortapelsen at tanken om et helvete – et sted for evig straff – vokste fram i middelalderen. Forståelsen av frelse som forsoning (se ovenfor) trekkes inn i forbindelse med dommens dag. I den lutherske kirke er dette utviklet til tanken om frelsesvisshet. Den kristne kan stole helt på Guds kjærlighet i håpet om det evige liv. I den katolske kirke er det tradisjon for å gi handlingene større vekt også i forbindelse med dommen, selv om det også her er avgjørende at det er Gud som frelser. Hva da med ikke-kristne? En del kristne vil si at uten Jesus Kristus lever alle i fiendskap med Gud. Derfor finnes det ingen frelse utenfor Jesus. Men trolig er en annen oppfatning mer representativ blant kristne: Kristendommen lærer at det er frelse i troen på Jesus Kristus. Men kristne håper – i lys av Guds kjærlighet – at alle blir frelst. Nyskapelse og fullendelse Det andre som ifølge kristen tro skjer ved tidens slutt, er at Gud nyskaper hele kosmos. Dette håpet henger sammen med troen på at Jesus i oppstandelsen fra de døde har vist seg i stand til å frigjøre verden fra det onde. I Johannes’ åpenbaring heter det at Gud til slutt vil skape en ny himmel og en ny jord (21,1). Paulus snakker om at da vil «Gud være alt i alle» (1. Korinterbrev 15,28). I den kristne tradisjonen har det her utviklet seg en tanke om alle tings gjenopprettelse. Selv den mest ødelagte eller ondskapsfulle skapning vil bli nyskapt. Helvete vil være tomt. Tanken er omdiskutert og har blitt fordømt. For blir ikke ondskapen dermed bagatellisert? Uansett hvilke slutninger som trekkes av dette, blir nyskapelsen i kristendommen forstått som en fullendelse. Historien begynner med skapelse og avslutter med nyskapelse. Trosbekjennelsene: inkarnasjon og treenighet Vi har sett hva det vil si at skapelse og frelse er det sentrale i kristendommen. Disse temaene får mening i frelseshistorien som strekker seg fra skapelsen til historiens siste dag. De kristne trosbekjennelsene er bygd opp som små oppsummeringer av denne historien. Her formuleres to kristne dogmer – trossetninger – som er viktige uttrykk for kristen tro. Vi har allerede vært i berøring med dem. Den første trossetningen sier at Jesus er sann Gud og sant menneske. Dette har vi sett kjennetegne tanken om inkarnasjonen – at Gud blir menneske for å frelse verden. For det andre beskrives Gud som ett vesen, men tre personer. Det er dette som er kalt den kristne treenighetslæren. Det latinske ordet persona betyr

dommens dag

helvete

nyskapelse

dogme

inkarnasjon

treenighetslæren

53


OPPGAVER

1 Gjør rede for ulike betydninger av ordet kirke. 2 Pek på tre kjennetegn ved kirken som fellesskap. 3 Hva er dommens dag og nyskapelsen? 4 Trosbekjennelsene uttrykker blant annet troen på inkarnasjonen og treenigheten. Hva går dette ut på?

egentlig maske. Dogmet får fram at den kristne Gud framstår på tre måter, nemlig som Faderen som er skaperen, Sønnen Jesus som er frelseren, og Den Hellige Ånd som gir fellesskap, tro og håp. Men treenighetslæren handler ikke bare om at Gud har tre egenskaper. I selve sitt vesen er Gud tre, heter det. Et gammelt bilde som brukes, er at personene eksisterer i en felles bevegelse, som i en ringdans: Den treenige Gud er på denne måten et uttrykk for fellesskap. Dette kaster lys over hva det vil si at Gud er kjærlighet, som er en mye brukt beskrivelse av Gud i kristendommen. At Gud på samme tid er én og tre, blir også tolket som et uttrykk for Guds hellighet – paradokset viser at Gud ikke lar seg fange av menneskets forstand.

DEN TREENIGE GUD

Sønnen Frelseren

Faderen Skaperen

Den Hellige Ånd Livgiveren

Gud er ett vesen og tre personer. Dette er et dogme – en trossetning – i kristendommen. Mange kristne tenker ikke så mye på selve dogmet, men i praksis forholder de seg til Gud både som skaper, frelser og livgiver.

menneskeverd

54

kapittel 2

kristendommen

Menneskesyn og menneskeverd Formuleringen «skapt i Guds bilde» er hentet fra den første skapelsesmyten i Bibelen. At mennesket er skapt, betyr at det er villet av Gud og grunnleggende sett er godt. Det betyr også at Gud holder mennesket oppe hvert øyeblikk det er til: Mennesket er mottakende. Det tar imot livet fra Gud på linje med resten av skaperverket. Som skapt i Guds bilde skiller mennesket seg fra andre skapninger. Dette er begrunnelsen for menneskeverdet. Bestemte sider ved mennesket framheves. Mennesket er et ansvarlig vesen, med en fri vilje. Mennesket er også et fellesskapsvesen. I begynnelsen kjenner Adam seg ensom. Derfor skaper Gud Eva. Slik får myten fram at menneskene er til for hverandre. Også syndefallet til Adam og Eva blir i kristendommen forstått mytisk. Mennesket er opptatt av sine egne interesser uten hensyn til sammenhengen det er


KRISTENDOM OG MENNESKEVERD: ET SAMMENSATT HISTORISK BILDE Vi har sett at menneskeverdet i kristendommen er begrunnet i gudstroen. Fordi Gud har skapt ethvert menneske i sitt bilde, har alle samme verd uansett rase, religion, kjønn, yrke eller egenskaper. Tanken har vært viktig for framveksten av en humanistisk tenkning i Vesten. Men det historiske bildet er sammensatt. For eksempel har kjettere og ikke-kristne i perioder blitt utsatt for hard forfølgelse. Og under den vesteuropeiske erobringen av verden fra 1400-tallet av ble kristendommen involvert i et historisk prosjekt som innebar grov utnyttelse av mennesker. Dette gikk tidlig utover indianere i Latin-Amerika og millioner av afrikanere som ble fraktet dit som slaver. Det fantes kritiske kristne røster, men de fikk ikke gjennomslag. I Afrika etablerte europeiske misjonærer på 1800-tallet sykehus og skoler og utviklet nye skriftspråk, parallelt med imperialismens frammarsj. Den nigerianske baptisten Mojola Agbebi (1860–1917) skilte mellom to typer Europa: «Det var ’Eventyrer-Europa’ som plasserte oss, innbyggerne av dette gode land, i kategorien ’dyriske skapninger’, men det var ’Misjonær-Europa’ som beviste at vi var mennesker.» Andre, som panafrikanismens far, Kwame Nkrumah (1909–72), har vært mer kritiske: «Mens ’misjonærene’ ved hjelp av kristendom oppfordret kolonifolket til å ’samle skatter i himmelen hvor verken møll eller rust tærer’, skaffet handelsmenn og administratorer seg mineraler og landressurser og ødela kunst, håndverk og hjemmeindustri.» I nyere tid har vi flere eksempler på at et kristent menneskesyn har vært brukt som grunnlag for kritikk av krenkelser av menneskeverdet i en konflikt. Eksempler er borgerrettighetskampen i USA i 1960-årene, motstanden mot sovjetkommunistisk diktatur i Øst-Europa i 1980-årene og kampen mot apartheid i Sør-Afrika fram til 1990-årene.

Gud skaper dyr og mennesker. 1200-talls illustrasjon.

en del av – omgivelser, medmennesker og Gud. Arvesyndslæren, som først ble utformet av Augustin (354–430), uttrykker at synden er noe som hefter ved mennesket fra fødselen av. Dette er viktig i noen kirkesamfunn, men nedtones i andre. Likevel møter vi overalt synet på mennesket som syndig. Mennesket trenger frelse, trenger å bli forsonet med Gud og frigjort fra det onde. Det kan også lengte etter å bli fritt, noe som knyttes til evnen til å kjenne anger. Å gjøre opp for seg og legge kortene på bordet betraktes gjerne som en forutsetning for å kunne bli fri fra synd. Ifølge kristendommen er mennesket en helhet av kropp og sjel. Det gjøres tydelig i troen på oppstandelsen: Hele mennesket skal stå opp fra de døde, heter det. I den kristne gravferden sier presten til den avdøde mens han eller hun kaster jord på kisten: «Av jord er du kommet. Til jord skal du bli. Av jord skal du igjen oppstå.» Deretter senkes kisten i jorda.

arvesynd

OPPGAVER

1 Hvordan begrunnes menneskeverdet i kristendommen? 2 Pek på viktige kjennetegn ved det kristne menneskesynet.

55


Tekster Den viktigste teksten i kristendommen er Bibelen. Dette er de kristnes hellige bok. Men en rekke andre tekster har også en sentral plass i denne religionen.

Kristendommen som skriftreligion Vi har sett at de første kristne leste de jødiske skriftene i lys av sin kristne tro. Men selve kristentroen ble i lang tid overlevert muntlig. Den muntlige overleveringen besto både av ord Jesus hadde sagt, fortellinger om Jesus og, ganske snart, trosbekjennelser. Den muntlige tradisjonen ble snart en del av gudstjenesten hvor det utviklet seg faste former, kalt liturgi. Etter hvert ble også Jesusord, ritualtekster og bønner skrevet ned. Men kristne hadde lenge størst tiltro til det muntlige ordet, som de mente var veiledet av Den Hellige Ånd. Det var først da det oppsto uenighet om hva kristendommen gikk ut på, at skriftlige tekster ble viktige. Mot slutten av 100-tallet var arbeidet med å samle tekster i gang, og på 300-tallet ble Bibelen endelig vedtatt som kirkens tekstsamling (se s. 76). Likevel har det talte ordet beholdt en sterk posisjon i mange kirkesamfunn. De gamle kristne trosbekjennelsene er levende, muntlige tekster. Mange kristne kan trosbekjennelsen utenat. Tekstene i gudstjenesten – liturgiske tekster og prestens preken – blir i flere av kirkene forstått som en videreføring av den muntlige tradisjonen fra kristendommens første tid. Det er også en annen side ved kristendommen som forklarer hvorfor de kristne lenge klarte seg uten en egen kristen bibel. Ifølge kristen tro er det Jesus som gir det sanneste bildet av Gud. Selve gudsåpenbaringen er med andre ord ikke en tekst, men et menneske. Det betyr at både den muntlige og den skriftlige tradisjonen i seg selv ikke er gudsåpenbaringen, selv om det legges vekt på at denne tradisjonen har vært inspirert av Den Hellige Ånd. Tekstene vitner om åpenbaringen og er forsøk på å forstå og tolke den.

liturgi

Bibelen Bibelen ble samlet for å sikre troen på at Gud både var skaper og frelser. Vi har sett at denne troen er knyttet til frelseshistorien. Derfor er denne historien en rød tråd. Bibelen begynner med skapelsen og ender med Johannes’ Åpenbaring, som handler om tidens slutt. Mange kristne eier en bibel selv, og Bibelen er verdens mest solgte bok. Den er i kristendommen en kilde til religiøst liv, lære og etikk. I tillegg har den vært viktig for språk og kultur der kristendommen har gjort seg gjeldende. Noen norske eksempler: smuler fra de rikes bord, å kaste perler for svin, å sluke kameler, i tide og utide, adamseple, ramaskrik og uriaspost.

Bibelen

historisk bibelforskning

56

kapittel 2

kristendommen

Bibelen består av historiske tekster Det skal ikke mye bibellesning til for å oppdage at tekstene er skrevet av forskjellige mennesker fra ulike miljøer. Denne siden ved Bibelen opptar den historiske bibelforskningen, som ble viktig på 1800-tallet. Forskerne vil vite mest mulig om tiden tekstene er skrevet i, miljøet og forfatterspørsmålet.


BIBELEN OG HISTORIEVITENSKAPEN: EKSEMPELET JESU FØDSEL De fire nytestamentlige evangeliene har mange likhetstrekk. Men det er også noen forskjeller. La oss bruke omstendighetene rundt Jesu fødsel som eksempel. De får tydelig fram vanskelighetene med å nå fram til et sikkert bilde av den historiske Jesus. Alle evangeliene knytter Jesus til byen Nasaret i Galilea. Men Matteus og Lukas forteller at Jesus ble født i byen Betlehem, rett sørøst for Jerusalem. Ifølge Matteus bodde Jesu familie her allerede da han ble født. Maria fødte med andre ord hjemme. Etter fødselen måtte familien flykte og endte til slutt i Nasaret. Ifølge Lukas bodde familien først i Nasaret, men reiste ned til Betlehem på grunn av en folketelling. Maria var høygravid, men det var ikke husrom noe sted. Derfor fødte hun Jesus i en stall. Det er denne versjonen som blir kalt Juleevangeliet. Johannes har ingen realistisk fødselsfortelling, men innleder med å beskrive Gud som blir menneske. Markus lar spørsmålet ligge og begynner med å skildre Jesus som trettiåring. Spriket tyder på at ulike tradisjoner om Jesu fødsel tidlig har vokst fram blant de kristne. Historikerne er nødt til å velge mellom de ulike versjonene eller bruke dem til å tegne sitt eget bilde. I den kristne kirken har Betlehem blitt stående som Jesu fødeby. Dette skyldes ikke minst at kong David i Det gamle testamentet kom herfra, og han var jødenes største Messias – frelserkongen. Som Jesu fødeby synliggjør Betlehem Jesus som et motbilde til kong David. Som vi har sett, tolket de kristne Jesus som den nye Messias (se s. 46). Dette eksempelet viser at det kan være vanskelig å nå fram til sikker historisk kunnskap bak tekstene selv. Når historisk bibelforskning likevel har fått en plass i mange kirker, skyldes det ikke minst at tekstene selv er tydelige på at de har blitt til i historien. Ifølge kristen tro har også Gud gått inn i historien ved å bli menneske. Historievitenskapen kan ikke ta positiv stilling til en slik tro – men det er mulig å studere den historiske framveksten av den og søke forklaringer i kulturelle, sosiale og økonomiske forhold.

I kristendommen er selve gudsåpenbaringen ikke en tekst, men et menneske. Kristus-ikon fra Hagia Sofia i Istanbul (se også s. 77).

57


Mange bibeltekster har først vært overlevert muntlig. Så har de blitt samlet, redigert og skrevet ned. Underveis kan ulike tradisjoner ha utviklet seg. Den historiske bibelforskningen ble utviklet av kristne teologer, men møtte likevel først kirkelig motstand. Dette har endret seg, og i dag er den en vesentlig del av presteutdanningen i mange kirkesamfunn. Dette har skapt en bevissthet om en historisk avstand mellom de bibelske tekstene og vår egen tid og at dette har betydning for fortolkningen av dem.

Det gamle testamentet

Det nye testamentet

Bibelens mangfold Bibelen er bygd opp av to hoveddeler med til sammen 66 bøker. Det gamle testamentet består av 39 bøker, som opprinnelig er skrevet på hebraisk. De er et håndfast og viktig eksempel på kristendommens jødiske arv. Tekstene her er de samme som i jødedommens bibel, kalt Tanach (se s. 148), men rekkefølgen er litt annerledes. Det nye testamentet består av 27 bøker, som opprinnelig er skrevet på gresk. De uttrykker alle den kristne troen på Jesus. Selv om frelseshistorien er en rød tråd, inneholder ikke Bibelen bare fortellinger. Her er det lyriske tekster, men også blandingssjangre; profetbøkene består både av fortellinger og poesi. Lovtekstene i Det gamle testamentet og brevene i Det nye testamentet er Bibelens sakprosa. Noen bibeltekster er viktigere enn andre Kanon er navnet på bøker som en religion eller et samfunn anser som spesielt viktige. Bibelen er kristendommens kanon. Men det betyr ikke at alle bøkene veier like tungt. Aller viktigst er tekstene i Det nye testamentet som forteller

kanon

BIBELENS ULIKE TEKSTER Det gamle testamentet Det gamle testamentet innleder med de fem Mosebøkene som forteller om Gud som skaper verden og om Israels historie fram til det lovede land. Underveis brytes fortellingen av med lovtekster. Israels historie videreføres i andre bibelske bøker. Visdomslitteraturen er samlinger av visdomsord og ordtak – og Jobs bok som tar opp det ondes problem. Salmenes bok er religiøs lyrikk. Profetbøkene forteller om profeter som både kritiserer og trøster. Salomos høysang er et stykke sanselig kjærlighetspoesi. Det nye testamentet Det nye testamentet inneholder to hovedsjangre: fortellinger og brev. Fortellingene består for det første av de fire evangeliene, dernest av den første kirkehistorien kalt Apostlenes gjerninger og sist av endetidsvisjonen Johannes’ åpenbaring. Det nye testamentet inneholder til sammen 21 brev. Det høye tallet gir en pekepinn om hvor viktig denne sjangeren var for de første kristne. Brevsjangeren ga mulighet til å skape og styrke nettverk blant de kristne. De deuterokanoniske bøkene At Bibelen inneholder 66 bøker, gjelder for protestantiske kirker. Katolikker og ortodokse regner også med de sju såkalte deuterokanoniske bøkene fra 200 f.Kr. til 100 e.Kr. De består av fortellinger, visdomsord, bønner og profetord. Flere av dem, som Tobits bok og Judits bok, er viktige i kirkekunsten. Tekstene blir også kalt de gammeltestamentlige apokryfene.

58

kapittel 2

kristendommen


I kirkekunsten framstilles de fire evangelistene som et menneske (Matteus), en løve (Markus), en okse (Lukas) og en ørn (Johannes). Fra erkebiskopens kapell, Ravenna. Se også rammetekst, s. 74.

om troen på Jesus. I Det gamle testamentet har fortellingene om skapelsen og profetiene og frampekene som kristne har knyttet til Jesus, størst vekt. I tillegg har Salmenes bok, en samling religiøs poesi, hatt stor betydning i det religiøse livet. De ti bud fra Moseloven har fått en plass i kristen etikk. Vi skal stanse opp ved de to viktigste tekstgruppene i Bibelen, nemlig de fire evangeliene og Paulus-brevene.

De ti bud

Evangeliene Først i Det nye testamentet står Matteusevangeliet, Markusevangeliet, Lukasevangeliet og Johannesevangeliet. Evangeliene er en egen fortellingssjanger med Jesus som hovedperson. Hovedvekten er på de siste leveårene hans. I sentrum for fortellingsplottet står Jesu kritikk av de religiøse lederne. Det er denne kritikken som til slutt fører til at han blir tatt til fange og overgitt til de romerske myndighetene, som dømmer ham til døden og henretter ham. Detaljnivået og spenningsnivået stiger i skildringen av Jesu lidelse, død og oppstandelse fra de døde. Evangeliene forteller om Jesu liv og om hans forkynnelse. En hovedsak er sammenhengen mellom liv og lære. I alle tekstene er det en rekke underfortellinger.

59


Jesus helbreder syke, han driver ut onde ånder, og han gjør vann til vin. I tillegg legger evangeliene vekt på å skildre møter mellom Jesus og enkeltmennesker. Ofte skjer det noe viktig her som kaster lys over Jesu person, for eksempel at han er Messias, og at han får menneskene han møter, til å forandre seg. Et eksempel er den rike tolleren Sakkeus, som gir bort til fattige halvdelen av alt han eier (Lukas 19,1–8). I framstillingen av Jesu forkynnelse er disiplene – elevene – hans viktige. Evangeliene skildrer en krets av tolv menn som følger ham. De stiller gjerne dumme spørsmål, noe som åpner for oppklarende dialoger. Jesus forkynner ved hjelp av bilderike fortellinger, kalt lignelser. De handler alle om Guds rike. Lignelsene får fram at Guds rike-fellesskapet oppstår på grunn av Guds godhet. Budskapet er at Gud elsker uten forbehold. Gud framstår som en arbeidsgiver eller en far: Sønnen som har tjent sin far, må tåle farens glede når den yngre broren som har sløst bort arven sin, kommer hjem, som i lignelsen om den bortkomne sønnen (Lukas 15,11–32).

disippel

lignelse

Paulus og Paulus-brevene I Det nye testamentet er 13 brev knyttet til apostelen Paulus. Forskerne er enige om at Paulus har skrevet sju av dem, kanskje åtte. Viktigst er Romerbrevet, Galaterbrevet og 1. Korinterbrev. Det betyr ikke at de øvrige brevene er forfalskninger i moderne forstand. I antikken var det ikke uvanlig å gi ut egne tekster som om de var skrevet av andre for å ære dem. Mange av brevene er trolig skrevet på 50-tallet og er de eldste kristne kildene overhodet. Paulus var selv en jødisk skriftlærd som forfulgte kristne. Men på vei til Damaskus i Syria opplevde han en Kristus-åpenbaring som førte ham over til den nye troen (omtalt flere steder i Apostlenes gjerninger, mest utførlig i kapittel 9, 1–19). Etter dette ble Paulus en viktig misjonær blant ikke-jøder. Paulus var romersk statsborger og hadde gresk utdanning. En hovedsak for Paulus var at kristne ikke kunne deles i a-lag og b-lag. Gud gjorde ikke forskjell på folk: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.» (Galaterbrevet 3, 28). Paulus avviste ikke sin jødiske arv. Tvert imot argumenterte han for sitt syn ved å fortolke Moseloven. Men Paulus skilte mellom den gamle pakt og den nye pakt. Den gamle pakt knyttet Paulus til Moseloven, og den gjaldt jødene. Da Jesus kom, inngikk Gud så en ny pakt med hele verden. Fra da av handlet gudsforholdet ikke om å overholde Moseloven, men om å ha tillit til Jesus som frelser. Da det andre tempelet i Jerusalem ble revet av romerne i år 70 e.Kr., brøt kristendommen med jødedommen. Nå ble Paulus’ fortolkning av det kristne budskapet viktig, og den skulle komme til å kjennetegne kristendommen som verdensreligion. Det er derfor Paulus har blitt kalt kristendommens andre grunnlegger. Det er hans inndeling i den gamle og den nye pakt som senere ble brukt til å navngi Bibelens to deler. Det latinske testamentum betyr egentlig pakt, derfor kalles delene Det gamle testamentet og Det nye testamentet. De fleste av Paulus-brevene er rettet mot konkrete situasjoner i menighetene han selv har grunnlagt. Brevene er preget av trøst og formaninger. Ofte glir

Paulus

pakt

60

kapittel 2

kristendommen


Paulus på vei til Damaskus da Kristus viser seg for ham, fra Hildesheim, 1400-tallet.

Paulus over i mer generelle betraktninger. En av de litterært sett beste tekstene i Det nye testamentet – Kjærlighetens høysang – er i utgangspunktet et innlegg i en strid i menigheten i Korint (1. Korinterbrev 13). Kristne bibelsyn Bibelen leses i den kristne gudstjenesten, den leses av munker og nonner i klostrene og av millioner av andre kristne hver eneste dag. Det handler da om at bibellesning erfares som en måte å leve nær Gud på. I frigjøringsteologien som vokste fram i 1960-årene, ble Bibelen brukt aktivt i arbeidet for frigjøring fra fattigdom og undertrykkelse. En slik politisk bruk av Bibelen er omstridt, selv om de fleste kristne vil si at Bibelen forkynner en Gud som vil ha sosial rettferdighet. Bibelen har også vært viktig for å avgjøre hva kristen tro er. Vi har sett at det var uenighet om troslæren som faktisk førte til at Bibelen ble samlet – for å sikre troen på Gud som skaper og frelser. Under reformasjonen sto Bibelen igjen i sentrum for stridigheter. Siden har uenighet mellom kristne blant annet handlet om bibelsyn. Et eksempel som vi skal vise til i det følgende, er kvinners vei til prestetjeneste.

frigjøringsteologien

reformasjonen

61


Bibellesning skjer først og fremst i gudstjenesten.

Tradisjonen veileder bibellesningen I den katolske og den ortodokse kirke er det offisielle synet at Bibelen skal leses i lys av kirkens tradisjon, som omfatter alt fra kirkemøtevedtak til gudstjenestefeiring. Da blir det for enkelt å argumentere for eller mot kvinnelige prester ved hjelp av bestemte bibelsteder. Men bibelstedene vil kunne leses i lys av det som er kirkens samlede syn. Skulle kirken endre oppfatning i et konkret spørsmål, kan det dermed forandre forståelsen av tekstene.

tradisjon

Viktigst er det som fører til tro på Jesus Kristus Under reformasjonen brukte Martin Luther Bibelen aktivt i sin kritikk av kirken. Men det betydde ikke at han mente alt i Bibelen har like stor vekt. Luther satte opp en målestokk: Tekster som fører til tro på Jesus Kristus, er viktigst. I nyere tid har denne målestokken blitt kombinert med bevisstheten om den historiske avstanden mellom nåtiden og Bibelens tid. Dette har åpnet for nytolkninger, for eksempel i synet på hvem som kan være prester. Alt skal tas bokstavelig Kristne som ønsker å ta alt i Bibelen helt bokstavelig, blir gjerne kalt biblisister. Biblisismens røtter går tilbake til tiden etter reformasjonen, knyttet til tanken

biblisisme

62

kapittel 2

kristendommen


om verbalinspirasjon. Dette betyr at alle ordene – verba – i Bibelen er inspirert av Den Hellige Ånd, og derfor er Bibelen tvers igjennom ufeilbarlig. Kristen fundamentalisme er en biblisisme som forener bibeltroskap med lojalitet til tradisjonelle familieverdier og til nasjonen. Her er det vanlig å være mot kvinnelige prester. Fenomenet har liten oppslutning blant kristne i Norge, men kjennetegner en del kristne grupperinger i USA, der biblisisme også henger sammen med kreasjonisme: Den første skapelsesmyten i 1. Mosebok forstås her bokstavelig. Gud skapte (engelsk: created) verden på seks dager. Vitenskapen tar feil når den sier noe annet, er påstanden. Andre kristne kritiserer kreasjonister for å forveksle Bibelen med en naturvitenskapelig oppslagsbok og overse at Bibelen er preget av et bildespråk som ikke blir forstått hvis det blir lest bokstavelig. Trosbekjennelsene De tre såkalte oldkirkelige trosbekjennelsene er alle sentrale bekjennelsesskrifter i kristendommen. Den apostoliske og den athanasianske trosbekjennelsen er læregrunnlag i den katolske kirke og i de protestantiske kirkene, som opprinnelig sprang ut av den katolske kirke. Det er også den nikenske trosbekjennelsen, som i tillegg den ortodokse kirke har sluttet seg til. Denne trosbekjennelsen ble vedtatt av kirkemøter på 300-tallet og er den aller viktigste teksten i kristendommen ved siden av Bibelen på grunn av den brede anerkjennelsen. I Den norske kirke leses vanligvis den apostoliske trosbekjennelsen i gudstjenestene, men på festdagene er det den nikenske trosbekjennelsen som tas i bruk. I tekstsamlingen bak i boka er begge tekstene gjengitt (se s. 342). Bønner og salmer Det religiøse språket er i stor grad et poetisk språk, og bønnene er religiøs brukslyrikk. Den viktigste bønnen i kristendommen er Vår far (Fader vår). Navnet er hentet fra bønnens innledningsord, som i den siste bibeloversettelsen er formulert som «Vår far». Hele bønnen kan forstås i lys av det andre bønneleddet – «La riket ditt komme»; dette er en bønn om at Guds rike skal bryte fram i verden. I den katolske kirke har Maria-bønnen Ave Maria en sterk posisjon. I den ortodokse kirke har Jesusbønnen en spesiell plass. Den lyder: «Herre Jesus Kristus, forbarme deg over oss». Å forbarme seg betyr å vise medlidenhet med noen. Mange ortodokse kristne lever nesten alltid med denne bønnen på leppene. Tradisjonen med å skrive salmer, bønner som blir sunget, har kristendommen med seg fra jødedommen. Salmene er preget av faste rim- og rytmemønstre. Ofte har de en fortellende karakter. Som regel er salmene «vi»-salmer – dette er kollektiv diktning. Liturgiske tekster, prekener og læredokumenter Faste tekster som blir brukt i den kristne gudstjenesten, blir kalt liturgiske tekster (liturgeia er gresk for «tjeneste»). En preken er en tale over en av bibeltekstene som presten framfører under gudstjenesten. Læredokumenter klargjør kristen tro. Trosbekjennelsene er eksempler på dette, men flere kirker har utformet andre tekster som får fram deres særpreg.

OPPGAVER

1 Hva kjennetegner kristendommen som skriftreligion? 2 Hvilke to deler består Bibelen av? Nevn de viktigste tekstene i de to delene. 3 Hva heter de fire evangeliene, og hva handler de om? 4 Paulus blir gjerne kalt kristendommens andre grunnlegger. Hvorfor? 5 Gjør rede for ulike kristne bibelsyn.

trosbekjennelse

Vår far (Fader vår)

Ave Maria Jesusbønnen

salme

OPPGAVER

1 Hvorfor er den nikenske trosbekjennelsen en spesielt viktig tekst? 2 Hva er det kristne ber om i Vår far? 3 Forklar hva liturgiske tekster, prekener og læredokumenter er.

63


Rituelle uttrykk I sentrum for den kristne kulten står gudstjenesten som feires i kirkene hver eneste søndag. Svært mange ritualer i kristendommen er samlet her.

Gudstjenestens nøkkelrolle Fra gammelt av har gudstjenesten bestått av to hoveddeler. Den første delen er ordets gudstjeneste med lesninger fra Det gamle testamentet og Det nye testamentet. Denne delen når sitt høydepunkt når evangelieteksten blir lest og presten i prekenen forkynner evangeliet til menigheten. Den andre delen er nattverdens gudstjeneste, der de kristne tror Jesus er til stede i brødet og vinen. Flere ritualer inngår i disse delene, både bønner, salmer og velsignelse, ofte framført i en vekselsang mellom presten og menigheten. Den faste formen følges også i dag i mange kirkesamfunn, mens andre har en løsere gudstjenesteform nå.

preken forkynnelse

Sakramentene Hvordan kan kristne vite at godheten er sterkere enn ondskapen i verden? I mange kirker er svaret sakramentene. Et sakrament er et synlig tegn på Guds usynlige godhet. Tegnene er noe håndfast og konkret som forbindes med bestemte ord hentet fra fortellinger om Jesus eller om de første kristne. Vi skal se nærmere på de to viktigste sakramentene, dåp og nattverd.

sakrament

Dåpen Dåpen er den kristne innvielsesriten. Denne religiøse handlingen markerer altså at et menneske blir en kristen. Dåpen er et tegn på den nye pakten mellom Gud og verden, som kristne tror erstatter den gamle pakten mellom Gud og Israelsfolket (se s. 46). Det konkrete materialet er her vann, som gjennom prestens ord knyttes til den treenige Guds navn. Vannet blir brukt til å dramatisere Jesu død og oppstandelse fra de døde. Blant de første kristne ble den døpte dykket helt under vann – en symbolsk drukning – for så å stige opp igjen til et nytt liv. Hendelsen framstår på denne måten som et synlig tegn på veien fra død til liv. Vannet har en flertydig symbolsk funksjon, som både er knyttet til drukning, renselse og liv. Det siste blir stående som viktigst. Dåpsvannet blir gjerne også kalt livets vann. I mange kirker praktiseres barnedåp, og her er dåpen et sakrament slik vi har beskrevet det. Andre praktiserer voksendåp eller de troendes dåp. Her velger den voksne selv å la seg døpe.

dåp pakt

Nattverden Nattverden (egentlig norrønt for kveldsmåltid) er et synlig tegn på Jesusfellesskapet. Det konkrete materialet er brød og vin, som gjennom ordene knyttes helt konkret til Jesus. I nattverden minnes de kristne Jesu siste måltid

nattverd

64

kapittel 2

kristendommen


Ortodoks dåp blant palestinske kristne i Jerusalem.

Den polske fagforeningslederen Lech Walesa mottar katolsk nattverd i 1981.

med disiplene sine. Ifølge flere av de bibelske evangeliene ble måltidet innstiftet torsdag kveld i påskeuka. Samme natt ble Jesus tatt til fange, for så å henrettes langfredag. Under gudstjenesten leser presten Jesu innstiftelsesord, en liten tale som er overlevert i kristen tradisjon, og deler så ut brødet og vinen med ordene: Dette er Jesu legeme (kropp), og Dette er Jesu blod. I mange kirker forstår man dette som en frelseshandling der Jesus er til stede: I brødet og vinen forsoner Jesus menigheten med Gud og frigjør den fra det onde. I den katolske og den ortodokse kirke oppfatter man nattverden som en konkret dramatisering av Jesu død. Akkurat som Jesus ofret seg for verden da han døde på korset, er nattverdens brød og vin et offer som bæres fram for Gud. I likhet med dåpsvannet er nattverdens brød og vin flertydige symboler. De er frukter av markens grøde – korn og druer – det vil si frukter fra Guds skaperverk. Dermed knyttes skapelse og frelse sammen. Brødet og vinen skaper et måltidsfellesskap som forener kristne uansett bakgrunn. En annen assosiasjon handler om at vinen blir til i en gjærende forvandling – slik skal nattverden også virke på den enkelte kristne og kirken som fellesskap.

65


Nonner ber en stille bønn for verden. Fra Mariaklosteret på øya Tautra i Trondheimsfjorden.

Rosenkransen.

Andre sakramenter I de kirkesamfunnene som legger stor vekt på sakramentene, blir de kalt frelseshandlinger. Dette kjennetegner blant annet ortodokse, katolikker og lutheranere, som alle har barnedåp og jevnlig nattverd. Katolikker og ortodokse har fem sakramenter til: konfirmasjon, ekteskap, bot, presteordinasjon og sykesalving. Lutheranere konfirmerer seg de også, og mange gifter seg i kirken, men verken konfirmasjon eller ekteskap er her sakramenter.

Bønnen I den kristne bønnen vender mennesket seg til Gud. Dette er en grunnleggende side ved det religiøse livet i kristendommen. Bønner inngår i gudstjenesten, men mange regulerer også hverdagen sin med faste og frie bønner. Forbønn er bønn for andre – det kan være enkeltpersoner eller bønn for verden. I flere kirkesamfunn er gudstjenestene eller andre bønnemøter steder der bønnene kan gi utløp for sterke følelser.

bønn

66

kapittel 2

kristendommen


ROSENKRANSEN I den katolske kirke har en bestemt bønneform vokst fram knyttet til den såkalte rosenkransen. Fem store perler – kalt roser – deler opp fem rekker med ti små perler. I enden av kjedet er det et kors, sammen med enda en rose og tre små perler. Ved korset gjøres korsets tegn og trosbekjennelsen leses, ved den store perlen Fader Vår og ved de små perlene Ave Maria. Etter hver av rekkene med ti perler følger en lovprisning av den treenige Gud. Bønnene skal være en hjelp til å meditere over Jesu mysterier. I rosenkransbønnen går man gjennom perlekjedet tre ganger. Først rettes oppmerksomheten mot Jesu fødsel, kalt gledens mysterier. Deretter er det Jesu lidelse og død som står i sentrum, smertens mysterier. Tredje gang føres tankene mot Jesu oppstandelse fra de døde, herlighetens mysterier. Bruken av rosenkransen vokste fram blant katolikker i middelalderen. De var trolig inspirert av islam. Pave Johannes Paul 2. (1920–2005) var en varm talsmann for rosenkransen og anbefalte selv å utvide den med lysets mysterier, der oppmerksomheten rettes mot Jesu liv.

Koreanske karismatiske kristne ber med åpne, løftede hender.

Blant katolikker og ortodokse er også bønnen knyttet til lystenning. Dette skjer i kirkerommet, i den ortodokse kirke foran ikoner, i den katolske kirke foran helgenaltere. Lyset er et gammelt kristent symbol på Jesus som verdens lys. Levende lys brukes i feiringen av dåp og påske, som et symbol på Jesu seier over mørke og død. I dag er lystenning vanlig i mange kirkesamfunn, også blant lutheranere i Den norske kirke. Blant pinsevenner er det vanlig å bruke tungetale i bønnelivet. Når ordene ikke strekker til, kan bønnen gå over i lyder som for andre er uforståelige, men den som ber, tror de blir tatt imot av Gud. Tungetale skjer også på menighetsmøter, og da oppfattes den som taler i tunger, som et medium for Gud; en annen i menigheten tyder tungetalen. Dette åpner selvsagt for religiøs manipulering, men bidrar til at flere enn pastoren kommer til orde. I den kristne mystikken skilles det mellom aktiv bønn og passiv bønn. Den aktive bønnen er styrt av menneskets vilje. Den passive bønnen blir forklart annerledes. Her gir mennesket slipp på alle ønsker for å være stille med Gud. Da oppstår det en ny og dypere forbindelse med verden. Dette preger synet på bønnen i klostrene: Den stille bønnen er en bønn for verden.

tungetale

67


Jomfruen av Guadalupe samler millioner av katolikker i Latin-Amerika.

Pilegrimsreiser pilegrimsreise

Maria

I kristendommen er pilegrimsreiser et viktig ritual både i den katolske og den ortodokse kirke. Tradisjonelt har pilegrimsreiser vært sett på som en botshandling. Like viktig er fortellinger om helbredelser. Pilegrimsmålene huser ofte helgengraver, eller det er spesielle åpenbaringer knyttet til dem – ofte til troen på at jomfru Maria har vist seg for alminnelige mennesker. Et av verdens viktigste pilegrimsmål er Vår Frue av Guadalupe, en Maria-helligdom utenfor Mexico by. Her skal jomfru Maria på 1500-tallet ha vist seg for indianerbonden Juan Diego (1474–1548). De protestantiske kirkene tok på 1500-tallet avstand fra pilegrimsreiser, men i nyere tid har det vært en fornyet interesse for dette ritualet blant protestanter i Norge.

Gravferd I kristendommen er døden forstått som en fiende, i det religiøse språket også som et symbol på alt som bryter livet ned. Derfor er ikke gravferden noe sakrament. Den konkrete døden er et brudd, som for de etterlatte gir følelse av tomrom og savn. Det kristne gravferdsritualet er preget av sorg og avskjed, markert både i liturgien og med blomster og minneord. Men samtidig inneholder kristendommen håpet om at døden er overvunnet. Dette kommer til uttrykk i tekster som leses, og i prestens forkynnelse av at den døde er overgitt i Guds gode hender. Blant mange kristne er det tradisjon for å begrave de døde.

68

kapittel 2

kristendommen


Jesu lidelse, død og oppstandelse fra de døde markerer vendepunktet i frelseshistorien. I det sykliske kirkeåret er påskefeiringen derfor et høydepunkt. Her kristne i det asiatiske landet Georgia som tenner lys påskenatt.

Men kristendommen har ingen lære om dette, og mange steder er det nå vanlig med kremering, også blant kristne.

Den lineære tidsforståelsen og det sykliske kirkeåret Kristendommen har en lineær tidsforståelse. Historien begynner med skapelsen og ender med dommens dag og nyskapelsen. Den kristne – og vestlige – tidsregningen tar utgangspunkt i Jesu fødsel. Men det kultiske livet i kristendommen er ordnet syklisk innenfor et kirkeår. Her feires de samme hendelsene gang på gang og skaper rytme i det kristne livet. Kirkeåret begynner med adventstiden, som forbereder feiringen av Jesu fødsel i jula. Påsken i april forberedes med en førti dager lang fastetid. Selve påskeuka innledes med palmesøndag. Da minnes de kristne at Jesus red inn i Jerusalem mens folkemengden hyllet ham med palmegrener. På skjærtorsdag minnes en Jesu siste måltid med disiplene. På langfredag står Jesu død i sentrum. Første påskedag feires Jesu oppstandelse fra de døde. Førti dager etter følger Kristi himmelfartsdag. Pinsen, den tredje og siste store kristne festen, feires femti dager etter påske til minne om kirkens fødsel. Katolikker og ortodokse har flere helgendager. I Norge er sankthans og olsok gamle helgendager for døperen Johannes og Olav den hellige.

kirkeår advent jul fastetid påske pinse

OPPGAVER

2 Hva er et sakrament? Gjør rede for dåpens og nattverdens betydning. 3 Beskriv ulike former for bønn i kristendommen. 4 Hvorfor feirer kristne jul, påske og pinse?

69


Middelalderkirken Stavanger domkirke er et av de fremste eksemplene på kirkebasilikaer i Norge.

Materielle og estetiske uttrykk Kristen estetikk rommer et stort mangfold av former og ulike stiluttrykk. Mange av dem har til oppgave å berike gudstjenestefeiringen i kirkene.

Kirkerommet De første kristne feiret gudstjenesten i private hjem. Den tidligste kirkebygningen vi kjenner, er fra slutten av 200-tallet. Utgangspunktet for de nye kirkene var basilikaen – en romersk søylehall. Bygningen hadde et midtskip og to sideskip. Midtskipet var høyere enn sideskipet, med vinduer øverst. På den måten slapp dagslyset ned i midtskipet. Dette var rammeverket. De kristne tilpasset denne basilikaen til gudstjenestens dramatisering av frelseshistorien. Helt fremst ble kirkerommet avsluttet i en avrundet ende, kalt apsis. Det hvelvede taket her ble gjerne utsmykket med bilder av den himmelske Jesus. Når menigheten rettet blikket framover, kunne den ane oppfyllelsen av det kristne frelseshåpet. Dette inntrykket ble forsterket av at kirkebygget vendte mot øst. I øst står sola opp, og herfra skulle Kristus – den guddommelige sol – komme tilbake. Alteret ble plassert på grensen mellom kirkeskipet og apsis.

basilika

apsis

alter

70

kapittel 2

kristendommen


FRELSESHISTORIEN I KIRKEARKITEKTUREN

Apsis FRAMTID (utsmykket med den himmelske Jesus Kristus)

FO R T I D (utsmykket med scener fra GT og NT)

Alteret

Midtskip (prosesjonsgang)

N ÅT I D (nattverdfeiring)

Kilde: Gunnar Danbolt (se litteraturlisten).

Her ble frelseshistorien til nåtid når menigheten mottok frelseren Jesus i nattverdens brød og vin. Basilikaen er et godt utgangspunkt for å forstå senere tiders kirker. De norske stavkirkene er trolig blitt til i et møte mellom basilikaen og norrøn byggeskikk. Mange kirkerom i dag inneholder i tillegg til alteret også en prekestol og en lesepult. Langkirkene, som i nyere tid er bygd over hele Norge, kan forstås som forenklede basilikaer. Som regel er de vendt mot øst, men det er ikke vanlig med en apsis. Bak alteret er det gjerne en altertavle (se nedenfor), og foran i en norsk kirke er det som regel en alterring som de kristne kneler ved når de mottar nattverd. I den katolske kirke ble det i middelalderen vanlig å dekorere veggene i kirkerommets midtskip med en serie bilder fra Det gamle og Det nye testamentet. De sentrale hendelsene bakover i frelseshistorien ble framstilt, både skapelsen, Israels historie og Jesu liv. Kirkespiret uttrykker møtet mellom himmel og jord. Vanligvis er det et klokketårn, og klokkene ringer til gudstjeneste. Når kirken utvides med tverrskip, får den en korsform, derav navnet korskirke. Ortodokse kirker er ofte bygd med kupler, et symbol på himmelhvelvingen – menighetens lovsang forenes med den himmelske lovsang.

prekestol

kuppel

71


Isenheimer-alteret av Mathias Grünewald (1480–1528). Noen elementer: Til høyre står Johannes døperen som et vitne på at Jesus er Messias. Lammet ved hans fot symboliserer Jesu offer. Til venstre trøstes Jesu mor Maria av disippelen Johannes. Den knelende kvinnen er Maria Magdalena.

Bildekunst Religiøs bildekunst er i kristendommen begrunnet i inkarnasjonen – troen på at Gud har blitt mennesket Jesus. I den ortodokse kirke regnes de religiøse bildene, kalt ikoner etter det greske ordet for bilde, som en fullverdig del av kirkens liv, på linje med trosbekjennelsen, gudstjenesten og Bibelen. Ikonene formidler det helliges nærvær og er vevd inn i det religiøse livet; de er gjenstand for ære, man kysser dem, man tenner lys og ber foran dem. Det er ikke bildet i seg selv som skal tilbes, men det bildet avbilder. Den viktigste ikontypen er Kristus-ikonene. Det er, som vi så, Jesus Kristus som var begrunnelsen for denne tradisjonen. Andre ikontyper er Gudsmor-ikonene, der Maria som har født Gud, viser fram barnet sitt, helgenikonene, der helgenene i himmelen formidler guddommelig nåde, og festdagsikonene knyttet til kirkeåret. I den katolske kirke har bildekunsten hatt en viktig pedagogisk oppgave. Den har gitt en opplæring i kristen tro. Men i Vest-Europa hentet flere av reformatorene på 1500-tallet fram igjen bildeforbudet i Det gamle testamentet (2. Mosebok 20, 4–5). Martin Luther (1483–1546) var ikke så streng. I lutherske

inkarnasjon ikon

Maria

72

kapittel 2

kristendommen


I russisk tradisjon kalles dette ikonet for Gudsmoren fra Vladimir. Det har en helt særegen plass den russiskortodokse kirke.

Katedralen i Chartres i Frankrike markerer på 1200-tallet et høydepunkt i kristen skulpturkunst og glassmaleri.

områder har altertavlen gjerne framstilt sentrale Jesusmotiver: Jesu fødsel, Jesus på korset, den oppståtte Jesus eller Jesu siste måltid. Alle disse motivene er en kommentar til nattverden, som feires foran alteret med Jesus til stede i brød og vin.

altertavle

Skulpturer og glassmalerier På 1100-tallet ble skulpturer og glassmalerier tatt i bruk for å utsmykke kirkebyggene i den katolske kirke. I likhet med bilder blir også glassmaleriene begrunnet i inkarnasjonen. At sollyset fra himmelen treffer glasset og lyser opp det religiøse motivet, sammenlignes med Gud som stiger ned fra himmelen og blir menneske i kjøtt og blod. Fasadene på mange av de store katedralene i katolsk middelalder ble rikt utsmykket med skulpturer av Jesus, jomfru Maria, apostler og helgener, et uttrykk for at kirken er vendt ut mot verden. Dette kjennetegnet også Nidarosdomen i Trondheim, en viktig pilegrimskatedral viet Sankt Olav. I dag framstår Nidarosdomens vestfasade med en storslagen skulpturfront.

73


NOEN VIKTIGE SYMBOLER I KRISTEN BILDEKUNST Nattverdens brød og vin og dåpens vann er omtalt under rituelle uttrykk. • Korset er det kristne hovedsymbolet, og kors som bærer Jesu kropp, kalles krusifikser. Lidelseskrusifikset viser Jesu lidelse på korset. På seierskrusifikset står Jesus fram med åpne øyne, gjerne med en kongekrone og med utstrakte armer – et uttrykk for Jesu seier over døden. Det tomme korset får fram oppstandelsen fra de døde. • Kristusmonogrammet er satt sammen av de to første greske bokstavene i Kristus, X (ch-lyd) og P (r-lyd). Kristus er det greske navnet på Messias – frelseren. • Trekanten symboliserer den treenige Gud, ofte med Guds øye. • Hånden som strekkes ned fra en sky, symboliserer Gud Fader. • Duen symboliserer Den Hellige Ånd (se Lukas 3,22). • Fisken er på gresk ichtys – knyttet til Jesus ut fra forbokstavene til Jesus Kristus Guds Sønn Frelser, på gresk Iesous Christos Theou Hyos Soter. • Hyrden – eller gjeteren – er et av de aller eldste symbolene på Jesus. Gjeteren bærer gjerne et lam over skuldrene eller i fanget. • Lammet symboliserer Jesus som bærer verdens synd, og blir i kristendommen forstått som et motbilde til lammet som ble ofret da Israelsfolket dro ut av Egypt. • Jesu hjerte symboliserer Jesu kjærlighet og er vanlig i katolske kirker. • Lyset uttrykker bl.a. Jesus som verdens lys. I julemotiver er lyskilden Jesusbarnet. • Evangelistene har symboler knyttet til noe viktig i innledningen – Matteus et menneske (slektstavle), Markus en løve (i ørkenen), Lukas en okse (ofring i tempelet) og Johannes en ørn (begynner i himmelen). Alle har vinger, jf. Esekiel 1,10 (se bildet s. 59).

Messehagel brukt under nattverdfeiringen.

Kirketekstiler og liturgiske farger Bildet ovenfor viser ryggen til en prest som beveger seg mot alteret. Oppå den hvite prestedrakten, albaen, har han en grønn kledning, en messehagel. Den tar han på seg under nattverdsfeiringen. Kornakset i kledningen viser til brødet i nattverden. I mange kirker bærer presten slike liturgiske klær som inngår i gudstjenestens uttrykk. De har ulike farger knyttet til kirkeåret. På denne måten veves estetikk og rituelt liv bokstavelig talt sammen.

alba messehagel

Musikk

gregoriansk sang

74

kapittel 2

kristendommen

Når menigheten under gudstjenesten bryter ut i sang, blir den en del av det himmelske koret som lovpriser Gud. Synet på religiøs sang som lovsang viser hvor himmelvendt dette estetiske uttrykket er. Det er særlig sangstemmen som blir framhevet, i den ortodokse kirke er all kirkemusikk bygd opp rundt den. I den katolske kirke kalles dette gregoriansk sang (samlet under pave Gregor den store (540–604)), en enstemmig sang med et fast mønster.


Blant pinsevenner er lovsangen en viktig del av møtene. Her et bønnemøte i en nigeriansk pinsemenighet.

I den katolske kirke, og i mange protestantiske kirker, har musikkinstrumenter lenge vært i bruk. Spesielt orgelet har fått en sentral plass. Reformasjonen på 1500-tallet førte til at gudstjenesten ble fylt med salmer som var skrevet på folkespråkene. Samtidig vokste nye sjangre fram innenfor en flerstemmig kirkemusikk, som oratorier, pasjoner og messer. En annen sangtradisjon har utviklet seg de siste århundrene, nemlig negro spirituals. Dette er bibelsk pregede sanger som vokste fram blant afrikanske slaver i Nord-Amerika. Denne musikken har en melankolsk grunnstemning, særlig uttrykt i såkalte blue notes, toner som svever og gjør toneintervallene ubestemmelige. Sangene uttrykker ofte en sterk himmelsk lengsel. Negro spirituals er viktige for utviklingen av musikkformen blues i USA, som både gospel og rock har røtter i. I moderne rockemusikk har en kristen forestillingsverden en plass hos en rekke låtskrivere, som Bob Dylan, Paul Hewson (Bono) og Nick Cave.

OPPGAVER

1 Hva er en basilika? Hvordan ble bygningen tilpasset gudstjenestens dramatisering av frelseshistorien? 2 Hvordan begrunner mange kirker at de ikke overholder bildeforbudet i Det gamle testamentet? Pek på noen kjennetegn ved ortodoks, katolsk og luthersk bildekunst. 3 Hva slags religiøs betydning har sang i kristendommen?

75


Kristendommens historie Kristendommen har gjennom sin 2000 år lange historie vist en betydelig evne til å tilpasse seg politiske og sosiale endringer. Denne evnen er et fellestrekk ved alle verdensreligioner, og forklarer hvordan de har kunnet overleve i forskjellige kulturer og tidsepoker. I enhver religion er den første tiden grunnleggende. I kristendommen strekker denne perioden seg over 300 år. Gudstjenestefeiringen med ritualer som dåp og nattverd og de tekstene som senere skulle bli til Det nye testamentet, var på plass innen 100 år etter Jesu død. Da var også enkle trosbekjennelser utarbeidet, og menighetene hadde en fast organisering. Men det var først på 300-tallet at kirkemøter klargjorde kristen lære formulert i trosbekjennelser og fastla Bibelen som hellig skrift. Da var kristendommen også i ferd med å bli statsreligion.

Kristendommen blir statsreligion

kirkemøte

pilegrimsreise helgen relikvie

76

kapittel 2

kristendommen

De første kristne trodde at Jesus skulle komme igjen i deres egen levetid. Det jordiske livet handlet derfor om å forberede seg på det som snart skulle skje. Kristne ble i perioder forfulgt av de romerske myndighetene som politiske opprørere. De nektet blant annet å delta i den offisielle religionskulten og å avtjene militærtjeneste, og i perioder ble de forfulgt og drept. Etter hvert fikk livet her og nå større plass, og Jesu gjenkomst ble et håp lenger fram i tid. I 324 fikk keiser Konstantin den store (275–337) makt over hele Romerriket og flyttet i 330 hovedstaden i riket fra Roma i vest til Konstantinopel (i dag: Istanbul) i øst, anlagt på europeisk side av Bosporossundet. Allerede i 325 innkalte keiseren alle biskopene til et kirkemøte i Nikea. Konstantin hadde lenge vært positiv til kristendommen. Nå ville han gi den nye religionen rikspolitisk betydning. Han vurderte kristendommen som egnet til dette, med sitt universelle budskap. Men det måtte være enighet blant de kristne, mente Konstantin. En samlende trosbekjennelse ble vedtatt i Nikea og fikk sin endelige utforming i 381 – det samme året som kristendommen ble erklært som statsreligion i Romerriket. Religionsskiftet førte til storstilt kirkebygging, en økning i antall kristne og en utbredelse av religionen til nye geografiske områder. Samtidig ble det religiøse livet utvidet. Det var nå en kirkelig festkalender ble fastlagt. Helena (255–330), mor til keiser Konstantin, bidro selv aktivt til framveksten av pilegrimsreiser, helgenkult og relikviekult. Kristendommens vei til makten i Romerriket er et eksempel på radikal endring. En tidligere forfulgt religion blir i løpet av noen hundreår den eneste tillatte religionen. Spranget var kolossalt. Mens Jesus selv ikke hadde søkt politisk makt, ble kristendommen nå en dominerende politisk og kulturell faktor både i Vest- og Øst-Europa – helt fram til nyere tid. Men kontinuiteten bakover er lett å få øye på. Både trosbekjennelsen og Bibelen får godt fram kristendommens jødiske utgangspunkt. Det er herfra kristendommen har arvet troen på Gud som skaper, og det er dette som er bakteppet for den kristne troen på frelseren Jesus. Men bildet er likevel litt


Kirkerommet i Hagia Sofia, Istanbul (Konstantinopel). Lenge var dette den største kirken i hele kristenheten. Da muslimske makthavere fikk kontroll over byen i 1453, ble kirken en moské. I dag er den et museum.

mer komplisert. Saken er at det i de første hundreårene hadde levd flere oppfatninger blant kristne. Kristne gnostikere, for eksempel, hadde et mindre positivt syn på skaperverket. Uenigheten førte til strid. Det var seierherrene som fastslo at den kristne Gud er både skaper og frelser, en tro som på 300-tallet ble sikret ved hjelp av Bibelen og trosbekjennelsen.

gnostiker

Kristenlivet som et helt alminnelig liv Hva vil det si å leve et godt kristenliv? Innebærer det å forlate en hverdag med hjem og familie og vandre ut i ørkenen, eller skal man kanskje gå i kloster? Skal man selge alt man eier, og vandre fra by til by? Eller kan man like gjerne leve et helt alminnelig liv? Klosterlivet i kristendommen vokste fram på 200-tallet og ble en integrert del av den katolske og den ortodokse kirke. I den katolske kirke ble denne siden av kirken innflytelsesrik i middelalderen. Mange mente klosteret ga de

kloster

77


Ifølge Martin Luther kunne man tjene Gud minst like godt som skomaker som munk.

reformasjonen Martin Luther

den lutherske kirke

78

kapittel 2

kristendommen

beste rammene for et kristenliv for både kvinner og menn. Dette ble et viktig spørsmål under reformasjonen i Vest-Europa på 1500-tallet. Den tyske reformatoren Martin Luther hadde selv bakgrunn som munk. Han var inspirert av senmiddelalderens mystikk, som vektla at en kristen skulle bli Kristus-lik, kristelig. Men etter hvert avviste han klosterlivet og giftet seg. Gud kaller like gjerne en mann til å bake brød for sin neste som til å være prest, og det er langt bedre å være skomaker enn munk, mente Luther. Et hovedpoeng for Luther var at troen på Jesus satte mennesker fri til å handle uten baktanker. Friheten kunne like gjerne brukes i familien og i bysamfunnet som i et kloster. Ja, Luther mente den kunne brukes bedre utenfor klosteret; som munk eller nonne var det alltid en fare for å bli selvopptatt i stedet for å ha tillit til Gud. Når bevegelsen etter hvert førte til dannelsen av et nytt luthersk kirkesamfunn, ble dette derfor en kirke uten klostervesen. Også helgenkult og pilegrimsreiser forsvant. Kirkens organisering ble endret, uten en pave øverst. Bibelen ble oversatt til folkespråkene, slik at mange fikk tilgang til den. Flere lærte å lese og skrive. På denne måten foregrep reformasjonen en demokratisering av det religiøse livet som i dag er et globalt fenomen på tvers av religioner. Men selv om reformasjonen førte til store endringer, var det for Luther og de andre reformatorene viktig å understreke kontinuiteten bakover til kristendommens første tid. Derfor framhevet alle Bibelen og de tre oldkirkelige trosbekjennelsene som noe det var enighet om, ikke minst fordi her var de to hovedtemaene i kristendommen, skapelse og frelse, tydelig formulert. Dette felles grunnlaget har vært viktig for samarbeid mellom kirker i nyere tid.


DE FØRSTE KRISTNE VAR JØDER, ARABERE, ETIOPIERE, INDERE OG EUROPEERE Ofte har det blitt skapt et inntrykk av at kristendommen i de første århundrene utelukkende spredte seg vestover og inn i Europa fra sitt utspring blant jøder i Midtøsten. Men det er ikke tilfelle. Bevegelsen gikk også sørover og østover. Både arabiske, etiopiske og indiske kristne kan føre sine røtter direkte tilbake til kristendommens første tid. I mange hundre år lå kristendommens tyngdepunkt i det østlige Middelhavet, det nære Asia og Midtøsten, med det bysantinske Konstantinopel (Istanbul) som den kristne hovedstaden. Etter hvert ble tyngdepunktet forskjøvet vestover, og i 1453 falt Konstantinopel for tyrkerne. Dette styrket Romas posisjon. Men de ortodokse og orientalske kirkene har også etter dette synliggjort at kristendom aldri bare har eksistert i en vesteuropeisk katolsk og protestantisk form. Fra slutten av 1400-tallet fikk Vest-Europa en særegen posisjon i kristendommen av en viktig grunn: den europeiske erobringen av verden. Som et resultat av dette ble kristendommen mange steder forstått som en vestlig religion. I dag er Vestens dominans svekket. Flertallet av kristne lever utenfor Vesten, og vestlige kristne har stadig mindre kontroll over utviklingen.

Karismatisk vekst i nyere tid Midt i Porto Alegres storbyslum, like ved busstasjonen, holder den karismatiske menigheten til. Fra kaoset utenfor går de besøkende rett inn i et enormt rom med tusener av myke stoler. Over dem lyser et kors opp i Brasils farger – gult, blått og grønt. Korset er tjue meter langt, støpt inn i taket. Foran dem reiser en stor plattform seg med en talerstol. Gudstjenesten handler om frigjøring, og den veksler mellom sang og bønn, taler og djevleutdrivelser. Framme på plattformen stiller pastoren myndige spørsmål til en djevel han mener har besatt en mann. «Hva ondt har du gjort mot denne mannen?» spør pastoren. En dyp, rallende røst svarer: «Jeg har plaget ham med arbeidsledighet, fattigdom, elendighet, sykdom.» Pastoren ber om hjelp fra forsamlingen. Alle ser opp på korset i taket, de konsentrerer seg. Et brøl kommer fra den besatte mannen. Djevelen slipper taket. Hele salen bryter ut i applaus. Beskrivelsen ovenfor er hentet fra kirkehistorikeren Berge Furres feltstudier av den brasilianske kirken Guds Rikes Universelle Kirke, grunnlagt i Brasil i slutten av 1970-årene. Kirken har i dag flere millioner tilhengere. Dette er en karismatisk kirke. Det betyr først og fremst at den legger vekt på bestemte nådegaver gitt av Den Hellige Ånd, som helbredelse, profetisk tale og djevleutdrivelse, og at den framhever konkret troserfaring. Tradisjonelt forbindes karismatisk kristendom med pinsebevegelsen, som går tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Men karismatiske kristne i dag er ikke nødvendigvis pinsevenner. Brasilianerne ovenfor legger for eksempel ikke vekt på tungetale, et kjennetegn ved pinsemenigheter. De siste tiårene har karismatisk kristendom spredt seg over hele kloden, men først og fremst i den tredje verden. Det er flere hundre millioner karismatiske

karismatisk

pinsebevegelsen

79


Karismatiske kristne i Lagos i Nigeria. Møter i karismatiske menigheter gir ofte rom for store følelsesmessige utladninger.

OPPGAVER

1 Hva var betydningen av at kristendommen ble statsreligion på 300-tallet? Vis hvordan dette er et eksempel på både kontinuitet og endring. 2 Gjør rede for oppvurderingen av et alminnelig borgerlig liv under reformasjonen på 1500tallet. Vis hvordan dette er et uttrykk for både kontinuitet og endring. 3 Gjør rede for kristendommens vekst i form av karismatisk kristendom i dag. Vis hvordan dette er et uttrykk for både kontinuitet og endring.

80

kapittel 2

kristendommen

kristne i verden i dag. En del av veksten skyldes vestlig misjon, hovedsakelig fra Nord-Amerika. Men i mange tilfeller utvikler kirker seg uten kontakt med Vesten, bånd knyttes direkte mellom Latin-Amerika og Afrika. Også i Asia er denne formen for kristendom i sterk vekst. I Europa vokste det etter reformasjonen fram en borgerlig kristendom som har forholdt seg til et stadig mer sekularisert samfunn. Mange framtredende teologer har i nyere tid vist hvordan det er fullt mulig å forene kristen tro med en moderne virkelighetsoppfatning. Det betyr også at deler av Bibelens verdensbilde er noe kristne i dag ikke kjenner seg forpliktet på. Karismatisk kristendom tar i langt større grad Bibelens førmoderne verdensbilde på alvor. Dette kan altså oppfattes som etablering av en ny kontinuitet bakover. Mens mange kristne i Vesten avviser åndetro som overtro, går karismatiske kristne inn i en hellig strid mot konkrete djevler og ånder slik de oppfatter at Bibelen forteller om det. Samtidig er karismatisk kristendom et nytt fenomen, og den er blitt analysert som en tilpasning til en global kapitalisme som både skaper fattigdom og gir håp om utvikling. For den som vil vektlegge Jesu advarsler mot pengenes makt over menneskesinnet, er det vanskelig her å snakke om en kontinuitet bakover til kristendommens første tid.


ne irk e

De

orie

år 1054

nta lsk ek

rtodo kse k irke

1500-tallet

Den o

D lu e ti re the n a ske fo r ng k rm sk lik ir er e o an ke te g sk n e, e ki rk e)

ke kirke

pr ot es t ( an

Den katols

De

år 451

Kirkesamfunnene

I 2009 ble nordmannen Olav Fykse Tveit generalsekretær i Kirkenes Verdensråd. Her besøker han fader Klement, prest i den russisk-ortodokse kirke i Oslo.

På 1900-tallet skjedde det en tilnærming mellom mange kirkesamfunn. Samarbeid mellom kirkesamfunn med sikte på å bygge bru over uenighet blir kalt økumenikk og er et uttrykk for troen på at den kristne Gud ønsker kirkens enhet. Viktigst var opprettelsen av kontakt mellom den katolske og den ortodokse kirke i 1965. Enda mer historisk vidtrekkende var enigheten som ble oppnådd i 1991 mellom den ortodokse kirke og de såkalte orientalske kirkene. Dette er kirker i Midtøsten og Afrika, som brøt med den ortodokse kirke allerede på 400-tallet. Enigheten mellom den ortodokse kirke og de orientalske kirkene ble oppnådd innenfor rammen av Kirkenes Verdensråd. Rådet ble opprettet i 1948. Dette er det viktigste økumeniske organet i dag. Den lutherske kirke har fra starten av vært aktiv i rådet, og i 2009 ble Olav Fykse Tveit, som første nordmann, generalsekretær i Kirkenes Verdensråd. Den karismatiske veksten de siste tiårene har skjedd på tvers av gamle kart over kirkesamfunn. Dels har veksten funnet sted innenfor etablerte kirker og påvirket dem, dels har den ført til opprettelsen av nye kirker. Likevel gir det fortsatt mening å tale om forskjeller mellom kirkesamfunn, forskjeller som viser seg både i organisering, religiøst liv og i lærespørsmål. Her i læreboka presenterer vi to av dem. Flere kirker er omtalt på nettstedet.

økumenikk den katolske kirke den ortodokse kirke de orientalske kirkene

Kirkens Verdensråd den lutherske kirke

81


Den katolske kirke Et opptog går gjennom gatene i byen. Husene langs ruten er pyntet med vårens blomster. Flagg og faner gir farge til opptoget og synliggjør bevegelsen framover. Et krusifiks er omgitt av korgutter med tente lys, røkelseskar og sølvbjeller. Bak dem kommer presten som bærer monstransen, en beholder i gull og glass som rommer et stykke flatt brød, men for katolikker er det bare tilsynelatende et stykke brød. Det er Corpus Christi-fest i byen. Jesu kropp bæres gjennom gatene. Folkemengden langs ruten kneler når opptoget drar forbi. Corpus Christi-festen feires i den katolske kirke andre torsdag etter pinse. Festen får fram en karakteristisk side ved det katolske synet på nattverden. Når presten leser innstiftelsesordene til nattverden, forvandles brød og vin til Jesu kropp og Jesu blod. Det innviede brødet blir tatt vare på og er etterpå fremdeles Jesu kropp – Corpus Christi. Omtrent halvparten av verdens kristne – drøyt 1 milliard – er katolikker. Kirkens røtter går tilbake til Romerriket. Da Romerriket ble delt i en østlig og vestlig del, var det kirken i den vestlige delen under ledelse av paven – biskopen i den gamle hovedstaden Roma – som utviklet seg til den katolske kirke. Derfor blir kirken også kalt den romersk-katolske kirke. Kjerneområdet har tidligere vært Vest-Europa, primært sør for Alpene, samt land som Irland og Polen. I dag lever det flest katolikker på det amerikanske kontinentet. Det finnes også mange katolikker i Afrika, Asia og Oseania. Dette er en kirke som er utbredt på alle kontinenter. Den er i bokstavelig forstand katolsk – ordet betyr blant annet universell. Messen En katolsk messe er alltid en gudstjeneste med nattverd. Katolikker tror, som vi har sett, at Jesus er til stede i brød og vin. Nattverden blir også kalt et messeoffer. Da Jesus døde på korset, ofret han seg for menneskenes skyld, og på samme måte bæres Jesus fram som et ublodig offer i nattverden som forsoner mennesker og Gud.

messe

sykesalving

Sakramentene Den katolske kirke er en sakramental kirke. Det vil si at katolikkene tror at Gud virker konkret gjennom sakramentene. De blir rett og slett kalt frelsesmidler. Den katolske kirke har til sammen sju sakramenter: dåp, konfirmasjon, nattverd, presteordinasjon, ekteskap, bot og sykesalving. Under konfirmasjonen – også kalt ferming – blir konfirmanten salvet med olje. Botens sakrament handler om å legge fram sin synd – skrifte – overfor en prest som kan tilgi på Guds vegne. Det er også knyttet botshandlinger til dette sakramentet. Sykesalvingen forbindes av mange med døende mennesker («den siste olje»), men kan gis til alle syke, også flere ganger.

tabernakel

Kirkerommet Nattverdsbrødet blir mellom messene oppbevart i et skap i kirken som blir kalt tabernakelet. Over skapet lyser det en rød lampe som et tegn på at

sakrament dåp konfirmasjon nattverd ordinasjon ekteskap bot

82

kapittel 2

kristendommen


DET KATOLSKE KIRKEROMMET

Rød lampe og tabernakel

Hovedalter

Koret

Sidealter

Lesepult/ prekestol

Døpefont

Korsveien (14 stasjoner)

Kirkeskipet (der menigheten sitter)

Vievannskar

Skriftestol

Hoveddør

Corpus Christi-feiring i den polske hovedstaden Warszawa. Jentene som drysser blomster foran prosesjonen er kledd i hvite kjoler med blomsterkranser rundt hodet fordi de denne dagen skal gå til nattverd for første gang.

Gud er til stede. Dette gjør kirkerommet til et hellig rom. Mange ber og tenner lys der, også utenom messene. Når katolikker går inn i kirken, dypper de hånden i en liten skål med vann ved inngangen og gjør korsets tegn. Vannet er dåpsvann, og slik minnes de sin egen dåp, samtidig som de hilser Gud som er i kirken. I katolske kirker er det alltid et alter som nattverden feires fra, i Europa som regel også en prekestol og et orgel. Skriftestolene er særegne for den katolske kirke, med et gitter mellom presten og den som skrifter. Det gjør det mulig å snakke sammen uten at de to ser hverandre. Korsveien – Jesu vei til korset framstilt i 14 bilder – kalt stasjoner – henger på sideveggene i kirkerommet. Kirkerommet er ofte rikt utsmykket både med malerier og skulpturer. Helgener og pilegrimsmål Helgenene er viktige forbilder i den katolske kirke. Dette er kristne som på en spesiell måte har latt Gud tre fram i livet sitt. Den viktigste helgenen er jomfru Maria, Jesu mor. Andre helgener har dødd for sin tros skyld eller viet seg til et liv for andre. Ifølge kirkens tro kommer helgenene rett til himmelen når de dør.

alter skriftestol

korsveien

helgen Maria

83


Helgener er kristne forbilder, som Frans av Assisi (1182–1226). Han er en viktig bærer av det kristne fattigdomsidealet og er et korrektiv til kirkelig pomp og prakt. Her framstilt i en kjent scene der han gir fra seg sine jordiske eiendeler i full offentlighet.

Kristne kan derfor be helgener om forbønn. Ave Maria – bønnen til Maria – står her i en særstilling. Flere helgengraver har blitt viktige pilegrimsmål, en annen karakteristisk side ved katolsk kult. Eksempler er Peters grav under Peterskirken i Roma og i norsk middelalder Nidarosdomen i Trondheim med Hellig-Olavs grav. Spesielt i nyere tid har det vokst fram mange pilegrimsmål med utgangspunkt i Mariaåpenbaringer, som Fatima i Portugal og Lourdes i Frankrike. Et eldre eksempel er Guadalupe i Mexico (se s. 68).

pilegrim

Menneskesyn Den katolske kirke legger vekt på arvesyndslæren, men understreker at den ikke betyr at mennesket er helt fordervet. Alle har en lengsel i seg etter Gud, noe frelsen kan bygge på. Mennesker kan også gjennomgå en åndelig vekst, noe kirkens helgener er et uttrykk for. I denne kirken lever også forestillingen om at sjelene etter døden renses for synd for å kunne møte Gud. Det er denne tilstanden som i middelalderen ble

84

kapittel 2

kristendommen


beskrevet som en rensende ild, skjærsilden. I dag er det ulike syn på hva det betyr, men dette åpner for at etterlatte kan be for sine døde. I den katolske kirke har man en egen messe for døde, kalt requiem. Organisering Den katolske kirke er en episkopal kirke. Det betyr at biskopene har den øverste myndigheten i kirken. De blir sett på som Jesu Kristi stedfortredere og viderefører oppdraget Jesus ga apostlene sine. Den katolske kirke mener dette oppdraget har blitt overlevert i en ubrutt rekke av biskoper helt tilbake til Jesus og disiplinene hans, også kalt apostler. En slik ubrutt rekke kalles suksesjon, dette kalles derfor den apostoliske suksesjon. Biskopene har et overordnet ansvar for det religiøse livet, for læren og for ordinasjon av prester og diakoner. Biskopene gir sin fullmakt videre til prestene, som får del i den apostoliske suksesjon når de blir ordinert. Prestene har en nøkkelrolle, ikke minst i messen – uten prest, ingen katolsk messe. Ved siden av prestene blir det ordinert diakoner til tjeneste i kirken. De assisterer prestene under messen, men kan også få fullmakt til å døpe, vie, salve syke og også begrave. Både biskoper, prester og diakoner skal være menn, og skal normalt leve i sølibat, det vil si leve ugift og seksuelt avholdende. Men i dag kan også gifte menn over 35 år ordineres til diakoner. Paven, som selv er biskop, er den katolske kirkes overhode. Paven etterfølger apostellederen Peter, mens de øvrige biskopene etterfølger de andre apostlene. Paven blir utnevnt av kardinalene. Dette er biskoper som leder viktige bispedømmer eller er knyttet til kirkens sentralledelse, kalt kurien, i Vatikanstaten i Roma. Under det første vatikankonsilet i 1870 vedtok den katolske kirke at paven er ufeilbarlig. Dette er tilfellet når paven taler ex cathedra – fra stolen, det vil si på hele kirkens vegne. Det har skjedd en gang etter 1870, i 1950, da paven fastsatte læren om at jomfru Maria ble unnfanget uten synd. Paven utpeker også kardinaler og biskoper. Når en pave dør eller trer tilbake, utnevner kardinalene en ny. Det siste er sjelden, men skjedde da pave Benedict 16. trakk seg tilbake. I mars 2013 valgte kardinalene argentineren Jorge Mario Bergoglio til ny pave. Han tok navnet Frans etter Frans av Assisi (se s. 84). Det store flertallet av katolikker er verken biskoper, prester eller diakoner. De tilhører lekfolket, og selv om lekfolket i nyere tid har fått styrket sin posisjon, har prester og biskoper fortsatt den reelle makten i kirken. Munkene og nonnene lever i fellesskap preget av bønn og arbeid, kalt kommuniteter. Dagene her er organisert etter tidebønner. Mange kommuniteter holder til i klostre, egne bygninger som er utformet for et religiøst fellesskapsliv. Kirkens læregrunnlag Vektleggingen av kirkens tradisjon er et karakteristisk trekk ved den katolske kirke. Tradisjonen samler kirkens tro og praksis gjennom historien, alt fra fromhetsliv til læredokumenter. Tradisjonen setter ikke Guds åpenbaring i Jesus Kristus til side, men kan utvide og utdype forståelsen av åpenbaringen og tilføre kirkens liv større bredde. Bibelen har ifølge katolsk lære blitt til i kirkens tradisjon og skal leses i lys av kirkens tro.

skjærsild

episkopal biskop

den apostoliske suksesjon

prest diakon

pave Peter kardinal

ex cathedra

OPPGAVER

1 Hva betyr det at den katolske kirke er en sakramental kirke? Gjør rede for de ulike sakramentene og forklar hvorfor nattverden er det viktigste sakramentet. 2 Gjør rede for typiske trekk ved det katolske kirkerommet. 3 Hva kjennetegner organiseringen av den katolske kirke? 4 Pek på karakteristiske trekk ved det katolske menneskesynet.

85


Lutherske kristne praktiserer barnedåp. I 2011 ble to av tre fødte barn i Norge døpt i Den norske kirke, som er en luthersk kirke.

Den lutherske kirke Spedbarnet er kledd i en lang, hvit kjole og bæres fram av festkledde foreldre og faddere, mens hele følget sitter på de første benkeradene i kirken. Etter trosbekjennelsen blir dåpsfølget kalt opp til døpefonten i koret, den øverste delen av kirkerommet. Presten spør foreldre og faddere om de vil at barnet skal døpes i den treenige Guds navn og oppdras i kristen tro. Det nikkes. Så ber hun om barnets navn og tegner korsets tegn over den lille kroppen. Deretter blir barnet løftet over dåpsvannet. Presten henter tre håndfuller med vann fra døpefonten og lar det renne over hodet på barnet, tiltaler barnet med navnet det har fått, og lar ordene falle: «Jeg døper deg i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn.» Sakramentene Slik foregår barnedåpen i Den norske kirke, som er en luthersk kirke. Her er barnedåp et viktig uttrykk for hva den kristne troen går ut på. Troen er verken knyttet til en avgjørelse eller en beslutning, men er noe spedbarn eller voksne helt og fullt mottar fra Gud i dåpen.

dåp

86

kapittel 2

kristendommen


DET LUTHERSKE KIRKEROMMET

Altertavle Koret

Alter

Alterring

Prekestol

Lesepult

Døpefont

Kirkeskipet (der menigheten sitter)

Orgel

Lysglobe

Hoveddør

Gudstjeneste i slottskirken i Wittenberg i Tyskland. Ved foten av prekestolen er Martin Luthers grav.

Den lutherske kirke er en sakramental kirke, som den katolske kirke. Dåpen er et sakrament – et synlig tegn på Guds godhet. I likhet med katolikkene tror også lutheranerne at Jesus er til stede i nattverdens brød og vin. Men hos lutheranerne heter det at brødet og vinen som måtte være til overs etter gudstjenesten, da kun er brød og vin. Det er under nattverdshandlingen at Jesus er fysisk til stede i brødet og vinen. Den lutherske kirke har heller ingen lære om at menigheten bærer fram Jesu legeme og blod som et offer. En annen forskjell er at den lutherske kirke har to sakramenter, dåp og nattverd, mens den katolske kirke har sju. Kirkerommet Et luthersk kirkerom har alltid et alter, en prekestol, en lesepult og en døpefont, som regel også et kirkeorgel. Døpefonten og alteret er knyttet til kirkens sakramenter. Prekestolen og lesepulten får fram betydningen det muntlige ordet har i den lutherske gudstjenesten, mens orgelet akkompagnerer salmesangen – et annet kjennetegn. Presten og organisten har begge en nøkkelrolle. I den lutherske kirke skaper det muntlige ordet en levende gudstjeneste.

nattverd

alter orgel

prest organist

87


preken frelseshistorien

Det muntlige ordet Det muntlige ordet i gudstjenesten blir vektlagt i den lutherske kirke. Det gjelder ikke minst prekenen. Dette er prestens tale over en bibeltekst som tematiserer det kristne evangeliet, men først og fremst er det en fortsettelse av den kristne frelseshistorien. Når prekenordet lyder, trer Gud fram i menigheten og frelser fra alt ondt. Både stemme og hørsel blir tillagt stor religiøs betydning – det muntlige ordet er levende og skaper bevegelse der det høres. Vektleggingen av det muntlige ordet aktualiserer også troen på Den Hellige Ånd. Det er Ånden som gir presten talekraft og får det muntlige ordet til å virke i menigheten. Troen alene På 1500-tallet begynte Martin Luthers kirkekritikk med harde utfall mot avlatshandelen, en virksomhet der kirken mottok pengegaver for å tilgi synder på Guds vegne. Men kritikken rettet seg raskt mot grunnleggende sider ved maktstrukturene og det religiøse livet i kirken. For Luther var det store spørsmålet om han var god nok – om han kunne bli regnet som rettferdig, som han formulerte det – overfor Gud. Selv den beste handling kunne jo bare være et forsøk på å sikre seg selv, altså et uttrykk for en slags opphøyd egoisme. Luther fikk først fred da han kom til at Gud var en nådig Gud som frelste mennesket av tro, det var ikke mennesket som frelste seg selv. Dette ble utgangspunktet for slagordet «Troen alene».

evangelium

trosbekjennelse

88

kapittel 2

kristendommen

Læregrunnlaget Ifølge den lutherske kirke inneholder Bibelen alt en kristen trenger å vite om Gud. Det sentrale er ikke tekstene i og for seg, men Bibelens sak, evangeliet om Jesus Kristus som frelser. Når man leser Bibelen i lys av dette evangeliet, åpner tekstene seg og blir til levende ord som rammer mottakeren. Men ikke alle tekster er like egnet. Martin Luther vurderte noen bibeltekster som viktigere enn andre og ville faktisk helst sett at noen tekster ikke var blitt hentet inn. Et eksempel er Jakobs brev, som han mente la for stor vekt på menneskers gjerninger. Bibelen som luthersk læregrunnlag viser seg tydeligst i Martin Luthers kirkekritikk, der den var en konkret målestokk for hva som skulle tas vare på og hva som skulle forkastes. Alt kirken krevde som ikke var belagt i Bibelen, var ikke kristne forpliktet på, ifølge Luther. Han slo ned på det han oppfattet som krav om selv å gjøre seg fortjent til Guds godhet. Luther ble stående igjen med to sakramenter, ikke sju, for bare dåp og sakrament var innstiftet av Jesus selv og belagt i Bibelen, mente han. Paven mistet autoritet, og klostervesenet og sølibatløftet falt vekk. Helgenkulten ble borte. Læren om skjærsilden forsvant, og det samme gjorde pilegrimsreisene. Mot dette stilte Luther opp slagordet «Skriften alene». De lutherske lederne på 1500-tallet var opptatt av at de ikke kom med et nytt religiøst påfunn, og sluttet seg til de tre oldkirkelige trosbekjennelsene. Den norske kirke har også to andre læreskrifter, den augsburgske bekjennelsen fra 1530 og Luthers lille katekisme fra 1529.


Menneskesyn I likhet med andre kirker framhever den lutherske kirke at mennesket er skapt i Guds bilde. Mennesket er altså godt fra begynnelsen av, og når Gud velsigner mennesker med mat og klær, skjer det gjennom andre menneskers gode gjerninger. Men arvesyndslæren har likevel tradisjonelt stått sterkt. Overfor Gud har mennesket ingenting å stille opp med, men skal innse sin synd og la seg forandre. Dette skjer i gudstjenesten. Samtidig er de kristne som sitter i kirkebenkene, ikke fullkomne – en kristen er samtidig synder og rettferdig, heter det i en kjent luthersk formulering. Lutherske kristne har tradisjonelt vært tilbakeholdne med å snakke om åndelig vekst ut fra en frykt for et religiøst prestasjonsjag. Organisering Ifølge den lutherske læren er kirken det kristne fellesskapet der evangeliet blir forkynt rent og sakramentene forvaltet rett. Prester og biskoper er en del av de troendes fellesskap på lik linje med alle andre. Det er kirken i fellesskap som skal ta vare på arven tilbake til Jesus. Luther framhevet dette kirkesynet ved å bruke formuleringen det allmenne prestedømme. Gjennom dåpen er ethvert menneske blitt sin egen prest som selv kan møte Gud ansikt til ansikt. Men det er likevel en spesiell prest som har døpt den kristne. Den lutherske kirke ser altså behovet for at noen har et særlig ansvar for forkynnelsen og forvaltningen av sakramentene. Prestene blir ordinert av biskoper som har et overordnet tilsynsansvar. Den lutherske kirke er organisert på ulike måter – som en frikirke, en uavhengig folkekirke eller en statlig organisert folkekirke. Martin Luther tok til orde for å skille mellom statens og kirkens oppgave. Myndighetene skulle opprettholde samfunnet og hindre kaos. Kirken skulle forkynne evangeliet. Kristne skulle være aktive samfunnsborgere, men kirken hadde ingen rolle her. I nyere tid har dette synet vært omdiskutert, blant annet på grunn av tyske kristnes manglende kritikk av Hitler-regimet. Kun enkelte gjorde motstand, som Dietrich Bonhoeffer (1906–45). Han ble henrettet før krigen var over. I Norge var kirkeledelsen sentral i kampen mot nazismen. I dag er det ulike syn blant lutherske kristne på hvilken politisk rolle kirken skal spille, men Bonhoeffer er blitt stående som et viktig forbilde. Historisk har den lutherske kirke røtter i reformasjonen i Nord-Europa. Fra Martin Luthers bevegelse i Tyskland spredte reformasjonen seg til Norden og Baltikum. I Danmark-Norge ble luthersk kristendom innført i 1537. Grunnloven i 1814 fastslo at luthersk kristendom var Norges statsreligion, men i 2012 ble båndene mellom stat og kirke løsere (se s. 328). I dag er nesten alle verdens 74 millioner lutherske kristne samlet i Det Lutherske Verdensforbundet. Majoriteten lever i Nord-Europa, på Baltikum og i USA. Men utstrakt misjon gjør at kirken finnes i alle verdensdeler.

arvesynd

prest biskop det allmenne prestedømme

OPPGAVER

1 Hvorfor er spedbarnsdåpen et typisk uttrykk for luthersk kristendom? 2 Gjør rede for kjennetegn ved det lutherske kirkerommet. 3 Hvordan forstås «det muntlige ordet» i luthersk kristendom? 4 Hva kjennetegner det lutherske synet på Bibelen?

89


Jesu lignelse om den barmhjertige samaritan (se s. 343) er en moralsk nøkkelfortelling i kristendommen (Lukas 10, 29–37). Her i en tegneserielignende bibelillustrasjon fra 500-tallet.

Kristen etikk Grunnlaget for kristen etikk er at mennesket er skapt i Guds bilde. Dette gir mennesket et enestående verd og et moralsk ansvar. Gud har, ifølge kristen tro, medlidenhet med alt som lever. Kristen etikk involverer alltid hensynet til andre mennesker og til skaperverket. Forholdet til medmennesker beskrives med uttrykket din neste. Min neste er den jeg står overfor og som trenger meg. Mange kristne verdier, som rettferdighet, nestekjærlighet, barmhjertighet, oppgjør og tilgivelse, henger sammen med forholdet til ens neste.

Etikkens konkrete kilder Kristne legger vekt på betydningen av moralsk vurderingsevne og dømmekraft. Samtidig hentes motivasjon og veiledning fra Bibelen og det religiøse livet.

naturlige lov, den

Bibelen Bibelen er en viktig kristen kilde til etisk refleksjon og moralsk rettledning. I sentrum står evangelienes fortellinger om Jesu liv og forkynnelse. Her møter de kristne det dobbelte kjærlighetsbudet: «Du skal elske Herren din Gud» og «Du skal elske din neste som deg selv.» (Markus 12, 29–31). Kristen etikk

evangelium

90

Den naturlige lov Kristne regner med at det finnes etisk kunnskap på tvers av religion og kultur. Dette har ikke kristendommen monopol på. Et berømt sted i Romerbrevet skriver Paulus: «For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. De viser med dette at lovens krav står skrevet i hjertet deres.» (2,14–15) Livserfaringene gir kunnskap om rett og galt. Dette ligger i uttrykket «den naturlige lov». På denne måten er kristen etikk en allmenn etikk. Den gjelder for alle og er tilgjengelig for enhver.

kapittel 2

kristendommen


I kristendommen heter det at Jesus er til stede i ethvert menneske som trenger en. Dette har inspirert kunstneren Grete Refsum til å bygge Jesu ansikt opp av en rekke små ansikter klippet ut fra aviser og blader. Kunstverkets form er inspirert av ortodoks ikontradisjon.

oppsummeres også i den gylne regelen, hentet fra Bergprekenen (Matteus 7,12): «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem.» Kjærlighetsbudet og den gylne regelen er bærebjelkene i kristen etikk. Fra Det gamle testamentet er det først og fremst de ti bud som trekkes inn i etikken. De tre første budene handler om forholdet til Gud, og de sju siste tar for seg forholdet til andre mennesker (se 2. Mosebok 20,1–12). Det dobbelte kjærlighetsbudet beskrives derfor ofte som en oppsummering av de ti bud. Profetene i Det gamle testamentet er også opptatt av sammenhengen mellom gudstro og etikk: Utbytting av andre viser at man har vendt seg bort fra Gud (se for eksempel Jesaja 10,1–3). Ellers regner de fleste kristne seg ikke som forpliktet på Det gamle testamentet. Reglene her er knyttet til en gammel pakt som ble opphevet da Jesus kom. Derfor følger for eksempel kristne ikke forbudet mot svinekjøtt. Få kristne vil altså hevde at alle deler av Bibelen er like etisk relevant. Det er en lang kristen tradisjon for å skille mellom viktig og uviktig. Når også livserfaringene regnes inn, åpner det seg et spillerom for den enkeltes dømmekraft. Men kristne står likevel sammen om at Bibelen gir etisk inspirasjon og kan gi viktige korrektiver til moralsk livsførsel. Flere bibelske personer er moralske forbilder, og da først og fremst Jesus. Å ligne Jesus er et viktig ideal. I katolsk og ortodoks tradisjon framheves også helgenene som forbilder.

den gylne regel Bergprekenen Det gamle testamentet De ti bud profetene

helgen

Det religiøse livet I mange kirker avslutter gudstjenesten med utsendelse: «Gå i fred og tjen Herren med glede.» Slik blir livet inne i kirken forbundet med livet utenfor. I gudstjenesten skal livet fornyes og håpet vekkes om at Gud vil gjøre ende på ondskap og lidelse. På denne måten kan det religiøse livet gi etisk motivasjon for kristne. I kristendommen blir nestekjærlighet også uttrykt i en egen menighetstjeneste, kalt diakoni.

91


Arild Kristos tolkning fra 1960-tallet av det niende bud, Du skal ikke begjære din nestes eiendom. I lys av dagens klimatrussel kan fotografiet tolkes på nye måter.

Det moralske mangfoldet Kristne vurderer en del moralske spørsmål ulikt. Fra den norske debatten er det nok å nevne temaer som militærtjeneste, likestilling og homofilt samliv. Internasjonalt er det uenighet om dødsstraff. Ulike moralske vurderinger blant kristne er ikke nytt. De første kristne var uenige om forpliktelsen til å følge jødiske matforskrifter. I middelalderen ble forbudet mot å ta renter diskutert. I dag er en årsak til uenighet at Bibelen og den naturlige lov blir vurdert forskjellig. Ut fra et biblisistisk syn (se s. 62) uttrykker Bibelen i mange spørsmål Guds vilje med menneskelivet helt direkte, og da har kristne plikt til å følge bibelordene. Et biblisistisk syn toner ned betydningen av den naturlige lov (se s. 28). Mennesket er nok utstyrt med en samvittighet, men syndefallet har svekket dømmekraften. Det er ikke mulig å stole helt på sin egen vurderingsevne, og man trenger derfor rettledning av Bibelens ord. Andre kristne legger større vekt på dømmekraften og framhever den naturlige lov. Tragedien med syndefallet er dermed ikke at mennesker ikke vet forskjell på rett og galt, men at de handler mot bedre vitende og velger det onde. Også her vises det til Bibelen, som når Jesus slår fast at sabbaten er til for menneskenes skyld og ikke omvendt (Markus 2, 23–28). Disiplene er sultne. Hvorfor skal en religiøs regel hindre dem i å plukke aks på sabbaten? Disse to innfallsvinklene er med på å forklare hvordan kristne kan være uenige i konkrete spørsmål, som i synet på homofili. Her vedtok Den norske kirke i 2007 at homofile som lever i forpliktende samliv kan være prester, men avgjørelsen ligger hos det enkelte bispedømmet.

biblisisme

samvittighet

92

kapittel 2

kristendommen


Mennesket og naturen Miljøutfordringene har ført til at de fleste kirker har tenkt igjennom hele sin gudstro og sitt menneskesyn på nytt. Det er etter hvert mange som har slått fast at den kristne forkynnelsen har vært for opptatt av enkeltmennesket og ikke hatt blikk for en større sammenheng. Forvalteransvaret har vært en viktig begrunnelse for miljøengasjementet til kristne. Verden er en hage, og mennesket er Guds gartner som tar vare på – forvalter – den. Men forvaltertanken er omdiskutert. Den må ikke få mennesker til å tro at de er hevet over resten av skaperverket. Det kan bane vei for å utnytte skaperverket kun til menneskets beste, lyder advarselen. Flere bibelsteder kan invitere til dette hvis de leses isolert, som Guds oppfordring i 1. Mosebok 1,28: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!» I dag framhever mange kristne Bibelens beskrivelser av mennesket som en del av skaperverket. Når Gud gir løfte om å verne skaperverket etter syndfloden, inngår han en pakt med alt levende (1. Mosebok 4,9–10). Alt liv er fylt av Guds skaperkraft. Uten den visner alle ting, og livet dør (Salmene 104,29–30 og Job 34,14–15). Slike beskrivelser kan brukes til å forsvare naturens egenverdi.

forvalteransvar

OPPGAVER

1 Hvorfor er det kristne menneskesynet viktig for kristen etikk? 2 Gjør rede for den naturlige lov, Bibelen og det religiøse livet som kilder til kristen etikk. 3 Pek på grunner til at kristne vurderer moralske spørsmål forskjellig. 4 Hva er forholdet mellom Gud, mennesket og naturen, ifølge kristen tro?

Syn på kjønn og kjønnsroller Ifølge Lukasevangeliet ble Jesus omskåret åtte dager gammel slik skikken var for jødiske guttebarn (Lukas 2,21). I kristendommen er det avgjørende at Gud blir menneske når Jesus blir født. Men rent konkret blir Gud her født som mann, og kjønnet er ikke uten betydning. I både den katolske kirke og den ortodokse kirke er dette en begrunnelse for at kun menn kan være prester. Under messen er presten Jesu stedfortreder, og det kan bare en mann være. Det katolske og det ortodokse synet på mannens rolle som prest er et uttrykk for det tradisjonelle kristne synet på kjønnsroller, noe som ifølge en del kristne også skal prege familielivet. I 1. Mosebok blir mannens råderett over kvinnen framstilt som en konsekvens av syndefallet (3,16). I Det nye testamentet (Efeserbrevet 5,24) beskriver Paulus dette som en Guds ordning: «Som kirken underordner seg Kristus, skal kvinnene underordne seg sine menn i alt.» Kvinner og menn er nok likeverdige, men de har ulike roller i kirken og i familien. En del feminister har hevdet at kristendommen i seg selv er kvinneundertrykkende, og vist til at mange kirker først etter press utenfra har endret syn. Mot dette har kristne feminister gjerne framhevet betydningen av å spørre seg om hvem som har hatt makten til å definere hva kristendom er. Så lenge bare menn har tilgang til denne makten, vil religionen nødvendigvis bli kvinneundertrykkende. Men når dette endrer seg, vil det få konsekvenser

feminisme

93


Helga Haugland Byfuglien ble vigslet til biskop i 2005, og har siden 2010 ledet bispekollegiet.

for religionen. I dag er fordelingen av makt og ansvar mellom kjønnene endret i en rekke kirkesamfunn. Den norske kirke har hatt kvinnelige prester siden 1961. Av kirkens tolv biskoper er flere kvinner. Bibelen brukes også positivt til å forsvare at kvinner kan være prester. I evangelienes fortellinger om Jesus vises det til at han, ved siden av de tolv mannlige disiplene, også hadde kvinnelige disipler i den nære kretsen rundt seg. Mest kjent er søstrene Marta og Maria (se Lukas 10,38–42). Viktigst har likevel oppstandelsesfortellingene vært. Ifølge flere av fortellingene viser den oppstandne Jesus seg først for kvinner (se Markus 16,1–11), som dermed også blir de første som forkynner hovedbudskapet i kristendommen. Vi har sett at den kristne troen er en bekjennelse til Gud som Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. De to første personene i treenigheten er mannlige, noe som preger det religiøse språket. Også dette har feministteologer interessert seg for. Flere har pekt på at paradokset «tre og likevel én» får fram at Gud ikke er far eller sønn, bokstavelig talt. Dette er bilder på Gud. Det er mulig å tenke seg flere bilder som får fram andre nyanser. Teologen Sallie McFague fra USA har for eksempel tatt i bruk gudsbilder som mor, elsker og venn.

94

kapittel 2

kristendommen


LYS OVER LYS Kamal Boullata, Nur´ala nur, 1982. Tittelen betyr «Lys over lys», er hentet fra lysverset i Koranen (24, 35) og er her kalligrafisk framstilt. Palestinske Boullata har kristen bakgrunn og sier selv: «Jeg føler meg fri til å låne ord fra den hellige Koranen eller fra sufiene så vel som fra Johannesevangeliet og fra kirkens gudstjeneste der «lys» viser seg. Lys har vært og er fremdeles en helt sentral del av mitt arbeid.»

Syn på andre religioner og livssyn Kristendommen er en verdensreligion. Troen er at Gud har skapt hele verden, og frelsesbudskapet er universelt. En viktig tekst er misjonsbefalingen i Matteusevangeliet (28,18–20). Ordet misjon betyr utsendelse. Kristne er sendt ut for å spre frelsesbudskapet i ord og handling. De som legger størst vekt på ord, er opptatt av evangelisering blant ikke-kristne. De som ser på handling som viktig, vil si at misjonen er å fremme rettferd og fred. Mange vil si at det ene følger av det andre. Det er kristne som ikke snakker om misjon i tradisjonell forstand, men heller om samtale med mennesker som har en annen tro eller et annet livssyn.

misjon

Kristen tro og andres tro Det finnes kristne som slår fast at all annen religionsutøvelse enn kristendom er avgudsdyrkelse. Ikke-religiøse livssyn oppleves også som problematiske. Derfor må enhver samtale med andre ha ett mål: å føre dem til tro på Jesus Kristus.

95


Men det dominerende kristne synet er at ikke-kristne kan kjenne Gud, her vises det til skriftsteder som Romerbrevet 2,12–16 og Apostlenes gjerninger 14,15 og 17,27. I nyere tid har mange framhevet at andre religioner kan ha innsikter om Gud som kristne har glemt eller oversett. Den lutherske teologen Paul Tillich (1886–1965) har beskrevet religion som å bli grepet av «an Ultimate Concern» – et dypt anliggende som mennesket ikke kommer utenom. Da kan mye være sann religion, ikke bare kristendommen. Men svaret på livets spørsmål knyttes likevel også hos Tillich til Guds frelse i Jesus Kristus. Andre religioner anerkjennes for å stille gode spørsmål.

Frelsende virksomhet i andre religioner og livssyn Den katolske kirke hevdet lenge at frelse kun fantes innenfor kirken. Men et stort kirkemøte i 1960-årene, det andre vatikankonsilet, uttrykte en ny åpenhet. Den sentrale tenkeren bak denne fornyelsen var teologen Karl Rahner (1904–84), som var overbevist om at Gud kunne bruke alle religioner som frelsesveier. Dette beskrev han med ordet nåde. Når mennesker rekker utover seg selv, til det som er sant og godt, skjer det ved hjelp av Guds nåde. Det kan dreie seg om alt fra å ta ansvar for andre, å bli trøstet i møte med lidelse og død til å erfare livets skjønnhet. Mange katolske teologer snakker om sann religiøs erfaring i andre religioner. Den katolske kirke er et synlig tegn på Guds kjærlighet, heter det gjerne, men denne kjærligheten er ikke begrenset til kirken. Dette synet har påvirket mange andre kirkesamfunn. I norsk sammenheng har kristne og livssynshumanister møttes til samtale om livsspørsmål siden 1990-årene. Gudstro står mot et ikke-religiøst livssyn. Det kan også være uenighet i etiske spørsmål. Likevel har kristne og livssynshumanister i Norge mange verdier til felles.

nåde

Religiøs erfaring i møte med andre religioner Når vi snakker om at vi har et syn på noe, retter vi raskt blikket mot tanker og meninger – mot synspunkter. Dette er viktig i mange sammenhenger. Men møtet mellom religionene har også tatt utgangspunkt i religiøs erfaring, noe som er viktig i kristen mystikk. I kristendommen er mystikken utviklet i klostrene og handler her om erfaringen av å hvile i Gud. «Vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg,» skriver Augustin på slutten av 300-tallet. Å hvile i Gud er en beskrivelse av å være i Guds nærvær. For å nærme seg noe må man ha et begrep om det, sies det gjerne. Men ifølge flere mystikere er det ikke sånn med Gud. Mester Eckhart (1260–1327) sier at det er først når mennesket ikke lenger ønsker å ha noe og å ville noe, at Gud kan «strømme inn». Også i mystikken har det vært viktig at mennesket er skapt i Guds bilde. Herfra trekkes forbindelsen til Jesus – som ifølge kristen tro også er Gud. Ved å etterligne Jesus nærmer den kristne seg idealet – og dermed Gud, og blir stadig mindre sitt gamle jeg. Slik tolkes et vers hos Paulus: «Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.» (Galaterbrevet 2,20).

mystikk

96

kapittel 2

kristendommen


Oslos biskop Ole Christian Kvarme i møte med imam Mehboob Ur-Rehman. Den norske kirke og Islamsk Råd Norge opprettet en kontaktgruppe i 1993 og møtes jevnlig.

Det kan se ut til at veien til andre religioner har vært kortere via den kristne mystikken enn via læresetninger. I kristendommens første århundre ble inspirasjon hentet fra gresk filosofi. De kristne mystikerne i middelalderen refererer til både jødiske og muslimske mestere i sine tekster, ofte for å søke støtte for religiøse innsikter. I nyere tid har mystikk vært utgangspunkt for kontakt mellom kristne og buddhister som har vært opptatt av å lære av hverandre. Mystikken har fellestrekk på tvers av religionene. Å være oppriktig forstås overalt som en forutsetning for selverkjennelse. Alle støter på et felles problem: Menneskets vilje til å oppnå det hellige kan stille seg i veien for målet. Utfordringen er å gi slipp på seg selv. Dette har fått noen til å hevde at religionene er ulike tolkninger av den samme erfaringen av det hellige. Andre ønsker å ta på alvor at det hellige blir forstått ulikt for eksempel av en zenmunk og en katolsk nonne. Å hvile i Gud er ikke det samme som nirvana. Religiøs erfaring ser uansett ut til å være et godt utgangspunkt for dialog – å bli inspirert av hverandres søken etter sannhet.

OPPGAVER

1 Gjør rede for synet på kjønn og kjønnsroller blant kristne i dag. 2 Hva er kristendommens syn på andre religioner og livssyn? Pek på noen viktige ståsteder. 3 På hvilken måte kan religiøs erfaring være et møtested mellom ulike religioner? Diskuter spørsmålet.

97


sammendrag RELIGIONSSTATISTIKK OG RELIGIONSGEOGRAFI

• Om lag 2,3 milliarder kristne på verdensbasis. • Majoritetsreligion i de fleste land i Europa, Amerika, Australia og i en rekke land i Afrika sør for Sahara. Store minoriteter i flere asiatiske land. • I Norge er nesten ni av ti borgere medlem av et kirkesamfunn. 76,9 % av befolkningen er medlem av det største lutherske kirkesamfunnet, Den norske kirke (2010). De aller fleste kirker er representert i Norge. RETNINGER: ULIKE KIRKESAMFUNN

Kristendommen er delt inn i en rekke ulike kirkesamfunn. Størst er den katolske kirke med 1,1 milliard medlemmer over hele verden. Den ortodokse kirke har omtrent 260 millioner medlemmer med tyngdepunkt i den østlige delen av Europa. De orientalske kirkene har flere titalls millioner medlemmer. De protestantiske kirkene har til sammen mange hundre millioner medlemmer. I dag er karismatisk kristendom i sterk vekst. ORGANISERING

• Det lokale religiøse fellesskapet, kalt menigheten, er knyttet til kirken, de kristnes gudstjenestehus. Gudstjenesten ledes mange steder av en prest. Biskopen er den religiøse lederen i et større geografisk område – et bispedømme. • I noen kirker har prester og biskoper stor makt, ikke minst i lærespørsmål. I andre kirker har vanlige medlemmer større makt, og flere kirker er organisert uten biskoper. • Den katolske og den ortodokse kirke har utviklet klosterfellesskap av munker og nonner. KULTISKE ELEMENTER

• De kristnes kultiske rom er kirkerommet. Her feires gudstjenestene. Mange kristne ber og synger salmer hjemme også. En del har tradisjon for å henge opp kors og religiøse bilder i hjemmet. • Den hellige Skrift – Bibelen – blir alltid lest under den kristne gudstjenesten. • Bønn er den viktigste kristne riten, dåp og nattverd de viktigste kristne ritualene i gudstjenesten. • Gudstjeneste feires på søndag som en feiring av Jesu oppstandelse fra de døde. De største festene er jul, påske og pinse. • I den katolske og ortodokse kirke er hellige steder viktige pilegrimsmål. MATERIELLE OG ESTETISKE UTTRYKK

• Kirken er kristendommens hellige hus. I norske lutherske kirker er det vanlig med langkirker som består av

98

kapittel 2

kristendommen

skipet der menigheten sitter og koret med alterring og alter der nattverden feires. Det er alltid døpefont, prekestol og lesepult. Katolske kirker kjennetegnes av tabernakelet der det innviede nattverdbrødet blir oppbevart. Katolikker dypper fingrene i et kar med vievann når de kommer inn i kirken og gjør korsets tegn. Skriftemål finner sted i kirkerommet og skriftestolen er sentralt plassert. Ortodokse kirkebygg er som regel bygd med kupler, et symbol på himmelhvelvingen. • Bildeforbudet i Det gamle testamentet er opphevet av de store kristne kirkene. Begrunnelsen er at Gud selv ble menneske, et levende bilde i verden. I den ortodokse kirke er bildekunsten knyttet til malte ikoner. I den katolske kirke er det vanlig med både malerier, glassmalerier og skulpturer. I lutherske kirker er kunsten ofte konsentrert om altertavlen med et Jesusmotiv. I dag er det også mange andre former for utsmykning. • Kirketekstiler er vanlig i de store kirkene. Kirkeåret markeres ved hjelp av liturgiske farger på prestens klær, prekestol, alter og lesepult. Albaen er navnet på den hvite prestekjolen. • Kirkemusikken er mangfoldig i kristendommen. I den ortodokse kirke er det et menighetskor uten instrumenter. I den katolske kirke er enstemmig sang, kalt gregoriansk sang, vanlig i klostrene. Rundt de store høytidene oppføres det store kor- og orkesterverk i den katolske, lutherske og anglikanske kirke. Den lutherske kirke er kjent for orgelmusikk og salmesang. I karismatisk kristendom legges det stor vekt på lovsang. VIRKELIGHETSOPPFATNING, MENNESKESYN OG ETIKK

• Virkelighetsoppfatning: Tiden strekker seg fra skapelse til endetid. Gud har skapt verden og handler i historien for å frelse den fra ødeleggelse og ondskap. Høydepunktet er Jesu liv, død og oppstandelse fra de døde. Historien ender med dommens dag og nyskapelse. Treenighetslæren handler om at Gud er ett vesen, men tre personer, Faderen (skaperen), Sønnen (frelseren) og Den Hellige Ånd (livgiveren som oppretter fellesskap og gir håp). Inkarnasjonen er beskrivelsen av at Gud blir menneske for å frelse verden. • Menneskesyn: Mennesket er skapt i Guds bilde. Det er en helhet av kropp og sjel. Mennesket er skapt godt, men vender seg vekk fra Gud og trenger å bli frigjort fra sin synd. De fleste kirker legger vekt på at mennesket har en fri vilje. • Etikk: Fordi mennesket er skapt i Guds bilde, har det et spesielt verd og et ansvar for å verne om livet. Det dobbelte kjærlighetsbudet er viktig: Mennesket skal elske Gud og elske sin neste som seg selv. Den gylne regel er en sentral norm: Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal dere også gjøre mot dem. De ti bud er leveregler hentet fra Det gamle testamentet.


tidslinje Ca. år 4 f.Kr.

Jesu fødsel.

Ca. 30 e.Kr.

Jesu død.

År 49

Apostelmøtet i Jerusalem som fordeler ansvar for å spre den nye religionen.

90-tallet

Kristenforfølgelse i Romerriket. Etterfølges av senere perioder med forfølgelse.

325

Trosbekjennelse vedtatt på kirkemøtet i Nikea.

381

Keiser Theodosius gjør kristendommen til romersk statsreligion.

393

En kristen kanon – Bibelen – vedtas av kirkemøtet i Hippo i Nord-Afrika.

451

Kirkemøtet i Kalkedon splitter den ortodokse og de orientalske kirkene.

1000-tallet

Norge blir kristnet.

1054

Splittelse mellom den katolske kirke og den ortodokse kirke.

1100–1200-tallet

Kristne korstog for å bekjempe kjettere og spre kristendommen.

1231

Pave Gregor 9. oppretter inkvisisjonsdomstolen.

1500-tallet

Reformasjon i Europa. Protestantiske kirker vokser fram i en rekke land.

1948

Kirkenes Verdensråd opprettes av en rekke kirkesamfunn i verden.

1962–1965

Det andre vatikankonsilet i den katolske kirke moderniserer kirkesamfunnet.

1990-tallet

Flere felleserklæringer mellom ulike kirkesamfunn, blant annet mellom den ortodokse kirke og de orientalske kirkene og den lutherske kirke og den anglikanske (engelske) kirke.

fordypningsoppgaver 1 Ta utgangspunkt i korset og presenter viktige kjennetegn ved kristendommen som religion. 2 Hva er Jesu betydning i kristendommen? Trekk inn troslære, religiøst liv og etikk. 3 a) Hva går det kristne framtidshåpet ut på? b) Les bibeltekstene Matteus 25, 31–46, Johannes 3, 16–21 og 1. Korinterbrev 15, 20–25. Hva sier de om tidens slutt? Hva er likt og hva er forskjellig? 4 Gjør rede for typiske trekk ved kristendommen som skriftreligion. Vurder hva som er det viktigste kjennetegnet. Sammenlign med hellige skrifters plass i islam og en tredje religion. 5 Lignelsene er viktige i Jesu forkynnelse av Guds rike. Tolk en eller flere av lignelsene: a) Den barmhjertige samaritan (Lukas 10, 25–36), b) Det store gjestebudet (Lukas 14, 15,24), c) Den bortkomne sønnen (Lukas 15, 11–32), d) Den kloke forvalteren (Lukas 16, 1–13). 6 a) Hva inneholder en luthersk og en katolsk kirke? b) Oppsøk et kirkerom fysisk eller virtuelt (se nettstedet) for å få et konkret inntrykk. 7 Hva betyr bønn for kristne? Oppsøk et innenfraperspektiv enten på Internett eller ved selv å intervjue noen. Merk at for mange kan bønn være noe privat, og alle er ikke trent i å snakke om bønnens betydning. 8 Gjennomfør et gruppearbeid der dere fordeler ulike deler av kristendommens historie mellom dere i klassen og presenterer dem for hverandre. 9 a) I den katolske kirke og den ortodokse kirke kan bare menn være prester. Hva er begrunnelsen for dette? Er dette nødvendigvis kjønnsdiskriminerende? Diskuter spørsmålet. b) Hvordan begrunner Den norske kirke at kvinner kan være prester? (I denne oppgaven kan dere ta for dere andre kirkesamfunn enn de som er nevnt her, og kontakte lokale menigheter.) 10 I Den norske kirke er det ulike syn på homofilt samliv. Forklar hvordan kristne kan konkludere ulikt i et etisk spørsmål som dette. 11 Gjør rede for ulike kristne syn på andre religioner og livssyn. 12 Til filosofisk samtale: Hvorfor finnes ondskap? Diskuter spørsmålet. I tekstsamlingen bak i boka finner du viktige kristne tekster med oppgaver til. På nettstedet finnes flere oppgaver til bearbeiding og fordypning.

99

Profile for Cappelen Damm

I samme verden  

Religion og etikk Vg3

I samme verden  

Religion og etikk Vg3