Hevnens labyrint 1. Jenta som ville ha hevn

Livs hjerte slår fort mens hun sjekker mobilen sin.

Etter overfallet har guttene prøvd å skremme henne fra å sladre til politiet.

Den brennende søppeldunken er også en advarsel.

Skal hun melde dem til politiet eller ta opp kampen?

ISBN I S B N978-82-02-36009-2 978-82-02-36009-2

9

788202 360092

www.cappelendamm.no

1

JĂ˜RN JENSEN

Jenta som ville ha hevn Oversettelse: Petter Natvig

1_Jenta som ville ha hevn.indd 1

30.11.11 09.44

© 2011 CAPPELEN DAMM AS © 2010 Alinea, København Originaltittel: Pigen, der ville have hævn

ISBN 978-82-02-36009-2

1. opplag 2011 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Oversettelse: Petter Natvig Forlagsredaktør: Thomas Tønnessen Omslagsillustrasjon: Mads Themberg Grafisk tilretteleggelse originalversjon: Susanne Gamsgaard Sats: Framnes Tekst & Bilde AS, Oslo Trykk og innbinding: Ednas Print, Ljublana Lesbarhetsindeks (LIKS): 26 Nivå: Fra 12 år

1_Jenta som ville ha hevn.indd 2

30.11.11 09.44

1 Niklas sitter på rommet sitt ved et åpent vindu og leser sms-er. Trafikken nede på veien er stilnet så av at han ikke legger merke til den.

Han har fått et par sms-er fra noen kamerater og en fra Liv. De går i samme klasse og er veldig gode venner. De er faktisk mer enn bare gode venner – ikke kjærester offisielt, men nesten.

Det brenner i nabolaget mitt, kom, står det i sms-en hun har skrevet.

Niklas smiler. Det er typisk Liv å skrive på den måten. Ikke noe med å skrive Klemz fra Liv eller noe sånt. Hun nøyer seg bare med en kort melding.

Han legger mobilen i lomma. Han har gjort seg ferdig med leksene, så han kan vel like gjerne sykle bort til henne.

3

1_Jenta som ville ha hevn.indd 3

30.11.11 09.44

«Jeg drar bort til Liv», roper han ute i gangen og forter seg å lukke døra før foreldrene rekker å komme med spørsmål.

Litt seinere står han nede på gata og låser opp sykkelen sin. «Du må være tilbake innen klokka 22», roper moren hans fra vinduet.

«Ok», svarer Niklas og setter seg på sykkelen.

Idet han kommer fram til gata Liv bor i, kjører en politibil og en brannbil forbi ham med fulle sirener. Lenger ned i veien står det allerede en politibil med blinkende lys, for å sikre at brannmennene ikke blir hindret i arbeidet med å slukke brannen.

Brannbilen stopper utenfor en port, hvor flammene står ut av portrommet. To brannmenn hopper ut av bilen før den har stanset, og de forsvinner inn porten.

Niklas hopper av sykkelen og går over på den andre siden av gata. Han nærmer seg brannbilen mens han ser etter Liv. En stor flokk mennesker fra blokka har stim4

1_Jenta som ville ha hevn.indd 4

30.11.11 09.44

let sammen på gata for å se på slukningsarbeidet. Noen av dem har plast­bøtter fordi de har prøvd å slukke brannen selv.

Niklas skjønner raskt at det er i Livs bakgård det brenner. Han kikker opp mot vinduet der hun bor, men han ser ingen.

«Hei, Niklas», sier ei jente bak ham.

Han skvetter ved lyden av Livs stemme. Hun står i det portrommet han nettopp gikk forbi.

Hun har mørke klær på seg, og som alltid har hun den svarte kapsen trukket godt ned i pannen.

Hun ser ut som en gutt, slik hun står. Den tynne skikkelsen hennes er ikke særlig stor, og i mørket går hun nesten i ett med muren hun står og lener seg mot. Hun er ikke som de andre jentene i klassen. Hun skiller seg ut i klesstilen. Alle klærne hennes er svarte eller i mørke nyanser. Hun går aldri med smykker og bruker nesten aldri sminke.

Så lenge de har gått på skolen sammen har 5

1_Jenta som ville ha hevn.indd 5

30.11.11 09.44

han aldri opplevd at hun har pyntet seg for å gjøre inntrykk på guttene.

Til og med på fester og arrangementer på skolen tropper hun opp i de vanlige svarte klærne sine. Og med sin mutte væremåte har hun holdt alle på en armlengdes avstand – også de som har prøvd å bli bedre kjent med henne.

Han er den eneste gutten hun stoler på.

«Hei, Liv», sier han. «Jeg var ikke klar over at det var i din bakgård det brant. Hvorfor står du her? Skal du ikke bort og se på?»

Hun svarer ikke, men drar ham med inn i portrommet. «Det er en felle», sier hun og kikker vaktsomt nedover gata. «Om ikke så lenge kommer det til å bli kastet stein mot politiet.»

«Ok», sier Niklas og stiller seg ved siden av henne i det mørke portrommet. Han kikker samtidig på den store flokken med mennesker for å se om det er noen som har tenkt å kaste stein. Men det står bare folk fra oppgangen og de andre eiendommene, og de ser fredelige ut.

6

1_Jenta som ville ha hevn.indd 6

30.11.11 09.44

Det er ingen som har ryggsekker eller bagger med stein.

«De kommer på sykkel», sier Liv mens hun skotter ut på gata.

«Skal vi ikke si fra til politiet?» foreslår Niklas.

«De er forberedte på det», svarer hun. «Det blir nesten alltid kastet stein mot dem når det er noen som har satt fyr på en søppeldunk.»

Niklas skuler bort på Liv. Hun vet nesten alltid når det er trøbbel under oppseiling. Hun oppsøker det ikke, men hun holder seg orientert. Det er som om hun tålmodig venter på at noe bestemt skal skje. Hun ble vaktsom på den måten etter at hun ble overfalt av en flokk gutter. Overfallet skjedde en kveld hun hadde vært ute og kjøpt pizza til moren og seg selv.

Det var mørkt, og det var ingen som så hva som skjedde, men en mann fant henne liggende i en kjellersjakt og ringte til politi og ambulanse.

Etter overfallet var hun borte fra skolen i to 7

1_Jenta som ville ha hevn.indd 7

30.11.11 09.44

uker, og da hun en morgen var på plass igjen, var det noe som var annerledes ved henne.

Hun hadde gått ned i vekt og hadde begynt å trene judo.

Alle i klassen ville høre om overfallet. Men hun sa ikke særlig mye, bare at det var noen gutter som hadde gjort det, men hva som virkelig skjedde har hun holdt hemmelig.

Moren hennes vet litt mer om hva som skjedde, for de ringte henne fra sykehuset slik at hun kunne komme og hente henne. Men hun har heller ikke fortalt så veldig mye om episoden.

Selv ikke Niklas ble fortalt mer enn at hun var blitt overfalt.

Man kunne ikke se det på henne da hun kom tilbake på skolen. Hun hadde ingen blåmerker eller bandasjer som tydet på at hun var blitt slått eller mishandlet.

Det fikk noen av jentene til å gjette på at hun var blitt voldtatt. Men det var ingen som snakket åpent om det. Bare lavmælt og i små 8

1_Jenta som ville ha hevn.indd 8

30.11.11 09.44

grupper. De grøsset ved tanken, også fordi det kunne ha vært dem selv.

En dag Liv ikke var på skolen spurte de læreren deres, men hun visste heller ikke nøyaktig hva som hadde skjedd. Hun sa de skulle la Liv være i fred slik at hun kunne komme til hektene og bli seg selv igjen. Hun avsluttet med å si at de dypeste sårene ikke alltid er dem man kan se.

Etter den dagen ble det ikke snakket så mye om det, men noen av jentene sto fast på teorien sin om at Liv var blitt voldtatt.

Niklas har bare spurt henne én gang, og da hadde hun bare kikket på ham med de mørke øynene sine uten å svare. Siden har han ikke spurt. Brannmennene er travelt opptatt inne i portrommet, og da det til slutt blir mindre røyk, velter de søppeldunken og slukker de siste glørne. Deretter blir de forkullede restene feid sammen i en rykende haug, og så blir det helt mer vann på.

Idet brannen er helt slukket pakker brann9

1_Jenta som ville ha hevn.indd 9

30.11.11 09.44

mennene sammen tingene sine, hopper inn i bilen og kjører vekk med en politibil bak og en foran.

10

1_Jenta som ville ha hevn.indd 10

30.11.11 09.44

2 Livs slanke fingre danser bortover tastaturet på mobilen. Hun sender og mottar noen smser mens hun av og til kikker nedover gata.

Niklas iakttar henne mens hun taster. Hun er blitt litt smalere i ansiktet og de runde kinnene er forsvunnet, slik at hun ser litt mer voksen ut. De to smilehullene er der ennå, selv om de er blitt mindre og litt skarpere. Det nye slanke utseendet hennes har gjort at hun ser enda penere ut enn hun gjorde før.

«Jeg skjønner det ikke», sier hun. «Det er steinsikkert at politiet skulle blitt angrepet. Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke skjedde.»

Hun tar av seg kapsen og rister på det lyse håret. «Kom, så går vi inn i bakgården og ser hva som har skjedd. Etterpå kan vi stikke opp til meg og ta en cola.»

11

1_Jenta som ville ha hevn.indd 11

30.11.11 09.44

«Ok», sier Niklas og kikker på klokka. Det er en halv time til han skal være hjemme, så han har tid til å være med opp en tur. «Hvem var det du sms-et med?»

«Det var en gutt jeg kjenner», svarer Liv. «Det var han som sa at det ville bli tent fyr på en søppeldunk i bakgården min. Han var også sikker på at politiet ville bli angrepet.»

«Når det gjelder det siste tok han heldigvis feil», sier Niklas.

Han vil ikke spørre hvem gutten er, for han får helt sikkert ikke noe svar. Liv kjenner noen av guttene i klassene over dem, men hun snakker sjeldent om dem.

De går inn i bakgården sammen med noen av beboerne for å se hva som har brent.

Det første de får øye på er plastsøppeldunken det ble satt fyr på. Sidene er smeltet og lokket henger og slenger i bare én hengsel.

Den pleier å stå borte ved muren, men det er tydelig at den sto ved baktrappa da den brant, for det lille halvtaket er svart av sot.

12

1_Jenta som ville ha hevn.indd 12

30.11.11 09.44

De lytter til de andre som er sinte for at noen setter fyr på en søppeldunk som står plassert slik at brannen kan spre seg til resten av bygningen. Hvis søppeldunken hadde stått der den pleier, hadde den bare kunnet brenne videre uten å skade noe annet.

«La oss gå», sier Liv. «Det skjer ikke mer her nå.»

Idet de kommer bort til hennes oppgang, kikker hun enda en gang oppover og nedover gata før hun går inn. Da døra smekker igjen bak dem, er det akkurat som om hun blir mer avslappet, og hun smiler til ham for første gang.

Det er slik han liker henne best. Avslappet og uten å være på vakt.

De går opp trappa til fjerde etasje hvor Liv bor med moren sin. De låser seg inn, tar to colaer på kjøkkenet og går inn på rommet hennes.

Liv slenger seg ned på sovesofaen og stapper en pute inn bak ryggen. Hun kikker på Niklas mens hun tar små slurker av colaen.

13

1_Jenta som ville ha hevn.indd 13

30.11.11 09.44

Niklas tar også en slurk. «Hvorfor tror du noen satte fyr på søppeldunken?»

«Aner ikke», svarer hun. «Men de må stanses. Man setter ikke fyr på søppeldunker i en bakgård slik at brannen kan spre seg til leilighetene. Det er sjukt.»

«Mener du å si at det ville vært helt greit hvis de satte fyr på dem ute på gata?» spør han.

«Nei, så klart ikke», svarer hun. «Å sette fyr på søppeldunker er uansett en uting.»

Akkurat da er det noen som banker på døra.

Tre små slag. «Er du der?» spør moren hennes.

«Ja», roper Liv. «Kom inn.»

Døra åpner seg og moren hennes kommer til syne. «Jeg er hjemme igjen», sier hun. «Hei, Niklas. Er du også her? Så dere at det brant nede i gården?» Hun rister på hodet. «Det blir verre og verre. Tenk, nå setter de jammen meg fyr på søppeldunker i bakgårdene. Hva blir det neste?»

14

1_Jenta som ville ha hevn.indd 14

30.11.11 09.44

Liv går bort og gir moren en klem. «Bare slapp av, det er sikkert bare en eller annen som har glemt å lukke porten til bakgården.

Jeg foreslår at vi får montert en automatisk dørlukker, slik at ingen kan komme inn en gang til og sette fyr på søppeldunkene.»

Liv vet at moren hennes lett blir bekymret, så hun gjør alt for å beskytte henne.

«Skal du ikke legge deg snart, Liv?» sier moren hennes og kikker bort på Niklas. «Det skal vel du også. Det er blitt seint.»

«Ja, jeg stikker hjem nå», sier Niklas og drikker opp colaen.

De setter de tomme colaboksene fra seg på kjøkkenet, og Liv følger ham helt ut i oppgangen. Hun lukker døra bak seg og trekker ham inntil seg.

«Jeg må ha hjelp av deg», sier hun lavt.

«Ok, med hva da?» spør han og studerer ansiktet hennes nærmere, men det går ikke an å se hva hun har i tankene. Han vet at når hun spør på den måten må han være på vakt.

15

1_Jenta som ville ha hevn.indd 15

30.11.11 09.44

«Kan du hjelpe meg eller ikke?»

«Jo, så klart», svarer han. «Når da?»

«På skolen i morgen», sier hun.

«Hva skal jeg hjelpe deg med?»

«Møt meg i skolegården fem minutter før det ringer inn, så får du vite mer.»

«Det er en avtale.»

Hun slipper taket i jakken hans og vinker til ham idet han går ned trappa.

16

1_Jenta som ville ha hevn.indd 16

30.11.11 09.44

3 Da Niklas har dratt, sitter Liv og moren og snakker litt. Liv vil være helt sikker på at moren ikke er redd det skal begynne å brenne i natt.

Liv vet at moren ofte savner en voksen å snakke med, så hun prøver så godt hun kan å være den voksne moren savner.

De bor sammen i den lille leiligheten i fjerde etasje. Kjøkkenet er bare en smal tarm hvor det ikke er plass til mer enn et kjøleskap, et kjøkkenbord og en liten gasskomfyr.

Stuen er heller ikke mye å skryte av, pleier moren hennes å si når hun skal beskrive leiligheten. Møblene i stuen er gamle og tunge, og de stammer fra barndomshjemmet hennes.

Bortsett fra stuen og kjøkkenet er det to soverom i leiligheten, og Liv har fått det stør17

1_Jenta som ville ha hevn.indd 17

30.11.11 09.44

ste av dem. Langs den ene veggen på rommet hennes står det en sovesofa.

Rett overfor sofaen står det et skrivebord og en kontorstol, og midt på bordet står det en utslitt, gammel datamaskin. Den har skrapemerker, ser fryktelig medtatt ut, og ved første øyekast skulle man tro den var klar for søppel­ dynga. Men skinnet bedrar. Den er lynrask og har veldig stort minne.

Datamaskinen er satt sammen av deler hun har fått av Ali, som har et dataverksted. Hun jobber der et par ganger i uken og hjelper til med henting og utkjøring av varer.

Veggene på rommet hennes er tildekket av plakater. På alle plakatene er det bilder av barn som driver med judo. Det er ikke en eneste plakat med bilde av små hunder eller kattunger med rosa sløyfe. Det er ikke Livs stil.

Det er alltid ryddig på rommet hennes. De få tingene hun eier står sirlig oppstilt, og det eneste som ser litt rotete ut er oppslagstavlen 18

1_Jenta som ville ha hevn.indd 18

30.11.11 09.44

som henger over skrivebordet. Den er full av notater og utklipp fra blader og aviser. Det henger også masse bilder fra skolen der, og et stort bilde av en gjeng med judojenter.

Det mest påfallende ved oppslagstavlen er den tomme fotorammen som henger der. Den har hengt der helt siden Livs mor hang opp oppslagstavlen. Den venter på et bilde av faren hennes, som hun aldri har kjent. Foreldrene hennes ble skilt da hun knapt hadde fylt tre år, og derfor kan hun ikke huske ham.

Moren snakker sjeldent om ham og bare når Liv forlanger å få høre mer om ham. Liv vet at han var i militæret og at han reiste til Afrika etter at han og moren ble skilt. Han skulle ned og jobbe i forskjellige land der nede, og siden har han aldri besøkt dem.

De første årene etter skilsmissen sendte han henne julegaver, men det sluttet han med for flere år siden.

Liv savner ham ikke siden hun ikke kjenner ham. Det hender hun tenker på hvem han 19

1_Jenta som ville ha hevn.indd 19

30.11.11 09.44

er og hvordan han er som person, men det er vanskelig å tenke på noen når man ikke vet hvordan de ser ut. Moren har sagt at han ser helt vanlig ut.

Hun har lett etter bilder av ham i kassen med gamle bilder i kjelleren, men hun kan ikke finne noen. Det er mange bilder av henne selv og moren, men det må være faren som har tatt alle bildene, siden det ikke er bilder av ham.

For at hun ikke skal glemme at hun har en far, hengte hun opp den tomme fotorammen på oppslagstavlen sin, og så håper hun at hun på et tidspunkt kan sette et bilde av faren sin inn i rammen.

Hun har tenkt mye på hvor han er og hvordan han har det. Har han fått flere barn, slik at hun har en halvbror eller halvsøster i Afrika?

Kanskje faren hennes har fått barn med en afrikansk kvinne? Av og til drømmer hun at det går en gutt eller jente rundt et sted i Afrika og likner på henne. Det kunne vært 20

1_Jenta som ville ha hevn.indd 20

30.11.11 09.44

morsomt å treffe dem, men det er bare en drøm hun drømmer av og til når hun savner å ha en far.

Moren har fortalt at han heter Erling, så det fulle navnet hans må være Erling Hansen, for Liv og moren hennes heter Hansen til etternavn.

Liv har stusset litt over at moren ikke har spart på et eneste bilde av ham. Hun syns også det er litt rart at moren aldri har lyst til å prate om ham.

Kranglet de mye, eller var det andre grunner til at de ble skilt?

Hun har gitt opp å finne ut av det, og i stedet prøver hun å forestille seg et bilde av en mann som heter Erling Hansen og jobber i militæret.

Men det bildet hun da ser for seg, liker hun ikke så godt. Uansett kommer det et bilde i den rammen en eller annen gang. Det er hun sikker på.

«Jeg går snart og legger meg», sier Liv. 21

1_Jenta som ville ha hevn.indd 21

30.11.11 09.44

«Skal vi ta en tur ned og se etter at porten til bakgården er lukket ordentlig igjen?»

«Ja, det gjør vi», sier moren.

De tar følge ned i bakgården hvor eimen av den smeltede søppeldunken fortsatt henger igjen. Liv rykker hardt i den lukkede porten.

«Nå kan vi sove rolig i natt», sier hun. «Det kommer ikke noen inn i bakgården.»

De går opp i leiligheten, og Liv sjekker mobilen sin en siste gang før hun går til sengs.

22

1_Jenta som ville ha hevn.indd 22

30.11.11 09.44

4 «Jeg drar på jobben nå», sier Livs mor og slår på lyset på rommet hennes. «Klokka er mye.

Du må stå opp, ellers kommer du for sent på skolen.»

«Ja», sier Liv søvnig og strekker seg. «Jeg er våken. Bare gå. Vi ses i kveld.»

Idet ytterdøra blir lukket står hun opp og kler på seg. På vei ut til kjøkkenet stopper hun opp ved oppslagstavlen.

Blikket hennes faller på et stort bilde øverst på tavlen. Bildet er fra en judoturnering. Hun stikker pekefingeren inn bak bildet og vipper det opp, slik at et mindre bilde som henger bak kommer til syne.

Det er et bilde av tre store gutter i en skolegård med en cola hver i hånden. De ler og lager fakter mot den som tar bildet.

23

1_Jenta som ville ha hevn.indd 23

30.11.11 09.44

Livs øyne blir smale, og hun får et hardt drag rundt munnen mens hun kikker på hver enkelt av guttene, som om hun vil innprente seg ansiktene deres slik at hun kan huske dem så lenge hun lever.

Hun slipper bildet fra judoturneringen som vipper ned igjen og dekker bildet av guttene.

Så trekker hun pusten dypt og går inn på kjøkkenet.

Moren har satt fram havregryn og melk. Liv heller en stor porsjon gryn i tallerkenen sin.

Deretter heller hun i melk helt opp til kanten og strør til slutt et hvitt lag med sukker på toppen.

Hver morgen spiser hun en stor porsjon havregryn med melk og sukker. Sukkeret gir energi med én gang, og havregrynet gir energi til resten av formiddagen. Det kommer hun til å få bruk for i dag.

Hun spiser sakte mens hun tenker gjennom planen sin. Så snart hun er ferdig med å spise, skyller hun tallerkenen sin i oppvasken 24

1_Jenta som ville ha hevn.indd 24

30.11.11 09.44

og børster det korte, lyse håret foran det store speilet i gangen.

Deretter tar hun på seg den svarte kapsen og går ut av døra med sekken over skulderen.

Som vanlig er det mye trafikk om morgenen, og syklistene snor seg ut og inn mellom hverandre, men i dag legger hun ikke merke til dem, for tankene hennes kretser fortsatt rundt planen hun har.

Hun har gått litt tidligere hjemmefra enn hun pleier slik at hun skal rekke avtalen med Niklas, og til sin tilfredshet ser hun at han allerede sitter på en benk i skolegården idet hun går gjennom porten. Hun går rett bort til ham og setter seg.

«Hei», sier han og kikker granskende på henne.

«Hei», svarer hun. «Er du klar?»

«Ja.» «Ok, nå skal du høre», begynner hun.

«I dag skal klassen arbeide i grupper i andre time. Vi to går sammen i en gruppe bare med 25

1_Jenta som ville ha hevn.indd 25

30.11.11 09.44

oss to. Vi setter oss for oss selv på gangen ved mediateket.»

Hun stopper opp og kikker på ham.

«Henger du med?»

«Ja», svarer Niklas. «Bare fortsett.»

«Når alle er i gang med oppgavene, stikker jeg ut i 10–15 minutter. Du blir bare sittende og jobbe videre med oppgaven. Hvis noen spør etter meg, sier du jeg er på do. Er det greit?»

«Ja, så klart», svarer Niklas. «Skal jeg ikke gjøre noe?»

«Jo, oppgaven», sier hun med et lite smil.

«Når jeg kommer tilbake, jobber vi på den sammen.»

«Tusen takk», sier Niklas ironisk. «Det er jammen snilt av deg. Har du tenkt deg å fortelle meg hva dette går ut på?»

«Ja, men ikke ennå», sier Liv. «Det ringer inn om ikke så lenge. Du kan få vite det i neste frikvarter.»

Flere og flere elever strømmer gjennom skolegården. Det er flere av klassekameratene 26

1_Jenta som ville ha hevn.indd 26

30.11.11 09.44

deres som har gått forbi, men det er ingen som har sagt noe til dem før Simon kommer.

«Hei», sier han og kommer smilende mot dem. «Forstyrrer jeg?» Dere ser ut som et forelsket par som holder på å …»

Liv spretter opp som en spent fjær. Hun stirrer rasende på ham. «Helvete», sier hun og stikker en strak pekefinger opp foran ansiktet hans. «Hold kjeften din.»

Så går hun sin vei med sekken knuget inntil kroppen mens Simon står og følger henne med et overrasket blikk.

«Idiot», sier Niklas. «Hvorfor måtte du si det? Du vet jo at hun er litt skjør for tiden.»

«Ja, ok», sier han. «Jeg sa det jo ikke for å være ekkel. Dere har jo vært kjærester i mange år, så det er vel ikke noe å ta sånn på vei for.»

«Vi er ikke kjærester», sier Niklas. «Bare gode venner.»

I samme øyeblikk ringer det inn, og Niklas og Simon tar følge inn i klasserommet. Liv sit27

1_Jenta som ville ha hevn.indd 27

30.11.11 09.44

ter på plassen sin med armene i kors og kapsen trukket enda lenger ned i pannen. Med det avvisende kroppsspråket sitt er det liten tvil om at alle gjør best i å holde seg på avstand.

Niklas kan se at det nok blir en dårlig dag for henne. Han har sett den reaksjonsmåten før, og han vet at hun bare må få lov til å være i fred de neste timene.

Da læreren deres kommer får de utlevert oppgaver og går sammen i grupper. Liv sitter fortsatt med armene i kors, så Niklas sørger for at de kommer på samme gruppe og at det bare er de to.

«Ok», sier han til henne. «Skal vi stikke?»

28

1_Jenta som ville ha hevn.indd 28

30.11.11 09.44

5 Liv følger etter ham bort til mediateket. De finner et ledig bord og setter seg. Det er som om hun slapper mer av nå som de er alene.

Hun drar en skrutrekker opp av sekken sin og stikker den ned i beltet. Deretter finner hun fram noen små ledninger som hun stapper i lomma. Til slutt sjekker hun at mobilen er satt på lydløs.

Niklas følger forberedelsene hennes med interesse, men sier ikke noe.

«Jeg er tilbake om ti–femten minutter», sier hun. Uten å vente på svar skynder hun seg gjennom mediateket og svinger ned korridoren mot gymsalen. Idet hun kommer fram til garderoben og prøver å åpne døra, oppdager hun at den er låst.

29

1_Jenta som ville ha hevn.indd 29

30.11.11 09.44

Fanken, hvisker hun for seg selv idet hun skjønner at planen hennes kan gå i vasken.

I samme øyeblikk blir døra i den andre enden av korridoren åpnet, og en gutt kommer ut med et stort nett med fotballer på slep. Han drar ballene med seg bort til døra til garderoben, hvor Liv følger ham taust med blikket, helt til han tar fram en nøkkel og låser opp døra.

«Det var godt du kom», sier hun. «Kan jeg ikke bli med inn på do, for de andre er låst.»

Gutten, som går i niende klasse, glor på henne. «Gjerne for meg», sier han. «Men da må du hjelpe meg å få inn fotballene.»

Liv tar tak i nettet, og sammen trekker de ballene gjennom garderoben og bort til døra mot gymsalen.

Under de lange benkene står det bagger og ski, og på knaggene henger det klær, men det er ingen gutter der. Det er helt perfekt.

Hun hører gutterop gjennom døra fra gymsalen. Av og til skjærer en voksen stemme 30

1_Jenta som ville ha hevn.indd 30

30.11.11 09.44

gjennom bråket. Det er akkurat slik hun hadde håpet at det skulle være.

Guttene i niende klasse spiller fotball. Nå trenger hun bare ti minutter i fred og ro slik at hun kan gjøre seg ferdig med planen sin.

Hun sier «ha det» til gutten med fotballene, går inn på et lite toalett og låser. Hun kan høre han drasser ballene med seg helt inn i gymsalen. Litt etter smekker døra til gymsalen igjen, og det blir helt stille. Hun venter et øyeblikk før hun åpner døra og kikker ut i garderoben.

Det er ingen å se, så hun fortsetter bort til lærerens skap, hvor guttenes mobiler og lommebøker er låst inne.

Idet hun tar tak i skapet, stivner hun til i hele kroppen. En lyd fra en av benkene bak henne får henne til å holde pusten mens hun lytter. Det må være en gutt der inne hun ikke har lagt merke til.

Det høres ut som om noen holder på å skifte. Hvorfor så hun ikke det? Kanskje han var skjult bak klærne som hang på knaggene.

31

1_Jenta som ville ha hevn.indd 31

30.11.11 09.44

Hun lister seg sakte i retningen lyden kommer fra. Plutselig får hun øye på Ivar fra niende, eller rettere sagt rumpa hans. Han står med ryggen mot henne og bøyer seg ned for å ta på seg sokkene.

Hun blir så overrasket av synet av den hvite rumpa hans som stikker rett til værs, at hun står helt paralysert i noen få sekunder.

Plutselig setter han i et hyl og surrer et håndkle rundt livet. «Hva i helvete», utbryter han skingrende. «Hva gjør du her? Står du og spionerer på meg? Det skal jeg si til gymlæreren.»

I ett sprang er hun ved siden av ham og stikker ansiktet helt opp mot hans samtidig med at hun tar godt tak i håndkleet.

«Du sier ikke en dritt til noen», hvisker hun.

«Jeg har bilder av den store, hvite rumpa di på mobilen min, og hvis du sier så mye som et pip om at du har sett meg her inne, så sender jeg bildene videre til alle på hele skolen.

Skjønner du?»

32

1_Jenta som ville ha hevn.indd 32

30.11.11 09.44

«Ok», sier Ivar lavt og kremter usikkert.

Han holder krampaktig tak i håndkleet han har rundt livet mens han flakker med blikket.

«Ta på deg klærne og gå inn til de andre», sier Liv og slipper tak i håndkleet.

Ivar drar klossete på seg buksene innunder håndkleet og forsvinner inn i gymsalen.

Overraskelsen over at Ivar var der har fått hjertet hennes til å dunke som besatt, og hun merker svettedråper på pannen.

Forhåpentlig sladrer ikke Ivar, for hun tok jo faktisk ikke noe bilde av ham med mobilen.

Raskt trekker hun lærerens skap ut fra veggen og tar fram skrutrekkeren fra beltet.

Deretter skrur hun ut de øverste skruene på skapets bakvegg og vipper den såpass mye ut at hun kan se inn på hyllen hvor guttenes mobiler ligger.

Hun stikker inn armen og fisker ut et par av dem, men legger dem raskt tilbake igjen.

Det gjentar hun noen ganger til hun finner den mobilen hun er på jakt etter.

33

1_Jenta som ville ha hevn.indd 33

30.11.11 09.44

Lynraskt stikker hun den ene enden av en ledning inn i mobilen, og den andre enden stikker hun inn i sin egen mobil. Så tapper hun den for all informasjon. Mens dette pågår holder hun nøye utkikk mot døra til gymsalen.

Et kort pip forteller henne at nedlastingen er ferdig. Deretter legger hun mobilen tilbake i skapet og skrur bakveggen på plass.

Forsiktig dytter hun skapet på plass og forter seg ut av garderoben. Idet hun kommer ut trekker hun pusten dypt i lettelse. Hun fikk det hun var ute etter, selv om det ikke gikk helt etter planen.

Hun tørker svetten av pannen med ermet og forter seg til mediateket.

34

1_Jenta som ville ha hevn.indd 34

30.11.11 09.44

6 Niklas er godt i gang med oppgaven da hun endelig dukker opp. «Du sa ti–femten minutter, men nå har det gått minst tjue», sier han surt.

«Nå er jeg i hvert fall tilbake», svarer hun.

«Fortell hva du holder på med.»

Niklas dytter et ark bort til henne og forklarer hva han har jobbet med. Liv skjønner raskt hva det dreier seg om, og lufter et par ideer hun selv arbeider videre med.

Niklas kaster et kjapt blikk på ansiktet hennes for å se om planen hennes lyktes. Men ansiktet til Liv avslører ingenting.

Resten av timen går raskt, og da den nesten er slutt trasker de bort mot klasserommet.

Underveis prøver Niklas å få henne til å si 35

1_Jenta som ville ha hevn.indd 35

30.11.11 09.44

hva hun har holdt på med, men hun vil ikke ut med det.

«Bli med bort til Ali når vi er ferdig på skolen», svarer hun. «Så skal jeg si det.»

Resten av skoledagen går uten problemer.

Liv er ikke sur lenger på grunn av det som skjedde i skolegården i morges. Hun er i det vanlige humøret sitt. Det vi si litt mutt, men ikke fiendtlig innstilt.

Idet det ringer ut etter siste time tar de følge bort til Alis butikk hvor han reparerer datamaskiner. Fra utsiden er det ikke lett å se at det er en butikk.

Det er ingen skilt, og fasaden er tildekket med tagger. Muren og litt av vinduskarmen er sotete etter at en molotovcocktail på avveie ble kastet mot politiet under en demonstrasjon for mer enn et år siden.

Liv har pusset vinduet såpass rent at det kommer litt lys inn i butikken. Ellers er det ikke gjort noe for å reparere brannskadene.

Ali har ikke tenkt å gjøre vinduet helt rent.

36

1_Jenta som ville ha hevn.indd 36

30.11.11 09.44

Og det siste som ville falt ham inn er å rydde fortauet foran butikken, hvor det flyter med papir og hundebæsj. Han er ikke så nøye på sånt.

Det er kun takket være vinden og regnet at man fortsatt kan komme inn i butikken.

Ali er for opptatt med å jobbe til å se sånt.

Han låser seg inn om morgenen, går hjem sent om kvelden og legger ikke merke til hvordan det ser ut på fortauet.

Ali er arkitekt og kom til Norge for snart ti år siden fordi han håpet på et bedre liv her enn i Tyrkia. Men han fikk aldri jobb som arkitekt og ble nødt til å kjøre taxi for å kunne forsørge kona og de to barna.

Etter å ha kjørt taxi i noen år, leide han butikklokalet og begynte å reparere datamaskiner. Han tjener ikke så mye på det, men det er nok til at han kan leve av det, og det er bedre enn å kjøre taxi.

Liv jobber for ham to–tre ganger i uka, avhengig av hvor mye han har å gjøre. Hun 37

1_Jenta som ville ha hevn.indd 37

30.11.11 09.44

får ikke betalt for det, men til gjengjeld hjelper han henne med pc-en hennes. Det er blant annet han som har bygd den superraske pc-en hun har stående hjemme, av deler fra andre datamaskiner.

«Pass deg for hundebæsjen», sier Liv til Niklas og skritter over en nedtråkket hundebæsj som ligger foran trappa til butikken. Idet hun åpner døra ringer det i en liten klokke som henger i en hyssing øverst på døra.

«Det er bare meg», roper hun.

Rommet de kommer inn i, er tomt bortsett fra en lang disk som stammer fra den tiden det var dagligvarebutikk her. Etter at Ali tok over butikken, har disken bare vært brukt til å sette fra seg de maskinene han holder på å reparere.

Fra bakrommet høres en radio som spiller orientalsk musikk. «Kom», sier hun til Niklas.

«Hei, søta», sier Ali og smiler mot henne.

38

1_Jenta som ville ha hevn.indd 38

30.11.11 09.44

Han sitter bak et bord som flyter over av verktøy, ledninger og forskjellig slags elektronikk.

«Du har tatt vennen din med deg», sier Ali idet han får øye på Niklas. «Hvorfor kommer du i dag? Du var her jo i går også.» Han snur seg og skrur ned volumet på musikken og kikker spørrende på henne.

Lokalet er fullt av røyk fra en vannpipe som står ved siden av ham. På veggen like bak bordet henger det en stor plakat av den svarte steinen i Mekka.

«Du blir nødt til å hjelpe meg», sier Liv. Ali smiler mens han kikker på henne. «Ja, klart jeg skal hjelpe deg, kjære deg. Det gjør jeg jo alltid.»

Liv legger mobilen sin fra seg på bordet.

«Jeg har ikke fått montert cd-brenneren på computeren ennå. Kan du ikke overføre bildefilene fra mobilen til en cd?»

«Jeg fikser det», svarer Ali. «Alt sammen på cd?»

39

1_Jenta som ville ha hevn.indd 39

30.11.11 09.44

«Nei», sier Liv. «Bare de filene som er overført i dag.»

Ali kopler mobilen til pc-en sin og setter i gang filoverføringen. «Det er fire filer», sier han og peker på skjermen.

«Bra», sier Liv. «Jeg vil gjerne ha alle fire.»

«Vil du se på dem nå?»

«Nei», sier hun. «Vi har ikke tid. Niklas og jeg skal hjem til meg.»

«Aha», sier Ali og ler. «Dere skal hjem og kline.»

Liv merker til sin store irritasjon at hun blir varm i ansiktet. Hun vil for alt i verden ikke rødme mens Ali og Niklas ser på.

«Det har ikke du noe med, Ali», svarer hun, og kjenner en begynnende vrede boble opp inni seg. Men hun lar den ikke slippe ut.

Hun vet at Ali bare sier det for å erte. Hun har kjent ham i mange år og ser på ham som en venn.

«Niklas og jeg skal hjem og se på bildene som er på cd-en», sier hun med tilkjempet ro.

40

1_Jenta som ville ha hevn.indd 40

30.11.11 09.44

«Her», sier Ali og rekker henne cd-en.

«Kommer du til meg på torsdag?»

«Ja», sier Liv. «Jeg kommer så snart jeg er ferdig på skolen. Takk for hjelpen.»

Ali tar et drag av vannpipen og blunker til Niklas. «Ha det bra.»

41

1_Jenta som ville ha hevn.indd 41

30.11.11 09.44

7 Niklas går utenom hundebæsjen når de er kommet ut døra fra Alis butikk. Han merker hvordan han begynner å bli irritert.

Liv sa at han ville få forklaringen når de kom til Ali, men han ble ikke mye klokere av det besøket. Han føler hun driver gjøn med ham.

«Nå vil jeg gjerne ha en forklaring», sier han så rolig han klarer. «Jeg vil vite hva du gjorde på skolen da du var borte. Jeg vil også vite hva det var på de filene Ali overførte for deg.»

Liv setter opp farten og kikker ned i bakken, men svarer ikke.

Niklas følger etter i samme tempo og stirrer på henne for å få et svar. Han vil vite hva hun driver med, spesielt nå som hun har involvert ham i det.

42

1_Jenta som ville ha hevn.indd 42

30.11.11 09.44

«Si det, da», sier han og tar tak i armen hennes.

Liv røsker armen til seg. «Slipp meg.» Hun kaster fra seg sekken sin og gjør seg klar til å slåss. «Du rører meg ikke. Skjønner du det?»

Niklas blir rolig stående og se på henne. Det er ikke første gangen han ser henne reagere på denne måten, og han blir ikke redd, selv om han er i tvil om han kunne slått henne i en slåsskamp.

Han vet at sinnet hennes ikke er rettet mot ham personlig. Hun orker bare ikke at andre skal bestemme over henne, og det verste man kan gjøre er å ta på henne.

Den eneste grunnen til at han gjorde det var for å provosere henne slik at hun skulle bli sint. Ellers kan hun gå kjempelenge uten å si en lyd.

«Slapp av, Liv», sier han. «Jeg vil ikke krangle med deg. Jeg vil bare ha den forklaringen du har lovet meg.»

Han plukker opp sekken hennes fra bak43

1_Jenta som ville ha hevn.indd 43

30.11.11 09.44

ken og gir den til henne. De går videre, og han merker at humøret hennes blir litt bedre.

Ganglaget hennes er mer avslappet, og hun smugtitter på ham i ny og ne.

«Jeg har tappet en mobiltelefon», sier hun til slutt. «Jeg tror det ligger noen bilder av brannen i går på den mobilen.»

«Ok», sier Niklas avventende. «Hvem sin mobil er det?» spør han når ikke hun gjør tegn til å fortsette.

«En gutt i niende», svarer hun. «Jeg vil ikke si mer nå, men jeg lover at jeg forteller alt seinere.»

«Når?»

«Seinere.»

«Seinere», hermer han. «Må jeg fylle hundre år først, eller?» Han venter på et svar, men Liv sier ingenting før de står utenfor oppgangen hennes.

«Bli med opp en tur», sier hun. «Så kan du se hva som ligger på cd-en.»

Niklas blir med opp på rommet hennes, men 44

1_Jenta som ville ha hevn.indd 44

30.11.11 09.44

har ikke så veldig store forventninger om at han skal få vite hva hun holder på med. Hun slår på pc-en sin og klikker seg fram til den første videofilen.

Mobilen blir holdt av en person som går inn gjennom portrommet til en bakgård. Bildet hopper og er utydelig. Det er umulig å se hvilket portrom det er snakk om.

Liv sitter med ansiktet tett på skjermen og følger mobilens ujevne og feiende bevegelser mens hun holder pusten.

«Yes», utbryter hun da det hoppende bildet sveiper over en sykkel som står lent opp mot en mur. «Det er sykkelen min. Bildet er tatt rett her nede.»

Sakte blir mobilen snudd mot en søppeldunk med hvite tagger på siden. Så blir opptaket stoppet.

«Shit!» sier hun. «Det er nede i bakgården vår. Der er den søppeldunken de satte fyr på.»

Hun setter i gang neste klipp som viser en hånd som holder en grønn flaske foran 45

1_Jenta som ville ha hevn.indd 45

30.11.11 09.44

kamera­linsen. Korken er skrudd av, og flasken blir løftet slik at man kan se etiketten. Selv om bildet er ustødig og utydelig, ser de at det er en flaske med sprit.

Mobilen blir snudd bort fra flaska, og bildet hopper litt tilfeldig rundt før klippet er ferdig.

«Det er flere videoer her», sier Liv ivrig mens hun finner den neste.

Idet den neste videoen kommer fram på skjermen, legger de med en gang merke til at søppeldunken nå er flyttet helt inntil husveggen under det halvtaket som er bygd ut over baktrappa.

Igjen ser de hånden med spritflasken og at innholdet i flasken blir tømt ut over noen aviser som er lagt oppå søppelet.

Deretter kastes flasken i søppeldunken, og igjen blir skjermen svart.

«Så du det?» sier Niklas. «Søppeldunken ble flyttet bort til baktrappa. Tror du den idioten hadde planlagt at dere skulle brenne inne?»

«Jeg vet ikke», sier Liv mens hun leter etter 46

1_Jenta som ville ha hevn.indd 46

30.11.11 09.44

det neste klippet. «Det er ingen som sover så tidlig på kvelden, så det ville sikkert ikke skjedd. Dessuten hadde alle kunnet redde seg ut av hoveddøra.»

Det siste klippet viser små flammer som slikker opp av søppeldunken. De hører en gutt som ler dempet. «Faen ta deg, din ondskapsfulle dritt. Måtte du brenne …»

Resten av det han sier blir overdøvet av lyden av skritt idet han løper bort mot porten.

Bildet flakker mellom asfalten, himmelen og muren. Noen sekunder seinere blir mobilen slått av.

Liv spoler tilbake for å høre lydsporet en gang til. Men det er umulig å høre hva han sier. De gjentar sekvensen mange ganger, men til slutt gir de opp.

«Det høres ut som det er noen han vil hevne seg på», sier Niklas. «Kanskje Ali kan rense lydsporet slik at vi kan høre hvem det er», sier Niklas.

«Det trengs ikke», sier Liv. «Jeg har hørt 47

1_Jenta som ville ha hevn.indd 47

30.11.11 09.44

nok. Jeg vet hvem det er og hvem han er ute etter å skade.»

«Jaha, hvem er det, da?» spør Niklas.

Liv rister på hodet. «Jeg skal nok si det til deg. Men ikke nå.»

«Hvorfor ikke?» sier Niklas. «Du ber meg om å hjelpe deg, men du sier ingenting om hva du holder på med. Hva får deg til å tro at jeg kommer til å fortsette å hjelpe deg på denne måten?»

«Du skal få vite alt», sier hun og slår av pc-en. «Det lover jeg. Hva slags planer har du i kveld?»

«Ikke noe spesielt», svarer han. «Hvordan det?»

«Skal vi løpe en tur rundt parken?» Jeg skal på judotrening i ettermiddag, men så kan jeg komme bort til deg etter at jeg har spist. Er det greit?»

«Ja, ok», sier Niklas. «Jeg er klar klokka 19.»

48

1_Jenta som ville ha hevn.indd 48

30.11.11 09.44

Han gir opp å få vite mer. I stedet bestemmer han seg for å være fornøyd med at hun i det minste har lovet å fortelle hvem gutten er, for hun holder alltid det hun lover.

49

1_Jenta som ville ha hevn.indd 49

30.11.11 09.44

8 Klokka 19 ringer Liv på døra hjemme hos Niklas. «Det er meg», sier hun da hun hører stemmen til Niklas i dørtelefonen. «Kommer du ned?»

«Jeg er på vei», sier han, og ikke lenge etter kommer han løpende i treningstøy og joggesko.

Liv har på seg det vanlige treningstøyet sitt.

Svart jakke med hvite striper på ermene og stramme svarte bukser i tillegg til den vanlige svarte kapsen.

Hun ser kjempepen ut, og han er ganske stolt av å løpe sammen med henne, for alle guttene kikker helt åpenlyst etter henne når de løper forbi. Det er mange jenter som løper med små, trippende skritt, men Liv løper lett og flytende, og det ser helt uanstrengt ut.

50

1_Jenta som ville ha hevn.indd 50

30.11.11 09.44

«Vi løper rundt parken», sier Liv. «Det tar cirka en halvtime, hvis vi er kjappe.»

Turen rundt parken er den løperuten hun liker best. Fortauet er bredt, og det er god plass til både fotgjengere og mosjonister.

Dessuten er det benker hvor man kan strekke ut eller ta seg en pause.

Hun foretrekker å løpe om kvelden, for da er det mindre eksos. Dessuten er det mange andre løpere som hun kan løpe om kapp med.

De fleste løper hun lett forbi, men av og til kommer det en skikkelig spreking som bare suser rett forbi henne.

Hundeluftere som ikke har hunden sin i bånd, kan noen ganger være et problem. De små hundene er vanligvis fredelige og lar henne være i fred, men kamphundene er hun ikke særlig stor fan av. Når hun nærmer seg en slik hund, setter hun ned farten eller stopper helt opp hvis det blir nødvendig. Men det er ikke så mange av dem i denne parken. De er for det meste i andre parker hvor de kan løpe fritt.

51

1_Jenta som ville ha hevn.indd 51

30.11.11 09.44

I kveld har hun satt farten opp for å sjekke formen til Niklas. Selv om de ikke har løpt så veldig langt har han allerede begynt å bli andpusten, men han henger fortsatt med, så hun setter opp farten enda litt mer.

Da de kommer fram til det første lyskrysset løper hun på stedet for å holde pulsen oppe.

«Når det blir grønt lys spurter vi til det neste lyskrysset», sier hun. «Er det greit?»

«Klart det», sier Niklas og gjør seg klar til spurten, som er cirka hundre meter.

Idet de får grønn mann piler de av sted. Liv er kjappest i starten, men når de er kommet halvveis tar Niklas henne igjen og løper forbi.

Hun presser seg alt hun kan, men må finne seg i at han løper fra henne.

«Du er rask», stønner hun da de er kommet til lyskrysset.

«Det er du også», sier han andpustent. «Du er den raskeste jenta i klassen og raskere enn de fleste guttene også.»

«Guttene», sier hun med forakt i stemmen.

52

1_Jenta som ville ha hevn.indd 52

30.11.11 09.44

«De gidder jeg i hvert fall ikke bli sammen­ liknet med.»

Niklas ler av at hun er så sur på guttene i klassen, ja, faktisk på alle gutter. Hun har hatt den fiendtlige holdningen lenge, men det er blitt enda verre etter at hun ble overfalt.

Det er ikke mange gutter hun liker, kanskje bortsett fra ham. Det kommer av at de har vært venner helt siden de gikk i barnehagen og lekt mye sammen i oppveksten.

«Hva om vi i stedet løper bort til skolen?» spør hun. «Så kan vi ta noen løperunder på gressbanen.»

«Det er greit for meg», sier Niklas.

De går over gata og kommer inn i det nabolaget hvor skolen deres ligger. Det er en gammel bygning som ligger på hjørnet av to smale gater som er klemt inn i et boligområde.

Bak skolen ligger det en liten gressbane.

Banen er ikke stor nok til å brukes som fotballbane i full størrelse, så isteden er det satt opp to små mål. Alt er smått, men banen kan 53

1_Jenta som ville ha hevn.indd 53

30.11.11 09.44

brukes til forskjellige typer ballspill, og fordi den er så liten kalles den for «frimerket».

Da de runder hjørnet og kan se skolen, kommer Oskar i klassen deres løpende mot dem. Så snart han får øye på dem går han over på den andre siden av gata, tydeligvis for å unngå å møte dem.

Niklas løper over veien. «Hei, Oskar. Hva skjer? Har du vært inne på frimerket?»

Oskar stopper opp og svarer unnvikende.

Det virker som om han ikke har særlig lyst til å prate med dem, og mens de snakker holder han hele tiden den ene armen bak på ryggen.

«Jeg er på vei hjemover», sier han og avbryter Niklas. «Jeg skulle ha vært hjemme for lengst. Vi ses», sier han og løper videre.

«Hva var i veien med ham?» spør Liv. «Han virket helt hjernedød. Så du ermet på genseren hans som han gjemte bak på ryggen?

Det så ut som om ermet var brent.»

«Ja, og det luktet brent av ham også», sier Niklas. «Hva har han drevet med, mon tro?»

54

1_Jenta som ville ha hevn.indd 54

30.11.11 09.44

De fortsetter bortover mot skolen, hvor de ser en mann som står og fekter med armene og roper et eller annet til dem. «Hei, dere to.

Kom hit litt.»

Liv og Niklas går bort til ham med en rar følelse av at det har noe med Oskar å gjøre.

«Kjenner dere han som løp forbi dere?» spør han.

«Nei», sier Niklas.

Svaret kommer så kjapt at han overrasker seg selv. Oskar er klassekameraten deres, så de kan ikke bare sladre på ham sånn uten videre.

«Det holdt på å gå helt galt inne i skole­ gården», sier mannen og peker.

Idet Niklas får øye på røyken inne fra skolegården, blir mistanken til visshet. Oskar har rotet seg opp i noe han ikke skulle.

«Jeg holdt øye med ham oppe fra leiligheten min», fortsetter mannen. «Han gikk og rotet rundt med en bunke reklameaviser som noen hadde kastet fra seg. Plutselig satte han fyr på dem og flammene sto opp. Kom og se.»

55

1_Jenta som ville ha hevn.indd 55

30.11.11 09.44

De følger etter mannen inn i skolegården hvor noen forkullede avisrester ligger spredt rundt i sykkelskuret. Flammen er slukket, men det ryker ennå. En av søylene er svart av sot, og taket av plast er smeltet.

«Se der», sier mannen og peker på taket.

«Det er ødelagt, og hvem skal betale for å få det reparert?» Han kikker anklagende på dem, som om det var de som hadde gjort det.

«Det skal alle vi som betaler skatt i dette landet», fortsetter han. «Han skulle selv ha fått lov til å betale det. Og tenk så mye verre det kunne gått! Tenk om hele skolen hadde brent ned i tillegg til husene som ligger ved siden av.»

Liv og Niklas gir mannen rett, men sier fortsatt at de ikke kjenner han som løp forbi dem for litt siden. Omsider roer mannen seg ned og forsvinner inn i en av oppgangene.

«Det var Oskar som gjorde det», sier Niklas. «Den idioten. Hvorfor gjorde han det?

Det må ha vært et uhell.»

56

1_Jenta som ville ha hevn.indd 56

30.11.11 09.44

Han kikker rådvill på brannskadene. «Jeg gidder ikke løpe mer i kveld. Skal vi ikke bare stikke hjemover?»

«Det kan vi godt», sier Liv. «Jeg har også trent nok for i dag.»

Niklas har mistet lysten til å løpe på grunn av det med Oskar.

På vei hjem prøver han å snakke med Liv om hva de skal gjøre. Skal de si fra på skolens kontor i morgen, eller bare late som om ingenting har skjedd?

Men hun virker ikke særlig interessert i å snakke om det. Niklas prøver å få henne til å svare, men hun sier ikke noe.

«Vi ses i morgen», nøyer hun seg med å si da de kommer fram til der Niklas bor. Så forsvinner hun løpende nedover gata.

57

1_Jenta som ville ha hevn.indd 57

30.11.11 09.44

9 Hun ville ikke snakke med Niklas om brannen, og hun hadde en klar fornemmelse av at han følte seg sviktet. Men brannen interesserer henne ikke.

Det skjer ganske ofte at det kommer flere branner etter hverandre, enten fordi den samme idioten ikke kan få nok, eller fordi andre får lyst til å henge seg på. Det er kjipt at Oskar i klassen er innblandet i det, men det får Niklas ta seg av.

Brannen i bakgården er hun mye mer opptatt av, både fordi den kunne utviklet seg katastrofalt, og fordi hun vet grunnen til at den ble påsatt.

Det ble gjort utelukkende for å skremme henne. Skremme henne fra å avsløre hvem det var som overfalt henne.

58

1_Jenta som ville ha hevn.indd 58

30.11.11 09.44

Plutselig blir hun oppmerksom på at to gutter har syklet bak henne en god stund. Hun later som ingenting og løper videre i rolig tempo mens hun kikker etter en fluktrute, i tilfelle det skulle bli nødvendig. Det er noe hun har gjort helt siden den kvelden hun ble overfalt.

Opplevelsen sitter dypt i henne, og frykten for at det skal skje igjen kan nesten gi henne panikkanfall.

En av guttene sykler opp ved siden av henne og kikker nøye på henne.

«Er det du som heter Liv?» spør han.

Han er noen år eldre enn henne og altfor tjukk. Han har blå treningsdrakt på seg og mørke joggesko. Hun konstaterer raskt at han ikke går på samme skole som henne og at hun ikke har sett ham før.

«Hvorfor spør du?» sier hun.

«Det er henne», utbryter den andre. «Lyst hår, svart kaps og tynn som en fyrstikk.»

Liv kaster et blikk på den andre gutten, som hun heller ikke har sett før. Han er på samme 59

1_Jenta som ville ha hevn.indd 59

30.11.11 09.44

alder som kameraten, men går penere kledd.

Bukser med press i og en skjorte som ser helt ny ut.

«Kan jeg låne mobilen din?» spør den første gutten.

«Nei, stikk!» svarer Liv og aner at det ikke er tilfeldig at de har tatt kontakt med henne.

De vet hva hun heter. De har også fått en beskrivelse av hvordan hun ser ut, men vil åpenbart være helt sikre på hvem hun er. Hva er det som skjer?

«Kom igjen, da», sier han som fører ordet.

«Jeg skal bare sende en sms. Det tar bare et par sekunder.»

«Stikk», sier Liv og setter opp farten.

Akkurat da sykler den velkledde gutten opp ved siden av henne og tar tak i skulderen hennes.

Uten å nøle så mye som et sekund tar Liv lynraskt tak i armen hans og vrir den rundt med all sin kraft. Det er et helt enkelt grep hun har lært på judotreningene.

60

1_Jenta som ville ha hevn.indd 60

30.11.11 09.44

Gutten mister tak i styret og blir kastet av sykkelen. Idet han treffer asfalten utstøter han et forbauset smerteskrik.

Liv løper vekk fra dem med en gang. Hun spurter nedover gata så raskt hun bare klarer.

Hun er så sint at hun nesten koker fordi han tok på henne. Ingen skal røre henne. Ingen!

Da hun ser seg tilbake oppdager hun at den tjukke gutten kommer syklende etter henne i full fart.

Hun rekker ikke å komme seg hjem før han tar henne igjen, så hun blir nødt til å løpe inn i en bakgård, selv om hun ikke er kjent i denne gata.

Hun svinger inn i den første og beste bak­ gården hun kan se, og fortsetter videre inn­ over, men stopper brått ved et plankegjerde som skiller bakgården fra naboeiendommen.

Gjerdet er høyt og umulig å klatre over.

I stedet skynder hun seg bort til et høyt stillas som står oppstilt ved den ene husveggen,

61

1_Jenta som ville ha hevn.indd 61

30.11.11 09.44

hvor håndverkere holder på å skifte ut vinduene.

Stigene som går mellom etasjene på stillaset er lagt ned og låst fast, så dem kan hun ikke benytte seg av. Hvis hun skal klatre opp på stillaset må hun klatre på de jernrørene stillaset er bygd opp av.

I samme øyeblikk kommer gutten syklende inn i bakgården. Hun skynder seg å hoppe opp og ta tak i et av de nederste rørene. Smidig som en katt svinger hun seg opp i stillaset.

Da gutten er kommet helt bort til stillaset er hun allerede på vei opp mot den neste avsatsen.

Han stiller seg på sykkelen og trekker seg opp i stillaset. Da han endelig kommer seg i sikkerhet på den nederste gangbroen, har hun allerede kommet seg opp på den tredje.

«Hvorfor løp du din vei?» spør han andpustent mens han klatrer opp mot den neste avsatsen. «Jeg ville jo bare låne mobilen din litt.»

62

1_Jenta som ville ha hevn.indd 62

30.11.11 09.44

«Du lyver så det renner av deg», sier Liv. «Jeg aner ikke hvorfor du vil ha tak i mobilen min, men du får den ikke.»

«Kom nå med den», sier han. «Jeg skal bare låne den litt.»

Han innser at hun ikke kommer til å gi den fra seg frivillig og fortsetter å klatre oppover stillaset.

Liv ser på måten han klatrer på at han ikke kommer til å klare å ta henne. Han er tung i bevegelsene og ikke særlig spretten. I det hele tatt virker han ikke så veldig skremmende.

Han er bare en dum fettklump som heller skulle holdt seg hjemme med dataspillet sitt og colaen og popkornet.

Gutten kjemper seg andpusten opp til den andre etasjen på stillaset og fortsetter til den tredje etasjen hvor hun står. Idet han endelig kommer seg så høyt opp at han kan få tak i avsatsen hun står på, blir hun bare stående og kikke provoserende på ham.

Han ser ganske vanlig ut, men hun er helt 63

1_Jenta som ville ha hevn.indd 63

30.11.11 09.44

sikker på at hun ikke har sett ham før. Hvem er han og hva vil han?

Er det noen som har sendt ham ut for å lete etter henne? Er det bare mobilen hennes de vil ha tak i, eller var det bare noe han sa for å komme i kontakt med henne?

Hun iakttar ham og hører ham puste og pese av anstrengelse mens han strever seg oppover stillaset. «Du kan like godt gi meg mobilen din med en gang», stønner han. «Jeg får tak i deg uansett.»

Idet han stikker ansiktet opp over avsatsen, skriker hun «jævel!» inn i øret hans og tråkker på armen hans.

«Au, din idiot», roper han, men slipper ikke taket i stillaset.

«Forsvinn, ellers sparker jeg deg ned i asfalten», hveser hun.

De stirrer på hverandre et øyeblikk før han langer ut og får fatt i det ene beinet hennes og drar henne ut mot kanten.

Liv mister balansen, men på vei ut over 64

1_Jenta som ville ha hevn.indd 64

30.11.11 09.44

kanten får hun tatt tak i et av rørene på stillaset rett over hodet. Hun henger og slenger der i løse luften med bakgården langt der nede under føttene.

Hun klamrer seg til røret mens hun med den andre frie foten fortsetter å sparke ham på armen, helt til han slipper taket.

Da han har sluppet taket, heiser hun seg opp igjen og skynder seg å klatre opp til den neste avsatsen. Det kan godt være han er en patetisk fettklump, men han kan være farlig hvis hun ikke passer seg.

Han sliter seg opp på den avsatsen hun nettopp sto på. Han ser ikke ut til å ha dårlig tid.

Det virker som om han har bestemt seg for at det ikke er noen hast med å få tak i henne. Så snart hun kommer opp på den øverste avsatsen, er jakten over.

Liv står rolig og hører at han strever seg opp på den avsatsen hun står på. Hun tar mobilen sin fram, og da det rødsprengte, svet-

65

1_Jenta som ville ha hevn.indd 65

30.11.11 09.44

tende ansiktet hans kommer til syne over gangbroen, filmer hun ham.

«Smil til kameraet», freser hun.

Han prøver å dekke til ansiktet med hendene. «Jeg skal knuse den forbanna mobilen», sier han. «Jeg skal knuse deg også.»

Hun sender filmen til Niklas med en gang, slik at han vet hvem som er etter henne hvis det skulle skje noe.

Hun kravler opp på den neste avsatsen og skjønner at hun ikke kan komme høyere opp.

Hun har nådd opp til den øverste etasjen på stillaset.

En lang rekke med kjøkkenvinduer vender ut mot henne, men det er ingen folk på innsiden. Hun banker på et av vinduene i håp om at noen skal høre henne og lukke henne inn. Men det er ingen som reagerer på bankingen hennes.

Det skramler i stillaset under henne, og det forteller henne at gutten er på vei opp til hennes avsats. Nå må hun handle raskt.

66

1_Jenta som ville ha hevn.indd 66

30.11.11 09.44

Hvis hun ikke kan komme høyere opp, blir hun nødt til å komme seg ned. Gutten er så treg at hun enkelt kan slippe unna selv om det går nedover.

Hun går noen meter vekk og setter seg på avsatsen med beina over kanten, og gjør seg klar til å heise seg ned til etasjen under så snart han kommer opp.

Men nede i bakgården står den andre gutten og følger med på kameratens jakt. Den veien er sperret.

Isteden ser hun opp. Nå er taket den eneste muligheten hun har til å slippe vekk. Gutten er nesten kommet opp på hennes avsats, så hun har ingen tid å miste.

Hun klatrer opp en av jernbjelkene på stillaset og tar tak i takrennen. Med litt anstrengelse får hun dratt seg opp og kan begynne klatreturen opp på det lutende tegltaket.

Idet hun er kommet helt opp setter hun seg over skrevs på takryggen. Det er så langt ned til begge sider at hun ikke tør å reise seg. Hvis 67

1_Jenta som ville ha hevn.indd 67

30.11.11 09.44

hun mister balansen kommer hun til å falle ned.

Isteden drar hun seg over mot naboeiendommen med ett bein på hver side av takryggen. På naboeiendommen er taket flatt.

«Du slipper ikke unna», hører hun gutten rope bak seg.

Til sin store overraskelse ser hun at han allerede har kommet seg opp over takrennen og har begynt å klatre opp mot takryggen.

Hun setter opp farten og merker at hjertet slår fortere.

Neste gang hun snur seg balanserer han raskt etter henne på takryggen med armene strakt ut til begge sider for å holde balansen.

Liv skyver seg framover så raskt hun kan, og endelig kommer hun bort til et flatt tak et par meter under seg. Hun hopper ned på det og løper bort til en takterrasse som ligger et par meter under selve taket.

På terrassen står det et langt bord dekket på til festmiddag. Det er ingen på terrassen, men 68

1_Jenta som ville ha hevn.indd 68

30.11.11 09.44

hun kan høre at det står en mann og holder tale inne i leiligheten.

Hun snur seg og ser at gutten har kommet seg bort til det flate taket. Det er ikke noe annet å gjøre enn å hoppe ned på takterrassen og deretter videre til terrassen ved siden av.

Hun hopper ned akkurat i det øyeblikket festdeltakerne begynner å synge fødselsdagssang. De stopper brått i de første strofene idet hun lander tungt midt i døråpningen med et brak. Alle snur seg og kikker forundret på henne.

Liv forter seg videre forbi det pent dekkede festbordet og bort til den lave muren ved terrassen som ligger ved siden av. Derfra klatrer hun opp på det flate taket på nabobygningen.

Bak seg hører hun et høyrøstet kor av sinte stemmer. Hun snur seg og ser terrassen full av festkledte mennesker som fekter med armene opp mot gutten som stirrer oppgitt mot henne.

Hun løper bort til et takvindu som står på gløtt. Hun får åpnet det helt opp og kikker ned 69

1_Jenta som ville ha hevn.indd 69

30.11.11 09.44

i en trappeoppgang. Hun stikker begge beina ned i vindusåpningen og kaster et siste blikk mot gutten. Til sin lettelse ser hun at to menn har fått tak i guttens buksebein og holder på å dra ham ned på terrassen.

Hun glir gjennom vinduet til hun bare henger i armene. Så slipper hun seg ned på trappeavsatsen og skynder seg ned trappa.

Forsiktig åpner hun hoveddøra og sikrer seg at kameraten til han som jaktet henne ikke er der ute. Gata hun kommer ut på vender litt vekk fra bakgården hun løp inn i, så det er umulig for dem å vite hvilken vei hun løper.

For å være helt sikker på å ikke treffe på noen av dem, tar hun en omvei hjem.

Det første hun gjør når hun kommer inn på rommet sitt, er å ringe til Niklas. Det blir ikke noen lang samtale. Det eneste hun sier er at hun har det bra og at han kan slette den video­snutten hun sendte til ham. Så legger hun på.

70

1_Jenta som ville ha hevn.indd 70

30.11.11 09.44

Hun har en ganske klar følelse av hvem det var som sendte de to guttene etter henne. Hun vet dessuten hva hun nü skal gjøre, og det haster.

71

1_Jenta som ville ha hevn.indd 71

30.11.11 09.44

10 Dagen etter prøver Niklas å få Liv til å forklare hva som skjedde når de kommer på skolen, men hun vil ikke snakke om det. Etter den ultrakorte samtalen i går kveld er det i grunnen en god del han gjerne vil ha svar på.

Han vil vite hvorfor han fikk tilsendt et videoklipp av en gutt som klatrer opp et stillas. Det er ikke så vanskelig å tenke seg at det var en som var ute etter henne.

Men hvorfor klatret hun rundt på et stillas?

Han er glad hun ikke skadet seg og for at hun har kommet på skolen. Han bestemmer seg for å holde seg unna henne i skoletiden, men han holder øye med henne og ser at hun holder på med mobilen sin i friminuttene.

Det ødelagte taket på sykkelskuret får en god del oppmerksomhet både fra elever og 72

1_Jenta som ville ha hevn.indd 72

30.11.11 09.44

lærere. Rektor forteller over høyttaleranlegget at det i går ble observert en gutt som tente på noen aviser i skuret, og at hun gjerne vil vite det hvis noen vet hvem han er.

I et av friminuttene drar Niklas Oskar med bort i et hjørne av skolegården og forteller ham at en mann så ham gjøre det. Oskar blir lettere febrilsk og nekter for at det er han som har gjort det. Men når Niklas sier de så at han hadde brent av det ene ermet på genseren sin og at han luktet brent, innrømmer han at det var ham.

Det var ikke meningen å sette fyr på skolen.

Noen hadde kastet fra seg engangslightere ved siden av en bunke aviser. Han gikk ut fra at noen hadde sittet og sniffet gass.

Han skulle bare se om en av lighterne virket, og så skjedde det bare. Plutselig hadde avisene tatt fyr.

«Ok», sier Niklas etter å ha hørt forklaringen hans. «Hva har du tenkt deg å gjøre?»

«Jeg har tenkt litt på det», sier Oskar. «Jeg 73

1_Jenta som ville ha hevn.indd 73

30.11.11 09.44

vil si det på kontoret i dag, men jeg vil ikke at alle andre skal få vite det. Du må love meg at …»

«Selvfølgelig», sier Niklas. «Liv og jeg sier ingenting.»

Niklas er lettet over at han slipper å sladre på kameraten sin. Han har tenkt mye over hva han skulle gjøre, men heldigvis løste Oskar problemet selv.

Resten av dagen holder Oskar seg for seg selv, og idet de går inn til neste time blir han ikke med inn. I slutten av timen har han ennå ikke kommet tilbake.

Niklas holder på å pakke sekken sin da Liv kommer gående mot ham. «Blir du med hjem til meg?» spør hun.

«Klart det», svarer han.

På vei dit forteller han at Oskar har bestemt seg for å si at det var han som satte fyr på avisene.

Liv er merkelig fjern, som om hun synes brannen i skolegården er totalt uinteressant.

74

1_Jenta som ville ha hevn.indd 74

30.11.11 09.44

Da han er ferdig med å fortelle om Oskar, forventer han at hun gir ham en forklaring på den videosnutten hun sendte, men hun nevner det ikke med et ord.

De lager te på Livs lille kjøkken og går inn på rommet hennes med en kopp hver. Liv setter seg på sovesofaen med en pute i ryggen.

Hun krøller seg litt sammen og trekker beina opp foran brystet som et skjold.

Hun nipper til den varme teen sin mens hun kikker på Niklas.

Et øyeblikk overveier han om han skal sette seg ved siden av henne i sovesofaen, men han lar være. Det virker som om hun ikke vil ha ham altfor tett på.

Isteden setter han seg på kontorstolen og triller den bort til sovesofaen. Han kikker taus og avventende på henne, og endelig begynner hun stillferdig å fortelle alle detaljer om de to guttene som fulgte etter henne i går.

Hun er ikke et øyeblikk i tvil om at det var mobilen hennes de var ute etter. Sannsynligvis 75

1_Jenta som ville ha hevn.indd 75

30.11.11 09.44

ville de slette de bildefilene hun hadde stjålet mens niende klasse hadde gym. Hva skulle de ellers bruke mobilen hennes til?

Det er selvfølgelig Ivar som har sladret, og han som eier mobilen har begynt å bli nervøs fordi videoen avslører at det var ham som tente på bygården hun bor i. Ivar er bare et kryp hun ikke gidder å interessere seg for.

Han har sladret, og sånn er det bare.

De to guttene som prøvde å få tak i mobilen hennes interesserer henne heller ikke, men det gjør derimot han som sendte dem. For hun er sikker på at noen har sendt dem for å ta fra henne mobilen.

Niklas lytter til forklaringen hennes. Nå er det bare en siste ting han mangler å få klarhet i. «Hvem er det som eier den mobilen du tappet?» spør han og ser inntrengende på henne.

Liv tar en slurk av teen sin og ser lenge på ham, som om hun ennå overveier om hun skal si det. «Leon», sier hun til slutt. «Leon i 76

1_Jenta som ville ha hevn.indd 76

30.11.11 09.44

niende. Det var hans mobil jeg tappet, og det var han som satte fyr på søppeldunken.»

«Ok», sier Niklas. «Hvorfor kunne jeg ikke få vite det før nå?

«Det synes du sikkert er vanskelig å forstå», svarer Liv. «Men jeg ville bare være sikker på at jeg hadde nok bevis på ham før jeg røpet at det var ham.»

«Nok bevis!» sier Niklas. «Hva mener du med det?»

«Da det brant i bakgården vår var jeg klar til å filme hvis det ble kastet stein mot politiet.

Jeg hadde nemlig hørt at Leon skulle være en av dem. Det hadde jeg veldig lyst til å få bilder av på mobilen. Det skjedde ikke, men heldigvis gjorde han selv opptak av at han satte fyr på søppeldunken. På videoen kan man se hvem som eier mobilen, og på den måten avslørte han seg selv.»

«Ok», sier Niklas. «Du har altså vært på jakt etter Leon. Men hvorfor?»

«Det er min hemmelighet», svarer hun.

77

1_Jenta som ville ha hevn.indd 77

30.11.11 09.44

«Det må du ikke spørre om. Kanskje jeg forteller det en gang, men ikke nå.»

«Det er greit», sier Niklas, som bestemmer seg for å være fornøyd med at hun endelig har røpet at det var Leon som satte fyr på søppeldunken.

Magefølelsen tilsier at Leon også var en av dem som overfalt henne, men det er ren gjetning.

«Kommer du til å melde ham til politiet?» spør han.

«Ja, det gjør jeg», sier hun og reiser seg opp. «Når politiet får videoen fra brannen, slipper jeg å bekymre meg om de to ekle krypene som prøvde å få tak i mobilen min.»

Hun smiler og setter en tom cd i pc-en. «Jeg har selv montert cd-brenneren, så nå håper jeg den virker.»

Niklas snur seg på kontorstolen og følger med når hun holder på med computeren.

Hun står bøyd over skjermen mens bildefilen blir skrevet på cd-en. Armene deres berører 78

1_Jenta som ville ha hevn.indd 78

30.11.11 09.44

hverandre, men det er ingen av dem som trekker armen til seg. Han kan se i speilbildet på skjermen at hun smiler.

«Den virker», sier hun fornøyd og tar cd-en ut av brenneren. Så finner hun en notatblokk fra skrivebordet og river av et ark. På det skriver hun: Leon i niende klasse på Sølvveien skole satte torsdag kveld 1. september fyr på en søppeldunk.

Hun bretter sammen arket og legger det i en konvolutt sammen med cd-en. På konvolutten skriver hun Til politiet.

«Skal vi dra?» spør hun.

79

1_Jenta som ville ha hevn.indd 79

30.11.11 09.44

11 Det er seint på ettermiddagen og ganske mye trafikk på veiene. Liv holder seg helt inntil husveggen mens hun går, og hver gang hun ser syklende gutter som nærmer seg, følger hun dem med blikket. Gårsdagens opplevelse sitter fortsatt i bakhodet, selv om hun føler seg sikrere når Niklas er med.

Hun stopper ved en postkasse og skal til å poste brevet.

«Vent litt!» sier Niklas. «Skal vi ikke levere det på politistasjonen?»

«Det trengs ikke», svarer Liv og lar brevet falle ned i postkassen. «Jeg gidder ikke svare på alle spørsmålene. Det viktigste er at de får bildene og at de kan ta Leon.»

På vei hjem stopper de ved en kiosk og kjøper en stor pose lakris. «Dette skal feires», sier 80

1_Jenta som ville ha hevn.indd 80

30.11.11 09.44

hun med et smil, åpner posen og putter noen biter i munnen. Niklas gjør det samme, og så går de videre mens de tygger.

Etter at de har kommet hjem til Liv går de inn på rommet hennes. Som vanlig kaster hun seg ned på sovesofaen og stapper to puter inn bak ryggen.

Deretter finner hun fjernkontrollen mellom putene og slår på radioen. Heftig musikk fyller rommet. Hun strekker på seg med en fornøyd mine og tar et par lakriser til.

Niklas legger med en gang merke til at hun ikke krøller seg sammen som hun pleier. Det har skjedd en forvandling med henne. Er det fordi politiet får cd-en og kan arrestere Leon?

Hun må virkelig hate ham.

Han setter seg på sovesofaen, river av seg skoene og setter seg. Så tømmer han lakrisposen ut på sengeteppet mellom dem og plukker opp et par av de søte lakrisene.

«Kjipt at du løper fortere enn meg», sier hun mens hun tygger.

81

1_Jenta som ville ha hevn.indd 81

30.11.11 09.44

«Klart det», sier han. «Jeg er gutt, så derfor løper jeg raskere.»

Han kaster et raskt blikk for å se hvordan hun tar det. Normalt ville hun blitt dritforbanna over en sånn kommentar, men nå ser hun ikke ut til å bry seg.

«Til gjengjeld slår jeg deg i håndbak», svarer hun og smiler ertende. «Skal vi prøve?»

«Det kan vi godt», sier han og bretter opp ermet. «Men nå håper jeg ikke du blir skuffet.

Du vet jo at gutter er sterkere enn jenter.»

Liv smiler selvsikkert og bretter ermene opp, hun også. Så strekker hun ut armen mot ham.

Niklas tar hånden hennes, og hun svarer med et fast håndtrykk. De senete armmusklene hennes er spente som fjær, og de små lyse hårene på armen skinner i sollyset som faller inn gjennom vinduet.

«Det må være på et bord», sier Niklas.

«Sovesofaen er altfor myk.»

«Nei, kom igjen», sier hun tyggende. «Det går fint her.»

82

1_Jenta som ville ha hevn.indd 82

30.11.11 09.44

De setter seg på huk foran hverandre på den myke sovesofaen, bøyer seg fram og prøver å finne fast underlag under albuene.

Niklas presser prøvende armen hennes litt tilbake.

Hun gjør motstand og lener siden av hodet sitt mot hans for å få ekstra tyngde på grepet.

Da han kjenner kinnet hennes mot sitt eget, blir han distrahert. Samtidig tar hun i alt hun kan, og klarer nesten å legge armen hans helt ned.

Niklas presser imot alt han klarer og får overtaket igjen. Da Liv merker at hun ikke kan holde igjen, rykker hun plutselig armen bakover slik at han mister balansen og faller mot henne.

Hun ler samtidig med at hun legger armene rundt ham og presser ham inntil seg.

Først prøver han å komme seg løs, men idet hendene hennes glir opp langs ryggen hans blir han liggende med ansiktet mot halsen hennes.

Det minner ham om den gangen de var min83

1_Jenta som ville ha hevn.indd 83

30.11.11 09.44

dre og lekeslåss. Den gangen tumlet de også rundt på gulv og senger og slåss for moro skyld. De var til og med nakne i badekaret sammen. Det er lenge siden.

De stoppet med det da de begynte på skolen og syntes de var blitt for gamle til å holde på med sånt. De lekte ikke med hverandre på skolen heller, for å unngå å bli ertet av de andre.

Han begynte å gå sammen med guttene, mens Liv følte seg ensom fordi hun ikke kom så godt overens med jentegjengen.

Hun gadd ikke leke med dukker og drive med jenteprat. Hun hadde heller ikke lyst til å spille fotball sammen med guttene, så hun følte seg utenfor og ensom.

Blusen hennes har glidd litt opp, og han lar hånden vandre prøvende over den varme magen hennes og inn under blusen.

Hun ligger helt avslappet med øynene lukket og smiler, men da hånden nærmer seg brystet griper hun tak i armen hans, men drar den ikke vekk.

84

1_Jenta som ville ha hevn.indd 84

30.11.11 09.44

Han har selvfølgelig lagt merke til at hun har fått pupper, men det er første gangen han tar på dem. De er myke og deilige, bortsett fra brystvortene som føles harde.

«Moren min kommer hjem snart», sier hun og heiser seg opp på albuene. «Jeg har lovet at jeg skulle lage middag i kveld.»

Niklas trekker til seg hånden og unngår å møte blikket hennes. «Jeg blir også nødt til å dra hjem.»

Han reiser seg og retter på klærne sine, dytter stolen på plass og snur seg forlegent.

Liv slår av radioen og følger ham helt ut på gangen. «Vi ses», sier hun og vinker mens han forsvinner ned trappa.

Da hun litt seinere står på kjøkkenet og skreller poteter, husker hun tydelig følelsen av Niklas sine varme hender mot kroppen.

Det var deilig, men også litt rart, for det er så lenge siden de har tatt på hverandre, og kroppen hennes har forandret seg siden sist.

85

1_Jenta som ville ha hevn.indd 85

30.11.11 09.44

Da Niklas lå oppå henne la hun merke til at hans kropp også har forandret seg.

«Hei, Liv», roper moren hennes ute fra gangen. «Jeg er hjemme.» Hun kommer ut på kjøkkenet til Liv og setter en pose med matvarer på kjøkkenbenken.

«Hvordan har dagen din vært?» spør hun mens hun setter varene inn i kjøleskapet.

«Fin», sier Liv. «Det gikk bra på skolen.»

Hun har ikke fortalt moren om klatreturen på stillaset, for da blir hun bare nervøs. Hun har vent seg til kun å fortelle om det som er bra og ufarlig.

«Jeg kan merke på deg at du har hatt en bra dag», sier moren hennes smilende borte ved kjøleskapet. «Du vet jo hvor nervøs jeg er for deg siden de guttene overfalt deg. Gå inn og gjør leksene dine, så lager jeg ferdig mid­ dagen.»

«Ok», sier Liv. «Men la nå være med å snakke om de guttene. Jeg tenker ikke på dem lenger.»

86

1_Jenta som ville ha hevn.indd 86

30.11.11 09.44

12 Da Liv kommer inn på rommet sitt, glatter hun ut sengeteppet på sovesofaen hvor Niklas og hun lå for ikke lenge siden.

Hun kjenner ikke hendene hans mot huden lenger, for nå har hun en helt annen gutt i tankene. En gutt som også har tatt på henne, og som hun hater.

Selv om hun gir moren inntrykk av at hun ikke tenker på overfallet mer, har hun en brennende følelse av hat i seg. Den følelsen kan hun gjemme vekk i korte perioder, slik som da hun lå på sovesofaen og koste med Niklas.

Hun tar en kulepenn på skrivebordet og går bort til oppslagstavlen. Sakte løfter hun på det store bildet fra judoturneringen, slik at bildet av de tre guttene kommer til syne.

Taus, og med en smerte som ikke kan ses, 87

1_Jenta som ville ha hevn.indd 87

30.11.11 09.44

stirrer hun tankefullt mot de smilende ansiktene deres. SĂĽ setter hun et stort kryss over gutten i midten.

Hun trekker pusten dypt og sier til seg selv: ÂŤHvem er nestemann?Âť

88

1_Jenta som ville ha hevn.indd 88

30.11.11 09.44

Les videre i: Mannen som skapte drømmer 89

1_Jenta som ville ha hevn.indd 89

30.11.11 09.44

Hevnens labyrint består av til sammen fem bøker.

Hovedpersonen Liv har blitt overfalt av en guttegjeng, og hun bestemmer seg for å ta hevn over dem … én etter én.

Underveis beveger hun seg på kanten av loven og er beredt på å betale prisen.

Liv er en jente som går sine egne veier, men hun får støtte av vennen Niklas, og etter hvert spirer kjærligheten mellom dem.

Serien inneholder: Jenta som ville ha hevn Mannen som skapte drømmer Drømmen som brast Gutten som så rødt Håpet som ble tent

90

1_Jenta som ville ha hevn.indd 90

30.11.11 09.44