__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

GLOBUS 5

SAMFUNNSKUNNSKAP

GLOBUS Globus er Cappelens læreverk for samfunnsfag og naturfag for 5.–7. trinn.

HISTORIE

Bokmål

På hvert trinn består Globus Samfunnsfag av: Elevbok Lærerens bok Nettsted: http://globus.cappelen.no

SAMFUNNSFAG

Globus Samfunnsfag gir elevene lyst til å undersøke, undre seg og skape noe selv. Bøkene utfordrer elevene med ulike metoder og arbeidsmåter. Hvert kapittel har klare læringsmål som skal motivere elevene for faget og skape nysgjerrighet og interesse. Differensieringen blir ivaretatt gjennom tydelige margtekster, rammer med ulike typer tekster og varierte oppgaver og aktiviteter.

GLOBUS SAMFUNNSFAG

GEOGRAFI

Elevbok • Bokmål /

5

Ivar Libæk Trude Mathiesen Rolf Mikkelsen

/

Øivind Stenersen ISBN-10: 82-02-24698-9 ISBN-13: 978-82-02-24698-3

www.cappelen.no

Cover-Globus-Samfunn5.indd 1

23.04.2008 10:37:57


Ivar Libæk Trude Mathiesen Rolf Mikkelsen Øivind Stenersen

GLOBUS Ny utgave

SAMFUNNSFAG

Elevbok • Bokmål

Globus5SamfunnElevbok.indb 1

5 15.04.11 10.10


© J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2006 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med J.W. Cappelens Forlag AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Globus 5–7 følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget samfunnsfag og er laget til bruk på grunnskolens barnetrinn. Hovedillustratører: Siv Grøstad og Torill Kove Omslagsfoto: ©Ron Fehling/Masterfile/Scanpix (nederst), ©Kai Jensen/Scanpix (øverst), ©Tom Pepeira/Scanpix (i midten) Grafisk formgiving og omslagsdesign: Capella Media AS/Mia Wang-Norderud Forlagsredaktør: Malin Saabye Trykking/innbinding: Livoniaprint, Latvia 2011 Utgave 1 Opplag 6 ISBN 978-82-02-24698-3 www.cdu.no http://globus.cappelendamm.no

Globus5SamfunnElevbok.indb 2

15.04.11 10.10


Innhold SAMFUNNSKUNNSKAP 1 Samfunnet...................................................................... 4 2 Lokalsamfunnet..........................................................18 3 Skolesamfunnet..........................................................36 4 Familien – et lite samfunn........................................50

HISTORIE 5 Historikeren i arbeid................................................64 6 De første bondefamiliene........................................68 7 Menneskene ved de store elvene..........................78 8 Det gamle Hellas.......................................................96 9 Romerriket................................................................114

GEOGRAFI

N

10 Geografi og kart....................................................132 11 Istida formet landskapet i Norge.......................148 12 Ressurser, næringer og bosetting.......................164

N

13 Fylkene i Norge.....................................................176 N

Stikkordregister...........................................................222

Globus5SamfunnElevbok.indb 3

15.04.11 10.10


N

1 Samfunnet

I dette kapitlet skal du lære • hva kilder er • å lage spørsmål til et tema • hva et samfunn er • hva roller er 4• hva normer og lover er

Globus5SamfunnElevbok.indb 4

15.04.11 10.10


Samfunnet Samfunnskunnskap handler om at du skal få ­kunn­ skaper om samfunnet. Du skal lære hva et samfunn er, og hvilke samfunn du er en del av. Samfunnskunnskap handler mye om mennesker og hvordan vi ordner oss for å leve sammen på en best mulig måte. Det handler også om lover og regler, hvem som bestemmer, og hva hver enkelt kan bestemme selv. Disse sakene er viktige for alle mennesker, men folk kan ha ulike meninger om hva som er best. Derfor er det slik at vi diskuterer mye når vi ­jobber med samfunnskunnskap.Vi trenger å høre hva andre mener, og øve oss på å velge hva vi vil mene selv.

Å undersøke samfunnet En av oppgavene du får i samfunnskunnskap i år, er at du skal velge et tema som du vil undersøke. Nå skal du lære om hvordan du kan gå fram når du skal gjøre et slikt arbeid.

Kilder For å få kunnskaper om samfunnet må vi finne ­informasjon. Vi må bruke ulike kilder. Kilder er steder der vi kan skaffe oss de opplysningene vi trenger. Her er noen eksempler:

...lese i oppslagsverk og andre bøker

...se og beskrive

5

Globus5SamfunnElevbok.indb 5

15.04.11 10.10


N

...studere, observere og registrere

...intervjue mennesker

...lage spørreundersøkelser

...finne informasjon på internett

...fotografere eller filme

6

Globus5SamfunnElevbok.indb 6

15.04.11 10.10


Samfunnet Å lage gode spørsmål Når dere har valgt et tema, begynner arbeidet med å finne ut hva dere skal undersøke. Mange syns det er lurt å lage et tankekart i starten av et slikt arbeid. Det kan hjelpe dere med å huske hva dere har tenkt, og holde orden på det dere skal finne ut av. Nedenfor ser du et eksempel på et tankekart. Det er ikke ferdig, men viser hvordan dere kan lage det.

For å få svar på det dere lurer på, må dere utforme spørsmål. Her er noen punkter som er viktige å huske på for å få gode spørsmål: • Tenk at spørsmålene skal være slik at dere får mye informasjon. • Bruk spørreordene hvem, hva, hvor, hvordan og hvorfor. • Prøv å unngå spørsmål som gir ja og nei som svar.

Bruk spørreord for å lage spørsmål.

7

Globus5SamfunnElevbok.indb 7

15.04.11 10.10


N

Å presentere resultatene Når dere har fått svar på spørsmålene deres og har samlet informasjon, må dere planlegge hvordan dere vil presentere resultatene. Det er mange muligheter. Her er noen forslag:

vise bilder eller film holde foredrag

lage rollespill

lage brettspill

tegne kart

Hva er et samfunn?

Fellesskap betyr å høre sammen med andre. Samfunn er felles­skap som varer i lang tid.

Til alle tider har mennesker valgt å leve sammen med andre. Arbeid og oppgaver som var nødvendige for å overleve, ble lettere å gjøre når flere kunne samarbeide. Folk hadde ulike interesser og kunne bidra med det de var flinke til. Når flere mennesker skulle leve sammen, kunne det også oppstå vanskeligheter. Alle kunne ikke gjøre som de ville hele tida. Det var nødvendig å lage regler. Slik var det før, og slik er det nå. I dette kapitlet skal du lære mer om dette. Ingen kan leve helt alene. Vi trenger å være i fellesskap med andre mennesker. ­Fellesskap betyr at vi hører til i en gruppe. Et fellesskap som varer i lang tid, kaller vi et samfunn.

8

Globus5SamfunnElevbok.indb 8

15.04.11 10.10


Samfunnet

Det heiter ikkje: eg – no lenger. Heretter heiter det: vi. Halldis Moren Vesaas

Et menneske er med i mange fellesskap. Noen felles­skap er små, andre er store. I alle samfunn er det mange oppgaver som skal løses. Ingen kan løse disse oppgavene alene. Vi må jobbe sammen om å lage gode samfunn.

Det fins små og store samfunn.

9

Globus5SamfunnElevbok.indb 9

15.04.11 10.10


N

Det norske samfunnet

­

I samfunnet må vi løse oppgavene sammen.

I sirkelen nedenfor ser du noen av de viktigste ­oppgavene vi finner i et samfunn. Hver del i sirkelen er viktig for at vi skal ha et godt ­samfunn. Når ­oppgavene i en av delene ikke blir løst, går det ut over noen ­mennesker i samfunnet.

Veier og jernbaner

Utdanning

Helse og omsorg

Vann og strøm

Økonomi Forsvar

V

isste du

at...........

Lover og regler

....... . . . . ...

… for nesten to millioner år siden levde det individer på jorda som er ­menneskenes fjerne forfedre. Forskere har gjort funn som kan tyde på at disse individene holdt til i samfunn. De har funnet en mann som levde i Kaukasus

for 1,77 millioner år siden. Han ble førti år, og det var en høy alder på den tida. ­Forskerne regner med at denne mannen aldri kunne ha overlevd alene. De mener at disse forfedrene våre tok vare på hverandre og stelte de syke og skrøpelige.

10

Globus5SamfunnElevbok.indb 10

15.04.11 10.10


Samfunnet Roller Folk har forskjellige oppgaver i samfunnet, og det kaller vi å ha ulike roller. Du har for eksempel rolle som elev når du er på skolen. Den rollen voksne har i samfunnet, henger ofte sammen med hva slags arbeid de har. Folk som hører til i samme del av sirkelen, kan også ha ulike roller. Tenk på den delen som handler om økonomi. Mange mennesker hører til her, men de har forskjellige oppgaver. Noen har i oppgave å bestemme hvor mye penger landet vårt skal bruke til ulike ting hvert år. Noen jobber med å finne ut hvor mye folk i forskjellige yrker skal tjene. Noen sørger for at vi får de regningene vi skal betale. De ansatte i banken tar vare på pengene våre og låner ut penger. Som du ser, er det mange mennesker som hører til i «økonomidelen», men de har ulike roller.

­

Folk har ulike roller i samfunnet. Det betyr at de gjør forskjellige ting.

­

En designer har en annen rolle i samfunnet enn en skogsarbeider.

11

Globus5SamfunnElevbok.indb 11

15.04.11 10.10


N

Oppgaver 1 Hva mener vi med kilder?

Nevn minst tre kilder du kan bruke i samfunnskunnskap. 2 Hva mener vi med ordet samfunn? 3 Hva mener vi med ordet roller? 4 Hvilke oppgaver må vi løse for at

samfunnet skal bli godt for alle?

12 I rollesirkelen på side 10 heter en

av delene «veier og jernbaner». Bruk forskjellige kilder og finn så mange roller du kan som hører til her. Lag en liste og sett til bilder hvis du vil. 13 Velg en del av sirkelen du vil jobbe

med, og gjør som i oppgave 12.

5 Hva skjer hvis noen av oppgavene

ikke blir løst? 6 Hva er det største samfunnet du

kan tenke deg? 7 Hvorfor lever menneskene

­sammen i samfunn?

8 Forklar hvordan du kan lage gode

spørsmål. 9 Klipp ut bilder av folk som har

ulike roller i samfunnet. Lag plakat med bilder og tekst. 10 Les sitatet på side 9. Diskuter

hvorfor vi har valgt å ta med ­akkurat dette. 11 Gå inn på:

http://globus.cappelendamm.no. ­ Løs oppgaver til dette avsnittet.

12

Globus5SamfunnElevbok.indb 12

15.04.11 10.10


Samfunnet

Regler i samfunnet En av rollene du har, er å være samfunnsborger. Det betyr at du deltar i samfunnet rundt deg. I samfunnet er det regler vi må følge. For å kunne delta i samfunnet på en god måte må du kunne mange av disse reglene. Det er også lurt å følge dem. Da kan du bli en god ­samfunnsborger. Folk rundt deg venter at du lærer flere av reglene i ­samfunnet etter hvert som du blir eldre. Det fins forskjellige slags regler. Noen er skrevet ned, andre er det ikke.

Et samfunn har regler. Folk rundt deg venter at du lærer reglene.

Normer Når mange mennesker skal leve sammen i et ­samfunn, kan de ikke gjøre som de vil hele tida. Skal alle ha det godt, må menneskene ta hensyn til hverandre. I ­samfunnet vårt fins det mange regler for hvordan vi skal oppføre oss. Reglene er ikke alltid skrevet ned, men vi kan dem likevel. De reglene som ikke er skrevet ned, kaller vi normer. Normer blir også kalt uskrevne regler. Mange av normene i samfunnet lærer vi av foreldrene våre eller av andre som oppdrar oss.

Normer er ­regler som ikke er ­skrevet ned.

Nei, det er ikke ­riktig å snike i køen. Jeg vil også gå foran.

­

Her ser du et barn som prøver å komme først i køen.

­

Moren lærer barnet sitt at det ikke er pent å snike. Dette er en vanlig norm i sam­funnet vårt.

13

Globus5SamfunnElevbok.indb 13

15.04.11 10.10


N

Lover Kardemommeloven er kort og grei. Den sier noe om hvordan folk i Kardemomme by skal oppføre seg. I Norge har Stortinget bestemt mange regler som er skrevet ned. Dette er lovene våre og de må alle følge. Lovene skal hjelpe til å holde orden i samfunnet. De skal også beskytte folk så de ikke blir utsatt for vonde ting. Lovene handler om ulike områder i samfunnet.

­

Dette er Norges lover.

Lover er regler som er skrevet ned.

­

Dette er Kardemommeloven av Thorbjørn Egner.

14

Globus5SamfunnElevbok.indb 14

15.04.11 10.10


Samfunnet

­

Noen lover handler om hvordan vi skal oppføre oss i trafikken.

Noen lover handler om at vi ikke har lov å gjøre innbrudd og stjele fra andre.

15

Globus5SamfunnElevbok.indb 15

15.04.11 10.10


N

Brudd på normer og lover Du kan bli straffet hvis du bryter en lov.

Når noen bryter normer eller lover, får de ofte en straff. Straffen kan være mild eller streng. Det kommer an på hva galt som er gjort. Hvis vi bryter en norm, kan de vi er sammen med, reagere på det vi gjør, og kanskje straffe oss. Hvis vi bryter en lov, kan vi få bot eller ­komme i fengsel. Den strengeste straffen i Norge er fengsel i 21 år. Barn under 15 år kan ikke komme i fengsel.

........ . . . e . d t s . ua Vis t............ … utenfor Horten ligger det en øy som heter Bastøy. Fra ca. 1900 til 1970 var det en oppdragelsesanstalt der. Gutter som oppførte seg dårlig eller gjorde gale ting, kunne bli sendt til Bastøy for at de skulle lære å oppføre seg ordentlig. Guttene var mellom 8 og 19 år. I begynnelsen var det veldig strengt der. Guttene fikk lite

mat, og de måtte jobbe hardt. Gjorde de noe galt, kunne de bli stengt inne i dagevis. Disse strenge reglene forsvant etter hvert. Mange barn var redde for å komme på Bastøy. Foreldrene truet ofte med at: «Hvis du ikke er snill, kommer du på Bastøy!»

16

Globus5SamfunnElevbok.indb 16

15.04.11 10.10


Samfunnet

Oppgaver 1 Hva mener vi med ordet

samfunnsborger? 2 Hva mener vi med normer? 3 Hva er et annet ord for normer? 4 Hvordan lærer vi normene? 5 Hva mener vi med lover? 6 Hvorfor har vi normer og lover i

samfunnet?

12 Se på bildet på side 16. Skriv minst

tre spørsmål til bildet. 13 Les om Bastøy på side 16.

Gjenfortell innholdet. 14 Lag minst fem spørrekort med

svar på baksiden fra dette kapitlet. 15 Gå inn på:

http://globus.cappelendamm.no og løs oppgaver til dette avsnittet.

7 Hva kan skje med dem som bryter

lovene? 8 Hva tror du er hensikten med å

straffe lovbrytere? 16 Tenk deg et samfunn uten normer

og lover. Hvordan tror du det ville bli? Skriv eller tegn for å vise hva du tenker. 9 • Du skal ikke snakke stygt om

andre. • Du skal være høflig. Dette er starten på en liste over viktige normer. Skriv ferdig listen. 10 Diskuter: Hvilke normer syns dere

det er viktig at barn lærer? 11 Velg en situasjon der noen bryter

en norm. Hva skjer etterpå? Bruk dette til å lage enten en tegneserie eller et rollespill.

17 Finn en artikkel om lovbrudd i

en avis. Les den, noter nøkkelord og øv deg på å fortelle hva den handler om. 18 Bruk en søkemotor på nettet. Søk

på «Bastøy». Velg en av artiklene du finner der. Les den, og ­ presen­ter innholdet i det du fant ut.

17

Globus5SamfunnElevbok.indb 17

15.04.11 10.10


2 Lokalsamfunnet

I dette kapitlet skal du lære • hva et lokalsamfunn er • hvilke oppgaver lokalsamfunnet har • hva forventninger er

18

Globus5SamfunnElevbok.indb 18

15.04.11 10.10


Lokalsamfunnet Stedet der du bor, hjemstedet ditt, er også et ­samfunn. Her hører du til. Du og de andre som lever her, er en del av det samme fellesskapet. For at det skal være godt å leve på hjemstedet ditt, fins det forskjellige tilbud og ordninger som alle kan benytte seg av. Det skal du lære om i dette kapitlet.

Far har fortalt om byen slik den var før bilene fylte våre gater. Den gang da luften var lyseblå og klar og fru Karlsen hadde hage med tomater, med en sandhaug for de små der garasjen ligger nå. Jeg må gå på en asfalt som er kjedelig og grå, mens mennesket søker sin fremtid. Lillebjørn Nilsen

Globus5SamfunnElevbok.indb 19

19

15.04.11 10.11


Hjemstedet Vi kaller hjemstedet vårt et lokalsamfunn.

Hjemstedet ditt er et samfunn som er mindre enn det norske samfunnet. Vi kaller det et lokalsamfunn. Noen vil si at kommunen de bor i, er lokalsamfunnet deres. Andre vil kalle en liten del av kommunen for sitt lokalsamfunn. Se på bildene nedenfor. Du ser at lokalsamfunn kan være ganske ulike alt etter hvor i landet en bor.

­

1. Lofoten, 2. Stovner i Oslo, 3. Trøndelag, 4. Mandal 1.

2.

3.

4.

20

Globus5SamfunnElevbok.indb 20

15.04.11 10.11


Lokalsamfunnet

­Barn og voksne kan samarbeide for å gjøre lokalsamfunnet til et trivelig sted å være.

Felles ordninger I et lokalsamfunn er det også mange oppgaver som må løses. Alle mennesker trenger mat, klær, barnehage, skole, postkontor, lege og mye annet. Lokalsamfunnet må lage ordninger slik at disse oppgavene blir løst på en god måte for innbyggerne. I noen lokalsamfunn har innbyggerne lang vei til lege og skole, andre steder har folk kort vei. Men ordningene, eller tilbudene, er der for alle.

Det er mange viktige oppgaver å løse i lokalsamfunnet.

21

Globus5SamfunnElevbok.indb 21

15.04.11 10.11


Roller I kapittel 1 står det om hva roller er. Du ser en sirkel som viser viktige oppgaver i landet vårt (side 10). Vi kan også lage en sirkel som viser oppgaver som lokalsamfunnet må lage gode ordninger for. Du ser et eksempel på det nedenfor. Du kan lage en som gjelder for lokalsamfunnet ditt. Den må nok ha mange flere deler enn den sirkelen du ser her.

Barnehage

Frisør

Bibliotek

Matbutikk

­

Dette er et eksempel på noen viktige oppgaver i et lokalsamfunn.

Lege

Politi

Kino

Bank

Ingen er alene i noen av delene i sirkelen. Folk som hører til i samme del av sirkelen, kan også ha ulike roller. Et eksempel på det er den delen av sirkelen som handler om barnehager. Mange mennesker hører til her, men de har forskjellige oppgaver. Noen er førskolelærere, noen er barnehagebarn, noen

22

Globus5SamfunnElevbok.indb 22

15.04.11 10.11


Lokalsamfunnet er assistenter, noen vasker, og noen er foreldre til barnehagebarn. Alle tilhører det samme fellesskapet, men de har ulike roller.   For at barnehagen skal bli et godt sted å være, må alle fylle sin rolle på en god måte. Det betyr at alle må gjøre sine oppgaver så godt de kan.

Forventninger Når du treffer andre mennesker, venter du ofte spesielle ting av dem. Du venter at de skal gjøre bestemte ting, eller at de skal oppføre seg på en spesiell måte. Men folk som du møter, venter også ting av deg. Dette kaller vi å ha forventninger til hverandre. Ofte vet du hva andre venter av deg, men ikke alltid.

Jeg forventer at de tar vare på barnet mitt.

Vi venter ulike ting av folk vi møter. Det heter å ha forventninger.

Jeg forventer at barnet blir hentet i tide og har nok klær med seg.

23

Globus5SamfunnElevbok.indb 23

15.04.11 10.11


På forrige side viste vi et eksempel fra barnehagen. Foreldre som leverer barnet sitt i barnehagen, har forventninger til dem som jobber der. De ansatte har forventninger til foreldrene.   Nedenfor ser du en annen situasjon som viser ulike forventninger.

Jeg forventer at sjåføren kjører pent og kommer fram i tide.

Jeg forventer at passasjeren betaler og sitter rolig på plass.

­

Disse bildene viser at vi forventer ulike ting av mennesker som har ulike roller.

24

Globus5SamfunnElevbok.indb 24

15.04.11 10.11


Lokalsamfunnet

Oppgaver 1 Les «Far har fortalt» på side 19.

Hvilke forandringer har skjedd i den byen? 2 Hva mener vi med lokalsamfunn? 3 Hva mener vi med forventninger? 4 Hvilke oppgaver er det viktig å

løse i et lokalsamfunn? 5 Hvilke ulike roller kan de ha som

hører til i barnehagen? 6 Hvilke forventninger kan ­

for­eldre ha til dem som jobber i barnehagen? 7 Hvilke forventninger kan de

som jobber i barnehagen ha til foreldrene?

Hvilke ulike roller kan de ha? Lag en tegning som viser dette. 11 Hvilke forventninger har du til

en som jobber i en sportsbutikk? Hvilke forventninger har hun eller han til deg? Diskuter. 12 Hvilke forventninger har du til en

som jobber på biblioteket? Hvilke forventninger har hun ­eller han til deg? Lag en rapp som uttrykker disse forventningene. 13 Lag et dikt som beskriver

hjemstedet ditt. 14 Gå inn på:

http://globus.cappelendamm.no og løs oppgaver til dette avsnittet.

8 Se på bildene side 20. Hvordan

vil det være å vokse opp på de forskjellige stedene? Finn likheter og forskjeller. 9 Se på side 22. Lag en sirkel som

gjelder for lokalsamfunnet ditt. 10 Mange hører til i den delen av

sirkelen som heter «kino».

15 Hvilke forandringer har skjedd

i lokalsamfunnet ditt? Lag et intervju med en voksen som bodde der som barn. 16 Lag en tegning som den på side 24.

Velg hvilke roller personene skal ha. Skriv inn hvilke forventninger de har til hverandre.

25

Globus5SamfunnElevbok.indb 25

15.04.11 10.11


Ordninger i lokalsamfunnet

­

Du står her. A: Postkontor B: Tannlege C: Dyrebutikk D: Bank

E: Lege F: Matbutikk G: Bokhandel H: Bibliotek I: Klesbutikk

J: Svømmehall K: Idrettshall L: Barnehage M: Skole N: Jernvarehandel

Hvem betaler?

Alle som tjener penger, må betale skatt.

Skiltet på bildet viser ulike tilbud i et lokalsamfunn. Det koster penger å bruke noen av disse tilbudene. Det koster penger å gå til legen og å ha barn i barnehagen. Men det koster ikke penger å gå på skole eller å komme på sykehus. Hvorfor er det slik? Alle som har en jobb, tjener penger. En del av lønnen får de ikke beholde selv. Vi sier at de må betale skatt. Skattepengene blir blant annet brukt til å drive sykehus og skoler. På den måten er alle som jobber, med på å hjelpe til med å løse oppgavene i samfunnet.

26

Globus5SamfunnElevbok.indb 26

15.04.11 10.11


Lokalsamfunnet

Politi Politiet har mange oppgaver i samfunnet. De som arbeider i politiet, hjelper til med å holde ro og ­orden når mange folk er samlet, for eksempel på 17. mai, idrettsog musikkstevner og demonstrasjoner. Politiet passer på at vi følger trafikkreglene. De har fartskontroller, og de har tekniske kontroller der de sjekker at bilene er trygge å kjøre med. Det er dumt hvis unge mennesker kommer borti noe ulovlig. Derfor bruker politiet mye tid på å snakke med barn og unge. Andre oppgaver politiet har, er å etterforske lovbrudd, prøve å ta lovbrytere og samordne redningstjenesten når det skjer ulykker.

Politiet passer på at vi følger lover og regler.

27

Globus5SamfunnElevbok.indb 27

15.04.11 10.11


Brannvesen Det er brannvesen i alle kommuner.

I et lokalsamfunn må folk være trygge på at de får hjelp hvis det begynner å brenne. Det fins brannvesen i alle kommuner i Norge. I kommuner med få innbyggere kan det være slik at de som jobber i brannvesenet, har hjemmevakt. Det betyr at de bor i nærheten av brannstasjonen og blir innkalt hvis det begynner å brenne et sted. Andre steder er det brannstasjoner der det er folk på vakt hele døgnet.

F

. . . .. . . . . . ................

akta om..

• Når brannstasjonen får melding om en brann, skal det gå mindre enn ett minutt før alle sitter klar i bilen. • Mange branner skyldes feil bruk av elektriske apparater. • Norge er et av de landene i Europa der det brenner mest. • Branner er dyrt for samfunnet.

28

Globus5SamfunnElevbok.indb 28

15.04.11 10.11


Lokalsamfunnet

Helsevesen Det er mange ulike yrkesgrupper i helsevesenet. Felles for dem er at de jobber for at alle skal ha god helse.

Helsesøster og lege Det fins helsestasjoner i alle kommuner. Det er et tilbud til barn som ikke har begynt på skolen. På helsestasjonen blir barna veid og målt, de får vaksiner mot enkelte sykdommer, og legen eller helsesøster sjekker om barna er friske. Dette er gratis.

På skolen er det skolelege eller helsesøster. De gjør mye av det samme arbeidet som de ansatte på helsestasjonen, og de kan lære skolebarna hvordan de skal ta godt vare på kroppen sin selv. En betaler ikke noe for å gå til skolelegen. Noen ganger skader vi oss eller blir så syke at vi trenger hjelp for å bli friske. Da må vi gå til legen. Et legebesøk koster penger, det er bare barn under sju år som slipper å betale.

Helsestasjonen er for dem som ikke går på skolen.

På skolen er det helsesøster eller skolelege.

29

Globus5SamfunnElevbok.indb 29

15.04.11 10.11


Sykehus Av og til må vi på sykehus. Alle sykehus er delt inn i avdelinger som arbeider med forskjellige ting. Eksempler på dette er røntgenavdeling og fødeavdeling.

­

Ambulansetjenesten er også en del av tilbudet ved et sykehus.

I Norge har vi • lokalsykehus •  sentral­sykehus • regionsykehus.

Det fins forskjellige sykehus i Norge. Noen sykehus kaller vi lokalsykehus. De er ikke så store. På et lokalsykehus har de vanligvis en kirurgisk og en medisinsk avdeling. På en kirurgisk avdeling utfører de operasjoner. Alvorlige sykdommer blir behandlet på medisinsk avdeling. Noen lokalsykehus har fødeavdeling hvis det er lang vei til et større sykehus. I hvert fylke er det et fylkessykehus eller sentralsykehus. Disse har flere avdelinger enn lokalsykehusene. Ofte har de en egen barneavdeling.   Vi har også noe som heter regionsykehus. Norge er delt inn i fem regioner eller områder. Hvert ­område har sitt regionsykehus. Her jobber det ofte flere spesialister enn på de andre sykehusene. En spesialist er en som kan veldig mye om noe, for ­eksempel en sykdom eller en bestemt del av ­kroppen.

30

Globus5SamfunnElevbok.indb 30

15.04.11 10.11


Lokalsamfunnet

Tannlege Tannlegetjenesten er også et av de tilbudene som fins i helsevesenet. Barn i Norge blir innkalt til tannlegen fra de er tre år. I tillegg til å undersøke og reparere tenner arbeider tannlegen med å lære oss hvordan vi skal unngå å få hull i tennene.

Vi begynner hos tannlegen når vi er tre år.

Barn og unge under 18 år betaler ingenting hos tannlegen. Det gjør heller ikke psykisk utviklingshemmede eller pasienter i alders- og sykehjem.

.... . e . d t s . u at............ Vis

. . ..

I mer enn hundre år har boret vært brukt for å fjerne ­karies. Nå har svenske forskere funnet en måte å fjerne karies på uten å bore. En drypper et middel ned i hullet, og det gjør at bakteriene løser seg opp. Så kan en fylle igjen hullet.

31

Globus5SamfunnElevbok.indb 31

15.04.11 10.11


N

Søppel Vi kan sortere ­søppelet før vi ­kaster det. Det kalles kildesortering.

Mange ting vi ­kaster, kan brukes om igjen. Det heter resirkulering.

Det er ganske vanlig for en familie å kaste en dunk med husholdningssøppel hver uke. Det blir mye på et år! En viktig oppgave i lokalsamfunnet er at noen fjerner dette søppelet for oss. Alle kommuner har ordninger slik at søppelet vårt blir kjørt vekk og kastet på søppeldynga. De siste årene har det blitt vanlig med kildesortering. Det skal føre til at vi kaster mindre husholdningssøppel. Kildesortering betyr at vi sorterer søppelet før vi kaster det. Mye av det vi kaster, kan brukes på nytt. Dette kaller vi gjenvinning eller resirkulering. Noe av søppelet vårt er giftig og kan forurense naturen. Dette kaller vi spesialavfall. Kommunene har bestemte steder der innbyggerne kan levere spesialavfall. I faktarammen på side 34 kan du lese hva vi kan gjøre med forskjellig avfall.

32

Globus5SamfunnElevbok.indb 32

15.04.11 10.11


Lokalsamfunnet

Hvor kan vi levere disse tingene?

.. . . . . e st d u a .. . . . . Vis t........

. ..

Vi må betale penger til kommunen for å få fjernet søppelet vårt. Hvis en er flink til å kildesortere, kan en samarbeide med en annen familie og dele på å levere en søppelsekk i uka. Slik kan det bli billigere for oss og bedre for miljøet.

33

Globus5SamfunnElevbok.indb 33

15.04.11 10.11


N

ta om.. ............ Fak

. . . .. . . . . . ....

Glass kan gjenvinnes. Det blir brukt til å lage nytt glass. Papir kan gjenvinnes. Det blir brukt til å lage nytt papir ­eller ny papp. Drikkekartonger kan gjenvinnes. De blir blant annet brukt til å lage eggekartonger. Hageavfall kan gjenvinnes. Det kan legges på ­komposten, der det blir til jord. Tøy, sko, møbler eller andre ting som vi ikke bruker lenger, kan kanskje brukes av andre. Spesialavfall er giftig og kan leveres på miljøstasjoner. ­Eksempler på slikt avfall er maling, kjemikalier, ren­gjøringsprodukter, lysstoffrør og oppladbare batterier. Elektrisk og elektronisk avfall er også «farlig avfall». Dette er alt avfall som det har gått strøm igjennom. Dette kan leveres som spesialavfall eller leveres tilbake til butikken. Eksempler på slikt avfall er mobiltelefoner, radioer, lamper, datautstyr og elektroniske leker. Plast kan gjenvinnes. Det kan brukes til å lage metanol eller ny plast.

34

Globus5SamfunnElevbok.indb 34

15.04.11 10.11


Lokalsamfunnet

Oppgaver 1 Hva betyr det å betale skatt? 2 Hva blir skattepengene brukt til? 3 Hvilke oppgaver har politiet? 4 Hva betyr det at noen i

brann­vesenet har hjemmevakt? 5 Hvem i Norge får gratis

behand­ling hos tannlegen? 6 Hva mener vi med kildesortering? 7 Hva mener vi med resirkulering?

13 Velg et tilbud i lokalsamfunnet.

Finn ut mest mulig om dette. Velg hvordan du vil presentere det du fant ut. 14 Lag spørsmål til faktarammen på

side 34. 15 Lag et veggbilde eller en modell

som viser lokalsamfunnet. Bruk forskjellige materialer. 16 Lag minst fem spørrekort med svar

på baksiden fra dette kapitlet. 17 Gå inn på: 8 Diskuter hvilke oppgaver dere syns

er de viktigste for politiet.

http://globus.cappelendamm.no og løs oppgaver til dette avsnittet.

9 Lag fem spørsmål du kan tenke

deg å stille til en brannmann. 10 Lag setninger der du bruker disse

ordene: helsestasjon, skolelege og helsesøster. 11 Les avsnittet om sykehus. Noter

nøkkelord. Lag et muntlig eller skriftlig referat. 12 Hvilke arbeidsplasser og

fritidstilbud fins på hjemstedet ditt? Lag en plakat.

18 Finn så mange yrkesgrupper du

kan i helsevesenet. Lag en liste. 19 Finn ut omtrent hvor mye en full

søppelsekk veier. Hvor mye søppel kaster du og familien din på et år? 20 Bruk ulike kilder og finn fakta

om din hjemkommune. Lag en informasjonsside på pc.

35

Globus5SamfunnElevbok.indb 35

15.04.11 10.11

Profile for Cappelen Damm

Globus5samfunnelevbok bm blabok  

Globus5samfunnelevbok bm blabok  

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded