Issuu on Google+

GLOBUS 5

SAMFUNNSKUNNSKAP

GLOBUS Globus er Cappelens læreverk for samfunnsfag og naturfag for 5.–7. trinn.

HISTORIE

Bokmål

På hvert trinn består Globus Samfunnsfag av: Elevbok Lærerens bok Nettsted: http://globus.cappelen.no

SAMFUNNSFAG

Globus Samfunnsfag gir elevene lyst til å undersøke, undre seg og skape noe selv. Bøkene utfordrer elevene med ulike metoder og arbeidsmåter. Hvert kapittel har klare læringsmål som skal motivere elevene for faget og skape nysgjerrighet og interesse. Differensieringen blir ivaretatt gjennom tydelige margtekster, rammer med ulike typer tekster og varierte oppgaver og aktiviteter.

GLOBUS SAMFUNNSFAG

GEOGRAFI

Elevbok • Bokmål /

5

Ivar Libæk Trude Mathiesen Rolf Mikkelsen

/

Øivind Stenersen ISBN-10: 82-02-24698-9 ISBN-13: 978-82-02-24698-3

www.cappelen.no

Cover-Globus-Samfunn5.indd 1

23.04.2008 10:37:57


Ivar Libæk Trude Mathiesen Rolf Mikkelsen Øivind Stenersen

GLOBUS Ny utgave

SAMFUNNSFAG Elevbok • Bokmål

5


© J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2006 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med J.W. Cappelens Forlag AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Globus 5–7 følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget samfunnsfag og er laget til bruk på grunnskolens barnetrinn. Hovedillustratører: Siv Grøstad og Torill Kove Omslagsfoto: ©Ron Fehling/Masterfile/Scanpix (nederst), ©Kai Jensen/Scanpix (øverst), ©Tom Pepeira/Scanpix (i midten) Grafisk formgiving og omslagsdesign: Capella Media AS/Mia Wang-Norderud Forlagsredaktør: Malin Saabye Trykking/innbinding: Livoniaprint, Latvia 2008 Utgave 1 Opplag 2 ISBN 978-82-02-24698-3 www.cappelendamm.no http://globus.cappelen.no


Innhold SAMFUNNSKUNNSKAP 1 Samfunnet ..................................................................... 4 2 Lokalsamfunnet .........................................................18 3 Skolesamfunnet .........................................................36 4 Familien – et lite samfunn .......................................50

HISTORIE 5 Historikeren i arbeid................................................64 6 De første bondefamiliene .......................................68 7 Menneskene ved de store elvene..........................78 8 Det gamle Hellas ......................................................96 9 Romerriket...............................................................114

GEOGRAFI

/

10 Geografi og kart ...................................................132 11 Istida formet landskapet i Norge ......................148 12 Ressurser, næringer og bosetting......................164 13 Fylkene i Norge ....................................................176 /

Stikkordregister ..........................................................222


7 Menneskene ved de store elvene

I dette kapitlet skal du lære • om sumererne og oppfinnelsene deres • om kongene i Egypt • hva en pyramide ble brukt til 78• hvordan vanlige egyptere levde


Menneskene ved de store elvene Hurra, Mesopotamia og Uruk i Irak! Der oppstod både skrift og tall. Det var visst ingen sak. Ved Nilen hersket farao med sine pyramider. Så mange fine trekanter og vinkelrette sider.


Mellom Eufrat og Tigris ligger Mesopotamia, som betyr «landet mellom elvene». Der lå landet Sumer med mange byer, og rundt byene bodde bondefamiliene.Ved elva Nilen bodde egypterne. Sumererne og egypterne bygde de første byene for over 5000 år siden.

Sumererne i Mesopotamia Byen Uruk I landet Sumer var Uruk den største byen. Fra elva Eufrat kunne skip seile inn i byen Uruk.

80

Uruk var den største byen i Sumer. Den hadde over 50 000 innbyggere. Rundt byen hadde sumererne bygd en mur som skulle beskytte dem mot fiender. De hadde også bygd kanaler fra elva Eufrat slik at skip kunne seile helt inn i byen. Gjennom sentrum gikk det en kanal, og inne i byen lå det en havn.


Menneskene ved de store elvene Kjøpmenn fra Uruk seilte til utlandet. Der byttet de til seg varer de trengte, for sumererne brukte ikke penger. De byttet til seg kobber ved Persiabukta og hentet gull i Egypt. Utenlandske kjøpmenn kom også til Uruk for å bytte varer. Den største og flotteste bygningen i byen var tempelet. Tempelet var et høyt tårn med trapper, og der ofret prestene til gudene.

Bondefamiliene bodde rundt Uruk

Tigr is

t

Bøndene i Sumer trodde at kongen og prestene kunne forstå hva gudene ville. Prestene holdt gudstjenester i tempelet, og de ofret til gudene for at bondefamiliene skulle få store avlinger, og for å hindre flom og tørke. Det var derfor bøndene leverte korn, grønnsaker, kjøtt og fisk som skatt til kongen og mennene hans. Bondefamilier som ikke klarte å betale skatten, kunne bli gjort til slaver.

IRAN

f ra

Bøndene spiste en del av det kornet de dyrket. Resten måtte de levere til kongen i Sumer og prestene og offiserene som hjalp ham med å styre landet. Offiserene var sjefer for soldatene. Kongen, prestene og offiserene bodde i Uruk.

Eu

Bondefamiliene var avhengige av den elva de bodde ved. De gikk sammen om å bygge jordvoller og kanaler for å hindre at gårdene ble ødelagt av flom. Fra kanalene kunne de lede vann ut på åkrene slik at kornet vokste godt.

Uruk

ARABIA

Bondefamiliene betalte skatt til kongen i Uruk. Prestene ofret til gudene. Offiserene bestemte over soldatene.

81


Oppfinnelser i Sumer Sumererne fant opp hjulet og plogen.

Sumererne lagde båter med seil og kjøl.

82

Sumererne var flinke oppfinnere. En viktig oppfinnelse var hjulet. Sumeriske pottemakere brukte hjul når de lagde krukker og fat. En dag fant noen på å sette hjulet på høykant og bruke det på vogner. De rikeste bøndene lagde ploger. Det vanlige var at bondefamiliene gravde opp jorda med gravestokker av tre før de sådde korn. Det var hardt arbeid. Derfor var plogen en stor forbedring. Okser kunne trekke den etter seg, og den skar dypere ned i jorda enn det gravestokkene greide. Derfor fikk bøndene større avlinger når de brukte plog. Noen bønder hadde råd til å forsterke plogen med bronse. Da pløyde den enda bedre. Sumererne satte seil og kjøl på båtene. Seilet gjorde at de slapp å ro hele tida, og kjølen gjorde at båtene ikke veltet så lett. Det var sumererne som fant opp skriften. Først risset de inn tegninger på leirtavler. Disse tegningene ble etter hvert til en skrift som ble kalt kileskrift.


Menneskene ved de store elvene

Matematikken og geometrien var sumerernes oppfinnelse. De lagde et tallsystem med 60 som grunntall, og vi har rester av dette systemet i dag. For eksempel er en time delt inn i 60 minutter og ett minutt i 60 sekunder. En sirkel deler vi inn i 360 grader.

Sumererne fant opp skriften og matematikken.

Babylonerne tar Sumer Etter hvert som tida gikk, skapte vanningskanalene i Sumer problemer. Vannet fra elvene la igjen små saltkorn i jorda som bondefamiliene dyrket. Dette saltet ødela mange åkrer slik at landet etter hvert fikk for lite matjord. Derfor begynte Uruk og andre byer i Sumer å krige mot hverandre for å få tak i mer jord, og etter år 3000 f.Kr. var det svært ofte krig i landet. Folk som bodde rundt Sumer, angrep også flere ganger, og fra 1700 f.Kr. fikk babylonerne makten i Sumer.

Saltet ødela jorda til bondefamiliene i Sumer.

83


Fortellingen om faren til Ubar og flommen «Elva kan være vår beste venn, men også vår verste fiende,» sa faren til Ubar en kveld. «Hva mener du med det, far?» spurte Ubar. «Elva gir oss jo vann til åkrene og dyra våre. I elva kan vi fiske, og vi kan seile på den til byen med varene våre.» «Du som bare er ni somrer gammel, har ikke opplevd så mye,» svarte faren. «Nå skal jeg fortelle deg en historie fra da jeg var ung. En morgen da jeg kom ned til elva, så jeg noe jeg aldri glemmer. I løpet av natten hadde vannet steget like mye som høyden på en okse. Kanskje ville det fortsette å stige? Jeg løp opp til landsbyen for å varsle de andre. De eldste kvinnene bar de minste

84

barna til et trygt sted. Resten av folket i landsbyen løp ned til elvebredden. Onkel Zeb ropte at vi skulle begynne å bygge en mur av jord og stein for å stoppe vannet. I flere timer arbeidet vi så hardt at hendene og føttene våre blødde, men til ingen nytte. Plutselig strømmet vannet inn i landsbyen. Noen av oss klarte å komme opp i sivbåtene så vi berget livet, men onkel Zeb og flere andre druknet. Ikke engang den snille hunden vår klarte seg i den strie strømmen. Da flommen var over og det ble mindre vann i elva, kunne vi se de forferdelige skadene. Alle husene i landsbyen var ødelagt. Husdyra hadde druknet, og kornkrukkene var feid på elva. Alt vi eide, var borte.» «Men hvorfor blir vi ikke plaget av flommen nå?» spurte Ubar. «Det har sin forklaring,» svarte faren. «Etter flommen forstod både vi og kongen at noe måtte gjøres her. Kongen bestemte at så snart vi hadde bygd nye hus i landsbyen, skulle vi bygge en høy mur mot elva. Vi skulle også grave en kanal fra elva og innover i landet. Hvis flommen ble for stor, kunne vi bare åpne kanalen slik at elvevannet rant inn i den. Dermed kunne vi bo trygt og tørt i landsbyen vår. Dette arbeidet var ferdig for ni somrer siden, den sommeren da du ble født, Ubar.»


Menneskene ved de store elvene

Oppgaver 14 Vis hvordan folk levde i de 1 Hva betyr Mesopotamia? 2 Hva er Eufrat og Tigris navn på? 3 Når ble de første byene bygd? 4 Hva het den største byen i Sumer? 5 Hvorfor bygde folk en kanal inn til

tidlige elvekulturene. Finn bilder på internett og lag en bildeframvisning på pc. 15 Gå inn på:

http://globus.cappelen.no og løs oppgaver til dette avsnittet.

byen? 6 Hvilken bygning var den største og

flotteste?

16 a Fortell om tallsystemet

7 Hvorfor ofret prestene til gudene?

sumererne fant opp. b

8 Tegn tempelet i Uruk slik du tror

det så ut. 9 Lag en presentasjon med tekst

og bilder som viser sumerernes oppfinnelser. Bruk pc eller skriv og tegn.

17 Plogen lettet bøndenes arbeid.

Velg en av oppgavene: a

Skriv en faktatekst som forklarer denne setningen.

b

Tenk at det var du som fant opp plogen. Forklar hvordan du tenkte, og hvordan du lagde den. Skriv og lag arbeidstegninger.

c

Lag en liten modell av en plog. Velg materialer selv.

10 Hva gjorde bøndene for å hindre

flom? Skriv eller tegn. 11 Dramatiser fortellingen om Ubar

og flommen.

Lag regneoppgaver med tallet 60. Bytt med noen.

12 Forklar hvorfor folk i Sumer

begynte å krige mot hverandre. 13 Bruk atlas. Skriv navn på byer som

ligger ved Eufrat og Tigris i dag.

85


Egypt Howard Carter fant Tutankhamons grav.

Howard Carter og mennene hans stirrer spent inn i Tutankhamons grav.

86

Howard Carter tørket svetten. «Ta i, karer!» ropte han til mennene sine. «Nå er det bare denne ene steinblokken igjen, så er vi der!» Han stakk spettet sitt inn i en sprekk og tok i av alle krefter. Der! Steinen løsnet, og det åpnet seg et stort rom foran dem. Det var mørkt og luktet ekkelt. «Endelig – kong Tutankhamons grav! Dette har tatt meg fjorten år,» sa Carter. Mennene som hadde hjulpet ham, krøp sammen og kikket inn


Menneskene ved de store elvene i graven. «Jeg tror jeg kan se noe der inne,» hvisket en av mennene. «Tenn et lys,» sa en annen. Og der – i halvmørket – kunne de skimte senger, stoler, kister, krukker og klær, men ikke kongen selv.

M I D D E L H AV E T Alexandria

Giza Memfis

RØDEHAVET

Ni

«Det er nok flere rom innover her,» sa Carter. «La oss lete videre, men hvis dere finner kongen, så vær forsiktige. Husk at han har ligget her i over 3000 år!»

len

Kongenes dal

Teben

Slik kan vi tenke oss at arkeologen Howard Carter og mennene hans snakket sammen da de åpnet kongegraven i 1922. En egyptisk konge ble kalt farao.

Egypterne kalte kongen farao.

Denne gullmasken dekket ansiktet til den døde Tutankhamon.

87


Tutankhamon lå i en tung gullkiste.

Tutankhamons grav

Tutankhamon var en farao. En farao var en konge.

88

Men å finne Tutankhamons grav tok mye lengre tid enn Carter og mennene hans kunne drømme om, for graven hadde fire rom, og det lå tunge steinblokker foran alle dørene. Likevel var det verdt strevet. Graven inneholdt en fantastisk skatt! Flottest var gullkisten som faraoen lå i. Den veide 1100 kilo. Faraoen var flott pyntet, og hodet og brystet hans var dekket av en gullmaske. Vakre smykker og en jerndolk lå ved siden av ham. I graven stod det også en gullstol, en vogn, våpen og vinkrus. Til og med en blomsterbukett hadde han fått med seg. Veggene var pyntet med


Menneskene ved de store elvene tegninger av faraoen når han var på jakt, når han kriget, og når han spiste og hvilte sammen med dronningen. Tutankhamon ble farao i Egypt da han var sju år, og han døde da han var 19 år gammel.

Faraoene var guder Egypterne trodde at faraoene var guder. Derfor la de verdifulle ting i gravene deres. Det var slike ting egypterne mente en konge ville få bruk for i dødsriket. De var også redde for at kroppen til en farao skulle råtne. Egypterne trodde nemlig at alle som var døde, trengte kroppene sine når de kom til dødsriket. Derfor var Tutankhamon balsamert slik at han ble en mumie. Bare mennesker som var balsamert, kunne få evig liv etter døden. Det var prestene som balsamerte faraoene. Først drog de hjernemassen ut gjennom nesen med spesielle kroker. Deretter tok de ut tarmer, magesekk, nyrer, lever og andre innvoller og la dem i krukker. Så fylte de kroppen med myrra og andre urter for å hindre at den råtnet innenfra. Deretter ble kroppen lagt i natron, et slags salt, i 70 dager. Det gjorde at fuktigheten ble trukket ut. Til slutt surret prestene tynne strimler av lin rundt hele kroppen til den døde faraoen, og så la de ham i kisten. Mumien var ferdig.

Egypterne tok vare på de døde slik at de ikke skulle råtne. Likene ble balsamert. Mennesker som var balsamert, ble kalt mumier.

89


Når bøndene tresket korn, kastet de det opp i lufta og banket det mellom to trestykker.

Bøndene ved Nilen Bøndene måtte gi noe av det de dyrket til farao.

Bondefamiliene som bodde ved Nilen, betalte skatt til farao. Derfor hadde kongene råd til å bygge så fine graver som den Tutankhamon ble lagt i. Bøndene betalte ikke skatten med penger slik vi gjør i dag, men de gav farao en del av det som vokste på jordene.

.... . e . d t s . u at............ Vis

. . ..

… Farao var så hellig at egypterne ikke torde å si ordet farao? I stedet kalte de ham «det store huset» fordi han bodde i et flott slott. Når egypterne skulle måle hvor høyt vannet stod i Nilen i flomtida, brukte de en stein som stod ved elvebredden. På den hogg de inn merker

90

som viste hvor høyt vannet stod. En slik stein kalte de nilometer. Faraos menn så på disse steinene når de skulle regne ut hvor mye skatt en bondefamilie måtte betale. Hvis vannet stod høyt i flomtida, visste de at bøndene fikk store avlinger, og da måtte de betale mye skatt.


Menneskene ved de store elvene Det var elva Nilen som gjorde at bøndene kunne dyrke så mye at de hadde til mat og klær til seg selv og familiene sine og til skatt til farao. Hvert år fra juli til oktober var det flomtid, og vannet i Nilen steg så mye at den gikk over sine bredder. Når vannet sank, lå det et fruktbart slam igjen på jordene. Slammet gjødslet jorda som bøndene sådde bygg, hvete og grønnsaker i. Derfor kalte de tida mellom oktober og februar for grotid, mens innhøstningstida var fra mars til juli. Bøndene dyrket lin på åkrene sine. Det vevde kvinnene tøy av. Hele familien samlet papyrussiv langs elvebredden, og av det lagde de papir, sandaler og båter. I Nilen fantes det også mange slags fisk som folk kunne spise. Når flommen var stor, kunne elva være farlig. Men det var også galt hvis flommen var for liten, for da kom det så lite slam på åkrene at avlingene ble for små. Derfor begynte bøndene å bygge kanaler som ledet vannet dit de ville.

Nilen gav næring til jorda. Kvinnene vevde tøy av lin. Egypterne lagde papir av en sivplante.

Farao styrte ikke alene Farao trengte hjelp til å styre landet. Derfor hadde han embetsmenn. Noen av dem krevde inn den skatten farao skulle ha av bøndene. Andre embetsmenn var sjefer for pyramidebyggingen, mens noen var offiserer og bestemte over soldatene. Prestene ledet gudstjenestene. Egypterne trodde på mange guder, og solguden Ra var den viktigste. Ra reiste over himmelen om dagen og døde om kvelden. Om natten reiste han gjennom dødsriket, og om morgenen ble han født på nytt. Egypterne trodde at farao var sønnen til Ra.

Embetsmennene hjalp farao med å styre landet.

91


Noen gutter gikk på skriveskole.

Steinhoggerne lagde flotte statuer.

92

Guttene måtte gå på skriveskoler for å bli embetsmenn eller prester. Det var nesten bare sønnene til embetsmenn som fikk lov til det. På skolen måtte guttene være fra morgen til kveld. Hvis de var ulydige, kunne læreren piske dem. Hver dag i tolv år øvde guttene seg på å tegne de 800 skrifttegnene. På en plate som ble kalt palett, hadde de blekket og fargene sine, og hvis de tegnet eller skrev galt, brukte de viskesteiner. Det var nesten ingen kvinner i Egypt som lærte å lese og skrive. Antakelig var det bare dronningene som kunne det. Kvinner kunne heller ikke bli embetsmenn eller prester. Det var mange flinke håndverkere i Egypt. Steinhoggerne hogg ut flotte statuer som ble satt inn i faraoenes gravkamre og i templene. Pottemakere lagde


Menneskene ved de store elvene kjeler, krukker og fat av leire, gullsmeder lagde smykker, og bakere bakte brød. Hos barbererne kunne mennene få raket av seg skjegget. De fleste håndverkere samarbeidet i store verksteder i byene. Egypterne skrev med en bildeskrift som kalles hieroglyfer. Hieroglyfer betyr «hellige utskjæringer». Hvert bilde stod for en bestemt ting. Ord og setninger bestod av rekker av små bilder. Hieroglyfer ble skrevet på statuer og på veggene i templer og graver.

Pyramidene Tutankhamons grav lå i Kongenes dal. Der lå også mange andre faraoer begravd. Men noen av faraoene hadde gravene sine inne i de store pyramidene. De flotte bygningene skulle vise egypterne at faraoene hadde stor makt, og at de var guder. Keopspyramiden var den største. Den er 146 meter høy og er lagd av over to millioner steinblokker som veier mellom to og fem tonn hver. Det lå flere bygninger rundt selve pyramiden. Daltempelet lå nede ved Nilen. Ved brygga kunne båten med den døde faraoen legge til, og inne i tempelet var det bilder og statuer av ham. Fra daltempelet bar prestene den døde faraoen gjennom prosesjonsgangen til

Egyptiske steinhoggere lagde mange sfinkser med løvekropper og dyre- eller menneskehoder. Sfinksene skulle passe på templene og pyramidene.

93


Keopspyramiden lå ved Giza. Se på kartet på side 87

pyramidetempelet. Å gå i prosesjon betyr «å gå i tog». Derfra førte en gang inn til selve gravkammeret, som lå dypt inne i pyramiden. I den lille pyramiden var dronningens gravkammer. Mange tusen mennesker arbeidet i 20 år for å få Keopspyramiden ferdig. Pyramidene ble bygd i flomtida da bøndene hadde god tid, for så lenge flomvannet dekket åkrene deres, var det ingenting de kunne gjøre der. Bønder og slaver bygde pyramidene

De fleste egyptere mente at alle burde være med på å bygge en skikkelig grav til kongen, men det var ikke nok folk. Derfor brukte de også slaver til dette arbeidet. Slavene var fanger som egypterne hadde tatt i krig. Slavene måtte gjøre det hardeste arbeidet, og strenge vakter passet på dem.

Romerne tar Egypt Det gamle Egypt som faraoene hersket over, bestod i over 3000 år, men mot slutten av denne lange perioden ble egypterne ofte angrepet av naboene. Til slutt ble landet en del av et nytt, stort rike. Dette riket het Romerriket. Egypt ble en del av Romerriket bare 30 år før Jesus ble født.

94


Menneskene ved de store elvene

Oppgaver 14 Skriv nøkkelord fra teksten om 1 Hva var en farao? 2 Hva inneholdt Tutankhamons

grav? 3 Hvorfor fikk faraoene verdifulle

ting med seg i graven? 4 Hvorfor ble faraoene balsamert? 5 Forklar disse ordene: flomtid,

grotid, innhøstningstid. 6 Hva er lin, og hva ble det brukt til? 7 Nevn noen egyptiske håndverkere. 8 Hvem erobret til slutt Egypt, og

når var det?

9 Dramatiser fortellingen om

Howard Carter og mennene hans. 10 Lag et bilde av Tutankhamons

gullmaske. 11 Lag en tegneserie som viser

hvordan balsameringen foregikk. 12 Forklar hvorfor Nilen var så viktig

for bøndene i Egypt.

pyramidene på side 93-94. Øv på å gjenfortelle innholdet. 15 Finn bilder av arkeologiske

funn fra faraotidens Egypt på internett. Finn samme type bilder fra Mesopotamia. Lag en digital presentasjon der du sammenlikner bildene. 16 Lag spørrekort med svar på

baksiden fra dette kapitlet. 17 Gå inn på:

http://globus.cappelen.no og løs oppgaver til dette kapitlet.

18 Velg et eller flere av emnene

nedenfor. Bruk ulike kilder, finn fakta og presenter stoffet slik du syns det passer: a

Egyptiske guder

b

Pyramidene

c

Kongenes dal

d

Hieroglyfer

13 Lag en plakat med tekst og

tegninger. Overskrift: Håndverkere i Egypt.

95


Globus 5 Samfunnsfag Elevbok