Engasjerende naturfag Lærerhefte (2022) utdrag

Kari Folkvord og Grethe Mahan

Elevaktive og lærerstyrte arbeidsmåter

INNHOLD Forord ............................................................................................................5

DEL II ARBEIDSMÅTENE .......................................................................49 9 De elevaktive arbeidsmåtene ........................................51

2

DEL I NÅR LÆRING ER MÅLET ............................................................7

1 Å utforske verden................................................................. 52

1 Innledning ......................................................................... 9

Praktisk gjennomføring ..........................................................................52

Den pedagogiske verktøykassa .............................................................9

Eksempel 1a Å bygge det høyeste tårnet ........................................53

Lærerstyrte elevaktive arbeidsmåter ................................................11

Eksempel 1b Hypotesetesting og papirhelikoptre .........................54

Klasseledelse, underveisvurdering og variert undervisning .....13

Eksempel 1c Indirekte observasjon ...................................................56

Lav terskel for å komme i gang! ..........................................................13

Underveisvurdering ................................................................................56

Inndeling av boka .....................................................................................14

Kommentar til Å utforske verden .......................................................56

2 Hva må til for at læring skal skje? .................................... 15

2 Elevaktive lærerforedrag ..................................................... 58

Overflatelæring eller dybdelæring?...................................................15

Praktisk gjennomføring ..........................................................................59

Elevene trenger variasjon .....................................................................17

Eksempel 2 Fordøyelsen ........................................................................61

Er læringsstrategier viktigere enn noen gang? .............................18

Underveisvurdering ................................................................................63

Lærende tankesett ...................................................................................19

Kommentar til Elevaktive lærerforedrag .........................................63

3 Tilrettelegging for bedre læring i naturfag........................ 20

3 Spisebrikke .......................................................................... 64

Tretten nyttige læringsstrategier........................................................20

Praktisk gjennomføring ..........................................................................64

Å skape gode rammer for læring ........................................................23

Underveisvurdering ................................................................................65

4 Underveisvurdering og de elevaktive arbeidsmåtene ........ 26

Kommentar til Spisebrikke ...................................................................65

5 Flere sider ved de elevaktive arbeidsmåtene .................... 28

Eksempel 3a Trådløs

Læreplanens kompetansemål er fortsatt i høysetet.....................28

kommunikasjon og overføring av digital informasjon ..................65

Grunnleggende ferdigheter og læreplanens overordnede del..29

Eksempel 3b «Big bang» og universet ..............................................65

Mange måter å være kreativ på! .........................................................31

4 Fem på gata .......................................................................... 66

6 Et mangfold av elever....................................................... 33

Praktisk gjennomføring .........................................................................66

«Faglig sterk» og «faglig svak» ..........................................................33

Underveisvurdering ................................................................................67

Elever som trenger flere utfordringer...............................................34

Eksempler...................................................................................................67

De «stille» elevene ..................................................................................35

Kommentar til Fem på gata ..................................................................67

Elever som står i fare for å falle ut av skolen .................................36

5 Hver for seg og sammen ...................................................... 68

7 Med læring som mål i naturfagsklasserommet ................. 37

Praktisk gjennomføring .............................................................68

8 Praktisk informasjon om arbeidsmåtene i Del II ................ 38

Underveisvurdering ................................................................................68

Arbeidsmåtene koblet til læringsstrategiene ..................................38

Kommentar til Hver for seg og sammen ..........................................69

Tips til læreren..........................................................................................40

Eksempler...................................................................................................69

Underveisvurdering i praksis ...............................................................41

6 Finn en guru ......................................................................... 70

Eksempler fra to undervisningstimer................................................43

Praktisk gjennomføring ..........................................................................70

En liste av muligheter .............................................................................45

Eksempel 6a Elektromagnetisk, radioaktiv og

Bokas eksempler koblet til arbeidsmåter og kompetansemål ..46

ioniserende stråling.................................................................................72

Eksempel 6b Karbonets betydning for livet på jorda ...................73

Eksempel 11b Visualisering av atomer, molekyler

Underveisvurdering ................................................................................74

og bindinger ............................................................................................ 101

Kommentar til Finn en Guru .................................................................74

Underveisvurdering ............................................................................. 102

7 Detektiv ................................................................................ 75

Kommentar til Kreative produkter .................................................. 102

Praktisk gjennomføring ..........................................................................75

12 Musikk som inspirasjon ................................................... 104

Underveisvurdering ................................................................................76

Praktisk gjennomføring ...........................................................104

Kommentar til Detektiv ..........................................................................76

Eksempel 12a Det er dagens barn og unge

Eksempel 7a Næringsstoffer ................................................................78

som skal ta over verden: «Goliat» ...........................................105

Eksempel 7b Organiske og uorganiske karbonforbindelser ......79

Eksempel 12b Et kritisk blikk på samfunnsverdier: «Jo!» ......106

8 Parsjekk ............................................................................... 80

Eksempel 12c Å dra ut i verdensrommet: «Rocket man» ....... 106

Praktisk gjennomføring .............................................................80

Eksempel 12d Tristhet på grunn av miljøproblemer:

Eksempel 8a Trådløs kommunikasjon ...............................................82

«Mercy, mercy me» .............................................................................. 107

Eksempel 8b Stråling ..............................................................................83

Eksempel 12e Åvære fornøyd med den man er –

Eksempel 8c DNA-molekyler ................................................................84

«I am what I am» ................................................................................... 107

Eksempel 8d Atomer, molekyler og salter .......................................85

Underveisvurdering ............................................................................. 108

Underveisvurdering ................................................................................86

Kommentar til Musikk som inspirasjon ........................................ 108

Kommentar til Parsjekk .................................................................86

13 Bruk rommet! ................................................................... 109

9 Tenke sjæl! ........................................................................... 87

Praktisk gjennomføring ...........................................................109

Praktisk gjennomføring ..........................................................................87

Eksempel 13a Kosthold ............................................................111

Eksempel 9a Å være en designerbaby for å redde en syk søster – Eksempel 13b Matproduksjon i et bærekraftsperspektiv ........ 111 med utgangspunkt i filmen My sister’s keeper ..............................88

Underveisvurdering ............................................................................. 112

Eksempel 9b Biologisk mangfold og klimaendringer –

Kommentar til Bruk rommet! ......................................................112

med utgangspunkt i dokumentarserien Our planet ......................89

14 Å arbeide med case .......................................................... 113

Underveisvurdering ................................................................................89

Praktisk gjennomføring ...........................................................113

Kommentar til Tenke sjæl! ....................................................................89

Eksempel 14a Å skape et nytt barn for

10 Stasjonsundervisning ....................................................... 90

å redde et sykt barn ............................................................................. 115

Praktisk gjennomføring ..........................................................................90

Eksempel 14b Ylvas verden i fremtiden

Eksempel 10a Helse og livsstil ............................................................92

– et tankeeksperiment ......................................................................... 116

Eksempel 10b Atomer, molekyler, stoffer, bindinger

Underveisvurdering ............................................................................. 118

og reaksjonslikninger .............................................................................94

Kommentarer til Å arbeide med case ............................................. 118

Eksempel 10c Næringsstoffer .............................................................96

15 På «kunstutstilling» ......................................................... 120

Underveisvurdering ................................................................................98

Praktisk gjennomføring ...........................................................120

Kommentarer til Stasjonsundervisning ............................................98

Eksempel 15a Bioteknologi ............................................................... 121

11 Kreative produkter ............................................................ 99

Eksempel 15b Bærekraftig utvikling ............................................. 121

Praktisk gjennomføring ..........................................................................99

Underveisvurdering ............................................................................. 121

Eksempel 11a DNA-molekylet, gener, kromosomer eller

Kommentar til På «kunstutstilling» ................................................ 121

mutasjoner .............................................................................................. 100 INNHOLD

3

INNHOLD (FORTSETTER) 16 Rotasjon ........................................................................... 122

Underveisvurdering ............................................................................. 151

Praktisk gjennomføring ...........................................................122

Kommentar til Level up! ...................................................................... 151

Eksempler................................................................................................ 123

Huskeliste ............................................................................................... 151

Underveisvurdering ............................................................................. 123

24 Paneldebatt for enda flere ............................................... 152

Kommentar til Rotasjon ...................................................................... 123

Praktisk gjennomføring ...................................................................... 152

17 Å lete etter sammenhengen............................................. 124

Underveisvurdering ............................................................................. 153

Praktisk gjennomføring ...........................................................124

Kommentar til Paneldebatt for enda flere .................................... 153

Eksempel 17a Bioteknologi ................................................................ 125

25 Plakater i en fei ................................................................ 154

Eksempel 17b Radioaktiv stråling ................................................... 126

Praktisk gjennomføring ...........................................................154

Underveisvurdering ............................................................................. 127

Eksempel 25a Lydbølger og lysbølger ........................................... 155

Kommentar til Å lete etter sammenhengen ................................. 127

Eksempel 25b Drivhuseffekten ......................................................... 155

18 Puslespill ......................................................................... 128

Underveisvurdering ............................................................................. 156

Praktisk gjennomføring ...........................................................128

Kommentar til Plakater i en fei ......................................................... 156

Eksempler ......................................................................................129

26 Likt og ulikt ...................................................................... 157

Underveisvurdering ............................................................................. 129

Praktisk gjennomføring ...........................................................157

Kommentar til Puslespill .............................................................129

Eksempel 26 Fagordene DNA, gener, kromosomer

19 Sokrates-seminar............................................................. 130

og arvestoff ............................................................................................. 158

Praktisk gjennomføring ...........................................................130

Underveisvurdering ............................................................................. 159

Eksempel 19a Miljøgifter vi får i oss ............................................... 134

Kommentar til Likt og ulikt ................................................................ 159

Eksempel 19b Genmodifisert mat .................................................... 134

27 Steinleken ........................................................................ 160

Underveisvurdering ............................................................................. 135

Praktisk gjennomføring ...........................................................160

Kommentar til Sokrates-seminar .................................................... 135

Eksempel 27a Stoffer og bindinger ................................................. 161

20 Bilder som inspirasjon ..................................................... 136

Eksempel 27b Elektromagnetisk stråling og radioaktiv

Praktisk gjennomføring ...........................................................136

stråling...................................................................................................... 161

Eksempler................................................................................................ 136

Underveisvurdering ............................................................................. 162

Underveisvurdering ............................................................................. 137

Kommentar til Steinleken................................................................... 162

Kommentar til Bilder som inspirasjon............................................ 137

4

21 Å bruke nye hverdagserfaringer i klasserommet ........... 138

DEL III DE ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTENE

Praktisk gjennomføring ...........................................................138

- HVILKE MULIGHETER GIR DE? .................................................... 163

Eksempel 21 Koronapandemien....................................................... 138

10 Hva foregår i det elevaktive klasserommet? ................165

Underveisvurdering ............................................................................. 140

En titt inn i klasserommet .................................................................. 165

Kommentar til Å bruke nye hverdagserfaringer

Lærerens rolle ....................................................................................... 166

i klasserommet ...................................................................................... 140

Hvordan de elevaktive arbeidsmåtene skaper variasjon ........ 168

22 Nytt perspektiv ................................................................ 141

Arbeidsmåtene er nyttige for elever som strever med faget 170

Praktisk gjennomføring ...........................................................141

Men hvor skal innholdet komme fra? ............................................ 173

Eksempel 22a Fordøyelsen ............................................................... 142

Elevaktive arbeidsmåter i uvanlige undervisningssituasjoner175

Eksempel 22b Innstråling fra sola ................................................... 144

11 Elevaktive arbeidsmåter og dybdelæring ....................178

Underveisvurdering ............................................................................. 146

12 Elevaktive arbeidsmåter og underveisvurdering ..........179

Kommentar til Nytt perspektiv ......................................................... 146

13 «Hvordan skal jeg begynne – sånn helt konkret!» ........180

23 Level up! ........................................................................... 147

14 Hvordan skape varige endringer i egen

Praktisk gjennomføring ...........................................................147

undervisningspraksis ...................................................181

Eksempel 23 Organiske og uorganiske

15 Hvordan vi underviser, har noe å si! ..........................187

karbonforbindelser ............................................................................... 148

Litteraturliste ......................................................................................... 188

FORORD Siden vi skrev den første utgaven av denne boka i 2015, har det skjedd mye i Skole-Norge.

Med Fagfornyelsen i 2020 har dybdelæring fått en sentral plass i alle skoledokumenter.

Læreplanen inviterer nå til arbeidsmåter hvor elevene er aktive deltagere, hvor samhandling og bruk av kreativitet er viktig. Vi synes det er spennende at det nå er elevenes læring som til de grader er i fokus i læreplanen, og opplever at våre arbeidsmåter passer godt inn i dette nye landskapet.

Det er ikke likegyldig for læringen hvordan man velger å bruke undervisningstimen. Hvordan vi underviser, har noe å si. Responsen vi har fått fra lærere og lærer-/lektorstudenter gjennom mange år, har vist oss at de forstår dette.

Lærere ser at de strukturerte arbeidsmåtene vi presenterer, har stor verdi ved at de kan fylles med alt mulig faglig innhold og skape engasjement og aktiv deltagelse hos elevene.

Bokas kjerneinnhold er de tjuesju arbeidsmåtene i Del II. Hver av arbeidsmåtene kan brukes på ulikt faglig innhold, og eksemplene vi presenterer for hver arbeidsmåte er kun eksempler på tema som denne arbeidsmåten kan brukes på. De fleste av arbeidsmåtene vil derfor være like interessante for andre realfag.

Eller andre skolefag, for den saks skyld.

I Del I skriver vi om læring, læringsstrategier, lærerens tydelige klasseledelse, underveisvurdering og andre tema som henger sammen med hvordan arbeidsmåtene fungerer. I Del III kommer vi blant annet med tips til hvordan lærere så enkelt som mulig kan skaffe seg erfaringer med arbeidsmåtene, og dermed utvikle sin pedagogiske verktøykasse.

FORORD

5

Det vi ønsker å oppnå med denne boka, er: •

Å bidra til å utvikle (naturfags-) lærerens pedagogiske verktøykasse

•

Å inspirere lærere og gi dem enkle og konkrete ideer til utvikling av egen praksis – slik at det er lettere å komme i gang

•

Å vise at god og tydelig klasseledelse og underveisvurdering er viktige og naturlige deler av de elevaktive arbeidsmåtene

•

Å vise at lavterskel utvikling av undervisningspraksis ikke trenger å være komplisert, men likevel kan gi store og viktige effekter – for en klasse, for alle slags elever, for en hel skole, og for læreren selv

Takk til Trine Årstøl Jacobsen ved Flekkefjord videregående skole, Katrine Dahl Tindberg ved Skien videregående skole og John-Erik Sivertsen ved St Olav videregående skole i Stavanger for nyttige kommentarer til de nye arbeidsmåtene i denne utgaven. Det var også Trine som tipset oss om den spennende nrk.no-artikkelen om Ylva, som vi valgte å omarbeide til et eksempel på case. Vi vil også takke lærer Lise Skarbøvik ved Stavanger katedralskole, som fortalte oss om arbeidsmåten Fem på gata, som hun blant annet har brukt i sin psykologiundervisning.

Videre vil vi takke Bente Skartveit og Margrethe Aas Johnsen, norsklærere ved Stavanger katedralskole, som introduserte oss for arbeidsmåten Sokrates-seminar, og dramalærer Kari Koksvik ved Stavanger katedralskole som delte arbeidsmåten Bruk rommet! med oss. Flere har hjulpet oss med å gjøre innholdet i Del I og Del III klarere og tydeligere, og her vil vi takke Kristian Helland, Martin S. Folkvord og Magnhild Folkvord.

6

Endringer i den nye utgaven Dette er en ny utgave av vår bok Engasjerende naturfag fra 2015. Mye av innholdet i boka fra 2015 står seg godt, men likevel er endringene mange. Kort fortalt kan vi si til deg som lurer på om det er verdt å skaffe seg denne boka: •

Åtte arbeidsmåter er tatt ut, og fjorten nye har kommet inn. Alle de gamle arbeidsmåtene er fortsatt av interesse, men vi har ønsket å ta med dem som tydeligst legger til rette for dybdelæring.

•

Elevenes læring er fremdeles et sentralt tema i Del I, men vi har nå også skrevet litt om arbeidsmåtene når det gjelder dybdelæring og andre sider ved Fagfornyelsen.

•

De aller fleste eksemplene som hører til de ulike arbeidsmåtene, er helt nye og tilpasset den nye læreplanen for vg1.

•

Mye av Del III er nytt, blant annet gir vi konkrete tips til hvordan det å utvikle sin egen undervisningspraksis kan foregå i skolehverdagen, også som en del av skolens profesjonelle læringsfellesskap.

•

Vi peker tydeligere på hvordan arbeidsmåter kan være viktig for at ulike typer elever finner seg til rette i klasserommet.

•

Alt stoff om underveisvurdering i Del I og Del II er nytt og oppdatert i henhold til forskriften fra 2020.

Kari Folkvord Grethe Mahan

DEL I NÅR LÆRING ER MÅLET

FORORD

7

8

1 Innledning DEN PEDAGOGISKE VERKTØYKASSA

Utvikling av den pedagogiske verktøykassa

Alle lærere har en «pedagogisk verktøykasse».

Den er full av metoder og grep til å håndtere alt mulig som har med elever og undervisning å gjøre. Arbeidsmåter, eller undervisningsmetoder, utgjør en del av disse verktøyene. Vi ser for oss at vi i denne boka kommer med noen spennende og interessante verktøy som en del lærere kanskje ikke har fra før, og som kanskje kan gi noen nye muligheter. Kanskje er det tid for å bytte ut noen av de verktøyene du har brukt tidligere?

Lærere vi kjenner, bryr seg om både elevene og faget sitt. Mange jobber sene kvelder med forberedelser som preges av de samme spørsmålene: Hvordan skal vi planlegge timer som både engasjerer elevene og gjør at de lærer mye? Hvordan skal vi legge det opp slik at elevene får være kreative, utforskende og reflekterende? Og hvordan legger vi til rette for dybdelæring?

Vi ser for oss at innholdet i lærerens pedagogiske verktøykasse jevnlig bør utvikles og moderniseres. Selvfølgelig for elevens beste, men også for lærerens. Lærere ønsker også å lære mer og utvikle seg i takt med at samfunnet og skolen endrer seg. Å utvikle sin pedagogiske verktøykasse kan være en naturlig del av dette.

Denne boka er skrevet med tanke på naturfagslærere i videregående skole siden dette er vårt eget ståsted. Men mange lærere i andre fag, i for eksempel religion, matfag, byggfag, historie, musikkfag, kjemi og matematikk, og på alle trinn, fra barnetrinnet til fagdidaktikk-kurs på universitetet, har gitt oss tilbakemeldinger om at de har stor nytte av bøkene våre.

Lærerne bare lager sine egne eksempler til de ulike arbeidsmåtene. Vi tror derfor at de elevaktive arbeidsmåtene vi presenterer, passer for teoriundervisning generelt og dermed gjerne kan inngå i de fleste læreres pedagogiske verktøykasse.

Et viktig poeng med denne boka er at den ikke bare er skrevet for lærere, men også av lærere.

Vi forfatterne kjenner skolehverdagen og vet noe om hvordan det er å holde styr på opptil tretti elever i et klasserom. Vi vet at når du har x antall elever hver uke, er det også en million småting og beskjeder som skal håndteres. Dette kommer i tillegg til at lærere også skal planlegge og utføre alle undervisningstimene. Med slike arbeidsdager kan det være vanskelig å finne tid og energi til å utvikle undervisningsmetodene sine, og terskelen kan bli for høy for å komme i gang. I vårt eget arbeid som lærere ønsket vi oss bøker som dette: bøker hvor vi kan finne inspirasjon og nye tanker og få helt konkrete innspill til hvordan vi kan gjøre undervisningen slik at elevene blir engasjerte og får bruke mange sider av seg selv. Arbeidsmåtene i Del II er korte, strukturerte oppskrifter, som er enkle å få oversikten over. Ferdiglagede eksempler, som er spørsmål eller arbeidsark, gjør det lettere å få egne erfaringer med arbeidsmåtene. Konkrete tips om praktisk tilrettelegging og underveisvurdering er også

Når du har velfungerende arbeidsmåter i verktøykassa di, kan du ha glede av disse i mange år.Vi beholder selvfølgelig det som fungerer bra!

INNLEDNING

9

med. Vi vil vise at arbeidsmåtene legger til rette for underveisvurdering, og at god og tydelig klasseledelse er en viktig og naturlig del av arbeidsmåtene.

Utgangspunktet for denne boka er våre erfaringer fra da vi selv var ferske naturfagslærere. Vi opplevde at teoritimene med gjennomgang av fagstoff og oppgavearbeid var lite engasjerende, både for elevene og for oss selv. Vi opplevde at vårt repertoar av arbeidsmåter – eller «vår pedagogiske verktøykasse» – var svært begrenset.

Det var også få tips å finne andre steder.

Faglitteratur og kurs for realfagslærere dreide seg for det meste om lab, demonstrasjoner og annen praktisk eller faglig fordypning for læreren.

Teoriundervisningen, eller hvordan undervise teoridelen av faget, som i tid faktisk utgjør den største delen av undervisningen i naturfag, ble ikke diskutert. Naturfag er så absolutt et praktisk fag, med lab som et sentralt element.

Vi syntes likevel at teoriundervisningen fikk for liten oppmerksomhet. For oss førte dette til at vi lette etter mer elevaktiviserende arbeidsmåter og etter hvert også utviklet våre egne. Elevaktive arbeidsmåter har vært vårt tema helt fra vår første bok Levende naturfag – et elevaktivt klasserom (Fagbokforlaget, 2007), og senere i Engasjerende realfag (Cappelen Damm, 2011) og Engasjerende naturfag (Cappelen Damm, 2015). Bøkene våre representerer de bøkene vi som ferske naturfagslærere lette etter, men ikke fant, da vi selv ønsket å utvikle vår pedagogiske verktøykasse. Tilbakemeldinger har vist at flere enn oss har hatt dette behovet. For å nå målene i Fagfornyelsen, som for eksempel at elevenes læring står i sentrum på en tydeligere måte enn før, er det nå enda viktigere enn før at lærerne får utvikle sitt repertoar av arbeidsmåter.

I 2015 var det naturlig for oss å ta utgangspunkt i begrepet læring da vi skrev den første utgaven av Engasjerende naturfag. Læring var ikke da definert i læreplanen, og vi valgte selv å bruke den danske professoren Knud Illeris’ definisjon i boka Læring (Illeris, 2012): Læring er «enhver process som hos levende organismer fører til en varig kapasitetsendring, og som ikke bare skyldes glemsel, biologisk modning

10

DEL 1

eller aldring». Det var nettopp for å vektlegge dette med en varig endring, altså læring som noe varig og som noe annet enn overfladisk læring, som raskt glemmes. Med Fagfornyelsen fikk vi definisjoner både på dybdelæring og på elevenes kompetanse i skolens læreplan, som peker på at det både er snakk om varige endringer og en forståelse som gjør at man kan bruke det man har lært, i nye sammenhenger.

Dybdelæring er ikke noe nytt for norske lærere. Voll og Holt (2019:13) påpeker at det lenge har vært kjent at læring krever mer enn å huske fakta uten å reflektere over formålet eller egne læringsstrategier. Fagfornyelsen er nå full av beskrivelser av en aktiv elevrolle og eleven som aktivt lærende. Vi kjenner oss godt igjen i dette nye landskapet og synes det er spennende at dagens læreplaner setter elevens læring i sentrum. Vi kommer tilbake til ulike sider av dette senere i Del I. Med de elevaktive arbeidsmåtene har vi ønsket å finne fram til ulike strukturerte arbeidsmåter hvor elevenes egen aktivitet står i sentrum, og hvor eleven forholder seg aktivt til det faglige innholdet på varierte måter. Slik er vi med på å utvikle lærerens pedagogiske verktøykasse, slik at læreren kan velge etter behov – i møtet med ulike klasser, ulike elever, ulike tema, ulike dagsformer og så videre. Arbeidsmåtene som vi presenterer i Del II, er våre praktiske utforminger av læringsstrategier som gjør elevene til aktive deltagere i læringsarbeidet, og lærerens klasseledelse er en naturlig og viktig del av arbeidsmåtene. Vi bygger en ramme rundt de ulike arbeidsmåtene for å vise hvordan man konsentrerer seg om det som gir læring, hvordan man forbereder timen, hvordan man gir tilbakemeldinger, og hvordan man skal strukturere arbeidet underveis.

Tanken om at elevene i teoritimen skal sitte på rekke og rad og se mot tavla mens læreren gjennomgår, sitter dypt hos mange naturfagslærere. Vi er enige i at lærerforedrag har en viktig plass i undervisningen, men hvis elevene er henvist til å sitte pent og notere hele tiden, er det lett å falle av. Det er grenser for hvor lenge man kan klare å sitte stille og ta

inn nytt stoff, noe som alle som har fulgt en utelukkende teoretisk forelesning, vet godt. Er det noen grunn til at dette skal være annerledes for elever? Kanskje er det heller motsatt.

Ungdom i dag har vokst opp i en annen virkelighet enn vi gjorde. Noen er for eksempel ikke like autoritetstro lenger, selv om dette varierer fra klasse til klasse. Det er ikke så farlig med noen kjedelige timer av og til, men hva går inn hos elever som opplever å kjede seg hver dag, hver uke – kanskje i flere fag? Og hva blir værende? Dette synes vi er sentrale spørsmål, som krever at vi ser på undervisningsmetodene vi bruker, med et kritisk blikk.

Digitale verktøy gir oss mange spennende pedagogiske muligheter, men vi kommer ikke til å ta disse opp i denne boka. Årsaken er at stadig nye teknologiske løsninger gjør at slike arbeidsmåter fort blir utdaterte, slik at boka blir mindre relevant. Siden vi ønsker å sette læring i sentrum, synes vi også det er både interessant og viktig å vise at gode læringssituasjoner kan skapes ved hjelp av enkle og konkrete midler, hvor elevene kan få muligheter til både å utfolde

seg og utvikle seg. Alle har tilgang til sprittusjer, A3-ark, farget papir og lignende. Dermed er det lett for alle å ta i bruk arbeidsmåtene vi beskriver i denne boka. Samtidig vil vi understreke at arbeidsmåtene som vi presenterer, fint kan tas i bruk i kombinasjon med fagstoff i ulike former (lærebok, nettsteder, film …) eller digitale kommunikasjonsplattformer.

Med arbeidsmåtene i Del II kan du utvikle din pedagogiske verktøykasse av arbeidsmåter, og i Del III kommer vi med noen tips rundt slike utviklingsprosesser. Også for lærere kan det være spennende og inspirerende å prøve noe nytt!

LÆRERSTYRTE ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER Da vi i 2007 første gang skrev om arbeidsmåter i teoriundervisningen i naturfag, var det viktig for oss å snakke om elevaktive arbeidsmåter.

Vi ønsket at elevene skulle bli mer aktive i det faglige arbeidet ved å være kognitivt, sosialt og emosjonelt engasjert i det som foregår. Med

INNLEDNING

11

8 Praktisk informasjon om arbeidsmåtene i Del II Til de fleste arbeidsmåtene har vi laget to konkrete eksempler på tema fra læreplanen for naturfag vg1. De aller fleste eksemplene vil passe uavhengig av hvilken lærebok du bruker i faget.

Til en del av eksemplene har vi laget ferdige arbeidsark. Arbeidsarkene er med i boka, og alle finnes i fullstendig versjon på bokas nettsted www.engasjerendenaturfag.cdu.no. Eksemplene har samme nummer i boka og på nettet.

mens du kan overta et arbeidsark som kollegaen din laget til Stasjonsundervisning. I en travel skolehverdag er det ikke tid til å lage nye ting hver uke. Lager du litt ett år og noe annet neste år, vil det snart bli en bra samling. De ferdige eksemplene i boka og på nettstedet kan du bruke direkte.

på sidene 46-48 finne en oversikt over alle eksemplene som nevnes i Del II. I oversikten er eksemplene sortert etter kompetansemål i faget. Du trenger altså ikke lese hele Del II for å orientere deg; du kan gå rett til det du trenger mest akkurat nå. I samme oversikt har vi også markert om eksemplene er laget med tanke på start av et tema, arbeid underveis eller oppsummering mot slutten av et tema. Dette gjør vi ved å markere hvert av eksemplene med bokstavene S (start), U (underveisarbeid) eller O (oppsummering). Så er det viktig å huske på at dette bare gjelder for hvert av eksemplene som vi har laget. Selv om et eksempel passer godt til starten av et tema, kan gjerne arbeidsmåten i seg selv brukes både til underveisarbeid og oppsummering – det kommer an på hvordan du som lærer velger å bruke arbeidsmåten.

På side 21-22 listet vi opp tretten ulike læringsstrategier. De elevaktive arbeidsmåtene som vi presenterer i Del II, er våre praktiske utforminger av disse læringsstrategiene, og hver av de ulike arbeidsmåtene innebærer bruk av flere av strategiene. I oversikten på neste side viser vi hvilke læringsstrategier som inngår i hver av arbeidsmåtene.

ARBEIDSMÅTENE KOBLET TIL For at det skal være lett å orientere seg, vil du LÆRINGSSTRATEGIENE

De ferdige arbeidsarkene vil senke terskelen for å prøve ut en ny arbeidsmåte. Når du skal lage arbeidsark selv, vil dette ta noe tid første gang, men senere kan du ta det fram og bruke det om og om igjen, i andre klasser eller neste skoleår. Det som da vil foregå i klasserommet, er avhengig av elevenes egen aktivitet og vil uansett føles friskt og nytt for dem. Som lærer får du mer erfaring for hver gang du bruker en arbeidsmåte, og neste gang kan du gi elevene tydeligere instruksjoner eller styre dem bedre underveis. Se på arbeidsmåtene som verktøy i den pedagogiske verktøykassa di. Ta dem fram etter behov, og etter hvert vet du hvordan du best skal bruke dem. Det kan være lurt å dele med kolleger som underviser samme fag. Du vil bruke litt tid på å samle fagord til Detektiv,

38

DEL 1

3. Spisebrikke 4. Fem på gata

x

5. Hver for seg og sammen

x

6. Finn en guru

x

7. Detektiv

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x x

x

x

x

x

11. Kreative produkter x

13. Bruk rommet!

x

14. Å arbeide med case

x

15. På «kunstutstilling»

x

16. Rotasjon

x

17. Å lete etter sammenhengen

x

x

x

18. Puslespill

x

x

x

x

19. Sokrates-seminar

x

x

x

20. Bilder som inspirasjon

x

21. Å bruke nye hverdagserfaringer i klasserommet

x

x

x

x

x

x

x

x

x x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x x

x

x x

x x x

x

Erfare med flere sanser

Være kreativ

Bruke kunnskap til å lage et produkt

Bevege seg og/eller bruke kroppen

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

23. Level up! x

x

x

x

x

x x

x

22. Nytt perspektiv

x

x

x

x

x

12. Musikk som inspirasjon

27. Steinleken

x

x

x

x

10. Stasjons-undervisning

x

Sjekke egen forståelse x

x

26. Likt og ulikt

Observere og beskrive

x

x

x

x

x

x

25. Plakater i en fei

x

x

9. Tenke sjæl!

x

x

x

8. Parsjekk

24. Paneldebatt for enda flere

Presentere for eller undervise hverandre

x

Skrive fag med egne ord

x

Diskutere

x

Samarbeide med andre elever

2. Elevaktive lærerforedrag

Skifte perspektiv

x

Organisere kunnskap

Snakke fag med egne ord 1. Å utforske verden

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x

x x

x

x x

x

x

x

x

PRAKTISK INFORMASJON OM ARBEIDSMÅTENE I DEL II

39

BOKAS EKSEMPLER KOBLET TIL ARBEIDSMÅTER OG KOMPETANSEMÅL Læreplanens Passer det ferdige kompetansemål i forkortet eksemplet til form start (S) av tema, underveisarbeid (U) eller oppsummering (O) hypoteser, modeller og teorier

sentrale bølgefenomener

trådløs kommunikasjon

stråling, og helseeffekter

universet

S/U

Å utforske verden – om å bygge det høyeste tårnet (eksempel 1a)

S/U

Å utforske verden – om hypotesetesting og papirhelikoptre (eksempel 1b)

S/U

Å utforske verden – om indirekte observasjon (eksempel 1c)

U/O

Puslespill – om sentrale bølgefenomener (eksempel side 129)

U/O

Plakater i en fei – om lydbølger og lysbølger (eksempel 25)

O

Steinleken – om stråling (eksempel 27b)

S

Ett minutts stillhet – hva vet du fra før? – om trådløs kommunikasjon (eksempel side 59)

U

Parsjekk – om trådløs kommunikasjon og overføring av digital informasjon (eks. 8a)

U

Parsjekk – om trådløs kommunikasjon (eksempel 8a)

O

Spisebrikke – om trådløs kommunikasjon og overføring av digital informasjon(eksempel 3a)

S

Miniutveksling – om stråling (eksempel side 60)

O

Finn en guru – om elektromagnetisk, radioaktiv og ioniserende stråling (eksempel 6a)

U

Parsjekk – om stråling (eksempel 8b)

U

Å lete etter sammenhengen – om radioaktiv stråling (eksempel 17b)

U

Nytt perspektiv – om stråling fra sola (eksempel 22b)

O

Spisebrikke – om big bang og universet (eksempel 3b)

S/U

kjemiske bindinger og egenskaper

DEL 1

Musikk som inspirasjon – om å dra ut i verdensrommet (eksempel 12c)

U

Å lete etter sammenhengen – om radioaktiv stråling (eksempel 17b)

U

Nytt perspektiv – om stråling fra sola (eksempel 22b)

S

Miniutveksling – om elektronparbinder og ionebindinger (eksempel side 60)

U

Parsjekk – om atomer, molekyler og salter (eksempel 8d)

U

Stasjonsundervisning – om atomer, molekyler og reaksjonslikninger (eksempel 10b)

S/U

46

Arbeidsmåte og tema i eksemplene og referanse til eksemplene i Del II

Kreative produkter – om atomer, molekyler og bindinger (eksempel 11b)

S/U/O

Likt og ulikt – om noen fagord (eksempel side 159)

O

Steinleken – om stoffer og bindinger (eksempel 27a)

Læreplanens Passer det ferdige kompetansemål i forkortet eksemplet til form start (S) av tema, underveisarbeid (U) eller oppsummering (O) O organiske og uorganiske O karbonforbindelser O

miljøgifter, næringskjeder, og tiltak

næringsstoffer

Detektiv – om organiske og uorganiske karbonforbindelser (eksempel 7b) Level up! – om organiske og uorganiske karbonforbindelsen (eksempel 23) Minirollespill i par – om miljøgifter (eksempel side 62)

U/O

Hver for seg og sammen – om eget ansvar for miljøet (eksempel side 69)

S/U

Musikk som inspirasjon – om et kritisk blikk på samfunnsverdier (eksempel 12b)

S/U

Musikk som inspirasjon – om tristhet på grunn av miljøproblemer (eksempel 12d)

U/O

Bruk rommet! – om matproduksjon i et bærekraftsperspektiv (eksempel 13b)

U

Sokrates-seminar – om miljøgifter som vi får i oss (eksempel 19a)

S

Ett minutts stillhet – hva vet jeg fra før? – om næringsstoffer (eksempel side 59) Test deg selv – sett utsagn i riktig rekkefølge – om fordøyelsen (eksempel 2)

O

Detektiv – om næringsstoffer (eksempel 7a)

O

Stasjonsundervisning – om næringsstoffer (eksempel 10c)

U/O

DNA arv, og evolusjon

Finn en guru – om karbonets betydning for livet på jorda (eksempel 6b)

U/O

U/O

helse- og livsstil

Arbeidsmåte og tema i eksemplene og referanse til eksemplene i Del II

Bruk rommet! – om kosthold (eksempel 13a)

O

Rotasjon – om næringsstoffer (eksempel side 123)

U

Nytt perspektiv – om fordøyelsen (eksempel 22a)

S

Egne tanker og følelser – om fysisk aktivitet (eksempel side 60)

S/U

Fem på gata – om ansvar for egen helse (eksempel side 67)

S

Stasjonsundervisning – om helse og livsstil (eksempel 10a)

S/U

Musikk om inspirasjon – om å være fornøyd med den man er (eksempel 12e)

S/U

Bilder som inspirasjon – om unaturlige kropper i mediene (eksempel side 136)

U U/O

S/U/O

Parsjekk – om DNA-molekyler (eksempel 8c) Kreative produkter – om DNA-molekylet pluss gener, kromosomer eller mutasjoner (eksempel 11a) Likt og ulikt – om DNA, gener, kromosomer og arvestoff (eksempel 26)

PRAKTISK INFORMASJON OM ARBEIDSMÅTENE I DEL II

47

Læreplanens kompetansemål i forkortet form

klimaendringer, evolusjon, arter og biologisk mangfold

Passer det ferdige eksemplet til start (S) av tema, underveisarbeid (U) eller oppsummering (O) S

Egne tanker og følelser – om matsvinn og om vannforbruk (eksempler side 60)

S

Miniutveksling – om biologisk mangfold (eksempel side 60)

U/O

Minirollespill i par – om global oppvarming (eksempel side 62)

S/U

Fem på gata – om vindmøllebygging og lokale konflikter (eksempel side 67)

U/O

Hver for seg og sammen – om klimaendringers påvirkning på evolusjon (eks. side 69)

S/U

Tenke sjæl! – om biologisk mangfold og klimaendringer (eksempel 9b)

S/U

Musikk som inspirasjon – om at det er barn og unge som skal ta over verden (eks. 12a)

U

bioteknologi og etiske spørsmål

Arbeidsmåte og tema i eksemplene og referanse til eksemplene i Del II

Å arbeide med case – om Ylvas liv i år 2050 og år 2100 (eksempel 14b)

S/O

På «kunstutstilling» – om bærekraftig utvikling (eksempel 15b)

S/U

Bilder som inspirasjon – om søppelforurensning (eksempel side 136)

S/U

Bilder som inspirasjon – om global oppvarming (eksempel side 136)

U/O

Å lage plakater i en fei – om drivhuseffekten (eksempel side 25)

S

Ett minutts stillhet – hva vet jeg fra før? – om kloning (eksempel side 59)

S

Miniutveksling – om genmodifisering av mikroorganismer (eksempel side 60)

U/O

Minirollespill i par – om gentesting (eksempel side 62)

S/U

Tenke sjæl! – om genteknologi og etikk (eksempel 9a)

U S/O

Å arbeide med case – om å skape et nytt barn for å redde et sykt barn (eksempel 14a) På «kunstutstilling» – om bærekraftig utvikling (eksempel 15a)

O

Rotasjon – om bioteknologi og etiske spørsmål (eksempel side 123)

S

Å lete etter sammenhengen – om bioteknologi (eksempel 17a)

U/O U

Puslespill – om ulike former for genteknologi (eksempel side 129) Sokrates-seminar – om genmodifisert mat (eksempel 19b)

I tillegg kommer Eksempel 21 om koronapandemien.

Dette eksemplet passer inn under bærekraftig utvikling, som inngår i flere av kompetansemålene.

48

DEL 1

Dette kapittelet utgjør hele Del II, i alt tjuesju arbeidsmåter. Gjenkjennelige elementer går igjen i de fleste av arbeidsmåtene, og gjør det enklere å navigere i teksten.

Skifte perspektiv

Observere og beskrive

Erfare med flere sanser

Snakke fag med egne ord

Samarbeide med andre elever

Læringsstrategiene presenteres i en bladstruktur i starten av hver arbeidsmåte .

Bevege seg eller bruke kroppen

Diskutere

Utstyr

Diverse til de ulike eksemplene

Tidsbruk

Varierer for hvert eksempel, fra noen minutter til en time

Praktisk gjennomføring av arbeidsmåten vises i en farget tabell. Tabellen gir en rask oversikt over utstyr du trenger, tidsbruk, forberedelser, hva arbeidsmåten passer for og hvilke eksempler som er brukt, alle med tilknytning til læreplanen i naturfag.

Læreren må finne fram ting på

Forberedelser forhånd Passer for

Emner relatert til naturvitenskapelig metode

Eksempler

Hypoteser, modeller og teorier – om å bygge det høyeste tårnet (eksempel 1a) Hypoteser, modeller og teorier – om hypotesetesting og papirhelikoptre (eksempel 1b) Hypoteser, modeller og teorier – om indirekte observasjon (eksempel 1c)

Eksemplene passer til start på et tema/ underveisarbeid

EKSEMPEL

11a DNA-molekylet pluss gener, kromosomer eller mutasjoner Elevene får beskjed om at de skal bygge et DNA-molekyl av et valgfritt materiale. Den skal vise stigebeina og «spiralstruktur», basepar, hydrogenbindinger og den genetiske koden.

Elevene får en skoletime til å bygge modellen sin, før de skal presentere den for klassen.

Bygging og forberedelse av presentasjon (30–45 minutter) Dersom gruppene har med seg det de trenger, er det bare å sette i gang. Noen elever kan bli så oppslukt av den spennende byggeprosessen at de kan trenge en påminnelse fra læreren om at de også må planlegge selve presentasjonen.

Del 2innh SISTE.....5.korr.indd 52

Eksemplene finner du merket med oransje banner og stiplete omramming.

15.03.2022 12:57

EKSEMPEL ARBEIDSARK

10a Helse og livsstil «Lærerens ark» viser hva læreren må gjøre av forberedelser for dette eksemplet: Stasjon

Deltema

Sette fram eller forberede

1

Variert kosthold

Ark med Helsedirektoratets kostholdsråd, vedlagt – laminert. En appelsin, knekkebrødpakke, pose med sukker?

Arbeidsarkene som hører til noen av eksemplene er grønne med heltrukket omramming. Disse arbeidsarkene og noen eksempler kan også printes ut fra bokas nettsted.

15.03.2022 12:57

DE ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTENE

51

assistent i en demonstrasjon, da dette i seg selv oppleves som motiverende, både for eleven som skal være assistent, og for medelevene som følger med.

1 Å UTFORSKE VERDEN Skifte perspektiv

Praktisk gjennomføring Observere og beskrive

Snakke fag med egne ord

Samarbeide med andre elever

Erfare med flere sanser

Tidsbruk

Varierer for hvert eksempel, fra noen minutter til en time Læreren må finne fram ting på

Passer for

Emner relatert til naturvitenskapelig metode

Eksempler

Hypoteser, modeller og teorier – om å bygge det høyeste tårnet (eksempel 1a) Hypoteser, modeller og teorier – om hypotesetesting og papirhelikoptre (eksempel 1b) Hypoteser, modeller og teorier – om indirekte observasjon (eksempel 1c)

Diskutere

Gjennom disse eksemplene arbeider elevene til de grader med «opplevelse, undring, utforsking og erfaring» for å «forstå verden omkring seg i et naturvitenskapelig perspektiv», slik læreplanen sier om kjerneelementet «Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter»». Om dette kjerneelementet nevnes også skaperglede, evne til nytenking og det å bli kjent med naturvitenskapens måter å formulere seg på for å forklare fenomener og hendelser. Når vi arbeider med konkrete og hverdagslige hendelser på denne måten – hvem har ikke prøvd å bygge det høyeste tårnet – gjør vi det naturvitenskapelige språket tilgjengelig for flere elever.

Klassen skal oppleve noe sammen, så det er naturlig å ha hele klassen samlet. Noen ganger er det læreren som skal demonstrere noe, andre ganger skal klassen delta i en liten aktivitet.

Det kan være lurt å bruke en frivillig elevDEL 2

Diverse til de ulike eksemplene

Forberedelser forhånd

Bevege seg eller bruke kroppen

Fagbegreper som hypoteser, teorier og observasjoner kan føles litt fjerne for mange elever. Da kan det være både nyttig og engasjerende å ta i bruk noen av eksemplene vi viser i denne arbeidsmåten, som vi nå har døpt om til Å utforske verden.

Her kan elevene få teste sine hypoteser ved å bygge papirhelikoptre eller det høyeste tårnet, eller de kan erfare indirekte observasjon ved å gjette hva som er inni eskene. Slike opplevelser gir nye knagger å henge fagbegrepene på.

52

Utstyr

Eksemplene passer til start av tema eller underveisarbeid

Generelt gjelder følgende: •

Læreren har på forhånd valgt ut et kompetansemål eller tema som skal belyses med aktiviteten.

•

Fellesaktiviteten gjøres samtidig for hele klassen, og hvis det er en aktivitet der alle elevene skal delta, gjøres den på signal. Alle bruker like mye tid på aktiviteten og er dermed ferdige samtidig.

•

Dersom fellesaktiviteten er en demonstrasjon, utfører læreren den med godt humør og engasjement.

•

Læreren styrer diskusjonen etterpå, men lar elevene beskrive det de har opplevd, og hvilke tanker de har rundt aktiviteten. Målet er at mange elever skal delta.

Læreren tenker på forhånd igjennom hvor mange minutter som skal brukes på fellesaktiviteten i begynnelsen av timen, og hvor mange minutter elevene skal få til diskusjonen, slik at ikke for mye av undervisningstimen går med til denne aktiviteten.

EKSEMPEL

1a Å bygge det høyeste tårnet Målet er å bygge det høyeste tårnet av plastkopper. Samtidig gir vi elevene noen knagger å henge de teoretiske begrepene hypotese, teori osv. på.

På forhånd må plastkopper kjøpes inn. Husk at de kan brukes om igjen neste år – eller av parallelle naturfagsklasser dersom flere naturfagslærere vil prøve dette. Det trengs 30 kopper per gruppe på fire elever. Med sju grupper vil du trenge 210 kopper. God nok kvalitet er et poeng, både slik at koppene har litt tyngde, og at de ikke så lett går i stykker.

Mål og regler Elevene deles inn i grupper og får vite at målet med timen er å bygge det høyeste tårnet.

Samtidig forteller læreren at elevene også skal få en bedre forståelse av den naturvitenskapelige metoden, og spesielt av hva vi mener med hypoteser og testing av hypoteser. Det etableres også noen regler for byggingen, for eksempel at koppene ikke skal klippes i eller endres på noen måte.

Gruppene planlegger byggingen Gruppene får et par minutter til å tenke seg om – de planlegger forsøket sitt. Nå er det lov til å lage tegninger, men det er ikke lov til å røre koppene. Elevene i gruppa må jobbe sammen og komme fram til en idé – altså en hypotese – før de setter i gang. De skriver ned hypotesen sin.

Noen strever kanskje litt med å finne ut hvordan de vil gjøre det. De disponerer 30 kopper – hva kan være den lureste måten å bygge på for å få tårnet så høyt som mulig? Og hva er tryggest for å få et tårn som ikke faller? Elevene må selv vurdere hva de tror er det viktigste.

Bygging og hypotesetesting På signal fra læreren begynner byggingen, for nå skal gruppene teste hypotesen sin. De kan også endre på ideen sin underveis, altså justere hypotesen, på bakgrunn av erfaringene de gjør når de bygger. Da bør de skrive ned den justerte hypotesen.

Hvis du som lærer tenker at gruppene kan komme til å herme etter andre grupper underveis, kan det være lurt å få elevene til å levere inn hypotesene sine på en lapp. Læreren trenger ikke å se på den, men hvis elevene vil endre på hypotesen sin underveis, må de levere en ny lapp.

Læreren styrer tiden. Den kan godt være litt knapp. Og læreren minner om tiden underveis: «Dere har x minutter på dere!», og: «Nå er det bare ett minutt igjen!» Med begrenset tid vil det også bli mer oppmerksomhet på egen bygging i stedet for å følge med på hva de andre gruppene gjør.

Avslutning og oppsummering Etterpå går elevene rundt og ser på hverandres tårn. Timen avsluttes med en oppsummering og gjerne en uhøytidelig kåring av det som faktisk ble det høyeste tårnet. Plenumssamtale med læreren tar for seg den naturvitenskapelige metoden, og elevene reflekterer rundt aktiviteten og hva de har lært om den naturvitenskapelige metoden. Gruppene kan også fortelle om de holdt seg til den første hypotesen sin, eller også hva som eventuelt fikk dem til å endre på hypotesen.

Kommentar Som lærer må du ha en klar plan om hva du ønsker at elevene skal få ut av denne byggingen.

Ja, det blir mye moro og god stemning, men elevene får også enkle og konkrete erfaringer som alle kan delta i. Og læreren bruker denne erfaringen i diskusjonen etterpå til å gi elevene innsikt i den naturvitenskapelige metoden.

Dette er en fellesopplevelse som elevene vil huske, og en mulighet til å gi elevene et forhold til begreper som teori, hypotese, planlegging av forsøk, testing av hypoteser osv. Konkrete erfaringer som dette kan åpne opp teoristoffet for flere elever, for alle kan jo være med på å bygge et tårn!

1 Å UTFORSKE VERDEN

53

EKSEMPEL

1b Hypotesetesting og papirhelikoptre Å lage papirhelikoptre er kjent fra flere lærebøker, men her velger vi å bruke dette på en litt annerledes måte. Elevene har en felles opplevelse, samtidig som det settes fokus på den vitenskapelige metoden.

Fellesaktivitet Læreren klipper opp noen A4-ark slik at det blir seks strimler på tvers av hvert ark. Strimlene er altså like lange som kortsiden av A4-arket og ca.

5 cm brede. Læreren legger papirstrimlene på elevpultene ( én til hver) og ber elevene om ikke å gjøre noe med papiret før de får beskjed om det.

Læreren tar sin egen papirstrimmel og viser klassen trinn for trinn hvordan arket skal rives og brettes, se figur nedenfor. Det er mulig å bruke saks, men det er like greit – og mye enklere – å rive papirstrimlene. Læreren river på en bestemt måte, viser elevene trinn for trinn og venter til alle har gjort det samme før han viser neste trinn. Det kan være en god idé å ikke fortelle elevene hva de skal lage, før læreren selv er ferdig med å lage papirhelikopteret og plutselig løfter det opp og slipper det. Da skjønner elevene hva som foregår — de lager papirhelikoptre! – og reagerer gjerne med begeistring.

54

DEL 2

Hva skjedde?

Etter at elevene har reist seg og sluppet helikopteret sitt noen ganger, slik at alle har sett at det fungerer, sier læreren at de skal legge helikopteret fra seg og ikke røre det før de får beskjed om det. Så følger spørsmålet fra læreren: «Snurret helikopteret ditt med klokka eller mot klokka?» De som mener at det snurret med klokka, får beskjed om å rekke opp hånda, deretter de som mener at den snurret mot klokka. Læreren spør: «Hvor mange av dere er 100 % sikre på svaret?» Da vil det bare være noen få som rekker opp hånda. «Hvordan kan dere bli sikrere?» Da er det alltid noen som sier at de vil ta fram helikopteret og slippe det en gang til, for å kunne følge med på akkurat det.

Hypoteser testes: Hvorfor skjedde dette?

Etter at elevene har funnet ut hvilken retning helikopteret snurrer, får de det samme spørsmålet igjen. Vanligvis er det ca.

50/50-fordeling på snurreretningene. Noen elever vil gjerne komme med en forklaring på hvorfor helikopteret snurrer akkurat i den retningen det gjør, men det er viktig at de ikke får komme til orde akkurat nå. Læreren må styre aktiviteten og si: «Tenk på hvorfor DU tror at helikopteret snurrer med eller mot klokka, og la dette være din hypotese. Prøv nå å endre på helikopteret, slik at det snurrer i motsatt retning.» Alle får lov til å teste hypotesen.

Flere hypoteser – vet vi svaret?

Etter at alle har endret på helikopteret sitt, slik at det snurrer i motsatt retning, kan læreren spørre: «Hvorfor tror dere at noen av dere bøyde den høyre helikopterarmen framover og den venstre helikopterarmen bakover, mens andre gjorde det motsatte?» Elevene vil komme med mange forskjellige hypoteser, og man kan gjerne gruble litt over dem for å se om de høres rimelige ut. Men så er det viktig at læreren kommer med denne tilbakemeldingen: «Det er flere som har studert dette. For eksempel om de som er høyrehendte, gjør det annerledes enn de som er venstrehendte, men så langt har man ikke funnet fram til et svar. Vi vet rett og slett ikke!» Mange elever er overrasket over svaret. Med den tjukke naturfagsboka de skal lese, tror noen at vi har svar på alt. Det er viktig at elevene forstår at det å finne ut av ting er en prosess, og at det ikke alltid er slik at vi har alle svarene.

Om kontrollhelikopter og variabler i et forsøk Neste skritt er å be elevene rive av en av armene på helikopteret og lage et minihelikopter av denne armen. Det er fint om læreren viser trinnene en gang til, for noen har sikkert glemt hvordan det gjøres. Etterpå skal elevene reise seg og slippe helikopteret. Etter at alle har prøvd noen ganger, kan læreren spørre: «Tror dere at minihelikopteret når bakken

raskere eller saktere enn det store helikopteret gjorde?» Læreren kan gjerne presisere at det ikke gjelder hvilken som snurrer raskere, men tiden det tar å nå bakken. Elevene kan rekke opp hånda for å si hva de mener.

Læreren kan spørre: «Hvor mange av dere er 100 % sikre på svaret?» Så kan læreren spørre hvordan de kan teste ut hypotesen. Plutselig har elevene et problem. De har jo ødelagt det store helikopteret, og dermed har de ikke noe sammenligningsgrunnlag. Hva kan de gjøre?

Noen ber om å få en ny papirstrimmel. Da kan man diskutere om et nytt helikopter vil være akkurat likt den første. Er det kanskje flere variabler som spiller inn? Hvordan kan vi ha unngå å ha mange variabler? Dette kan bli en fin diskusjon om variabler, hvor viktig det er å ha et kontrollhelikopter, og hvorfor man bør bestemme seg for hva man skal sette fokus på, før man går i gang med et forsøk.

Flere muligheter Andre spørsmål kan også bidra til at elevene blir engasjerte og må tenke selv: «Hva ville skje med helikopteret dersom du sto på månen og slapp det der? Ville det gi samme resultat å slippe helikopteret i Sør-Afrika? Hvorfor / hvorfor ikke? Hvordan kan du bli sikrere på svaret?»

1 Å UTFORSKE VERDEN

55

EKSEMPEL

1c Indirekte observasjon Læreren putter småting av hvert sitt slag oppi fire–fem tomme isbokser, skoesker eller noe lignende, setter lokket på og teiper igjen, slik at eskene ikke kan åpnes. Eskene kan gjerne pakkes inn som gaver. Da vil arbeidsmåten ligne på det mange gjør hjemme før julaften, og minne elevene på hvor spent man kan være på hva som er i gavene. Det vil de fleste elever sette pris på. Småtingene kan være mynter, småstein, strikk, gummikorker eller andre like småting fra skuffene på laben. Det er ikke så viktig hva som er i eskene, men man skal kunne kjenne at det er noe der. Tingene i hver eske skal være av samme slag, men det er fint hvis det er store forskjeller i antall og type materiale på hva som er i de forskjellige eskene.

Selve aktiviteten går ut på å forsøke å gjette seg fram til innholdet i esken uten å åpne eller lage kikkhull i den, altså uten å se innholdet.

Eskene bør være nummererte eller eventuelt ha forskjellig innpakningspapir, slik at elevene kan notere ned sine antagelser om hver enkelt boks.

Underveisvurdering Ved å jobbe praktisk med faget gjennom disse eksemplene vil elevene få bedre forståelse for hva de skal lære, og hva som er forventet av dem.

Arbeidsmåten kan bidra til underveisvurderingen i dialogen læreren har med elevgruppene underveis og i etterkant av aktiviteten. I diskusjonen etter arbeidsmåten vil elevene stille spørsmål som de selv opplever som relevante eller interessante, og denne dialogen vil føre til at elevene reflekterer over sin egen forståelse.

Kommentar til Å utforske verden Arbeidsmåten Å utforske verden gir klassen en fellesopplevelse i naturfag. De får prøve ting selv, være frivillige, finne ut av ting og se på ting med nye øyne. De kan faktisk leke litt!

56

DEL 2

• Læreren stabler eskene på pulten, slik at de er synlige for alle, og spør elevene om de noen gang har forsøkt å finne ut hva som er i en gave. Læreren kan spørre hvordan de gikk fram. Noen vil kanskje si at de ristet hardt på pakken, mens andre vil kanskje si at da kan man ødelegge innholdet. Elevene kan si at de kjenner litt på vekten, rister forsiktig, lytter til esken mens de beveger den, osv. Klassen kan gjerne komme fram til en liten liste med ting de kan prøve å finne ut av når de etterpå skal kjenne på lærerens pakker. For eksempel kan det være antall gjenstander i esken, om de er myke eller harde, og hva slags materiale gjenstandene er laget av.

• Læreren sprer eskene rundt i klassen og forklarer at det ikke er alltid man kan se direkte på noe som man skal prøve å forstå bedre. Noen ganger må vi komme fram til indirekte måter å finne ut av et fenomen.

Det kan være at det er stor avstand mellom oss og det vi har lyst å finne ut av, for eksempel i astronomi. Andre ganger kan det være at vi ser bare konsekvensene av noe, men vi kan ikke se hvorfor det skjer.

Det er ikke om å gjøre å lete etter den perfekte demonstrasjonen, sett heller noe raskt sammen.

Da får elevene gjøre noe praktisk i begynnelsen av timen som de kan bruke til å forstå mer av prosessen med å tilegne seg naturvitenskapelig kunnskap.

Selv om arbeidsmåten ikke er preget av tidspress, må den likevel styres av læreren, slik at framdriften blir god og det hele ikke tar for mye tid. Å utforske verden kan være små drypp som man kommer innom av og til.

Første gang arbeidsmåten skal brukes, må læreren finne fram litt utstyr og kanskje sette sammen en enkel demonstrasjon, men senere vil det ikke være behov for mye forberedelse.

Det er bare å ta vare på utstyret man brukte, slik at man lett kan bruke arbeidsmåten på nytt.

Det kan være spennende å erfare indirekte observasjon – hva gjør vi når vi ikke kan se, men må bruke andre sanser?

• Nå skal eskene sendes relativt raskt rundt i klassen, slik at alle får forsøke seg på alle eller de fleste av dem. Dette kan gjøres på forskjellige måter. Elevene kan notere ned hva de tror om hver eske, før felles oppsummering etterpå. Alternativt kan elevene komme med én kommentar hver om de forskjellige eskene underveis.

Vår erfaring er at elevene etter hvert vil se fram til disse små demonstrasjonene og aktivitetene.

Når læreren kommer inn i klasserommet bærende på litt utstyr, kan elevene si «Å, se – nå skal vi gjøre noe gøy!» Mens læreren setter sammen demonstrasjonen eller tar fram arkene eller annet utstyr som skal brukes i timen, går elevene ofte uoppfordret til plassene sine, slik at de kan komme raskt i gang med aktiviteten.

Når elevene er begeistret for arbeidsmåten, vil de også lettere bli begeistret for faget. Det skal ikke så mye til, men elever er takknemlige for å kunne gjøre noe aktivt og ha en litt annerledes opplevelse. Lærerens ansvar er å passe på at fagligheten beholdes. Vi ønsker at elevene kobler aktivitetene inn i kompetansemålet om naturvitenskapelige hypoteser, modeller og teorier, og at de etter å ha opplevd noen Å utforske verden-aktiviteter selv begynner å

• Etter at klassen har konkludert om innholdet, må pakkene pakkes opp for å sammenligne med det som faktisk er der.

Det er lurt at pakkene lett kan pakkes opp og inn igjen. Da vil ikke selve innpakkingen ta tid neste gang eskene skal brukes.

bruke fagbegrepene aktivt og riktig. Å utforske verden krever bare at elevene skal følge med og delta aktivt. Noen ganger skal de delta i selve aktiviteten, andre ganger bare i diskusjonen. Elevene skal ikke levere noe skriftlig, og aktiviteten skal ikke inngå som en del av vurderingsgrunnlaget, bortsett fra å gi en muntlig tilbakemelding underveis i aktiviteten. Poenget er å få elevene til å jobbe aktivt med teoretiske begreper og bidra til at de får en fellesopplevelse og en positiv innstilling til faget. I det lange løp er innstillingen til faget noe av det viktigste som kan få elevene til å følge med i timene, også for eventuelt videre valg av realfag.

1 Å UTFORSKE VERDEN

57