Det svarte Atlanterhavet og andre tekster av Paul Gilroy (utdrag)

Det svarte Atlanterhavet og andre tekster

68563 Det svarte Atlanterhavet og andre tekster – s. 1

06.03.2026 13:11

68563 Det svarte Atlanterhavet og andre tekster – s. 2

06.03.2026 13:11

Paul Gilroy

Det svarte Atlanterhavet og andre tekster Oversatt av Lars Holm-Hansen og med forord av Sindre Bangstad og Bjørn Enge Bertelsen

Cappelens upopulære skrifter

68563 Det svarte Atlanterhavet og andre tekster – s. 3

06.03.2026 13:11

Paul Gilroy Originalens tittel: Paul Gilroy, “The Black Atlantic as a Counterculture of Modernity”, The Black Atlantic © 1993 Paul Gilroy, Verso books, Harvard University Press Paul Gilroy, “On Living with Difference”, After Empire © 2004 Paul Gilroy, Routledge Paul Gilroy, “Where every breeze speaks of courage and liberty”: Offshore Humanism and Marine Xenology, or, Racism and the Problem of Critique at Sea Level, Antipode 50(1) ©2017 Paul Gilroy, Antipode Foundation Ltd. Oversatt fra engelsk av Lars Holm-Hansen Norsk utgave: © CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2026 ISBN 978-82-02-86788-1 1. utgave, 1. opplag 2026 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Omslagsdesign: Cappelen Damm AS Sats: Type-it AS, Trondheim 2026 Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS, 2026 Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.

Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden: Boka er utgitt med støtte fra Norsk kulturfond.

Innkjøpt av Kulturrådet.

www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

68563 Det svarte Atlanterhavet og andre tekster – s. 4

06.03.2026 13:11

Innhold

Forord: Det svarte Atlanterhavets tenker . . . . .

7

Det svarte Atlanterhavet som modernitetens motkultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

35

Om å leve med forskjeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

121

«Der hver vind forteller om mot og frihet» . . .

169

68563 Det svarte Atlanterhavet og andre tekster – s. 5

06.03.2026 13:11

68563 Det svarte Atlanterhavet og andre tekster – s. 6

06.03.2026 13:11

Forord: Det svarte Atlanterhavets tenker Sindre Bangstad og Bjørn Enge Bertelsen

Da Paul Gilroy den 6. juni 2019 mottok Holbergprisen, ble han den første prisvinneren med minoritetsbakgrunn. Britiske Gilroy ble tildelt prisen på bakgrunn av sine bidrag innen «kulturvitenskap, kritisk raseteori, litteraturvitenskap og beslektede fagfelt».1 Gilroy er en svært mye lest og sitert akademiker, og hans hovedverk The Black Atlantic: Modernity and Double Consciousness2 har i tillegg til å ha blitt oversatt til en lang rekke språk også inspirert et utall monografier, artikler og essay som videreutvikler hans begrep «det svarte Atlanterhavet.»

I den norske akademiske konteksten finner man særlig avtrykk av Gilroys arbeider innen fag som kultursosiologi, sosialantropologi, litteraturvitenskap, og ikke minst innen forskning på rasisme, nasjonalisme og etnisitet innen en rekke fagdisipliner. Men det foreligger så langt ingen oversatte tekster av Gilroy på norsk. Det er derfor prisverdig at Cappelens upopulære skrifter nå for første gang utgir noen av hans mest sen1 2

Se begrunnelsen for mottakelse her: https://holbergprisen.no/prisvinner/ holbergprisen/paul-gilroy/ Paul Gilroy, The Black Atlantic: Modernity and Double Consciousness (Cambridge, Massachusetts og London, England: Harvard University Press, 1991).

7

68563 Det svarte Atlanterhavet og andre tekster – s. 7

06.03.2026 13:11

trale tekster, og vi er glade for å bidra med å velge ut tekstene. En kort essaysamling som dette kan umulig gi noe fyllestgjørende inntrykk av det omfattende og mangslungne forfatterskapet til Paul Gilroy. Vi har imidlertid lagt vekt på at tekstene skal tilby et innblikk i noen sentrale og gjennomgående tematikker i hans forfatterskap over en periode på over tretti år. I det følgende presenterer vi Gilroys tenkning og ser nærmere på de utvalgte tekstene.

Gilroys reiser Men hvem er så Paul Gilroy? Gilroy er nå professor emeritus tilknyttet Institute of Advanced Studies ved University College London (UCL) hvor han grunnla og ledet det såkalte Sarah Parker Remond Centre for the Study of Racism and Racialisation fra 2019 til 2024.3 Før dette var han professor i amerikansk og engelsk litteratur ved King’s College London (KCL), men han har også innehatt professorater ved Yale University i USA og Goldsmiths College og London School of Economics (LSE) i Storbritannia. Han er medlem av British Academy, The Royal Society of Literature og American Academy of Arts and Sciences, i tillegg til å ha blitt tildelt æresdoktorater ved Goldsmiths College, Sussex University og Universitetet i Liège.

Gilroy er født i 1956 i London og bor i NordLondon. Han ble etter eget utsagn «født inn i et hushold av intellektuelle» med «et kaos av bøker» rundt

3

Se https://www.ucl.ac.uk/institute-of-advanced-studies/people/professorpaul-gilroy

8

68563 Det svarte Atlanterhavet og andre tekster – s. 8

06.03.2026 13:11

seg.4 Gilroys mor, Beryl Gilroy (1924–2001) var del av den såkalte Windrush-generasjonen5 av karibiske innvandrere som kom til Storbritannia fra den britiske karibiske kolonien Guyana i 1951. Og han omtaler da også seg selv som «en skapning fra et bestemt øyeblikk i Storbritannias postkoloniale liv» [a creature of a certain moment in the postcolonial life of Britain].

Moren hadde utdanning som lærer fra Guyana – hun snakket både nederlandsk og engelsk – og ble etter hvert den første svarte rektoren i London, i tillegg til å være forfatter av både romaner og sakprosa.6 Gilroy tilskriver selv moren æren for sin evne til å skrive og sin kjærlighet til litteratur. Faren, Patrick Gilroy, var en tyskættet militærnekter med kommunistsympatier og utdanning innen kjemi, og hadde som moren en intens interesse for litteratur.

Londons østkant, nær der Gilroy vokste opp, var på 1950-tallet et sted hvor mange innvandrere med kari4

5

6

Kildene til opplysningene om Gilroys oppvekst er her todelt: En samtale med Sindre Bangstad på Litteraturhuset i Oslo den 17. april 2018. Et transkript av samtalen danner grunnlaget for Paul Gilroy, Tony Sandset, Sindre Bangstad og Gard Ringen Høibjerg, «A diagnosis of contemporary forms of racism, race and nationalism: a conversation with Professor Paul Gilroy», Cultural Studies 33, nr. 2 (2019), 173–197.

I tillegg bygger den på intervjuet Bjørn Enge Bertelsen gjorde med Gilroy for NRK Kunnskapskanalen da han ble tildelt Holbergprisen i 2019. Denne samtalen er tilgjengelig på Holbergprisens YouTube-side: https://www.youtube.com/watch?v=PBntPdPcQes&t=1961s Oppkalt etter skipet HMS Windrush, som i henhold til mytologiske framstillinger fraktet de første karibiske innvandrerne til Storbritannia i 1948. Det var totalt fem hundre passasjerer på HMS Windrush; av disse var om lag 1/3 karibiere som hadde tjenestegjort i de britiske styrkene under 2. verdenskrig.

Se blant annet Beryl Gilroy, Black Teacher (London: Faber & Faber, 2021 [1976]).

9

68563 Det svarte Atlanterhavet og andre tekster – s. 9

06.03.2026 13:11

bisk, indisk eller afrikansk bakgrunn opplevde rasisme og diskriminering på kroppen. Det var også åsted for det som ble betegnet som regelrette «raseopptøyer» mellom hvite engelske «teddyboys» med arbeiderklassebakgrunn og unge innvandrere av karibisk bakgrunn. Den britiske fascistlederen Oswald Mosley etablerte et kontor i 1959. Solen var på dette tidspunktet i ferd med å gå ned over det britiske koloniveldet, og mange briter var slett ikke forberedt på at tidligere kolonibefolkninger skulle finne på å innvandre til Storbritannia. Stedet var med Gilroys egne ord åsted for «en serie av bitre forhandlinger om grunnlaget og vilkårene for synlighet».7 Rasismen på Londons østkant fikk også fatale utslag, i form av det rasistisk motiverte drapet på den 32-årige tømreren Kelso Cochrane fra Antigua og Barbuda i Notting Hill i 1959.8 Cochrane ble knivstukket til døde på åpen gate av en gruppe unge hvite britiske menn. Vitner identifiserte tidlig to menn som sentrale blant Cochranes drapsmenn, men London-politiet henla saken alt samme år på grunn av manglende bevis.9 «Det var åpenbart mye rasisme rundt oss» har Gilroy erklært om oppveksten: Han har selv erindringer om at moren ble spyttet på i all offentlighet av en annen busspassasjer, med hans hvite far som maktesløs til7 8

9

Paul Gilroy, Black Britain: A Photographic History (London: Saqi Books, 2011), 21.

Konteksten er levende beskrevet av Stuart Hall i hans selvbiografiske Stuart Hall, Familiar Stranger: A Life Between Two Islands (London: Allen Lane, 2017), 190–192. For en studie av drapet på Kelso Cochrane, se Mark Olden, Murder in Notting Hill (London: Zero Books, 2011).

Mark Olden, «The Truth About This Unsolved Murder is Finally Coming to Light. Here’s what it reveals about racism in Britain”, The Guardian 20.07.24.

10

68563 Det svarte Atlanterhavet og andre tekster – s. 10

06.03.2026 13:11

skuer, og at britisk TV i hans oppvekst sendte et populært underholdningsprogram der skuespillere sminket seg som svarte og karikerte dem.10 Det er her viktig å understreke dobbeltheten – eller med et begrep Gilroy henter fra den amerikanske sosiologen og borgerrettighetsforkjemperen W.E.B. Du Bois: den doble bevisstheten – i Gilroys barndomserfaringer.11 Selv sier han at «min søster og jeg var disse umulige barna – halvkastebarn som på den ene side ble sett på og rasialiserte som svarte, og på den annen side som noe uklart på grunn av blandingen.» Han er klar på at denne oppveksten preger hans egne innflytelsesrike analyser av flerkulturalitet i senere vitenskapelige arbeider.

Hans egen bestevenn under oppveksten hadde, ifølge Gilroy, en fransk mor og en algerisk far: De hadde bestemt seg for å flytte til London for å komme seg bort fra et Frankrike hvor ringvirkningene av den brutale krigen i Algerie blant annet innebar en dyptgående samfunnsmessig stigmatisering av forhold mellom franske kvinner og algeriere. Gilroy var omgitt av barn og unge som var resultat av blandingsforhold under hele oppveksten. Det var en blanding som bidro til å skape en rik urban kultur, som han i senere arbeider begrepsfester som konvivialitet. Det er ikke noe entydig romantisk eller konfliktløst ved Gilroys forståelse av konvivialitet: Det er bare slik virkeligheten er.12 Som så mange andre med liknende bakgrunn for10 Se Gilroy mfl., «A diagnosis», 176.

11 I W.E.B. Du Bois The Souls of Black Folk fra 1903 defineres den «doble bevisstheten» med referanse til afrikansk-amerikanere og deres «opplevelse av alt å betrakte seg selv gjennom andres øyne». W.E.B. Du Bois, The Souls of Black Folk (Chicago: A. C. McClurg & Co., 1903).

12 Gilroy har også kommentert rasisme og kolonihistorie i de nordiske land – også knyttet til konvivialitet som noe kulturelt håpefullt (se Paul Gilroy,

11

68563 Det svarte Atlanterhavet og andre tekster – s. 11

06.03.2026 13:11

søkte også Gilroy i ung alder å dra til morens opprinnelsesland, men erfarte at han ikke følte seg hjemme der. «Det er en ambivalens der [i London], men det er ingen andre steder å kalle hjemme», erklærer Gilroy.13

Gilroys forbilder Gilroy er opplagt formet av en distinkt postkolonial historisk periode. Men han er så eklektisk i sitt forhold til andre tenkeres arbeider at han ikke entydig kan ses som en postkolonial tenker. Hvis man imidlertid skulle identifisere en særskilt sterk innflytelse på Gilroys tidlige arbeider, er dette utvilsomt den fra Stuart Hall (1932–2014).14 Etter også å ha arbeidet som freelance musikkjournalist på 1980-tallet startet Gilroy sine uni-

«Colonial crimes and convivial cultures.» A transcript of a video letter made

by Paul Gilroy in London and screened at the Public Hearing «Debating Independence: Autonomy or Voluntary Colonialism», 2006). Her er Gilroy også klart på linje med flere andre intellektuelle som framhever det løfterike ved konvivialitet, særlig innen afrikansk tenkning om xenofobi, rasialisering og marginalisering. Se for eksempel Francis Nyamnjoh, Incompleteness: Donald Trump, Populism and Citizenship (Mankon, Bamenda: Langaa Research & Publishing CIG, 2022); Bjørn Enge Bertelsen og Aghi Bahi, «Incompleteness, the invisible-pawn and conviviality. Francis Nyamnjoh’s figure of the human and its methodological horizons», i The Conviviality of Incompleteness: Celebrating Francis Nyamnjoh at Sixty, redigert av Divine Fuh (Mankon, Bamenda: Langaa Research & Publishing CIG, 2026), 42–65.

13 Se Gilroy mfl., «A diagnosis», 177.

14 Lesere som måtte være interessert i å utforske innflytelsene fra Hall og Mbembe på Gilroy nærmere, anbefales for eksempel Stuart Hall, Rase, etnisitet, nasjon: Et ulykksalig triangel, overs. Inger Sverreson Holmes (Oslo: Cappelens upopulære skrifter, 2020) og Achille Mbembe, Nekropolitikk og andre essays, overs. Lene Auestad (Oslo: Cappelens upopulære skrifter, 2022).

12

68563 Det svarte Atlanterhavet og andre tekster – s. 12

06.03.2026 13:11

versitetsstudier ved Sussex University i Storbritannia, og tok sin doktorgrad under veiledning av Stuart Hall ved Open University i 1986. Gilroy har selv beskrevet Hall som en «fantastisk underviser.»15 Avtrykkene av innflytelsen fra hans lærer og veileder er ikke vanskelig å oppdage i Gilroys egne arbeider: Ikke bare har han vært redaktør for en redigert antologi til ære for Hall,16 men han har også skrevet forordet til et utvalg av Halls tekster om rase og rasisme i en serie utgitt av Duke University Press. Den energiske og karismatiske Hall var mentor og inspirator for en lang rekke fremragende intellektuelle og kunstnere i kretsen rundt Centre for Contemporary Cultural Studies (CCCS) ved University of Birmingham: Foruten Gilroy inkluderte dette også intellektuelle som Hazel Carby, Les Back, Angela McRobbie og Catherine Hall. Den Oxford- og litteraturutdannede britisk-jamaicanske Hall hadde som leder av CCCS etablert seg som en av forgrunnsfigurene i den nye disiplinen kulturstudier (cultural studies). I en norsk kontekst framstår det av ulike grunner ofte uklart hva kulturstudier nå enn måtte være, men i definisjonen som gis av Encyclopedia Britannica, oppgis det å være «et interdisiplinært fagfelt som er opptatt av den rollen sosiale institusjoner spiller i dannelsen av kulturen».17 15 Se Gilroy mfl., «A diagnosis», 177.

16 Paul Gilroy, Lawrence Grossberg og Angela McRobbie (red.), Without Guarantees: In Honour of Stuart Hall (London: Verso, 2000), hvor Gilroys bidrag bærer tittelen «The Sugar You Stir» (126–133), og Paul Gilroy, «Race is the Prism», i Stuart Hall, Selected Writings on Race and Difference, redigert av Paul Gilroy og Ruth Wilson Gilmore (New Haven og London: Duke University Press, 2021), 1–23.

17 Se https://www.britannica.com/topic/cultural-studies. Lastet 27. januar 2026.

13

68563 Det svarte Atlanterhavet og andre tekster – s. 13

06.03.2026 13:11