Innovasjon og verdiskaping i lokale medier

kapittel 1 | hva påvirker innovasjon og verdiskaping i lokale medier?

Kapittel 1

Hva påvirker innovasjon og verdiskaping i lokale medier?

Lisbeth Morlandstø og Arne H. Krumsvik Nesten alt som er skrevet om temaet innovasjon i media, handler om store, nasjonale eller internasjonale aktører. Innovasjon i lokale medier er ikke utforsket eller beskrevet spesielt. Det er med andre ord liten bevissthet om hvordan den lokale mediebedriften som sosial og kulturell faktor samhandler med andre aktører i samfunnet når det er snakk om innovasjon. Det er også mange bidrag om betingelser og muligheter i dagens mediemarked, men lite empirisk forskning om de innovative prosesser og handlinger som faktisk foregår i lokale aviser og mediehus. Bidragene i denne boken har som mål å fylle noe av dette forskningsgapet.

Denne boken handler om innovasjon og verdiskaping i lokale medier i Norge. Basert på en spørreundersøkelse blant medieledere og flere casestudier vil vi beskrive hvilke typer av innovasjon og forandring som finner sted i lokale medier, hvem det er som tar initiativ til prosessene (ledere, ansatte, brukere eller eiere), hvilke forhold som stimulerer eller hindrer innovasjon i lokale medier, og hvilken verdiskaping ulike typer av innovasjon avføder.

Norske lokalaviser har hatt et stabilt høyt opplag. Vi har siden begynnelsen av 1900-tallet hatt rundt 220 forskjellige aviser i et land med bare fem millioner mennesker, og de aller fleste avisene er små lokalaviser (Høst 2011). Mens de nasjonale tabloidavisene og store byavisene faller i opplag, kan de mindre lokale avisene si seg fornøyd med fortsatt stabile opplagstall.

19

103970 GRMAT Innovasjon og verdiskaping i lokale medier 140101.indd 19

30.01.14 15:19

innovasjon og verdiskaping i lokale medier

Stabiliteten blant lokale aviser kan sies å være spesiell i en tid da det generelle medielandskapet har endret seg så betydelig som det har de siste tiårene. Digitalisering og konvergens utfordrer gamle produkter og gamle forretningsmodeller, og nye aktører trer inn på mediemarkedet. Internett gir grunnlag for en nettverksøkonomi der barrierer for nyetablering og leverandørmakt (som har sikret god inntjening i de tradisjonelle avisene) blir avløst av fenomener som digitale dugnader (for eksempel Wikipedia, som utkonkurrerte tradisjonsrike Store norske leksikon) og den lange halens logikk (som gjør det økonomisk lønnsomt også å selge få eksemplarer av for eksempel både bøker og musikk).

I denne situasjonen oppfatter nok de fleste etablerte medier at det er viktig å være innovativ for å overleve. Mange bruker energi på å utvikle nye produkter og tjenester og teste nye forretningsmodeller i håp om at de kan generere inntekter.

Digitalisering og mediekonvergens utfordrer likevel ikke bare eksisterende forretningsmodeller, men representerer også nye muligheter for å utvide medieselskapers portefølje av tjenester. Medieselskaper har derfor eksperimentert med nye elektroniske tjenester siden nettet ble kommersialisert i begynnelsen av 1990-tallet. I 1995 etablerte den første papiravisen sin egen nettavis, og mobile medietjenester som smarttelefoner ble tilgjengelige på slutten av 1990-tallet (Ottosen og Krumsvik 2008, 2012). Markedene er imidlertid ustabile, og markedsstrukturer, konkurransedynamikken og forretningsmodeller er fortsatt under utvikling. Medieselskapene nærmer seg disse utfordringene forskjellig, alt fra de som motsetter seg å ta i bruk ny teknologi og opprettholder sin kjernevirksomhet uten så mye endring, til de som entusiastisk utvikler tjenester for alle nye plattformer. Miles og Snow (2003 [1978]) identifiserer fire typer av tilpasninger til endringer i bedrifter: Forsvarerne (defenders) har den største oppmerksomheten rettet mot effektivisering av eksisterende virksomhet. Søkerne (prospectors) driver kontinuerlig søk etter nye markedsmuligheter, og eksperimenterer stadig med mulig respons på nye trender. Analytikerne (analysers) opererer mot to ulike markeder: et relativt stabilt marked og et skiftende. Mot det stabile markedet opererer bedriftene rutinemessig og effektivt gjennom formelle strukturer og prosesser. Mot de mer turbulente markedene følger de sine konkurrenter nøye for å få nye ideer, og deretter tilpasser de seg 20

103970 GRMAT Innovasjon og verdiskaping i lokale medier 140101.indd 20

30.01.14 15:19

kapittel 1 | hva påvirker innovasjon og verdiskaping i lokale medier?

raskt de ideer som synes å være mest lovende. Reagererne (reactors) oppfatter endring og usikkerhet i sine organisatoriske miljøer, men er ikke i stand til å handle effektivt. De fleste aviser i Norge kan kategoriseres som forsvarere (defenders) da de oppfatter sin primære oppgave å forbedre effektiviteten i sin eksisterende virksomhet (Krumsvik 2006, 2009).

Likevel er det liten inntjening å hente på nettet. Det er fortsatt mye som tyder på at det er stor usikkerhet i de ulike mediehusene om hva det er lurt å investere i (Hjeltnes mfl. 2007, Ottosen og Krumsvik 2008). Hjeltnes mfl.

(2007) finner i sin studie av ti mediehus at selv om stadig mer prestisje knyttes til nettjournalistikken, anses fortsatt papiravisen som den viktigste og mest seriøse kanalen. Det er likevel en generell oppfatning av, og frykt for, at de som ikke innfører nye digitaliserte medieplattformer og dermed ikke holder tritt med den teknologiske utviklingen, vil kunne bli akterutseilt. Derfor har de fleste aviser i dag et nettsted for nyhetsdistribusjon, selv om utnyttelsen av nettet varierer fra avis til avis, og utnyttes i minst grad i de minste lokalavisene (Ottosen og Krumsvik 2008, 2012, Nygren 2008).

Innovasjon Innovasjon handler om endringer som skaper verdier i en eller annen form, både materielle og immaterielle. Det meste av innovasjonsteorien er knyttet til økonomisk teori. Francis og Bessant (2005) har introdusert fire P-er for å kategorisere hva som endres i en innovasjonsprosess: produkt, prosess, posisjon og paradigmer.

Produktinnovasjon er relatert til endringer i produkter/tjenester som tilbys av en organisasjon. I en mediesammenheng kan produktinnovasjon innebære innovasjon av nye medieplattformer, for eksempel iPad eller smarttelefonen, eller av nye medietjenester, som for eksempel tv, Wikipedia eller media-apper for lesebrett. Videre kan det også innebære innovasjon av sjangre og kommunikasjonsmønstre.

Prosessinnovasjon refererer til endringer i hvordan produkter og tjenester er produsert og levert. Dette inkluderer innovasjon i medieorganisasjoner og hvordan de organiserer sin virksomhet.

Posisjonsinnovasjon innebærer endringer i hvordan produkter og tjenester er plassert eller innrammet innenfor bestemte kontekster. Sentrale 21

103970 GRMAT Innovasjon og verdiskaping i lokale medier 140101.indd 21

30.01.14 15:19

innovasjon og verdiskaping i lokale medier

trekk ved innovativ produktposisjonering er forvaltning av identiteter, gjennom reklame, markedsføring, media, emballasje og manipulering av ulike signaler (Francis og Bessant 2005). Medieselskaper som reposisjonerer merkevaren sin, produkter eller tjenester, er involvert i posisjonsinnovasjon. Typiske eksempler kan være en publikasjon som reposisjonerer seg for en ny målgruppe, eller hvordan BBC på 1990-tallet posisjonerte seg som et globalt medieforetak.

Paradigmatisk innovasjon inkluderer endringer i en organisasjons tankesett, verdier og forretningsmodeller. Når musikkbransjen flyttet fra CDsalget til streamingtjenester, representerte dette en paradigmatisk innovasjon. Avisbransjen er i en lignende prosess, der fokus ikke lenger først og fremst er på papir, men i økende grad på elektroniske tjenester. Medieselskaper er stadig mer opptatt av å jakte på bærekraftige forretningsmodeller for elektroniske tjenester.

Storsul og Krumsvik (2013) argumenterer for at de fire P-ene ikke er tilstrekkelige for å beskrive alle typer medieinnovasjon. Innovativ bruk av medie- og kommunikasjonstjenester for sosiale formål innebærer ikke nødvendigvis nye produkter eller tjenester, men kan også gjelde ved bruk av eksisterende tjenester eller produkter kreativt for å fremme sosiale mål.

De legger derfor til sosial innovasjon som en femte type for å konseptualisere medieinnovasjon.

Det vil også alltid være ulike forhold som har innvirkning på innovasjon.

Vi vil i det videre presentere ti ulike interne og eksterne forhold, utviklet av Storsul og Krumsvik (2013), som har påvirkning på innovasjon, og vise til de kapitler hvor disse ulike forholdene blir aktualisert. De ulike forholdene er: 1) teknologi, 2) muligheter i markedet og brukeradferd, 3) konkurrenter, 4) reguleringer, 5) industrinormer, 6) bedriftsstrategier, 7) lederskap og visjoner, 8) organisasjonsstruktur, 9) kapasitet og ressurser og 10) kultur og kreativitet.

1 Teknologi Ny teknologi åpner muligheter for endring og utvikling i mediebransjen.

Vi har opp gjennom historien sett eksempler på hvordan mediebransjen stadig har utviklet nye produkter og tjenester i takt med den teknologiske utviklingen. Samtidig blir forretningsmodeller og profesjonelle roller for22

103970 GRMAT Innovasjon og verdiskaping i lokale medier 140101.indd 22

30.01.14 15:19

kapittel 1 | hva påvirker innovasjon og verdiskaping i lokale medier?

styrret og utfordret av teknologisk endring. I kapittel 8 og 12 presenteres ulike caser som eksemplifiserer hvordan teknologien virker inn på innovasjon i mediebedrifter og får konsekvenser for distribusjon av journalistiske produkt og for selve yrkesutøvelsen, for journalistrollen.

2 Muligheter i markedet og brukeradferd Markedsmuligheter og brukeratferd har en tendens til å ignoreres av den tradisjonelle mediebransjen, noe som ofte resulterer i nedbrytende innovasjoner fra utenforstående. Kapittel 13 kan være et eksempel på dette hvor lokale medier ikke implementerer nye digitale plattformer, selv om det prioriteres av brukerne i lokalsamfunnet. Kapittel 9 illustrerer det motsatte, hvor en nyetablert avis nettopp tar hensyn til de muligheter som finnes i markedet før det nye produktet lanseres.

3 Konkurrenter Oppførselen til konkurrenter kan også ofte få medieorganisasjoner til å innovere. For lokale medier er imidlertid situasjonen ofte at det er mangel på direkte konkurranse. Innovasjon ses derfor ikke som nødvendig.

I mange tilfeller har lokalavisene etablert en ny digital arena for distribusjon av nyheter, antakelig mer i frykt for å bli forbigått enn på grunn av konkurransen med andre, og hvor nyheten på nettstedet sjelden oppleves som original eller oppdatert. Eksempel på det kan være da alle aviser med respekt for seg selv opprettet egen nettavis fra midten av 1990-tallet og erfarte at det ikke var penger å tjene på det. Noen lokalaviser velger derfor å ikke implementere nye innovasjoner, for eksempel programmer for brett, fordi markedet er lite, og fordi mangelen på lokale konkurrenter gjør at det virker unødvendig. Kapittel 8 illustrerer dette.

4 Reguleringer Mediene kan sies å tilhøre en gjennomregulert bransje, i alle fall i Europa.

Reguleringene av medieindustrien kan være direkte og indirekte subsidier til aviser, lisenser og konsesjoner til allmennkringkasting og eierbegrensninger for mediebransjen generelt. I Europa har aviser også momsfritak på abonnement og løssalg, mens dette ikke gjelder for nettavisene. De må betale full moms på salg. Denne lovreguleringen utgjør en stor barriere 23

103970 GRMAT Innovasjon og verdiskaping i lokale medier 140101.indd 23

30.01.14 15:19

innovasjon og verdiskaping i lokale medier

for både viljen til og mulighetene for å gjennomføre digitale innovasjoner i mediesektoren (Krumsvik 2012). Kapittel 7 omtaler etableringen av den samiske avisen Ávvir og kan være en god illustrasjon på dette.

5 Industrinormer Interne industrinormer vil ofte definere omfanget av innovasjoner i mediebedrifter. Journalistikken har sine egne etiske regler (Vær Varsom-plakaten) for hvordan journalistisk arbeid skal gjennomføres. De enkelte mediehusene har også ofte egne normer og «husregler» for journalistisk praksis. Disse normene er basert på et ideelt samfunnsoppdrag som sier at pressen har et oppdrag utover det å tjene penger til egen bedrift – altså være en markedsaktør. De skal også være en kritisk og uavhengig nyhetsaktør i lokalsamfunnet for å styrke identitet og demokrati i lokalmiljøet. De etiske industrinormene kan komme i konflikt med dette doble oppdraget. Kapittel 5 tar utgangspunkt i en case hvor dette dilemmaet diskuteres spesielt, og kapittel 4 ­diskuterer innovasjon med utgangspunkt i medienes samfunnsoppgave.

6 Bedriftsstrategier Ulike bedrifter vil ha ulike strategier i tilnærmingen til innovasjoner. Noen vil primært være forkjempere for egen praksis, mens andre stadig søker nye måter å fornye produkt og produksjon på (jf. Miles og Snow 2003[1978]).

Kapittel 2 gir en god oversikt over hvordan den strategiske tenkningen i norske lokale mediebedrifter er.

7 Lederskap og visjon I noen bedrifter kan lederskapets styrke og deres visjon for bedriften gå på tvers av strategier vedtatt av eierne og styret. Slike lokale visjoner kan illustreres ved casen presentert i kapittel 6.

8 Organisasjonsstruktur En bedrifts organisasjonsstruktur, for eksempel om bedriften har en enhetlig struktur, eller om den består av flere uavhengige forretningsenheter, vil også ha innvirkning på innovasjonen i en bedrift. Kapittel 2 og 3 presenterer gode oversikter over hvordan mediebedrifter med forskjellige organisasjonsstrukturer agerer.

24

103970 GRMAT Innovasjon og verdiskaping i lokale medier 140101.indd 24

30.01.14 15:19

kapittel 1 | hva påvirker innovasjon og verdiskaping i lokale medier?

9 Kapasitet og ressurser Den redaksjonelle produksjons- og distribusjonsmessige kompetansen til en medieorganisasjon vil også ha innvirkning på organisasjonens evne til innovasjon. Og som vi viste tidligere, er den mest vanlige strategiske innstillingen i lokalaviser i Norge å være forkjempere for den eksisterende produksjonsprosessen i bedriften. I kapittel 10, 11 og 12 diskuteres kompetanse i relasjon til kapasitet og ressurser.

10 Kultur og kreativitet Kulturen i en bedrift og kreativiteten i organisasjonen vil ha innvirkning på hvor endringsorientert en bedrift er. En ubevisst enighet om hvordan medlemmene i en organisasjon er, kan resultere i ineffektivitet og representere en hindring for endring, samtidig som kulturen i en organisasjon kan legge til rette for kreativitet og innovasjon. Kapittel 10 illustrerer dette ved en case fra et regionkontor av NRK, og kapittel 14 diskuterer et hypotetisk eksempel.

Verdiskaping Når vi snakker om innovasjon, er verdiskaping som sagt først og fremst forbundet med etableringen av økonomiske verdier. I sammenheng med innovasjon i mediebedrifter er det derimot viktig å ha et tosidig perspektiv på verdiskaping. Det ene er å skape verdier for egen bedrift, og da gjerne i form av økonomiske verdier, det andre er å skape verdier i lokalsamfunnet. For mediene er det også viktig å inkludere verdiskaping i form av demokrati, trivsel, bærekraftige lokalsamfunn og styrking av mellommenneskelige relasjoner. I de senere årene er slike verdier også søkt innlemmet i den økonomiske disiplinen gjennom såkalt økologisk tenkning. Det er nettopp denne dualiteten i verdiskapingen som økologisk økonomi søker å fremme: «It is true that economic value is not a physical quantity. Economic production is really all about creating welfare, quality of life, utility, or whatever else we choose to call this psychic flux of satisfaction» (Daly og Farley 2011: 63). Her er det vektlagt at økonomiske verdier også har økologiske aspekter. Økonomiske verdier må på en eller annen måte bidra til et større gode, miljømessig eller sosialt, og det er viktig å se de to former for 25

103970 GRMAT Innovasjon og verdiskaping i lokale medier 140101.indd 25

30.01.14 15:19

innovasjon og verdiskaping i lokale medier

verdiskaping i sammenheng. Bærekraftig utvikling er et annet begrep som ofte blir brukt for å beskrive denne tosidigheten, dvs. å være nyskapende og økonomisk lønnsom, og på samme tid opprettholde det fysiske, kulturelle og sosiale miljøet i og rundt selskapet.

For mediehusene er det også viktig å opprettholde en slik tosidig forståelse for verdiskaping i sine prioriteringer, disposisjoner og innovasjoner.

Legitimiteten til lokale mediebedrifter er at de opprettholder sitt samfunnsoppdrag. Menneskene i samfunnet trenger å kjenne at lokalavisen formidler relevant og ansvarlig informasjon, at mediene er en arena for ytringsfrihet, og at debatt kan foregå, altså være en arena som potensielt må være tilgjengelig for alle, og at mediene representerer en kritisk røst på deres vegne, lokalt så vel som i forhold til storsamfunnet (Mathisen 2010). Disse funksjonene til lokale medier skaper mer enn bare økonomiske verdier, som selvsagt er nødvendig for at lokale medievirksomheter skal overleve.

Både casen i kapittel 13 og casene i kapittel 5 og 12 identifiserer denne doble verdiskapingen i lokale nyhetsorganisasjoner. I kapittel 13 diskuteres verdiskaping fra brukerens perspektiv og viser hvordan ulike grupper av brukere representerer ulike interesser i forhold til den lokale avisen.

I kapittel 5 og 12 diskuteres verdiskaping fra journalistenes perspektiv.

Informantene i kapittel 5 understreker betydningen av å kunne bidra til å skape identitet i lokalsamfunn, mens informantene i kapittel 12 hevder at de digitale innovasjonene i bedriften har endret yrkeshverdagen og ført til en «industrialisering» av journalistrollen. Denne endringen gjør at det ikke er like enkelt å ivareta den sosiale verdiskapingen i nærmiljøet.

I forskning på innovasjon og verdiskaping er det også viktig å se på hvordan bedriftene forholder seg til sine eiere. Eierskap i lokale medier er ganske variert. Noen bedrifter er lokalt eid, mens andre er kjøpt opp av store konsern, noen også av globale organisasjoner. Kan det være at innovasjon og verdiskaping i lokale mediebedrifter har ulike utfall avhengig av eierskap? I studiene presentert i denne boken ser vi at innovasjoner i lokale medier oftest er initiert eksternt, og ganske ofte av de store mediekonsernene. Informantene gir også uttrykk for at de lokale mediebedriftene heller ikke har lov til å gjennomføre innovative tiltak selv (se kapittel 12). Vi ser også at implementering av innovasjoner er mest vanlig i lokale medier eid av store selskaper (se kapittel 3).

26

103970 GRMAT Innovasjon og verdiskaping i lokale medier 140101.indd 26

30.01.14 15:19

kapittel 1 | hva påvirker innovasjon og verdiskaping i lokale medier?

Østbye og Kvalheim (2009) har gjennomført en studie på vegne av Norsk Journalistlag der de sammenlignet medieselskaper med forskjellige eierskap. Med hensyn til media som er eid av store selskaper, fant de at eierne også har en tendens til å ta ut det meste av overskuddet, at de lokale mediebedriftene rasjonaliseres – færre journalister må gjøre mer jobb – og at redaktører i de ulike mediebedriftene har en tendens til å bli gradvis svekket.

Strukturen i boken Denne boken består av tre deler. I den første delen presenterer vi noen studier som gir et mer overordnet perspektiv på innovasjon i lokale medier.

Vi setter søkelyset på når og hvordan lokal innovasjon skjer, og hvem som tar initiativ til innovasjonen. I tillegg viser vi i den første delen eksempler på innovasjon som startet lokalt, og som etter hvert har spredt seg til andre medier, og innovasjon som kan komme i konflikt med profesjonsnormene.

I den andre og mest omfattende delen av boken presenteres ulike caser som eksemplifiserer innovasjon i lokale medier. Disse casene presenterer innovasjon både som nyheter; som nye produkter, sjangre eller prosesser, og innovasjon som nyetablering. I den tredje og siste delen av boken presenteres studier som setter søkelyset på hvordan innovasjon oppleves, både hos de som jobber i de lokale medieredaksjonene, og hos lokalbefolkningen. I fortsettelsen presenteres de ulike kapitlene i boken fortløpende.

I tillegg til dette innledningskapittelet har de fire første kapitlene som sagt et mer overordnet perspektiv på innovasjon i lokale medier. I kapittel 2 presenterer Arne Krumsvik og Oscar Westlund funn fra en omfattende survey hvor ledere (redaktører, direktører og eiere) i norske aviser uttaler seg om hvem som er initiativtakere og mest aktive i den digitale utviklingen i bedriften. De diskuterer også hvilken innflytelse ulike ledelsesstrukturer, typer av eiere, bransjeorganisasjoner, interne interessenter og brukere kan ha på innovasjonsprosesser i lokale medier. Forfatterne viser også hvordan dette initiativet til innovasjon og ny medieutvikling har endret seg etter som den digitale utviklingen har økt.

Astrid Marie Holand presenterer i kapittel 3 en studie av innovasjon i nordnorske mediebedrifter de siste 20 år. Hun viser både når innovasjon 27

103970 GRMAT Innovasjon og verdiskaping i lokale medier 140101.indd 27

30.01.14 15:19

innovasjon og verdiskaping i lokale medier

skjer, hvilke forutsetninger som synes å være til stede for at innovasjon skal forekomme, og hvilken gevinst medieinnovasjon gir i lokalsamfunnet og i egen bedrift. Holand er opptatt både av den motivasjonsfaktor og den endringskapasitet som synes å være til stede i mediehusene. I kapittelet diskuterer hun også hvorvidt det er eierne og mediekonsernene som styrer innovasjonen i lokale medier, eller om det er kreative personer i de lokale mediebedriftene selv som tar initiativet til endring og fornying. På mange måter kan vi si at dette kapittelet forteller et stykke norsk mediehistorie.

I kapittel 4 redegjør Jens Barland for en innovasjon som tar utgangspunkt i medienes ideelle samfunnsoppdrag. Dette er en innovasjon som startet i en lokalavis, og som senere er blitt adoptert av de fleste avisene i landet, også de største. Innovasjonen handler om utviklingen av det såkalte redaksjonelle samfunnsregnskapet for aviser, som er tenkt å presenteres i tillegg til det økonomiske årsregnskapet. I det redaksjonelle samfunnsregnskapet må avisen gjøre rede for hvordan redaksjonen har bidratt til å skape verdier i samfunnet, verdier som demokrati, ytringsfrihet og offentlig debatt, hvordan avisen har håndtert sin kritiske oppgave, og hvem som har fått komme til orde i avisen. I kapittelet får vi innsyn i hvordan innovasjonsprosessen rundt dette prosjektet har foregått siden starten i år 2000 og fram til i dag. Prosjektet er et godt eksempel på en innovasjon som har endret praksis i medieinstitusjonene og styrket deres samfunnsrolle.

Birgit Røe Mathisen (2013) har gjennomført en omfattende studie av næringslivsjournalistikken i lokale medier. Deler av denne studien blir presentert i det siste av disse innledende kapitlene. Mathisen viser i kapittel 5 til en case hvor mediebedriften som markedsaktør er medarrangør og sponsor av et lokalt innovativt arrangement for å skape aktivitet og engasjement i lokalsamfunnet, samtidig som den som nyhetsaktør dekker arrangementet journalistisk. I kapittelet diskuterer hun om iveren i lokale mediehus etter å skape sosiale og kulturelle verdier i lokalsamfunnet kan komme i konflikt med den kritiske og uavhengige nyhetsjournalistikken.

Kapittel 6 innleder den andre delen av boken hvor mer konkrete medie­ innovasjoner presenteres. De tre første kapitlene diskuterer på ulikt vis iPad og nettbrett som innovasjon i lokale medier. I kapittel 6 gjør Karoline Ihlebæk, Arne Krumsvik og Tanja Storsul rede for avisen Nordlys sin utvikling av en applikasjon for iPad. Hovedtemaet i dette kapittelet er å vise hvordan 28

103970 GRMAT Innovasjon og verdiskaping i lokale medier 140101.indd 28

30.01.14 15:19

kapittel 1 | hva påvirker innovasjon og verdiskaping i lokale medier?

prosessen fram til denne innovasjonen har vært. Det er en historie om valg av teknologi, kamp om mening og om hvem som skulle få bestemme den digitale utviklingen i Nord Norges største avis. Nordlys var en av de første lokalavisene i Norge til å lansere sin nettbrett-utgave.

I det andre kapittelet hvor nettbrett er en sentral del av innovasjonen, får vi presentert en case fra et samisk mediemiljø. I kapittel 7 er utviklingen av en applikasjon for nettbrett sentralt, men her er det politiske reguleringer og mediesubsidier som er hovedtema. Arne Johansen Ijäs gjør rede for etableringen av den samiske avisen Ávvir, som oppstod ved sammenslåing av de to samiskspråklige avisene Áššu og Min Áigi. Den nye avisen var tenkt som en allsamisk avis for samer bosatt i Norge, Sverige, Finland og Russland.

For å distribuere avisen på enkleste og hurtigste måte i dette geografiske området ble nettopp nettbrett (iPad) et alternativ. I kapittelet presenterer Ijäs hvordan prosessen med å bygge en allsamisk avis var, og hvordan de norske mediesubsidiene virket inn på innovasjonen. Ijäs diskuterer også hvorvidt mediesubsidier fremmer eller hemmer innovasjon i Norge i dag.

Det siste kapittelet hvor nettbrett omtales som en del av innovasjonen, er kapittel 8, hvor Jan Erik Andreassen har gjennomført en studie av papir-, nett- og brettproduktene i to lokalaviser. De journalistiske mulighetene knyttet til den teknologiske utviklingen i avisbransjen er hovedtema i dette kapittelet, hvor nettbrett er en av dem. Andreassen diskuterer hvorvidt nye teknologiske innovasjoner i distribusjon av nyheter også representerer innovasjoner i produksjon av nyheter. Han ønsker å finne ut om de nye plattformene i hovedsak videreformidler «klipp og lim»-journalistikk fra egen og andres papiraviser, eller om avishusene evner å produsere nyheter tilpasset de nye medieplattformene.

Kapittel 9 handler om nyetablering som innovasjon. Tarjei Eck Hansen, Astrid Marie Holand og Lisbeth Morlandstø presenterer en analyse av en nyetablert ultralokal avis. På det markedet hvor nyetableringen skjedde, var det allerede to veletablerte og oppegående lokalaviser til stede. I kapittelet redegjøres det for hvordan denne nye lokalavisen klarte å etablere seg i det tøffe lokale mediemarkedet. Både ledelsens og konkurrentens strategier, medieproduktene og leseroppfatninger i lokalmiljøet er analysert.

I kapittel 10 presenterer Karoline Ihlebæk den eneste casen i boken fra etermediene. Ihlebæk har fulgt et folkejournalistisk prosjekt på et regio29

103970 GRMAT Innovasjon og verdiskaping i lokale medier 140101.indd 29

30.01.14 15:19

innovasjon og verdiskaping i lokale medier

nalt NRK-kontor. Målet i dette folkejournalistikkprosjektet er å inkludere «vanlige» folk på TV og la dem få være med på å bestemme hva som skal tas opp i debattprogrammer. Casen illustrerer kreativitet og innovasjon i en lokal mediebedrift og beskriver og diskuterer de utfordringene denne innovasjonen førte med seg. Et hovedtema i kapittelet er grad av kontroll i innovasjonsprosessen og i utviklingen av prosjektet.

I kapittel 11 beveger vi oss ut av de lokale nyhetsmediene og over i fagpressen. Berit Nyman viser hvordan den lille redaksjonen i Kommunal Rapport utvikler en digital søkemotor kalt «kommunebarometeret». Barometeret inneholder oppdatert statistisk informasjon om alle kommuner i Norge. Denne casen diskuterer hvorvidt kapasiteten og ressursene i en liten redaksjon kan være en fordel (liten og omstillingsdyktig) snarere enn en barriere for vellykket innovasjon.

Den tredje og siste delen av boken inneholder tre kapitler som er mer opptatt av konsekvensene og opplevelsene av innovasjon enn av innovasjonene i seg selv. Hege Lamark og Lisbeth Morlandstø viser i kapittel 12 hvordan journalister i tre ulike lokalaviser opplever å jobbe i redaksjoner hvor nye digitale redskaper og nye plattformer for medieproduksjon er innført. I kapittelet diskuteres forholdet mellom teknologiens forenkling av arbeidet og den tempoøkning teknologisk innovasjon fører med seg.

Casen er et godt eksempel på hvordan digital teknologi fremmer innovasjon i arbeidsprosessen, men også hvordan teknologien endrer rollen som journalist. Til sist i kapittelet diskuteres forholdet mellom ledelsens visjoner for innovasjon og de ansattes kompetanse og evne til å gjennomføre ledelsens visjoner.

I kapittel 13 gjør Bengt Engan rede for noen av de dilemmaene som møter innovative lokalaviser, nemlig at produktene skal godtas og tas i bruk av innbyggerne. I kapittelet diskuteres både hva en lokalavis skal være, og hvilken verdi den har i og for lokalsamfunnet. Basert på intervju med representanter for ulike publikumsgrupper viser Engan til motstridende opplevelser av og interesser for lokalavisen. Et annet tema som tas opp i kapittelet, er hva som må til for at avisene skal nå de yngste publikumsgruppene, en utfordring de fleste av mediehusene, små som store, strir med i dag.

30

103970 GRMAT Innovasjon og verdiskaping i lokale medier 140101.indd 30

30.01.14 15:19

kapittel 1 | hva påvirker innovasjon og verdiskaping i lokale medier?

I det siste og 14. kapittelet i boken presenterer Lars Nyre en case hvor ansatte i en lokal avisredaksjon ser for seg en framtidsrettet hypotetisk redesign av lokalavisen bare på nett. Innovasjonene er basert på forventede endringer i framtidig teknologi og mediekonsum. Selv om lederne i den lokale mediebedriften ikke føler behov for endring, fordi den lokale konkurransen oppleves som ikke-eksisterende, gikk de likevel med på å diskutere denne mulige innovasjonsideen med forskeren. Vi lar denne hypotetiske diskusjonen stå som en mulig framtidsvisjon for utvikling og innovasjon i lokale medier.

Referanser Daly, Herman E. og Joshua Farley (2011). Ecological economic. Principles and applications. 2. utg., Washington: Island Press.

Francis, Dave og John Bessant (2005). Targeting innovation and implications for capability development. Technovation. Vol. 25, nr. 3, s. 171–183.

Hjeltnes, Guri, Ragnhild Kr. Olsen og Jo Bech-Karlsen (2007). Rapport fra ti mediehus. En studie av flermediale løsninger. Handelshøyskolen BI/Institutt for Journalistikk.

Høst, Sigurd (2011). Avisåret 2010. Rapport nr. 18. Høgskulen i Volda: Møreforsking.

Krumsvik, Arne H. 2006. What is the Strategic Role of Online Newspapers?

Nordicom Review 27(2): 285–297.

Krumsvik, Arne H. (2009). The Online News Factory: A Multi-Lens Investigation of the Strategy, Structure, and Process of Online News Production at CNN and NRK. Ph.d.-avhandling. Acta Humaniora nr. 394. Oslo: Universitetet i Oslo/Unipub.

Mathisen, Birgit Røe (red.) (2010). Lokaljournalistikk. Blind patriotisme eller kritisk korrektiv? Kristiansand: IJ-forlaget.

Mathisen, Birgit Røe (2013). Gladsaker og suksesshistorier – en sosiologisk analyse av lokal næringslivsjournalistikk i spenningen mellom lokalpatriotisme og granskningsoppdrag. Doktoravhandling. Universitetet i Nordland. Bodø.

Miles, Raymond E. og Charles C. Snow (2003 [1978]). Organizational Strategy, Structure, and Process. Stanford, California: Stanford University Press.

Nygren, Gunnar (2008). Nyhetsfabriken – Journalistiska yrkesroller i en förändrad medievärld. Lund: Studentlitteratur.

Ottosen, Rune og Arne Krumsvik (red.) (2008). Journalistikk i en digital hverdag.

Kristiansand: IJ-forlaget.

Ottosen, Rune og Arne H. Krumsvik (2012). Digital Challenges on the Norwegian Media Scene. Nordicom Review, 33(2), 43–55.

31

103970 GRMAT Innovasjon og verdiskaping i lokale medier 140101.indd 31

30.01.14 15:19

innovasjon og verdiskaping i lokale medier

Storsul, Tanja og Arne H. Krumsvik (2013). What is Media Innovation? I: Tanja Storsul og Arne. H. Krumsvik (red.) Media Innovations. Gøteborg: Nordicom. Østbye, Helge og Nina Kvalheim (2009). I konsernets øyne er redaksjonen en utgiftspost. Rapport om aviser, konsern og avisøkonomi. Oslo: Norsk Journalistlag.

32

103970 GRMAT Innovasjon og verdiskaping i lokale medier 140101.indd 32

30.01.14 15:19