__MAIN_TEXT__

Page 1


[start innfort][start kap]

kapittel 1

Akademisk skriving – en introduksjon Som student vil du hele tiden arbeide med forskjellige typer skriving. Det kan være skriftlige arbeider som skal vurderes av andre, eller notater for repetisjon før eksamen. Flere av dere vil skrive en masteroppgave, og noen av dere vil kanskje fortsette med forskning og dermed skrive vitenskapelige artikler og bøker. En akademisk tekst må oppfylle visse krav til innhold og utforming – enten det er en artikkel i et internasjonalt tidsskrift, en skoleeksamen eller en masteroppgave. En del av disse kravene er annerledes enn for eksempel kravene som stilles til en stil på videregående skole eller en skjønnlitterær tekst. For å lykkes som student er det essensielt at du behersker disse vitenskapelige tekstnormene. Men hva er en god oppgave? Hvilke standarder skal du forholde deg til? Svaret vil kunne variere fra fag til fag og er også til en viss grad personavhengig. Likevel er det knyttet mange mer eller mindre faste normer til det vi kan kalle vitenskapelig skriving, og disse normene blir behandlet grundig i kapittel 5. Her vil du finne en rekke kommenterte eksempler på hvordan en god innledning kan se ut, hva som kjennetegner en ryddig metodeframstilling, osv. Eksemplene gir deg et bilde av språklig stilnivå, struktur og begrepsbruk innen forskjellige fag.

9

103420 GRMAT Akademisk skriving – en skriveveiledning 130101 v2.indd 9

6/3/13 4:01 PM


kapittel 1

For mange studenter starter imidlertid problemene knyttet til det å skrive en oppgave tidligere. Det er ikke stilnivå og disposisjon som plager dem, men rett og slett at de sliter med å finne noe å skrive om. Spørsmålene kan være av helt grunnleggende karakter: Hva menes egentlig med en problemstilling? Hvordan avgrenser jeg temaet? Hvordan søker jeg etter relevant litteratur? Vi har derfor lagt opp første del av boken slik at vi beskriver hele arbeidsprosessen: fra idéskriving og brainstorming i startfasen, via det vi kan kalle skrive- og omskrivingsfasen, til fasen for ferdigstilling. Alt etter hvor du befinner deg i arbeidet, vil du kunne bruke denne boken som et oppslagsverk som kan hjelpe deg videre. Sliter du med å komme igang, er Anders Johansens engasjerte innlegg «Sett i gang!» (neste kapittel) samt kapittel 3 om skriving som arbeidsredskap stedet å begynne. Dersom du er klar for å gå mer rett på sak, kan du gå til kapittel 4 som leder deg gjennom de konkrete arbeidsstegene i en bachelor- eller masteroppgave. Kapitlet etter gir deg så en innføring i hva en god oppgave bør inneholde. Til sist inneholder kapittel 6 noen refleksjoner om hvordan vitenskapelig skriving under forskjellige historiske og samfunnsmessige vilkår endrer vårt forhold til dannelse, identitet og verdier. Her forlater vi med andre ord den konkrete sfæren der skriving utelukkende betraktes som arbeidsverktøy, og setter vitenskapelig skriving inn i en samfunnsmessig og historisk kontekst.

10

103420 GRMAT Akademisk skriving – en skriveveiledning 130101 v2.indd 10

6/3/13 4:01 PM


[start kap]

kapittel 2

Sett i gang! Anders Johansen Hvis du gruer deg til et skrivearbeid og lurer på hvordan du skal få det til, har jeg ett råd å gi: Sett i gang! Kanskje vet du ikke sikkert hva du skal fylle sidene med, kanskje tviler du på at du skal klare å finne ut av det. Desto større grunn er det til å insistere på dette: Selv om du ennå ikke har klart å tenke ut mye å skrive om, skal du sette i gang – og stole på at tankene dine kommer til å utvikle seg videre underveis som et resultat av selve arbeidet med å skrive. Metodelitteraturen gir ofte inntrykk av at skrivingen er et rent formidlingsarbeid, som tar til etter at kunnskapene er blitt etablert. Først samler man stoff og tenker det igjennom, ser det ut til, deretter skriver man det hele ned – som om stoffet kunne foreligge, fullt gjennomtenkt, på forhånd, og som om ingenting avgjørende skjedde mens man skrev. Men de fleste som har litt erfaring med å skrive, vet at det ikke er slik det går til. Snarere er det slik at tankene utvikler seg mens vi skriver: De oppstår av selve anstrengelsen med å formulere seg. Hvordan dette arter seg, varierer fra person til person: Noen har mye uttenkt i sitt stille sinn før de setter seg til for å skrive; andre har inntrykk av at alt sammen skjer foran skjermen og over papiret, som om fingrene tenkte for dem. Men så godt som alle ser ut til å

11

103420 GRMAT Akademisk skriving – en skriveveiledning 130101 v2.indd 11

6/3/13 4:01 PM


kapittel 2

være enig om at arbeidet med å skrive tankene ut også hjelper dem videre fram. Det er derfor jeg oppfordrer deg til å sette i gang. Skriftspråket er en tenketeknologi (Johansen 2009: 17 flg.). Å ta den i bruk er å sette seg i stand til å tenke mer og grundigere. Ikke vent med å bruke den til du vet hva du vil ha formidlet: Bruk den i stedet for alt den er verdt til å finne ut hva du er i stand til å tenke. Hvordan du gjør det rent praktisk, finner du ut av selv. Jeg har ingen teknikk å anbefale og ingen knep å røpe. Alle har sine arbeidsvaner. Noen begynner med en detaljert disposisjon, andre tenker ut momentene underveis, det ene etter det andre mens de skriver. Noen lager seg et kartotek til å ordne stoffet med, andre klarer seg med en liten notisbok i lommen. Noen gjør en rask skisse først, og skriver seg så grundigere gjennom det hele både en og to ganger; andre kan ikke slippe en setning og gå videre til neste før den har funnet sin endelige form. Noen har nytte av en runde brainstorming iblant; andre får de beste ideene sine ganske uventet, på bussen hjem eller mens de vasker opp, og er alltid klar til å notere dem ned før de glipper. Og det ene kan være like godt som det andre: Alle må finne en metode som duger for nettopp dem. Poenget er ikke at du skal skrive på den ene eller den andre måten, men at du skal komme i gang med å skrive. Men hvordan kommer man i gang? All begynnelse er vanskelig; de fleste vet hva det vil si å kjenne seg opprådd framfor et hvitt ark eller en blank skjerm. Når man først er kommet et stykke i vei, og arbeider med et eller annet som er påbegynt men ikke sluttført, er det nokså opplagt hva man må ta fatt på for å komme videre. Man setter seg til for å skrive om morgenen, og går i gang der man slapp dagen før. Det er ikke sikkert det blir enkelt å formulere de neste setningene, men det er ikke vanskelig å se hvor man må sette inn kreftene. Jo lenger man kommer i skrivearbeidet, desto mer vil man oppleve at situasjonen lukker seg til og peker mot noe bestemt: Her

12

103420 GRMAT Akademisk skriving – en skriveveiledning 130101 v2.indd 12

6/3/13 4:01 PM


sett i gang!

gjenstår det noe, og her! Men de aller første ordene står helt for seg selv. Situasjonen er åpen og ubestemt. Særlig lammende er det om man tror at innledningen danner et avgjørende førsteinntrykk. Da er det nesten umulig å komme i gang: Det ene ord kan være like godt som det andre, og ingen er gode nok. Også rutinerte skribenter må ofte kjempe for å komme over denne første terskelen. Selv har jeg det nesten bestandig slik at jeg utsetter arbeidet med et nytt skriveri så lenge som mulig og finner på alskens påskudd for å gjøre noe annet i stedet. Når jeg først er kommet i gang, blir jeg ivrig, og kan nesten ikke vente med å komme videre, men før jeg får utformet de første par sidene, blir jeg alltid sittende og grue meg i lange tider. Hvis du sliter med å komme i gang, skal du vite at det ikke er nødvendig å begynne med begynnelsen. At avsnittene i en tekst må leses etter hverandre, betyr ikke at de er skrevet i samme rekkefølge. Selv om en vitenskapelig framstilling begynner med å formulere en problemstilling, for deretter å gjøre rede for teori og metode osv., er det ingen grunn til å tro at disse forskjellige sidene ved forskningsarbeidet faktisk ble utført som atskilte etapper i en fast forløpsorden. I realiteten er både skrivearbeidet og utforskningen som regel et stadig fram-og-tilbake (jf. Nyrnes 2012; Tvedt 2012). Metoden må kanskje korrigeres når det viser seg at den kommer til kort i behandlingen av det empiriske materialet. Først under arbeidet med den avsluttende diskusjonen blir man klar over svakheter ved teoriframstillingen innledningsvis som man så må i gang med å utbedre. Problemstillingen er faktisk det siste som blir skrevet ferdig, etter at konklusjonen endelig har klargjort hvilke spørsmål denne undersøkelsen kan besvare. Uansett hvor du begynner, er det klart at du før eller siden må komme tilbake til dette punktet for å bearbeide det videre i lys av alt som etter hvert er kommet til både foran og etter. Dette betyr at du kan begynne hvor som helst. Et godt råd er at du begynner med det du har mest lyst til å skrive. Kanskje føler du at du

13

103420 GRMAT Akademisk skriving – en skriveveiledning 130101 v2.indd 13

6/3/13 4:01 PM


kapittel 2

allerede kjenner en del av stoffet så godt at det kan være spennende å se hva du kan få ut av det i skrift. Der er terskelen lavest, der skal du begynne. Så er du i gang. Og «så kommer det andre etter hvert», forsikrer Nils Christie, en av våre beste samfunnsvitenskapelige skribenter. «Til slutt viser det seg kanskje at avsnittet du gruet deg mest til å skrive, ble helt overflødig. Du hadde fått sagt det i andre avsnitt, eller du gruet deg fordi avsnittet egentlig ikke passet. Ofte er det lettest å skrive innledningen til slutt» (Christie 2009: 101). Når teksten først har begynt å ta form, er det som om den selv begynner å stille krav til hva som må gjøres for at den skal kunne utvikle seg videre. Du ser at det er huller å fylle og løse tråder som må klippes av eller festes. Etter hvert som du arbeider med å oppfylle disse kravene, kommer du over muligheter du ikke var oppmerksom på før. Du blir klar over at resonnementene dine kan forlenges et steg eller to, og at stofftilfanget kan utvides i nye retninger. Slik vokser det på seg. Når du en dag står der med den ferdige oppgaven i hånden, blir du slått av at den inneholder mye som ikke var i dine tanker i det hele tatt da du gikk i gang med å skrive. Skriftspråket er et undersøkelsesmiddel, ikke bare et middel til meddelelse av ferdig utviklede resultater. Når du skriver, kan du granske hver eneste detalj mye nøyere enn når du snakker, og du kan skaffe deg en helt annen oversikt over den større sammenheng. Du kan stanse opp og overveie ordvalget ditt, og du kan bla fram og tilbake og sammenligne de ulike delene av framstillingen. Dermed kan du lete etter dekkende ord på mer systematisk vis enn når du uttrykker deg muntlig, og du kan utvikle mer konsistente logiske sammenhenger og integrere et større empirisk materiale. Hvis du ikke slurver med dette, men anstrenger deg for å skrive presist og klart, vil du få erfare at skriftspråket inneholder intellektuelle ressurser som kommer deg til hjelp når du arbeider med stoffet.

14

103420 GRMAT Akademisk skriving – en skriveveiledning 130101 v2.indd 14

6/3/13 4:01 PM


[start kap]

kapittel 5

Den gode oppgaven – hva må med i en oppgave? En vanlig frustrasjon for studenter som skal skrive en oppgave, er at de mangler kunnskap om hva slags tekstnormer som gjelder. Hvilke forventninger har sensoren? Hva må med i en oppgave for at den skal oppfylle kravene? Slike spørsmål er det vanskelig å svare på, for det finnes ikke noe faguavhengig standardoppsett for en oppgave utover det at den består av en begynnelse, en midtre del og en slutt (og i motsetning til hva filmskaperen Jean-Luc Godard har påstått, bør de helst være i den rekkefølgen). Forskjellige fag har forskjellige krav til disposisjon, innhold og språkføring. Til tross for dette skal vi i det følgende forsøke nettopp å gi et svar på hva som kan sies å kjennetegne en god studentoppgave. Dette gjør vi ved å gå gjennom de komponentene en typisk oppgave består av: Abstract eller sammendrag, innledning, redegjørelse / beskrivelse, metode, analyse, drøfting og konklusjon.14 I tillegg vil vi se på normer knyttet til sitering og kildehenvisning. Til sist vil vi si noe om bruk av fagspråk og det vi kaller metakommunikasjon.

14.

Tabeller og intervjuguider kan komme til slutt i oppgaven som vedlegg.

65

103420 GRMAT Akademisk skriving – en skriveveiledning 130101 v2.indd 65

6/3/13 4:01 PM


kapittel 5 Først må du sette deg inn i de formelle kravene til den typen oppgave du skal skrive. Dette må du vurdere opp mot oppgavens rammebetingelser som angir hvor lang tid du har til rådighet, hvilke formelle krav og retningslinjer du må forholde deg til, referansestil, maler, skriftstørrelse og lengde og hvorvidt oppgaven krever tekniske hjelpemidler og programvare. Et vanlig formelt krav er standard margsetting, linjeavstand på 1,5 og skriftstørrelse på 12 punkt. Vanlig er også minimum og maksimum antall tegn eller ord, og et absolutt krav er referanser og litteraturliste.

yt

I tillegg til at sjangrene kan v­ ariere fra fag til fag, kan man også skissere to prinsipielt forskjellige måter å skrive akademisk på. Den anglosaksiske er problembasert og ofte empirisk. Den kontinentale tradisjonen er ofte teori- eller teoretikerbasert. Hovedsakelig vil den anglosaksiske skrivetradisjonen være fremherskende i naturfag, helsefag og kvantitative samfunnsvitenskapelige fag, psykologi, pedagogikk, språkvitenskap, mens den kontinentale tradisjonen dominerer i humanistiske fag og de kvalitative samfunnsvitenskapelige fag (Rienecker mfl. 2006).

En god oppgave er en systematisk undersøkelse av et problem eller et saksforhold. Dette vil blant annet si at alle valg knyttet til konkret framgangsmåte, begrepsbruk, utvalg av empiri og anvendelse av teori må begrunnes ut fra en slik overordnet systematikk: Undersøkelsen må henge sammen og framstå som hensiktsmessig og troverdig. I en god oppgave framsettes heller ikke påstander, for eksempel i analyser eller drøftinger, uten at disse er begrunnet. Leseren forventer nemlig at alle påstander som ikke er allmennkunnskap, dokumenteres, for eksempel gjennom henvisning til primærkilder (boken som analyseres, utførte intervjuer osv.). Hovedbegrunnelsen for at det siteres og henvises så mye i vitenskapelige tekster, er nettopp dette: dokumentasjon. Vitenskapelig argumentasjon er i stor grad basert på at påstander underbygges ved dokumentasjon, men det er også noe mer: Du må være klar over hva andre har sagt om temaet, hvilke innvendinger som eventuelt kan reises mot det, og hvor du stiller deg i din egen undersøkelse. Dette må du se i sammenheng med hva undersøkelsen har gitt av resultater, og hvilke begrensninger den har (Rienecker mfl. 2006). Hele grunnstrukturen i en vitenskapelig tekst gjenspeiler prinsippet for vitenskapelig argumentasjon: • • • • •

Problemstilling: Hva spør du om? Hovedmålsetting: Hvorfor spør du? Empiri og data: Hva spør du på bakgrunn av? Teorier og begreper: Hva spør du med? Framgangsmåte: Hvordan spør du?

66

103420 GRMAT Akademisk skriving – en skriveveiledning 130101 v2.indd 66

6/3/13 4:01 PM


den gode oppgaven – hva må med i en oppgave?

Det er også i økende grad en tendens til at den vitenskapelige artikkelen danner normen for oppgaver som hjemmeeksamen og semesteroppgave. Nedenfor gis et eksempel på grunnstrukturen i artikkelen «Individet slipper fri. selvhjelp, selvmord og depresjon i det senmoderne Kina» oppdelt etter disse fem punktene. Artikkelen handler om hvordan psykiatriske diagnoser og terapeutiske løsninger blir håndterlige «svar» på opplevde problemer i Kina i overgangen til en senkapitalistisk forbrukerøkonomi etter det som er blitt kjent som reform- og åpningspolitikken som startet i 1978: Problemstilling: Har den sosioøkonomiske utviklingen i Kina de tre siste tiårene med en fremtredende individualisering endret mottageligheten for psykologi og skapt grobunn for fremveksten av en terapeutisk etos? Hovedmålsetting: Presentere modernisering- og individualiseringsprosesser i Kina i skiftet fra en planstyrt til en senkapitalistisk økonomi og hvordan dette har gitt dype strukturelle endringer i idealene for enkeltmennesket. Empiri og data: Kvalitative intervjuer, tilgjengelig forskning, engelskspråklige aviser, medierapporter, politiske notater, selvhjelpsbøker, offisielle kinesiske nettsider. Teori og begreper: Ulrich Becks teorier om individualisering og sosiologisk teori om det kulturelle og sosiopolitiske gjennomslaget til psykologi og psykoterapi. Begreper som «foretaksselvet» og «terapeutisk etos». Fremgangsmåte: Ved å ta utgangspunkt i fenomenene depresjon, selvmord og selvhjelp undersøkes det om den unge kinesiske middelklassen gjennomlever en ny kulturrevolusjon der de må innrette sine liv både etter omgivelsene og tradisjonens forventninger og indre krav til autentisitet og selvrealisering.

67

103420 GRMAT Akademisk skriving – en skriveveiledning 130101 v2.indd 67

6/3/13 4:01 PM

Profile for Cappelen Damm

Akademisk skriving - en skriveveiledning: Utdrag  

Kapittel 1: Akademisk skriving - en introduksjon og utdrag fra kapittel 2 og kapittel 5.

Akademisk skriving - en skriveveiledning: Utdrag  

Kapittel 1: Akademisk skriving - en introduksjon og utdrag fra kapittel 2 og kapittel 5.