Page 5

12 Innledning

utvikle et nærmere samarbeid med læresteder som holdt på med beslektet tematikk. Det skulle utvikles et såkalt Norgesnett, der spesielle institusjoner skulle få det som ble betegnet som knutepunktfunksjoner. Samtidig var universitetene i ferd med å endre seg. Universitetshistoriker Kim Helsvig skriver at Universitetet i Oslo i denne perioden hadde begynt å få rykte på seg som en «koloss på leirføtter».4 Universitetet måtte søke ut til det praktiske liv, bevise at det hadde noe å tilby samfunns- og næringsliv. Blant annet av den grunn var det innledet et samarbeid mellom Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo og Norsk Journalisthøgskole, som skolen nå het. Hernes-utvalget hadde fanget opp dette samarbeidet, og beskrev det som et typisk eksempel på det samarbeid – og den arbeidsdelingen – som lå i Norgesnettet. Ikke mange år etter ble journalistutdanningen tildelt knutepunktfunksjon for avisjournalistikk. Da var utdanningen i mellomtiden blitt en del av Høgskolen i Oslo, nok et eksempel på de litt uransakelige veiene norsk utdanningspolitikk har tatt. Derfra var veien kort til å søke om – og få innvilget – et professorat i journalistikk. Til tross for tilhørigheten på profesjonshøyskolen på Bislett, var journalistutdanningen da i ferd med å etablere et hovedfag i journalistikk sammen med Universitetet i Oslo. Professoratet i journalistikk ved Høgskolen i Oslo ble besatt i 1999, samme året som europeiske utdanningsministre møttes i Bologna i Italia for å skape et felles europeisk utdanningsmarked. Det innebar at universiteter og høyskoler ble mer lik hverandre, og at forsøket på å holde de to utdanningsslagene atskilt ble reversert. Underveis hadde myndighetene tatt stadig sterkere grep om opptaksreglementet i høyere utdanning. Det førte til at journalistutdanningene, som hadde hatt økende popularitet i mange år, kom inn i den samme løypa som de mer tradisjonelle universitetsfagene. Dermed fikk journalistikkfaget sekserkandidatene fra videregående skole mange år før det var formelt anerkjent som et fullrigget akademisk fag.

Knoppskyting og fotoutdanning Sammen med medieutdanningen i Volda, som ble grunnlagt som del av det nye distriktshøyskolesystemet i 1971, var Journalistskolen, senere Journalisthøgskolen, landets eneste utdanning på området. Først fra slutten av 1980-tallet fulgte det knoppskyting på journalistikkområdet ved universiteter og høyskoler i flere landsdeler. 30 år etter oppstarten, i 1995, ble den private Pressefotografskolen etablert som del av det offentlige utdanningssystemet og lagt til samme institusjon, som i mellomtiden var blitt Høgskolen i Oslo (nå Høgskolen i Oslo og Akershus). I tillegg til undertegnedes bidrag som utgjør hoveddelen av boken, er

105788 GRMAT Journalistutdanningens historie 150101.indd 12

22.10.15 13.53

Profile for Cappelen Damm

50 år med journalistutdanning - en historie om akademiseringen av et yrkesfag  

Innledning

50 år med journalistutdanning - en historie om akademiseringen av et yrkesfag  

Innledning