__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 4

BDF.book Page 13 Wednesday, July 1, 2015 11:08 AM

Innledning

Biologifagets egenart: Alex Strømme reiser i bokas første artikkel spørsmålet «Hva er egentlig biologi?». Først beskriver han faget med utgangspunktet i et historisk tilbakeblikk på biologiens utvikling. Det spesielle er at tilbakeblikket skjer i motsatt retning av tradisjonelle beskrivelser av et fags utvikling. Første stopp er Lamarck og derfra følger vi biologiens historie helt tilbake til Aristoteles. Så drøftes biologifagets identitet med basis i et sett allmenngyldige kriterier som må være oppfylt for at et vitenskapsområde blir akseptert som en egen fagdisiplin. Som de øvrige naturfagene kan biologi betraktes som et produkt, et system av kunnskap som består av begreper, modeller, lover og teorier. Biologi kan også betraktes som en prosess, en måte å skaffe kunnskap om naturen på. Da har vi fokus på hvordan biologisk kunnskap utvikles. Til slutt kan vi betrakte biologi som et sosialt foretak, der samfunnsdeltakerne utvikler og benytter biologisk kunnskap. I det siste perspektivet er det også interessant å se hvordan og av hvem biologisk kunnskap utvikles, og hvordan slik kunnskap overføres mellom ulike aktører og samfunnsdeler. Ungdomskultur: Rekruttering til naturvitenskapelige og teknologiske fag svikter og er skjev med hensyn til kjønn. Det internasjonale forskningsprosjektet ROSE (The Relevance of Science and Education) har sett på 15-åringers erfaringer med, holdninger til og interesse for naturvitenskap og teknologi i skolen og samfunnet. Svein Sjøberg og Camilla Schreiner gir i artikkelen «Ungdomskultur og jenter og gutters interesse for biologi» et innblikk i prosjektet og resultatene. Undersøkelsen viser at det er klare forskjeller i interesse for ulike deler av naturvitenskapen mellom jenter og gutter. Forfatterne tolker forskjellene som tydelige identitetsuttrykk. Vi må forstå ungdommens prioriteringer i et identitetsperspektiv for å kunne gjøre biologi til et skolefag som appellerer. Elevenes holdninger til naturfag: Variasjonen i ungdommens interesse for naturfag og biologi som ROSE-undersøkelsen har avdekket, kan gi holdepunkter for å forstå elevenes holdninger til naturfag. I artikkelen «Undervisningsvariabler og elevenes holdninger til naturfag» betrakter Tone Nergård elevenes holdninger til faget i et annet perspektiv. Hun tar for seg «undervisningsvariabler», og spør hvordan de påvirker elevenes holdninger. Forskning viser at mange av de tradisjonelle oppfatningene om elevenes holdninger til faget ikke helt stemmer med virkeligheten. Det er for eksempel ingen klare indikasjoner på at det er en positiv sammenheng mellom positive holdninger til naturfag og prestasjonsnivået. For å gjøre det bra i faget er motivasjon for å prestere viktigere enn holdningen til faget. Elever liker variert undervisning. Det som i tillegg ser ut til å bety mye for de holdningene elevene har til naturfag, er deres oppfatninger av naturfaglæreren.

13

Profile for Cappelen Damm

Biologididaktikk bla i bok  

Biologididaktikk bla i bok