Issuu on Google+

Tema

Diktaturer for fall

I fokus

Øyeklinikken i Nepal

Nord-Afrika og Midtøsten:

DIKTATURER FOR FALL

Kirkens Nødhjelp jobber langsiktig for å styrke kvinners rettigheter og deltakelse og for å bidra til en demokratisk utvikling.

Portrett

Petter Eide

Nr 03 2011


E LJØM RKET MI

1 TRYK AK 7 KS

7

2

41

Kirkens Nødhjelp-magasinet utgis fem ganger i året i et opplag på cirka 60 000. Bladet er gratis og sendes til alle givere og støttespillere. Magasinet har lave produksjons- og trykkekostnader og arbeidet støttes av Norad. Ønsker du å motta Kirkens Nødhjelp-magasinet? Send din postadresse til giver@nca.no. Oppgi dine endringer: 1. Skal du flytte eller endre adresse? 2. Ønsker du Magasinet på e-post istedenfor i postkassen? 3. Får du flere Magasinet til samme husstand, men ønsker bare ett? Send en e-post eller ring mellom 8.30 og 15.30.

Kirkens Nødhjelp Kirkens Nødhjelp kjemper sammen med mennesker og organisasjoner over hele verden for å avskaffe fattigdom og urettferdighet. Vi gir nødhjelp i katastrofer og jobber langsiktig for utvikling i lokalsamfunn. For å fjerne årsaker til fattigdom påvirker vi samtidig myndigheter, næringsliv og religiøse ledere til å ta riktige beslutninger. Kirkens Nødhjelp er en felleskirkelig diakonal organisasjon for global rettferdighet. Vårt arbeid utføres uten intensjon om å endre menneskers religiøse tilhørighet. For å sikre effektivitet og skape resultater er Kirkens Nødhjelp medlem av ACT Alliance, en av verdens største humanitære allianser. Alliansen består av kirkelige organisasjoner over hele verden og samarbeider med organisasjoner uavhengig av religiøs forankring. Sammen for en rettferdig verden!

Besøksadresse: Bernhard Getz gate 3 Postadresse: Pb 7100, St Olavs Plass, 0130 Oslo Telefon: 22 09 27 00 E-post: giver@nca.no Internett: www.kirkensnødhjelp.no Gavekonto: 1594 22 87248 Kirkens Nødhjelp er medlem i Innsamlingskontrollen Norad støtter Kirkens Nødhjelps arbeid for en rettferdig verden

Forsiden: Folket i Syria krever politiske reformer. Regimet svarer med å skylde på voldelige terroristgrupper og stenger utenlandsk media ute. Foto: Pierre Andrieu/AFP

2

|

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011

Leder

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Fattigdomsbekjempelse krever folkestyre

I

kjølvannet av fjorårets Nobelprisutdeling var det en interessant allianse av (tidligere) marxister og næringslivsfolk som mente at ytrings- og organisasjonsfrihet og minoritetsrettigheter i Kina ikke er så viktig så lenge mange mennesker blir løftet ut av fattigdom. Det samme resonnementet er velkjent fra 1930-årenes debatt der Hitlers regime ble bedømt ut fra dets evne til å løse arbeidsløsheten og fattigdommen i Tyskland. Arrestasjonen av jøder, politiske dissidenter og homofile, sammen med aggressiv militær retorikk og opprustning, var uheldige - men ikke så avgjørende - trekk ved regimet. Vi kjenner også igjen resonnementene fra vurderingene av regimene til Stalin, Mao, Franco, Pinochet og apartheid-Sør-Afrika. Enkelte næringslivsledere i allianse med politiske ideologer, vekselvis fra høyre og venstre, falt i forrige århundre alle for denne type resonnement. Fattige mennesker er opptatt av brødet på bordet; ytrings- og organisasjonsfrihet, rettssikkerhet og minoritetsrettigheter er ikke egentlig fattige menneskers interesse. En skulle ha trodd at forrige århundres erfaringer med totalitære regimer med visjoner om å avskaffe fattigdom hadde ført disse tankemønstrene til historiens skraphaug en gang for alle. Men slik er det altså ikke. Også Kirkens Nødhjelps erfaringer viser at varig fattigdomsbekjempelse henger nøye sammen med alminnelige menneskers mulighet til i frihet å kunne overvåke maktutøvelse og organisere seg for å ivareta egne eller andres interesser i et samfunn. Dessverre kan vi observere i mange land at organisasjons- og ytringsfriheten er under press og at minoriteters rettigheter begrenses. Disse autoritære trekkene utvikler seg også i land med demokratiske tradisjoner og institusjoner, og de blir ofte legitimert med henvisning til behovet for økonomisk vekst, ordnet samfunnsplanlegging og majoritetsbefolkningens rett til å beskytte og fremme sine verdier. Derfor støtter og styrker Kirkens Nødhjelp dem som taler og handler for større handlingsrom for alminnelige mennesker og som vil beskytte grunnleggende rettigheter for alle. Vi har blitt inspirert denne vinteren av diktatorenes fall i den arabiske verden. Vi blir inspirert hele tiden av folk i lokalsamfunn som frigjøres til å reise kritiske spørsmål til myndighetene lokalt og nasjonalt. Vi blir inspirert av de mange kirkelige ledere som, sammen med ledere for andre religioner, tør å utfordre makthaverne når de begår urett. Vi blir inspirert av de dagsaktuelle, men 2500 år gamle ordene hos profetene: «Dere tråkker småkårsfolk ned og krever korn i avgift av dem. Derfor skal dere ikke lenger få bo i de hus dere har bygd av tilhogd stein, og ikke få drikke vinen fra de herlige vingårdene dere har plantet. For jeg kjenner de mange overtredelser dere har gjort, dere forfølger uskyldige folk, tar imot bestikkelser og driver fattigfolk bort fra retten» (Amos 5.11-12). For de sier at tyrannenes, diktatorenes og de autoritære lederes dager er talte. Vi vil være med i arbeidet for å fjerne dem.

Linda Nordby jobber som rådgiver i beredskapsseksjonen i Kirkens Nødhjelp. Hvert nummer fremover utfordrer hun magasinets lesere i kategorien «lett blanding». Noen av svarene finner dere i dette bladet, resten finnes på våre nettsider eller i helt andre kilder.

1. Hvor og når startet Kirkens Nødhjelp sitt første langsiktige bistandsprosjekt? 2. Hva heter Norges miljø- og utviklingsminister? 3. Hva heter øyehospitalet som Kirkens Nødhjelp støtter i Vest-Nepal? 4. Hva het den norskættede presidenten i Guatemala i perioden 1974-1978? 5. ACT Alliance er Kirkens Nødhjelps globale nettverk. Hva står forkortelsen for? 6. Hvem er styreleder i Kirkens Nødhjelp? 7. Hva er Nelson Mandelas mellomnavn? 8. Hvem var tidenes første generalsekretær i FN? 9. Hva heter Kirkens Nødhjelps nye områderepresentant i Pakistan? 10. Hva heter kona til den tidligere filippinske presidenten Ferdinand Marcos som er kjent for sine 2700 par sko? Svar sendes til knmagasinet@nca.no innen 1. august. Vi trekker ut en vinner som får tilsendt et handlenett fra Sør-Afrika fylt med fairtradevarer (kaffe, sjokolade og olivenolje). Magasinet gratulerer Ellen Louise Bredal Moer som svarte riktig på spørsmålene i forrige nummer. Premien er på vei i posten.

Lindas

Kirkens Nødhjelp-magasinet Ansvarlig redaktør: Kommunikasjons- og innsamlingssjef Liv Hukset Wang Redaksjonsleder: Cathrine Haugeli Halvorsen Kontaktinfo: chh@nca.no I redaksjonen: Arne Grieg Riisnæs, Siv Holthe Krogh, Jens Aas-Hansen og Siss Klev Andre bidragsytere: Atle Sommerfeldt, Berit Strømme Johnson, Cathrine Bøe Gjesti, Erlend Berge, Gudrun Bertinussen, Håkon Strøm, Inger-Lise Finstad, Ingvild Dahle, Iselin Jørgensen, Jon Frydenborg, Jorun Kummen, Jorunn Strand Askeland, Knut Christiansen, Kristine Agøy Sand, Laurie MacGregor, Linda Nordby, Markus Nilsen, Silje Ander, Siv Bonde, Stefan Storm, Trine Hveem, Vegard Giskehaug. Redaksjon avsluttet: 20.5.2011 Grafisk design: Siss Klev Trykk: Nr1 Trykk ISSN: 1503-986 Ettertrykk er tillatt når kilde oppgis.

Atle Sommerfeldt


Innhold nr 03 2011 »

4

På flukt fra Elfenbenskysten: Konflikten i Elfenbenskysten har sendt 200 000 mennesker på flukt

10

»

2 Leder 4 I fokus Om lag 150 000 ivorianere har flyktet og søkt tilflukt i nabolandet Liberia. Kirkens Nødhjelp bistår i grenseområdet 6 Aktuelt 8 Verden rundt Se glimt fra Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden 10 tema I Midtøsten og Nord-Afrika står diktaturer for fall. Folket krever frihet og demokrati 20 Portrett Møt Petter Eide 24 I fokus Siden tidlig på 80-tallet har Kirkens Nødhjelp støttet Geta Eye Hospital i Vest-Nepal. Hvert år får 30 000 pasienter hjelp til å se igjen 30 Norge rundt Takk for innsatsen under Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 31 Andakt Iselin Jørgensen, prosjektleder for Kirkelig fredsplattform i Norges Kristne Råd 32 I fokus I ti år har Kirkens Nødhjelp, i samarbeid med Fredskorpset, sendt 158 deltakere på utveksling over hele verden 34 Aktuelt Changemaker retter fokus mot handel 35 Aktuelt Kirkens Nødhjelp i media 36 Tett på Sindre Eide og Estrid Hessellund, ildsjelene bak Syng Håp!

Diktaturer for fall: Det pågående opprøret i den arabiske verden viser at unge, velutdannede menn og kvinner har fått nok. Kravet er arbeid og brød – og frihet og demokrati

20 »

Øyehospitalet i Nepal: Grå stær opereres på samlebånd på Geta Eye Hospital i Vest-Nepal. Hvert år får 30 000 pasienter hjelp til å se igjen

»

24

Portrettet: Petter Eide er Kirkens Nødhjelps nye mann i Pakistan det neste året

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011

|3


I fo ku s 150 0 00 flyktninger til L iberia

Det begynte sakte, men trappet seg opp etter hvert. Sammen med familiene sine rømte de i stillhet. I små grupper, gjerne om natten, holdt de seg unna veiene og fulgte smale skogstier for å unngå å bli sett. Med lite annet enn klærne de gikk i, hadde de et felles mål: å krysse grensen til nabolandet og komme seg i sikkerhet.

På flukt fra Elfe Tekst og foto: Laurie MacGregor

Liberia Befolkning: 3,8 mill. Hovedstad: Monrovia Språk: Engelsk (offisielt språk), og opptil 20 etniske språk som kun brukes muntlig forventet levealder: 57 år Fattigdom: 80 % lever under fattigdomsgrensen Utdanning: 57 % av befolkningen over 15 år kan lese og skrive RELIGION: Kristne (85,6 %), muslimer (12,2 %), naturreligioner (0,6 %)

K

onflikten blusset opp i Elfenbenskysten da nåværende president Laurent Gbagbo nektet å gi fra seg makten etter et valgtap i november 2010. Grupper som stilte seg bak utfordreren Ouattara tok våpnene fatt. I løpet av fire måneder skulle over 1500 mennesker bli drept, en million internt fordrevet, og cirka 200 000 mennesker skulle flykte over landegrensene. I dag oppholder 150 000 flyktninger fra Elfenbenskysten seg i Liberia, og de fleste lever i småsamfunn langs grensen. Her blir de tatt varmt imot av lokalbefolkningen, som deler det de har med flyktningene, selv om det forventes at matknappheten vil inntreffe i månedene som kommer. Kvinner på flukt Céline Nyaweko Kokunse tok beslutningen kjapt. Da ektemannen ble skutt og drept av en militsgruppe, følte hun seg ikke trygg lenger. Hun hentet sin gamle mor og gravide datter og fortalte: nå drar vi herfra. – Det var mitt livs vanskeligste tid. Turen, som vanligvis tar et døgn til fots, gjennomfør-

4

|

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011

te vi på to uker. Mor var syk, og min datter var høygravid. Vi tok stadig pauser og gikk fort tom for mat. Vi trodde ikke at vi skulle klare det, forteller Céline. Familien på tre generasjoner ankom Liberia i nærheten av landsbyen Buutuo i Nimba County. Syke og svekkede ble de tatt imot av helsearbeidere ved en av flere grenseklinikker som støttes av Kirkens Nødhjelps internasjonale nettverk, ACT Alliance. Bestemoren fikk behandlingen hun trengte, og alle tre ble friskmeldt i løpet av noen få dager. De hadde klart det. Klinikkene redder liv Da Kirkens Nødhjelps beredskapsleder Arild Isaksen ankom Buutuo tidlig i april i år, var den fjerde generasjonen i familien Kokunse nettopp ankommet verden. Lille Pierre ble født velskapt, og både mor og barn hadde det bra. – Klinikkene som Kirkens Nødhjelp støtter gjennom ACT Alliance har sett en voldsom økning i pasienttall de siste månedene. Flyktningene som kommer til Liberia har ofte gått langt uten noe å spise, og ankommer


Venstre: Mange flyktninger fra Elfenbenskysten har krysset grensen til Liberia i båter som denne.

Konflikten i Elfenbenskysten:  Oktober 2010: Volden i Elfenbenskysten forventes løst når presidentvalget mellom sittende president Laurent Gbagbo og Alassanne Ouattara gjennomføres, men ingen kandidat får flertall.  November 2010: Valgets andre runde gjennomføres.  Desember 2010: Ouattara erklæres som vinneren, men Gbagbo nekter å gå av. Volden eskalerer mellom grupper som er lojale mot de to kandidatene. De første flyktningene ankommer Liberia.  Januar 2011: 2000 flere FN-soldater ankommer Elfenbenskysten. Volden tvinger flere flyktninger over grensene til nabolandene.  Mars 2011: Minst 500 000 mennesker er internt fordrevet, antall drepte er ukjent. Over 100 000 flyktninger er nå bosatt i Liberia.  April 2011: Etter harde kamper i hovedstaden Abidjan går Gbagbo av. Militsgrupper i fjerntliggende strøk kjemper videre. Flyktninger er redde for å vende hjem før slike grupper blir avvæpnet.

Høyre: Lille Pierre er 12 dager gammel når han blir vaksinert for første gang. Han ble født i Liberia, men hans gravide mor, mormor og oldemor flyktet fra krigen i hjemlandet Elfenbenskysten da bestefaren ble drept av en milits. Familien bor nå i Buutuo sammen med mange andre fra Elfenbenskysten.

enbenskysten landet utmattede, syke eller sårede og trenger medisinsk oppfølging, sier Isaksen. For at klinikkene skal kunne håndtere trykket, bidrar ACT Alliance med helsepersonell, medisiner, utstyr og flere ambulanser. Sistnevnte er livsviktig når en pasient trenger å bli fraktet til sykehus. – Jeg møtte en mor på fødestua. Situasjonen var kritisk: Det ble ringt etter en ambulanse, men den nærmeste var fire timers kjøring unna. Idet jeg forlot klinikken noen timer senere, var ambulansen ennå ikke kommet. Hvordan det gikk med moren lurer jeg fremdeles på, sier Isaksen. Usikker fremtid for flyktningene Ambulansens forsinkelse kan skyldes de til dels meget dårlige veiene som kobler grenseområdene i Nimba County med resten av Liberia. Her er veiene få og smale, og flere store hull gjør det vanskelig for alt større

Støtt kirke

ns nødhj elps arbeid Benytt kon tonummer 1594.22.87 248

enn motorsykler å passere. Veinettet er avgjørende både for matforsyningene og helsetilbudet. Derfor er Kirkens Nødhjelp også med på å utbedre veier og rehabilitere broer for å øke fremkommeligheten i dette fjerntliggende området. Gjennom ACT Alliance jobbes det også med oppfølging av traumatiserte og vanskeligstilte flyktninger, samt arbeid for å utbedre og øke kapasiteten til lokale brønner for å sikre at lokalbefolkningen og flyktningene har tilgang til rent vann. – Jeg er spent på å se hvordan situasjonen blir for flyktningene og deres vertsfamilier og -landsbyer utover våren. Regntiden kommer, og det er lenge til neste innhøsting. Og mens freden er smidd i Elfenbenskysten, vil mange flyktninger bli i Liberia inntil militsgruppene er avvæpnet. Fremtiden ser slettes ikke sikker ut for flyktningene, sier Arild Isaksen i Kirkens Nødhjelp.

«I dag oppholder 150 000 flyktninger fra Elfenbenskysten seg i Liberia, og de fleste lever i småsamfunn langs grensen»

ACT Alliance i Liberia:

 Det finske Kirkens Nødhjelp (Finn Church Aid) og liberiske Lutheran Development Service (LDS), begge medlemsorganisasjoner i ACT Alliance, har sendt ut en appell om finansiering av et prosjekt til støtte for ivorianske flyktninger i Liberia. Flere medlemmer i ACT Alliance har bidratt med finansiering, deriblant Kirkens Nødhjelp.  Arbeidet omfatter rehabilitering av veier og broer; medisiner, helsepersonell, radiokommunikasjon og ambulanser til flere klinikker langs grensen; installering og utbedring av brønner; hygienetiltak; psykososial støtte; beskyttelse av og støtte til kvinner som er utsatt for overgrep.  Arbeidet utføres av de lokale partnerne EQUIP og LCL-THRP, et traumebehandlingsorgan tilknyttet den lutherske kirke i Liberia.

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011

|5


A kt u e lt n y het for fasTgivere

Del ditt engasjement med barna Har du fått et postkort fra 12 år gamle Martin i Kenya? Det er et eksempel på hva Kirkens Nødhjelp nå tilbyr sine fastgivere. Bruk kortet til å snakke med barn om miljøvern, utvikling og rettferdighet.

U

rettferdig! Det er et ord mange barn lærer seg tidlig, og som du sikkert ofte har hørt. Her i Norge brukes ordet kanskje først og fremst om fordelingen av leker og iskrem. La denne sterke rettferdighetssansen utvikle seg til solidaritet og samfunnsengasjement! Kirkens Nødhjelp gir nå alle fastgivere muligheten til å la barn bli kjent med barn i våre prosjekter. Les og fortell Mange av våre givere har mottatt et postkort fra Martin Nyaga. Han er ett av de nesten 100 barna ved Githungurire barneskole, som planter trær for å redde det

Bli fastgiver i dag! t til Send en e-pos o giver@nca.n

6

|

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011

sårbare miljøet ved foten av Mount Kenya. Fremover tilbyr vi våre fastgivere muligheten til å motta slike postkort fra barn i våre prosjekter to ganger i året. De fleste barn liker å få brev i posten. Skriv gjerne navnet og adressen til ditt barn – eller et barn du kjenner – på kortet, og legg det i postkassen. Kortet er på engelsk, så dere må gjerne lese det sammen. Da kan du også fortelle barnet litt mer om hvorfor trær er så viktige for miljøet, og om hvordan du hjelper Kirkens Nødhjelp med å arbeide for en rettferdig verden. Martin er ikke et fadderbarn, og Kirkens Nødhjelp formidler ikke direkte kontakt med barn i våre prosjekter. Vi tar imidlertid

Som fastgiver hjelper du oss med:  Å være raskt på plass med nødhjelp i katastrofesituasjoner  Å jobbe langsiktig med utviklingsprosjekter  Å arbeide for å fjerne årsakene til fattigdom  Å spare annonsekroner og administrasjonskostnader

gjerne imot brev og kort på engelsk som vi kan sende videre til alle barna i miljøklubben. Bli fastgiver i dag Er du ikke allerede fastgiver, så kan du kanskje tenke deg å bli det? Våre fastgivere er ekstra viktige for oss. De gir oss forutsigbarheten vi trenger for å reagere raskt ved katastrofer – og for å jobbe langsiktig med utviklingsprosjekter. Som fastgiver støtter du hverdagshelter i våre prosjekter som redder liv og gjør en forskjell for mange.

Som fastgiver får du:

Slik blir du fastgiver:

 Faste trekk på 200 kroner i måneden – eller mer  Skattefradrag dersom du oppgir ditt personnummer  Velkomstpakke med informasjon om vårt arbeid  Nyhetsbrev to til fire ganger i året, elektronisk eller i papirformat  Postkort fra barn i våre prosjekter to ganger i året

 Send en e-post til giver@nca.no  Registrer deg på www.kirkensnodhjelp.no/ hverdagshelter  Send SMS med kodeord KNGIVER og ditt navn og adresse til 1980  Ring vårt servicesenter på tlf. 22 09 27 00


aktuelt i sommer

Her kan du møte oss i sommer 28. juni – 01. juli: Hovefestivalen, Arendal 05. – 10. juli: Skjærgårds Music & Mission Festival, Risøya 18. – 23. juli: Moldejazz, Molde 19. – 24. juli: Korsvei, Seljord i Telemark 20. – 24. juli: Visjon, Frikirkens sommerstevne, Stavern

28. juni – 03. juli: TT: 11 Tenåringstreff KFUK-KFUM, Gjøvik 05. – 10. juli: Skjærgårds Music & Mission Festival, Risøya 12. – 16. juli: TenOase, Fredrikstad 18. – 23. juli: Moldejazz, Molde

Kirken Nødhjelp vil også være tilstede med stand i gatebildet i Bergen, Stavanger og i andre større og mindre byer på Vestlandet i sommerhalvåret.

1,75 millioner kroner fra Statoil-ansatte til vann i Etiopia

Foto: Dagfinn Hauge

Kirkens Nødhjelp mottok nylig en gave på hele 1 747 688 kroner fra ansatte i Statoil i Norge. Statoil gir hvert år sine ansatte muligheten til å gi videre en julegave fra konsernet til sin hjertesak. Gaven til Kirkens Nødhjelp er bidraget fra de ansatte som selv valgte vårt vannprosjekt i Etiopia blant mange gode formål. Pengene fra Statoil vil gi tusenvis av mennesker tilgang til rent vann. Kvinner og barn vil slippe å gå lange avstander for å hente vann, og de kan i stedet bruke tiden på produktivt arbeid og skolegang. Det rene vannet vil dessuten bidra til å redusere forekomsten av en rekke alvorlige diarésykdommer som skyldes forurenset vann eller dårlig hygiene. De siste 20 årene har ansatte i Statoil jevnlig støttet vårt vannprosjekt i Etiopia. Kirkens Nødhjelp, og ikke minst mottakerne på landsbygda i Etiopia, retter en spesiell takk for det langvarige engasjementet hos de ansatte på Statoil Forus. Vil du og din bedrift være med og støtte vårt viktige arbeid på en tilsvarende måte? Kontakt Håkon Strøm i Kirkens Nødhjelp for en uforpliktende samtale om aktuelle prosjekter. Ta kontakt på tlf. 905 62 376 eller send en e-post til hst@nca.no.

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011

|7


v e r d e n r u ndt glimt fra kirkens nødhjelps arbeid

Guatemala: Arbeid for Mayakvinner  Urbefolkningen utgjør mer enn 50 % av befolkningen i Guatemala. Mayaindianerne er den største gruppen. Fattigdommen i landet er særlig utbredt på landsbygda der flest urfolk bor. Spesielt rammes kvinnene hardt, både når det gjelder fattigdom og vold. Kvinner er i stor grad økonomisk avhengige av menn, og de mangler ofte informasjon og mulighet til å delta i prosesser der de kan påvirke sin egen situasjon. I Guatemala støtter Kirkens Nødhjelp den kirkelige organisasjonen CIEDEG, som blant annet gir opplæring i menneskerettigheter og arbeider for å styrke kvinners posisjon i lokalsamfunnet. Til nå har blant annet 13 kvinner i de aktuelle områdene fått verv i lokale kommunestyrer og menighetsråd. Prosjektet bidrar også til å bedre matsikkerheten gjennom opplæring i økologisk jordbruk. Varer kvinnene selger på det lokale markedet bidrar til økt inntekt. Foto: Hugo Garrido/Kirkens Nødhjelp

Sudan: Jordmødre i kamp mot kjønnslemlestelse  – Omskårne kvinner kan ikke føde på en god måte. Uten en jordmor kan både mor og barn dø. Det er best å være slik vi er skapt, sier en av jordmødrene ved barselklinikken i Mayo Camp, en leir for internt fordrevne utenfor Khartoum, Sudan. Kvinnene har kjempet mot kjønnslemlestelse i 25 år. Deres innsats redder livene til mødre og barn, og de kjemper utrettelig for å endre holdninger hos både kvinner og menn. Kirkens Nødhjelp støtter klinikken som drives av vår lokale partner SNCTP (Sudan National Committee on Traditional Practices). På kirkensnødhjelp.no kan du lese mer om jordmødrene i Mayoleiren og andre hverdagshelter som gjør en forskjell for mange. Foto: Therese Bongard

Sør-Afrika: We have faith!  Religiøse ledere, menigheter og ungdom over hele Afrika har gått sammen om å mobilisere kontinentet til klimatoppmøtet i Sør-Afrika på slutten av året. Kampanjen lanseres i juni og skal bringe håp til de som er hardest rammet av klimaendringer og kreve handling av de som tar beslutninger. Kampanjesloganet er «We have faith! Act now for climate justice» og i juni samles 150 religiøse ledere fra hele Afrika for å påvirke forhandlingene på et tidlig stadium. We have faith-kampanjen er del av Kirkens Nødhjelps internasjonale kampanjearbeid gjennom ACT Alliance og Aprodev.

8

|

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011


Japan: 1,75 mill. kroner til tsunamikatastrofen  Kirkens Nødhjelp mottok i etterkant av jordskjelvet og tsunamikatastrofen i mars en omfattende beskrivelse av situasjonen fra våre partnere i det japanske sivilsamfunn og en bønn om hjelp. Vi ble bedt om å bistå i en nødhjelpsfase uten intensjon om å gå inn i et langsiktig utviklingsarbeid i Japan. – Når hundretusener mennesker er evakuert og mangler alt, er behovene store. I første omgang hjalp vi 5000 familier som var på bar bakke med ferdigmat, vann, batterier, tepper og hygieneartikler, i tillegg til innkjøp av bensin og drivstoff til kjøkken, forteller beredskapsleder i Kirkens Nødhjelp, Arild Isaksen. – Vi var i utgangspunktet også innstilt på å bidra med spesialpersonell på vann– og sanitærområdet, men organisasjonene ønsket kun økonomiske bidrag. Kirkens Nødhjelp samlet inn 1,75 millioner kroner øremerket katastrofen som fordeles via ulike partnersamarbeid. Foto: Takeshi/CWS/ACT

Etiopia: Markerte nulltoleranse for kjønnslemlestelse  Tidligere i år ble den internasjonale dagen for nulltoleranse for kjønnslemlestelse markert i Etiopia. - Kjønnslemlestelse er et omfattende problem i Etiopia, sier programkoordinator Berit Strømme Johnson. I Somali-regionen ble det arrangert demonstrasjon og paneldiskusjon med offentlige myndigheter, ungdommer, religiøse ledere og representanter for ulike frivillige organisasjoner. Og i Addis Abeba ble det holdt paneldiskusjoner på etiopisk tv. I debatten deltok blant annet religiøse ledere fra de fire store trossamfunnene i Etiopia: Den etiopiske ortodokse kirke, islam, den katolske kirke og den protestantiske kirken. Den nasjonale markeringen var støttet av Kirkens Nødhjelp og Redd Barna.

Sri Lanka: Gjenoppbygging etter flomkatastrofe  Tidligere i år rammet en storflom Sri Lanka. Den drev over en million mennesker fra hus og hjem og ødela dyrket mark i de østlige områdene av landet. Pastor SS Terrence leder tolv metodistkirker i Batticaloa-regionen. - Sri Lanka får ikke verdens oppmerksomhet. De fleste organisasjoner har dratt, men ACT Alliance er fortsatt her, sier han. Flere partnerorganisasjoner i ACT Alliance var raskt til stede med nødhjelp, og støtter nå befolkningen med gjenoppbygging av hus og land og tilrettelegging for inntektsbringende arbeid. Foto: Sonali Fernando/ACT

Foto: Kirkens Nødhjelp

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011

|9


t em a diktaturer for fall

Diktaturer for fall

10

|

Tunisia 17. desember:

Algerie 17. desember:

Libya 13. januar:

Jordan 13. januar:

En gateselger satte fyr på seg selv i protest mot at salgsboden hans ble konfiskert. Dagen etter brøt demonstrasjonene ut. Bakgrunn: Arbeidsledighet, stigende matpriser, korrupsjon, manglende ytringsfrihet og dårlige levevilkår. Status: President Zine El Abidine Ben Ali gikk av 14. januar. Dette var første gang gateprotester har ført til at den øverste lederen i et arabisk land har mistet makten.

Politi og demonstranter støtte sammen i byen Alger. Bakgrunn: Økende matvarepriser og dårlige levevilkår. Status: Unntakslover siden 1992. Regjeringen sitter fortsatt.

Demonstrasjonene brøt ut i flere byer, deriblant i opprørshovedstaden Benghazi. Bakgrunn: Protester mot vanstyre, diktatur og korrupsjon. Status: FN-resolusjon og borgerkrig.

Fagforeningene og venstreorienterte partier arrangerte demonstrasjoner med krav om at regjeringen måtte gå av. Bakgrunn: Økte priser på brennstoff og mat. Krav om politiske reformer. Status: 1. februar kunngjorde kong Abdullah II at regjeringen ble avsatt.

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011


Det startet da en ung tunisier som hadde mistet håpet om en bedre fremtid satte fyr på seg selv. Det pågående opprøret i den arabiske verden viser at unge, velutdannede menn og kvinner har fått nok. Kravet er arbeid og brød – og frihet og demokrati.

Redaksjonen avsluttet sitt arbeid 20. mai 2011 Foto: Adham Khorshed/Demotix

Jemen 18. januar:

Egypt 25. januar:

Syria 26. januar:

Bahrain 14. februar:

Det ble avholdt flere demonstrasjoner ved universitetene i protest mot den nye konstitusjonen. Bakgrunn: Ekstrem fattigdom, mangel på grunnleggende elementære tjenester til befolkningen, økonomisk krise, sviktende oljeinntekter, politisk fragmentert stammebasert politikk. Status: Etter over tretti år ved makten har president Ali Abdullah Saleh lovet å gå av.

15 000 mennesker samlet seg i Kairo, i tillegg til at det ble arrangert demonstrasjoner i 15 andre byer. Dagen blir kalt «vredens dag». Bakgrunn: Politibrutalitet, unntakstilstand, feilslåtte lover, arbeidsløshet, ønske om å øke minstelønnen, boligmangel, stigende matpriser, korrupsjon, mangel på ytringsfrihet og dårlig levestandard. Status: 11. februar gikk Mubarak av etter å ha sittet med makten i nesten tretti år. Nytt valg avholdes høsten 2011.

Demonstrasjonene startet i mindre landsbyer og spredte seg til Aleppo, Hama, og andre større byer. Mer enn 500 ble drept 26. januar, inkludert politi som nektet å utføre ordre. Bakgrunn: Krav om politiske reformer, sivile rettigheter og opphør av unntakslover. Status: Frigitt politiske fanger, gjort endringer i regjeringen og i unntakslovene.

De fredelige demonstrasjonene tok slutt da politiet angrep demonstranter 17. februar. Tre personer omkom. Bakgrunn: Familiedynasti, forfordelt shiamajoritet, fallende statsinntekter. Ønske om politisk frihet og respekt for menneskerettighetene. Status: Unntakstilstand siden 15. mars. Regjeringen sitter fortsatt.

Andre opprør i regionen: I Mauritania, Marokko, Oman, Irak, Kuwait, Saudi-Arabia og Sudan har det også vært protestdemonstrasjoner.

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011

| 11


t em a diktaturer for fall

Libya-krisen:

Nødhjelp i grenseland Håpet har vært at ikke-voldelig mobilisering skulle føre til demokratiske endringer og styrte autoritære ledere. Men i Libya har frihetskampen blitt blodig. Stadig voksende behov for humanitær hjelp gjør at Kirkens Nødhjelp utvider innsatsen i samarbeid med ACT Alliance. Tekst og Foto: Arne Grieg Riisnæs

Libya Befolkning: 6,5 mill. Hovedstad: Tripoli Språk: Arabisk, italiensk, engelsk Forventet levealder: 78 år Fattigdom: Cirka en av tre lever under nasjonal fattigdomsgrense Utdanning: 83 % av befolkningen over 15 år kan lese og skrive Religion: Sunnimuslimer 97 %, andre 3 %

F

ra motstanderne av Muammar Ghaddafis styre arrangerte sine første demonstrasjoner i Libyas nest største by Benghazi i midten av februar, gikk det knapt et par uker før de seks millioner innbyggerne sto overfor en borgerkrig. En borgerkrig som for hver dag forverrer den humanitære situasjonen for sivilbefolkningen. FN anslår at over tre millioner mennesker i verste fall kan få behov for hjelp, og siden konflikten startet har over 750 000 mennesker flyktet fra krigen. Og det store flertallet, i all hovedsak immigranter fra en rekke afrikanske land, har tatt seg inn i nabolandene. Dekker primære behov Siden slutten av februar har nærmere 175 000 mennesker krysset grenseovergangen Ras Ajdir, hvor FN, Kirkens Nødhjelp og en rekke andre organisasjoner dekker primære behov som mat, vann, telt, tepper, helse og beskyttelse. I Shoushaleiren har Kirkens Nødhjelp og ACT Alliance også ledet deler av det psykososiale arbeidet – som blant annet har hatt et stort fokus på beskyttelse av kvinner. Ny leir Siden april har Kirkens Nødhjelp forsterket sin nødhjelpsinnsats ved å organisere og drifte vann-

Shoushaleiren, bare noen hundre meter fra Libya, har tatt imot titusener av flyktninger.

12

|

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011

og sanitærarbeidet i den nye Remada-leiren som ligger fire mil fra den libyske grensen. Hit har så langt rundt 1500 libyere flyktet etter harde kamphandlinger i byen Malut, bare noen mil fra den vestlige grensen. Kirkens Nødhjelp sørger for vann, latriner, hygienetiltak og søppelhåndtering i leiren, som etter planen skal ha kapasitet til over 5000 mennesker. Antall flyktninger stiger – Kun seks prosent av alle libyere som har flyktet har bosatt seg i leirene. Etter hvert som forholdene stadig blir verre inne i Libya, er det likevel grunn til å tro at antallet som flykter kan stige kraftig. Nabolandene Tunisia og Egypt har vist en enestående gjestfrihet med innkvartering av hundretusener av libyere, men nå er det snart ikke mer plass hos familie, venner og øvrige som gjerne vil hjelpe, sier Luke Dokter, vannekspert i Kirkens Nødhjelps beredskapsavdeling. Slipper ikke inn i Libya I tillegg til hjelpen som tilbys de tusener som fortsetter å strømme over grensen, har Kirkens Nødhjelp i likhet med FN og en rekke øvrige organisasjoner ventet på klarsignal for tilgang til det krigsherjede landet helt siden opprøret startet. Fortsatt er det imidlertid lite som tyder på at li-


Nødhjelp

«FN anslår at over tre millioner mennesker i verste fall kan få behov for hjelp, og siden konflikten startet har over 750 000 mennesker flyktet fra krigen»

Kirkens Nø dhjelps beredskap sgruppe trenger fo lk kompetans med e innen vann og sa nitær. Se kirkensn

ødhjelp.no

informasjo

n

for mer

Titusener har tatt seg fra grenseovergangen Ras Ajdir til Sousha-leiren. Håpet er at leiren er en kort stopp på veien til et bedre liv.

byske myndigheter vil endre sitt standpunkt, basert på at «det ikke eksisterer behov for humanitær hjelp for sivilbefolkningen i Libya». Store behov Som sentral aktør i en omfattende undersøkelse blant de mange i grenseområdet, har Kirkens Nødhjelp førstehånds informasjon om at det er klare behov, blant annet som følge av et stort antall stengte sykehus og stor mangel på mat og medisiner. Samtaler med mange som har flyktet over grensen til Tunisia avdekket åpenbare behov for beskyttelse - spesielt for det store antallet immigranter som har oppholdt seg i landet. Mange forteller at de har blitt fratatt alt de har av penger og verdisaker på de utallige kontrollpostene, og i stor utstrekning får fremmedarbeiderne ikke engang

kjøpt mat i butikkene som fortsatt er åpne - fordi de har «gal hudfarge». I Shousha-leiren finnes det også kvinner som har blitt voldtatt under sin flukt fra landet, og Kirkens Nødhjelp har selv blitt fortalt om episoder av regelrett tortur. Situasjonen vil vedvare – Mens mange håpet på en snarlig løsning av konflikten etter at FNs sikkerhetsråd vedtok sin resolusjon den 17. mars, tyder alt på at situasjonen vil vedvare – med dertil akutte humanitære behov. Vi står overfor en situasjon som innebærer et stort og langvarig behov for humanitær hjelp inne i Libya, men også fortsatt i grenseområdene hvor vi nå jobber, sier Hermine Nikolaisen, teamleder for ACT i Tunisia/Libya.

«Samtaler med mange som har flyktet over grensen til Tunisia avdekket åpenbare behov for beskyttelse»

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011

| 13


t em a diktaturer for fall

Midtøsten og Nord-Afrika:

Fått nok av plyndring Mens befolkningen desperat har kjempet mot arbeidsledighet og fattigdom, har den ulovlige kapitalflukten blitt firedoblet på ni år. Ingen andre regioner har hatt større økning av ulovlig kapitalflukt enn Midtøsten og Nord-Afrika. Tekst: Jens Aas-Hansen Foto : Ben Curtis/AP Photo

å Gå inn p rt. gasje www.en jelp.no nodh å kirkens under p v i r k s g o panjer. våre kam

14

|

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011


Beslutningspåvirkning  Utviklingsland taper mer penger på skatteunndragelse blant internasjonale selskaper enn de tjener på bistand.

 Internasjonale selskaper bruker blant annet skatteparadiser og hemmeligholdet som tilbys der for å skjule ulovlig skattesnyting.

 Kirkens Nødhjelp og Changemaker har stilt følgende krav til finansminister Sigbjørn Johnsen:

«Fattige mennesker mister helsetilbud og skolegang fordi selskaper snyter på skatten i fattige land. Jeg vil vite at ingen norske selskaper gjør dette.»

 I starten av mai hadde over 11 000 signert kravet til finansminister Sigbjørn Johnsen.

 På www.engasjert. kirkensnodhjelp.no kan du skrive under på kampanjer, lese nyheter, se filmer og dele engasjementet med vennene dine.

– Ulovlig kapitalflukt fra fattige land til blant annet skatteparadiser er et av de viktigste utviklingsproblemene vi står overfor» – wENCHE FONE

–U

lovlig kapitalflukt i stor skala er en av årsakene til de økonomiske vanskelighetene i mange land i Midtøsten og Nord-Afrika. Det kan forstås som en del av bakgrunnen til den frustrasjonen vi nå ser, sier Wenche Fone, leder i utviklingspolitisk avdeling i Kirkens Nødhjelp. Den ulovlige kapitalflukten fra regionen har økt fra 561 millioner dollar i år 2000 til 2205 millioner dollar i 2008. Dette betyr en gjennomsnittlig årlig økning på 24,3 prosent, ifølge en fersk rapport fra den velrenommerte tenketanken Global Financial Integrity (GFI) i USA. Taper mer enn turistene legger igjen Egypt er et godt eksempel på omfanget av den ulovlige kapitalflukten. En beregning Kirkens Nødhjelp har gjort viser at Egypt taper litt mer enn det landet tjener på turisme. 327,4 milliarder kroner forsvant som følge av ulovlig kapitalflukt mellom 2000 og 2008, ifølge GFI. Turismeinntektene i den samme perioden var totalt på 325,8 milliarder kroner, ifølge egyptiske myndigheter. Kapitalflukten skyldes store selskaper som flytter overskudd ut av landet før det beskattes, samt korrupsjon og kriminalitet. – Ulovlig kapitalflukt fra fattige land til blant annet skatteparadiser er et av de viktigste utviklingsproblemene vi står overfor, sier Fone og peker på at pengestrømmen som går ut av fattige land på grunn av ulovlig kapitalflukt overgår beløpet som går inn i bistand. Hun mener det bør stilles langt strengere krav til selskaper om åpenhet slik at det ikke er mulig å skjule ulovligheter.

Norske selskaper holder tett om skatt Kirkens Nødhjelp forsøkte i april å kartlegge hva selskaper registrert på Oslo Børs tjener i utviklingsland og hva de betaler i skatt. Men de fleste selskapene var svært tilbakeholdne med informasjon. Et eksempel er kunstgjødselprodusenten Yara, som har virksomhet i en rekke utviklingsland, blant dem Egypt og Libya. – Yara rapporterer kun én inntekt for hele Afrika, og da blir det umulig å se hvor verdiskapningen skjer og hvor eventuell skatt skal betales. Hun forklarer at det er mangelen på slik informasjon som gjør det mulig for selskaper å skjule pengestrømmer mellom land, noe som igjen gjør det vanskelig for skattemyndigheter i fattige land å kreve inn riktig skatt. Private kontoer i skatteparadiser Det er ikke bare selskaper som står for pengestrømmer ut av landene. Flere av landenes autoritære ledere har bygget opp store private formuer i utlandet ved å stjele fra statskassen. Egypts avsatte president Hosni Mubarak, Tunisias avsatte president Zine alAbidine Ben Ali og Libyas leder Muammar Ghaddafi hadde store formuer på utenlandske bankkontoer. Bare i Sveits disponerte disse tre diktatorene fem milliarder kroner før sveitsiske myndigheter valgte å fryse kontoene deres. – Det er ikke noe nytt fenomen at diktatorer sylter ned stjålne formuer i Sveits og andre skatteparadiser. At Sveits etter internasjonalt press frøs midlene er et positivt utviklingstrekk, men det er likevel behov for mer permanente løsninger på problemet, sier Fone.

Ville du lånt penger til denne mannen? Nedbetaling av gjeld er en viktig pengestrøm ut av landene i Nord-Afrika og Midtøsten. Størrelsen på gjeldsbyrden er ikke helt kartlagt, men den kan være på så mye som 11 % av bruttonasjonalprodukt bare i Libya. Mye av gjelden stammer fra lån gitt til diktaturer og autoritære styresett. – Slik diktatorgjeld mener Kirkens Nødhjelp er illegitim. Det er høyst usikkert om lånene har hatt noen særlig positiv effekt på befolkningen. I noen tilfeller kan de tvert imot ha bidratt til å finansiere undertrykkelsen, sier Jostein Hole Kobbeltvedt, rådgiver i Kirkens Nødhjelp. Kirkens Nødhjelp mener at långiverne har et ansvar og at de ikke kan kreve pengene tilbake dersom en demokratisk valgt regjering overtar styringen. Kirkens Nødhjelp vil be norske myndigheter ta opp spørsmålet om ubetinget gjeldsslette til landene som innfører reelt demokrati.

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011

| 15


t em a diktaturer for fall

Kjemper for demokrati og likestilling:

Kvinner viser ansikt

I protestmarsjen mot makthaverne har også kvinnene vist ansikt. Kirkens Nødhjelp jobber langsiktig i Midtøsten for å styrke kvinners deltakelse og bidra til en balansert demokratisk utvikling. Tekst : Laurie MacGregor Foto : Fethi Belaid/afp Photo

–K

vinner utgjør halve samfunnet. Ved kun å ta mennenes interesser på alvor, kan man ikke si at man bygger et demokrati. Ethvert arbeid i demokratiets navn som ikke inkluderer kvinner er forgjeves, sier Dima Baqain, ansvarlig for demokrati- og menneskerettighetsarbeidet til Kirkens Nødhjelp i Irak.

Ekskludering og diskriminering Kirkens Nødhjelp jobber over hele verden med spørsmål knyttet til kvinners deltakelse og beskyttelse, forankret i FN-resolusjon 1325. I Midtøsten er det spesielt viktig at det tas en regional tilnærming til dette arbeidet, for mange utfordringer går igjen fra land til land i regionen. Kvinners rettigheter trues, og likestilling står ikke øverst på agendaen. Kvinnene inviteres ikke inn i fredsforhandlinger fordi samfunnene i Midtøsten er svært patriarkalske i struktur. Kvinner blir som oftest ekskludert. Bygge nettverk for å styrke rettigheter Likevel deler landene i Midtøsten et felles språk og kultur. Og det finnes ressurssterke kvinneorganisasjoner i regio-

nen – enkelte med mye erfaring, enkelte med lite – som kan dra nytte av hverandre. Derfor jobber Kirkens Nødhjelp for at slike organisasjoner kan bygge nettverk og bli kjent, slik at de kan lære av hverandre og samarbeide på tvers av landegrensene. Sammen har vi et mål om å styrke kvinnenes rettigheter, få flere kvinner inn i maktposisjoner, beskytte kvinner fra vold og marginalisering, og å støtte ofre. Samfunn må endres innenfra – Vi må kjempe for at samfunnene endres innenfra, slik at kvinner i økende grad får delta i beslutningsprosesser i lokalsamfunnet og i nasjonal politikk og samfunnsliv. Derfor støtter vi mye beslutningspåvirkende arbeid. Men mens vi jobber for å endre samfunnet på lengre sikt, må vi samtidig støtte kvinner helt konkret for å styrke og beskytte dem i de livene de lever her og nå. Derfor jobber vi på flere nivåer samtidig - fra det mikro til det makro - når vi jobber med å styrke og beskytte kvinner, forklarer Gudrun Bertinussen, påtroppende regional representant for Kirkens Nødhjelp i Midtøsten.

Noen av Kirkens Nødhjelps prosjekter rettet mot kvinner i regionen: I Irak er et kvinnehus opprettet i Basra. Det er et trygt møtested hvor kvinner kan snakke sammen om temaer som er viktige. Flere «lyttesentre» følger opp kvinner som er utsatt for seksuell vold. Et omfattende beslutningspåvirkende arbeid er også i gang for å spre kunnskap om menneskehandel blant irakere mens forhandlinger om kriminaliseringen av dette pågår i parlamentet. I Israel har palestinske kvinner i Øst-Jerusalem fått opplæring om sine eiendoms- og byggerettigheter. Kirkens Nødhjelps partner Coalition of Women for Peace driver lobbyarbeid rettet mot israelske myndigheter for å styrke kvinnenes deltakelse i politiske prosesser, og er også i dialog med kvinnegrupper i De okkuperte palestinske områdene. I De okkuperte palestinske områdene har Kirkens Nødhjelps partner PWWSD gitt opplæring til kvinner om hvordan man kan dokumentere overgrep som massearrestasjoner eller husriving. Psykologisk og juridisk støtte tilbys kvinnelige ofre for vold og overgrep. Kirkerådet i Midtøsten har også organisert seminarer om FN-resolusjon 1325 i samarbeid med kirker og i dialog med muslimske lokale ledere. I Syria samarbeides det med nonnene i et kloster, som har skaffet trygge bosteder til 70 kvinnelige ofre for kjønnsbasert vold. Kvinnene kommer fra flere land i regionen. Kvinner som har blitt utsatt for seksuell vold kan som regel ikke dra hjem, og vil gjerne komme seg så langt vekk som mulig for ikke å bli funnet og drept. Nonnene i klosteret har etablert en rekke trygge steder hvor kvinner kan få beskyttelse.

16

|

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011

FNresolusjon 1325


L angsiktig bistand Kirkens Nødhjelp utfordrer

!

Foto: Berit Roald, Scanpix/ Statsministerens kontor

Jonas Gahr Støre Utenriksminister

Hvilken rolle spiller kvinners deltakelse i demonstrasjonene i Nord-Afrika? Kvinner i alle aldre har vært med som aktivister, både på grasrotplan og i de nye toneangivende politiske bevegelsene i Egypts Tahrir-revolusjon, og også i Tunisia. I andre land har kvinner hatt et mye mindre handlingsrom. Kvinnenes tilnærmede fravær i de nordafrikanske nasjonalforsamlingene har dannet et dårlig grunnlag for deres deltakelse og innflytelse i samfunnet generelt, men det er bevegelse i retning av økt kvinnedeltagelse. De nye bevegelsene og mye av bakgrunnen for opprørene markerer et generasjonsskifte, og Norge oppfordrer sterkt til økt kvinnedeltagelse i tiden frem mot de kommende valgene i Tunisia og Egypt. Hvordan vil regjeringen følge opp forpliktelsene i den nye strategien for SR 1325 i forhold til situasjonen i Nord-Afrika? Vi vil støtte opp om kvinners deltakelse og også fokusere på kvinners behov for beskyttelse, særlig i Libya, hvor de pågående kamphandlingene gjør dette krevende. Gjennom vårt samarbeid med UN Women bidrar vi til å støtte kvinners politiske deltakelse, både i Egypt og ellers i regionen. Dette er ingen enkel oppgave, men vi har gode erfaringer med å jobbe sammen med kvinneorganisasjoner i land der deres stilling er utsatt. Jeg tar opp kvinners rettigheter i politiske samtaler hvor jeg understreker kvinners og jenters særlige behov for beskyttelse og humanitær bistand. Vi har sett bekymringsfulle rapporter om seksualisert vold i Libya, og det internasjonale samfunnet må vise årvåkenhet. Dette vil jeg fortsette å minne om i internasjonale fora og overfor mottakere av norske humanitære midler.

 FNs Sikkerhetsråd vedtok i 2000 resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Resolusjonen pålegger alle parter og aktører aktivt å involvere kvinner på alle nivåer i fredsbygging, fredsprosesser og fredsforhandlinger, samt å beskytte kvinner og jenter mot seksualisert vold. Mange land har laget handlingsplaner for oppfølging av resolusjon 1325. FN oppnevnte i 2010 en egen spesialrapportørstilling for seksualisert vold i konflikt.

Hvorfor er SC Resolusjon 1325 viktig, og hvilken betydning har et sterkt sivilsamfunnsengasjement? Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 er viktig fordi det ikke er mulig å sikre varig fred og rettigheter for hele befolkningen dersom kvinnene ikke får delta i byggingen av samfunn og stater. Et sterkt engasjement fra sivilt samfunn er helt avgjørende. Det var nye sivile bevegelser som tok initiativet til de endringene vi nå har sett, og deres innsats fremover vil bli utslagsgivende for hvordan Nord-Afrika vil utvikle seg i tiden som kommer. Organisasjoner i andre land kan være viktige støttespillere og pådrivere og ikke minst bidra til oppmerksomhet om kvinners rettigheter og deltakelse i Nord-Afrika.

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011

| 17


t em a diktaturer for fall

Ungdomsskjelvet i Midtøsten ungdom vil bli husket. For det var ungdommen som var de første modige, som brøt tabuer og frykt, og utfordret sine mektige eldre ledere på offentlige plasser med roperter og bannere. I llustrasjon: Kristine Agøy Sand

U

Gudrun Bertinussen, Kirkens Nødhjelps områderepresentant i Midtøsten

Befolkningssammensetningen i Midtøs- kvinners rettigheter stå høyere på agendange grønnsakshandlere, unge arbeidsløse, unge koptere og unge ten viser at unge voksne og barn utgjør en en enn det vi foreløpig ser hos de nye lemuslimer ropte opp mot urettfer- svært stor del av befolkningen. 50 prosent derne. Dette gjelder også hos de internadig fordeling, politisk undertryk- av befolkningen i Midtøsten er under 24 år. sjonale støttespillerne. Også hos minoriteter er det usikkerhet kelse og for demokratiske reformer. Det Det er rundt 150 millioner barn og unge. I var ungdommenes revolusjon – og deretter Egypt, hvor ungdom var hovedmotoren om demokrati vil føre til mer toleranse for bak demonstrasjonene, er 25 prosent av forskjellighet, religionsfrihet og like borfulgte andre lag av befolkningene med. Selv om liv gikk tapt også i Tunisia og befolkningen mellom 18 og 29 år, det vil si gerrettigheter for minoriteter. Kirkens Egypt, ble håp tent i mange land i Midtøsten 20 millioner. Små eliter har til slutt ikke Nødhjelp har samarbeidet i mange år med Den Koptiske Ortodokse Kirken i Egypt om om at folkelig og ikke-voldelig mobilisering kunnet stoppe ungdommens revolusjon. Og ringvirkningene har kommet. Pales- sosialt arbeid blant fattige og mot kvinnekunne føre til demokratiske endringer eller styrte autoritære ledere som trodde de satt tinske ungdommer lot seg inspirere. «Hos lig kjønnslemlestelse. Pave Shenuda i den trygt på makt og privilegier, i tillegg til at oss er det ungdommen som har drevet Fa- koptiske ortodokse kirken ble sterkt kritiDen Arabiske Våren ville bli husket for en tah og Hamas til å inngå kompromisser sert for å først gå ut og støtte Mubarak ofdemokratibølge som kunne gå inn i histori- med hverandre», skriver en aktivist til meg fentlig. For det var mange koptiske kristne en av såkalte blomster- og fargerevolusjo- på Facebook. 15. mars tok titusenvis av på Tahrirplassen i Kairo. Også innad i kirner; samfunnsomveltninger karakterisert ungdom til gatene i Gaza By og på Vest- ken utfordret ungdommen sine ledere. ved sivil ikke-voldelig mobilisering, slik som bredden etter mobilisering gjennom sosia- Pave Shenudas støtte til Mubarak kan forle medier inspirert av egyptisk ungdom, og stås som et uttrykk for den usikkerheten Tulipan- eller Roserevolusjonen. som bredte seg blant mange krist«Dette er ikke romantisk og velne egyptere etter stygge terduftende», skriver bloggere i Midtøs«Revolusjonen i Tunisia ble døpt Jasmin- roranslag mot de kristne fra ekten i sine kommentarer om de syrlistremister i Egypt de siste årene. ge navnene med referanse til Jasmin revolusjonen av franske journalister, Derfor så noen av de kristne lederog Lotus. mens revolusjonen i Egypt er oppkalt ne med usikkerhet på regimeendStyresmaktene i Marokko, Algerie, ring. Det gjelder også andre kirker Jordan, Syria, Jemen, Bahrain, Oman etter den hvite Lotusblomsten» i Midtøsten. Det står om sikkerhet og Kuwait har motvillig introdusert eller demokrati, slik noen ledere politiske endringer. De har byttet ut ser det. For mens det på den ene siministere, opphevet unntakslover, krevde nasjonal enhet og en slutt på den introdusert endringer i konstitusjonen og bitre interne striden. Den Savnede Soldats den var misnøye med at Mubarak ikke frigitt politiske fanger. I Saudi-Arabia har Plass i Gaza By og Al Manara-plassen i klarte å stoppe angrep mot kristne i Egypt det blitt annonsert lokalvalg – hvor bare Ramallah skulle bli palestinsk ungdoms og ønsket reelt demokrati, er det også usikmenn kan delta – som en måte å møte sine svar på Tahrirplassen i Kairo. Og de lyk- kerhet ved om en ny politisk ledelse i lankritikere på. Men ettersom demonstrante- tes. Ledelsen i både Hamas og Fatah måtte det vil kunne motvirke sekterisme og rane har vist sin skuffelse over endringer de inngå kompromisser og motvillig samar- sisme. I Syria har sentrum for demonanser som rent kosmetiske og derfor har beid med hverandre, og nyvalg er annon- strasjonen vært Druserlandbyen Daraa sør i landet, mens kirkene og de kristne er usifortsatt demonstrasjonene med økt styrke, sert i 2012. har myndighetene slått mer brutalt tilbake. Men når arabiske bloggere kommenterer kre på hva omveltninger vil bety for dem. I I Bahrain ble demonstrasjonene på Perle- at revolusjonen ikke lukter av parfyme, er Irak har den kristne minoriteten blitt halvplassen slått hardt ned på, og demonstran- det utrykk for usikkerhet om hva som ert de siste årene etter sekterisk motiverte ter ble drept eller gitt langvarige fengsels- kommer. I nabolandene til Tunisia og Egypt angrep, og det antas at 330 000 av disse straffer for å avskrekke flere til å delta. I utfolder ringvirkningene seg med krig i har flyktet til Syria i håp om sikkerhet der. Syria pågår et sivilt opprør som ikke har latt Libya, og stadig mer politi og sikkerhet- De Assyrisk Ortodokse kristne flyktningeseg stoppe selv etter at rundt 500 demon- styrker er satt inn for å stoppe demonsta- ne frykter at Syria skal bli et nytt Irak. På stranter er drept og hundrevis fengslet. I sjonene i Syria. Kvinnerettighetsorganisa- samme måte var den jødiske minoriteten i lutfattige Jemen øker antall drepte i myn- sjoner har allerede vært ute med skarp Tunisia først splittet i synes på demonstradighetenes forsøk på å stoppe mobiliserin- protest mot at kvinner ikke er med i inte- sjonene, mens de etter hvert tilsluttet seg gen til store demonstrasjoner som har rimregjeringene som er satt opp frem mot krav om at presidenten måtte gå. Frykten hos de mange religiøse og etspredt seg til hele landet. For det er gapet nyvalg i sommer og til høsten. Kirkens mellom folk og ledere som har blitt for Nødhjelp har arbeidet i mange år med niske minoritetene i Midtøsten er at sektestort. I land med oljeressurser forsøker kvinners rettigheter. Men igjen skjer det at risme skal blomstre opp mellom Jasminemyndighetene å øke velferdsordninger i et nasjonale frigjøringsbevegelser ikke mak- ne og Lotusblomstene. Men ungdommens forsøk på å kjøpe seg tid og velvilje hos en ter å fange opp i seg kvinners rettigheter. engasjement gikk på tvers av samfunnsmisfornøyd fattig og frihetssøkende befolk- Det antas at det vil komme senere, eller lag, etnisitet og religiøs tilhørighet. Det ning. Det fungerte ikke i Libya, hvor det har ikke regnes som like viktig. I demokrati- gir håp om at det skal blomstre til langt ut brutt ut borgerkrig. byggingen i Tunisia, Egypt og Palestina må på høsten.

18

|

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011


kronikk

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011

| 19


p or t r e tt P etter E ide

20

|

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011


Ut av komfortsonen Petter Eide (51) har vært generalsekretær i tre organisasjoner og er stadig å se i mediene. Men det er først nå – på oppdrag for Kirkens Nødhjelp – han forlater komfortsonen. Tekst: Cathrine Bøe Gjesti Foto: Vegard Giskehaug og Norsk Folkehjelp

N

yhetene denne mandagsmorgenen har dreid seg om én ting. Radioen har utvidet nyhetssendingene, politikere og eksperter står i kø for å kommentere nattens dramatiske hendelse: Osama bin Laden – selve symbolet på terror – er drept av amerikanske spesialstyrker i Pakistan. Klokka er ennå ikke ni, men telefonen til Petter Eide er i ferd med å bli rødglødende. Eide er nyvalgt leder i SVs internasjonale utvalg, og det er mange som vil snakke med ham om nattens hendelser. – Jeg liker ikke at bin Laden er blitt regelrett drept. Han skulle vært stilt for en domstol. Man jakter ikke på kriminelle med gevær og skyter dem når man finner dem. Man stiller dem for en domstol, sier Eide i telefonen før han legger på. Det er et prinsipp. Det er slik en rettsstat skal fungere. Vi har funnet et rolig bord på Wayne´s Coffee, en liten kaffebar i nærheten av kontoret til Kirkens Nødhjelp i Oslo. Foran seg på bordet plasserer Petter Eide en svart kaffe og en rosinbolle. Og mobilen. – Det setter jo en liten spiss på dramatikken rundt Pakistan, da. Men det gjør det ikke mindre interessant å reise dit, sier han med et resolutt nikk. Snart flytter han til Pakistan for å lede Kirkens Nødhjelps arbeid i landet. I ett år skal han være stedlig repre-

«

sentant og stake ut kursen for Kirkens Nødhjelps videre satsing der. Dette blir et nytt kapittel i livet: Hans aller første utenlandsjobb. – Hvorfor gjør du dette? – Jeg skal ikke bli generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, altså, sier Eide og ler. Utsagnet kommer svært kontant fra mannen som så langt i karrieren har vært leder for både Amnesty International Norge, Care Norge og Norsk Folkehjelp. Årsaken er en annen: – Pakistan er et av de få landene i verden hvor den interne situasjonen påvirker den globale sikkerheten. Det er tre større konflikter som pågår uavhengig av hverandre. I tillegg er forholdet mellom hinduer og muslimer konfliktfylt, og den kristne minoriteten blir trakassert. På toppen av dette er landet preget av et svakt demokrati, med tradisjon for å drepe lederne sine og omfattende korrupsjon. Og med flommen i fjor, ble landet rammet av verdens største naturkatastrofe. Den humanitære situasjonen er svært alvorlig, forteller Eide. Det er ikke et lystig bilde han tegner av landet han nå skal flytte til. – Min kone sa: Noen må jo dra ned dit og rydde opp! He-he.

Pakistan er et av de få landene i verden hvor den interne situasjonen påvirker den globale sikkerheten. Det er tre større konflikter som pågår uavhengig av hverandre.

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011

| 21


p or t r e tt P etter E ide

Aktivist og vokalist Aktivisten Petter Eide er grunnleggende opptatt av likhet og rettferdighet. Han ble født 15. august 1959 og vokste opp sammen med mor, far og en bror på Lillestrøm. Aktuelle samfunnsspørsmål var ofte tema rundt middagsbordet, en tradisjon han har videreført i sin egen kjernefamilie. Faren ga ham dessuten en rettesnor som har fulgt ham resten av livet. – Da jeg var 20 år og gikk på lærerskolen i Halden, klagde jeg fælt til faren min: Det var så kjedelig, lærerne var så dårlige, alt var så kjipt. Pappa svarte: Dette gidder jeg ikke å høre på før du har gjort noe mer med det. Den unge lærerstudenten sluttet å klage. I stedet fylte han på med hovedfag i sosialantropologi. – Pappas ord ble på sett og vis et moralsk imperativ for meg. Det nytter ikke å bare klage. Hvis du er misfornøyd med noe, må du selv gjøre hva du kan for å bedre situasjonen, mener Eide. Musikk er en annen viktig ingrediens i livet hans. Noe mange ikke vet, er at han både er vokalist og bassist. – Jeg spiller i det berømte bandet Odd Fellows. Det er et skrangleband. Vi spiller blues og rock, og det er veldig gøy. I barndommen spilte jeg mye. Så gikk det 20 år. De siste tre-fire årene har jeg tatt spillinga opp igjen, forteller han, ikke uten entusiasme. Bandet består nesten utelukkende av kompiser fra oppveksten – med unntak av Odd, som kom med i voksen alder og har gitt navn til gruppa. I sommer spiller de på en venners-venner-fest på Kampen i Oslo.

«

Uten kone og barn Eide avslører dessuten at han er forferdelig utålmodig. Av og til kan det gå veldig fort i svingene. Heldigvis er kona Lisbeth Rugtvedt, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, god til å stagge ham. Men når Eide flytter til Pakistan, drar han alene. Uten kona, uten barna. – Jeg har store barn, de er 15 og 18. Vi har snakket litt om at han på 15 blir med en måned eller to, men vi får se. Han skal i gang med siste året på ungdomsskolen nå, et viktig år. Datteren min blir russ, noe hun neppe har lyst til å gå glipp av. Og kona mi er i regjeringsapparatet. Det er helt utenkelig for henne å bli med til Pakistan som «spouse», sier Eide. Han humrer litt ved tanken. Nei, det ville nok aldri vært aktuelt. – Her hjemme er alt lagt til rette for at jeg skal ha det godt. Jeg har det trygt og fint, med familie og venner. Alt er på plass. Jeg har ingen alvorlige bekymringer i mitt liv. Ved å flytte til Pakistan, blir jeg røsket ut av familielivet. Man må gjøre sikkerhetsmessige vurderinger hele tiden, og oppgavene er på et operativt nivå som jeg ikke har jobbet på før. Dette blir ut av komfortsonen, sier han. Men likevel: Han gleder seg.

Å arbeide gjennom lokale partnere, slik Kirkens Nødhjelp gjør, er dessuten helt avgjørende for å lykkes med bistand. Kompetansen som bygges må bli igjen i landet.

– Norge trengs i Pakistan – Slik jeg ser det, er det et sterkt behov for tung, norsk tilstedeværelse i Pakistan, gjennom utenriksdepartementet og norske organisasjoner. Det er en viktig oppgave for andre land å bidra til å stabilisere Pakistan. Gjennom diplomati og ved å bygge demokrati,

Venstre: Petter Eide intervjues av rwandisk TV. Høyre: Petter Eide sammen med Norsk Folkehjelps ansatte som deltok i Great Ethiopian Run, et årlig gateløp i Addis Abeba.

22

|

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011


sier Eide og greier ut om hva Kirkens Nødhjelp gjør i landet: Nødhjelp og rehabilitering etter flomkatastrofen i 2010, samt langsiktig utviklingsarbeid med vekt på fredsskapende dialog mellom ulike religioner og kamp for kvinners rettigheter. Han forklarer grundig og detaljert. Det er ingen tvil om at Petter Eide har gjort hjemmeleksa si før han begynner i ny jobb. – Jeg skal først og fremst jobbe på det strategiske nivået, og så ruller programmene videre. De humanitære programmene trenger man ikke en nordmann til, understreker han. Rettigheter heller enn gaver – Du definerer deg som ikke-religiøs. Hvordan blir det å jobbe i en kirkelig organisasjon? – Jeg har stor respekt for Kirkens Nødhjelps verdigrunnlag. Det har jeg alltid hatt, og faglig sett står jeg hundre prosent inne for måten organisasjonen jobber på. Når de går inn i et land, er det alltid en maktanalyse som ligger til grunn. Det handler ikke om å dele ut gaver, men å endre strukturell urettferdighet, sier Eide. Dette er viktig for ham. Faktisk en av de viktigste grunnene til at han har lyst til å jobbe for nettopp Kirkens Nødhjelp. – Å arbeide gjennom lokale partnere, slik Kirkens Nødhjelp gjør, er dessuten helt avgjørende for å lykkes med bistand. Kompetansen som bygges, må bli igjen i landet. Man må ha lokale løsninger, og lokalbefolkningen kan dette bedre enn oss, forklarer Eide. Stemmen er fast og trygg. Blikket klart og blått under markerte øyebryn. Til stede.

som finner sted i Norge, eventuelt per telefon og e-post. Lokale partnere og samarbeidsaktører i Pakistan vil ikke merke noe til det. Det vil bli to adskilte verdener. Men i Norge vil jo folk selvfølgelig se at jeg har to hatter, og det har jeg bare fått positive kommentarer på så langt, sier Eide. Telefonen ringer igjen. Det er Bård Vegard Solhjell, nestlederen i SV. Det er viktig. – Å likvidere politiske motstandere er vi i prinsippet ikke for. Her er det jo en rettsstat. Vi må holde fast på prinsippet om en rettsstat. Dette kan vi si… Den urbane elite som stemmer på SV vil like å høre det. I USA blir jo likvidasjonen av bin Laden beskrevet som en suksess, sier Eide i mobilen. At verden jubler fordi et menneske er drept synes Petter Eide bare er trist. – Mange blir helt prinsippløse i sånne saker. Alle mennesker har rett på lov og dom. Selv Osama bin Laden.

– Hvordan vil du balansere vervet som leder for SVs internasjonale utvalg med stillingen for Kirkens Nødhjelp i Pakistan, som jo er en ikke-politisk stilling? – Det tror jeg går fint. Engasjementet i SV er noe

Petter Eide (51)

 Er utdannet lærer og har hovedfag i sosialantropologi fra Universitetet i Oslo (1994)  Gift med statssekretær Lisbeth Rugtvedt, har to barn.  Har vært generalsekretær i Amnesty International Norge (2000 - 2007), i Care International Norge (2007) og i Norsk Folkehjelp (2008 - 2010).  Er leder for SVs internasjonale utvalg.  Skal lede Kirkens Nødhjelps arbeid i Pakistan i ett år.

Venstre: Petter Eide detonerer en klasebombe i Vietnam. Høyre: Petter Eide besøker et av Norsk Folkehjelps prosjekter i Rwanda der en gruppe lokalaktivister driver rollespill.

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011

| 23


i fo ku s ø y ehospitalet i nepal

24

|

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011


Ut i lyset Grå stær opereres på samlebånd på Geta Eye Hospital i Vest-Nepal. Hvert år får 30 000 pasienter hjelp til å se igjen. Tekst og Foto: Erlend Berge

Hardett Singh er en av mange indere som hvert år opereres for grå stær på Geta Eye Hospital. Sykehusets ordinære drift er i dag selvfinansiert.

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011

| 25


i fo ku s ø y ehospitalet i nepal

Saswati Dhobi er blind på begge øynene. Den 70 år gamle kvinnen fra Uttar Pradesh i India har levd i mørke i tre år. Neste dag vil hun få synet tilbake og drømmen oppfylt; hun vil kunne leke med barnebarna igjen.

Pasienter venter på å komme inn i operasjonssalen. Høyre: Synet til Shiv Devi Malla ble gradvis verre helt til hun var ute av stand til å komme seg ut av huset. Datterens håp er at moren skal kunne klare seg selv etter operasjonen.

«Ryktene går på landsbygda i India om et sykehus i jungelen i Nepal som

Nepal Befolkning: Cirka 29 millioner Hovedstad: Kathmandu Språk: Nepalsk, maithali, bhojpuri, tharu, tamang, newar, magar, awadhi forventet levealder: 66 år Fattigdom: 25 % av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (2008) Utdanning: 49 % av befolkningen over 15 år kan lese og skrive religion: 80,6 % hinduer, 10,7 % buddhister, 4,2 % muslimer og 4,5 % andre religioner

-J

eg vil gjerne leke med barnebarna mine igjen. Det er drømmen min, sier Saswati Dhobi. Den 70 år gamle kvinnen fra Uttar Pradesh i India har levd i mørke i tre år. Hun flakker med blikket, gestikulerer med hendene og forteller hvor vanskelig alt har blitt. Å komme seg inn og ut av huset, lage mat og besøke naboene. Saswati har grå stær. En sykdom som gradvis tilslører øyelinsen bak pupillen. Hun vet at en operasjon vil gi henne synet tilbake, men det har hun ikke hatt råd til. Ikke før nå. Ryktene går på landsbygda i India om et sykehus i jungelen i Nepal som både er billigere og bedre enn alternativet i hjemlandet. Det bidrar til at hovedandelen (over 80 prosent) av pasientene som opereres på sykehuset utenfor byen Dhangadhi i Nepal er indere. Mange nepalesiske pasienter nås gjennom eyecamps i fjellene. På samlebånd Allerede fra starten var målet å kunne tilby øyeoperasjoner som selv de fattigste kunne ha råd til. En operasjon for grå stær koster i underkant av 200 kroner, mens det i India vil koste fem ganger så mye. De siste syv årene er prisen fortsatt ikke endret. – Det er fortsatt hovedfilosofien vår. Vi utvikler

26

|

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011

oss med et flott bygg og moderne utstyr, men operasjonen koster det samme. Hvis vi øker prisene, vil det være noen som ikke kan betale. Vi vil heller operere flere pasienter for å dekke utgiftene våre, sier overlege ved sykehuset, Dr. Bidya Prasad Pant. Inne på operasjonsrommet ligger pasientene på rekke og rad, og fem øyeleger opererer samtidig. Dr. Pant har to operasjonsbord. Når den ene pasienten er ferdig, går Dr. Pant bort til pasient nummer to, og en ny operasjon er i gang. Det går fort. På det meste har Dr. Pant operert 300 pasienter på én dag. Etter planen skal det bli enda mer effektivt. Sykehuset ønsker å ha elleve øyeleger innen 2015. Selv om det går raskt unna på operasjonsbordet, er det mange pasienter som gjør sterkt inntrykk på Dr. Pant. – En gang opererte jeg en mann som hadde vært blind i ti år. Etter operasjonen sang og danset han i en halv time. Det var en operasjon som tok fem minutter. Ja, det er klart det er magisk, sier han. Tradisjonell medisin Utenfor det store nye treetasjers stenbygget som ble åpnet i 2007, sitter familiene på huk rundt kerosene-ovnene. Morgenteen kokes og chapatien stekes. Alle pasientene er avhengige av familie-


Dr. Bidya Prasad Pant har to operasjonsbord. Når den ene pasienten er ferdig, går han bort til neste bord. Hvert år opereres 30 000 pasienter på Geta Eye Hospital. På det meste har Dr. Pant operert 300 pasienter på én dag.

Dr. Bidya Prasad Pant ønsker å bygge en ny underavdeling av Geta. – Ett øyesykehus er ikke nok i hele denne regionen, sier han.

både er billigere og bedre enn alternativet i hjemlandet» medlemmer som kan ta seg av dem før og etter øyeoperasjonen. Sykehuset har tre prisnivåer for overnattinger, men det er også mulig å overnatte gratis på gresset utenfor. Livet i fjellene er hardest. Der jobber Santosh Grimire på et av myndighetenes øyesentre. Det er ikke alltid like enkelt å overbevise folk om at en operasjon kan gi dem synet tilbake. Noen tror at blindhet er en straff for noe galt de har gjort i et tidligere liv. Mange sitter fortsatt hjemme og tror ikke øynene kan bli bedre igjen. – Folk har fortsatt stor tro på tradisjonell medisin, og kommer til klinikken som en siste utvei etter å ha prøvd alt annet. Da er det ofte for sent, sier Santosh. Han henviser pasientene videre til Geta Eye Hospital dersom de trenger en operasjon, men det er langt ned til øyesykehuset i lavlandet på grensen til India. Vil utvide – Det er flere grunner til at de ikke kommer hit. De har ikke råd, de må reise i mange dager og de har ingen pårørende som kan ta seg fri så lenge, sier Dr. Pant. Derfor vil han bygge en ny underavdeling av Geta i byen Dadeldhura, et viktig knutepunkt for trafikken i fjellene. Selv om sykehuset går med

overskudd, er Dr. Pant klar på at de vil trenge økonomisk støtte for å kunne bygge en ny avdeling i Dadeldhura. – Vi må gjøre noe for de som bor i fjellene. Hvis de ikke kan komme til oss, må vi komme til dem. Ett øyesykehus er ikke nok i hele denne regionen, sier han.

Geta Eye Hospital

 Geta Eye Hospital ble startet i 1981  Kirkens Nødhjelp har støttet utviklingen av sykehuset i over 20 år med midler fra Norad og innsamlede midler  Sentralt sto den norske øyelegen Dr. Albert Kolstad, som med en enkel og effektiv operasjonsmåte bidro til at sykehuset utviklet seg til et av de mest anerkjente i Nepal  Kirkens Nødhjelp samarbeidet med stiftelsen INFIL (Inger og Finn Lies Stiftelse), som fortsatt følger opp sykehuset  Sykehusets ordinære drift er i dag selvfinansierende fra pasientenes egenandeler, men mottar støtte til nyinvesteringer og eye camps i fjellene

«En gang opererte jeg en mann som hadde vært blind i ti år. Etter operasjonen sang og danset han i en halv time. Det var en operasjon som tok fem minutter. Ja, det er klart det er magisk» – Dr. Bidya Prasad Pant

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011

| 27


i fo ku s ø y ehospitalet i nepal

Støtt

kirken

s nødhj arbeid elps Benytt k ontonum mer 1594.22.8 7248

«Historien om øyehospitalet i jungelen hadde fortjent en bok»

K

irkens Nødhjelp var sentral partner og støttespiller til prosjektet i to tiår på 80- og 90-tallet, og formidlet drifts- og investeringsstøtte fra Norad, den norske stiftelsen INFIL, medisinstudentenes humanitæraksjon og egne midler. Det var øyelege Albert Kolstads kreative tilnærming som la grunnlaget for suksesshistorien Geta. Kirkens Nødhjelp hadde organisatorisk rammeverk og tilgang til midler, og Albert Kolstad hadde frie hender til å bygge en virksomhet der lokale lavkostløsninger ble utviklet både teknisk og profesjonelt. Under Alberts Kolstads veiledning utviklet «ufaglærte» lokale medarbeidere seg til dyktige og sikre «kirurger» – som

28

|

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011

kNUT christIAnsen jobber i dag som seniorrådgiver i Kirkens Nødhjelp. Han har vært ansatt siden 1995. Han kjenner øyeklinikken i Geta både gjennom stillingen som regional representant for Sørøst-Asia og som utenlandssjef.

under tilsyn gjennomførte gråstær-operasjoner med stor presisjon og effektivitet. Myndigheter og fagmiljøer satte etter hvert formelle krav til utdannelse og eksamen, men fortsatt var det lokale medarbeidere, ofte fra enkle kår, som fikk utdannelse og nødvendige papirer - mange av dem i utlandet. Takket være tilskuddene fra Norge kunne sykehuset med egne inntekter bygge et investeringsfond som både sikret utvidelse, modernisering og faglig oppdatering. Jeg besøkte Geta en rekke ganger i perioden 1995 – 1998 i egenskap av regional representant for Sørøst-Asia. Det ble mange timer på elendige veier i en landsdel som var neglisjert av nepalske myndigheter. Sykehuset var som en lokal landsby

øyenvitne

«Øynene er alt. Uten synet kan jeg ikke gjøre noe,» sier Rahis Khan. Den 62 år gamle bonden har reist fra landsbygda i Uttar Pradesh i India. Han har vært her før. For ett år siden opererte han det høyre øye. Nå har han spart opp penger for å få synet tilbake på sitt venste øye.

i skogen. Alt var enkelt – og mye hjemmelaget. Men produktiviteten og kvaliteten var imponerende, og infeksjoner og andre bivirkninger lå på et meget lavt nivå. Jeg overvar selv en grå stær-operasjon som ble gjennomført på få minutter. Senere kom moderne bygg og mer avansert utstyr og metoder. Lokal forankring og eierskap gjorde det mulig for Kirkens Nødhjelp å trekke seg ut av prosjektet. Historien om «øyehospitalet i jungelen» hadde fortjent en bok; en bok med mange bilder. For titusener av pasienter som har fått synet tilbake, er Geta ensbetydende med ny livskvalitet og evne til å ta vare på seg selv.


an n o n s er

Tusen takk

for støtten til

ps l e j h d ø N s n e k r i K fasteaksjon 2011! Følgende bedrifter støttet aksjonen:

AButvikling AS Advokat Jan Erik Myrvold Advokat Torbjørn Gjølstad jr. AKONTO Økonomi AS Aktuell Eiendom AS Auto Senteret Mjøndalen AS Autosalg Veme Barman Hanssen AS Borg Regnskap AS Flisa Regnskap AS Flora Dekor AS

Gema Invest AS Grue Sparebank H. Lunde Autoverksted AS HR Revisjon AS Hønefoss Sparebank Juilus Blum GmbH Jørgensen Bygg AS Klubben AS Lønsethagen Eiendom AS Mesterbygg Ringerike AS NorDan AS

PBL Byggservice AS Ring Forsikring AS Ringerike Medisinske Senter Ringerikets Blad AS Ringeriks-Kraft Rustad Kafe Sparebank Hedmark Sparebank 1 Ringerike Hadeland Tannlege Tor Håvard Beitnes Tronrud Engineering AS Vestre AS

En spesiell takk til:

Aller internett Henne.no DinSide.no

Lommelegen.no KK.no IDG Magazines Norge AS

idg.no Sundvolden Hotel

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011

| 29


No r g e r u ndt TA KK FOR IN N SAT S EN U NDER KIRKENS NØDH JEL PS FAST EAK S J O N 2 0 1 1

Kirkens Nødhjelp ønsker å takke alle store og små som deltok under årets aksjon og som ga penger til Kirkens Nødhjelps arbeid. Aldri før har flere menigheter deltatt i aksjonen, og her viser vi glimt fra aksjonsaktiviteter Norge rundt. Tekst: Ingvild Dahle

Usynlig middagsbesøk i Ålesund

 Kristiane (5 år) og Aurora (8 år) Molnes Hagelund har flere ganger invitert en usynlig venn til middag. Her løser de oppgaver i aktivitetsheftet «En usynlig venn til middag», som er rettet mot barn, like før middag en helt vanlig hverdag før påske. Aurora og Kristiane er særlig opptatt av Prisca, som bor i Tanzania og hjelper bestemoren sin på kaféen hun driver. Mon tro om ikke Prisca er en av de usynlige vennene som har spist middag hjemme hos Kristiane og Aurora? Foto: Anne-Marit Molnes Hagelund

Aksjonsplakat ble regnbuekalender

 Kateketen i Hareid kirke i Møre og Romsdal, Barbro Østrem, laget en regnbuekalender av årets aksjonsplakat og kubbelys. Installasjonen ble satt opp i kirka og flittig brukt for å synliggjøre fastetiden, både i gudstjenester, mot konfirmanter og seksåringer. Regnbuekalenderen består av ett lys for hver uke i fastetiden i regnbuens forskjellige farger. Foto: Privat

- Dess flere, jo bedre!

 I 2005 var han konfirmant og bøssebærer. Nå leder han ungdommens bispedømmeråd i Tunsberg bispedømme. Kristian Fredrik Brekke Aalbu (20) mener at langt flere enn konfirmanter bør gå med bøsse. – Vi i ungdommens bispedømmeråd synes det er viktig at prester og andre ansatte tar ansvar, og oppfordrer hele menigheten til å gå med bøsse under årets aksjon. Dess flere, jo bedre. På bildet ser vi også Heidi Nordkvelde fra Kvelde menighet og medlem av ungdommens bispedømmeråd i Tunsberg. Foto: Privat

30

|

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011

Bøssekjøring på Årnes

 Det er ikke alle steder i landet vårt det går an å gå dør-til-dør. Petter Sannerud, Jonas Thoresen Rønold og Henrik Byrbotten Martinsen, konfirmanter i Årnes i Østfold, var blant dem som var avhengig av bil og sjåfør for å komme seg rundt på aksjonsdagen. Dårlig vær og logistikkutfordringer til tross, motivasjonen for å ta runden var det ingenting i veien med.

Foto: Trond Pedersen/Kirkens Nødhjelp


Internasjonal kafé i Senja og ny innsamlingsrekord

 I Berg menighet i Senja ble det arrangert internasjonal kafé i anledning

Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Nyinnflyttede flyktninger, faddere og konfirmanter sto for matlaging, loddsalg og program. Det ble fullt hus og god stemning. Inntektene til fasteaksjonen fra kaféen kom på litt over 9000 kroner. Totalt ble det samlet inn 155 000 kroner i Senja distrikt - 20 000 mer enn i fjor. Foto: Privat

Andakt Iselin Jørgensen

prosjektleder for Kirkelig Fredsplattform i Norges Kristne Råd

Sangens mulighet Konfirmanter arrangerte konsert for rettferdighet

 60 konfirmanter fra Nord-Rana, Mo og Gruben menighet samlet seg to helger i fastetiden for å arrangere konsert i Gruben kirke. Temaet for konserten var urettferdighet. Konfirmantene både arrangerte konsert og deltok i dør-til-dør innsamlingen. Foto: Privat

Inspirert av FC Barcelona

 Tydelig inspirert av FC Barcelona kontaktet en gruppe studenter tilknyttet KRIK-student Trondheim Kirkens Nødhjelp før aksjonen med ønske om å få bruke organisasjonens logo på draktene sine. Den spanske fotballklubben har nemlig logoen til en humanitær organisasjon på sine drakter. Slik ble det – og ikledd nye drakter deltok flere fra KRIK-gruppa som bøssebærere for Tempe menighet i Trondheim på aksjonsdagen. Kirkens Nødhjelp takker for engasjementet og synliggjøringen av organisasjonen på en sporty måte. Fra venstre: Jon Winsnes Rødland, Leif Tore Larsen, regionskonsulent i Kirkens Nødhjelp Lise Martinussen, Even Salvesen og Ivar Urdal. Foto: Privat

Barna blir agenter for rettferdighet

 En ettermiddag i fastetiden samlet barna i Rødtvedt kirke i Groruddalen seg for å bli agenter for rettferdighet. De laget duer til pynt i kirkerommet, og pratet om hva faste betyr. Etterpå lærte de om urettferdig fordeling av verdens ressurser. Et samlet gisp gikk gjennom barneflokken da prest Anne Berit Evang rev en hundrelapp i småbiter. Presten lærte dem om kaffens vei fra bonden i Tanzania til kjøkkenet hjemme, og fortalte at den minste biten av hundrelappen går til bonden som dyrker kaffebønder i Tanzania, mens halvparten går til den rike kjøpmannen som selger kaffen i Norge. – Men det er jo urettferdig, var barna enige om. Det rettferdige ville jo være helt motsatt. Etter hvert ble det klart hva agenter for rettferdighet kan bidra med i kampen for rettferdighet: Bli med på Kirkens Nødhjelps fasteaksjon ved å gå med bøsse, se etter fairtrade-produkter i kjøkkenhylla, og gå på jakt etter fairtrade-produkter i nærbutikken hjemme. «Agenter for rettferdighet» er et undervisningsopplegg utviklet av IKO og Kirkens Nødhjelp. (PS: En hundrelapp mister ikke sin verdi så lenge du har kontrollnummeret og mer enn 55 prosent av hundrelappen igjen)

Hun synger ikke lengre … Før fylte tonene kirkerommet i Asmara by. Nå leses hes bønn med panne trykket mot kirkeporten. Hun synger ikke lengre … Før lekte hun i parken og lagde mat i hælene på farmor. Nå sitter hun ved vinduet og ser tomt ut på en grå himmel. Hun synger ikke lengre … Før tok hun øreringer på og smilte til speilbildet før hun gikk ut med ungdommene. Nå er håret klippet og soldatstøvlene dekket av jord. Hun synger ikke lengre ... Hun vil ikke synge ... Hun kan ikke synge ... Hun får ikke lov til å synge... I tre lange år har denne kvinnen på 23 år vært tvunget inn i den eritreiske hæren. Der ble hodet hennes forsøkt blokkert. Føttene og hendene hennes tvunget. Verdigheten krenket. Kroppen hennes er ikke den samme lenger. Samfunnet og kirken anser henne ikke lenger som et helt menneske. Denne unge kvinnen har erfart altfor mye om hvordan maktstrukturer kan ødelegge enkeltmennesket og Guds skaperverk. Hun er et eksempel på hvordan det er å være utsatt for hele spekteret av det som holder mennesker nede: et diktatur, et gjeldstynget land, et militærvesen, en skamkultur og en dømmende kirke. Alt på en gang holder et stramt tak i henne. Dette er en del av verden i dag, og det var også en del av verden på Jesu tid. Det kan koste mye å la sin stemme høres. Det å la sangen få lov til å lyde klart og tydelig i kirken og i samfunnet krever at enkeltmennesket blir sett som et enkeltindivid som en del av Guds skaperverk. Ingen mennesker er «skitne» ut fra det de har vært utsatt for. Overalt og til enhver tid trengs det øyne som ser mennesker for det de er, og det kreves støtte til å bryte disse skambindingene. Når dette blir gjort, i kirken og i samfunnet, kan vi stå samlet i større innflytelsesrike grupper. Vi vet at det skjedde med Jesus som leder, og vi vet at det skjedde med Martin Luther King jr. i spissen. Vi hører om Gandhi og saltmarsjen, Berlinmurens fall og apartheidregimets oppløsning. I dag vet vi at det skjer i Nord-Afrika og deler av Midtøsten når ungdommen gjennom sosiale medier mobiliserer mot destruktive maktovergrep. Med facebookprofil, navn og bilde ytrer de sin mening om enkeltmenneskets rett til demokrati. Jesus gikk så langt som til døden for det han trodde på. Som Gud i menneskets skikkelse kunne han ikke annet enn å fortsette å reise folk opp og gi dem styrket tro, håp og kjærlighet. Som Gud kunne han ikke annet enn å la sangen til enkeltmennesker få utløp. Ut fra fortellingene om Jesus er det ikke vanskelig å finne et bilde av Gud som reagerer mot urettferdighet og vonde maktstrukturer. Både blant politikere og religi��se ledere som tvinger sangen til taushet, tar Han et tak. Det er tid for å stoppe opp og lytte til sangen til den unge eritreiske kvinnen. Fordi hun er Guds skaperverk og en viktig stemme i kirken og resten av verden.

Joh 11, 45-53

Foto: Inger Torunn Sjøtrø/Kirkens Nødhjelp

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011

| 31


I fo ku s 10 år med fredskorpsutveksling

Utveksling for fred og re

Kirkens Nødhjelps utvekslingssamarbeid med Fredskorpset Just World-programmet  Organisert av Kirkens Nødhjelp i samarbeid med og med støtte fra Fredskorpset siden 2002. I 2010 ble programmet gitt navnet «Just World Exchange», som spiller på Kirkens Nødhjelps visjon «Together for a just world».  Rekrutterer hvert år 10-14 deltakere til utveksling over hele verden, 3-5 av disse er nord-sør-deltakere, resten er sør-nord-deltakere og sør-sør-deltakere.  I 2010/2011 er fokuset på temaene økonomisk rettferdighet, klimarettferdighet, og kvinners rettigheter og likestilling.

Communication for Change  Kirkens Nødhjelps ettårige utvekslingsprogram for ungdom som er interessert i internasjonale spørsmål.  Består av et forberedelseskurs i Kenya, reise i tre måneder til Kirkens Nødhjelps partnerorganisasjoner i sør og foredragsturnè i Norge. Deltakerne får også høgskolestudier i utviklingsfag (30 studiepoeng).  Programmet arrangeres i samarbeid med Norges KFUK/KFUM og finansieres av Fredskorpset.  Programmet har bidratt sterkt til rekrutteringen av ledere i Changemakerbevegelsen.

Rekruttering av nye deltakere finner sted etter sommeren. Besøk www.kirkensnødhjelp.no eller www.fredskorpset.no for mer informasjon.

32

|

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011

Alcino Moiana og Victoria Buhanza, sørdeltakere i Just Worldprogrammet, leder an i en demonstrasjon i Cape Town i februar for at gruvevirksomheter i sør skal ta større hensyn til lokalbefolkningen.


ettferdighet

Tre om personlig betydning av utvekslingen

Siden 2002 har Kirkens Nødhjelp i samarbeid med Fredskorpset sendt 158 deltakere på utveksling over hele verden. Samarbeidet har styrket sivilt samfunn i sør, og for mange deltakere har dette vært en døråpner for videre arbeid med bistand. Tekst: Ingvild Dahle Foto: Jane V. Evensen

D

et er nå ti år siden de første utvekslingene i samarbeid med Fredskorpset startet, og Kirkens Nødhjelp har i dag utvekslinger gjennom programmet Just World, samt Communication for Change, som ligger under Fredskorpset-ung. – Vi har hatt et godt samarbeid med Fredskorpset. Utbyttet er stort, både for vår egen organisasjon og for våre samarbeidspartnere, og ikke minst for deltakerne selv, sier generalsekretær Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp. Fredskorpset er et statlig forvaltningsorgan som tilrettelegger for utveksling av mennesker mellom bedrifter og organisasjoner i Norge og land i sør. Da Fredskorpset i 2001 fikk en mer ungdommelig og idealistisk profil, ble det lagt større vekt på gjensidig utvikling og opplæring og større fokus på sør-nord- og sør-sør-utvekslinger enn tidligere. Gjennom etableringen av det nye Fredskorpset, fikk bistandsmiljøet i Norge dessuten for første gang et instrument som gav unge mennesker mulighet til å skaffe seg praksis i utviklingsarbeid. Kirkens Nødhjelp deltok i arbeidet med å etablere den nye ordningen, og er i dag en av flere bistandsorganisasjoner som har utvekslinger. Springbrett inn i bistandsarbeidet For mange som ønsker å jobbe med bistand gir fredskorpsutveksling en etterlengtet og nødvendig utenlandserfaring, og fungerer ofte som springbrett til videre arbeid med bistand. Jostein Hole Kobbeltvedt deltok i Just Worldprogrammet og var på utveksling hos en av Kirkens Nødhjelps partnere i Zimbabwe fra 2007 til 2008. Tilbake i Norge fortsatte han som rådgiver i utviklingspolitisk avdeling i Kirkens Nødhjelp, og i disse dager forbereder han ny jobb som regional representant for Kirkens Nødhjelp i Pretoria i Sør-Afrika. – Gjennom utvekslingen med African Network on Debt and Development (AFRODAD) fikk jeg konkret innsikt i hvordan sivilt samfunn i Sørlige Afrika arbeider for å endre politiske og økono-

miske strukturer i regionen, og det er en erfaring som kommer godt med i min nye jobb, forteller Hole Kobbeltvedt.

Silje Ander, ansatt i Kirkens Nødhjelps kommunikasjons- og innsamlingsavdeling. Er i Sør-Afrika og mobiliserer til pan-afrikansk deltakelse på klimatoppmøtet i Durban i november og desember. – Det å bidra i mobiliseringen til klimatoppmøtet i Sør-Afrika har gitt meg tro på det enorme potensialet trosbaserte organisasjoner og nettverk har for politisk påvirkning. Jeg gleder meg til å bruke det jeg har lært når jeg kommer hjem igjen.

Styrking av sivilt samfunn – Mens utvekslingen for norske deltakere viser seg å gi ettertraktet utenlandserfaring og arbeidsmuligheter i norske bistandsorganisasjoner, er den største læringseffekten der hvor den enkelte utveksling bidrar til styrking av sivilt samfunn i sør. Gjennom samhandling og programkoordinering ser vi ofte større utbytte for våre partnere og deltakere i våre sør-sør-utvekslinger, sier utvekslingskoordinator Elray Henriksen. Just World-programmet har ført til kompetanseheving ved Kirkens Nødhjelps utekontorer og hos partnerorganisasjoner, som ofte møter utfordringer av lik karakter i ulike kontekster. De senere år har programmet særlig bidratt til økt fokus og kompetanseheving på beslutningspåvirkende arbeid.

Madel Gunnarshaug Rosland, tidligere deltaker i Fredskorpsetungs utvekslingsprogram Communication for Change. Er i Rwanda og jobber med kvinners rettigheter og likestilling og innsamling. – Just World-utvekslingen har gitt meg utallige gode øyeblikk og erfaringer som ikke bare kommer til å være nyttig i fremtidige arbeidssituasjoner, men som også har utvidet forståelseshorisonten min og gitt meg troen på at det nytter!

Positivt gjennombrudd i Sør-Afrika I februar arrangerte en av Kirkens Nødhjelps partnere, «Alternative Mining Indaba» i Cape Town, et møte som ble til mye takket være et godt samarbeid med fredskorpsere utplassert i Sørlige Afrika. Møtet er et alternativ til det årlige «Mining Indaba», hvor representanter fra utvinningsindustrien og regjeringer diskuterer utfordringer gruveindustrien har i lokalsamfunnene, mens sivile aktører holdes utenfor. Religiøse ledere har en egen kontakt med og ser lokalsamfunn som lider under industriens overgrep, og fredskorpserne bidro til at de i år for første gang fikk innpass i det offisielle møtet. Nå legger religiøse ledere i Afrika sine stemmer til lokalsamfunnsledernes stemmer, og de blir hørt både i media og av styringsmaktene. – Dette er Kirkens Nødhjelps måte å drive beslutningspåvirkning på i sør, og det er gledelig å se hvor betydelig fredskorpserne har bidratt til dette arbeidet de siste par årene, sier generalsekretær Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp.

Adamson Nkhoma, ansatt hos Kirkens Nødhjelps partner i Zambia og på utveksling hos Kirkens Nødhjelp i Tanzania hvor han jobber med beslutningspåvirkning og styrking av sivilt samfunn mot utvinningsindustrien. – Du lærer mye av nye kulturer og andre arbeidskulturer, og utforsker alt du kan. Så langt har utvekslingen betydd utrolig mye, ikke bare for meg personlig, men også for alle som direkte drar nytte av det arbeidet deltakerne gjør gjennom vertsorganisasjonene.

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011

| 33


det handler om handel

L  Changemaker har hvert år én fokusert hovedkampanje. De to siste årene har «Typisk norsk å tjene penger på krig» og oljeavhengighetskampanjen vært hovedkampanjene. Årets kampanje rettes mot det vi kaller stigeproblematikken i handelspolitikken.

ike sikkert som at skrubbsår, fuglesang, pollen og varmere vær varsler sommerens inntog, brygger Changemaker nok en gang på en heidundrende hovedtemakampanje. En kampanje som (forhåpentligvis) setter fingeren på en grunnleggende årsak til urettferdigheten i verden, og som sikter på å gjøre noe med den. Såpass høyt må en vel legge lista? I år er det globale handelsspørsmål som står på agendaen. Og for en agenda! Den peker på noe av det grunnleggende ved rettferdighet – andres rett til å gjøre det vi selv har gjort. Handel har i lange tider vært et omstridt spørsmål – hvor mye skal en blande seg inn i markedet for å skape utvikling i landet sitt? Og hva med den globale utviklingen? Så tidlig som i andre halvdel av 1800-tallet hadde britene svaret; all toll og offentlig inngripen måtte bort fra den kommersielle sfæren! Aktiv næringspolitikk var bare i veien. Britene, som selv hadde brukt toll og importforbud og jeg vet ikke hva for å skape sin egen ullindustri, hadde et enormt industrielt forsprang på resten av Europa, og nå var det på tide å sørge for at de kunne dra nytte av forspranget. De måtte trekke opp stigen etter

seg når de hadde klatret opp for å nå toppen av verdensøkonomien. Det var få land som slukte det britiske frihandelevangeliet. Tyskland, USA, Sverige, Norge, Frankrike, Japan, Korea – ja, til og med i noen grad Nederland og Sveits – brukte aktiv næringspolitikk for å skape sitt utviklingsgrunnlag. I dag er de fleste utviklingsland bedre rustet til å skape økonomisk utvikling enn Vest-Europa var på 1800-tallet. Samtidig forsøker vestlige land (ja, Norge også) å begrense deres mulighet til å gjøre det vi gjorde gjennom Verdens Handelsorganisasjon og andre avtaleverk. Vi brukte en stige til å komme oss opp, men nå drar vi den opp etter oss i stedet for å invitere utviklingslandene til samme klatretur! Changemaker setter fingeren på dobbeltmoralen – og fyrer løs med kampanje til sommeren. Følg med!

Johan Nordgaard Hermstad,

påtroppende leder for handelspolitisk utvalg i Changemaker

Markus Nilsen,

leder i Changemaker

Changemaker er Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse. De jobber for å endre årsakene til fattigdom og urettferdighet gjennom å påvirke beslutninger til dem som bestemmer. Det kan være politikere, bedrifter eller enkeltpersoner. Organisasjonen så for første gang dagens lys som et prosjekt for å få unge mennesker til å engasjere seg og bli givere til Kirkens Nødhjelp. Det var i 1992, og mottoet var: «global gerilja - for deg som tør». I dag har Changemaker cirka 2000 medlemmer i alderen tretten til tretti, fordelt over hele Norge. Changemaker har også søsterbevegelser i andre land, som Finland og Kenya. Markus Nilsen er leder i Changemaker. www.changemaker.no

34

|

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011


Kirkens N ødhjelp i media

p p i l k e s s e r P februar 2011– april 2011

til og med april Kirkens Nødhjelp har fra februar ger. Det betyr hatt ca. 79 millioner eksponerin hjelp i media i Nød ens at folk flest har møtt Kirk ioden. per ne den i ger gan 16 t gjennomsnit

God Morgen Norge, TV2, 12. april I forbindelse med Kirkens Nødhjelps fasteaksjon troppet en gruppe dresskledde sjørøvere opp på God Morgen Norge. Budskapet var klart: Internasjonale selskaper er vår tids sjørøvere. - Fattige mennesker mister helsetilbud og skolegang fordi selskaper snyter på skatten i fattige land. Vi vil vite at ingen norske selskaper gjør dette, sier Atle Sommerfeldt. Sjørøverne hadde – uvanlig nok – også innsamlingsbøsser med seg, og kom med en klar oppfordring til folk om å støtte Kirkens Nødhjelps fasteaksjon.

TV2, 22. april Flere norske selskaper gjemmer unna informasjon om hva de tjener og hvor mye skatt de betaler i utviklingsland. Kirkens Nødhjelp krever åpenhet om skatt og såkalt land-for-land-rapportering. Vårt Land, 12. april Barndomsår i Tanzania ga retning til Lars Erling Bjåstad Hovlids liv. I forbindelse med Kirkens Nødhjelps fasteaksjon samlet han inn penger til sitt andre hjemland.

Fremover Nordlys, 12. april Konfirmantene i Evenes var klare til å gå med bøsse for Kirkens Nødhjelps fasteaksjon.

nrk.no, 12. april Beredskapsleder Arild Isaksen og kommunikasjonsrådgiver Laurie MacGregor besøkte ivorianske flyktninger ved grensen til Liberia i begynnelsen av april. Nrk.no laget en sterk fotoserie med MacGregors bilder. Samme dag fortalte beredskapsleder Isaksen om inntrykkene fra reisen i NRK radio og tv.

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011

| 35


t ett på S indre E ide og E strid H essellund

Hvem?

Hvem?

rådet og er seniorrådgiver for gudstjenestereformen i Den norske kirke

prosjektleder for KUI (Den norske kirkes nord/sør-informasjon)

 Sindre Eide (69 år)  Kommer fra Stavanger  Til daglig jobber han i Kirke-

 Estrid Hessellund (63)  Kommer fra Viborg i Danmark  Til daglig jobber hun som

5 tett på

 Hvilke nettsider sjekker du jevnlig? Estrid: Nettsiden til min bank. Ellers får jeg så mange aktuelle informasjonsfaglige nettsider opp automatisk på jobben.  Hva leste du sist? Sindre: Little Bee - en sterk roman om en ung nigeriansk jentes evne og vilje til å overleve. En bok om ulovlig innvandring og hvordan de blir behandlet. En liten bok med et stort og omfattende innhold.

Aktuell?

 De siste årene har de samlet og importert salmer og sanger fra hele verden. Resultatet er gitt ut i sangboken «Syng håp! 1» som kom i 2005, og i år kom «Syng Håp! 2»

36

|

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011

 En film som har gjort inntrykk? Sindre: De usynlige - en norsk film om blant annet forsoning.  Hva gjør du for å slappe av? Estrid: Leser, strikker, hører musikk, rydder i hagen, sykler eller går tur.  Hvilken sak engasjerer deg mest? Sindre: Saker som handler om fordommer og urettferdig behandling av mennesker. Jeg provoseres av manges fastlåste oppfatninger om muslimer, av mange folks ensidig negative oppfatning av Afrika - at alt er elendig og at de bare har seg selv å skylde på. Skulle jeg nevne en spesiell «sak», så måtte stikkordene være dialog og kommunikasjon mellom mennesker, religion og kulturer.


Salmesankerne Det er ikke bare de rike landene som har noe å gi. Estrid Hessellund og Sindre Eide er like opptatt av hva de fattige landene i sør har å gi oss. Tekst: Inger-Lise Finstad Foto: Inger-Lise Finstad og privat

H

va hadde det kristne musikklivet i Norge vært uten sangskatter fra andre nasjoner? Det oppdaget Sindre Eide allerede da han var en av de store Ten Sing-pionerene i Norge på 1960og 1970-tallet. Den gang var det sanger fra Sverige og USA som gjaldt. Nå er Sindre Eide og ektefellen Estrid Hessellund vel så opptatt av ord og rytmer fra Latin-Amerika, Afrika og Asia. Med Syng Håp-heftene ønsker de å bringe en større forståelse for andre kulturer. – Sanger er til for å deles, sier Sindre. Lærer og prest med interesse for salmer Det er fristende å bruke ord som «fant tonen», «søt musikk» og «samstemt» når vi skal beskrive Estrid og Sindre. De møttes første gang i komiteen for nordisk barne- og ungdomsarbeid. Estrid var folkehøgskolelærer i Danmark og hadde vært med i redaksjonskomiteen for sangboken «Salmer og kirkeviser», og Sindre var prest og hadde vært med på å lage sangboken «Treklang», som første gang ble utgitt i forbindelse med TT (tenåringtreff) i Sandefjord i 1968. Estrid har salmer i den danske salmeboken og Sindre har i den norske. Og mens han er kjent for sin trompet, spiller Estrid både piano, gitar og fløyte, men bruker helst stemmen som instrument. Betatt av Afrika Bryllupsreisen gikk til Nigeria i 1989 sammen med 13 studenter. Estrid hadde vært i Afrika flere ganger i forbindelse med lærerjobben på folkehøgskolen, men det var første gang Sindre var på dette kontinentet. Han ble betatt. – Jeg ble grepet av mangfoldet, åpenheten, humoren, smilene, livsviljen, sangen og rytmen, sier han. Begeistringen førte ekteparet tilbake til Afrika. I tre år var Estrid Kirkens Nødhjelps landkoordinator og stedlige representant i Eritrea, mens Sindre reiste rundt i Øst-Afrika for Kirkens Nødhjelp.

Brobyggere mellom kulturer Da de kom hjem igjen, fikk de ideen om å oversette og utgi sanger og bønner fra hele verden. De hadde en visjon om at vi hører til i en verdensvid kirke. De ville bygge bro mellom ulike kulturer. Siden har dette vært deres store felles prosjekt, og de har møtt kirkemusikere fra hele verden. Estrid glemmer aldri møtet med den nesten 80 år gamle komponisten Dinah Reindorf i hennes kirke i Accra i Ghana, kjent for sitt «Ghana-kyrie» i Salmer -97. – Ydmykt og beskjedent fortalte hun om sitt virke som kirkemusiker. Da vi ba om enda en sang, ga hun litt nølende fra seg sitt «langfredags-kyrie» som ennå ikke var publisert. Det var en stor personlig gave! Estrid har oversatt sangen til norsk, og den er med i «Syng håp! 2». Gloria på Gildeskål Det musikalske ekteparet sier de samarbeider godt. Sindre innrømmer at han noen ganger kan ha altfor stor fantasi. Det blir mange ord, og han kan komme helt ut på viddene. Da er det godt at Estrid er mer nøktern, jordnær og strukturert. Ekteparet reiser rundt omkring til menigheter i Norge og arrangerer Syng Håp-seminarer. Sindre forteller om da han var med på å arrangere gudstjenesteverksted for konfirmanter i Gildeskål, sør for Bodø. Da de var ferdige, ventet noen gutter utenfor lokalet på foreldrene som skulle komme og hente dem. – Jeg oppdaget at de satt og trampet takten til «Gloria, gloria, gloria!» fra Argentina. Det var en av sangene de hadde sunget den dagen, og guttene hadde tatt den opp på mobilen sin. – Noen ganger kan jeg selvfølgelig lure på hvor mye som går inn, men da følte vi at vi hadde nådd fram! Estrid og Sindre sier at «Syng Håp»-prosjektet gir dem masse energi og inspirasjon. – Det er gleden over å formidle og få være med i en prosess. Det beriker. Vi går ikke inn for landing, men andre løfter oss videre.

Syng håp!

 Syng Håp! er to hefter og én CD med tekster og toner fra Afrika, Asia, Latin-Amerika og Europa. Sangene og bønnene er oversatt til norsk. Estrid Hessellund og Sindre Eide hadde ideen til heftene og har sittet i redaksjonen  Utgitt av IKO-forlaget i samarbeid med Kirkens Nødhjelp og KUI (Den norske kirkes nord/sør-informasjon), med støtte fra Norad  Til bruk på møter, konserter og gudstjenester

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011

| 37


38

|

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011


kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011

| 39


kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011

| 41


42

|

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011


kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011

| 43


44

|

kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011


kirkens nødhjelp-magasinet – 03 2011

| 45


B-postabonnement Returadresse: Kirkens Nødhjelp-magasinet Postboks 7100 St. Olavs plass, N-0130 Oslo Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til avsenderen med opplysning om den nye adressen.

er Bli fastgiv i dag!

Dr. Rosiane Simone Redder liv etter jordskjelvet, Port-au-Prince, Haiti

 Send en e-post til giver@nca.no

 Registrer deg på www.kirkensnødhjelp.no/hverdagshelter

 Send SMS med kodeord KNGIVER og ditt navn og adresse til 1980  Ring vårt servicesenter på tlf. 22 09 27 00

Bestemor Peris Dyrker miljøvennlig biodieselplante, Mpeketoni, Kenya Dr. Sukam Jaipipak Spilte HIV-positiv for å bekjempe fordommer, Mae Sai, Thailand

Leïnabou Abdoulaye Gir fattige landsbyer ren solenergi i Tassakane, Mali

Tom Mboya Driver slumradio for fred, Nairobi, Kenya Laba Kamana Studerer juss for å hjelpe voldtatte kvinner, DR Kongo

Dr. Denis Mukwege Behandler voldtatte kvinner, Bukavu, DR Kongo

Som fastgiver støtter du hverdagshelter slik at de kan redde liv og gjøre en forskjell for mange.

Vårt arbeid Langsiktig utvikling (64,9 %) Nødhjelp (24,3 %) Beslutningspåvirkning (10,8 %)

Telefonnummer: 22 09 27 00, E-post: nca-oslo@nca.no, Internett: www.kirkensnødhjelp.no

Rosemary Njeru Driver miljøklubb for barn, Embu, Kenya


Kirkens Nødhjelp magasinet nr 3 2011