Issuu on Google+

T E MA

Myanmar

I fok us

Etiopia

håp Nr 05 2012

for Myanmar

aKTUELT

Sør-Afrika

Portrett

Sigbjørn Johnsen


E LJØM RKET MI

1 TRYK AK 7 KS

7

41

2

Redaksjon avsluttet: 19.10.2012 Grafisk design: Martin Berge Trykk: JMS Mediasystem ISSN: 1503-986 Ettertrykk er tillatt når kilde oppgis.

Kirkens Nødhjelp-magasinet utgis fem ganger i året i et opplag på cirka 60 000. Bladet er gratis og sendes til alle givere og støttespillere. Magasinet har lave produksjons- og trykkekostnader og arbeidet støttes av Norad. Ønsker du å motta Kirkens Nødhjelp-magasinet? Send din postadresse til giver@nca.no. Oppgi dine endringer: 1. Skal du flytte eller endre adresse? 2. Ønsker du Magasinet på e-post istedenfor i postkassen? 3. Får du flere Magasinet til samme husstand, men ønsker bare ett? Send en e-post eller ring mellom 8.30 og 15.30 Besøksadresse: Bernhard Getz gate 3 Postadresse: Pb 7100, St Olavs Plass, 0130 Oslo Telefon: 22 09 27 00 E-post: giver@nca.no Internett: www.kirkensnødhjelp.no Gavekonto: 1594 22 87248 Kirkens Nødhjelp er medlem i Innsamlingskontrollen Norad støtter Kirkens Nødhjelps arbeid for en rettferdig verden

Advent, håpets tid. Vi venter, håper og gleder oss til det som skal komme. I så måte passer det godt at Kirkens Nødhjelp har valgt Myanmar som fokusland for juleaksjonen i år. Folket i Myanmar kan nå, for første gang på mange tiår, både håpe på og glede seg over det som ser ut til å bli en lysere framtid. Historien om Myanmar de siste tiårene er en historie om diktatur, vold og lidelse, men også om frihetskamp, solidaritet og styrke. Landet har vært og er åsted for verdens lengste borgerkrig, befolkningen har lidd under et av verdens verste militærdiktaturer, men nå ser vi tydelige tegn på at håpet om demokrati og frihet blomstrer. Kirkens Nødhjelp har jobbet for og med mennesker på flukt i Myanmar i snart 20 år. Vi jobber med lokale organisasjoner som befinner seg der flyktninger og internt fordrevne er og gir livsviktig nødhjelp. Vi har gjennom det kirkelige nettverket nådd inn i områder som ellers har vært stengt for nødvendig mat og helsehjelp. Kirkene er en av de få lokale sivilsamfunnsaktørene i landet, og de har fått tillit i lokalbefolkningen gjennom sin lange og lokale tilstedeværelse. Dette har vært avgjørende for det arbeidet Kirkens Nødhjelp har gjort. De religiøse

Gi håp til jul!

/ Blå design

Alle landdata er hentet fra siste utgave av FNs ”Human Development Report".

Gi håp til jul!

KirKens nødhjelp

Kirkens Nødhjelp-magasinet Ansvarlig redaktør: Kommunikasjons- og innsamlingssjef Liv Hukset Wang Redaksjonsleder: Andreas van der Eynden Kontaktinfo: ane@nca.no I redaksjonen: Heidi B. Bye, Ingvild Dahle, Arne Grieg Riisnæs, Siv Holthe Krogh, Laurie MacGregor, Inger-Lill Persett, Stefan Storm Larsen, Ida Thomassen, Kristine Wika Haraldsen. Andre bidragsytere: Henriette Bjerke, Siv Bonde, Camilla Grøtta, Anne-Marie Helland, Peter Ngaidam, Greg Rødland Buick, Guri Storaas, Jorunn Strand Askeland, Sindre Stranden Tollefsen, Bergit Sønstebø Svendseid, Ingrid Aas Borge.

leder

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Copyright 2009

Kirkens Nødhjelp kjemper sammen med mennesker og organisasjoner over hele verden for å avskaffe fattigdom og urettferdighet. Vi gir nødhjelp i katastrofer og jobber langsiktig for utvikling i lokalsamfunn. For å fjerne årsaker til fattigdom påvirker vi samtidig myndigheter, næringsliv og religiøse ledere til å ta riktige beslutninger. Kirkens Nødhjelp er en felleskirkelig diakonal organisasjon for global rettferdighet. Vårt arbeid utføres uten intensjon om å endre menneskers religiøse tilhørighet. For å sikre effektivitet og skape resultater er Kirkens Nødhjelp medlem av ACT Alliance, en av verdens største humanitære allianser. Alliansen består av kirkelige organisasjoner over hele verden og samarbeider med organisasjoner uavhengig av religiøs forankring. Kirkens Nødhjelp - Sammen for en rettferdig verden!

Anne-Marie Helland

r fått Du ha INGER

KYLL

1200 kr nodhjelp.no www.kirkens erden.no mforandrerv www.gaverso

Forsiden: Denne unge gutten bor på grensen mellom Myanmar og Thailand. Situasjonen i området er fortsatt utrygg, men utviklingen går i riktig retning. Foto: Elmer Laahne

2

| kirkens nødhjelp-magasinet - 05 /2012

nettverkene blir også framover en viktig brikke i sivilsamfunnet i landet; deres stemme skal høres i samfunnsdebatten, de må bruke sin erfaring og sin lokale forankring slik at befolkningens stemmer blir løftet og hørt i de viktige debattene som nå kommer om landets framtid. Utenlandske investorer kan bringe sårt tiltrengt kapital og arbeidsplasser til Myanmar, og et viktig oppdrag for Kirkens Nødhjelps partnere framover blir å bidra til at investeringene faktisk kommer folket til del og at ikke lokalbefolkningens interesser blir glemt og overkjørt i møte med internasjonal kapital. Kirkens Nødhjelp har stått sammen med våre lokale partnere gjennom tiår med borgerkrig og grove menneskerettighetsbrudd fra et voldelig regime. Nå, når håpet endelig er her, skal vi ikke svikte dem! Tusen takk for at du som vår støttespiller gir de som trenger det mest håp til jul! Dine penger og din stemme for en mer rettferdig verden gir oss muligheten til å støtte de som virkelig trenger det; både i Myanmar og andre steder vi arbeider!

I denne utgaven av Kirkens Nødhjelp-magasinet vil du flere steder i bladet finne julegavetips. Produktene finner du i vår nettbutikk, gaversomforandrerverden.no. Skann denne koden med din smarttelefon for å se hele utvalget! Skanner til QR-kodene kan du laste ned i AppStore eller Google Play.


innhold | 05 – 2012

8

»

10

Portrett: Møt Super-Sigbjørn.

14 »

LEDER I FOKUS: Etiopia Å gi tidligere prostituerte en ny vei i livet er ikke lett. Vi har besøkt Nytt Liv-prosjektet i Addis Ababa. 6 VERDEN RUNDT Se glimt fra Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden. 8 AKTUELT: Sør-Afrika Kirken står midt i stormen i den voldelige gruvekonflikten i Sør-Afrika. 10 PORTRETT: Sigbjørn Johnsen Vi har snakket med Norges finansminister, Super- Sigbjørn. 14 TEMA: Håp for Myanmar Det går langsomt mot bedre tider for Myanmar. På temasidene i denne utgaven møter vi noen av heltene i landet som langsomt åpner seg mot verden. 24 I FOKUS: Gaver som forandrer verden Ta en titt på årets utvalg i nettbutikken! 26 AKTUELT: Kampanje 28 AKTUELT: Changemaker 29 AKTUELT: Presseklipp 30 TETT PÅ: Teamet bak vår nettbutikk Julestria står på terskelen, og oppkjøringen er i gang. Vi gir deg et innblikk i hva som foregår bak nettbutikken vår! 32 NORGE RUNDT Se glimt fra lokale aktiviteter 33 ANDAKT Av Peter Ngaidam, integreringspastor i Det Norske Baptistsamfunn

»

2 4

Sør-afrika: Kirken midt i stormen.

tema: Håp for Myanmar

kirkens nødhjelp-magasinet

- 05/2012 |

3


I foku s Etiopia

Gi håp til jul! en Du har fått

2000 kr

SYMASKIN

Et nytt liv for sexarbe

2

4

| kirkens nødhjelp-magasinet - 05 /2012

3


Messeret flyktet fra fattigdom på landsbygda til prostitusjon i Etiopias hovedstad Addis Ababa. Nå er hun lærer, student og forbilde for andre jenter. Tekst: Stefan Storm Larsen Foto: Greg Rødland Buick/Kirkens Nødhjelp

Etiopia

Som ung jente rømte Messeret til Addis Ababa på jakt etter et bedre liv. Der møtte hun en virkelighet som var helt annerledes enn historiene hun hadde hørt hjemme i landsbyen. Hun fant ingen jobb, og hun hadde ikke noe sikkerhetsnett.

Befolkning: 86,5 millioner Hovedstad: Addis Ababa Språk: Amharisk Forventet levealder: 59,3 år Fattigdom: 39 % lever under fattigdomsgrensen Utdannelse: 1,5 år

eidere 1

Bilde 1:: NATT: Gateprostituerte i Addis Ababa utsettes for trakassering, mishandling og hivsmitte, og mange misbruker alkohol og narkotika. Bilde 2: STOFFTRYKK: Jentene får opplæring i inntektsbringende aktiviteter som tekstiltrykk, og de driver sitt eget utsalg av kunsthåndverk. Bilde 3: INNBYDELSE: En av de nyankomne jentene viser fram invitasjonen hun fikk til lunsj på Nytt liv-senteret.

Stoff, smitte, skam For Messeret fantes det ingen annen utvei enn prostitusjon for å overleve. I likhet med andre sexarbeidere ble hun trakassert, mishandlet og utsatt for smittefare. Som et utskudd fra samfunnet har de prostituerte ikke tilgang på helsetjenester eller mulighet for å anmelde overgrep til politiet. Mange blir hivsmittet, og stress, nattarbeid og skamfølelse fører ofte til alkoholisme og narkotikamisbruk. – En natt ble jeg kontaktet av frivillige fra Nytt liv-prosjektet. De inviterte meg til lunsj på senteret, men jeg var veldig usikker, for jeg var så vant til å møte fordømmelse og forakt fra andre mennesker, sier Messeret. Ikke fordømt Siden 2002 har Kirkens støttet Nytt liv-prosjektet

Fra fornedrelse til forbilde To år tilbragte Messeret på Nytt liv-senteret, og i dag er hun lærer på en ungdomsskole. Hun tjener ikke mye, men klarer seg. Flere kvelder i uken går hun på forelesninger på universitetet, men så ofte hun kan besøker hun jentene på senteret. Hennes budskap til de andre jentene gir håp: – Nå blir jeg sett på som en ressurssterk kvinne på mange måter, men jeg har samme fortid som de andre tidligere sexarbeiderne. Som forbilde kan jeg bidra til å hjelpe andre ut av prostitusjon, stoffmisbruk og skyldfølelse.

Nødhjelp gjennom

Fakta om Nytt liv-prosjektet: 

den humanitære organisasjonen til Mekane Yesus, den evangeliske kirken i Etiopia. Menigheten i Kazanchis driver senteret, som årlig gir 60 sexarbeidere muligheten til et bedre liv. Messeret forteller: – For første gang møtte vi mennesker som ikke dømte oss. Respekten de viste var kanskje like viktig som den økonomiske, psykologiske og åndelige støtten vi fikk, og vi fikk virkelig nye liv!

Nytt liv-prosjektet har hittil hjulpet mer enn 200 unge kvinner ut av prostitusjon. Alle får tilbud om hivtesting, aidsbehandling og andre helsetjenester, samt praktisk, yrkesrettet utdanning og støtte til inntektsbringende aktiviteter.

   

73 % skaffer seg et nytt levebrød etter programmet. 60 % blir gjenforent med sine familier. Programmet koster i underkant av 2000 kroner i året for én person. Nytt liv-prosjektet er en del av Kirkens Nødhjelps program for handel og levebrød. Vi har slike programmer i 15 land, og over 200 000 mennesker fikk nytt eller styrket levebrød gjennom disse programmene i 2011.

kirkens nødhjelp-magasinet

- 05/2012 |

5


v e rd en ru ndt

Verdens AIDSdag

1. Desember

Over hele verden markeres verdens aidsdag i solidaritet med de hivpositive. Kirkens Nødhjelp har jobbet med hiv og aids i mer enn 20 år. I løpet av disse årene har vi opparbeidet oss solid kompetanse og etablert samarbeid med partnere over hele verden. Vårt mål er å forbedre livskvaliteten til mennesker som lever med hiv og aids og deres familier.

Dette gjør vi:  Gir juridisk, sosial og økonomisk støtte til mennesker som lever med hiv og aids. Vi har et særlig fokus på kvinner.  Gir psykososial, fysisk og åndelig støtte til barn som har mistet sine foreldre på grunn av hiv og aids.  Arrangerer kurs i livsmestring for unge som lever med hiv for å bidra til at de har en sunn og positiv livsstil.  Mobiliserer lokale sivilsamfunn slik at de ansvarliggjør sine myndigheter og hevder folks rett til behandling og omsorg.  Arbeider for solide, effektive og ansvarlige offentlige helsetjenester.

Hver eneste dag blir 6800 mennesker smittet med hiv, og 5800 dør av hivrelaterte sykdommer. Kirkens Nødhjelp arbeider for å bekjempe spredningen og støtter mennesker som blir rammet. Kondomer er ett av virkemidlene i kampen mot aids. Vi møter tusener av mennesker gjennom våre prosjekter som ikke ville blitt smittet av hivviruset om de eller deres nærmeste hadde brukt kondomer. Kirkens Nødhjelp deler ut kondomer i sine prosjekter som ledd i informasjonskampanjer. Kondomer redder liv.

Gi håp til jul! Du har fått

90 kr

DU HAR FÅTT EROMER NDOMKOND KO

Guatemala Beredskapsarbeid i utsatte områder

Foto: Francisco Reyna / Kirkens Nødhjelp

Foto: Kirkens Nødhjelp

 Guatemala er hvert år utsatt for stormer, flom, jordskred, jordskjelv og vulkanutbrudd. I oktober begynte Kirkens Nødhjelp arbeidet med å distribuere vannfiltre og hygieneartikler, i tillegg til å tilby opplæring til lokalsamfunn for bedre å kunne håndtere kriser av denne typen. Kirkens Nødhjelps nødkoordinator Arild Isaksen var nylig i Guatemala for å gjennomføre en evaluering av situasjonen, og for å utarbeide mulige tiltak i tett samarbeid med vårt landkontor. Vannfiltre er spesielt viktige i situasjoner hvor drikkevann blir smittefarlig i nødsituasjoner. I tillegg til distribusjon av disse, koordinert av Kirkens Nødhjelp, vil en av våre hovedsamarbeidspartnere innen nødhjelp og krisehåndtering i Guatemala, CIEDEG, gjennomføre vann- og sanitærtrening i flere lokalsamfunn på sydkysten av Guatemala. I forbindelse med besøket fra Norge ble det også holdt møter med både nasjonale og internasjonale aktører for å diskutere koordinasjon av nødhjelp i krisesituasjoner. På bildet ser vi nødhjelpskoordinator Arild Isaksen, regional representant Sveinung Eskeland, Hugo Garrida fra vår partnerorganisasjon CIEDEG og kvinner fra lokalsamfunnet Santo Domingo Suchitepéquez diskutere mulige tiltak for å minske lokalsamfunnets sårbarhet i møte med naturfenomener som kraftig regn, flom og tørke.

Kongo: Positiv evaluering fra Norad

 Norad har foretatt en evaluering av bistandsarbeid i Øst-Kongo, med utgangspunkt i spørsmålet ”Nytter bistand til Øst-Kongo?” Kirkens Nødhjelps arbeid får hederlig omtale. Artikkelen, som ligger på Norads nettsider, konkluderer med at Kirkens Nødhjelps programmer er svært viktige bidrag i dette området, som er plaget med konflikter, vold og internt fordrevne. Norad understreker også at det er potensial for ytterligere positive virkninger om programstørrelsen økes. Norads anerkjennelse av vårt og våre partneres arbeid i en vanskelig kontekst er svært motiverende for de ansatte, sier Alexandre Becquevort, landprogramansvarlig. På bildet ser vi sykepleierstudenten Berthe Misabiko. Hun er en av kvinnene som får hjelp ved Panzi-sykehuset i Bukavu øst i Kongo, etter å ha blitt utsatt for krigshandlinger og overgrep. Skann denne koden med din smarttelefon for å lese artikkelen på Norads nettsider.

6

| kirkens nødhjelp-magasinet - 05 /2012


Pakistan: Færre tvangsekteskap

 Arbeidet for å redusere antall tvangsekteskap og styrke kvinners rett til arv gir resultater. Hittil har Kirkens Nødhjelps arbeid med disse problemstillingene nådd 97 000 mennesker i 212 landsbyer. I svært mange rapporterte tilfeller av fryktet tvangsekteskap har dette blitt avverget gjennom arbeidet vårt. – Dette betyr mye for våre jenter og kvinner, sier Rabia Waqar, ansvarlig for programmer knyttet til kvinners rettigheter ved Kirkens Nødhjelps Pakistan-kontor. Waqar var nylig i Oslo, hvor hun møtte kolleger fra 23 land som jobber med kvinners rettigheter. De delte erfaringer for å øke effekten av programarbeidet. Waqar kunne fortelle om en krevende kontekst i Pakistan. Myndighetenes motvilje til å blande seg inn i hjemlige affærer, kombinert med manglende vilje til å endre gamle tradisjoner, bidrar til å gjøre arbeidet i Pakistan krevende. Men til tross for en krevende kontekst gir altså prosjektet gode resultater. – Nøkkelen er å arbeide gjennom lokale partnere og religiøse ledere, rett og slett å bringe sivilt samfunn og trosbaserte organisasjoner sammen, forteller Waqar. På bildet ser vi kvinner som demonstrerer for ”Anti Women Practices Bill” – en lov som kriminaliserer kjønnsbasert vold og tvangsekteskap. Loven er nå innført i Pakistan. Foto: Aurat Foundation

Jordan: Oppfordrer til økt humanitær innsats

 En av våre samarbeidspartnere, Lutheran World Federation, har intensivert innsatsen for å hjelpe flyktninger i Jordan. De kommer på grunn av uroen i Syria, og er dårlig rustet for vinteren. - Vi har ikke annet enn det vi hadde på oss da vi måtte flykte, sier Mashur, en av de mange som har måttet flykte for livet. Han forsørger to små gutter, og er urolig for hva som kommer til å skje når kulda setter inn. - Vi måtte forlate alt for ingenting. Generalsekretær i LWF, Martin Junge, ønsker nå å skalere opp innsatsen for å sikre at menneskene i området kan leve sine liv i verdighet. ACT Alliance har opprettet et forum for Libanon, Syria og Jordan, og Kirkens Nødhjelp har fått midler fra Utenriksdepartementet til å drive nødhjelpsarbeid også inne i Syria. I ni distrikter skal det deles ut matvarer og husholdsartikler, det skal tilbys undervisning til barn som er borte fra skolen, og det skal gis støtte til husleie for dem som trenger det. På bildet ser vi Arnal med sin sønn Ahmad i flyktningleiren Za’atri i Nord-Jordan. Tekst og foto: Thomas Ekelund / LWF

Samhold

Annonse:

Velkommen til Kristen-Norges eget forsikringsselskap. Bestill forsikringene dine direkte på www.kniftrygghet.no

kirkens nødhjelp-magasinet

- 05/2012 |

7


i foku s Gru vearbeidere i Sør -afrika

Kyrkja midt i stormen Under streiken i Marikana-gruva i Sør-Afrika blei 34 gruvearbeidarar drepne av politiet. Kirkens Nødhjelp sine partnarar var med på å forhandle fram ei løysing på konflikten. Tekst: Bergit Sønstebø Svendseid Foto: Kirkens Nødhjelp Sør-Afrika

Sør-Afrika Befolkning: 50,7 millioner Hovedstad: Pretoria Språk: Afrikaans, engelsk m.m. (totalt 11 offisielle språk) Forventet levealder: 52,8 år Fattigdom: 17,4 % lever under fattigdomsgrensen Utdannelse: 8,5 år

8

- Vi besøkte Marikana 16. august, og snakka med gruvearbeidarane som var samla på åsen like ved. Dei spurte oss om vi kunne snakke med leiinga i gruveselskapet og be dei om å komme og snakke med arbeidarane. (...) På hovudkontoret fekk vi beskjed om at leiinga ikkje ville snakke med arbeidarane fordi dei var kriminelle som hadde drepe tryggingsvakter. (...) Då vi skulle gå, fekk vi beskjed om at vi ikkje kunne reise tilbake til gruvearbeidarane fordi området var sperra av. I bilen tilbake ringte telefonen min. Ei stemme sa "Politiet dreper oss." I bakgrunnen høyrte vi skot. Slik skildrar biskop Jo Seoka dagen då massakren skjedde. Biskopen, som er styreleiar i organisasjonen Bench Marks og kyrkjerådet i Sør-Afrika, kom seg ikkje inn på området igjen. Dagen etter så han bilete av arbeidarar han hadde snakka med, liggande døde på bakken.

| kirkens nødhjelp-magasinet - 05 /2012

Åtvara på førehand I vekene etter kom biskop Seoka, kyrkja og Bench Marks til å spele ei viktig rolle i å få til ein dialog mellom gruvearbeidarane og selskapet. – Det skjedde litt tilfeldig, biskop Jo var der til rett tid og arbeidarane fekk tillitt til han, seier leiar i Bench Marks John Capel. Heilt tilfeldig var det ikkje, for organisasjonen har jobba i mange år med å avdekke forholda i gruvene. Berre to dagar før massakren lanserte Bench Marks ein rapport om dei dårlege kåra i industrien, og dei åtvara om at det kom til å bli meir uro om arbeidarane og gruvesamfunna ikkje fekk betre kår. Dei fekk alt for rett. Ulikskap fører til uro Sør-Afrika er nummer to på lista over landa i verda der det er størst forskjell på fattig og rik, noko som har skapt meir og meir sinne blant dei fattige. – Kaka veks, men arbeidarane får eit mindre


Partnarane til Kirkens Nødhjelp organiserte ei minnemarkering for dei drepne i Marikana. Bilde 1: Biskop Jo Seoka, kyrkjeleiarar og gruvearbeidarar saman på haugen ved Marikana-gruva der massakren skjedde.

2

Bilde 2: Store forskjellar mellom fattige og rike skaper uro i Sør-Afrika. Streikane i gruveindustrien er berre eit av mange teikn på ei større krise. Bilde 3: Familie, vener og kollegaer samla seg på haugen ved gruva for å krevje rettferd og minnast dei drepne gruvearbeidarane.

1

Vil du lese mer om arbeidet vårt i Sør-Afrika? Scann her med din smarttelefon

og mindre stykke medan eigarane får meir, forklarar John Capel. Han trur ikkje på argumenta om at gruveselskapa ikkje har råd til å gje arbeidarane høgare lønn. – Selskapa tener jo enorme summar kvart år. Samstundes betaler gruvesamfunna prisen. Vatnet deira blir forureina og mange får luftvegssjukdommar, fortel Capel. Gruvearbeidarane i Marikana avslutta streiken etter å saman med kyrkja ha klart å forhandle fram ei lønnsauke på 22 %. I etterkant har arbeidarar i fleire andre gruver i Sør-Afrika begynt å streike for høgare løn. Kyrkja viktig endringsagent Både Bench Marks og Kyrkjerådet får støtte av Kirkens Nødhjelp sitt kontor for Sørlege Afrika. Kontoret har som mandat å støtte politisk arbeid som endrar årsakene til fattigdom og urett, og i dette arbeidet er kyrkja sentral, fortel rådgjevar for økonomisk rettferd ved Kirkens Nødhjelps kontor i Sør-Afrika, Moreblessings Chidaushe.

3

– Innsatsen til Bench Marks og Kyrkjerådet var avgjerande for å få ei løysing på krisa og avverje meir vald. Det viser at kyrkja her har stor tillit og at dei støttar samfunn som treng det.

Dette er saken:  

Eit symptom på ei større krise Chidaushe seier støtte til Marikanaarbeidet var ei naturleg forlenging av Kirkens Nødhjelp sitt breiare arbeid med utvinningsindustrien i Sørlege Afrika. Dårlege arbeidsforhold og stor ulikskap kjem truleg til å skape meir uro i Sør-Afrika framover. Marikana er berre er ein del av ei større krise, men sigeren der kan brukas til å skape endring, meiner Bench Marks. – Resultatet i Marikana vil sette presedens for lønnskampar andre stader i Sør-Afrika, avsluttar John Capel.

 

3000 arbeidarar ved Marikana-gruva i Sør-Afrika gjekk i august ut i streik. 16. august blei 34 gruvearbeidarar skotne og drepne av politiet. To dagar før blei ti menneske drepne, to av dei politimenn. Platinagruva er eigd av det britiske selskapet Lonmin. Myndigheitene har sett ned ein kommisjon som skal granske kva som skjedde og kven som er ansvarlege. Fleire tusen gruvearbeidarar streikar framleis i andre gruver i Sør-Afrika.

kirkens nødhjelp-magasinet

- 05/2012 |

9


po rtrett S igbjørn Johnsen

Super-Sigbjørn Hatt på hodet og statsbudsjettet i kofferten – og i den senere tid supermannkappe og egen fanklubb foran slottet. Finansminister Sigbjørn Johnsen er stadig i Kirkens Nødhjelps søkelys. Tekst: Andreas van der Eynden

P

å Kirkens Nødhjelps hovedkontor i Oslo, et voksent steinkast unna finansdepartementet, har navnet Sigbjørn Johnsen fått en nærmest mytisk klang. Siggy, som vi ynder å kalle ham, har vært hovedmottaker av Kirkens Nødhjelps og Changemakers budskap om at norske selskaper må slutte å snyte på skatten i utviklingsland. Etter overrekkelse av underskrifter, fotfølgelse av statsråden med bannere og heiarop samt en omfattende kampanje i både trykte og digitale medier, har Siggy fått det til. Han vil innføre land-for-land-rapportering. – Det er godt man kan gjøre seg populær av og til. Vi får prøve å holde stilen. Vi møter Johnsen i regjeringskvartalets G-blokk. Han humrer når vi spør hvordan det føles å bli framstilt som superhelt. – Det var moro. Litt spesielt er det jo, men jeg satte pris på det. Dessuten viser det jo et engasjement – jeg er veldig glad i folk som står på for det de brenner for.

gir en ekstra mulighet til å sikre at selskaper betaler det de skal til de respektive statskassene i de landene de arbeider i. Hvorfor er dette så viktig? – For det første lever vi i en global økonomi som gjør at flernasjonale selskaper etablerer seg for eksempel i utviklingsland. Da er det viktig at man har åpenhet om de betalingsstrømmene som skjer. For det andre er det viktig å bidra til at disse landene får ressurser til å bygge seg opp som velferdssamfunn over tid. Det er ikke noen voldsom forskjell, historisk sett, på mange utviklingsland og Norge – det handler om å sikre et inntektsgrunnlag som kan brukes til å bygge velferd for befolkningen. Den viktige frivilligheten Johnsen har selv vært aktiv i organisasjonslivet i mange år, blant annet som styreleder i SOS Barnebyer. Han mener at organisasjonene er en viktig og sentral del av det norske samfunnslivet, og en arena hvor folk flest kan engasjere seg i de sakene som opptar dem mest. – Jeg tror denne typen frivillighet er viktig først og fremst av to grunner. For det første gir det folk en mulighet til å engasjere seg for det de er opptatte av, på samme måte som man kan engasjere seg gjennom politiske partier. For det andre fremmer de viktige formål. Det finnes ikke noe viktigere enn å skape fred, for videre å skape grunnlag for vekst og velferd i land hvor befolkningen har det vondt. For eksempel det å sørge for at barn får en god oppvekst; det er så sentralt, og det betyr veldig mye.

”Vi er i samme båt, alle mann. Det tror jeg er viktig å ha med seg.”

Positivt engasjement Politiske kampanjer er ofte tuftet på en velbrukt formel: negativ oppmerksomhet brukes som press for å fremme forandring. I så måte har land-forland-kampanjen skilt seg ut, da den bygger på positive og løsningsorienterte fremstillinger. Fra heiagjeng til musikkvideoer – det har handlet om å vise at Johnsen er en av dem som kan forandre verden, og at vi vil hjelpe ham i mål. Det positive engasjementet i denne saken har da heller ikke gått upåaktet hen: – Jeg mener at det å vise et engasjement på en positiv måte i mange tilfeller kan ha en god virkning. Det gjelder denne saken, men også mer generelt. Det å kunne ta opp saker med en positiv pågangsvilje har jeg også praktisert selv. Jeg har engasjert meg i mange saker gjennom tidene, og å ha humør og en ”dette skal vi klare”-tilnærming, det synes jeg er en fin måte å aksjonere på. Og hva så med denne land-for-land-rapporteringen? Kort oppsummert innebærer den at selskaper som opererer i utlandet må rapportere hvor mye de betaler i skatt i hvert enkelt land, ikke bare for virksomheten som helhet. Dette

Bistand og utfordringer Johnsen blir varm i trøya når vi ber ham snakke om bistand og om Norges rolle i verdensøkonomien. Han trekker opp de lange linjene i norsk og global historie, og mener det er til vårt felles beste at vi bidrar til en global utvikling for fred, demokrati og vekst. Han snakker engasjert mens han tegner usynlige grafer og sammenhenger i bordplata. – Dette kan jo være foranledning til et lengre foredrag, men… Norge har vært et utadvendt land siden tidenes morgen. Vi har vært sjøfarere og oppdagelsesreisende, og vi leverer i

» 10

| kirkens nødhjelp-magasinet - 05 /2012


Foto: Rune Kongsro

kirkens nødhjelp-magasinet

- 05/2012 |

11


po rtrett S igbjørn Johnsen

» dag varer gjennom et internasjonalt varebytte. Utviklingen i Norge er helt avhengig av utvikling der ute – Norge er en del av det globale fellesskapet. De siste årene har dette fellesskapet også blitt et tydelig skjebnefellesskap. Vi ser klimautviklingen, vi ser sammenhenger mellom klima og utvikling, og jeg ser det som helt naturlig at Norge er et foregangsland også når det gjelder bistand, av disse grunnene. Vi er faktisk ett av få land som bruker én prosent av nasjonalinntekten til bistandsformål. Men hva så med alle problemene knyttet til bistand? Man ser stadig skrekkeksempler trukket frem i pressen, og enkelte politiske partier mener også at dette er penger man kunne ha brukt bedre til andre ting. Hvordan forsvarer en finansminister denne pengebruken? – Først og fremst er det viktig å understreke at slike ting aldri er helt svart/hvitt. Det finnes eksempler på gode, mindre gode og dårlige bistandsprosjekter. Jeg mener da at det er viktig å ta lærdom av sine feil, og at man stadig jobber for at bistanden skal bli bedre og mer effektiv. I tillegg er det viktig å ha en løpende debatt om bistand – på samme måte som man må ha en løpende debatt om politikk. En viktig del av denne debatten er at man får en sterkere folkelig forankring for det man gjør, og det betyr mye. Vi må føre en bistandspolitikk som er i tiden – det har skjedd mye på denne fronten på de siste tretti årene. I tillegg må man se dette helhetlig – vi driver for eksempel også handel med mange utviklingsland. Hovedmålet må jo være å over tid gi land muligheter til å stå på egne ben.

"Jeg er veldig glad i folk som står på for det de brenner for."

Et presset Europa Apropos det å stå på egne ben: finanskrisa herjer Europa.

Masseledighet, budsjettkutt og tendenser til opprør mange steder. Hva ser finansministeren på som de største utfordringene videre gjennom, og ut av, krisa? – Først og fremst tror jeg det er viktig å huske på at dette er våre nærmeste naboer. Europa som helhet utgjør også våre viktigste handelspartnere, så vi er sårbare for påvirkning i forbindelse med krisa. I tillegg må vi huske at det er lett å se krisa i det store perspektivet – diskutere den i enorme summer og i prosentstatistikk, uten å huske at dette faktisk påvirker millioner av enkeltskjebner. Unge mennesker får ikke utdanning, får ikke jobb. Jeg tror det viktigste nå må være å ta tak i ledighetsutfordringen. Vi må hindre at spesielt de unge når håpløsheten. Da kan de fort bli bytte for politiske bevegelser som ikke vil oss godt. Og hva med oss her hjemme? Norsk økonomi går bra, kan statsråden forsikre oss om, men også her må vi regne med at vi kan kjenne på virkningene av et Europa i nedgangstider. – Det går bra i Norge, i hvert fall hvis du ser på Norge isolert sett. Vi bør nok likevel fortelle oss selv at det ikke er gitt at det skal være sånn – vi selger for eksempel, som sagt, mye varer til Europa, og på den måten blir vi påvirket av strømninger i utlandet. Og så var det dette med den globale økonomien vi er en del av da. Vi er i samme båt, alle mann. Det tror jeg er viktig å ha med seg. Ydmykhet Johnsen snakker med et levende engasjement. Han gestikulerer og smiler, han trekker frem store sammenhenger samtidig som han alltid har enkeltmenneskers skjebne i mente. Når man snakker om Sigbjørn Johnsen, er det noen ord som går igjen. Ord som solid, stødig og rolig. Kanskje uventet når man snakker om en mann som har det som må være en av

»

Sigbjørn Johnsen og den berømte budsjetthatten. Foto: Rune Kongsro

12

| kirkens nødhjelp-magasinet - 05 /2012


s Nø dh jel p Be rg e/ Ki rken

Jul – tanke og ettertanke Avslutningsvis beveger vi oss litt nærmere Johnsen som privatperson. Det nærmer seg jul. Hva gjør egentlig en finansminister i jula? Vi vet at han opptil flere ganger har lest fortellingen om Snekker Andersen på sin brede Hedmarksdialekt – kringkastet i mange kanaler. – Jeg tror jul er noe av det som er mest bestandig her i livet. For meg er det viktig å ta med noen av de tradisjonene ens barndoms jul hadde, tenke på de lange linjene. Julen er jo nettopp det, en tid for tanke og ettertanke. Og julebudskapet er

Foto: Ma rti n

Norges tøffeste jobber? – Vel, for det første er jeg klar over at det er et privilegium å få lov til å være finansminister. Jeg har en slags ydmykhet til det å få sånne posisjoner, enten det er som statsråd eller som stortingsrepresentant. Samtidig synes jeg jo det er moro. Han ser opp på veggen, hvor tidligere finansministere henger på rekke og rad. – Når jeg ser på alle karene pluss Kristin (Halvorsen, journ. anm.), så ser jeg folk som til sine tider har spilt en viktig og avgjørende rolle i norsk politikk. Da er det klart man må ha en ydmykhet når det gjelder denne jobben. Samtidig er det interessant – jeg har ikke en eneste kjedelig dag.

med hele veien. For å vende tilbake til det vi snakket om tidligere, så tenker jeg at nettopp dette med å skape fred, det står sentralt i den sammenheng. Det er for så vidt viktig hele året, men ved juletider får man litt ekstra tid til å tenke over disse tingene. Hvis vi klarer å bygge de nye generasjonene på fred, på fredelig sameksistens, da har vi gjort et langt sprang. Helt på tampen viderebringer vi et spørsmål fra noen av jentene på hovedkontoret. De vil gjerne vite om Siggy er singel. Litt perpleks svarer Johnsen: – Nei du, jeg er godt gift. Jeg har akkurat opplevd at junior har blitt konfirmert. Det viser at tida går – det er nye slekter som vokser til. Med lyden av hjerter som knuser et voksent steinkast unna takker vi for praten.

Sigbjørn ”Siggy” Johnsen • • • Venstre: Kirkens Nødhjelp og Changemaker møtte flere ganger ministeren på vei til slottet. Foto: Laurie MacGregor/Kirkens Nødhjelp

Høyre: ”Siggy” hilser på fansen.

• • •

62 år, gift, tre barn. Født på Lillehammer, oppvokst på Stavsjø i Nes. Meldte seg inn i AUF som 14-åring. Har siden hatt en lang politisk karriere, blant annet som stortingsrepresentant, fylkesmann i Hedmark og finansminister i to perioder. Nåværende finansminister i Stoltenberg II-regjeringen. Har sittet siden 2009. Stolt bærer av supermannkappe for sin innsats for land-for-land-rapportering. Kjent som en ivrig oppleser av fortellingen om Snekker Andersen når det nærmer seg jul.

Foto: Laurie MacGregor/Kirkens Nødhjelp

kirkens nødhjelp-magasinet

- 05/2012 |

13


T E MA MYANM A R

Håp for Myanmar Myanmar er i medienes fokus. Regimet åpner opp, og landet tar sjumilssteg mot demokrati og et mer åpent samfunn. Kirkens Nødhjelp har vært i Myanmar i over 20 år, gjennom en periode med enorme utfordringer og alvorlige brudd på menneskerettighetene. Tekst: Andreas van der Eynden Foto: Greg Rødland Buick / Kirkens Nødhjelp

Myanmar Befolkning: 48,3 millioner Hovedstad: Naypyidaw Språk: Burmesisk Forventet levealder: 65,2 år Fattigdom: 32 % lever under fattigdomsgrensen Utdannelse: 4 år

14

| kirkens nødhjelp-magasinet - 05 /2012

D

a Aung San Suu Kyi holdt sitt nobelforedrag i Oslo tidligere i år, var mediedekningen entydig: Burma har blitt et demokrati. Vi kalte landet Burma i protest mot et av verdens verste regimer. Nå bruker vi det nye navnet Myanmar, i håp om frihet, fred og rettferdighet for landets fanger og flyktninger. Selv om det stemmer at Myanmar ser ut til å være på riktig spor, gjenstår et enormt arbeid. Hundretusener er på flukt. Politiske fanger er først nylig løslatt, mange av dem med ettervirkninger av tortur og mishandling i noen av verdens verste fengsler. Landet er fortsatt preget av en av verdens lengste borgerkriger, en borgerkrig som kun er en skjør våpenhvile fra å blusse opp igjen.

Myanmar har mengder av naturressurser, og nok innbyggere til å utnytte dem. Veien videre vil være preget av utfordringer når det gjelder fred, forsoning, demokratisering og fordeling. Det er viktig at den positive utviklingen fortsetter og at den kommer alle landets innbyggere til gode. På de neste sidene skal du få møte noen av Myanmars helter. Dette er mennesker som har ofret alt i kampen for demokrati, kampen for sine rettigheter. De har arbeidet utrettelig og ukuelig under ekstreme forhold. Vi i Kirkens Nødhjelp er stolte av å si at vi har arbeidet sammen med dem, og at vi vil følge dem videre på Myanmars vei mot en lysere framtid. Med disse engasjerte og uredde menneskene vil vi være med på å skape håp. Håp for Myanmar.


Âť

kirkens nødhjelp-magasinet

- 05/2012 |

15


T E MA MYANM A R

“

Tankene mine kan de ikke fange

16

| kirkens nødhjelp-magasinet - 05 /2012


”De kan fange kroppen min, men tankene mine kan de ikke fange”. Denne setningen, dette mantraet, gjentok Zin Mar Aung (36) for seg selv alle de elleve årene hun satt i fengsel - for ikke å miste forstanden. Dommen lød på 27 års fengsel for å ha skrevet et dikt i en av landets aviser. Hun kjempet for menneskerettigheter. Tekst: Jorunn Strand Askeland Foto: Greg Rødland Buick / Kirkens Nødhjelp

Hun er en av de mange som har kjent på kroppen hva åpningen vi nå ser i Myanmar har kostet. Hun er en av landets helter som har sloss videre selv etter at hun ble frigitt fra fengsel for fire år siden.

Sjokket Det begynte med at hun som tolvåring med nød og neppe fikk lov til å løpe bort og se på den store demonstrasjonen i hjembyen hennes Yangon (Rangoon). Hun løp bort, merket seg stemningen - både motet og frykten som fulgte folkemengden som demonstrerte. For at den folkevalgte regjeringen skulle bli innsatt. For at militærregimet skulle gi fra seg makt. Det var en varm augustdag i 1988, og det ble en grusom skjebnedag både for landet og den lille, våkne jenta. Militæret tok til våpen og drepte 3000 fredelige demonstranter. De sendte tanks fra begge sider av folkemengden, som var samlet på den hvite broa i sentrum av byen. Mange kastet seg i den sterke elva og druknet, mange ble klemt i hjel, andre skutt. Etterpå var broa rød i lange tider, og på folkemunne ble den kalt ”den røde broa”. Der sto hun, Zin Mar Aung, tolv år, og så at en fredelig mann ble skutt og falt om rett foran beina hennes. Han blødde i hjel. Hun løp hjem, og løp samtidig fra barndommen og uskylden. – Jeg ble sjokkert. Jeg trodde aldri at dette kunne skje jeg trodde generalene var her for å passe på oss. Fra da av bestemte jeg meg: jeg ville kjempe for rettferdighet. Jeg ble en innbitt og sta ung jente som ikke lot meg kue av kvinneroller som ville holde meg tilbake. Jeg visste jeg måtte kjempe. Dette kunne vi ikke bare akseptere og glemme slik det var forventet av oss. Jeg jobbet enda hardere på skolen og stilte spørsmål ved alt som ville hindre meg i å ta opp kampen mot regimet, forteller Zin Mar Aung. Kampen Hun meldte seg inn i studentbevegelsen og leste alt hun kom over av litteratur om demokrati og menneskerettigheter. Hun fikk med seg Aung San Suu Kyis forelesninger utenfor huset der hun satt i husarrest. I 1999 planla studentbevegelsen en demonstrasjon til minne om den blodige dagen i ’88. Den skulle holdes 9.9.99, slik den forrige ble holdt 8.8.88. – Mens vi planla demonstrasjonen kom lærerne på universitetene til oss i hemmelighet og gråt. De bad oss om ikke å gjøre det. De ville ikke miste oss som studenter, og visste at dette regimet ikke sparte noen. Men vi kunne ikke tie. Vi hadde hemmelige møter i forskjellige te-hus, og beveget

oss rundt i gatene hver gang vi snakket om ulovlige ting. Vi hadde faste hemmelige tegn og hadde lovet hverandre ikke å tyste dersom en av oss ble arrestert. Sikkerhetspolitiet hadde oss under oppsikt. På samme tid døde Zin Mar Aungs mor. Midt i sorgen opplevde hun også at hverdagen ble enda mer komplisert etter morens død: – Det var tungt, og jeg ble presset enda hardere på at jeg som eldste jente i hjemmet måtte slutte å engasjere meg i studentbevegelsen og heller overta ansvaret for familien. Men jeg kunne ikke stoppe. Jeg ble bare mer sikker etter at mor døde. En av de første dagene vi demonstrerte kom far og bad meg innstendig om å bli med ham hjem. Det var grusomt, men jeg kunne ikke. Den natten ble mange av mine venner arrestert. Jeg klarte å flykte, men klarte ikke å holde meg unna hjemmet mitt i mer enn ett døgn. Da jeg våget meg hjem, satt politiet og ventet på meg, forteller hun. De tok med seg henne, et bilde av Aung San Suu Kyi og noen notater. Hun forteller rolig og verdig, fullstendig uten fakter, men med et megetsigende, varmt blikk. Etter vonde avhør uten søvn og mat og uten å få sitte, ble hun dømt til 27 års fengsel. De tunge årene, den vonde tiden da hun for det meste var i isolat, kvier hun seg for å beskrive for oss, bortsett fra hva som fikk henne til å bevare vettet: setningen hun gjentok. ”De kan fange kroppen min, men tankene mine kan de ikke fange.” Etter elleve lange år ble hun løslatt.

Ildsjelen Det er snart fem år siden løslatelsen, og vi møter en sterk kvinne som ikke på noen måte har gitt opp kampen for folket sitt. Hun har startet både en skole for demokrati og en organisasjon som arbeider for kvinner som har vært politiske fanger. De driver selvhjelpsgrupper og tilbyr fri rettshjelp via en organisasjon med frivillige jusstudenter støttet av Kirkens Nødhjelp. For dette arbeidet mottok hun på kvinnedagen i år USAs prestisjetunge internasjonale pris for «kvinner med spesielt mot», overrakt av Hillary Clinton. Akkurat nå er hun veldig bekymret for situasjonen i mange av provinsene i landet der borgerkrigen faktisk har tatt seg opp de siste månedene og mange tusen har flyktet. – Jeg skal til Kachin for selv å se hvordan forholdene er der nå. Vi prøver å bidra med nødhjelp. Jeg sender dere gjerne en rapport og bilder i etterkant! sier hun før hun tar farvel og haster ut i den fuktige, varme monsunnatta.

kirkens nødhjelp-magasinet

- 05/2012 |

17


KirKens nødhjelp Copyright 2009

Gi håp til jul!

/ Blå design

T E MA MYANM A R

en Du har fått

HELSESJEKK

120 kr www.kirkensnodhjelp .no www.gaversomforan drerverden.no

Skann denne koden med din smarttelefon for å se filmen ”Håp på flukt”, som handler om internt fordrevne i Myanmar.

18

| kirkens nødhjelp-magasinet - 05 /2012


Håp på flukt Løslatelsen av Aung San Suu Kyi, Zin Mar Aung og deres likesinnede gir håp for Myanmar, men fortsatt er hundretusener på flukt fra regimet. Wah Day Nyar er en av dem. Tekst: Stefan Storm Larsen Foto: Greg Rødland Buick / Kirkens Nødhjelp

– Krigen har vært en del av livet mitt siden jeg var en liten jente. Jeg vet ikke om en tid uten krig, forteller Wah Day Nyar. Den lavmælte kvinnen bor sammen med sønnen og datteren i E Thu Tha, en leir for internt fordrevne på grensen til Thailand. Leiren ligger innenfor det stadig krympende området som er kontrollert av opprørshæren til minoritetsgruppen Karen.

Borgerkrig Når vi tenker på Myanmar, tenker vi ofte på Aung San Suu Kyi og demokratibevegelsen i landet. Men dette landet i Sørøst-Asia er også åstedet for verdens lengste borgerkrig. Da fredsprisvinneren fra 1991 endelig kunne komme til Oslo Rådhus og holde sitt Nobel-foredrag i juni i år, benyttet hun anledningen til å minne verdenssamfunnet om ofrene for konflikten mellom regimet og landets etniske minoriteter. – Jeg vil rette en appell til givere rundt om i verden om å dekke behovene til mennesker som er på leting etter et tilfluktssted, en leting som ofte må fremstå som nytteløs for dem, sa Suu Kyi. Overgrep Historien til Wah Day Nyar er historien til hundretusener av flyktninger og internt fordrevne, både innenfor og utenfor Myanmars grenser. I regimets krig mot sin egen befolkning har voldtekter, kidnapping, tvangsarbeid og massedrap vært en militær taktikk. Sivile har blitt tvunget til å gå foran soldatene gjennom minefelt for å rydde vei. – Burmesiske soldater kom til landsbyen vår og satte fyr på den slik at vi måtte flykte inn i skogen. Det skjedde igjen og

igjen. Mannen min ble kidnappet til tvangsarbeid flere ganger, og da jeg var gravid med min yngste datter, drepte de ham. Han var en god mann og en god pappa.

Myanmar eller Burma? De fleste kjenner Myanmar som Burma. Burma er navnet de opposisjonelle bruker i protest mot et av verdens mest undertrykkende regimer. Kirkens Nødhjelp har i likhet med store deler av det internasjonale samfunnet brukt navnet Burma i solidaritet med demokratibevegelsen. Når vi nå omtaler landet som Myanmar, er det i håp om en fortsatt positiv utvikling mot fred, frihet og menneskerettigheter. Men for Wah Day Nyar spiller det liten rolle om undertrykkeren heter Myanmar eller Burma. – Da de drepte mannen min, ville jeg bare gi opp og dø. Jeg satt igjen alene med to små barn, vi var på flukt og manglet mat og vann. Heldigvis hadde jeg venner som støttet oss, ellers ville vi ikke overlevd. Dyrker sesam – For ett år siden fikk vi støtte av Kirkens Nødhjelp til et jordbruksprosjekt. Vi dyrker sesam, og vi har allerede begynt å få litt inntekt. Vi har bygget en skole for barna her, og resten av pengene er investert i sesamproduksjonen. Disse inntektene er viktige for oss. Nå planlegger vi å sette opp noen skikkelige toaletter. En fersk våpenhvileavtale mellom regimet og Karenopprørerne gir også grunn til håp. Wah Day Nyar og resten av lokalsamfunnet planter, dyrker og høster, men det ryktes at

»

kirkens nødhjelp-magasinet

- 05/2012 |

19


T E MA MYANM A R

» regjeringsstyrkene utnytter pustehullet til å legge nye miner. De fordrevne bygger og gir sine barn utdanning, men regimet har mange våpen i sitt arsenal. Wah Day Nyar er hele tiden forberedt på å flykte videre.

Usikker fremtid – Vi har vært på flukt i mange år, men her har vi klart å etablere oss og skape en slags stabilitet. Nå hører vi at myndighetene har planer om å bygge en dam lenger oppe i elva, og da vil hele dette området bli oversvømt. Jeg er redd vi kommer til å bli drevet på flukt enda en gang. Karen-folket er vant til å tenke på Myanmars majoritetsbefolkning som fiender og overgripere. De opposisjonelle tilhører den samme folkegruppen som regimet, og de undertrykte minoritetene i landet ser ikke på Aung San Suu Kyi som sin beskytter. Men Wah Day Nyar følger utviklingen i landet, og selv om hun ennå ikke tør å håpe, så har hun en drøm. – Vi vet ikke hva som skjer i framtiden, men vi ønsker å vende tilbake til landsbyen vi kommer fra hvis det en dag blir trygt. Uansett hvor vi drar, så har vi med oss kunnskapen vi har fått gjennom Kirkens Nødhjelps prosjekt her. Vi kan dyrke sesam overalt. Nødhjelp på flukt Kirkens Nødhjelp har vært til stede i Myanmar i 20 år. Vi har arbeidet med ulike prosjekter under svært vanskelige forhold, men med oppmykningen fra regimets side opplever vi at det blir lettere å nå ut med hjelp. Generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp forklarer: – Vi gir livreddende nødhjelp gjennom lokale organisasjoner som befinner seg der flyktningene og de internt fordrevne er. Vi har gjennom vårt kirkelige nettverk nådd inn i områder som ellers ville vært stengt for helsehjelp og støtte til

20

| kirkens nødhjelp-magasinet - 05 /2012

inntektsbringende aktiviteter. Gjennom denne støtten til trosbaserte organisasjoner bidrar vi også til å styrke sivilsamfunnet i landet. Vi vet alle hvor viktig et robust sivilsamfunn er for å ivareta folks grunnleggende rettigheter og sikre at den nye åpenheten kommer hele befolkningen til gode. Det gjelder ikke minst de etniske minoritetene i landet.

Lei av å hjelpe? Aung San Suu Kyi ba innstendig verdenssamfunnet om ikke å tro at kampen for fred, frihet og demokrati i Myanmar er over. Hun er selv et symbol på håp for en hel verden, men advarte mot å gå lei av å hjelpe. – Da jeg nylig besøkte Maela flyktningleir i Thailand, møtte jeg engasjerte mennesker som hver eneste dag forsøkte å gjøre livene til de som levde et vanskelig liv i flyktningleiren litt lettere. De snakket om sin bekymring for givertretthet, som også kan oversettes som medfølelsestretthet. Givertrettheten gir seg klare utslag i reduserte bevilgninger. Medfølelsestrettheten gir seg mindre klare utslag ved at folk føler seg mindre berørt. Det ene følger av det andre. Et håpsbudskap I dag tror vi sterkere enn noensinne at et fritt, fredelig og demokratisk Myanmar er mulig. Kirkens Nødhjelp arbeider for å realisere Wah Day Nyars drøm om å komme hjem, og vi deler Aung San Suu Kyis visjon om en rettferdig verden: – Vårt endelige mål bør være å skape en verden uten fordrevne, uten hjemløse og uten mennesker uten håp, en verden hvor alle verdenshjørner er tilfluktssteder hvor innbyggerne har frihet og mulighet til å leve i fred. Hver tanke, hvert ord og hver handling som bidrar til det positive og det gode er et bidrag til fred. Hver og en av oss er i stand til å yte et slikt bidrag. La oss rekke hverandre hendene i et forsøk på å skape en fredelig verden hvor vi kan sove trygt og våkne opp lykkelige.


kirkens nødhjelp-magasinet

- 05/2012 |

21


T E MA MYANM A R Tekst: Jorunn Strand Askeland / Andreas van der Eynden Foto: Greg Rødland Buick / Kirkens Nødhjelp

Myanmars

helter

Zin Mar Aung er satt fri. Nylig kom nyheten om at alle de resterende politiske fangene i Myanmar kan være frigjorte. Wah Day Nyar øyner håpet i det fjerne. Selv om situasjonen hennes, og mange med henne, er svært usikker, tilbyr nåtiden en viss form for stabilitet. Aung San Suu Kyi har endelig fått holde sitt nobelforedrag, og sitter ikke lenger i husarrest. Endringene er fundamentale og overveldende i det som har vært ett av verdens verste diktaturer. Selv om det nå ser lysere ut, bør ingen tro at kampen er over. Kampen fortsetter I et hus i Yangon sitter kunstneren Htwe sammen med foreldrene sine. Også han tidligere fengslet. Også han torturert, mishandlet, forsøkt nedbrutt. Siden han ble løslatt i januar har han gått med skjorter med navnene til politiske medfanger på. Kanskje er det siste navnet sydd på skjorta. Ulike mennesker finner ulike ting i møtet med brutalitet og overgrep. Htwe fant kunsten. I fjorten år satt han i fengsel under ubegripelige forhold. Kroppen bærer preg av behandlingen den har fått. – Jeg har bedt ham om å slutte å være aktivist nå, for han er ikke frisk, men han hører ikke på meg, forklarer faren. Påfuglen Han utformer sirlige kunstverk av striper av plast. Påfuglen er et gjennomgangstema – den samme påfuglen som er avbildet på National League for Democracys flagg. Det som kjennetegner disse heltene fra Myanmar er at de ikke gir opp. De har ofret år av sitt liv, ofte under umenneskelige forhold. De har mistet alt og enda litt til, men lar seg ikke kue eller knekke. Her hjemme velger vi ofte vår frivillige innsats i overkommelige porsjoner. Mediene endrer fokus raskt: ”Det går mot demokrati! Nå må da alt være bra i Myanmar?” Vår jobb er å ikke glemme at det fortsatt pågår en borgerkrig i landet. At hundretusener er på flukt. I tillegg er det sår som skal gro. En forsoning som må finne sted.

Skann denne koden med din smarttelefon for å se filmen ”Lyden av håp”, som handler om kunstneren Htwe.

22

| kirkens nødhjelp-magasinet - 05 /2012

Kirkens Nødhjelp fortsetter arbeidet i Myanmar. Vi arbeider sammen med Zin Mar Aung og Wah Day Nyar, og mange andre med dem. Vi har vært i Myanmar for å skape håp gjennom 20 år med håpløshet. Det vil vi fortsette med. Gi håp til jul! Støtt Kirkens Nødhjelps arbeid.


EN KONSERT FOR HÅP

MARIA SOLHEIM

TORD GUSTAVSEN TRIO

LARS SAABYE CHRISTENSEN

TIDLIGERE POLITISK FANGE KYAW SWA SWE

KJELL MAGNE BONDEVIK DOMKANTOR KÅRE NORDSTOGA

ONSD. 21. NOV. KL 19 I OSLO DOMKIRKE

Foto: Elmer Laahne

ludensreklame.no

BILL. KR 300,- WWW.KIRKENSNØDHJELP.NO

DEILIG ER JORDEN

kirkens nødhjelp-magasinet

- 05/2012 |

23


Gaver som for an dr er ver den

Gi håp til jul!

Skriver du ønskeliste eller handleliste? Kirkens Nødhjelps nettbutikk er full av tradisjonsrike og splitter nye gavetips som skaper håp og gir en god smak i munnen.

YS r fått Du ha TRAFIKKL RØDT

TIL: Backpackeren FRA: Mamma

Gi en symbolsk jungeldoktor i julegave og støtt helsearbeiderne i Backpacker Health Team, som gir livsviktig medisinsk hjelp til folk på flukt fra borgerkrigen i Myanmar.

200 kr

TIL: Fotgjengeren FRA: Minstemann

NYHET!

Gi et symbolsk trafikklys i julegave og bidra til å sette en stopper for menneskehandel! I grenseområdene i Myanmar får fattige bønder opplæring i å unngå trafficking

300 kr

.

24

| kirkens nødhjelp-magasinet - 05 /2012

Foto: Greg Rødland Buick / Kirkens Nødhjelp

HÅP: Din julegave kan gi flyktninger medisinsk hjelp, beskyttelse mot menneskehandlere og et håp om å komme hjem.

NYHET!

tt Du har få KTOR O D L E G N JU


TIL: Gourmetkokken FRA: Matmonsen

tt Du har få ÆR ENTR

Gi en Taybeh Extra Virgin olivenolje fra Vestbredden sammen med et symbolsk oliventre. Da er du med og gir palestinske bønder et levebrød og bidrar til trygghet og dialog.

OLIV

300 kr Er dette ekte gaver?

Copyrigh

t 2009 KirKe

ns nødhjelp

/ Blå desig

n

En symbolgave er et kort som forteller mottakeren hvordan gaven kan komme til nytte i et av våre prosjekter. Gavebeløp øremerkes ikke tiltaket eller prosjektet som er brukt som illustrasjon på kortet, men vil disponeres mest mulig effektivt der de til enhver tid kommer til størst mulig nytte. Vi utvikler løsninger på ulike behov i tett dialog med våre lokale partnere og befolkningen.

tt ar få Du h

EIT EN G

.no erden.no

Firmagaver

Gjør som mange andre bedrifter, gi symbolske gaver og Fairtrade-produkter til dine ansatte eller kunder! Du kan velge å få symbolgavene på e-post eller i posten. Kjøp gavene på www. kirkensnødhjelp.no.

TIL: Økonomen FRA: Svigers

Gi vår symbolske bestselger i julegave og bidra til at en fattig familie får melk, gjødsel, kjøtt og skinn – eller enda flere geiter? Geita er en investering som garantert gir god avkastning!

250 kr

NYHET!

Julekort

I år kan du også velge å gi en pengegave og motta så mange julekort du har behov for. Gi din gave og bestill julekort på nca.no/ firmajul.

NYHE

T!

Tilleggsgaver uten bismak

70 % kakaosjokolade med mintsmak (100 g)

65 kr Hvite sjokoladehjerter med jordbærkrokan (100 g)

60 kr

Filtermalt kaffe Tanzania (275 g)

fra

65 kr

www.gaversomforandrerverden.no kirkens nødhjelp-magasinet

- 05/2012 |

25


Fjerner årsakene til fattigdom Du har kanskje sett dem. Utstyrt med store plakater, klistremerker i hånda eller sjørøverhatter på hodet. De kjemper for at norske politikere skal ta beslutninger som er positive for verdens fattige. De aller fleste Kirkens Nødhjelpaktivistene arbeider imidlertid i det skjulte.

De fleste av Kirkens Nødhjelps aktivister går aldri i demonstrasjonstog eller roper slagord foran Stortinget. – Men det er de som gjør at vi, skritt for skritt, klarer å fjerne årsakene til fattigdom, sier Sindre Stranden Tollefsen, leder for Kirkens Nødhjelps medie- og kampanjeseksjon. Over 30 000 mennesker har meldt seg inn i det vi kaller Kirkens Nødhjelps kampanjenettverk. Disse personene får beskjed på e-post når Kirkens Nødhjelp trenger deres stemme for å påvirke politikk. Det er gratis å være med i kampanjenettverket, og man bestemmer selv hvilke underskriftskampanjer man vil støtte. Vil du også være med på å fjerne årsakene til fattigdom? Skriv under på kampanjen vi skriver om på neste side! Du melder deg samtidig inn i Kirkens Nødhjelps kampanjenettverk.

Tekst: Henriette Bjerke/ Ida Thomassen/ Guri Storaas

DETTE GJORDE VI I 2012 Full seier mot skattesnusk! I juni lovet finansminister Sigbjørn Johnsen å innføre regler som gjør det vanskeligere for norske selskaper å snyte på skatten i fattige land. – Tusen takk for det store engasjementet dere har i saken, sa ministeren til de 38 542 menneskene som hadde skrevet under på kampanjen.

26

| kirkens nødhjelp-magasinet - 05 /2012

Skuddsikker våpenhandelsavtale Mange nordmenn engasjerte seg for at verdens ledere skulle innføre strengere regler for våpenhandelen. Underskriftene var avgjørende for at flertallet av lederne sa at de vil forby salg av våpen til land der det er fare for at menneskerettigheter blir brutt.

Foto: Sean Meling Murray

A K TUELT Kampanje


Skrivr! unde

Foto: Sara Johannesen

Myanmar:

Behov for investeringer

Vinnerne er kåret!

Demokratileder i Myanmar (Burma), Aung San Suu Kyi, oppfordrer omverdenen til å investere i Myanmar på en bærekraftig måte som tjener landets folk. Kirkens Nødhjelp og Changemaker har begynt arbeidet med å få oljefondet til å investere betydelig mer i fattige land på en måte som kommer fattige mennesker til gode. Statens Pensjonsfond Utland, også kalt oljefondet, investerer i dag nærmere 4000 milliarder kroner i utenlandske selskaper, obligasjoner og eiendom. Av dette er bare 0,5 prosent investert i fattige land. – Norge forsterker forskjellene i verden fordi vi har plassert nesten hele oljefondet i rike land. Riktige investeringer i fattige land kan bekjempe fattigdom, sier AnneMarie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. Det er imidlertid ikke sånn at økonomisk vekst automatisk betyr mindre fattigdom. – Suu Kyi understreker at investeringene må være bærekraftige og tjene landets folk. Dette er avgjørende, for vi har nok av historier om investeringer som går på helsa løs i fattige land. Vi må investere på en måte som skaper gode arbeidsplasser for folk uten å gå på bekostning av miljø-

et!, sier Ingrid Aas Borge, leder i Changemaker. I tillegg er det lønnsomt for Norge. – De neste 20-30 årene vil den økonomiske veksten skje i fattige land som Myanmar. Det er derfor også økonomiske argumenter for hvorfor Norge bør tenke nytt om hvordan vi investerer oljefondet, sier Helland. SKRIV UNDER! Send sms ”oljefond [ditt navn, din e-post]” til 2242 for å skrive under på at Norge bør investere betydelig mer av oljefondet i fattige land på en måte som kommer fattige mennesker til gode! Hvis du oppgir e-postadressen din vil vi sende deg oppdateringer på e-post om hvordan det går med denne og andre kampanjer.

Falsk nettbutikk I januar lanserte Kirkens Nødhjelp den fiktive nettbutikken sweetnorwegiandeals.no. Der viste vi hvordan Norges egeninteresser på handel med ost og fisk, våpeneksport og olje ødelegger for mennesker som lever i fattigdom.

 De siste månedene har Kirkens Nødhjelp hatt en konkurranse gående. Den har handlet om å engasjere sine venner, og å verve dem inn i Kirkens Nødhjelps kampanjenettverk. Premien er å bli med Kirkens Nødhjelp til Brasil for å besøke noen av våre prosjekter der. Etter en utrolig spennende innspurt stakk superblogger Ida Wulff og hennes lag Team Wulff av med en knepen seier – da klokka bikket midnatt på konkurransens siste dag lå de bare to underskrifter foran lag nummer to! - Gjett om vi ble glade nå! Tusen takk for at vi får denne muligheten, sier lagleder Ida Wulff til Kirkens Nødhjelp. Lag nummer to, JIÅFÅ fra Halden, var først skuffet over å ha mistet seieren i aller siste sekund. Gleden var derfor stor da de fikk beskjed om at de ble trukket ut som andre lag med på turen – hver innsamlede underskrift talte nemlig som et lodd i denne trekningen. Lagene får reise med Kirkens Nødhjelp til våre prosjekter i Brasil. Vi gratulerer!

Nyt Afrika Sammen med 10 andre utviklingsog miljøorganisasjoner startet Kirkens Nødhjelp kampanjen Nyt Afrika. Gjennom kampanjen vil vi endre handelsreglene slik at Afrika blir mindre avhengig av nødhjelp. Hvis afrikanske bønder får solgt varene sine, kan de bruke penger på kjøling og lagring. Da står de sterkere når neste tørkeperiode setter inn. Denne kampanjen vil fortsette til våren.

kirkens nødhjelp-magasinet

- 05/2012 |

27


Ny Oljefondskampanje

1. Etikkrådet må få myndighetene til å vedta uttrekk fra selskaper som bryter menneskerettigheter. 2. Økte ressurser til det etiske arbeidet i oljefondet.

Over: Utviklingsminister Heikki Holmås og Ingrid Aas Borge i munter passiar. Venstre: Lisa og Diego i kampanjeutvalget ledet Changemakers landsstyre på aksjon.

Ofte stilte spørsmål til Changemaker Har Changemaker oppnådd noe? -JA!  I 2009 endret vi norsk politikk på våpeneksport og fikk et strengere regelverk for våpenhandelen, et bidrag til å hindre ukontrollert spredning av våpen, som er et stort hinder for utvikling.  I 2006 fikk vi Erik Solheim til å slette norsk illegitim u-landsgjeld. Illegitim gjeld har større fokus i regjeringen nå enn noensinne tidligere, og Norge har satt illegitim gjeld på dagsorden i FN.  I 2006 startet vi en kampanje for at oljefondet skulle investere i selskaper som bidrar til å løse klimaproblemer, og ikke selskaper som skaper dem, og i 2009 ble det satt av 20 milliarder kroner til grønne investeringer. Hva gjør jeg som medlem i Changemaker? Etter å ha blitt medlem ved å sende SMS "Changemaker Navnet ditt + kontaktinfo" til 2242 (50 kr.), så er det egentlig opp til deg selv. Jo flere medlemmer vi har, jo større påvirkningskraft har vi. Så det er nok å bare betale medlemskontingenten, men om du vil engasjere deg mer, er det enda bedre! Start eller bli med i en lokalgruppe, eller still til valg i et politisk utvalg eller sentralstyret.

Lurer du på hva du skal ønske deg til jul?

Hva med et etisk oljefond?

D

u ”eier” ca. 700 000 kroner av det norske oljefondet. For så mye penger kan du kjøpe nesten 20 000 pakker med mokkabønner til en venn til jul. Men er det like stas med julegaver hvis du vet at de er kjøpt på bekostning av fattige menneskers liv og helse? Nei, selvfølgelig synes du ikke det! På samme måte bør du ikke synes det er greit at dine pensjonspenger tjenes på menneskerettighetsbrudd. Vår framtidige pensjon er investert over hele verden gjennom oljefondet. Blant selskapene vi investerer i finner vi dessverre skoghogstselskaper som ødelegger matjorda og levebrødet til mennesker, gruveselskaper som forurenser drikkevann, oljeselskaper som driver svært miljøødeleggende oljeutvinning og legemiddelselskaper som vil bli rike og selger medisinene dyrere enn de fattige har råd til. I høst lanserte Changemaker rapporten ”Etikk i oljefondet – bare butikk og utenrikspolitikk?”. Kun timer etter lanseringen ble både den og kampanjen vår tatt opp i trontaledebatten på Stortinget. Samme dag var vi sitert i landets største aviser og i over 60 mindre aviser. Rapporten slår fast at den etiske forvaltningen av fondet er

alt for svak. Med dagens nedprioritering av etikk vil det ta Etikkrådet over 60 år å gå gjennom alle investeringene våre for å sikre at vi ikke profitterer på menneskerettighetsbrudd. Det er ikke godt nok. Tenk om oljefondet vårt kunne forandra verden med gode investeringer i fattige land i stedet for å bidra til menneskerettighetsbrudd og miljøskade! Oljefondet kan bekjempe fattigdom hvis det investeres riktig. Sammen med Kirkens Nødhjelp vil vi også framover jobbe for at oljefondet skal investere mer i fattige land på en måte som kommer fattige mennesker til gode. Dette er to sider av samme sak. Det er mye du kan gjøre for andre i jula. Du kan være med og forandre verden gjennom norsk politikk. Skriv under på kampanjen for at dine pensjonspenger ikke skal gå på helsa løs i utviklingsland. Din underskrift er verdt 700 000 kroner. Gå inn på etiskoljefond.no eller send SMS; ETIKK navnet ditt til 2242 (vanlig SMS-pris).

Changemaker er Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse som jobber for å endre årsakene til fattigdom og urettferdighet gjennom å påvirke beslutningene til politikere, bedrifter eller enkeltpersoner. Organisasjonen så dagens lys som et prosjekt for å få unge mennesker til å engasjere seg og bli givere til Kirkens Nødhjelp. Det var i 1992, og mottoet var ”global gerilja – for deg som tør”. I dag har Changemaker ca. 2000 medlemmer i alderen tretten til tretti, fordelt over hele Norge. Changemaker har også søsterbevegelser i andre land, som Finland og Kenya. Ingrid Aas Borge er leder i Changemaker. www.changemaker.no

28

| kirkens nødhjelp-magasinet - 05 /2012


Presseklipp August og september 2012

Nyt Afrika: En stor kampanje hvor Kirkens Nødhjelp samarbeider med ni ulike miljø-, utviklings- og misjonsorganisasjoner. Pressedekningen har vært betydelig for kravet om flere afrikanske kvalitetsvarer i norske bedrifter. Her et innlegg fra Kirkens Nødhjelps generalsekretær Anne-Marie Helland i Dagen.

Fløyter seg i sikkerhet i Myanmar: Kirkens Nødhjelp støtter et program hvor kvinner bruker fløyter for å lage lyd når de føler seg truet. Overgrep mot kvinner er et betydelig problem i landet. Her i VG.

Kirkens Nødhjelp hadde i perioden fra august til september 19,5 millioner pressetreff. Det betyr at hver nordmann i snitt ble eksponert for organisasjonen om lag fire ganger i denne perioden.

Hindrer tvangsekteskap i Pakistan: Rabia, en ung kvinne som er sentral i vårt Pakistanprogram, har aktivt arbeidet mot tvangsekteskap og oppnådd gode resultater. Saken ble gjengitt i VG.

Sharia-lovgivning truer kvinner i Mali: Kirkens Nødhjelps rapporter fra felt gjengis i Aftenposten, som i sin tur har kjøpt en artikkel fra Washington Post.

kirkens nødhjelp-magasinet

- 05/2012 |

29


tett på Nettb utikk-team

1

2

3

Bilde 1: I Tamil Nadu i India mottok denne lille jenta en geit som en del av det store gjenoppbyggingsprosjektet i etterkant av flodbølgekatastrofen som rammet store deler av Asia i romjulen 2004. (Foto: Heidi B. Bye/ Kirkens Nødhjelp) Bilde 2: Kirkens Nødhjelps tidligere generalsekretær Atle Sommerfeldt la seg i 2007 langflat for å få eselet portrettert i A-Magasinet. Faksimile fra Aftenposten.

4

30

| kirkens nødhjelp-magasinet - 05 /2012

Bilde 3: Som internt fordrevne i Gedo-regionen i Sør-Somalia var Mahadia Abdullahi Adam (20), hennes mann og tre barn avhengige av matvarehjelp i tre år fram til høsten 2007, da de fikk ett esel og 20 geiter av Kirkens Nødhjelp. Mahadia var særlig glad for at den ene geita hadde en killing; det ble en ekstragave! (Foto: Astrid G. Handeland/Kirkens Nødhjelp) Bilde 4: Nettbutikken Gaver som forandrer verden ble omtalt i media som et meningsfylt alternativ til den overdrevne kommersialiseringen vi kan oppleve i ukene før jul. Faksimile fra Dagsavisen.


I år fyller Kirkens Nødhjelps julegeit seks år, og den er blitt en helt naturlig del av julefeiringen for mange. I Kirkens Nødhjelp gjør de ansatte seg klare for enda en advent i stallen.

/ Blå design KirKens nødhjelp

Gi håp til jul!

Copyright 2009

GEITER ER ÅLREITE DYR

Du har fått

EN GEIT

250 kr www.kirkensnodhjelp .no www.gaversomforan drerverden.no

Tekst: Laurie MacGregor Foto: Kirkens Nødhjelp

Telefonen ringer. Den alltid behjelpelige Britt Hagen baner seg vei mellom paller av pappkasser og pepperkaker for å nå den i tide. Julestria har inntatt Kirkens Nødhjelp… – Hei, hva kan jeg hjelpe deg med? ... Joda, det er oss med geitene, ja. Hvor mange trenger du? Hvordan i all verden har det skjedd at Kirkens Nødhjelp nå assosieres med kjøp og salg av husdyr? Begynte i utlandet Salget av virtuelle geiter begynte for ti år siden. Organisasjonen World Vision USA skal ha vært den første til å anvende den nå dagligdagse formuleringen Give a goat (gi en geit). På organisasjonens nettside ble man oppfordret til å gi en gave på cirka 200 kroner, som tilsvarte kostnaden av å gi en geit til en fattig familie i sør. Det ble understreket at geitene kun var eksempler på hva pengene kunne gå til, og at pengene skulle brukes der det var størst behov. Snart hadde World Vision solgt flere geiter enn de trodde var mulig. – Geiter er nyttige husdyr: De gir melk og kjøtt, koster lite å holde og de viser hvor stor forskjell et forholdsvis lite bidrag kan utgjøre. Men det forklarer ikke hvorfor de plutselig ble så populære gaver, sier innsamlingsleder i Kirkens Nødhjelp, Nils-Harald Strøm. Strøm, som har bodd flere år i Mali hvor han selv holdt geiter (på hobbybasis!), begrunner mye av geitas appell med overraskelseselementet: – Å gi en geit til noen du er glad i viser både at du har et stort hjerte og en rettferdighetssans i tillegg til en betydelig porsjon humor. En slik gave sier mye positivt om den som gir den, og det er en oppskrift for suksess, sier Strøm.

Gaven som forandret Norge I 2006 ble også Kirkens Nødhjelp geiteselger. Organisasjonen bruker husdyr som geiter og kyllinger aktivt i prosjektene sine i sør, noe som gjør koblingen naturlig. Som eieren av den første nettbaserte geitebutikk i Norge fikk Kirkens Nødhjelp en god del oppmerksomhet den vinteren – og Britt Hagen i servicesenteret måtte håndtere noen uvanlige spørsmål: – Vi ble nedringt!! En dyrevenn var bekymret for geitenes velferd og spurte om vi hadde laget nok luftehull i pappeskene. En liten gutt tok kontakt for å spørre om hvor stor plass en geit trengte i hagen, og om det ikke var bedre om geita kunne sendes til bestemor som bodde på landet. Helt naturlige spørsmål, egentlig, som vi besvarte med glede, ler Hagen. Nettbutikken Gaver som forandrer verden ble omtalt i media som et meningsfullt alternativ til den overdrevne kommersialiseringen vi kan oppleve i ukene før jul, og i desember 2006 gikk nordmenn mann av huse for å sikre seg en geit å gi bort i gave. Bare det første året ble det solgt rettferdige julegaver i nettbutikken til en verdi av over 7 millioner kroner. Seks år senere har over 47 000 nordmenn fått en geit i gave. Butikken har hatt en omsetning på ca. 35 millioner kroner, og Kirkens Nødhjelp har ingen planer om å stenge butikken. Det er blitt helt naturlig å finne en geit, et myggnett, eller et esel under juletreet, og i år forventes enda flere å gjøre nettopp det: – Vi ser at geiter, esler og griser fremdeles er gode og spennende gavealternativer til den som har alt. Slike julegaver har forandret Norge, og siden vi vet at de også forandrer verden, tror jeg at vi fortsetter med det så lenge vi bare kan, avslutter innsamlingsleder i Kirkens Nødhjelp, Nils-Harald Strøm.

Gaver som forandrer verden  Kirkens Nødhjelps nettbaserte gavebutikk, lansert i 2006  www.gaversomforandrerverden.no  Geit: 250 kroner; kyllinger: 100 kroner; esel: 850 kroner  Bedrifter kan også kjøpe firmagaver i butikken

Symbolgavene du kjøper er eksempler på hvordan Kirkens Nødhjelp jobber. Inntektene vil brukes til å støtte dem som til enhver tid trenger det mest.

kirkens nødhjelp-magasinet

- 05/2012 |

31


norge rundt

B t Z - Bud til Zambia

Foto: B t Z / Privat Foto: Privat

Foto: Andreas van der Eynden / Kirkens Nødhjelp

 Det lille lokalsamfunnet Bud har engasjert seg for Zambia! De har satt seg som mål å samle inn 250 000 kroner for å bygge en skole i Njolwe. Prosjektleder Tone Bergseth forteller om et bredt og allsidig engasjement: - Vi har gjort utrolig mye forskjellig! Personalet i barnehagen har sammen med barna hatt ”restaurant”, og solgt middager til foreldre og søsken. Skolen har arrangert kulturkveld, det har vært konserter, vaffelsalg, kirkeoffer, og hagelaget satte av en hel fredagskveld for å bake lefser som de kunne selge. Vi har også fått låne lokaler av COOP til å åpne en gjenbruksbutikk som har blitt et møtested for folk i området. I tillegg har en lokal fotograf sponset oss med bilder som vi har fått trykket en kalender av. Grasrotengasjementet har vært helt fantastisk! Innsamlingsprosjektet tok form i fjor høst. Etter en langsom start skjøt prosjektet fart utover seinvinteren og våren, og nå nærmer de seg målet på 250 000 kroner. Nylig kom beskjeden om at næringslivet går inn med garantier, slik at det praktiske arbeidet kan starte opp i Njolwe, så fort det lar seg gjøre. Inspirasjon til innsamlingen ble hentet på en tur til Zambia i regi av Kirkens Nødhjelp. - Jeg er selv lærer, og brenner for dette med skole og utdanning. På turen så vi et skrikende behov for skolebygninger og utstyr. Etter at vi kom hjem, lot vi oss inspirere av erfaringene Rauma kommune har gjort seg med et liknende prosjekt, forteller Bergseth. På bildene ser vi glade kunder på B t Z-butikken og Hedda som serverer middag i barnehagens ”restaurant”. Vi i Kirkens Nødhjelp lar oss inspirere av engasjementet i Bud, og gleder oss til å følge dette prosjektet videre! Sjekk ut siden ”B t Z” – Bud til Zambia på Facebook for å lese mer om innsamlingen!

Seminar om Zimbabwes diamanter

Nylig ble det ble holdt seminar om Zimbabwes diamanter på Litteraturhuset i regi av blant annet Kirkens Nødhjelp. Zimbabwe har verdens største nye forekomst av diamanter siden 2007. Utvinningen av disse bringer allerede betydelige inntekter, men landet har opplevd en negativ utvikling de siste årene. Siden 1998 har Zimbabwe gått fra å være ett av de rikeste til ett av de fattigste landene i Afrika. Det er store utfordringer knyttet til demokrati og utvikling i landet, og ett av hovedtemaene på dette seminaret var å se på hvordan man kan sørge for at diamantindustrien og inntektene fra den kan komme folket til gode, og ikke bidra til å forsterke konflikter. Machinda Marongwe presenterte noen sentrale problemstillinger knyttet til dette, blant annet utfordringer i arbeidet med grunnloven og menneskerettighetsbrudd i utvinningsindustrien. Memory Kadau forklarte situasjonen i Zimbabwe nærmere i sitt innlegg. Presentasjonene ble fulgt opp av en diskusjon om veien videre og hva verdenssamfunnet og Norge kan bidra med i en vanskelig situasjon. På bildet ser vi generalsekretær Anne-Marie Helland og de to foredragsholderne Memory Kadau og Machinda Marongwe.

32

| kirkens nødhjelp-magasinet - 05 /2012

Ny tradisjon i Molde

 Den 1. oktober ble det startet en ny tradisjon i Molde. Frode Rabbevåg og Tone Hvidtsten arrangerte sin første Kirkens Nødhjelp-kveld! 20 personer kom for å høre på foredrag og melde seg inn i kampanjenettverket, og flere meldte seg frivillig til å arrangere liknende kvelder fremover. Gruppa tar sikte på å møtes to ganger per semester. På bildet ser vi Tone Hvidtsten som forteller om Kirkens Nødhjelps arbeid i Tanzania, hvor hun tidligere har arbeidet som frivillig.


Innsamling til utdanning

 Klasse 10C på Torstad ungdomsskole bestemte seg for at de ville gjøre noe spesielt i forbindelse med klasseturen sin i år. Etter å ha bestemt seg for at de ville legge turen til Sjoa for å rafte, ble det snart klart at målet ikke bare var en skoletur, men også å kunne samle inn penger til et veldedig formål. For å finansiere turen har elevene satt i gang kakelotterier, solgt aviser, pantet flasker, solgt såpe og brukskunst og tatt strøjobber. De har aktivt brukt Facebookgruppen ”Sammen til Sjoa” for å kunne følge sin egen framdrift, og har lagt ned en utrolig innsats, både for hverandre og for et godt formål. Nå er klasseturen gjennomført, og overskuddet fra innsamlingen lød på hele 10 000 kroner. Klassen har besluttet å gi overskuddet til utdanning i Afrika, gjennom ett av Kirkens Nødhjelps prosjekter. Elevene hadde valget mellom å bruke overskuddet på seg selv eller å gjøre noe for andre. De valgte å bidra i kampen for å avskaffe fattigdom og urettferdighet. Vi i Kirkens Nødhjelp er imponerte over engasjementet til klasse 10C, og sier tusen takk for støtten til vårt utdanningsarbeid! På bildet ser vi Marianne Beichmann fra Kirkens Nødhjelp motta sjekken fra den engasjerte klassen.

Andakt Av Peter Ngaidam

Integreringspastor, Det Norske Baptistsamfunn.

IKKE GI OPP Jeg vil takke for at jeg får sjansen til å fortelle litt om min opplevelse med å reise tilbake til Myanmar. Det er mange ting som ikke er bra i Myanmar og med regimet, men som Guds barn har vi håp om evigheten. For cirka tre år siden spurte en Dagen-Magazinet-journalist meg om Myanmar. Jeg sa da at ”Gud har sin tid. En dag skal Gud svare vår bønn.” Slik Jesus lærte oss det, i Lukas 18,1 står det: ”Han fortalte dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke gi opp”: fortellingen om enken og dommeren. Lukas forteller ofte om at Jesus var i bønn. Hva gjorde Jesus når ting ble vanskelige? Han gikk for å be. Hva oppfordrer Bibelen Guds folk til å gjøre når ting blir vanskelige? Å be er min oppfordring til meg selv og mitt folk også.

Foto: Knut Abotnes

Jakob sier i sitt brev, kapittel 5,16, at ”et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye.” Noen ganger er det fristende å gi opp. Når ting er vanskelige, når ting ikke fungerer, eller når ting ikke blir som vi vil. Ef. 3,20 sier: ”Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår.” Jesus ber oss om alltid å be og ikke gi opp. Som mennesker bærer vi ofte på mange ting. Bibelen gir oss et fantastisk tilbud: ”Vær ikke bekymret for noe. Men la alt som ligger dere på hjerte komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk” (Fil 4,6). Vi kan legge alt fram for Gud, ikke bare det velfriserte og fine. Men bønn handler også om takk. Takk for alt vi ser Gud gjør i verden og våre liv.

Foredrag om Myanmar

 Vår distriktskontakt i Rogaland, Georg Tumyr, holdt nylig innlegg på Global Morgen i Stavanger. Han tok for seg den positive utviklingen vi ser i Myanmar, og understreket at det er grunn til nøktern optimisme. Han har selv tidligere jobbet med Myanmar for Kirkens Nødhjelp. - Mer enn 1500 politiske fanger er satt fri i løpet av 2012, og folk vender tilbake fra eksil. For første gang diskuteres det seriøst å repatriere flyktninger fra utlandet, fortalte han. Myndighetene har lovet å ta de vanskelige forholdene for etniske og religiøse minoriteter til etterretning. I tillegg er Aung San Suu Kyi løslatt og tilbake i politikken. Tumyr understreket også at ikke alt går i riktig retning, til tross for den positive utviklingen. Han understreket også viktigheten av et fortsatt engasjement for saken: - Det er også viktig at vi fortsetter å engasjere oss på vegne av folket i Myanmar. Vi må ikke tenke at jobben er gjort bare fordi Aung San Suu Kyi er løslatt, avsluttet Tumyr.

I Myanmar har et av verdens mest brutale diktaturregimer styrt i mange år. Men vi har håp for landet, for Gud er sterkere enn generalene. Derfor har vi kjempet og bedt uten å gi opp i mange år, vi som er kristne og måtte flykte fra landet. Jeg fikk lov til å reise til Myanmar i mai 2012. Da jeg kom til Rangoon flyplass, var byen litt annerledes enn før. Rangoon har vært hovedstad i Myanmar de 20 siste årene, men har blitt veldig dårlig vedlikeholdt. Regjeringen sier at alle er velkommen nå, men det blir ikke helt praktisert enda. Spesielt vi som er født i Myanmar får mange spørsmål om hvordan og hvorfor vi har fått norsk statsborgerskap når vi søker visum. Vi får også spørsmål om hele slekten vår, og om brødre som bor i Myanmar og i utlandet. Det er bedre enn før - det er ikke så mange kontroller for å komme inn i landet lenger - men vi får ikke lov til å reise til de etniske statene som Chin og Karen. Til slutt har jeg lyst til å si at jeg mener at Myanmar ikke er et fritt land enda. Selv om mange utlendinger tror at Myanmar nå er fritt, og selv om vi kan komme inn i landet, er ikke dette helt riktig enda. Mange flyktninger kan ikke komme seg trygt hjem. På kort tid kan det skje endringer i makten. Men: jeg vil gjerne be om at alle kristne IKKE GIR OPP når det er vanskelige tider eller når dere opplever vanskelige ting. Jesus oppmuntrer oss til å be og ikke gi opp. Gud er ikke som den urettferdige dommeren. Han er vår gode far som vil gi sine barn gode gaver.

Tekst/Foto: FN-sambandet

kirkens nødhjelp-magasinet

- 05/2012 |

33


A NNONSER

PÅ KINO FRA 25. DESEMBER

Les boken - Se filmen! Copyright

Twentieth Century Fox FilmCorporation All Rights Reserved

Med ønske om en fredelig jul og et rettferdig nytt år

34

| kirkens nødhjelp-magasinet - 05 /2012


kirkens nødhjelp-magasinet

- 05/2012 |

35


A NNONSER

Omsorgspartner

36

| kirkens nødhjelp-magasinet - 05 /2012


Advokatfirmaet_90x55.pdf 1 17-01-2011 15:55:47

HORDALAND FYLKESKOMMUNE

     

"              

  

          #   ! " !

       

kirkens nødhjelp-magasinet

- 05/2012 |

37


A NNONSER

!"##$%&''$'%()* !"#$%&'"()"*&"+&,'&"-."'/0&+&" 1200&3"*4"'/#"5"6341&"-77"#/'&3" )(++8"9)("20"*4"%#4',&#/:"/11&" 1(+"'(%%&"&+"*35%&;"<##&3"/11&" 1(+",1=##&"+&*"/"'2(#&''&';"<+" )(++)/''/:"'(+1&>"?23:&"@(3" :2*&")(++A"2:"()#$%,'B&+&,'&3C" 0&+"*&"1200&3"/11&"()",&:" ,&#)8"D2+'/+4&3#/:",(',/+:"2:"@$=" "120%&'(+,&"&3",)(3&'8

(+'',&-."/%0",%.$%012%% ?&,'&+"E"0/##/(3*"0&++&,1&3" 0(+:#&3"3&+'"2:"+21"*3/11&)(++8"" -CF"0/##/(3*&3""0&++&,1&3"@(3" /11&"'/#G3&*,,'/##&+*&",(+/'H3A G23@2#*8"I&'"&3"&+"B266"5":B$3&"" J"65*&"/"?23:&"2:"/"(+*3&"#(+*8"" K'G23*3&+*&>"?2&"G23"*&:;

I&+",/13&,'&"4'*(++/+:&+" "*(:&+,"4+:*20"1(+"'(C"&3"" /++&+"LMAG(:8"L/1'/:&"B266&3" )&+'&3"J"2:,5"/"4'#(+*&'>" 3$'4%5+''%6%51,%0,+/4&.2 NNN8)(++14++,1(%8+2" NNN8+23,1)(++8+2

Vann og kraft gir håp i afghanistan E-CO støtter vannkraftprosjekter i Afghanistan i samarbeid med Kirkens Nødhjelp. Når vi skal hjelpe er det naturlig å ta utgangspunkt i det vi kan best: vann og kraft. Med vår kompetanse og erfaring kan vi dermed hjelpe mange familier i Afghanistan til et bedre liv.

Ren kraft. Ren verdiskaping. www.e-co.no

38

| kirkens nødhjelp-magasinet - 05 /2012


EXPECT MORE W W W. N O R C L U B . N O

kirkens nødhjelp-magasinet

- 05/2012 |

39


elp.no rverden.no

B-postabonnement Returadresse: Kirkens Nødhjelp-magasinet Postboks 7100 St. Olavs plass, N-0130 Oslo Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til avsenderen med opplysning om den nye adressen.

Copyrigh

t 2009 KirK

ens nødh

desi jelp / Blå

gn

DEN KOMPLETTE JULEGAVE tt ar få Du h

EIT G N E

Geit + konfekt

Går til formålet

Langsiktig utvikling

Administrasjon

Nødhjelp

Anskaffelse av midler

Beslutningspåvirkning

Går til formålet

Langsiktig utvikling

Administrasjon

Nødhjelp

Anskaffelse av midler

Beslutningspåvirkning

Gi håp til jul! Kjøp årets julegaver på www.gaversomforandrerverden.no!

Slik bruker vi pengene:

Slik jobber vi:

Går til formålet 91, 1 %

Langsiktig utviklingsarbeid 64,9 %

Administrasjon 5,3 %

Nødhjelp 24,3 %

Anskaffelse av midler 3,6 %

Beslutningspåvirkning 10,8 %

Telefonnummer: 22 09 27 00, e-post: nca-oslo@nca.no, internett: www.kirkensnødhjelp.no


Kirkens Nødhjelp-magasinet nr. 5,2012