Issuu on Google+

P O RT R E TT

Desmond Tutu

A k tuelt

Sør-Sudan

DESMOND TUTU Nr 03 2013

– den ustoppelige pensjonisten Kirkens Nødhjelp-magasinet møtte

erkebiskop Desmond Tutu i Cape Town

i foku s

Somalia


Kirkens Nødhjelp kjemper sammen med mennesker og organisasjoner over hele verden for å avskaffe fattigdom og urettferdighet. Vi gir nødhjelp i katastrofer og jobber langsiktig for utvikling i lokalsamfunn. For å fjerne årsaker til fattigdom påvirker vi samtidig myndigheter, næringsliv og religiøse ledere til å ta riktige beslutninger. Kirkens Nødhjelp er en felleskirkelig diakonal organisasjon for global rettferdighet. Vårt arbeid utføres uten intensjon om å endre menneskers religiøse tilhørighet. For å sikre effektivitet og skape resultater er Kirkens Nødhjelp medlem av ACT Alliance, en av verdens største humanitære allianser. Alliansen består av kirkelige organisasjoner over hele verden og samarbeider med organisasjoner uavhengig av religiøs forankring. Kirkens Nødhjelp - Sammen for en rettferdig verden! Kirkens Nødhjelp-magasinet Ansvarlig redaktør: Kommunikasjons- og innsamlingssjef Liv Hukset Wang Redaksjonsleder: Andreas van der Eynden Kontaktinfo: ane@nca.no I redaksjonen: Ingvild Dahle, Siv Holthe Krogh, Laurie MacGregor, Stefan Storm Larsen, Ida Thomassen, Henriette Bjerke.. Andre bidragsytere: Siv Bonde, Camilla Grøtta, Anne-Marie Helland, Ingeborg Midttømme, Greg Rødland Buick, Guri Storaas, Bergit Sønstebø Svendseid, Ingrid Aas Borge, Roald Guttormsen, Jens Aas-Hansen, Silje Ander, Arne Næss-Holm, Maida Delic, Anne Sender, Terje Stenholt. Alle landdata er hentet fra siste utgave av FNs ”Human Development Report". E LJØM RKET MI

1 TRYK AK 7 KS

7

41

2

Redaksjon avsluttet: 16.05.2013 Grafisk design: Martin Berge Trykk: JMS Mediasystem ISSN: 1503-986 Ettertrykk er tillatt når kilde oppgis.

Kirkens Nødhjelp-magasinet utgis fem ganger i året i et opplag på cirka 60 000. Bladet er gratis og sendes til alle givere og støttespillere. Magasinet har lave produksjons- og trykkekostnader og arbeidet støttes av Norad. Ønsker du å motta Kirkens Nødhjelp-magasinet? Send din postadresse til giver@nca.no. Oppgi dine endringer: 1. Skal du flytte eller endre adresse? 2. Ønsker du Magasinet på e-post istedenfor i postkassen? 3. Får du flere Magasinet til samme husstand, men ønsker bare ett? Send en e-post eller ring mellom 8.30 og 15.30 Besøksadresse: Bernhard Getz gate 3 Postadresse: Pb 7100, St Olavs Plass, 0130 Oslo Telefon: 22 09 27 00 E-post: giver@nca.no Internett: www.kirkensnødhjelp.no Gavekonto: 1594 22 87248 Kirkens Nødhjelp er medlem i Innsamlingskontrollen Norad støtter Kirkens Nødhjelps arbeid for en rettferdig verden

Forsiden: Desmond Tutu Foto: Lenore Cairncross/Kirkens Nødhjelp.

2 kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013

leder

Anne-Marie Helland Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Klimavalg

D

et går mot stortingsvalg. Valgkampen er allerede i gang, med sine sedvanlige diskusjoner om bompenger, helsevesen, bistandspenger og velferd. Viktige diskusjoner og debatter – men det finnes en som er enda viktigere. Den om klima. Om hvordan vi skal forvalte vår felles fremtid. Vi som arbeider i fattige land, vet at klimaendringene rammer de fattigste hardest. Når flommene og tørken kommer stadig oftere, er det de som har lite eller ingenting som blir drevet fra sine hjem – på flukt fra et problem de rike landene i nord i stor grad har skapt. Fra et problem de ikke er skyld i, og ikke kan fikse. Derfor er det viktig å ta den debatten nå. Det er på tide å ta klimasaken på alvor. Vi håper at klimasaken blir en hovedsak i valgkampen, og at velgere tenker klima når de skal avgi sin stemme. Fordi det handler om oss alle, og fordi det er vår plikt å ta gode valg før det er for sent.

Somalia rammes stadig av drepende tørke – en tørke som fører fattige på flukt ut av landet, over grensen til Etiopia og Kenya. Her finner de relativ trygghet i de store flyktningleirene. Du kan lese om flukten til Adaye i denne utgaven av magasinet. Fasteaksjonen er avsluttet for i år, med nok et fantastisk resultat. Tusen takk til alle dere som har engasjert dere i årets aksjon! Årets motto var "Sammen forandre" – og sammen med dere har vi alle forutsetninger for å skape forandring. Pengene som kommer inn, er selve grunnfjellet i Kirkens Nødhjelps arbeid, og muliggjør alle våre prosjekter over hele verden. I løpet av fastetiden fikk dere møte noen av våre forbilder fra prosjektene våre. Vi håper dere hadde glede av disse møtene, og vi håper dere også ser på dere selv som forbilder. Sammen skaper vi virkelig og varig forandring. Tusen takk!

«Det er på tide å ta klimasaken på alvor. Vi håper at klimasaken blir en hovedsak i valgkampen, og at velgere tenker klima når de skal avgi sin stemme.»

I denne utgaven av Kirkens Nødhjelp-magasinet kan du lese et lengre intervju med Desmond Tutu. Den lille, store mannen fra Sør-Afrika har engasjert seg tungt i klimasaken, og forteller at han ikke klarer å pensjonere seg – klimasaken er for viktig, det er for mye som står på spill. Han mener også at kirken har en naturlig plass i denne debatten – noe som har vært diskutert her hjemme den siste tiden. På spørsmål om hvorvidt kirken ikke bør la politikk være politikk svarer han kontant: "Jeg blir så lei av å høre på det der! Det finnes ikke en del av livet som ikke er viktig for Gud. Jeg lurer alltid på hvilken bibel disse menneskene leser. Den bibelen jeg leser forteller om en Gud som bryr seg om alle". Klimasaken handler om å bry seg. Om oss selv og om andre. Om alle.

Det økumeniske ledsagerprogrammet i Palestina og Israel utlyser i disse dager nye oppdrag. Ledsagerne drar til Vestbredden og Øst-Jerusalem, og med sin beskyttende tilstedeværelse virker de konfliktdempende på den anspente situasjonen der. Ledsagerne besøker også steder i Israel, blant annet Sderot, som regelmessig utsettes for rakettangrep fra Gaza. Kirkens Nødhjelp arbeider med organisasjoner på begge sider av konflikten som med ikke-voldelige midler jobber for en rettferdig fredsløsning. Vi håper mange vil lese artikkelen om ledsagerprogrammet, og ønsker oss en masse søknader til høstens utsendelse! Så, helt til slutt: god sommer til alle dere, våre støttespillere i hele Norge. Nyt ferie, fint vær og late dager – og ha klimaet i bakhodet når du følger valgkampen!


innhold | 03 – 2013 2 Leder 4 Aktuelt: Sør-Sudan 6 AKTUELT: Takk for innsatsen! En takk til alle dere som gjorde årets fasteaksjon mulig. 8 Verden rundt Se glimt fra Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden 10 Portrett: Desmond Tutu Kirkens Nødhjelp-magasinet har møtt Desmond Tutu i Cape Town. Tross alderen er han fortsatt flammende engasjert, spesielt i klimasaken. 14 AKTUELT: Ledsagerprogrammet Snart utlyses nye oppdrag som ledsagere i Jerusalem og på Vestbredden. Møt tidligere ledsagere i denne artikkelen. 16 I FOKUS: Vann forandrer liv I Etiopia har rent vann endret livet til Tigist. 20 I FOKUS: Vann redder liv Når man må flykte for livet, er tørsten livsfarlig. Vi er i Somalia med rent vann til flyktningene. 22 Aktuelt: Faste givere gjør det mulig! 25 Aktuelt: Her treffer du oss i sommer 26 I FOKUS: Lokalradio kan forandre 28 AKTUELT: Kampanje 30 AKTUELT: Changemaker 31 AKTUELT: Presseklipp 36 Tett på Møt Guri Storaas 34 Norge rundt Se glimt fra lokale aktiviteter 39 Andakt Av Ingeborg Midttømme, Biskop i Møre

20 10 Somalia: Vann redder liv

Portrett: Møt Desmond Tutu, den ustoppelige pensjonisten

Skaperverkets dag og Klimavalg 2013  I år er det Stortingsvalg, og nye folkevalgte skal stake ut kursen for det norske samfunn. Dette er en fin anledning til å minne politikere og velgere om en av vår tids største etiske utfordringer; klimakrisen. Den norske kirke og Norges Kristne Råd ønsker derfor å la det være en sammenheng mellom kirkenes feiring av Skaperverkets dag til kampanjen Klimavalg 2013. Den nasjonale kampanjen Klimavalg 2013 springer ut av Besteforeldreaksjonen, og søker å forene naturvernorganisasjoner, fagorganisasjoner og kirkelige organisasjoner om å gjøre klimaproblemene til en valgkampsak frem mot stortingsvalget 2013. Kampanjen har per våren 2013 over 60 tilsluttede organisasjoner,

hvorav 40 prosent av disse er kristne organisasjoner og trossamfunn. Den norske kirke og Norges Kristne Råd anbefaler at kampanjen får oppmerksomhet i forbindelse med Skaperverkets daggudstjenesten. Barn og unge skal arve jorden en dag. Vi vil verne om Guds skaperverk på tvers av generasjonene. Noen av aktivitetsforslagene er derfor særlig myntet på besteforeldre og barnebarn. Materiell, råd og tips er utarbeidet av Den norske kirkes nord/sør informasjon og Global info, Norges Kristne Råd. Nyttige lenker:

Gronnkirke.no Klimavalg2013.no

kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013

3


a kt uelt sør-sudan

Brannslukkerne – Denne gamle mannen har sett sine siste dager, ropte den ene gutten. – Vi skal drepe ham.. I Sør- su dan. T ekst & foto: Guri S toraas

Sør-Sudan Befolkning: 8,2 millioner Hovedstad: Juba Språk: Engelsk Forventet levealder: 61,5 år (Sudan) Fattigdom: 40 % lever under fattigdomsgrensen Utdanning: 3,1 år. 40 % av befolkningen over 15 år er analfabeter Religion: Kristendom, animistiske religioner, islam

En varm oktoberdag i 2011 sa Alfred Juma i sitt stille sinn farvel til kona og barna. Han kjente ikke smerten da slagene mot brystet kom. Han enset knapt tauet som boret seg innunder huden da han ble bundet fast til treet. Det røde oppkastet smakte jern. Da guttene rettet geværene sine mot ham, ble alt merkelig stille. Det var som om verden var pakket inn i vatt. Alfred visste at han skulle dø. Santa Laker er fra folkegruppen acholi. På markedet i Abara selger hun ferske grønnsaker, olje og tørket fisk. Et par meter unna selger en madikvinne ris og bønner. De to kvinnene er et eksempel på hvordan folk flest i Sør-Sudan vil at de to folkegruppene skal forholde seg til hverandre; som gode venner og naboer. Da konflikten mellom madiene og acholiene brøt ut, måtte de begge flykte. – Noen måtte holde seg i bushen i flere uker, forteller Santa alvorlig. Hun legger til at en høygravid kvinne fødte mens hun var på flukt. Den nybakte moren og barnet overlevde, men en mann fra samme landsby ble drept. Biskop Bernard Biskop Bernard Oringa Balmoi har et smil som en guttunge, men pondusen avslører alderen hans.

4 kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013

Da volden brøt ut i oktober 2011 bestemte biskopen og andre kristne ledere i området seg for å gjøre noe. Med fare for eget liv besøkte de områder hvor selv politi måtte holde seg på avstand. Bernard er acholi. Presten han reiste sammen med er madi. Magwi sentrum kunne ha vært tatt rett ut av en westernfilm. En lang, rett jordvei med gjestehus, apotek og små butikker på hver side. Folk flest går til fots eller kjører motorsykkel. Jorden ser tørr ut, men fjellene som omringer landsbyen holder området fuktig og frodig året rundt. – Ikke dra til Magwi. Bekymrede mennesker stoppet bilen til biskopen og presten. – Folk skyter hverandre der. Men det var nettopp dit de skulle. Og biskopen insisterte på at de ikke skulle stoppe bilen før de var midt i den opphissede folkemengden. Da biskopen steg ut av bilen, skjøt de unge mennene i luften av glede. Kirken var på deres side! Men stemningen ble brått kald. – Hva gjør han her? sa de, og refererte til madipresten. – Jeg er en biskop, ikke en madi eller acholi, svarte Bernard. – Jeg har kommet hit som en far for å finne ut hvorfor dere sloss.


Verdens yngste land er også et svært fattig land. Sør-Sudan prøver nå å reise seg etter årtier med utarmende krig og mange interne konflikter. Landet har en lang vei å gå, men beveger seg langsomt i riktig retning.

Biskopen ante ikke hvordan han ville bli mottatt, men fant styrke i troen på Gud. – Folk vet at en biskop ikke er bevæpnet med et våpen, men med en bibel, forklarer han. Han og prestekollegaene roet ikke bare ned den sinte folkemengden som møtte dem i Magwi, men klarte på få uker å forhandle fram en våpenhvile. Det er nå mer enn ett år siden et våpen ble fyrt av. Skolene er åpne, og Santa kan igjen dra til Uganda for å få tak i varer hun kan selge. – Hvis ikke de religiøse lederne hadde kommet, ville vi fortsatt hatt store problemer, forteller hun. Skuddet mot Alfred Juma ble aldri avfyrt. Et vitne varslet politiet. De kom til unnsetning idet Alfred lukket øynene for å ta imot kulene. Sårene til Alfred har grodd, men rynkene mellom øynene vitner om naget han fortsatt bærer. Ingen har blitt straffet for det som skjedde. Han har ikke fått kompensasjon for mobilen og pcen han mistet. Ingen har stilt politikerne som nører opp under konflikten til ansvar.

Styrke i troen Folk har fortalt biskopen at kirken har slukket brannen, men at det fortsatt er brannfarlig i Magwi. – Forsoning og bearbeiding av traumer tar mer enn ett år, forteller biskop Bernard. Det er vanskelig, selv for kirkene, å endre den komplekse politiske situasjonen i området. Men håpet er at arbeid på bakken vil gi resultater. At fotball- og wrestlingkamper mellom de to folkegruppene gjør det vanskeligere for politikere å sette folkegruppene opp mot hverandre. Kirkens Nødhjelp støtter forsoningsarbeidet. – Uten Kirkens Nødhjelp vet jeg ikke hva som ville ha skjedd. Organisasjonen er beredt til å ta risiko, og i dette tilfellet var det avgjørende for suksess, smiler biskopen med pondusen.

Kirkens Nødhjelp har jobbet i Sør-Sudan i over 40 år. I dag støtter vi freds- og forsoningsarbeidet til partnere, kvinners deltakelse i politiske prosesser, vi arbeider for å bedre tilgang til helsehjelp og for å forbedre tilgangen til trygt vann. Vi er raskt på plass med livsnødvendig bistand til samfunn som rammes av konflikter og naturkatastrofer.

kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013

5


Aktuelt Takk for innsatsen

v ig d r

erden

m

en ret tf for n e e

Bli fast ! også giver du Send KNGIVER på sms til 1980. Sa

m

Foto: Jo Straube/Kirkens Nødhjelp

6 kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013


Kjære alle mennesker som forandrer verden, Hjertelig takk for alle bidrag til Kirkens Nødhjelps fasteaksjon! Takk til Nora og Mari og 40 000 andre bøssebærere. Takk til ansatte i 1200 menigheter som har lagt til rette for at andre skal ha muligheten til å engasjere seg. Takk til alle frivillige; Distriktskontakter og KN-kontakter over hele landet. Kakebakere og sjåfører – jeg vet ikke hvor mange. Pengetellere, lokalkomiteer, musikere på konserter, brødaksjonister på Toten, Skien, Bamble, Mandal og Kristiansand, kommuner og lokalt næringsliv – du som har engasjert deg på en eller annen måte: Dere er våre hverdagshelter. Takk til deg som har signert årets kampanje. Og du som ga penger til bøssebærerne, eller støttet aksjonen på andre måter. Tusen takk! Takk til Ezra, Abreham, Asaye, Sulekha, Heather, Birhanu og Martha. Takk for at dere delte historiene om deres liv. Om hvordan dere står opp mot urett, bidrar til å skape forandring i deres lokalsamfunn, viser handlekraft og mot til å forandre. Takk for at dere vet hvordan virkelig og varig forandring skal skapes. Og for at dere betror oss deres drømmer for fremtiden og inspirerer og inviterer oss til å jobbe for den samme drømmen. Dere er våre forbilder. Sammen forandre! Det er det det har handlet om. Om at du og jeg og mennesker vi møter i våre prosjekter sammen kan forandre verden. Penger, politikk og partnerskap er våre verktøy. I møte med fattigdom og urettferdighet betyr penger enormt mye. For å fjerne årsakene til nød må vi også kreve politiske beslutninger som fremmer utvikling og vekst i hele verden. Og sammen med dyktige partnere, vårt nettverk og støttespillere i Norge og lokale organisasjoner i våre prosjektland, kan vi skape virkelig og varig forandring. For andre. For hverandre. Enkeltmennesker har satt spor. Historier om lokale ildsjeler i Norge som engasjerer seg for fasteaksjonen. Og om Ezra i Nairobi som har viet livet sitt til å skape forandring i Korogochoslummen. Hvor vi bor er ikke så viktig. Vi trenger hverandre. Skal vi nå vårt mål om en rettferdig verden, må vi se det store i det lille, og det lille i det store. Fasteaksjonen er en gigantisk dugnad for rettferdighet hvor både det store og det lille er viktig for å lykkes. Vi har samlet inn over 30 millioner kroner og mange tusen underskrifter for et rettferdig Oljefond. Vi har pekt på urett og utfordret til handling. Vi tror at det nytter, at handling kan skape forandring, at penger kan skape resultater. Og at vi sammen kan avskaffe fattigdom og urettferdighet. Jeg er stolt og ydmyk. Tusen takk for deres bidrag i årets fasteaksjon!

Cathrine Haugeli Halvorsen Prosjektleder for fasteaksjonen Kirkens Nødhjelp

kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013

7


v e rden ru ndt

Danmark/flere land: Lego til barn i fattige land  6200 kasser Lego og Duplo er i disse dager på vei til 120 000 barn som trenger lek og kreativitet i en vanskelig hverdag. De skal deles ut til blant annet sykehus, barnehjem, flyktningleire og sentre for traumatiserte barn. Kassene med klosser er donert av Legofondenes veldedighetsavdeling. - Vi er virkelig begeistret for å få en mulighet til å bringe lek og glede til barn som har opplevd så alt for lite av dette i løpet av sine korte liv, forteller Henrik Stubkjær, generalsekretær i Folkekirkens Nødhjælp, vår danske søsterorganisasjon. Den første ladningen med klossekasser er allerede i ferd med å sendes ut til mottakerne over hele verden, blant annet Malawi, Kenya, Uganda, Zambia, Midtøsten, Kambodsja, Libya, Sør-Sudan og Jordan. På bildet ser vi pensjonerte ansatte fra Lego som pakker de 6200 kassene med Lego for Folkekirkens Nødhjælp.

Samhold

ANNONSE

Velkommen til Kristen-Norges eget forsikringsselskap. Bestill forsikringene dine direkte på www.kniftrygghet.no

USA: Arbeid med FNs kvinnekommisjon 2013  De to første ukene i mars var FNs kvinnekommisjon samlet til sin 57. sesjon i New York. Årets tema var eliminering av alle former for vold mot kvinner og jenter. Dette var den største konferansen relatert til kjønnsbasert vold noensinne, og representerte en historisk mulighet for FNs medlemsland til å sette en stopper for vold som hvert år rammer millioner av kvinner og jenter verden over. Vold mot kvinner og jenter er tema som er svært relevant for Kirkens Nødhjelp. Programmet ”Kjønnsbasert vold” omfatter de aller fleste av landene Kirkens Nødhjelp arbeider i, og i vårt arbeid for kvinners beskyttelse og rettigheter er samarbeid med religiøse ledere og institusjoner en sentral tilnærming. De siste årene har vi sett at FN er blitt arena for religiøse krefter som jobber imot fremskritt for allerede etablerte rettigheter for kvinner. Basert på vår utstrakte og gode erfaring fra arbeid med og gjennom religiøse ledere og institusjoner i bekjempelse av kjønnslemlestelse, partnervold, tvangsekteskap og trafficking, valgte Kirkens Nødhjelp å engasjere seg bredt i årets kvinnekommisjon. Kirkens Nødhjelp var til stede med et team på seks, sammen med en rekordstor skare på mer enn 6000 personer fra andre sivilsamfunnsorganisasjoner. Grunnet stor mobilisering av krefter som jobber imot likestilling og kvinners rettigheter knyttet det seg stor spenning til hvorvidt forhandlingene ville ende i et skikkelig sluttdokument. Tross tøffe forhandlinger klarte FNlandene til slutt å enes om en slutterklæring som danner et godt fundament for videre arbeid for å sikre kvinners beskyttelse og rettigheter. Tekst: Liv Snesrud

8 kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013


Vietnam: Klimarådgiver truffet av lynet!  Vår kollega Imelda Phadtare, som er en del av Kirkens Nødhjelps klimateam i Vietnam, ble nylig truffet av lynet da hun besøkte Phan Xi Phang-fjellet, 2800 meter over havet. Hun er uskadd, og kollegene hennes lurer nå på om hun har spesielt god karma, eller kanskje bare flaks. Vi er i alle fall utrolig glade for at Imelda er like hel, og håper hun unngår lynnedslag i framtiden! På bildet ser vi Imelda sammen med en kollega på Kirkens Nødhjelps kontor i Vietnam.

Afghanistan: Årelang innsats for kvinners rettigheter  Sima Samar var nylig på besøk i Norge for å snakke om kvinners og jenters rettigheter i Afghanistan. I løpet av dagene hun var i Norge møtte hun blant annet Kirkens Nødhjelp, som hun har samarbeidet med tidligere. Sima Samar har kjempet for kvinners rettigheter i Afghanistan i en årrekke. Hun har vært med på å grunnlegge og drive sykehus, helseklinikker og jenteskoler, både under det sovjetiske styret, Taliban og etter Talibans fall. I dag leder hun Afghanistans uavhengige menneskerettighetskommisjon, og jobber ufortrødent videre med å bedre forholdene for jenter og kvinner i Afghanistan. Vi takker for et inspirerende møte, og ønsker lykke til videre!

Kenya: Norges ambassade besøker klimaprogram  I Lamu-distriktet i Kenya arbeider Kirkens Nødhjelp med klimaproblematikk. Nylig besøkte ambassaden flere av prosjektene i forbindelse med at Kirkens Nødhjelp Kenya og Somalia styrker båndene med ambassaden. Teamet, som bestod av representanter fra ambassaden, Kirkens Nødhjelp og ZERO, besøkte blant annet en jathropa-fabrikk. Jathropa er en allsidig vekst, som blant annet gir biodrivstoff. Dette drivstoffet konverteres til elektrisitet på en annen fabrikk som ble besøkt. Mange av småbøndene som leverer jathropa til de ulike prosjektene ble også besøkt av teamet. På bildet ser vi teamet på feltbesøk. Tekst/foto: Reuben Chepkonga

Zambia: Vannpumper gir nye muligheter  - Nå kan vi dyrke flere forskjellige grønnsaker, og vi kan betale skolegang for barnebarna våre, forteller Eliko og Anna Mweetwa i Zambia. En av de største utfordringene småbrukere må hanskes med er irrigasjon. Å bære bøtter fra brønnen er tungt og tidkrevende arbeid, og fører ofte til at bøndene dyrker mindre enn de ellers ville ha gjort. Da får de mindre inntekt, og har mindre overskudd til annet enn bare levekostnader. I Zambia har Kirkens Nødhjelps partner Women of Change hjulpet noen småbønder med håndpumper som letter arbeidet med å vanne åkrene. Dette betyr større og mer varierte avlinger, også i løpet av årets tørre måneder, og det betyr økt inntekt. Eliko og Anna Mweetwa har fått en av disse pumpene. De er gamle, og har ikke så lett for å bære bøtter fra brønnen. Med pumpen har de fått nye muligheter. - Før klarte vi akkurat å dyrke nok grønnsaker til å spise oss mette. Nå har vi nok til å selge litt, og pengene går til skolegang for barnebarna våre og en niese, forteller de. Takket være pumpen har familien fått bedre tid og litt mer penger, som kan investeres i framtiden. På bildet ser vi Eliko og Anna i stuen sin. Tekst/foto: Doreen Kambanganji/JCP Zambia

kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013

9


po rtrett Desmond tutu

DEN USTOPPELEGE PENSJONISTEN Det er over to år sidan han blei pensjonist og annonserte at han at skulle trekke seg tilbake frå det offentlege liv. Likevel klarer ikkje erkebiskop Desmond Tutu å halde munn. I Cape Town, Sør-Af rika. T ekst: Bergit S ønstebø Sve n ds e id Foto : Le n o re C airn cro ss /K irke n s Nødh je l p.

– I'm tired! ropar erkebiskop Desmond Tutu og sig saman i stolen. Tutu er blitt 81 år gamal og merkar alderen. – Sjå, alt håret mitt er borte. For to og eit halvt år sidan meldte han difor til verda at no var det slutt. Verdas samvit, som han har blitt kalla, pensjonserte seg frå det offentlege liv. På ein pressekonferanse fortalte han verdspressa at han skulle trekke seg tilbake for å drikke te med kona og sjå på cricket. Magasinet Time via heile framsida til nyhenda, og han fortalte dei at han no måtte "bite my tongue", altså halde meir munn. – Har du klart det? Erkebiskopen nølar litt før han svarar. – Eg er ikkje like vokal som før. Eg prøvar å vere pensjonist, men det er ikkje alltid så lett, seier Tutu. Så ler han den trillande, avvæpnande latteren som han er blitt så kjent for. Noko er framleis det same etter eit langt liv i kamp mot urett.

Kamp frå preikestolen Tutu vaks opp i eit rasedelt Sør-Afrika, men det var prestegjerninga som gjorde han til politisk aktivist. Med ei tru på ein Gud som står på dei svake si side, kunne han ikkje teie. Rolla som biskop gjorde at han kunne nytte preikestolen til å kritisere apartheidregimet utan å bli utsett for like stor fare som andre. I 1984 blei han tildelt Nobels fredspris for å ha

leia den ikkje-valdelege kampanjen mot apartheid i Sør-Afrika. To år seinare blei han den fyrste svarte erkebiskopen av Cape Town, og då Nelson Mandela slapp ut av fengsel var det i bispebustaden til Tutu at han sov den fyrste natta i fridom. Støtta frå dei skandinaviske landa var viktig for den sørafrikanske kyrkja i desse åra, seier Tutu i dag. – Eg vil rette ein varm takk til det norske folk for all støtta de gav oss i kampen vår for fridom, seier Tutu og legg til på norsk: "tusen takk!" Fredprisen gav han ei internasjonal plattform til å tale om uretten frå. Den nyttar han framleis.

– Vi har berre ein heim I desember 2011 var den sørafrikanske kystbyen Durban vertskap for FNs klimatoppmøte COP17. Saman med kyrkjer og trusbaserte organisasjonar frå heile Afrika mobiliserte Kirkens Nødhjelp i forkant av møtet. Finalen var ei gigantmarkering dagen før toppmøtet starta, og i spissen stod Desmond Tutu. "Vi har berre ein heim," ropa den vesle mannen i fotsid prestekjole frå scenen på King's Park Stadium, og overleverte så 200.000 underskrifter for ei rettferdig klimaavtale til presidenten for klimatoppmøtet. Dagen etter var pensjonisten Tutu på framsida til nesten alle avisene i landet med kyrkjas klare bodskap til politikarane. Han seier det var to grunnar til at han

» 10 kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013


«Det verker som om vi gløymer at vi berre har ei verd. Om vi held fram med øydelegge miljøet vårt og bruke fossilt brensel utan å tenke, kjem vi alle til å bli stekt!» – Desmond Tutu

kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013

11


po rtrett Desmond tutu

»

stilte opp for arrangementet og Kirkens Nødhjelp. – For det fyrste var Kirkens Nødhjelp ein vedunderleg alliert i kampen mot apartheid då eg var generalsekretær i det sørafrikanske kyrkjerådet. Vi kunne alltid lene oss tungt på dykkar støtte. For det andre er klimaendringane ei alvorleg sak, seier Tutu og gjentek bodskapen frå Durban. – Det verker som om vi gløymer at vi berre har ei verd. Om vi held fram med øydelegge miljøet vårt og bruke fossilt brensel utan å tenke, kjem vi alle til å bli stekt! seier han og ler høgt igjen. Så legg andletet seg i alvorlege faldar medan han snakkar om klimaendringane ein allereie ser i Afrika; ørken som spreier seg, tørke og flom. – Det er dei svakaste som bærer ein stor del av byrda, på trass av at det er dei rike landa som er ansvarleg for klimaendringane, seier Tutu. Nokre kritikarar seier at kyrkja ikkje burde involvere seg i politiske saker som klimaforhandlingar, kva svarar du til det? – Eg blir så lei av å høyre det der! Det finns ikkje ein del av livet som ikkje er viktig for Gud. Eg lurar alltid på kva for bibel dei menneska leser. Den bibelen eg les fortel om ein Gud som bryr seg om alle.

klarte han ikkje sei nei. I to år lytta han til historier om grove menneskerettsbrot og gråt saman med ofra. Då arbeidet med kommisjonen var over, kunne ikkje Tutu pensjonere seg lenger. Bodskapen hans om forsoning og tilgjeving hadde fått eit globalt publikum. På 2000-talet har difor Tutu reist verda rundt til land som Nord-Irland, Sudan og Israel/Palestina. Saman med vår eigen Gro Harlem Brundtland er han også med i gruppa The Elders, som freistar å hjelpe til med å løyse nokre av verdas vanskelegaste konfliktar. Som naturleg er for ein biskop, blir Tutu ofte sendt dit religion spelar ei rolle i konflikten. – Vi kristne kan vere veldig arrogante, slår Tutu fast. Erkebiskopen er ein tydleg forkjempar for toleranse mellom religionane, og på spørsmål om kvifor dette er så viktig, svarar han, slik han ofte gjer, med ei historie. Ei historie som reflekterar ein erkebiskop som nektar å tru at kristne har svaret på alt. – Trur vi verkeleg at når Dalai Lama kjem til himmelen, så kjem Gud til å sei "Dalai Lama, du har vore ein rettskaffen, heilag mann, men du kan ikkje komme inn i himmelen, for du er ikkje kristen"? spør Tutu og ristar på hovudet. – That's crazy! Det gjev inga meining!

Global forsoning

Verdas mest ulike land

Då apartheid endeleg blei avskaffa og Nelson Mandela blei president etter valet i 1994, var planen til Tutu å ta det meir med ro. Slik gjekk det ikkje, for då Mandela bad han om å leie Sannings- og forsoningskommisjonen,

Pensjonisten Tutu både opprører og inspirerer framleis - også i sitt eige heimland. Han rasa mot regjeringa då venen Dalai Lama ikkje fekk visum til Sør-Afrika for å feire Tutu sin 80-årsdag, og er ikkje redd for å kritisere

Desmond Tutu besøkte i 2004 Kristiansand Domkirke i samband med Kirkens Nødhjelp og Røde Kors sin fellesaksjon til inntekt for flyktningkatastrofa i Darfur. På biletet ser vi Tutu saman med dåverande domprost Dag Nordbø, sokneprest Arnfinn Torjussen og tidlegare generalsekretær i Kirkens Nødhjelp Jappe Erichsen.

Kirkens Nødhjelp har samarbeida med Desmond Tutu i ei årrekke. Her frå Kirkens Nødhjelp sitt hovudkontor i Oslo, 2009. Foto: Cathrine H. Halvorsen/ Kirkens Nødhjelp

Foto: Erland Grøtberg / Kirkens Nødhjelp

12 kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013


måten dei tidlegare fridomsheltane i ANC styrer landet på. Snart tjue år etter at apartheid var over, er Sør-Afrika eit av verdas mest ulike land. Same veke som vi møter Tutu på kontoret hans i Cape Town, går han på preikestolen i si gamle kyrkje og seier at det er blasfemisk at folk i landet enno bur i skur. – Det er sant at mykje skuldast alt som hendte her før vi blei frie, men mykje har også blitt verre sidan då, seier Tutu. – Eg hadde håpa at ministrane våre skulle vere førebilete som ikkje brukte pengar på dyre bilar når så mange blant oss lever i naud, seier Tutu og sukkar. – Vi gamle blir lei oss når vi tenker på kva vi måtte tåle då vi kjempa mot apartheid.

Tid for te Ein av medarbeidarane til Tutu kjem inn i rommet for å signalisere at tida er ute. Han blir godt passa på av både familien og medhjelparar på kontoret som alle freistar å få han til å roe ned tempoet. – Dei har ikkje fått te! Eg har snakka for mykje! bryt Tutu ut og reiser seg frå stolen. Då du annonserte at du skulle trekke deg tilbake, sa du at du ville ha meir tid til å drikke te saman med kona di. Har du fått det? – Det bør du spørje kona mi, Leah, om, humrar Tutu. – Du veit, på skulen når born får ein god karakter av læraren, står det ofte "bra, men det er rom for forbetring". Eg trur kona mi vil sei at det er mykje rom for forbetring.

DESMOND MPILO TUTU (81)  Fødd 7.oktober 1931 i Klerksdrop, Sør-Afrika.  Gift med Leah Nomalizo Tutu, fire born.  Tidlegare erkebiskop i Cape Town. Har også jobba for Kyrkjenes Verdsråd, vore biskop i Lesotho og Johannesburg og leia det sørafrikanske kyrkjerådet (SACC).  Vann Nobels fredspris i 1984 for å ha leia ikkje-valdeleg motstand mot apartheid.  Leia Sannings- og forsoningskommisjonen i Sør-Afrika etter apartheid.  Driv stiftinga Desmond & Leah Tutu Legacy Foundation, som får støtte frå Kirkens Nødhjelp.

Desmond Tutu overleverer 200.000 underskrifter frå kampanjen "We have faith - Act now for climate justice" til presidenten for klimaforhandlingane COP17, Maite Nkoana-Mashabane, og klimasjefen i FN, Christina Figueres. Foto: Bergit Sønsteby / Kirkens Nødhjelp

kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013

13


Aktuelt Ledsagerprogrammet

Øyenvitner

1

Ledsagerne som drar til Midtøsten er øyne og øre på bakken for mennesker som rammes av den fastlåste og vanskelige konflikten. Snart utlyses nye oppdrag. T ekst: A nd reas van d er Eynden

Det økumeniske ledsagerprogrammet i Palestina og Israel har sendt frivillige til den okkuperte Vestbredden og Øst-Jerusalem i over ti år. Programmet drives av Kirkenes Verdensråd, og ble opprettet på initiativ fra palestinske kirkeledere. Som ledsager deltar man i dagliglivet i de okkuperte områdene, og får et nært innblikk i livene til menneskene som bor her. Ledsagerne besøker også steder i Israel, blant annet Sderot, som jevnlig utsettes for rakettangrep fra Gaza. De som velger å bli ledsagere har ulik bakgrunn og motivasjon for å søke seg til et opphold i Palestina og Israel. Felles for dem som kommer hjem etter endt opphold er at de er svært engasjerte i situasjonen og bruker mye tid på å drive informasjons- og påvirkningsarbeid her hjemme. Snart utlyses nye oppdrag. Vi har tatt en prat med tre av dem som allerede har vært ledsagere om hva de opplevde, og hva oppholdet gjorde med dem. Å ta "den andre" inn Anne Sender er tidligere leder i Det Mosaiske Trossamfunn. Mange husker kanskje at hun skapte opphetet debatt etter sitt opphold som ledsager i Jerusalem i fjor sommer. – Det var litt vondt og skremmende i starten, men etter hvert

14 kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013

fikk jeg veldig mye god respons. Det er mange som ønsker seg ut av enøydsituasjonen. Vi har funnet oss i for mye propaganda eller profetipåvirket informasjon i lang tid, og folk vil ha lov til ikke å velge side, men komme frem til egne meninger basert mer på fakta. Før hun dro til Jerusalem som ledsager skrev hun bok, og måtte innrømme at hun ikke var oppdatert på palestinernes situasjon. Oppholdet som ledsager har forandret måten hun forholder seg til konflikten på. – Jeg våget å se og ta ”den andre” helt inn og erkjenne egne bortforklaringer. Dette har ført til at jeg kan ha dialog med mange forskjellige miljøer og også utfordre deres etablerte sannheter. Sterke møter Maida Delic kom hjem fra sitt opphold i Tulkarem, en by med 80000 innbyggere nord på Vestbredden, for noen måneder siden. Det er få andre internasjonale organisasjoner som er til stede i området – i Tulkarem og omegn er det kun ledsagerne fra Kirkenes Verdensråd. – Vi ble ofte fortalt at det var godt å se oss der, godt å se folk med ledsagervesten på seg. Det minnet folk på at de ikke var


2

1. Terje Stenholt sammen med en familie som nettopp har mistet hjemmet sitt. Foto: Terje Stenholt

3

2. Ledsagerne fra Tulkarem observerer ved Tayba Checkpoint hver torsdag og søndag. På det meste passerer over 5000 mennesker dette stedet, under svært vanskelige forhold.

3. Ledsagerne bygger hus sammen med Jordan Valley Solidarity i de fattige og uttørkede områdene av Jordandalen. Foto: Maida Delic

Foto: Maida Delic

glemt, forteller hun. Det å observere og dokumentere brudd på menneskerettighetene er ikke noen enkel jobb. Maida trekker allikevel frem de positive sidene ved oppholdet som det som gjorde sterkest inntrykk. – Det sterkeste var nok hverdagsmøtene med enkeltmennesker. Jeg hadde på forhånd hørt om gjestfriheten, men å oppleve den på nært hold var helt unikt. Som ledsager får man tillit og innblikk i livene til mennesker man ellers aldri ville ha møtt. Overlevelsesinstinktet, den svarte humoren og selvironien, og det at de som har så lite, deler så mye – det gjør inntrykk. Hun tror den viktigste jobben ledsagerne gjør er å gi menneskene og saken en stemme, både under og etter oppholdet. – En gang ledsager, alltid ledsager Terje Stenholt var i South Hebron Hills for to år siden. Han setter fokus på den langsiktige innsatsen til både programmet og den enkelte ledsager. En gang ledsager, alltid ledsager – på godt og vondt. – Tre måneder med intens læring, samt inntrykkene av livet på bakken i "det hellige land", får man aldri fred for. Dessuten vil informasjons- og påvirkningsarbeidet fortsette fram til målet med rettferdig fred er nådd, forteller han.

Han trekker også fram at programmet er svært profesjonelt og kunnskapsbyggende sammenlignet med det andre organisasjoner han kom i kontakt med kunne tilby. Og at ledsagerne utgjør en forskjell på bakken: – Vi ledsagere mister ikke motet, og vi merker at vi gjør en forskjell for mennesker når vi er til stede. Utlyser nå Ledsagerne kommer hjem med sterke historier og et levende engasjement for situasjonen til de menneskene som rammes av konflikten. Flere av dem beskriver oppholdet som en opplevelse for livet. Avtroppende koordinator for ledsagerprogrammet, Arne Næss-Holm, oppfordrer folk til å søke: - Jeg ønsker meg et hav av søknader når vi nå skal i gang med rekruttering. Vi ser etter god variasjon når vi rekrutterer nye ledsagere, både når det gjelder alder, religion, geografi og erfaringsbakgrunn. Og så er dette et kirkelig program, og vi ønsker oss derfor enda flere søkere med kirkelig bakgrunn. Nye oppdrag som ledsager utlyses i disse dager og har søknadsfrist i august. Les mer og søk via våre nettsider www.kirkensnodhjelp. no!

Det økumeniske ledsagerprogrammet i Palestina og Israel (EAPPI)  Stiftet av Kirkenes Verdensråd i 2002.  Ledsagerne observerer, dokumenterer og rapporterer om brudd på menneskerettighetene. Ledsagerne skal med sin beskyttende tilstedeværelse virke konfliktdempende.  Kirkens Nødhjelp, Mellomkirkelig råd for den norske kirke, Norges Kristne Råd og KFUKKFUM Global står bak programmet i Norge  Siden starten i 2002 har omtrent 1000 ledsagere deltatt. 140 av dem er norske.  Programmet støtter palestinere og israelere som med ikkevoldelige midler jobber for en slutt på okkupasjonen og for en rettferdig fredsløsning.

kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013

15


i foku s vann forandrer liv

Vann forandrer liv Tigist pleide å gå flere timer om dagen etter vann. Nå sitter hun på skolebenken, og hun drømmer om å bli lærer. Som fast giver gjør du det mulig. T ekst: Stefan Storm Larsen Foto : Greg Rødland Buick / Kirkens Nødhjelp

T

igist står fortsatt opp før solen. Hendene hennes finner de to tomme plastkannene rett innenfor døråpningen. Hanen, hønene og kyllingene følger etter henne ut på gårdsplassen. På veien gjennom landsbyen dukker de opp fra tussmørket, vannvenninnene hennes, og praten er allerede i gang. De er unge, vanndunkene er fortsatt lette, og de første solstrålene lyser opp den åpne, gresskledde plassen midt i landsbyen. Syk av vann Et øyeblikk lar Tigist tankene vandre over plassen og langs stien som fortsetter videre østover, ut av landsbyen, gjennom skogsholt, over åskammer, forbi andre landsbyer, en time, to, på bare føtter. Det er lenge siden forrige regn. Er det fortsatt vann i bekken, eller må de gå enda lenger for å finne rennende vann? Tigist vet at det stillestående, grumsete vannet kan gjøre dem alle syke. Diaré tapper kroppen for næring og væske, og hun vet godt hva det betyr. De trenger mer vann. Ofte må hun av sted enda en gang, mens de andre jentene er på skolen. Tigist vet at skolegang er veien til et bedre liv. Men hun går etter vann igjen, to timer hver vei, og det verker i føttene, ryggen, skuldrene, armene. Hun holder på å miste taket i dunkene, og hun må sette dem ned et øyeblikk for å bytte grep. Skyggene blir lengre, stillheten truende. Farlig vannjakt Tigist vet at jenter blir voldtatt mens de henter vann. Hun er femten, og hun vet at den evige jakten på rent vann er hennes skjebne, helt til hun en dag får en datter som blir gammel nok til å overta. – Kvinner bærer halve himmelen, sier de gamle. Tigist vet hvor mye en halv himmel veier.

» 16 kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013

Med en oppvekst der vannhenting har tatt store deler av dagen, henger Tigist fortsatt etter på skolen. Men etter ett år med den nye brønnen er hun allerede på god vei til å ta igjen det forsømte.


Etiopia Befolkning: 86,5 millioner Hovedstad: Addis Ababa språk: Amharisk Forventet levealder:

59,3 år

Fattigdom: 32% lever

under fattigdomsgrensen

Utdanning: 1,5 år

kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013

17


i fokus vann forandrer liv

Dypt vann – Tigist! Kommer du? Tigist går de siste meterne til brønnen og setter fra seg vannkannene bakerst i den lange rekken av plastkanner. Kvinnene har samlet seg i skyggen av et tre mens de venter på at lederen for vannkomiteen skal komme. Minuttene i vannkøen er blitt et av dagens høydepunkter. Tigist husker godt dagen for et drøyt år siden da den store boreriggen kom til landsbyen. Larmen var øredøvende, og bakken ristet. Arbeidskarene brølte for å bli hørt, og noen av de yngste barna skrek av redsel. Etter hvert som boret forsvant ned i bakken, førti, femti, seksti meter, begynte hun å kjenne seg motløs. Men plutselig sto vannspruten opp av borehullet, og alle som så på slapp jubelen løs. De neste dagene ble brønnkonstruksjonen støpt, en håndpumpe ble installert, og innhegningen ble bygget. Og i dag står den der, denne forunderlig enkle innretningen som har forandret så mange liv. Lederen for vannkomiteen kommer og åpner porten til brønnen. Hengselen er laget av en gammel strandsandal, men alle respekterer reglene. Brønnen er åpen to ganger om dagen, og det skal alltid være et medlem av vannkomiteen til stede når pumpen går. Hver familie betaler en månedsavgift på to birr for å få hente vann fra brønnen. I et samfunn der familiene strever for å være selvforsynt med mat, er 60 øre en stor utgiftspost, men avgiftene skal dekke vedlikehold og reparasjoner. Kvinnekomiteen I begynnelsen stusset noen over at flertallet av medlemmene i vannkomiteen skulle være kvinner, men Tigist synes det er helt naturlig. Det er jo kvinnene som alltid har hentet vann! Unntaket er hennes far Birhanu. Han ble valgt inn i komiteen som mekaniker, for han er en ekspert i å fikse ting og se til at alt fungerer som det skal. Nesten hver kveld er han med henne til brønnen for å sjekke at alt er i orden, og småbrødrene Tsegaye og Benyam følger etter. Det er fint å få hjelp til å bære vannet, selv om det bare er et par minutter å gå.

1

18 kirkens nødhjelp magasinet

– Tigist! Jeg kan hjelpe deg! Lillebror Tsegaye kommer løpende over plassen akkurat når det er Tigist sin tur til å bruke vannpumpa. Han bruker hele kroppen til å dra i den lange jernstangen, og Tigist står og passer på at alt vannet havner i vannkannen. Så tar de hver sin breddfulle dunk og rusler tilbake til hytta, der moren Almaze har gjort i stand frokosten. Lege eller lærer – Husk å ta på deg sko, Tigist! Sko er en verdifull luksus, og brukes bare på skolen og i kirken. Tigist vasker føttene grundig før hun tar på seg skoene. I dag har hun formiddagsskiftet på skolen, mens Tsegaye skal være med Birhanu på åkeren og stelle maisplantene frem til skoleskiftet hans begynner på ettermiddagen. Med en oppvekst der vannhenting har tatt store deler av dagen, henger Tigist fortsatt etter på skolen. Men etter ett år med den nye brønnen er hun allerede på god vei til å ta igjen det forsømte. Hun bruker flere timer på lekser utenom skoletiden. Tigist var allerede født da moren Almaze var på hennes alder, og det er ikke mye hjelp å få til skolearbeidet. Men foreldrene passer på at hun får all den tiden hun trenger. De er stolte av henne og fast bestemte på å gjøre alt de kan for at hun skal få seg en utdannelse. De har blitt enige om at hun bør bli lege, men Tigist drømmer om å bli lærer. Ønskebrønnen Andre steder i verden kaster mennesker mynter i brønnen for at ønskene deres skal gå i oppfyllelse. Men for Tigist er brønnen i seg selv en drøm. Brønnen sparer henne for flere timers slit hver eneste dag. Brønnen holder henne utørst, ren og frisk. Brønnen gir henne tid til å lære. Tigist bærer fortsatt vann, og hun drømmer fortsatt om et bedre liv for seg selv og den familien hun en dag kommer til å starte. For brønnen betyr ikke slutten på fattigdommen. Tigist vet at veien dit fortsatt er lang. Men brønnen har gitt henne en vei ut av fattigdommen. Vann forandrer liv. Som fast giver gjør du det mulig.

2

| 03 – 2013

1. Å hente vann er Tigist sitt ansvar, men med den nye brønnen stiller lillebror Tsegaye gjerne sine krefter til rådighet. 2. Birhanu Beremo er mekaniker med ansvar for vedlikehold og reparasjon av vannpumpa. Sønnene Tsegaye og Benyam følger godt med. Kanskje de skal overta ansvaret for brønnen en dag? 3. Tigist og Tsegaye er glade for å kunne gå på skolen. Foreldrene deres vet at utdanning er veien til et bedre liv. Med den nye vannpumpen får jentene og kvinnene i landsbyen mer tid, som kan brukes på skole, lekser og lønnsomt arbeid.


v ig d r

erden

m

or en rettf f e en

Bli fast ! også giver du Send KNGIVER på sms til 1980. Sa

m 3

kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013

19


i foku s vann redder liv

Vann redder liv

Når katastrofen rammer, kan vannmangelen føre til tragedie. Livreddende nødhjelp er livsviktig – men det er like viktig at folk er rustet til å møte krisen. Som fast giver gjør du begge deler mulig. Te kst: Stefan Storm Larsen Foto: Kirkens Nødhjelp

somalia Befolkning: 9,9 millioner Hovedstad: Mogadishu Språk: Somali og arabisk Forventet levealder: 50,7 år Fattigdom: 65,6 % lever i dyp

fattigdom

F

ørst når Aday kan se grensen med egne øyne, slipper hun sekken ned på bakken, og endelig lar hun seg synke sammen. Hun blir sittende midt blant familiemedlemmer og naboer og stirre med vantro lettelse på det smale, grønne beltet langs elveleiet som markerer grensen mellom Somalia og Etiopia. Jorden er like brunsvidd på begge sider, den samme, stekende solen får luften til å dirre. Men der er den, grensen mellom tørsten og vannet, sulten og maten, krigen og beskyttelsen, hjelpeløsheten og hjelpen, mellom katastrofen og flyktningleiren. Tørke, sult, død Senere, i den relative tryggheten i leiren, etter et måltid mat, en flaske vann, noen timers søvn, da kommer tankene til å melde seg. I løpet av de fem døgnene til fots har sulten krevd tre ofre i storfamilien. Aday er 64 år gammel. Hun er mor, bestemor, søster, svigermor, tante, grandtante. Hun har opplevd tørke før, hun har sultet, sett barn sulte, sett venner og slektninger dø. Men hun kommer aldri til å glemme synet av kvinnene som måtte legge fra seg døende barn langs stien for å kunne redde de andre.

20 kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013

1

Hvem kan leve med et slikt umulig, uunngåelig valg? Landsbylederen tar ordet: – Tørken har alltid kommet, som en ubuden gjest, men vi kunne håndtere den. Nå kommer den oftere og blir værende lenger, og ofte i hælene på krigshandlingene. Vi hadde ikke annet valg enn å flykte da dyrene våre også var døende. Spøkelseslandsby Inne i Somalia, fem dagsmarsjer unna, ligger hjemstedet deres øde og forlatt, en spøkelseslandsby. Skjeletter av geiter, de forkullede restene av et ildsted, en utgått sko, det er alt som er igjen. Selv gribbene har forlatt det lille samfunnet. Aday prøver seg på et smil. Tennene hennes er skapt for å smile, men lyset når ikke øynene hennes. Men hun vil gjerne uttrykke takknemlighet for hjelpen hun og familien får i leiren. Kirkens Nødhjelp har ansvaret for vannforsyning, sanitæranlegg og hygienetiltak i denne leiren i Dolo Ado, der flere hundre tusen mennesker har søkt tilflukt. – Uten flyktningleiren her på grensen ville vi alle vært døde. Men så snart det er trygt, reiser vi tilbake. Vi må hjem, forsøke å så og plante, kanskje få tak i noen nye dyr.


2

3

Pumpe for livet I Gedo-provinsen sørvest i Somalia, i det samme katastrofeområdet som Adays hjemsted, ligger det en annen liten landsby. Midt i det samme mistrøstige, ørkenliknende landskapet er denne landsbyen en grønn, frodig oase. Maisplantene står høyreiste i sirlige rader, og like bortenfor vokser bananer, sitroner, bønner. – Det har ikke regnet på snart fire år. Jeg kan aldri huske å ha sett så lav vannføring i elven. Vi kunne aldri klart å få vannet opp hit og ut på åkrene uten hjelp. Nede ved elveleiet harker en dieselmotor seg høylytt i gang. Øyeblikket etter spruter elvevannet ut av et stort vannrør og ned i et lite basseng, der det ledes i åpne rør ut i åkrene og fordelt slik at hver eneste plante får akkurat nok vann til å bære frukt. En annen grense Abdi er 71 år gammel. Hun ble enke for flere år siden. Som mor til fire og bestemor til elleve var situasjonen vanskelig nok i utgangspunktet. Selv i en av de mange såkalte normale tørkeperiodene ville familien hatt små sjanser for å overleve uten hjelp. Nå livnærer landsbyen hele familien på nesten tretti personer, samt ti geiter, fire kyr og to esler. Det er til og med nok mat til å hjelpe naboene. I 2009 ble enken og hennes familie pekt ut som

3

spesielt sårbare av Kirkens Nødhjelps lokalt ansatte. Vannpumpen de fikk installert har skapt en annen grense enn den somalisk-etiopiske. Det er en grense mellom grønt og brunsvidd, mellom liv og død, en grense som har beskyttet familien mot sulten som har drevet så mange andre på flukt. En historie som gir håp Fem nesten uutholdelige dagsreiser unna forteller Aday og de andre flyktningene i Dolo Ado sine historier om tørke, sult, flukt og død. Takket være arbeidet til Kirkens Nødhjelp og andre humanitære organisasjoner, ender disse historiene med overlevelse og nye muligheter. Det er et livsviktig arbeid, men det forhindrer ikke at historien gjentar seg. – Uten vannpumpen hadde vi vært historie, sier Abdi. Men Abdis vannpumpe er en historie i seg selv. Det er en historie om avlinger som ikke slo feil, om husdyr som ikke døde, om en familie som slapp å flykte, om barn og barnebarn som ikke sultet ihjel, om mennesker med overskudd til å hjelpe andre. Den er ikke like hjerteskjærende som Adays fortelling, men det er en historie som gir håp. Vann redder liv. Som fast giver gjør du det mulig.

1. Kvinner fra Somalia på vei over grensen til en flyktningleir. Foto: Paul Jeffrey/ACT Alliance 2. Aday mistet tre familiemedlemmer i løpet av fem døgn på flukt fra tørken og sulten. I flyktningleiren i Dolo Ado sørger Kirkens Nødhjelp for rent vann og trygge sanitærforhold. 3. Abdi og hennes storfamilie slapp å flykte på grunn av vannpumpa som ble installert i 2009. Landsbyens åkerlapper livnærer rundt 30 personer, ti geiter, fire kyr og to esler. Vannpumper sørger for bærekraftig jordbruk i Somalia. Kvinners deltakelse i vannkomiteene er viktig. Alle foto: Kirkens Nødhjelp

kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013

21


a kt uelt faste givere gjør det m u lig

Økonomisjefen:

Derfor er våre faste givere så viktige Anders Østeby er økonomisjef i Kirkens Nødhjelp. Det er han som har hovedansvaret for at støtten fra giverne våre kommer frem. Kirkens Nødhjelpmagasinet har spurt Anders hva som gjør støtten fra faste givere så spesielt verdifull.

– Det er jo ikke slik at noen penger er mer verdt enn andre. Kirkens Nødhjelp får støtte til prosjekter både fra norske myndigheter, FN-organisasjoner og våre partnere i ACT Alliance, i tillegg til gaver fra private givere i Norge. Men de månedlige bidragene fra faste givere er spesielle, og det er tre hovedgrunner til det:

Fordi forutsigbare inntekter gir oss muligheten til å drive langsiktige utviklingsprosjekter – Mye av støtten som myndigheter og institusjoner bevilger er øremerket til formål som er avhengige av politiske prioriteringer. Det gjør oss mindre fleksible og mer sårbare for endringer. Våre faste givere viser Kirkens Nødhjelp stor tillit gjennom å gi stabil støtte til våre egne, langsiktige prioriteringer. Det gjør at vi kan disponere gavene mest mulig effektivt der vi ser at behovene – og effektene – er størst. Å arbeide langsiktig gir fattige mennesker ganske enkelt mer utvikling for hver krone!

Fordi forutsigbare inntekter gjør oss i stand til å reagere raskt i katastrofesituasjoner

22 kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013

– Når en tsunami, et jordskjelv, en flom eller en tørkekatastrofe truer hundretusener av menneskeliv, da står det om timer. Kirkens Nødhjelp er rigget slik at vi på kort varsel kan sende nødhjelpsutstyr og eksperter til et katastrofeområde hvor som helst på jorden. Uten de forutsigbare inntektene fra faste givere, ville vi måtte vente uker og måneder på at katastrofeinnsamlinger og søknader om tilskudd fra myndigheter og institusjoner skulle gi resultater. Nå kan vi bruke de frie midlene til å sette i gang arbeidet med en gang, og resultatene vi raskt kan vise til, utløser ofte mer støtte enn vi ellers ville fått. Men det aller viktigste er at vi redder liv når det virkelig teller – de aller første døgnene.

Fordi de faste bidragene gir lavere administrasjonskostnader – Å be om penger tar tid og koster penger. Våre faste givere gir oss ikke bare forutsigbare inntekter, men de gjør det uten at vi trenger å be dem om støtte på nytt og på nytt! Det betyr ikke at vi kan ta våre faste givere som en selvfølge. Tvert om er det en viktig del av arbeidet å dokumentere at støtten vi får faktisk blir omsatt i resultater. Og det gjør oss enda mer skjerpet!


Den faste giveren:

Derfor er jeg fast giver med AvtaleGiro Inger Synnøve Thomassen er operasjonssykepleier og bosatt på Kolbotn rett utenfor Oslo. Hun er en av Kirkens Nødhjelps mange trofaste støttespillere som hver måned gir et fast beløp med AvtaleGiro. Kirkens Nødhjelp-magasinet har spurt Inger hvorfor hun har valgt å være fast giver.

– Jeg kan ramse opp mange grunner til at jeg støtter nettopp Kirkens Nødhjelp, men det er først og fremst tre grunner til at jeg registrerte meg som fast giver:

Fordi mange små bidrag er like verdifulle som én stor gave, men nesten ikke merkes på lommeboka – Mitt månedlige bidrag til Kirkens Nødhjelp er så lite at det ikke akkurat går ut over økonomien. Her i Norge får vi ikke mange restaurantbesøk, klær eller for den saks skyld kaffekopper for det beløpet. Men i løpet av et år blir det plutselig en god sum, og det er ikke sikkert jeg kunne gitt like mye i julekollekten eller fasteaksjonsbøssa. Og så er det kjempefint å tenke på at hver eneste måned har jeg gitt ett menneske varig og sikker tilgang på rent vann, for eksempel. Det er ett menneskeliv som reddes eller forandres, hver eneste måned!

Fordi AvtaleGiro går av seg selv, samtidig som jeg har full kontroll i nettbanken min

– Jeg må nok bare innse at jeg ikke er en sånn person som kunne sette meg ned med jevne mellomrom og velge et godt formål som jeg ville støtte. For meg er det helt perfekt at giveravtalen min går av seg selv over AvtaleGiro. Det betyr jo ikke at jeg har mistet oversikten over økonomien min. Jeg er ofte innom nettbanken min og har full kontroll over alle små og store beløp som går ut av kontoen. Månedstrekket til Kirkens Nødhjelp er vel en av de minste postene, men kanskje den aller hyggeligste!

Fordi jeg vil at Kirkens Nødhjelp skal slippe å bruke annonsekroner på å be meg om gaver – Som alle andre er jeg opptatt av at mest mulig av det jeg gir til Kirkens Nødhjelp, skal komme dem til gode som trenger det aller mest. Med faste trekk over AvtaleGiro trenger ikke Kirkens Nødhjelp å prøve å nå meg gjennom dyre annonser eller fancy kampanjer. Det er motiverende å følge arbeidet gjennom Kirkens Nødhjelpmagasinet og nettsidene, men som fast giver er min støtte nesten gratis for Kirkens Nødhjelp.

kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013

23


a kt uelt faste givere gjør det m u lig

Gi ett menneske sikker og varig tilgang på rent vann – hver eneste måned

dig er

verden

Bli fast giver du også! Send KNGIVER på sms til 1980.

or en ret nf tf e m m

For 240 kroner i måneden kan vi sikre ett menneske bærekraftig tilgang på rent vann. Hver dag dør 6000 barn av vannrelaterte sykdommer, og over hele verden bruker jenter flere timer hver dag på den slitsomme og farlige vannjakten. En brønn gir ikke bare bedre helse og større sikkerhet – den gir også jenter tid og mulighet til å gå på skole. Bare i Etiopia har Kirkens Nødhjelp sikret over en million mennesker sikker og varig tilgang på rent vann. Og hver dag får flere mennesker hjelp, takket være støtten fra våre faste givere.

• få muligheten til å bli med på feltbesøk. Hvert år vil to faste givere få mulighet til å ta med seg en venn på feltbesøk med Kirkens Nødhjelp. Du vil da kunne se resultatene av dine bidrag med egne øyne og være med å fortelle andre givere i Norge at det nytter. For å delta må du ha vervet minst én ny fast giver. Engasjer venner og familie og bli med i trekningen allerede nå! Følg med på kirkensnødhjelp.no/verv.

• sende sms-opprop til makthavere som kan fjerne årsakene til fattigdom. Som fast giver får du månedlige tilbud om å skrive under på sms-opprop. Hjelp oss å kreve rett til rent vann, stoppe voldtekt i krig, stanse plyndring av fattige lands naturressurser, og mye mer! Jo flere som støtter oppropene, jo større gjennomslagskraft har vi. Få med dine venner, be dem registrere seg ved å sende DELTA og navnet til 2468. Da får de også månedlige tilbud om å signere sms-opprop med kodeordet OPPROP. Du kan når som helst avregistrere deg ved å sende STANS til 2468. Hvert opprop koster 7 kroner og overskuddet går til Kirkens Nødhjelps arbeid. Les mer på kirkensnødhjelp.no/sms-opprop.

Sa • få Kirkens Nødhjelpmagasinet i posten Det er viktig for oss å formidle resultatene av vårt arbeid til deg som er fast giver. Vi vil sende deg Kirkens Nødhjelp-magasinet med historier, bilder og informasjon fem ganger i året. Hvis du heller vil lese web-utgaven av magasinet, send en e-post til giver@nca.no.

24 kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013

• få skattefradrag på dine bidrag. Som fast giver til Kirkens Nødhjelp har du krav på skattefradrag på 28 % hvis du gir mer enn 500 kroner i samlet årlig støtte. Det betyr at du kan spare mer enn 800 kroner i året.


Her finner du oss i sommer

Foto: Face2Face

Møt vårt fast giver team på gata! I juni, juli og august kan du møte vårt reisende fast giver team rundt Oslo, Fredrikstad, Moss, Kongsberg, Sandefjord, Tønsberg, Grimstad, Egersund, Stavanger, Bergen og Lillehammer. Teamet vil fokusere på nødhjelp og rent vann, og du får mulighet til å bli fast giver til Kirkens Nødhjelp.

Møt Kirkens Nødhjelp på sommerstevne! • •

28.juli-3.august, Olavsfestdagene i Trondheim 16-21.juli, Korsveifestivalen i Seljord

Møt Changemaker i sommer! • 2.-7.juli, Skjærgårds Music & Mission Festival på Risøya ved Tvedestrand • 15.-20.juli, Molde Internasjonale Jazzfestival • 16.-21.juli, Korsveifestivalen i Seljord

kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013

25


i foku s lokalradio kan forandre

Lokale lydbølger Hører du på lokalradio? I løpet av årets fasteaksjon fikk nordmenn høre historien til Ezra Randy, radioreporteren fra Nairobis slum. Lokalradiostasjonen NRJ Kristiansand kvitterte med å støtte aksjonen – fra én lokalradio til en annen. T ekst: A nd reas van d er Eynden Foto: Kirkens Nødhjelp / NRJ Krist ian s a n d

Trofaste lesere av dette magasinet har allerede stiftet bekjentskap med Ezra Randy, reporteren fra radiostasjonen Koch FM i Nairobi, Kenya. Ezra og vennene hans startet en radiostasjon for å bedre forholdene i sitt nærmiljø – og har så langt lykkes godt med det. Koch FM har blitt en folkets stemme – de påvirker ledere til å ta gode valg, og oppfordrer til dialog i et miljø som lenge har vært preget av at konflikter løses med vold. Reporterne i Koch FM er unge mennesker som er opptatt av å skape en bedre fremtid for nærmiljøet sitt. Kirkens Nødhjelps fasteaksjon blir dradd i havn av 40 000 norske konfirmanter som går med bøsse. NRJ Kristiansand sender først og fremst programmer myntet på en ung målgruppe. Aner vi en rød tråd? Ungt engasjement Christopher Delta Amundsen er kreativ leder for NRJ Kristiansand. Han forteller at det er viktig for ham at NRJ oppleves som en engasjert radiostasjon i lokalmiljøet. - Det er viktig for oss å være med på det som skjer. Vi fremmer lokale artister som trenger synlighet, speiler det som skjer i lokalmiljøet og lager reportasjer med alt fra engasjerte ungdom til politikere som har noe på hjertet. Vi liker å engasjere oss i det som er viktig lokalt, selv om vi er en hitstasjon, forteller han. Videre sier han at det var naturlig å støtte Kirkens Nødhjelp som en del av radioens lokalengasjement. Konfirmanter i Kristiansand la ned en fantastisk innsats under årets aksjon, og det er naturlig å anta at mange av dem hører på NRJ Kristiansand. - Vi tror det har fungert bra å sende informasjon om aksjonen. Vi opplever fasteaksjonen som noe viktig som skjer i vårt dekningsområde, og da blir vi gjerne med på laget.

Nairobi - Kristiansand Mange vil kanskje tenke at det er langt fra Kristiansand til Nairobi, og at det å drive lokalradio i Norge ikke handler om å forandre verden, men om å drive lettbeint underholdning tilpasset folk flest. NRJ Kristiansand bestemte seg for å delta aktivt for en bedre hverdag i Kenya. I tillegg til å støtte årets fasteaksjon med gratis reklameplass, engasjerte de stemmeskuespillere og musikere, og lagde fiks ferdige radiojingler. Disse har blitt brukt over hele landet i løpet av fastetiden – kanskje har du hørt dem på din egen lokalradio? - Vi har gode samarbeid innen bransjen, og da var det naturlig å få med oss de vi kjenner på dette. Jeg produserer litt selv, og vi fikk hjelp av blant annet Showfabrikken og Lydfiler til å lage jinglene, forteller Christopher. Reklameplassen har en samlet verdi på omtrent 23 000 kroner – et solid bidrag til årets aksjon. Innspillingen av jingler har også bidratt til at langt flere enn ellers har hørt om aksjonen på radio. Kirkens Nødhjelps regionskonsulent i Agder og Telemark, Roald Guttormsen, er storfornøyd med samarbeidet. - Radio NRJ i Kristiansand tok virkelig tak i vår utfordring inn mot Fasteaksjonen 2013. De gav oss daglig gratis sendetid for vår radiospot i to hele uker før aksjonen. Radio NRJ er med sin profil et naturlig medievalg for norsk ungdom. De evnet også å se betydningen av Radio Koch FM for ungdom i Nairobis slumområder. Imponerende av NRJ! Vi i Kirkens Nødhjelp takker for støtten til Fasteaksjonen. Vi vet at radio kan forandre liv, og kan bidra til en bedre hverdag. Både her hjemme og der ute.

NRJ Kristiansand  Når daglig ut til mellom 11 000 og 15 000 mennesker i Kristian-sandsområdet.  Når flest mennesker mellom 12 og 49 år.  Har hatt sendinger i Kristiansand fra 1. januar 2010  Sender mye lokalstoff, har tredje største markedsandel i Kristian-sandsområdet.  Del av internasjonale NRJ Group.  Har en egen app – last ned her: http://www.nrj.no/om-nrj/nrj-pa-mobilen/

26 kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013


kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013

27


a kt uelt kampanje

Viva Favela!

erden v g di

en rett fe for r en

søk?r e tb l Fe e venne

n Ver v di ste givere. som faes mer:

L o/ver v hjelp.n d o n s n kirke

Denne reisen har gitt meg så utrolig mye på så kort tid. Den har fått meg til å åpne øynene mine og den har gitt meg en opplevelse for livet. Dette kommer jeg ikke til å glemme. Det er helt umulig.

Sa

mm

R

Tekst og foto: Vanessa Beam Johannesen

I mars i år dro fjorårets konkurransevinnere på tur til Rio de Janeiro med Kirkens Nødhjelp. Det ble en tankevekkende tur for seks norske jenter som møtte livet i slummen for første gang. Her kan du lese noen av tankene til Vanessa Beam Johannesen fra Halden, en av deltakerne på laget Jiåfå.

28 kirkens nødhjelp magasinet

io de Janeiro, mars 2013: Vi kjører gjennom en tunnel, og idet vi kommer ut ser vi Kristusstatuen rett over oss på høyre side. Den ligger på det høyeste fjellet og lyser opp som en stjerne. Lyssettingen som er satt opp der oppe er helt perfekt, statuen blir sentrum for hele Rio de Janeiro. Vi kjører forbi mange bygninger og noe som må være en favela, og før vi rekker å si noe om byen så ser vi Copacabana beach på vår venstre side. Sandskulpturene, markeder og masse folk til tross for det kraftige regnværet. Nå er vi virkelig i Brasil, jenter. Så kommer dagen jeg har ventet på helt siden oktober! Det er tid for favelabesøk. Kursen settes mot den nest største favelaen i Rio de Janeiro – Complexo do Alemão. Vi tar først gondol over hele favelaen for å få en bedre oversikt over området, og for en utsikt! Noen av husene har et lite, oppblåsbart badebasseng, sånn som barn bruker, på taket. Man kan se alt og hvordan folk lever. De lever tett.

| 03 – 2013

Sammen med Kirkens Nødhjelp driver den lokale organisasjonen Viva Rio et prosjekt som heter VIVA FAVELA. Fokus er på menneskene i favelaen. De gjør det stikk motsatte av hva myndighetene gjør, og prøver å vise frem det positive i favelaen i stedet for kun det negative. Ungdom jobber for å formidle budskap til andre unge om at de faktisk har mange rettigheter. Det drives opplæring i bruk av medier og kommunikasjon for å vise favelaen fra innsiden, og flere ender opp med å bli ordentlig flinke journalister. Vi møter ungdommer som bor her og som er med i prosjektet. Vi deles opp i to grupper, og skal ut og dokumentere livet i favelaen. Jeg er med i fotogruppen, og får lov til å gå rundt i favelaen og se på hva prosjektet innebærer, intervjue folk og ta bilder. Det er veldig spennende! Vi får se favelaen fra en helt annen vinkel enn det vi gjorde da vi satt i gondolen. Guiden vår bor i favelaen og er en anerkjent fotograf. Han er lommekjent. På et tidspunkt må vi legge ned kameraene våre; i noen strøk er det rett og slett for farlig å ta bilder. Det er veldig sterkt å oppleve.


fn vedtok Våpenavtale! Etter en lang og humpete ferd har vi endelig kommet frem til en global våpenhandelsavtale. Hvert år mister mer enn 740.000 mennesker livet som følge av væpnet vold. De aller fleste bor i fattige land. Kirkens Nødhjelp og Changemaker har jobbet for bedre våpenkontroll siden 2006, og mer enn 40.000 nordmenn har signert våre kampanjer for økt kontroll. Avtalen viser at det nytter! – Nå skal vi jobbe videre for at avtalen blir sterkere og at den trer i kraft raskt, sier Hilde Wallacher i Kirkens Nødhjelp.

Vinnerne av konkurransen ble med på dokumentasjonsaktivitet i favelaen Complexo do Alemão sammen med lokale ungdomskorrespondenter. Kirkens Nødhjelps partner Viva Rio driver prosjektet Viva Favela her.

Ungdommene forteller om fordeler og ulemper ved å bo i slummen; stigmatisering, de rike ser veldig ned på de som er fra favelaen, dårligere muligheter til arbeid og utdanning, dårligere helseog transporttilbud, dop, alkohol og mye arbeidsledighet. Likevel kan ingen av ungdommene tenke seg å bo noe annet sted. Den største fordelen som blir trukket frem er menneskene som bor her. Det er som en stor familie. Det er solidaritet. Folk i favelaen er knyttet til hverandre og de hjelper hverandre. Det er mye bedre nå enn det var før, og de har mange rettigheter, i hvert fall på papiret. Etter å ha gått et lite stykke, kommer det en mann løpende ut fra et hus og roper på guiden vår. Han vil så gjerne at vi skal se på barnehagen hans og møte alle barna. Dette sier vi selvfølgelig ikke nei til! Mannen tjener ikke noe på barnehagen, og de fattigste tilbys gratis barnehageplass. Det at han er så godhjertet mot folk, er fascinerende. Folk her nede har et stort hjerte til tross for hvordan de lever. Favela-turen åpnet øynene mine. Det var overhodet ikke det jeg hadde forventet meg. Jeg ble svært overrasket av hvordan menneskene her bor. Hvordan de i det hele tatt klarer seg. Etter denne turen har det

gått opp for meg at vi nordmenn generelt tar ting for gitt. Vi kaster for mye, vi er alt for bortskjemte, vi får all den støtten vi trenger og allikevel klager vi. Her tar ikke myndighetene vare på noe av favelaen. De gir rett og slett blanke. Det er helt utrolig! Lokalsamfunnet gjør derimot alt selv, med støtte fra organisasjoner som Kirkens Nødhjelp. Menneskene i favelaen holder sammen og hjelper hverandre opp. Halden, april 2013: Jeg savner allerede lukten av lobbyen i Rio. Den kjølige luften i Djevelgrotten. Lukten av maten i landsbyen Ivanporunduva. Musikk og stemning i Eldorado. Uværet som kom hver gang vi kom til et nytt sted. Jeg savner varmen, solen og menneskene som solgte saronger. Jeg savner fossefallet i Atlanterhavsregnskogen. Jeg savner utsikten fra både Sukkertoppen og Kristusstatuen. Men mest av alt så savner jeg de menneskene vi ble kjent med underveis. Turen hadde virkelig ikke vært den samme uten. Tusen, tusen, TUSEN takk for denne herlige opplevelsen. Takk for at vi fikk være med på dette, og takk for at dere tok så godt vare på oss.

EU tar et skritt nærmere land-for-land EU har blitt enige om et nytt regnskapsdirektiv som skal begrense selskapers ran av fattige lands naturressurser. Forslaget kan stanse korrupsjon, men ikke skatteunndragelser. – Vi er glade for at finansminister Sigbjørn Johnsen har varslet at Norge er forberedt på å gå lenger enn EU. Nå er det viktigere enn noen gang at Norge får på plass regler som legger listen høyere, sier Kjetil Abildsnes i Kirkens Nødhjelp. Regjeringen vil stanse skattesnusk I april kom regjeringen med en stortingsmelding om utvikling og rettferdig fordeling. I meldingen lover regjeringen blant annet at den vil jobbe for en global åpenhetskonvensjon. – Regjeringen fortjener stor ros for at de vil få på plass en konvensjon om åpenhet i finanstransaksjoner og for flere andre tiltak som skal øke skatteinntekter i utviklingsland. Disse landene taper minst 160 milliarder dollar hvert år på skattesnusk. Dette er mange skoler og sykehusplasser! Disse tiltakene kan dermed få enorm betydning for verdens fattige, sier Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp.

kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013

29


Bli klimafadder

– fjernadopter en politiker

Ofte stilte spørsmål til Changemaker Har Changemaker oppnådd noe? -JA!  I 2009 endret vi norsk politikk på våpeneksport og fikk et strengere regelverk for våpenhandelen, et bidrag til å hindre ukontrollert spredning av våpen, som er et stort hinder for utvikling.  I 2006 fikk vi Erik Solheim til å slette norsk illegitim u-landsgjeld. Illegitim gjeld har større fokus i regjeringen nå enn noensinne tidligere, og Norge har satt illegitim gjeld på dagsorden i FN.  I 2006 startet vi en kampanje for at Oljefondet skulle investere i selskaper som bidrar til å løse klimaproblemer, og ikke selskaper som skaper dem, og i 2009 ble det satt av 20 milliarder kroner til grønne investeringer. Hva gjør jeg som medlem i Changemaker? Etter å ha blitt medlem ved å sende SMS "Changemaker Navnet ditt + kontaktinfo" til 2242 (50 kr.), så er det egentlig opp til deg selv. Jo flere medlemmer vi har, jo større påvirkningskraft har vi. Så det er nok å bare betale medlemskontingenten, men om du vil engasjere deg mer, er det enda bedre! Start eller bli med i en lokalgruppe, eller still til valg i et politisk utvalg eller sentralstyret.

D

et er ikke lett å være klimapolitiker. Hver dag møter man beskyldninger om at man ikke bryr seg om det som er viktigst. Det viktigste er dessuten ikke alltid viktigst. Den ene dagen bryr velgerne seg mest om klimaendringer, den neste vil de ha olje i Lofoten og Barentshavet. Velmenende som politikere er, ønsker de å tilfredsstille alle. Ikke rart de blir vage og sier nesten det samme uansett hva de uttaler seg om. Man kan ikke være fagperson på alle samfunnsområder som politiker. De er bare vanlige mennesker, som trenger rådgivende tips og triks i hverdagen. I blant trenger de noen som kan minne dem på hva det er de egentlig står for, noen som husker de gode intensjonene i stortingsvedtakene. Klimaforliket for eksempel, som alle partiene utenom FrP gikk inn for. Intensjonen er i tråd med FNs anbefalinger, 30 % kutt i norske klimagassutslipp innen 2020. Stadig vekk virker det som om politikere har glemt dette, og leter heller etter nye oljefelter. De trenger også noen som kan fortelle dem at det flotte forslaget deres på grunn av triksing med tall i realiteten kun utgjør 6 % kutt i norske utslipp fra 1990-nivå. Sånt noe snur ikke klimaendringene!

Nå er valgkampen i gang, og alle vil ha sin bit av politikerne. Da trenger de noen som kan minne dem på hva som er viktigst. Changemaker skal derfor klima-adoptere politikere, og hjelpe dem så de ikke glemmer det viktige ansvaret de har for Norges bidrag til globale klimaendringer. Hver stortingspolitiker skal fjernadopteres, de skal få kjenne at enkeltpersoner, familier eller menigheter i sitt fylke både heier på dem og holder dem ansvarlig for å føre god klimapolitikk. Nøden er stor, verden trenger klimafaddere! Et lite bidrag fra deg vil gjøre en stor forskjell for en politiker og en enorm forskjell for mennesker i fattige land som rammes av klimaendringer i dag. Klimaadopter en politiker, gjør en forskjell! Følg med på www.changemaker.no/ klimafadder for mer info om hvordan du kan bli klimafadder. Følg også med på Klimavalg 2013 for klimavalg.

alliansen et godt

Ingrid Aas Borge, Leder i Changemaker

Changemaker er Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse som jobber for å endre årsakene til fattigdom og urettferdighet gjennom å påvirke beslutningene til politikere, bedrifter eller enkeltpersoner. Organisasjonen så dagens lys som et prosjekt for å få unge mennesker til å engasjere seg og bli givere til Kirkens Nødhjelp. Det var i 1992, og mottoet var ”global gerilja – for deg som tør”. I dag har Changemaker ca. 2000 medlemmer i alderen tretten til tretti, fordelt over hele Norge. Changemaker har også søsterbevegelser i andre land, som Finland og Kenya. Ingrid Aas Borge er leder i Changemaker. www.changemaker.no

30 kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013


Presseklipp

Kirkens Nødhjelp hadde i perioden fra februar til april 52,4 millioner pressetreff. Det betyr at hver nordmann i snitt ble eksponert for organisasjonen mer enn 10 ganger i denne perioden.

Februar til april 2013

tirsdag 5. mars 2013

Ă˜konomi

FOtO: GreG rOdland Buick/kirkens nødhjelp

Oljefondet fordelt pĂĽ rike og fattige land Lavinntektsland

Lavere mellominntektsland

0%

0,56 %

Ă˜vrige land

99,44 % Tall fra 2011

Landenes andel av verdensøkonomien i 2011 Lavinntektsland

Lavere mellominntektsland

1,3 %

11,8 %

Ă˜vrige land

86,9 % Bruttonasjonalprodukt (BNP)

Zeïnabou Abdoulaye har som fulltidsjobb ü reparere og sette opp nye solcellepanel i Timbuktu, Mali. Kirkens Nødhjelp mener Oljefondet bør investere direkte i selskaper som driver med utvikling av fornybar energi og bygger infrastruktur i utviklingsland.

Oljefondet har aksjer i kun tre av de 30 raskest voksende økonomiene i verden.

U-landene vokser, Oljefondet avventer

2

Kirkens Nødhjelps fasteaksjon: Phyllis, Kristin og Pernille hoppet i büde Sognefjorden og Oslofjorden for ü skape oppmerksomhet om Kirkens Nødhjelps fasteaksjon, og ble omtalt i büde Sogn avis og Aftenposten. Her fra Aftenposten pü fasteaksjonsdagen.

Lavere mellominntektsland

1,5 %

Nyheter 

|

tirsdag 19. mars 2013

Ă˜yeblikk | Varme tanker - kaldt vann  |

Landenes andel av verdensøkonomien i 2017 Lavinntektsland

| 

Hvem, hva, hvor?

a

13,1 %

AutomAtisk servicetelefon

2 Tirsdag 19. mars 2013

85,4 % Kilder: IMF, ndim.no, Kirkens Nødhjelp

Phyllis Mwendwa (til venstre) Pernille Jovall og Kristin Skolt hoppet i sjøen for ü skape oppmerksomhet om Kirkens Nødhjelps Fasteaksjon. Pengene som samles inn gür til prosjekter over hele verden.

ved forsinket eller uteblitt avis. Følg anvisningene og fü øyeblikkelig svar om det er problemer i dagens distribusjon.

Stine BarStad

– Norske investeringer vil skape büde utvikling og arbeidsplasser i landene det investeres i – og vÌre økonomisk fornuftig, sier generalsekretÌr Anne-Marie Helland i Kirkens Nødjhelp. Hun viser til et notat organisasjonen har laget, som peker pü at Statens pensjonsfond utland (SPU, bedre kjent som Oljefondet) kun har investert 0,56 prosent av sine midler i utviklingsland. Dette til tross for at utviklingslandene allerede utgjør omtrent 13 prosent av verdensøkonomien, og at disse landene dominerer listen over verdens raskest voksende økonomier. Dette er ogsü landene som do-

minerer magasinet The Economists liste over land som ventes ü ha høyest vekst fremover. Kirkens Nødhjelp viser ogsü til at Regjeringens selskap for investeringer i utviklingsland, Norfund, de siste ti ürene har hatt over dobbelt sü høy avkastning som Oljefondet. Indeksene som spesialiserer seg pü fremvoksende markeder, har hatt svÌrt høy vekst de siste ürene, men ogsü større svingninger. Konservativt

Oljefondets retningslinjer forhindrer nü fondet ü investere i mange av disse markedene, fordi de ofte har relativt høy risiko. Fü av landene har børser, og de som har det, har ofte liten omsetning. – Jeg skal ikke underslü at risikoen er stor i fattige land, men risikoen har ogsü vÌrt stor i vestlige land under finanskrisen, sier Helland.Kirkens Nødhjelp er nü en av

Fakta

Oljefondet XX Heter formelt Statens pensjons-

fond utland (SPU). XX Fondet inneholder statens løpende oljeinntekter, og forvaltes av Norges Bank pü oppdrag fra Finansdepartementet. XX Alt blir plassert i utlandet. 60 prosent er plassert i aksjer, like under 40 prosent i rentepapirer (obligasjoner) og rundt 0,7 prosent i eiendom. XX Fondets verdi ligger nü pü rundt 3870 milliarder kroner.

flere aktører som mener det er pü høy tid at Oljefondet flytter større deler av porteføljen i retning av direkte investeringer i raskt voksende utviklingsland. Tidligere miljøvernminister Erik Solheim

(SV) tok til orde for dette under sin boklansering i gür. Ogsü Norfunds direktør Kjell Roland mener fondet bør investere mer i markedene Norfund allerede er inne i. – Ved ü flytte noe av pensjonspengene ut av OECD til andre land vil fondet spre risikoen i porteføljen og fü en bedre avkastning. De fleste store internasjonale pensjonsfondene har begynt ü flytte porteføljen sin i denne retningen. Oljefondet er ett av de mest konservative pü dette punktet, sier Roland.

vm-oppkjøring

kundesenteret ABonnement

Drillos utvalgte forbereder seg til VM-kvalifisering mot Albania: FĂĽ siste nytt fra trening og pressetreffet pĂĽ Ă…rĂĽsen i ettermiddag.

For risikabelt

Büde Helland og Roland mener Oljefondet bør begynne forsiktig i det smü, for sü ü trappe opp andelene over tid. Investeringene vil kreve et helt annet system for oppfølging og kontroll enn fondets øvrige investeringer.

Regjeringen üpner for mogelegheit for fornøyelseskøyring med snøscooter i nokre kommunar. Man skal bo i et svÌrt kjedelig dalstrok innafor, om det oppfattes som en fornøyelse ü riste pü en støyende maskin i diverse kuldegrader.

Ber Tromsø-folk üpne lommebøkene www.ap.no/kundesenter abonnement@aftenposten.no

– Det er ikke gjort i en hündvending og det er vanskelig, men vi er helt enige med Kirkens Nødhjelp i at nordmenns pensjoner over tid vil vÌre tjent med det. I tillegg vil det tilføre kapital til fattige land, og dermed ogsü bidra til fattigdomsbekjempelse, sier Roland. StatssekretÌr Hilde Singsaas i Finansdepartementet sier Regjeringen diskuterte et tilsvarende forslag i meldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010, men at man da mente risikoen var for høy. – En beslutning om generelt ü üpne for unoterte aksjer er et større investeringsstrategisk spørsmül som mü behandles grundig. Hvis og nür det üpnes for unoterte investeringer i fondet pü generell basis, er det likevel naturlig ü vurdere en utvidelse til mindre utviklede markeder, sier Singsaas.

0 50 40

Telefax: 22 86 40 39

Annonser

815 000 15

Man.-fre. Kl. 08.00-16.00 Telefax: 22 86 40 98 Bestilling av dødsfallannonser: Mandag-fredag før kl. 12.00 Tlf.: 22 86 33 90. Fax 22 33 27 78 dodsfall@aftenposten.no

skattebrĂĽk

Nasjonalforsamlingen pü Kypros stemmer i dag over den omstridte bankskatten, som vil gi blant andre rike utlendinger høyere skatt enn i dag.

sentrAlBord

verdens beste?

Oslo stĂĽr igjen som eneste norske finalist i den globale klimakonkurransen Earth Hour City Challenge. I dag blir det klart om Oslo kĂĽres til verdens beste klimaby. Les mer pĂĽ ap.no.

Besøksadr.: Biskop Gunnerus’ gt. 14. Postadr.: Boks 1, 0051 Oslo. aftenposten@aftenposten.no

tiPstelefon redAksJonen

0 22 86

Telefax redaksjon: 22 86 43 60 2286@aftenposten.no

litt ü gjøre

Hun har ikke fritidsproblemer, skriver Aftenposten om fruktdyrker Gerd Strande, som ifølge avisen skal beskjÌre 35 000 epletrÌr. Bruker hun en halv time pü hvert tre, er det ganske nøyaktig to ürs kontinuerlig beskjÌring, forutsatt at hun bruker fritid og arbeidstid, samt hopper over skjønnhetssøvnen. Vi ønsker lykke til.

Ă˜nske innfridd

22 86 30 00

seremoni i roma

I dag blir Frans I formelt innsatt som pave og som biskop av Roma. Vi gir deg mer fra innsettelsesmessen som holdes i Peterskirken.

stine.barstad@aftenposten.no

understreken@aftenposten.no

kjempegøy

gir deg det vesentlige – og litt til

Selvbetjening:

InvesterInger

Under streken

utenriks • politikk • debatt • sport økonomi • kultur • underholdning

aftenposten.no

22 86 44 80

iByen

Ă˜vrige land Forventet bruttonasjonalprodukt (BNP)

Fotograf: Stig B. Hansen

Landets politi har utstyr for ü tvinge seg inn i lüste rom. Derfor er det rart at politimestrene nøyer seg med ü slü inn üpne dører. Til Aftenposten sier mestrene at de vil ha et register over tiggere. Avisen forteller ogsü at da 69 tiggere nylig ble undersøkt, var nesten alle registrert med straffbare forhold. Med andre ord, politiet har allerede det de ber om.

Kirkens Nødhjelp ber Tromsø-folk üpne büde dørene og pengebøkene.

Senterpartipolitikere helt pĂĽ viddene, sĂĽnn for moro skyld.

ung og lovende

Dagens NÌringsliv har lenge lurt leserne til ü tro at Birkebeinerrennet er trendy, derfor er det dürlig gjort av avisens kommentator Eva Grinde ü bruke første avis etter rennet til ü fortelle at det egentlig er et umoderne barneskirenn. Ikke alle ser det ikke slik. VG snakket med rennets eldste deltager. 93 ür gamle Tollef Sverdrup er imponert over ungdommen, for eksempel Birger BrandsÌter: Han gür enormt hurtig og slür meg opp og ned i hurtighet. Han blir en interessant løper ü følge fremover. BrandsÌter er ikke bare lovende, han er ogsü 88 ür ung.

I løpet av dagen vil i underkant av 500 konfirmanter dra rundt i Tromsø for ü samle inn penger til Kirkens Nødhjelps ürlige fasteaksjon. – Vi gleder oss til ü gü, forteller konfirmantene Mia Sørensen (14), Frida Malnes Pettersen (14) og Tuva Nergürd Nilssen (14).

Oljefondet: Bare 1 % av det norske Oljefondet er investert i fattige land, til tross for at disse landene stür for 13 % av verdensøkonomien. Kirkens Nødhjelp og Changemaker ønsker at en betydelig større del skal investeres i fattige land pü en müte som kommer fattige mennesker til gode. Dette var kravet i underskriftskampanjen i ürets fasteaksjon, og denne saken sto pü trykk i Aftenposten samme dag som Kirkens Nødhjelp arrangerte Utviklingskonferansen 2013, der blant annet Oljefondets investeringer var tema.

Til bistandsarbeid

KLAR FOR AKSJON: Frida Malnes Pettersen (fra venstre), Tuva Nergürd Nilssen, Hilda Kristine Hanssen, Mia Sørensen og Jon Marius Hammer bidrar til Kirkens Nødhjelps innsamlingsaksjon. Foto: Preben Olsen

KaffeKaf fe- og tespesialisten iT romsø Tromsø Tlf.. 77 68 22 54

GA AVEP PAKKE A med pĂĽskekaffe

VERDENS GANG DOKUMENT

kr

149,-

Markedsplassen

Gynekologen som reddet Moshori (53) etter det bestialske overgrepet, er Nobelprisnominert og et verdensnavn. Denis Mukwege ble selv skutt med maskingevÌr – i sin heroiske kamp mot

KRIGSVOLDTEKTENE TEKST: KARI AARSTAD AASE FOTO: ESPEN RASMUSSEN

JJekta ekta Stor Storsenter senter

www.taras.no www w.taras.no

Pengene fra innsamlingen gür til Kirkens Nødhjelps bistandsarbeid – blant annet til ü sikre rent drikkevann til innbyggere i utviklingsland. Blant konfirmantene iTromsø snakket med er det kun Frida Malnes Pettersen som har deltatt pü en innsamlingsaksjon før. – Da gikk det veldig bra med meg, folk er flinke til ü ta godt i mot oss. Det er artig ü samle inn penger til noe som er viktig, forteller Pettersen. Kapellan Jon Marius Hammer i domkirka forteller at samtlige av konfirmantene er godt skolert i hva pengene gür til. – Å samle inn penger er noe kirken har gjort i alle tider. Tanken er at folk skal gi etter evne og vi skal dele ut etter behov, forklarer han.

Har ambisjoner

     

Regionskonsulent Hilda Kristine Hanssen i Kirkens Nødhjelp Nord-Norge forteller at Tromsø under ürets aksjon har ambisjoner om ü slü Bodø i antall innsamlede kroner. – Det bruker ü vÌre slik at Bodø klarer ü samle inn mer penger enn oss, vi konkurrerer jo litt med sammenlignbare byer, forteller hun. Blant tingene som spiller inn nür bøssebÌrerne gür runden er vÌret. – Er det for godt vÌr, drar alle ut. Er vÌret for dürlig, blir det ikke noe sÌrlig for bøssebÌrerne. Vi hüper pü noe midt i mellom. I løpet av de siste 15 ürene har tromsøvÌringer bidratt med rundt 1,9 millioner kroner til aksjonen. Det tilsvarer vann til rundt 9.500 mennesker i Etiopia.

BøssebÌrerne kommer:

  I lokalaviser over hele landet kunne vi i dagene før fasteaksjonen lese om de rundt 40.000 bøssebÌrerne som skulle gü fra dør til dør og samle inn penger til Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Dette klippet er fra avisen ITromsø.

Husk p skete pĂĽ p ske og pĂĽ kkaaffffe !

Nerstranda Nerstranda senter

4LFs3TORGATAsWWWSWEETHEARTNO

PREBEN OLSEN preben@itromso.no • 452 71 473

Kampen mot voldtekter i Kongo: Kirkens Nødhjelp støtter arbeidet med behandling og rehabilitering av kvinner som har blitt utsatt for voldtekt og overgrep i Kongo, hvor voldtekt brukes som vüpen i krig. VG Helg har besøkt Panzisykehuset og Dorcas hus, som er drevet av blant andre doktor Mukwege. De sterke historiene fra Kongo sto pü trykk i VG Helg i april.

kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013

31


t e tt på GURI STORAA S

Hvem?

5 tett på

Gender Justice Officer, Kirkens Nødhjelp, SørSudan. Jobber mest hos partneren vår, Kirkerådet i Sudan. Stillingen er finansiert av Fredskorpset. Født på Elverum, oppvokst på Koppang i Hedmark og i Idaho, USA. Har jobbet for Kirkens Nødhjelp i to og et halvt år

 Hvilke nettsider sjekker

 Guri Storaas (27)

du jevnlig? Nettaviser, Facebook og www. singlemann.no. (Sistnevnte er ikke en nettdatingside... Ta en titt, den er veldig morsom!)  Hva leste du sist?

”Lillelord” av Johan Borgen og ”Navigating Environmental Attitudes” av Thomas A. Heberlein.  En film som har gjort

inntrykk? Det må nesten bli den jeg så sist; "Leon: The Professional". Den så jeg på storskjerm på Universitetet i Juba under lyset fra stjernene. Det var kanskje vel så mye settingen som filmen som gjorde inntrykk.  Hva gjør du for å slappe av? Da danser jeg!  Hvilken sak engasjerer

deg mest? Akkurat nå er det kvinners situasjon i Sør-Sudan. I tillegg er jeg oppriktig bekymret over klimaendringene og Norges oljeavhengighet.

32 kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013


verden

or en ret nf tf e m m

dig r e

Vil du jobbe som frivillig for kirkens nødhjelp?

Juba? Juba!

Ring 22 09 27 00 og spør etter regionskonsulenten i ditt fylke.

Sa

Det er ikke spøk å være kvinne i verdens yngste land, Sør-Sudan. Derfor tok Guri Storaas en jobb i Juba. Litt på sparket. T ekst : Andreas van der Eynden foto: Guri Storaas

H

er hjemme er det mange som ikke vet at Juba er hovedstaden i Sør-Sudan, at Sør-Sudan er verdens yngste land, og at landet holder på å skrive sin første grunnlov. Guri hadde hørt mye rart før hun flyttet, men lot det stå til – en ledig stilling dukket plutselig opp, og før hun visste ordet av det var Guri på vei til Juba. - Jeg hadde hørt at man bare fikk tak i hermetisk mat, at det ikke finnes en eneste asfaltert vei i hele Juba, at mobilnettet er dårlig utbygd, at nesten alle sør-sudanesere lider av post-traumatisk stress og at det er svært vanskelig å få til noe som helst. Jeg hørte om en amerikaner som ble angrepet av rotter hver natt, om bevæpnet og voldelig politi og at alt skulle være skrekkelig dyrt. Det viste seg at dette ikke stemte helt. På markedet finnes ferske tomater, arbeidsoppgavene er spennende, og folk (til og med politifolk!) er hyggelige – rommet hennes er til og med rottefritt. Allikevel er det i perioder tøft å bo på et sted som kan være både ensomt og farlig.

Et stolt folkeslag - Sør-Sudanesere er et stolt folkeslag. Det er vondt å se hvordan voksne menn kommer til kirkerådet med hatten i hånden for å spørre om penger til mat. Å se sårede soldater bli kjørt fra flyplassen til sykehuset, å høre historier om 12 år gamle jenter som blir giftet bort til gamle menn – jeg har bodd i både Bangladesh, Sør-Afrika og Kenya, men jeg merker at jeg blir mer berørt av nøden her enn det jeg har blitt tidligere. Guri jobber til daglig hos Kirkerådet

i Sudan, hvor hun jobber for og med kvinnegrupper som er involvert i arbeidet med den nye grunnloven. I det hele tatt er det kvinners rettigheter som utgjør størstedelen av Guris arbeid. Det opplever hun som inspirerende. - Jeg ser at jeg fyller en funksjon her. For en del kvinner kan det være krevende å si hva de mener når de er i møter med biskoper eller andre høytstående menn. Jeg kan selvsagt ikke representere sør-sudanske kvinner, men jeg kan stille en del spørsmål kvinnene selv ikke tør å stille. Guri forteller også at hun tror mange menn innerst inne er enige i at kvinner bør få flere rettigheter enn de har i dag, men at de blir nervøse for hva andre menn vil tenke om dem dersom de åpent snakker om for eksempel en nedre aldersgrense for giftemål. En helt vanlig dag i Juba En helt vanlig dag på jobben i Juba er noe annet enn en dag på et kontor i Oslo. Dagen preges for eksempel av at strøm ikke er noen selvfølge. - Jeg kommer til Kirkerådet klokken åtte. Fram til strømmen blir skrudd på klokken 9, passer jeg på å snakke med kollegaer og gjøre ting som ikke krever elektrisitet. Ellers bruker jeg mye tid å skrive invitasjoner, brev og ulike søknader og å passe på at de kommer fram til riktig person. Postvesenet er ikke-eksisterende og få av de jeg jobber med har e-post, så det kan til tider være krevende. Det morsomste med jobben er når jeg er i møter med kvinnegrupper eller kirkeledere og jobber i detalj med hvordan de best kan påvirke den nye grunnloven. Guri forteller at hun blir inspirert av sine nærmeste kolleger, spesielt en kvinne som heter Gladys, som jobber med

fred og forsoning. Når Gladys arrangerer samlinger med ulike folkegrupper klarer hun på en eller annen måte å få alle til å få fram sine innerste tanker – både kvinner og menn snakker åpent, gråter og trøster hverandre, forteller Guri. - I et land med over 1 million martyrer, er alle berørte på en eller annen måte. Jeg tror møtene Gladys arrangerer er viktige for folk på et personlig plan, men også viktig for landet som helhet, fortsetter hun. Lærdom for livet Livet i Juba er noe ganske annet enn hjemme. I Norge liker Guri å gå på ski, padle kajakk og å feste med venner. I Juba er det portforbud, og det sosiale livet er veldig begrenset. Ikke snør det der heller. Tiden går med til å lese bøker og se på TV. Neste prosjekt er en kjøkkenhage med frø medbrakt fra siste Norgesbesøk. Men hva er egentlig det viktigste hun har lært siden hun kom til Juba? - At nøden virkelig lærer naken kvinne å spinne. Mennesker kan reise seg igjen fra de mest grusomme og krevende situasjoner. Menn og kvinner som måtte forlate foreldrene sine som barn og flyktet barfot til nabolandene og så venner bli drept eller dø av utmattelse på veien, kommer nå tilbake til Sør-Sudan og får seg jobber som sjåfører, mekanikere, revisorer og advokater. Det er få ting som er så inspirerende som å snakke med slike folk! forteller Guri, og fortsetter: - På et personlig plan har jeg lært at jeg er mer sosial enn jeg trodde, og at jeg ikke trives med å leve med portforbud. Men det er jo en ganske barnslig bekymring når de fleste andre i landet lurer på om de vil ha nok mat de neste dagene.

kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013

33


norge rundt

Glimt fra fasteaksjonen

 Drammen: Kirkens Nødhjelps fasteaksjon samler ungdom i Drammen. Her er Marte Julie Westergren fra Drammen baptistkirke, Pernille Hyggen fra Tangen menighet, John Oscar Skjeldrum fra Strømsø menighet, Nora L. Thorkildsen fra Tangen og Emil Nilsen fra Strømsø. Alle menighetene samarbeidet godt og gjorde en glimrende innsats på en kald fasteaksjonsdag 19.mars - de økte til og med sine resultater fra i fjor! Vi gratulerer og takker for godt samarbeid.

Glimt fra faste-aksjonen

 Alta: Konfirmanter i aksjon i Alta Menighet. På bildet ser vi konfirmantene Simon-André Ringbu Simonsen og Martin Johansen i Altas nye hovedkirke Nordlyskatedralen.

erden ig v d er

or en ret nf tf e m m

Bli fast giver du også! Send KNGIVER på sms til 1980. Sa

34 kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013

Glimt fra fasteaksjonen

 Bjørgvin: Her er konfirmanter fra Aurland, Lærdal, Luster, Sogndal, Leikanger, Vik og Balestrand klare til aksjon. Foto: Egon Askvik

Trondheim:

Mukwege til Olavsfestdagene

 I jubileumsåret for kvinners stemmerett i Norge velger Olavsfestdagene i samarbeid med Kirkens Nødhjelp i år å sette fokus på vold mot kvinner i Øst-Kongo. Overgrepene blir brukt som våpen i borgerkrigen; en mishandlende tortur som effektivt lammer og ydmyker hele landsbyer. Det må stoppes. Det kan stoppes. Vi er stolte og glade for å være vertskap for Dr. Mukwege fra Kongo som har viet sitt liv til å kjempe for å hjelpe disse kvinnene i sitt land. For dette arbeidet er han nominert til Nobel fredspris i 2013. Anne Grosvold fra NRK leder seminaret. Om nomineringen til fredsprisen sa han til VG i vår: - Før trodde jeg ingen gjorde noe for Kongo fordi de ikke visste. Nå vet jeg det er fordi de ikke vil. Hvis prisen fører til press for å gjøre noe for Kongo og landets kvinner, blir jeg glad. Hvis ikke kan det i grunnen være det samme. Seminaret er den 31. juli, og det blir en påfølgende håpsgudstjeneste etter seminaret.

Glimt fra fasteaksjonen

 Kristiansand: Karina Hodne Hanisch på sju år var med på brødaksjonen i Kristiansand. Bakeriene i byen deler ut brød på aksjonsdagen og samler inn penger til fasteaksjonen.


Andakt Av Ingeborg Midttømme Biskop i Møre

Er du lykkelig? Glimt fra fasteaksjonen

 Oslo: Vinnerne av gullbilletten i Oslo, Asker og Bærum ble konfirmantene i Torshov, Lilleborg, Sofienberg, Paulus, Iladalen og Sagene menigheter. De gjorde en super innsats på fasteaksjonsdagen, og menighetene drev også intensiv verving av frivillige bøssebærere i tillegg. Vestfold:

Gled mer enn én nasjon på nasjonaldagen!

 Vegard Skjeggestad er ikke som andre russ. Da han skulle lage russekort, bestemte han seg for å bruke det til å samle inn penger til Kirkens Nødhjelp. På russekortet henviser han både til sin egen innsamling på Kirkens Nødhjelps nettsider, og oppgir telefonnummeret til vår givertelefon. Vegard har fått vise frem russekortet sitt i både VG og Vårt Land. Vi sier tusen takk for fantastisk engasjement og god støtte til vårt arbeid! Mysen:

Innsamling til Syria

 I mars inviterte Filadelfiakirken i Mysen til konsert. Det ble presentert et variert program, med noe for enhver smak. Blant musikantene var blant annet Sandra Urtubia fra Valparaiso i Chile, bosatt i Mysen, som sang latinamerikanske sanger. Den unge sangeren og gitaristen Christoffer Tørnby Eriksen fra Mysen spilte, og to unge musikere fra Ski spilte fiolin og cello. Ungdomskoret Message stilte med band, og gruppa Crosbyhjørnet spilte også. Konserten samlet inn totalt 3000 kroner til arbeid i Syria. Alle artistene stilte gratis for den gode saken. Vi takker for vellydende innsats!

«Vi har ikke kommet til jorden for å bli lykkelige, men kanskje for å gjøre andre lykkelige». Dette sitatet fra Folke Bernadotte lyste mot meg på flytoget da jeg var på vei til styremøte i Kirkens Nødhjelp. Jeg hadde nettopp kommet hjem fra det sørlige Afrika og skulle i dette møtet dele noen korte glimt derfra. Kunne jeg bruke ordet «lykkelig»? Jeg hadde utvilsomt sett lykke i betydningen dyp glede og fremtidshåp ved vannpost etter vannpost ute i landsbyene i Angola. Jeg hadde hørt sterke, flotte kvinner utfordre sine lokale styresmakter ved å si: «Nå har vi fått vann i landsbyen. Nå trenger vi skole i nærområdet.» Kan et prosjekt som «social monitoring» føre til lykke? Jeg møtte medmennesker som gjennom å lære budsjettarbeid og betydningen av demokratiske prosesser har fått en sterk plattform for samarbeid, hjelp til å finne gode fellesskapsløsninger i sine landsbyer, økt selvrespekt og fremtidshåp. Jeg bruker aldri ordet «lykkelig» i dagligtale fordi jeg assosierer det med noe overfladisk og ganske tilfeldig. Omtrent som en lotterigevinst. Jesus sa: «Når du skal ha gjester til middag eller kveldsmåltid, skal du ikke be venner eller søsken eller slektninger eller rike naboer. For de kommer til å be deg igjen, og dermed får du gjengjeld. Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og uføre, lamme og blinde. Da er du lykkelig, for de kan ikke gi deg noe igjen.» (Lukas 14). Det er ingen lettvint lykke. Motsetningen til å være lykkelig er slitsom, men nødvendig. Alternativet er å stenge av for både følelser og fornuft. Alternativet er å slutte å bry seg, at vi slutter å bry oss om andre – om hverandre. Det vil ikke Jesus. Jesus viser gang på gang gjennom ord og handling at han gir mennesker et nytt liv i relasjon til Gud og til sine medmennesker. Jesus får rett. Jeg er lykkelig - dypt takknemlig og ydmyk - over å få høre til i et fellesskap hvor alle menneskers verdighet blir fremhevet. Det er viktig og godt å få stå i en sammenheng som bidrar til at medmennesker får mer verdige livsbetingelser. Kanskje verken Jesus eller Folke Bernadotte tenkte på at det gir mye tilbake?

kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013

35


A NNONSER

36 kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013


kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013

37


A NNONSER

38 kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013


     

"              

  

          #   ! " !

   

NORTRAIN er Norges største utdanningssenter for fagarbeidere innen boring, brønnservice og relaterte fagomrüder.

Tangen 10, 4070 Randaberg Tlf.: 51 69 27 00, Fax: 51 69 27 27 E-mail: post@nortrain.no

www.nortrain.no

   

kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013

39


A NNONSER

A U T O R I S E R T

R Ø R L E G G E R

5430 Bremnes

40 kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013


kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013

41


A NNONSER

42 kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013


!"##$%&''$'%()* !"#$%&'"()"*&"+&,'&"-."'/0&+&" 1200&3"*4"'/#"5"6341&"-77"#/'&3" )(++8"9)("20"*4"%#4',&#/:"/11&" 1(+"'(%%&"&+"*35%&;"<##&3"/11&" 1(+",1=##&"+&*"/"'2(#&''&';"<+" )(++)/''/:"'(+1&>"?23:&"@(3" :2*&")(++A"2:"()#$%,'B&+&,'&3C" 0&+"*&"1200&3"/11&"()",&:" ,&#)8"D2+'/+4&3#/:",(',/+:"2:"@$=" "120%&'(+,&"&3",)(3&'8

(+'',&-."/%0",%.$%012%% ?&,'&+"E"0/##/(3*"0&++&,1&3" 0(+:#&3"3&+'"2:"+21"*3/11&)(++8"" -CF"0/##/(3*&3""0&++&,1&3"@(3" /11&"'/#G3&*,,'/##&+*&",(+/'H3A G23@2#*8"I&'"&3"&+"B266"5":B$3&"" J"65*&"/"?23:&"2:"/"(+*3&"#(+*8"" K'G23*3&+*&>"?2&"G23"*&:;

I&+",/13&,'&"4'*(++/+:&+" "*(:&+,"4+:*20"1(+"'(C"&3"" /++&+"LMAG(:8"L/1'/:&"B266&3" )&+'&3"J"2:,5"/"4'#(+*&'>" 3$'4%5+''%6%51,%0,+/4&.2 NNN8)(++14++,1(%8+2" NNN8+23,1)(++8+2

kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013

43


A NNONSER

44 kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013


kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013

45


A NNONSER

46 kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013


Besøk oss på: www.svithun-elektro.no

kirkens nødhjelp magasinet

| 03 – 2013

47


Returadresse: Kirkens Nødhjelp-magasinet Postboks 7100 St. Olavs plass, N-0130 Oslo Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til avsenderen med opplysning om den nye adressen.

Vann forandrer

liv

Bli fastgiver Går til formålet

Langsiktig utvikling

Administrasjon

Nødhjelp

Anskaffelse av midler

Beslutningspåvirkning

-som fast giver gjør du det mulig Går til formålet

Langsiktig utvikling

Administrasjon

Nødhjelp

Anskaffelse av midler

Beslutningspåvirkning

Bli fast giver du også! Send KNGIVER på sms til 1980. Slik bruker vi pengene:

Slik jobber vi:

Går til formålet 91, 1 %

Langsiktig utviklingsarbeid 64,9 %

Administrasjon 5,3 %

Nødhjelp 24,3 %

Anskaffelse av midler 3,6 %

Beslutningspåvirkning 10,8 %

Telefonnummer: 22 09 27 00, e-post: nca-oslo@nca.no, internett: www.kirkensnødhjelp.no


Kirkens Nødhjelp-magasinet 3-13