BOKTIPS.NO
Skjelettfunn av neandertalerne viser at de antakeligvis hadde språk
Vertikal og horisontal kunnskapsdeling En teori forskere nå jobber med, er at populasjonsstørrelse og struktur har mye å si for hvordan modernitet utviklet seg. Da vi begynte å organisere oss i større samfunn, kunne vi overføre kunnskaper, ikke bare vertikalt, fra foreldre til barn, men horisontalt, til mange andre i samfunnet. Flere og flere tilegnet seg kunnskaper innenfor mange felt, og kunne samarbeide om å videreutvikle dem. Små eller isolerte samfunn klarte ikke en slik effektiv kunnskapsoverføring, f.eks. på øya Tasmania utenfor Australia, som før isen smeltet etter siste istid, var en del av fastlandet. Da Tasmania ble en øy, klarte urbefolkningen å ta vare på kun 24 redskaper, og mistet ferdigheter de hadde hatt tidligere, blant annet innenfor fisketeknologi. Urbefolkningen i Australia utviklet over 120 nye redskaper i samme periode til sammenlikning. Det skal mye forskning til for å slå fast denne teorien, sier Rutherford, men mener at den absolutt har noe for seg. Boken om mennesket gir mange interessante svar, og stiller noen viktige spørsmål. Bøker for deg som er interessert i naturvitenskap I sin forrige bok En kort historie om alle som noen gang har levd forteller Rutherford om moderne genforskning. I 2006 klarte genforskere å sette sammen et fullstendig humant genom. Etter dette banebrytende arbeidet, har genforskningen kommet med nyhet etter 5 8 • Boktips
nyhet, f.eks. når og hvor homo sapiens utvandret fra Afrika, og at alle europeere og de som stammer fra dem, har en liten prosentdel av neandertalere i sine gener. De paret seg med homo sapiens da begge artene levde samtidig i Europa. Og i 2010 fant man en ny menneskeart i Asia, Denisova, som folk i Melanesia har en enda større prosentandel av i sine gener. Og man ser spor av en ukjent menneskeart i Homo Sapiens gener, som ennå ikke er oppdaget gjennom funn. Historien om menneskets utvikling endres nå kontinuerlig. Det er et etterforskningsarbeid mer spennende enn det meste av fiksjon, forutsatt at du er det minste interessert i naturvitenskap, slektshistorie eller historie som sådan. Er du det, vil Boken om mennesket og En kort historie om alle som noen gang har levd være et must. Og kanskje kjenner du noen hvor en av disse bøkene vil være en opplagt julegaveidé? TEKST: INGUNN LINDBORG