Stauder for norske forhold av Tommy Tønsberg

Page 1


Det norske hageselskap

TOMMY TØNSBERG

Stauder 87717_staudebok_r1.indd 5

03.12.14 12:58


Flere stauder trives godt i fuktige områder. Forskjellige primula, iris og dunkjevle kan brukes der det er vått.

87717_staudebok_r1.indd 6

03.12.14 12:58


Forord

I min «hagekarriere» har stauder alltid betydd veldig mye for meg. De første plantene jeg lærte navnet på i hagen, var stauder. De var pålitelige planter som alltid hadde stått i hagen og kom trofast igjen år etter år, med stadig større omfang. Hyppige besøk i hagesentrer, hagevandringer hos plantevenner og mye hagelitteratur åpnet øynene mine for det vell av forskjellige stauder som er tilgjengelige for våre norske hager, enten du bor ved kysten i Sør-Norge eller høyt mot fjells i innlandet. Jeg tør påstå at det finnes en staude for enhver tenkelig plass i hagen. Det finnes stauder som stortrives på fuktige steder, i skyggen, i tørre fjellsprekker nesten uten jord, under store trær og – selvfølgelig – i bedet med vanlig hagejord og gode solforhold. Alle kan få plass til stauder, enten de har tre mål hage eller bare en terrasse. Selv har jeg et par plantetrau som er fylt med småvokste fjellplanter. Et bed i miniatyr som det er fullt mulig å få plass til på en liten terrasse. Grunnlaget for denne boken er heftet Stauder, som er utgitt av Det norske hageselskap i 2006, og ble en stor salgssuksess blant medlemmene. Boken er en revidert utgave av heftet der ca. 40 nye arter er kommet til, teksten på enkelte av de gamle artene og sortene er skrevet om og en stor del av bildematerialet er byttet ut. Artsdelen av boken inneholder informasjon om over 270 forskjellige arter og sorter. De aller fleste av dem er helt alminnelige og tilgjengelige i de fleste velassorterte hagesentre, men noen «godbiter» er det også gjort plass til. Disse er kanskje ikke vanlige hagesentervarer, men absolutt mulig å få tak i. Det er en myte at stauder er arbeidskrevende, og den holdes nok for det meste i live av folk som har store gressplener og bruker mesteparten av sommeren til å fly etter en gressklipper. Med riktig planting, godt grunnarbeid og rett plantevalg kan du anlegge et bed som kun trenger litt opprufsing om våren og noe fjerning av visne blomster og blad gjennom sommeren. Og er plantevalget rett, kan også bedet glede deg med blomstring eller dekorativt bladverk hele sesongen. Jeg håper boken kan være til nytte og inspirasjon for så vel nye hageeiere som de mer erfarne staudedyrkerne, og at du etter å ha lest denne boken kanskje blir like betatt av staudene som det jeg er.

Innhold 8 14 16 22 24 25 219 222

Hva er stauder? Å planlegge et staudebed Stell Formering Klimasonekart Staudeleksikon Norsk planteregister Botanisk planteregister

Tommy Tønsberg

87717_staudebok_r1.indd 7

03.12.14 12:58


Hva er stauder?

Stauder er flerårige, urteaktige planter som visner ned hver høst, hviler under bakken i vintermånedene og skyter opp med nye skudd hver vår. Ordet stauder har vi fått fra tysk, men det svenske navnet perenner kommer fra engelsk perennials, som igjen er en mer direkte oversettelse fra latin og betyr flerårig. Når ordet staude benyttes av hageeiere, snakker de som regel om hageplantene, de kultiverte plantene. Det få tenker på, er at vi også har stauder som vokser vilt i norsk natur. Alle de flerårige villplantene som visner ned hver høst og skyter villig neste vår, er faktisk stauder. Når det gjelder de norske staudene, er det også flere av dem som har funnet veien inn i hagene våre, for eksempel liljekonvall (Convallaria majalis), blodstorkenebb (Geranium sanguineum) og fjørekoll (Armeria maritima) for å nevne noen. Av en eller annen grunn har staudene fått ord på seg for å være arbeidskrevende og vanskelige å ha med å gjøre, helt urettmessig, etter min mening. Planter du en staude og gir den gode og riktige voksevilkår fra starten, vil du med minimalt stell få årviss blomstring og vekst. Staudene vi kan dyrke utendørs i Norge, kommer fra nesten alle verdenshjørner, og det er en selvfølge at ikke alle skal ha samme vekstvilkår. En liten sildreart fra Himalayas forblåste fjell ønsker ikke samme vekstforhold som en storbladet bladlilje fra Japan, eller for den saks skyld en tørketålende korallrakett (Kniphofia uvaria) fra Sør-Afrikas varme stepper. Dette bør du ha i tankene når du planlegger staudebedet. 8

Se på vokseforholdene som er på stedet du skal plante til, og forsøk å finne planter som passer inn i dette miljøet. Staudeleksikonet her vil kunne hjelpe deg med å få greie på hvilke stauder som skal plasseres solrikt, skyggefullt, tørt eller vått. Staudebedet Et staudebed er aldri statisk. Det forandrer seg i takt med årstiden og blir aldri kjedelig. Tidlig om våren dukker små løkblomster opp blant de tørre tuene av fjorårets stauder, som ennå ikke er begynt å vokse. De tidligste staudene, våradonis (Adonis vernalis) og marsfiol (Viola odorata), er de første til å pryde staudebedet med blomsterprakt. Deretter går det slag i slag gjennom hele sommeren med mye blomstring fram til høsten setter inn. Da blomstrer de sene staudene som høstfloks (Phlox paniculata), solhatt (Rudbeckia fulgida) og ormedrue (Cimicifuga racemosa). Før vinteren legger sin kalde hånd over staudebedet, kan du rekke å se den høyreiste og velduftende høstormedruen i blomst. Og har du lagt løk av tidløs (Colchicum), vil de sammen med kinasøte (Gentiana sino-ornata) gi hagens siste blomstring. Klipper du ikke ned staudenes blomsterstengler om høsten, kan du nyte vakre frøstander dekket med rim om vinteren. La fjellet blomstre Noen ser på et fjellparti i hagen som en kjedelig affære. Mye stein, og i de små jordlommene mellom steinene blir det fort tørt, slik at store stauder tørker ut eller ikke får mulighet

hva er stauder?

87717_staudebok_r1.indd 8

03.12.14 12:58


Farger som harmonerer skaper et vakkert staudebed. Fremst i bildet sees karpatklokke (Campanula carpatica), lys rosa blodstorkenebb (Geranium sanguineum var. striatum) og blå veronika (Veronica austriaca).

hva er stauder?

87717_staudebok_r1.indd 9

9

03.12.14 12:58


Stauder trenger ikke vokse i bakken. Disse trauene er støpt i betong, og fylt med små steinbedplanter.

10

hva er stauder?

87717_staudebok_r1.indd 10

03.12.14 12:58


til å utvikle seg som best. I disse tørre, små jordlommene er det imidlertid andre planter som trives godt, så hvorfor ikke plante dem? Det gjelder å se muligheten og vekstvilkårene. Lave, teppedannende stauder med dype røtter finner veien ned gjennom sprekker for å samle vann og næring og brer seg utover fjellet som dyner. Vårfloks (Phlox subulata) og forskjellige sildrer (Saxifraga sp.) er gode fjellplanter, som vil ha mye sol og tåler tørke. Slike fjellplanter vil ikke overleve i et overfylt blomsterbed med våt jord og store stauder som konstant prøver å ta plassen deres. Ønsker du å dyrke noen av disse små juvelene fra de høye fjell og ikke har noen egen fjellhage, kan du plante i krukker eller potter som tåler å stå ute om vinteren med jord i. Flere har også oppdaget gleden ved å dyrke i selvstøpte plantetrau av såkalt hypertufa (en blanding av torv og sement), og skaper små fjellandskap i disse plantetrauene. Flere av de aller minste staudene vil trives fint oppi disse. Plant takløk (Sempervivum), små nellik (Dianthus) og sildrer (Saxifraga) der for godt resultat. Stauder i naturhagen Stauder trenger ikke stå i grupper i store bed for å ta seg godt ut. Har du en naturtomt, er ikke dette noe hinder for å få til gode staudebeplantninger. Flere stauder liker å vokse i et skogholtmiljø med filtrert lys og moldrik jord. Her er det ikke nødvendig å plassere staudene på rekke og rad, la dem vokse fritt! Prøv å bruke stauder med sarte farger som

glir naturlig inn i et skogsmiljø. Tidlige symrer, hvitveis, gulveis og sortene av disse er spesielt fine, eller du kan bruke de forføreriske trebladene (Trillium) eller kanskje den vakre glaucidiumen (Glaucidium palmatum). Til naturhagen hører også blomsterenga, men hvorfor kun bruke norske villplanter i en eng? Lag en alpe-eng som ligner på dem vi finner i Europas høye fjell, med toppklokke (Campanula glomerata), solblomst (Arnica montana) og alpeasters (Aster alpinus) for å nevne noen. Det gir en utrolig fargerikdom og er noe litt utenom det vanlige. Solitærene Solitærstauder er disse store, imponerende staudene som med sin høyde, bredde og utstråling ikke trenger å komplementeres av andre planter for virkelig å ta seg ut. De er på sitt beste når de får stå alene og kan beundres fra alle kanter. Vakre solitærer er blant andre den velkjente skogskjegg (Aruncus dioicus), klaseormedrue (Cimicifuga racemosa), høstormedrue (Cimicifuga ramosa), buskstrandkål (Crambe cordifolia) og storhjortetrøst (Eupatorium purpureum), for å nevne noen. Bunndekkere Der det er bar jord, har det lett for å dukke opp frøsådd ugress. Men planter du et bunndekke av stauder med lav, krypende vekst og god dekkeevne, kan du greie å holde dette ugresset borte. Ved planting av bunndekke er det viktig å velge planter som trives under de forholdene stedet har å tilby. hva er stauder?

87717_staudebok_r1.indd 11

11

03.12.14 12:58


Noen bunndekkere trives best på en solrik, tørr vokseplass mens andre liker at jorda er svakt fuktig og helst ikke får for mye sol. Det er flere planter å velge mellom, og noen har også vakre blomster. Rosestorkenebb (Geranium macrorrhizum) er etter min mening en av de mest anvendelige og en av de få bunndekke­ plantene som trives på tørr jord i skygge. Denne trivelige stauden har aromatiske, svakt hårete blad og dekorative blomster i hvit, lys- eller mørkere rosa. Myske (Galium odoratum) er en annen staude med lav vekst som dekker bakken godt. Den får lysgrønne blad og små, duftende stjerneformede blomster. Vintergrønne bunndekkere gir et grønt innslag også om vinteren. Hasselurt (Asarum europaeum) har dekorative, nyreformede, mørkegrønne blad. Blomstene er små, urneformede og brune og sitter under bladverket. Ved planting av bunndekkeplanter er det klokt å investere litt, og kjøpe et stort antall planter med en gang, så du raskt får et fulldekkende «teppe» og blir spart for en del ugresskamp. Men før du planter bunndekkeplanter og tror at alle ugressproblemer er løst, bør du være klar over at flerårig rotugress (skvallerkål, kveke, åkertistel) må være fjernet før planting, ellers vil det bare vokse opp igjennom bunndekket.

kanskje se etter andre egenskaper som kan være til pryd i en krukke. Mange stauder har interessant vekst eller vakkert fargede bladverk. Dette kan være med på å komplementere for eksempel sommerblomster i en krukkeplanting. Alunrot (Heuchera) er en bladstaude som har fått mye oppmerksomhet og mange nye fargerike sorter de siste årene. Bladene kan være mørk purpurfargede, nesten svarte, limegrønne, oransje, gule og nesten fluoriserende røde. Den gulbladede sorten av krypfredløs (Lysimachia nummularia ’Aurea’) er fin i en krukke, hvis du kan holde jorda fuktig nok. Den vil bli et dekorativt gyllengult fall rundt krukkekanten. En fargerik krukke og en bladlilje (Hosta) gjør mye ut av seg. Flere prydgress kan med sin grasiøse vekstform også være dekorative i en krukke. Det finnes mye å velge i, og bare din egen fantasi setter grenser. En del stauder vil overvintre fint i krukkene, men er du usikker på om det vil gå bra, kan du ta stauden ut av krukken og plante den i et bed frem til neste vår for så å putte den tilbake i en krukke neste vår. Vær bare påpasselig med å velge krukker som tåler å stå ute med jord i om vinteren.

Stauder i krukker Staudene er ikke forbeholdt planting i bed i hagen. Det er fullt mulig å bruke stauder i krukker og potter, men fordi mange stauder har en begrenset blomstringsperiode, må du 12

hva er stauder?

87717_staudebok_r1.indd 12

03.12.14 12:58


De overdådige stauderabattene preges av de storvokste midtsommerstaudene. Først i bildet sees storkenebb 'Rozanne', bak står en lilla kattemynte (Nepeta).

hva er stauder?

87717_staudebok_r1.indd 13

13

03.12.14 12:59


Å planlegge et staudebed

Det er flere ting du må huske på når du skal planlegge et nytt staudebed. Noe av det viktigste, og noe som mange glemmer, er å plassere de høyeste staudene bakerst i bedet og gradvis lavere stauder fremover mot fronten av bedet. Du bør også velge stauder som står godt mot hverandre fargemessig, men før du begynner å velge stauder for høyde eller farge, bør du påse at plantevalget omfatter stauder som vil trives der du anlegger staudebedet. Litt fargelære Ved å velge stauder med blomsterfarge eller bladfarge som passer godt sammen kan du skape fargerike og interessante beplantninger i hagen. En av de mest kjente «fargehagene» i verden er den hvite hagen som Vita Sackville-West skapte ved Sissinghurst i England. I en inngjerdet del av hagen plantet hun kun hvitblomstrende planter sammen med planter med hvitbroket eller sølvfarget bladverk. Slike ensfargede samplantinger kan gi et slående inntrykk, men det krever målbevissthet fra hageeieren: Her er det ingen plass til impulskjøp av planter i andre fargenyanser! For å skape et harmonisk staudebed kan du kombinere farger som ligger ved siden av hverandre i fargesirkelen. (Se figuren). Noen eksempler er rødt, oransje og gult. Blå og lilla nyanser passer også godt sammen. For å skape litt dramatikk innimellom kan du plante inn stauder med en farge som ligger «rett overfor» de andre i fargesirkelen. Vi kaller dem 14

komplementærfarger, og noen eksempler er oransje-blått, lilla-gult, rødt-grønt. Staudebedet som blomstrer hele sesongen Det er manges drøm å skape et staudebed som blomstrer hele sesongen. Fordi mange stauder har et begrenset tidsrom hvor de blomstrer, må du kombinere flere arter og sorter for å greie dette. Det er umulig å skape et staudebed hvor alle plantene står i fullt flor hele tiden. I stedet bør du kombinere planter slik at du får spektakulære samplantinger og fargespill i visse tidsrom og heller tolerere at staudebedet ikke har topp blomstring absolutt hele tiden. Når jeg skal planlegge et blomsterbed med lang blomstring, begynner jeg alltid med ytterlighetene og velger stauder som blomstrer veldig sent, som for eksempel kinasøte (Gentiana sino-ornata), høstsymre (Anemone japonica), duehode (Chelone obliqua), høstfloks (Phlox paniculata) og høstormedrue (Cimicifuga ramosa). Det er også viktig å tenke på våren, og de aller tidligste staudene, slik som våradonis (Adonis vernalis), primula (Primula juliae-hybrider) og lungeurt (Pulmonaria). For ekstra tidlig blomstring pleier jeg å «jukse litt» og dytte forskjellige tidligblomstrende løk- og knollvekster innimellom for å fylle opp tidsrommet fra snøen går til de aller tidligste staudene står i blomst. Krokus, snøklokker (Galanthus) og vinterblom (Eranthis) er fine til dette. Tidsrommet som følger, er det sjelden vanskelig å finne blomstrende stauder til. Veldig mange stauder blomstrer i

å planlegge et staudebed

87717_staudebok_r1.indd 14

03.12.14 12:59


Oransje dagliljer komplementeres av blålilla, lave riddersporer.

Fargene som ligger ved siden av hverandre i fargesirkelen, harmonerer med hverandre. Fargene som står rett overfor hverandre, komplementerer hverandre.

mai–juni og første del av juli. Velg sorter du er glad i, og med de fargene du ønsker å fylle bedet med. Husk på å plassere staudene så at de høyeste kommer i bakre del av bedet og de laveste er helt i forgrunnen. Du bør også velge staudene dine slik at de har samme krav til vokseplass for å forhindre at du må anlegge områder med annen jord eller passe på med ekstra vanning eller lignende. Står du fast og mangler stauder i en bestemt farge som blomstrer til en bestemt tid, er et godt tips å ta en tur i hagesenteret eller til andre hager i ditt nærområde for å se hva som står i blomst akkurat da. Og skulle samplantingen din bli helt feil, er det ingen skam å flytte plantene. La bladverket være bærebjelkene Hvis du synes det er vanskelig å få et vakkert bed som blomstrer hele sesongen, kan du plante forskjellige stauder med bladverk i forskjellige farger. Bladlilje (Hosta) har dekorative blad i grønt, blågrønt, gult og hvitt. Alunrot (Heuchera) kommer i en rekke forskjellige farger og bladvarianter. Malurtsorter (Artemisia) er også blitt veldig populære, og med sitt flikete sølvaktige bladverk er de fine samplantingspartnere for flere planter. Også mange stauder med uvanlig bladform kan være dekorative uten blomster. De forskjellige bronsebladene (Rodgersia) har store blad i forskjellige former. Skjoldsildre (Darmera peltata) har dekorativt runde blad, og flekklungeurt (Pulmonaria saccharata) kan ha dekorativt flekkete blad. å planlegge et staudebed

87717_staudebok_r1.indd 15

15

03.12.14 12:59


16

stell

87717_staudebok_r1.indd 16

03.12.14 12:59


Stell

Stauder krever ikke mye stell. Er plantestedet først gjort klart og plantene kommet i jorda, klarer de seg uten hyppig tilsyn i årene fremover. Den første tiden etter planting er det imidlertid nødvendig å vanne godt for at plantene skal få etablert seg og danne et dypt og stort rotnett. Deretter, og i årene som kommer, består hovedjobben først og fremt i å støtte opp de plantene som trenger det, klippe ned visne plantedeler om våren eller høsten og vanne i svært tørre perioder. Planting Det er ingen heksekunst å plante stauder. De aller fleste staudene vi kjøper i hagesenteret, har vokst i potter, og når de skal plantes graver du et hull som hele rotklumpen kan få plass i. Er planteplassen allerede forbedret, eller er det så god jord på stedet at du ikke trenger å tilføre ny jord, kan du plante med en gang du kommer hjem fra hagesenteret. Er rotklumpen til stauden veldig tørr, bør du senke den ned i vann en stund før planting, for å være sikker på at hele jordklumpen har trukket til seg vann. Da har planten fått en god, fuktig start og vil sannsynligvis etablere seg raskt. Noen stauder kan ha stått i samme potte i flere sesonger, og røttene har vokst i ring i bunn av potten. Før du planter disse, bør du krafse løs røttene. Da unngår du at røttene fortsetter å vokse i ring etter plantingen. Røttene ødelegges som regel litt under krafsingen, men fortvil ikke, det dannes raskt nye og de finner fort veien ut i bedet.

Vanning Stauder må ha vann, som alle andre planter. Men fordi de står godt plantet i jorda, er det sjelden de trenger like hyppig pass som for eksempel sommerblomstene, som står i krukker og kar. I startfasen, når staudene er nyplantet, vil de trenge hyppig vanning slik at de får etablert seg, men når de er etablert, kan de klare seg lenge på naturlig vanning (regnfall). I tørkeperioder kan det likevel være nødvendig med litt ekstra vanning. Husk at det kan bli tørt om våren også, spesielt der jordlaget er tynt. Det kan bli nødvendig å vanne enkelte deler av hagen, hvor det er lite jord og plantene er begynt å vokse, selv om snøen kanskje fortsatt dekker enkelte andre steder i hagen. Gjødsling Gjødsel må til for å få fine, frodige stauder. Et dryss med gjødsel om våren mens løkplantene står i blomst gir dem en dose med næring før de visner ned. Staudene kan få et nytt dryss på forsommeren. Om høsten bør du helst ikke gjødsle, da skal plantene forberede seg på å gå i dvale og slutte å vokse. Dessuten kan næringsstoffene vaskes ut med regnet når det ikke er planter i vekst til å ta opp gjødselen. Et lag løv mellom staudene i begynnelsen av sesongen eller tilførsel av gressklipp mellom plantene i løpet av sommeren vil også gi litt næring til staudene. stell

87717_staudebok_r1.indd 17

17

03.12.14 12:59


Tett planting gir mindre plass for ugresset. Her sees høstsolbrud (Helenium) og ryllik (Achillea) sammen med prydgress.

Luking Det er ingen deler av hagen som er helt vedlikeholdsfrie med hensyn til luking, men staudebedet er likevel mindre arbeidskrevende enn andre, når det først har «modnet». Ved å plante tett og benytte jorddekke både i form av organisk materiale og underbeplantning, vil staudebedet bli et av de mindre arbeidskrevende områdene i hagen. Men sørg for å bli kvitt det fler­ årige rotugresset før du planter til staudebedet. Er bedet du skal anlegge fullt av rotugress, kan det være en fordel å dekke med svart plast og la dette ligge i to år før du planter til, med mindre du vil påta deg oppgaven å fjerne alt ugresset for hånd før du planter til. Det er en møysommelig jobb, men så får du plantet lenge før du eventuelt ville fått plantet ved plastmetoden. Kjemiske sprøytemidler er også en mulighet. Om våren kan du strø ut løv som du rakte opp høsten i forveien. Spre et tykt lag utover jorda mellom staudene. Det hindrer ettårig ugress i å spire og blir dessuten mat til staudebedets meitemark. Nedklipping Når skal du klippe ned de visne staudestilkene? Det er et godt spørsmål og det finnes flere svar. Noen klipper ned de tørre stenglene om våren, de mener at stenglene dekker godt og gir planten litt mer motstand mot kulden. Dessuten er det en viss fare for at vann kan samle seg i hule plantestengler og være med å skape råte i planten. 18

stell

87717_staudebok_r1.indd 18

03.12.14 12:59


Andre er så travelt opptatt om våren med å glede seg over alt som spirer og gror at de ikke har tid til slikt da. De klipper heller ned om høsten, og så får det gå som det går. Og som oftest går det helt fint. Sommerbeskjæring av stauder Det er ikke bare busker og trær som bør beskjæres for at de skal ta seg bedre ut. Også en del stauder kan trenge litt lett beskjæring eller tilbakeskjæring for å bli penest mulig. Skal du ikke samle frø, kan du med fordel skjære tilbake de plantene som ikke har dekorative frøkaplser. (Noen frøkapsler er vakre dekket av rim og kan være et dekorativt innslag om vinteren). Noen stauder, som for eksempel steppesalvie (Salvia nemorosa) og en del klokker (Campanula), for å nevne noen, vil komme med ny blomstring senere i sesongen dersom de skjæres ned rett etter blomstring. Blomstringen kan dermed forlenges. Noen stauder kan også skjæres tilbake på forsommeren for å forsinke blomstringen. Skjæres halvparten av en staude, for eksempel hestemynte (Monarda) tilbake i juni vil du forsinke blomstringen på de skuddene som kuttes tilbake med én til to uker. På den måten vil stauden din få forlenget blomstring og være dekorativ over en lengre periode. Dette trikset kan forsøkes på flere arter av stauder. Visne blomster Skal de visne blomstene klippes av, eller skal planten få stå og bære frø? Igjen blir det snakk om skjønn. Visne blomster er

sjelden vakre, og har ikke planten dekorative frø eller frøkapsler, kan det være en god idé å klippe dem av, med mindre du samler frø for egen formering eller frøbytte. Oppbinding Noen stauder er så høyreiste at de lett kan blåses over ende av vinden. Andre får så tunge blomster at de legger seg flate når regnet gjør kronbladene tunge. Dette gjelder for eksempel silkepeoner (Paeonia lactiflora). Med sine lag på lag av store kronblad tipper de ofte over i den første regnskuren. Det er flere måter å binde opp på. Noen bruker grønne metall-buskstøtter som du får kjøpt i hagesenteret. Du kan også kjøpe staudestøtter som ser ut som et plastgitter. Plastgitteret plasseres over staudene, og de får vokse opp gjennom gitteret. Noe lignende kan du lage selv ved å binde sammen bambuskjepper i et gitter og feste det over planten med noen vertikale kjepper slik at stauden kan vokse opp gjennom gitteret. Til stauder som har svake stengler og trenger støtte for ikke å legge seg utover, for eksempel stålklematis (Clematis integrifolia), kan greiner av et tre stukket ned rundt planten fungere som en god støtte. Oppbinding av stauder tar seg alltid best ut hvis støtten kommer på plass før behovet er der. Da kan nemlig stauden vokse naturlig opp gjennom støtten. Støtter du opp etter at stauden er falt over ende, blir resultatet ofte at stauden ser litt «oppstyltet» ut. stell

87717_staudebok_r1.indd 19

19

03.12.14 12:59


Mange stauder er avhengige av plantestøtte for å holde seg oppreist.

Mange dyr kan gjøre skade på staudene. Et lite gjerde stenger bare ute de minste dyrene.

20

Skadedyr Staudene angripes som andre planter av skadedyr, men det er sjelden noe større problem. Sniler kan bli plagsomme, spesielt om våren når de nye spirene stikker opp av jorda. Om sommeren kan bladlus angripe, men de kan som regel holdes i sjakk med litt såpevann eller en sprut med vannslangen. Anskaffelse De aller fleste staudene du finner i staudeleksikonet, burde det være enkelt å få tak i fra et velassortert hagesenter. Likevel kan det være noen arter det er vanskelig å anskaffe, og du må kanskje lete litt før du finner akkurat den planten. Flere av Hageselskapets lokallag arrangerer plantebyttemøter og plantesalg, og her finner du ofte de godbitene som du vanligvis ikke finner i vanlige planteutsalg. Dessuten er de ofte mye billigere! Den økende bruk av internett for planteshopping har gjort det mulig å importere de plantene vi ønsker oss uten store problemer. Verden er praktisk talt blitt et stort hagesenter åpent for deg og ditt kredittkort. Import av planter er ikke vanskelig, men det krever ofte litt tid og penger. Selv om du ikke lenger trenger importtillatelse for å importere planter fra utlandet, så må alle planter som importeres følges av et plantehelsesertifikat. Dette koster ofte litt penger å få utstedt, men dette ordner som regel planteskolen for deg. Noen planteskoler vil eller kan ikke sende med plantehelsesertifikat når de leverer planter. Da må du finne et annet sted å importere fra.

stell

87717_staudebok_r1.indd 20

03.12.14 12:59


En deilig sommerbeplanting av små- og storblomstret geranium, peoner og en blå bladlilje (Hosta).

stell

87717_staudebok_r1.indd 21

21

03.12.14 12:59


Formering

Det er hyggelig å lage sine egne planter, og du har sikkert vært borte i det allerede ved deling eller avlegging. Kanskje har en staude selvsådd seg i hagen hos deg også? Deling De aller fleste stauder kan deles. Unntakene er de plantene som danner en lang pælerot, disse må få stå i fred på samme vokseplass etter at de først er plantet, for en deling eller flytting kan bety døden for dem. Planter med pælerot er for eksempel brudeslør (Gypsophila paniculata). Riktig tidspunkt for deling er enten vår eller høst. Ikke midt på sommeren, da bør plantene få stå og hente seg inn og samle næring. Dessuten vil en deling midt på sommeren som regel kreve mer pass og vanning.

Stauder er enkle å dele. Den beste måten er å grave opp hele planten som skal deles. Klipp av alle plantedelene over jorda, hvis du deler på høsten. Skyll rotklumpen ren for vann eller så mye som det lar seg gjøre, slik at du ser røttene bedre. Deretter kan du ved hjelp av en skarp spade eller kniv dele planten i ønsket antall deler. Disse plantedelene plantes på vokseplassen med en gang eller pottes opp for senere planting, eller kanskje som en gave til en hagevenn? Selvfølgelig kan du dele en staude i flere deler uten å grave den helt opp og skylle av jorda først, men dette er den tryggeste måten, i hvert fall for arter med kraftige, kjøttfulle røtter. Stauden kan også deles ved at du graver løs en rotbit fra siden. Eller deler fra en av utløperne, hvis den har det.

Hageiris er som mange andre stauder lette å dele selv. Bladverket må alltid skjæres noe tilbake ved deling. Bruk en skarp kniv som gir rene kutt. Hver bit bør ha en del røtter og flere skudd.

22

formering

87717_staudebok_r1.indd 22

03.12.14 12:59


Du kan høste frø av staudene dine. Her frø av kubjelle (Pulsatilla).

Stiklinger Det er også fullt mulig å ta stiklinger av stauder, på samme måte som med fuksia og pelargonia. Stauder som er greie å formere med stiklinger, er blant annet alunrot, isop og høstbergknapp. Skjær en stikling av stauden du vil formere. Fjern noen av bladene på stiklingen slik at bladoverflaten reduseres. Stiklingen settes i sandblandet jord i en potte. Træ deretter en klar plastpose over potten, pass på at plasten ikke er i kontakt med plantedelene. Da kan det dannes mugg på stiklingen. Når stiklingen begynner å vokse, kan du regne med at det har dannet seg røtter, og du kan begynne å slippe inn luft i plastposen. Slipp inn litt om gangen over et par dager før posen tas helt av. De små stiklingene plantes ut på et egnet sted i hagen og får lov til å vokse seg til. Frø Det å så staudefrø har fått ord på seg for å være veldig vanskelig, og ord som stratifisering (kuldebehandling) har sikkert ikke vært med på å gjøre det mindre skremmende. Men faktisk er stauder lettere å ale opp enn sommerblomster, synes noen, fordi de ikke trenger det konstante passet og herdingen. Staudefrø sås på samme måte som sommerblomstfrø, men de bør sås før, gjerne i januar. Fyll en potte med såjord eller vanlig blomsterjord iblandet litt sand. Dekk frøene lett med jord og vann forsiktig. Det er en god idé å bruke en sprayflaske slik at frøene ikke vaskes rundt i potten. Dekk med litt grov sand eller fin grus for større frø, og la potten med

frø stå inne i varmen i et døgn. Deretter settes potten ut på et skyggefullt sted, gjerne på nordsiden av huset slik at ikke solen tørker ut jorda i pottene. Skuff gjerne litt snø over dem. Ute i kulden eller under snøen får frøet den påkrevde stratifiseringen eller kuldebehandlingen som vekker frøet fra dvalen. Når det blir vår og varmt i været, spirer frøene ute i det fri og blir naturlig herdet av vær og vind. Når plantene er blitt store nok til å behandles, kan de prikles over i store potter. Staudene plantes ut når de er store nok til å stå i bedet uten å bli overskygget av andre planter. formering

87717_staudebok_r1.indd 23

23

03.12.14 12:59


Klimasonekart Hardførhet er ikke alltid utslagsgivende for stauder på samme måte som for busker og trær. Mange steder har et stabilt snødekke om vinteren, og dette gjør at enkelte planter trives bedre der enn med en fuktig og mild vinter. I mange tilfeller er det vinterfukt som tar livet av stauden og ikke kulden. I høyereliggende strøk kan mange sentblomstrende stauder overvintre fint, men på grunn av kort sesong er det mange ganger de ikke rekker å komme i blomst. Godt le betyr mye, det kan senke hardførhetsonen med ett til to trinn. Se på hardførhetssonen som veiledende og prøv gjerne en staude som er litt på grensen til å trives der du bor. Mer detaljerte klimasonekart finner du i Hageselskapets Sortsliste, men fylkeskartene ligger også ute på www.hageselskapet.no.

Herdighetssone Hardførhetssone Fjellsone Fjellsone Sone 8 8 Sone Sone 7 7 Sone Sone 6 6 Sone Sone 5 5 Sone Sone 4 4 Sone Sone 3 3 Sone Sone 2 2 Sone Sone 1 1 Sone

24

klimasonekart

87717_staudebok_r1.indd 24

03.12.14 13:00