OSLO
Oklerosesokker Norsk Folkemuseum har et par lange herrestrømper med et enkelt stripemønster, og store, karakteristiske åttebladsroser ved anklene. Strømpene er strikket av tynt, tynt ullgarn. Åttebladsroser ved anklene blir gjerne kalt okleroser. Strikketeknikken er relativt ung. Strikkede strømper ble vanlig blant overklassen i Europa utover på 1600-tallet, og flere og flere fikk tilgang til denne luksusen på 1700- og 1800-tallet. Før sydde man strømper av vevd stoff. Ågot Noss har dokumentert at sydde strømper ble brukt i enkelte bygder i Telemark helt opp til 1950- og begynnelsen av 60-tallet her i Norge. Ulempen med de sydde strømpene var at de ikke var elastiske, og heller ikke satt tett inntil foten. Enda verre var det at de hadde en søm som vendte inn. Sømmen kunne både skjære og gnage når man beveget seg. Ved anklene, både på innsiden og utsiden av foten, kunne de sydde strømpene være dekorert med vakre broderier. På engelsk ble denne dekoren kalt «quirks and clocks». På dansk ble dekoren ved kilene kalt «svikler». På norsk har vi bare betegnelsen klokker. Da man begynte å strikke strømper, kopierte man snittet på de sydde strømpene. Derfor fikk de strikkede strømpene – som var ensfarget til å begynne med – en falsk «søm» av vrange masker bak på leggen og dekor ved anklene. Det kunne være ulike motiver, men ofte åtteblads roser, kroner og det som ble kalt kirkespir. På ensfargede strømper ble de strikket med vrange masker. Det er sjelden vi ser slike okleroser på strømper i to farger. Det kan tyde på at Folkemuseets strømper er gamle.
46