natt til fredag 5. august 2016
Du står på en veranda i en høyblokk og holder et sett med vannblå ballonger store som barnehoder festa til stålstrenger. Brå vind slår inn mot blokka og redd for å bli revet ut over rekkverket slipper du ballongene og de suser ut over den nyasfalterte plassen og forsvinner høyt opp mot himmelen. Du lener deg hasardiøst ut over verandakanten og ser inn på verandaen i etasjen under. Et enormt fuglebur står i hjørnet med to kanarifugler som oppskremte hopper fram og tilbake på sittepinnene. Så fem hvite svaner i det samme buret. De flakser inneklemt og hemmet med vingene, gummiaktige føtter skraper mot metallsprinklene, og nebbet blotter sylspisse tenner og åpner og lukker seg som om de gisper etter luft og med pupiller svarte av panikk. En kvinne i hvit badekåpe og med et hvitt håndkle knytta rundt håret åpner døra til det overdimensjonerte fugleburet og kroker seg inn og forsvinner mellom svanene inntil hodet dukker opp over de buktende svanehalsene og hun smiler til deg der du henger med overkroppen ut over verandakanten. 8