Page 1


Anne M. Wolland Mona Skard Heier

Søvnløshet


© CAPPELEN DAMM AS, 2009 ISBN 089-82-02-30616-8 1. utgave, 1. opplag 2009 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med CAPPELEN DAMM AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsbilde: Regin Hjertholm Omslagsdesign: Håkon Stensholt Tegninger: Mona S. Heier Sats: Brødr. Fossum AS Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2009 www.cappelendamm.no E-post: cafinfo@cappelen.no


INNHOLD

Søvn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Søvnløshet (insomni) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan undersøke søvnen? . . . . . . . . . . . . . . . . Konsekvensen av søvnløshet . . . . . . . . . . . . . . . . Behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ikke-medikamentelt behandlingsopplegg . . . . . Medikamentell behandling av søvnløshet . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Valg av sovemiddel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål og svar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ord og uttrykk som krever forklaring . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Søvndagbok . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7 14 25 31 33 39 43 56 57 58 71 77 82


SØVN

Søvnen

har alltid vært omspunnet av myter og mystikk. I flere tusen år har menneskene undret seg over og vært opptatt av hva som skjer i den delen av livet når vi sover, og som vanligvis er skjult for vårt våkne jeg. For alle skapninger er søvn like nødvendig og naturlig som mat og drikke. Søvnbehovet varierer fra person til person, fra ca. 6 til 8–9 timer, med et gjennomsnitt på ca. 7 timer. Opplevelsen av «god søvn» er viktig for god helse og følelsen av velvære, og det er så enkelt som at hvis man våkner uthvilt har man fått nok søvn, uavhengig av antallet timer. Søvnmangel kan ha konsekvenser for den enkelte i form av svekket yteevne og fungering på dagtid, men kan også ha samfunnsmessige konsekvenser i form av f.eks. økt risiko for ulykker.

7


Hva er søvn? Langvarig hvile med kroppen avslappet og i ro Hvilemodus av kroppslige funksjoner Ingen bevisst opplevelse av omgivelsene Tiden under søvn kan ikke gjenkalles i hukommelsen Karakteristiske hjernebølger dannes Ingen reaksjon på lette stimuli Omstilles raskt til våkenhet ved sterkere stimuli

Døgnrytmen

Å være våken på dagtid og å sove om natten er den naturlige døgnrytmen for oss mennesker. Styringen av døgnrytmen og søvn–våkenhet foregår i hjernen, dvs. i hjernestammen og flere andre viktige cellekjerner.

Regulering

En cellekjerne som har en viktig plass i reguleringen av døgnrytmen og søvn–våkenhet, kalles nucleus suprachiasmaticus. Navnet kommer av beliggenheten i hjernen – «kjernen over synsnervekrysningen». Den kalles også vår «biologiske klokke». Lys kommer inn via øyet og netthinnen og påvirker den biologiske klokken. Også hormonet melatonin påvirker den samme «klokken». Melatonin produseres om natten, og produksjonen avtar om dagen. Både lys og melatonin påvirker altså døgnrytmen, men virkningen er faseforskjøvet ca. 12 timer i forhold til hverandre. I praktisk bruk, dvs. ved behandling av døgnrytmeforstyrrelser, betyr det at lys benyttes om morgenen og melatonin om kvelden (mer om melatonin side 51, 52).

8


Tegning av hjernestammen og kjernene

Melatonin er hormonet som påvirker vår døgnrytme og er faseforskjøvet 12 timer i forhold til lys. Dets virkning, bivirkninger og spesielt langtidsvirkningene er under utforskning.

Hypokretin

På samme måte har hypokretin, et signalstoff i hjernen som produseres i hypothalamus, stor betydning for reguleringen og vekslingen mellom søvn og våkenhet. Især har hypokretin stor betydning for evnen til å holde seg våken på dagtid. 9


Hypokretinproduksjonen har motsatt fase i forhold til melatonin, dvs. den øker på dagtid og avtar i løpet av natten. Hypokretin er et signalstoff i hjernen som ble påvist i 1996. Det produseres i en kjertel i hjernen, hypothalamus, og har vist seg å ha stor betydning for våkenhet på dagtid. De hypokretinproduserende cellene sender signaler til en rekke søvn- og våkenhetsregulerende strukturer i hjernen.

Søvnbehovet

Søvnbehovet vårt styres ikke bare av døgnrytmen, men også av hvor lenge vi har vært våkne. Sover vi lite av og til, betyr det ikke mye, men begynner man å engste seg for ikke å få sove nok, både neste natt og neste natt … da stiger nivået av stresshormon og resultatet kan bli en «vond sirkel» hvor man engster seg for ikke å få sove og ikke får sove. Samlet sett er kroppen i en tilstand av hvile, reparasjon og oppbygging under søvn. Stoffskiftet, energiomsetningen, kroppstemperaturen og surstoffmetningen i blodet reguleres annerledes om natten enn på dagtid. Pulsen blir langsommere og blodtrykket lavere, produksjonen av magesaft øker, og tarmaktiviteten blir mer regelmessig om natten. Produksjonen av veksthormon er høyest om natten, under dyp søvn. Hormonet har bl.a. betydning for lengdeveksten hos barn og unge. Samtidig om natten skjer en økt celledeling som er viktig for reparasjon av småskader og for sårtilheling.

Nadir

Den laveste kroppstemperaturen finner man ca. 2 timer før det tidspunktet man normalt våkner. For de fleste er dette kl. 04–05 om morgenen. Tidspunktet kalles «nadir», og det er på dette tidspunktet det føles tyngst

10


å stå opp og vanskeligst å holde seg våken. Mange trafikkulykker skjer om natten på denne tiden, og for skiftarbeidere er det den tyngste delen av skiftet. Under søvn skjermes hjernen for aktiverende impulser ved at vi ligger i ro, i et stille, mørkt rom og med lukkede øyne, men også fordi strukturer i hjernen hindrer aktiverende impulser i å nå frem til hjernebarken. Det er et samspill mellom en rekke forskjellige prosesser i hjernen og miljøet rundt oss. Forskning

Forskningen og de teknologiske nyvinningene har de siste tiårene hjulpet oss slik at vi har fått større innsikt i og forståelse av søvnens vesen. Forskning har gitt oss kunnskap både om den normale søvnen og om søvnforstyrrelsene. Det er utviklet undersøkelsesteknikker som kan kartlegge søvnen i detalj, og som er et viktig redskap i utredningen av søvnforstyrrelsene. Et av disse verktøyene er polysomnografi.

Polysomnografi (PSG)

Personen som skal undersøkes sover tilkoblet utstyr som kan registrere hjerneaktiviten, dvs. søvnstadiene. I tillegg gjøres opptak av pusten, surstoffmetningen, hjerteaktiviteten (pulsen), øyebevegelser, snorkelyd, liggestilling, benbevegelser osv. Undersøkelsen kalles polysomnografi, men forkortes gjerne til PSG. Hvilke delregistreringer som vektlegges, bestemmes til en viss grad av problemstillingen (mer om PSG side 25).

Søvnstadiene

PSG registrerer søvnstadiene. Søvnen deles inn i REM og non REM-søvn. REM er en forkortelse av Rapid Eye Movements, også kalt «drømmesøvn», og er karakterisert av relativt raske hjernebølger, raske øyebevegelser og redusert muskelspenning. De fleste drømmer opptrer i denne fasen. 11


En teori om drømmeaktiviteten under REM-søvn er at drømmebildene dannes fordi hjernebølgene ligner bølgene under våkenhet, men heldigvis er det så viselig innrettet at manglende muskelaktivitet hindrer oss fra å leve ut drømmene. Varigheten av REM-søvn i løpet av natten er like lang som for dype søvnstadier, ca. 20– 25 %. Den første REM-søvnen kommer normalt ca. 90 min etter innsovning. Viktig er også de øvrige søvnfasene i løpet av natten. Stadium 1 og 2 er uttrykk for døsighet og overgang til lett søvn. Det er lett å vekke en person i søvnstadiene 1 og 2. Søvnstadiet 2 har sine spesielle kjennetegn og utgjør ca. halvparten av den totale søvnmengden. Dype søvnstadier, kalt delta-søvn eller søvnstadium 3 (en nyere benevnelse er at stadium 3+4 kalles stadium 3), er karakterisert av langsomme og høye hjernebølger, og regnes for å være nødvendig for å føle seg uthvilt etter natten. Dype søvnstadier er viktig for barn og unge da kroppen produserer veksthormon i denne perioden.

NON REM-SØVN Stadium 1 (døs) Stadium 2 (lett søvn) Stadium 3 (dyp søvn, deltasøvn) REM-SØVN (Rapid Eye Movement, «drømmesøvn»)

12

Profile for Cappelen Damm AS

Søvnløshet av Anne M. Wolland og Mona Skard Heier  

Kort og enkelt beskriver forfatterne blant annet hva søvn er, hvor mye søvn vi trenger, om søvnløshet er skadelig, og hvordan man kan hanske...

Søvnløshet av Anne M. Wolland og Mona Skard Heier  

Kort og enkelt beskriver forfatterne blant annet hva søvn er, hvor mye søvn vi trenger, om søvnløshet er skadelig, og hvordan man kan hanske...