Til tante Elly og onkel Walter, som ga meg krim og cowboybøker, selv om jeg egentlig var litt for liten. B.F.R.
4
Materie_Nyinndeling.indd 4
23.01.12 10.19
Materie_Nyinndeling.indd 5
23.01.12 10.19
© CAPPELEN DAMM AS 2012 ISBN 978-82-02-36853-1 1. utgave, 1. opplag 2012 Illustrasjoner: Ragnar Aalbu Omslagsdesign: Ragnar Aalbu Design: Elisabeth Vold Bjone Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2012 Satt i 14 pkt. ITC New Baskerville og trykt på 150g Munken pure. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
www.cappelendamm.no
6
Materie_Nyinndeling.indd 6
23.01.12 10.19
Del 1
7
Materie_Nyinndeling.indd 7
23.01.12 10.19
8
Materie_Nyinndeling.indd 8
23.01.12 10.19
1 Mesterdetektiven Purriot og kona hans, Paprika, sitter ved frokostbordet i leiligheten sin. – Jeg er så slapp i dorsken om dagen, sier Paprika og gjesper. – Jeg også, sier Purriot. – Jeg får ikke til barne-sudokuen engang. Begge to kikker ut av vinduet. Regndråpene henger på ruta, og det ligger en grå skodde over hele byen. Dagslyset er tregt som en sparepære. – Slapp i dorsken er virkelig det rette uttrykket, sier Purriot. – Du trenger et skikkelig mysterium snart, sier Paprika. Purriot ser seg om etter viskelæret for å pusse ut noe i sudokuen, da mobilen hans ringer. – Hvem kan det være? sier Paprika. – Sikkert bare noen som skal selge noe, sier Purriot. – Jeg gidder ikke ta den. – Ta den! sier kona.
9
Materie_Nyinndeling.indd 9
23.01.12 10.19
Purriot rekker akkurat å plukke opp telefonen før samtalen blir satt over på mobilsvar. – Hallo? sier han. – Det er Purriot. – Er det hos Purrito? sier en tynn, knirkete stemme. – Ja, det er hos Purriot, sier Purriot. – Det uttales Purriå. – Altså privatdetektiven? spør stemmen. Nå er stemmen så knirkete at Purriot begynner å lure på om det er noen som driver med tull. – Ja, sier han. – Er det noe du skal selge? Hvis du selger forstørrelsesglass, så skal jeg ikke ha noe. Ha det bra! – Nei, nei! sier stemmen. – Ikke legg på, det gjelder et mysterium! Nå blir mesterdetektiven straks interessert. Paprika har kommet i døråpningen. Hun lurer på hva det er. – Det er noen som ringer om et mysterium! hvisker Purriot. – Ja, det er ikke mord, altså, sier stemmen i telefonen. – Ikke foreløpig. – Hva er det som har skjedd? spør Purriot. – Rått overfall! sier stemmen. – To ganger! Først en gutt i forrige uke, og i går så var det meg. Midt på lyse dagen. Jeg er en dame på over åtti år! – Er det noen som er skadet? spør Purriot.
10
Materie_Nyinndeling.indd 10
23.01.12 10.19
11
Materie_Nyinndeling.indd 11
23.01.12 10.19
– Skadet? roper stemmen. – Jeg har en kul i hodet, så stor som en kokosnøtt! – Huff, da! sier Purriot. – Dette høres ikke bra ut. Purriot snakker litt til i telefonen og avtaler å komme hjem til den gamle damen. – Hvor ringer du fra? spør han. – Fra Hurlumheia, sier damen. – Jeg bor på Hurlumheia! Purriot ser på klokka i gangen. Snart elleve. Han kan ta toget fra sentralstasjonen og være på Hurlumheia utpå ettermiddagen. Han noterer adressen og legger på. – En ny sak? spør Paprika. – Fæle greier, sier Purriot. – To brutale overfall. Et lite barn og en gammel dame er slått rett ned. Bare flaks at det gikk bra. Ingen har hørt noe, ingen har sett noe. – Noen spor? spør Paprika. – Det er det som er så merkelig, sier Purriot. – Ingen spor. Ikke så mye som et fotavtrykk. – De har vel meldt det til politiet? spør Paprika. – Så klart, sier Purriot. – Men det er på Hurlumheia. Og du vet jo hvem som er politimester der oppe. – Inspektør Gurk? sukker Paprika. – Nettopp, sier Purriot og finner fram detektivkofferten. – Inspektør Gurk. Ikke akkurat den smarteste politimannen i landet. 12
Materie_Nyinndeling.indd 12
23.01.12 10.19
Paprika ser på mannen sin. Dorskheten er som strøket av. Med kvikke bevegelser pakker han ned strømper og rent undertøy. – Jeg blir med! sier Paprika. Purriot ser på henne. – Jeg har en venninne der oppe, sier Paprika. – Beate. Hun holder på å pusse opp et gammelt hotell. Kanskje vi kan bo der? – Kanskje vi kan bo gratis? sier Purriot. Han kan ikke fordra å sløse med penger.
13
Materie_Nyinndeling.indd 13
23.01.12 10.19