Begrepet Monroe-doktrinen er i dag mer kjent enn navnet James Monroe, i hvert fall hvis man spør europeere. Det er hva angår president Monroe og hans amerikanske samtid sterkt urettferdig. Dette for det første fordi Monroe-doktrinen først oppsto som begrep mange år senere: Monroe selv gikk i graven uten noen gang å ha hørt om den. Men for det andre også fordi den i dag lite kjente James Monroe av sin samtid ble oppfattet som en sjeldent suksessrik president. Mest interessant er han sett fra ettertiden likevel som en historisk overgangsfigur, fra en tid da USAs uavhengighet var fastslått og store interne konflikter var på vei opp.
EN UNG PLANTASJEEIER OG HANS UAVHENGIGHETSKRIG James Monroe ble født i Westmoreland i Virginia 28. april 1758, og var som Jefferson og Madison eldste sønn av en jordeiende familie. Familien var av engelsk avstamning, og stammet på farssiden fra 1300-tallskongen Edvard III. Når langt mindre er kjent om James Monroes oppvekst enn om de tidligere presidentene, skyldes det mye at han tross kongelig avstamning vokste opp under enklere forhold. Faren Spence Monroe (død 1774) hadde arbeidet seg oppover i samfunnet som snekker, og plantasjen hans ble aldri noe storgods. Han var likevel en politisk engasjert mann, som sammen med George Washington og andre samfunnsstøtter i 1760-tallets Virginia tok til orde for boikott av britiske varer. Lite er kjent om hans kone Elizabeth Jones, utover at hun var en for tiden velutdannet kvinne som sønnen beholdt gode minner om. James ble sendt på skole elleve år gammel, og viste seg å ha et lyst hode særlig i latin og matematikk. Barndommen ble imidlertid tidlig avsluttet, da han som 16-åring arvet plan67