Paulo Coelho Seierherren står alene

– Og hva mener du om det?

– Enig. Å elske. Men jeg tenkte at det også var viktig å ha såpass mange penger at jeg kan vise mor og far at jeg kunne hevde meg. Det har jeg klart, og i dag er de stolte av meg. Jeg har funnet en fullkommen kone, jeg har stiftet familie, jeg skulle gjerne hatt barn, æret og fryktet Gud. Og barn er det forresten ikke blitt.

Olivia kvier seg litt for å spørre hva det kan skyldes.

Mannen, som må være førti minst, fortsetter på perfekt fransk: – Vi har tenkt på å adoptere et barn. Det er noe vi har lurt på i to–tre år. Men livet begynte å bli så hektisk – reiser, fester, møter, forhandlinger.

– Da du satte deg her for å slå av en prat, trodde jeg du var enda en av disse millionærene som er ute etter et eventyr. Jeg er glad så lenge vi snakker om slike ting.

– Tenker du noe på fremtiden?

– Det gjør jeg. Og jeg innbiller meg at drømmene mine er de samme som dine. For det er klart at jeg gjerne vil ha barn.

Hun tier en stund. Hun vil nødig såre kameraten som hadde dukket opp så uforutsett.

– … så sant det går, selvsagt. Noen ganger har jo Gud andre planer.

Det virker som om han ikke har hørt etter.

– Kommer det bare millionærer til festivalen?

– Millionærer, folk som utgir seg for å være millionærer, eller folk som ønsker å bli millionærer. Akkurat nå er denne delen av byen som et galehus. Alle oppfører seg som om de er viktige personer, unntatt de som faktisk er 28