Page 31

Lena Alle bare stirret på meg, og jeg hadde lyst til å rope at de skulle komme seg ut av huset vårt. Huset mitt. Det er mitt hus, det er vårt, det vil aldri bli hennes. Tante Julia. Jeg fant henne på rommet mitt, mens hun rotet i sakene mine før hun i det hele tatt hadde truffet meg. Så prøvde hun å være hyggelig og beklaget, som om jeg liksom skulle tro hun brydde seg. Jeg har ikke sovet på to dager, og jeg har ikke lyst til å snakke med henne eller noen andre. Jeg vil verken ha hjelp eller kondolanser av henne, ønsker ikke å høre teite teorier om hva som skjedde med moren min fra folk som ikke engang kjente henne. Jeg prøvde å holde munn, men da de sa at hun antagelig falt, ble jeg forbanna. Selvfølgelig gjorde hun ikke det. Hun gjorde ikke det. De skjønner ikke. Dette var ikke en ulykke, hun gjorde det med vilje. Ikke at det spiller noen rolle nå, men jeg syns i hvert fall folk bør innse sannheten. «Hun falt ikke. Hun hoppet,» sa jeg. Den kvinnelige politibetjenten begynte å stille teite spørsmål om hvorfor jeg sa det, og om hun var deprimert og hadde prøvd å gjøre det før, og hele tiden satt tante Julia der og bare så på meg med de triste brune øynene sine som om jeg var rar. Så jeg sa: «Dere vet at hun var besatt av vika og alt det som skjedde der, med alle dem som døde der. Dere vet det. Til og med hun vet det,» sa jeg og så på Julia. Hun åpnet munnen og lukket den igjen, som en fisk. En del av meg hadde lyst til å fortelle dem alt, stave det for dem, men hva var vitsen? Jeg tror ikke de er i stand til å forstå. 29

Profile for Cappelen Damm AS

Paula Hawkins Ut i vannet  

I dagene før hun døde ringe Nel Abbott søsteren. Jules tok ikke telefonen, og ignorerte søsterens bønn om hjelp. Nå er Nel død. De sier at h...

Paula Hawkins Ut i vannet  

I dagene før hun døde ringe Nel Abbott søsteren. Jules tok ikke telefonen, og ignorerte søsterens bønn om hjelp. Nå er Nel død. De sier at h...