Page 50

k a pi t t e l 1 : inn l e dning

49

elsen av lovens ordlyd (eller ordlyden i forskrift med hjemmel i lov) blir den primære og avgjørende rettskilden, fordi; «kravet til klar lovhjemmel må stå sterkt på dette området».96 Etter nyere rettspraksis er det ikke tilstrekkelig at «loven er formelt sett i orden, og at den etter alminnelige tolkningsprinsipper gir grunnlag … Det gjelder også kvalitative krav: Loven må være tilgjengelig og så presis som forholdene tillater».97 Lovskravet og lex superior-prinsippet innebærer at politiet og påtalemyndigheten ikke kan basere sin virksomhet – til ugunst for den det gjelder – på instrukser eller retningslinjer fra overordnet påtalemyndighet som strider mot en lovfestet eller ulovfestet regel.98 Det samme gjelder selvsagt påtalepraksis uten direkte forankring i instrukser.99 Lex specialis-regelen innebærer at det er lite rom for å anvende en spesial­ bestemmelse gitt for konkrete inngrepstilfeller, på andre mer eller mindre liknende tilfeller – enn mer å tolke en slik bestemmelse utvidende eller analogisk til skade for den som rammes – basert på likhets- og formålsbetraktninger, reelle hensyn e.l.100 Straffeprosessloven er en omfattende lov, men det er flere rettslige prinsipper og rettsregler av betydning for påtalemyndighetens virksomhet som ikke er lovfestet. Beviskravet for å beslutte tiltale, påtalemyndighetens bevisbyrde, bevisføringsrett og bevisføringsplikt er ulovfestet rett, og de rettslige rammene må her fastlegges utfra andre kilder (se kap. 2/4.2). Videre er enkelte positive lovbestemmelser kun uttrykk for (sider ved) et ulovfestet rettslig prinsipp. Objektivitetsprinsippet er lovfestet i bl.a. strpl. § 55 siste ledd, men de overordnede hensynene denne bestemmelsen bygger på, må trekkes inn i drøftelsen av pliktens rekkevidde i ulike sammenhenger (se kap. 8/3). Positive bestemmelser i loven må også suppleres av det grunnleggende prosessuelle kravet til forsvarlig saksbehandling (kap. 4/1). Som nevnt er det en særlig utfordring å foreta riktige avveininger mellom positive lovbestemmelser og de mer abstrakte og generelle normer, f.eks. hva som kan utledes Se bl.a. Rt. 2009 s. 394 (strpl. § 216b om kommunikasjonskontroll, før lovendringen i 2016 som avgjørelsen foranlediget) og HR-2016-1833-A (strpl. § 157 om «kroppslig undersøkelse» ga ikke adgang til ved tvang å skaffe tilgang til innhold på en mobiltelefon ved biometrisk autentisering – fingeravtrykk. Se nå strpl. § 199a andre ledd). 97 Slik førstvoterende i Rt. 2014 s. 1105 (Acta) avsnitt 30, om forståelsen av reglene om lagring, innsyn og sletting av opptak fra kommunikasjonskontroll, jf. bl.a. strpl. § 216g. Verken forskriften til loven, politiets og påtalemyndighetens praksis, etterfølgende lovgiveruttalelser eller reelle hensyn, ble tillagt vekt (se avsnitt 38 og 41-42). Et mindretall (avsnitt 68–69) mente loven var klar nok, og var uenig i det nokså strenge «klarhetskrav» som flertallet bygget på, bl.a. med henvisning til Rt. 2010 s. 956 (avsnitt 15). Avgjørelsen fra 2010 gjaldt riktignok kun det mindre strenge kravet; «in accordance with law» i EMK art. 8, og ikke Grl. § 113 (fra 2014). 98 Se til illustrasjon Rt. 1993 s. 1025. Ransaking i bil var «åpenbart ulovlig», men ikke straff bar «grov uforstand» etter strl. 1902 § 325 nr. 1, fordi betjentene handlet «i tråd med de rutiner politikammeret fulgte i henhold til politimesterens direktiver». Direktivene var imidlertid i strid med lovens vilkår for ransaking i strpl. § 198 nr. 3. 99 Se eksemplene i Myhrer, Påtalemyndighetens praksis s. 225–226. 100 Slik HR-2016-1833-A (omtalt ovenfor). 96

100983 GRMAT Paatalerett 190201.indb 49

11/07/2019 10:02

Profile for Cappelen Damm AS

Påtalerett  

Påtalerett er en angivelse av det rettsområdet som omfatter rettslige prinsipper og lovfestede og ulovfestede rettsregler av særlig betydnin...

Påtalerett  

Påtalerett er en angivelse av det rettsområdet som omfatter rettslige prinsipper og lovfestede og ulovfestede rettsregler av særlig betydnin...