Page 42

k a pi t t e l 1 : inn l e dning

41

«… det forvaltningsmessige likhetsprinsipp antas å gjelde på dette området. Påtale­ myndigheten kan derfor ikke vilkårlig reise tiltale eller unnlate dette, men må behandle like saker likt. Dette er ikke til hinder for at påtalemyndigheten kan legge om praksis, når dette er begrunnet.»63

Tilsvarende er lagt til grunn av Hov,64 og synspunktene har – i hvert fall det prinsipielle utgangspunktet –fått alminnelig tilslutning i teorien.65 Det generelle utgangspunktet er altså at alminnelige ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper og normer også gjelder for påtalemyndig­hetens avgjørelser.66 Men tilsvarende prinsipper og normer kan, som vi skal se senere, også utledes direkte av de strafferettslige og straffeprosessrettslige kilder. Det rettslig problematiske og mer usikre er spørsmålet om hvilken konkret betydning de ulovfestede forvaltningsrettslige prinsippene og normene får for ulike påtaleavgjørelser, og om de setter noen reelle skranker for utøvelsen av påtalemyndighet. Dette spørsmålet kan ikke besvares på generelt grunnlag, men behandles noe mer inngående i kap. 8/5 (krav til likebehandling). 4.5 Regler for god påtaleskikk, codes of ethics and conduct mv. 4.5.1 Internasjonal regulering og standarder Også ikke-rettslig bindende normsett, særlig normer for påtaleskikk, -etikk og god påtalepraksis, har relevans og vekt som del av de rettslige rammene for påtalemyndighetens virksomhet. Det finnes en lang rekke slike dokumenter, både fra internasjonale organisasjoner, fra Europarådet og dets organer og fra riksadvokaten. Europarådet har anbefalt at nasjonale påtalemyndigheter undergis «codes of conduct», dvs. normer for god profesjonsutøvelse og god påtaleskikk.67 I Europarådet anbefalinger fra 2000 heter det flg. om påtalemyndighetens plikter i pkt. 24: «In the performance of their duties, public prosecutors should in particular: a. carry out their functions fairly, impartially and objectively; b. respect and seek to protect human rights, as laid down in the Convention for the Protection of Human Rights and Fundamental Freedoms; c. seek to ensure that the criminal justice system operates as expeditiously as possible.» 63 Bratholm, Strafferett s. 425. Se også s. 413 (påtaleunnlatelse er en «spesiell form for forvaltningsmyndighet»). Se også Bratholm, Politiet og legalitetsprinsippet s. 17. 64 Hov, Påtalemyndigheten s. 141–144 (utenforliggende hensyn og likhetsprinsippet) og s. 162–166 (mangelfull skjønnsutøvelse). Se også Hov II s. 856 flg. 65 Bjerke/Keiserud/Sæther I s. 265 og s. 297 og II s. 831, Bratholm/Matningsdal, Straffeloven I s. 613, Myhrer, Etterforskingsbegrepet s. 22 om «myndighetsmisbrukslæren» og beslutningen om å iverksette etterforsking. Se også Frihagen I s. 100. 66 Se også Ot.prp. nr. 27 (1990–1991) Om lov om endringer i straffeloven m.m. (straffansvar for foretak) s. 22, hvor det mht. vurderingen av tiltalespørsmålet mot foretak heter at de «vanlige forvaltningsrettslige kravene til saklighet og forsvarlighet» gjelder for dette skjønnet. 67 Rek. 2000/19 Påtalemyndighetens rolle i strafferettspleien, pkt. 35.

100983 GRMAT Paatalerett 190201.indb 41

11/07/2019 10:02

Profile for Cappelen Damm AS

Påtalerett  

Påtalerett er en angivelse av det rettsområdet som omfatter rettslige prinsipper og lovfestede og ulovfestede rettsregler av særlig betydnin...

Påtalerett  

Påtalerett er en angivelse av det rettsområdet som omfatter rettslige prinsipper og lovfestede og ulovfestede rettsregler av særlig betydnin...