Page 40

k a pi t t e l 1 : inn l e dning

39

prinsipper om instruksjons- og omgjøringsmyndighet i nyere tid vært anført som grunnlag for en mer ustrakt instruksjonsmyndighet internt i påtalemyndigheten enn det som tradisjonelt har vært lagt til grunn. I rettspraksis henvises det også til forvaltningslovens regler ved a­ vgjørelsen av tilsvarende spørsmål i straffeprosessen, se f.eks. Rt. 1993 s. 1077 om innsynsrett. Rt. 1993 s. 1077 gjaldt spørsmålet om siktedes rett til innsyn i statsadvokatens innstilling til riksadvokaten. Høyesterett anvendte ikke forvaltningslovens § 18 analogisk, slik lagmannsretten hadde gjort. Men de reelle hensyn var langt på vei de samme som ligger til grunn for den: «behov for å kunne arbeide internt og uforstyrret med egne vurderinger før det tas beslutninger som meddeles utad».

Spørsmålet om forvaltningslovens rettskildemessige betydning fikk fornyet aktualitet ved innføring av reglene om rett til å klage på visse påtalevedtak i 1996, jf. strpl. § 59a (se kap. 7/3.3). Det hadde lenge vært en klageadgang, men ikke en lovfestet klagerett slik som etter forvaltningsloven. Klageregelen i strpl. § 59a har i nyere praksis medført en viss forvaltningsrettsliggjøring av saksbehandlingsreglene på områder hvor straffeprosessloven eller påtaleinstruksen ikke gir direkte svar. De forvaltningsrettslige løsningene fungerer da først og fremst som bakgrunnsrett, men den konkrete løsningen beror på om det er andre hensyn som gjør seg gjeldende i straffeprosessen. I Rt. 2004 s. 1997 la Høyesterett generelt til grunn at straffeprosesslovens klageregler i strpl. § 59a «kan utfylles med tilsvarende regler» fra forvaltningsloven.60 Spørsmålet var om statsadvokaten etter rettidig klage fra fornærmede hadde kompetanse til å omgjøre sin henleggelsesbeslutning til skade for siktede. Strpl. § 59a løste ikke dette spørsmålet. Etter strpl. § 74 krever slik omgjøring at det «senere blir oppdaget nye bevis av vekt» og omgjøringsadgangen etter strpl. § 75 andre ledd gjelder etter sin ordlyd kun for «overordnet» påtalemyndighet. Samlet sett tydet dette på at loven forutsatte at statsadvokaten ikke selv kunne omgjøre vedtaket.61 Forvaltningslovens § 33 andre ledd 2. pkt. gir imidlertid vedtaksorganet kompetanse til selv å «oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet». Høyesterett la derfor til grunn at statsadvokaten etter rettidig klage kunne omgjøre sin egen beslutning til skade for den siktede. Det avgjørende var særlig forvaltningslovens løsning av vedtaksinstansens omgjøringskompetanse i klagesaker. Prosessøkonomiske hensyn talte for samme regel også på straffeprosesslovens område, selv om den omgjøringsadgangen som avgjør­ elsen fastslo, gikk videre enn riksadvokatens oppfatning og påtalepraksis. 60 61

Rt. 2004 s. 1997 avsnitt 16–17. Tilsvarende ble lagt til grunn i Rt. 2007 s. 1169 (avsnitt 13), se like nedenfor. Denne fortolkingen hadde også over tid vært lagt til grunn i riksadvokatens klagebehandling og i retningslinjer, se brev til statsadvokatene og politimestrene av 24. januar 2005 (Ra 03-619 KAK/mw 646.1), foranlediget av Rt. 2004 s. 1997. Se nærmere i kap. 7/3.4.

100983 GRMAT Paatalerett 190201.indb 39

11/07/2019 10:02

Profile for Cappelen Damm AS

Påtalerett  

Påtalerett er en angivelse av det rettsområdet som omfatter rettslige prinsipper og lovfestede og ulovfestede rettsregler av særlig betydnin...

Påtalerett  

Påtalerett er en angivelse av det rettsområdet som omfatter rettslige prinsipper og lovfestede og ulovfestede rettsregler av særlig betydnin...